Ingvild Kjerkol (A) [10:01:52] (komiteens leder og ordfører for saken): Selv om energi- og miljøkomiteen har hatt kort tid på seg til å behandle regjeringens forslag om norgespris, har vi likevel jobbet grundig med saken. Gjennom muntlig høring har vi fått god innsikt i hva viktige organisasjoner og aktører i bransjen mener om forslaget. Komiteen har også gjennom mange spørsmål til energiministeren fått belyst saken ytterligere.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt samarbeid om behandling av saken. Flere av partiene foreslår egne modeller for å redusere husholdningenes strømutgifter, og partiene vil selv gjøre nærmere rede for sine modeller i debatten.

Siden vinteren 2022 har strømprisene vært på et mye høyere nivå enn det vi har vært vant til. Russlands krigføring i Ukraina gjorde at vi også fikk en energikrise i Europa med økte gass- og energipriser. Også i Norge steg strømprisene, og det var nødvendig med tiltak for å skjerme husholdningene mot de høye prisene og store svingningene i strømmarkedet. Regjeringen fikk derfor raskt på plass en god strømstønadsordning.

Nå kommer lov om norgespris. Sammen med strømstønaden, som fortsetter, vil norske husholdninger og eiere av fritidsboliger få muligheten til å velge mellom forutsigbarhet for strømutgiftene via en fastpris og dagens strømstønadsordning. Mottakelsen fra strømkundene har vært positiv. Viktige organisasjoner, som LO, har gitt sterk støtte til norgespris. Huseierne og Forbrukerrådet er andre eksempler – og flere strømselskaper, også.

På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg takke Rødt for støtten i tilrådingen, selv om partiet primært ønsker en annen modell. Tilrådingen i dag fremmes av et mindretall bestående av Arbeiderpartiet og Rødt, men jeg har tro på at også partier som har egne modeller for strømstøtte, vil bidra til at vi i dag – via subsidiær stemmegivning – får et flertall bak en løsning som ivaretar intensjonen, som her deles av et betydelig flertall. Da vil Stortinget bidra til at norske husholdninger får trygghet for at en norgespris på hus og hytter blir tilgjengelig fra 1. oktober i år.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:04:53]: Høyre har ment at vi må skjerme forbrukerne bedre mot høye og varierende strømpriser uten å intervenere i de markedsmekanismene som gir oss et mest mulig effektivt kraftsystem. Derfor var vi positivt innstilt da regjeringen lanserte en løsning på dette problemet som de kalte norgespris. Dessverre ser vi, etter nøye gjennomgang av norgespris, at ordningen vil senke én del av strømregningen, men samtidig øke en annen del av strømregningen.

Tidligere finansminister Vedum sa at norgespris er mindre utredet enn garasjen hans. Jeg vet veldig lite om hans garasje, men jeg vet at regjeringen ikke har klart å gi noen som helst tall på hva norgespris betyr for strømregningen for folk, altså sluttsummen for forbruk og energisparing, eller for kraftsystemet.

De har heller ikke tatt ordningen til vurdering hos ESA for EØS-relevans. Den eneste eksterne vurderingen som finnes, blir tilbakeholdt. Det er et åpent spørsmål om utredningsinstruksen er overholdt. Det eneste vi virkelig vet sikkert om norgespris, er at dersom strømprisene blir skyhøye og det blir en anstrengt kraftsituasjon, da ryker hele ordningen og blir trukket tilbake.

De eneste tallene vi har å forholde oss til, er fra analyseselskapet THEMA, et selskap som regjeringen også har benyttet i nesten samtlige av de tallrike offentlige utredningene om kraft de siste fire årene. Etter fire år med mer eller mindre strømpriskrise presterer altså regjeringen å fremme et forslag som kan øke strømprisen med 10–12 øre, øke nettleien med 1 mrd. kr i året og legge opp til et økt forbruk, som vil gi seg utslag i høyere elavgift på strømregningen.

Støre-regjeringen har også herjet med norsk næringsliv i fire år. Vekstkraften i økonomien avtar helt, og vi ligger på bunnivå i OECD for de neste årene. Skulle Støre-regjeringen nok en gang huske å glemme at vi har et næringsliv? Jo da, med norgespris kan små og mellomstore bedrifter forvente høyere strømpris, mer variable priser og høyere nettleie, i likhet med nesten halve befolkningen, som regjeringen anslår ikke vil tegne norgespris. Konkurransekraften for prosessindustrien svekkes.

Det sterkeste argumentet mot er å peke på et bedre alternativ, og det har Høyre. Med Høyre får man tre ting: For det første får man en pengestøtte som trekkes fra strømregningen, typisk 1000–2 000 kr for en gjennomsnittlig husholdning i vintermånedene når det er høyest strømregning. Det får alle utbetalt automatisk når det er høye priser. For det andre: De som ønsker å sikre seg en fast avtalt strømpris, skal få tilbud om fleksible priser. For det tredje har ikke vi glemt næringslivet, men har gode løsninger for dem.

Vi fremmer våre egne forslag, som vi mener er langt bedre på alle målsettinger som vi vanligvis er enige om i kraftpolitikken i denne sal. – Med dette vil jeg ta opp forslagene som Høyre har sammen med Venstre.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [10:07:57]: Senterpartiet stemmer for innføringen av norgespris fra 1. oktober. Det gjør vi fordi folk trenger forutsigbarhet og trygghet for strømregningen, men vi er også tydelige på at norgespris ikke er en kur for utfordringene i kraftsystemet. Det er bare en lindring av symptomene.

I flere tiår har vannkraften vært en av Norges største styrker. Den har bygd industri og skapt arbeidsplasser og verdier over hele landet. Men i dag styres strømprisene i Norge i stor grad av markedet i Tyskland og Storbritannia. Resultatet er høye og ustabile priser, også i perioder der vi har god tilgang på kraft. Det har vi i Senterpartiet aldri akseptert som et premiss.

Norgespris gir en viktig trygghet til husholdningene, men den løser ikke utfordringene for næringslivet. Små og mellomstore bedrifter, spesielt i Agder og Rogaland og deler av Telemark, rammes hardt av dagens situasjon. De har ikke tilgang til forutsigbare fastpriskontrakter, og det svekker konkurransekraft, utsetter investeringer og truer arbeidsplasser. Senterpartiet har derfor forhandlet fram flere viktige gjennomslag. Vi har fått regjeringen til å forplikte seg til å legge fram konkrete tiltak for lavere og mer stabile strømpriser i bl.a. Agder og Rogaland, som er prisområdet NO2.

Vi har fått gjennomslag for at en norgespris for bedrifter og frivillighet skal utredes, og det er første steg mot en ordning som favner hele Norge. Utredningen skal skje så raskt som mulig. Vi har sikret at maksgrensen for norgespris økes til 5 000 kWh i måneden. Det vil også gi trygghet for dem som bor i eldre hus og har de største strømutgiftene. Vi har også sikret at maksgrensen for strømstøtteordningen beholdes på 5 000 kWh, og at den altså ikke reduseres.

Så har vi ikke minst fått forlenget strømstøtteordningen for frivilligheten og for jordbruk og gartneri med fire år, altså ut 2029. Det er like lenge som strømstøtten for husholdningene. Dette er en næring som er helt avhengig av stabile og forutsigbare kraftkostnader, ikke bare for å overleve, men for å produsere den maten vi trenger, og skape grønn verdiskaping i hele landet. Hadde regjeringen fått igjennom sitt opprinnelige forslag sånn som det foreligger, ville støtten allerede blitt avviklet ved årsskiftet. Nå sikrer vi trygghet for produsentene, matsikkerhet for samfunnet, og vi gir dem større forutsigbarhet i en tid der marginene er trange.

Strømstøtten til frivilligheten er på sin side avgjørende for at idrettslag, kulturhus og lokale møteplasser skal kunne opprettholde aktivitetstilbudet sitt uten å måtte kutte. I sum har Senterpartiet fått gjennomslag for svært viktige forbedringer, men i Senterpartiet mener vi at mer må til. Det må større systemendringer til. Vi trenger en kraftpolitikk som bygger på politisk styring og nasjonal kontroll. Vi må reforhandle avtalene for utenlandskablene, og vi må få nasjonal kontroll over eksportkapasitet og prisdannelse. I dag er jeg glad for at Senterpartiet blir med på å sikre flertall for en ordning som gir forbrukere lavere og mer stabile kraftpriser.

Jeg tar med dette opp forslagene som Senterpartiet er med på.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:11:23]: I det herrens år 2025, når det tilfeldigvis er stortingsvalg, kom arbeiderpartiregjeringen med norgespris. Det var dagen etter Senterpartiets exit fra regjeringen. Da ble det, ifølge Støre-regjeringen – med energiministeren og statsministeren – lagt fram en gjennomarbeidet løsning, der tallene var grundig utredet og grundig bestemt, altså norgespris. Det kom dagen etter regjerings-exiten. Og hvis dette høres for godt ut til å være sant, så er det kanskje det.

Regjeringen har gitt Stortinget to uker til å behandle en omfattende sak med store konsekvenser og med store kostnader forbundet med seg. Dette er – for å ta oppsummeringen med én gang – valgflesk etter tre og halvt år med handlingslammelse.

Så til det problematiske: Vi har en storstilt krafteksport. Vi er nå på 11,2 TWh i krafteksport. Det ser ut til at vi setter ny rekord. Vi har en fyllingsgrad i NO2 som har gått fra å være godt over medianen. Energiministeren vet dette, for jeg har plaget ham med to spørsmål – ett den 5. mai og ett her i går. Nå er vi fire prosentpoeng under normalen uten at det er snø i fjellet. Vi styrer altså med stor sannsynlighet mot en særdeles stram kraftsituasjon og enda høyere priser. Norgespris er tenkt å kamuflere disse problemene. Det er her problemet ligger. Vi er nødt til å ta tak i den ukontrollerte krafteksporten. Vi er nødt til å ha en begrensning og regulering av krafteksporten målt opp mot fyllingsgraden og forsyningssikkerheten, som gjør sånne ordninger som norgespris overflødige, sånn at vi får tilbake normaliserte strømpriser i Norge.

Problemet med norgespris er også at man fjerner alt av insentiver til å styre kraftforbruket sitt, man fjerner alle insentiver til energieffektiviseringstiltak, og man kommer med stor sannsynlighet til å få økte effekttopper som resulterer i økt nettleie. Dette synes Fremskrittspartiet er problematisk, og det kommer også med stor sannsynlighet til å føre til økte strømpriser for dem som ikke har norgespris, altså næringslivet.

Vi i Fremskrittspartiet ønsker løsninger som tar tak i denne situasjonen. Vi ønsker en løsning som fremdeles gir insentiv og grunn til å styre kraftforbruket sitt. Vi ønsker en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre, vi ønsker å begrense og regulere krafteksporten, og vi ønsker ikke minst en fornuftig klimapolitikk. Dette kommer også til å bli en vesentlig driver for strømprisen framover – de enorme klimaforpliktelsene og det enorme kraftbehovet som kommer til å komme her. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot norgespris. Vi mener dette er en dårlig løsning, som regjeringen bruker som et plaster for å skjule handlingslammelsen, at man ikke tar tak i de underliggende problemene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag og de forslagene Fremskrittspartiet har sammen med andre.

Lars Haltbrekken (SV) [10:14:45]: De siste årenes høye strømpriser har vært ulevelige for folk og næringsliv. Mange har vært bekymret for neste måneds strømregning – med rette.

Heldigvis fikk vi høsten 2021 på plass en strømstøtteordning, en ordning som SV i forhandlinger med regjeringspartiene har fått forbedret flere ganger. Folks strømregninger ville ha vært mye høyere dersom det ikke var for de forbedringene som vi fikk til i strømstøtteordningen. Dette har til tider vært forbedringer som har møtt motstand fra regjeringspartiene, men de har kommet på plass og har vært et viktig tiltak.

SV har foreslått å opprette et statlig strømsalgsselskap, et selskap som skal stå for omsetningen av kraft til både folk og næringsliv. Dette forslaget har bred støtte i fagbevegelsen, Fellesforbundet og i LO. Dette er et forslag som ville ha ført til at vi tok store mengder kraft bort fra børsen, hvor kraftprisen i dag settes, og som ville ha gitt folk stabile, lave strømpriser som var til å leve med, også for næringslivet. Norgespris er et plaster på såret – av enkelte med rette kalt et norgesplaster.

Vi trenger å ha systemendringer for å få større kontroll på kraften, både på forbruket og på prissettinger. SV kommer i dag til å stemme for lovproposisjonen for å gi folk den stabilitet de trenger i en kritisk situasjon, men dette er ikke nok til å få den endringen av systemet som vi trenger.

Dermed tar jeg opp SVs forslag i saken.

Sofie Marhaug (R) [10:18:11]: Rødt har i mange år – i hele denne stortingsperioden – tatt til orde for å regulere strømmarkedet. Vi vil legge en begrensning, et tak, på hvor mye kraftprodusentene kan ta seg betalt for strømmen. Vi vet at det er billig å produsere kraft i Norge. Likevel er det de europeiske gassprisene som i stor grad setter prisen på norsk vannkraft. Det betyr at Russlands struping av gass til Europa – eller nå: Israels angrep på Iran – kan drive prisen opp på norsk vannkraft, selv om den er billig å produsere.

Sånn har det ikke alltid vært, og sånn trenger det heller ikke å være. Rødt fremmer i dag forslag om makspris på strøm på 35 øre/kWh, som skal gjelde alle strømkunder: husholdninger, bedrifter, kommuner osv. Vi fremmer også forslag om kutt i momsen på strøm og et flerprissystem for nettleien og elavgiften, sånn at det skal lønne seg å energieffektivisere. Det pleide å være sosialdemokratisk politikk at prisene på vannkraften speilet kostnadene for å produsere kraften. For dette var felles eie, og det var et felles gode, ikke noe som kraftbransjen skulle profittere på. Med dereguleringen i 1990 og tettere tilknytning fysisk, økonomisk og juridisk til det europeiske markedet har dette systemet blitt rasert.

Rødt fremmer vår primærpolitikk. Det har vi også gjort når regjeringen har kommet med ulike varianter som plastrer på et dysfunksjonelt strømmarked. Men når forslagene våre har falt, har vi alltid støttet strømstøtteordningene subsidiært. Når skaden først har skjedd, er et plaster på såret bedre enn ingenting. Ja, norgespris er et norgesplaster, men når norske husholdninger blør, skal ikke Rødt være det partiet som tar av det plasteret.

Vi synes det er bemerkelsesverdig at et parti som Fremskrittspartiet ikke støtter Rødts eller Senterpartiets forslag om norgespris til bedriftene. I stedet går Fremskrittspartiet sammen med Miljøpartiet De Grønne om å sende hele saken tilbake og dermed terminere en forbedret strømstøtteordning uten egentlig å stille opp egne alternative forslag. Det gjør derimot Rødt i dag, noe vi også har pleid å gjøre før. Det handler vel om at Fremskrittspartiet er et høyreparti, som tross alt vil beskytte markedet. Kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge gir også Fremskrittspartiet skryt i sin velgerguide fordi partiet ikke vil gripe inn i selve kraftmarkedet,mens de gir Rødt slakt, og det er jeg stolt av, for vi vil sette en makspris på strøm. Jeg er glad for at Rødt står på lag med strømkundene mot krafteierne. Her er det nemlig en interessekonflikt i bunn, og det skal ikke være noen tvil om hvilken side Rødt står på.

Med det er våre forslag tatt opp.

Ola Elvestuen (V) [10:21:33]: Prisene har vært høye i deler av Norge og i Europa siden Russlands angrep på Ukraina i 2022, fordi Europa må omstille seg fra russisk gass, og fordi avhengigheten av dyrere LNG har økt. Mens Europa har møtt denne situasjonen med å forsterke sin Ren energi-pakke og sette i gang med nye tiltak med REPowerEU for å få en sterkere innsats for mer ny fornybar energi – og det virker – er det slik i Norge at denne utviklingen står stille. Siden 2022 har utbyggingen av ny fornybar energi falt hvert eneste år. I første kvartal i år er vel ny utbygging nede i 0,1 TWh. Enøktiltakene har også stoppet opp.

Med norgespris vil dette bare forsterkes. Vi har vel ingen tiltak som mer vil slå bena under energikommisjonens ønske om mer av alt raskere. Det vil jo ikke lønne seg. Nå ser vi også at solenergi- og solcelleleverandørene nedbemanner i Norge. Norgespris vil i tillegg gjøre at de som ikke går for å ha norgespris, vil få høyere priser, og det gjør at nettleien kommer til å gå opp. Så vi møter ikke den situasjonen vi er i. Vi skal altså bruke milliarder på å stå helt stille. Det er det regjeringen foreslår, og de lovbestemmer det, slik at det skal være vanskeligere å endre på, slik at dette skal bli en situasjon som skal vare fram til 2030.

Markedet virker, og markedet må vi bruke. Det har fungert godt i Skandinavia gjennom mange år. Europa har lært av oss. Vi er også knyttet til et marked i Europa. Nå fikk vi endelig tre direktiver på plass her på fredag, men vi trenger å gjøre dette framover og også ta inn reglene der, som gjør at vi får en raskere omstilling.

Så er det perioder der det er vanskelig, med høyere priser. Det erkjenner også Venstre. Vi ble også med på forslag sammen med Høyre om at man kan gi støtte, men at markedet ikke utfordres, for vi trenger at det skal virke også framover.

Det regjeringen og flertallet nå gjør, er å insistere på å møte en situasjon der vi trenger raskere tiltak og endring, med å velge å lage en situasjon som koster, og som først og fremst vil føre til at vi står helt stille.

Jeg tar opp de resterende forslagene Venstre er med på.

Une Bastholm (MDG) [10:24:41]: I en tid hvor vi alle må spare og effektivisere strømforbruket for å unngå galopperende strømpriser og sabotering av klima- og naturmål, velger regjeringen, med støtte fra Senterpartiet og SV, å gå inn for en strømstøtteordning som er usosial, som flytter penger fra dem med lavest forbruk til dem med høyest forbruk, og som kommer til å ødelegge effektiviseringsinsentivene rundt omkring i norske hjem og gjøre at vi ikke unngår de høye toppene i strømforbruket, noe som gjør at vi stadig må bygge ut mer nett.

Norgespris kommer til å bli stående som det mest uansvarlige grepet fra denne regjeringen når det gjelder kraftpolitikken – med hard konkurranse fra Melkøya. Det er et forslag som er fremmet for å vinne en valgkamp, ikke for å løse et problem i energipolitikken. Forslaget er dårlig forberedt, det kom sent til Stortinget, og det ble nærmest slaktet i høringsrunden. Når Senterpartiet nå har fått gjennomslag for å øke forbruksgrensen ytterligere, betyr det at det er 4 pst. av husholdningene der ute – 4 pst. – med høyest forbruk som ikke skal få norgespris for det høye forbruket.

Norgespris kommer til å øke strømforbruket og gi dyrere strøm for næringsliv, kommuner og naboland – og mer nettutbygging. Det betyr mer naturnedbygging og økt behov for subsidier hvis vi skal være i nærheten av å nå Stortingets vedtatte mål om å spare 10 TWh i bygg. Derfor foreslår vi, sammen med Fremskrittspartiet, å sende hele saken tilbake til regjeringen.

De som bruker mest strøm, som stort sett er de med høyest inntekt, får i dag klart mest strømstøtte. Norgespris, som i motsetning til dagens strømstøtte også omfatter hytter, har en enda mer grotesk fordelingseffekt. Jeg skjønner ikke hvorfor det ble et sosialdemokratisk prosjekt å gi mer penger til folk med sveitservilla på Vinderen og luksushytte på Hafjell enn til alenemødre i en leilighet på Stovner. Gerhardsen må vri seg i graven nå.

Det er 11,5 mrd. kr vi beregnet at dette skulle koste. En alternativ modell ville brukt de milliardene bedre, ville vært mer sosialt omfordelende og ville også beholdt invitasjonen til å spare på strøm og unngå de største toppene. En flat strømstøtte, slik Miljøpartiet De Grønne har foreslått og også fremmer i salen i dag, vil være best for alenemoren på Stovner. Han med villa på Vinderen ville fått mindre støtte med vårt opplegg, men han har antakelig også råd til å investere i energisparingen som vi trenger at han investerer i, for å unngå stadig høyere strømpriser.

Jeg registrerer at regjeringen ikke tror på at strømpris påvirker strømforbruk. Det er jo litt forbløffende at markedskreftene ikke skal gjelde akkurat her – man har ingen historiske eksempler.

Om ikke annet viser denne debatten hvorfor Miljøpartiet De Grønne trengs. Et sterkt Miljøpartiet De Grønne over sperregrensen kan være det SV trenger for å finne tilbake til seg selv, og det venstresiden trenger for å prioritere klima og miljø.

Jeg tar opp forslagene Miljøpartiet De Grønne har alene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:58]: Så står vi altså her igjen og behandler en strømproposisjon fra denne regjeringa. Det var en stund jeg telte og hadde oversikten. Nå har jeg totalt mistet oversikten over hvor mange proposisjoner og endringer i strømstøtten det har vært i løpet av disse fire årene.

Kristelig Folkeparti har i flere år kjempet for den løsningen vi mener er den beste, nemlig en makspris på 50 øre, eller 100 pst. kompensasjon over 50 øre, ut fra den strømstøtteordningen som har vært, og i løpet av de årene har jeg blitt møtt med mange ulike påstander og kritikk av den løsningen. Da må jeg bare innrømme at det å stå her i dag og se at norgespris, en fastprisordning, er blitt lagt på bordet, er litt underlig. Derfor har Kristelig Folkepartis kritikk ikke nødvendigvis vært mot selve ordningen, selv om jeg mener det er mye bedre å ha en makspris, der forbrukerne får litt insentiv fordi prisen vil svinge, og de vil også nyte godt av de periodene der det er lavere strømpris, f.eks. gjennom sommerhalvåret. Kritikken vår har vært mot at det har tatt utrolig lang tid.

Det er litt interessant at i desember, da statsbudsjettet ble vedtatt, var det et forslag fra regjeringa om å svekke strømstøtteordningen. En gikk altså gradvis opp – det begynte vel på 70 øre, så gikk det til 73 øre, og så endte det på 75 øre. I desember var det altså viktig for denne regjeringa og denne energiministeren å svekke strømstøtteordningen. Så kom vi til 10. mars – eller når det var – og da var det plutselig helt logisk og «godt utredet» og veldig viktig å få gjennomført norgespris. Dette har det vært interessant å se på.

Min konklusjon etter disse årene er at det bare handler om politisk vilje. Det har ikke vært ønskelig å gjøre noe med de uholdbart høye og varierende strømprisene som spesielt NO2 har hatt. Når folk og bedrifter der har måttet betale en mye høyere strømpris, har en sett at regjeringa har sagt at det ikke er riktig, at det ikke er mulig, eller at det er farlig – og så kommer en med et forslag helt i slutten av perioden, som i tillegg skal innføres fra den dagen en ny stortingsperiode begynner. Det er ganske interessant.

Kristelig Folkeparti mener, i likhet med flere som har vært oppe her, at vi burde tatt flere strukturelle grep. I løpet av denne perioden har vi foreslått mange ulike tiltak. Vi har fremmet ulike forslag om strømstøtte til næringsliv. Jeg synes f.eks. at forskriften om flaskehalsinntektene er god, men det kunne vært gjort enda mer for å bruke flaskehalsinntektene på næringsliv i NO2, som har lidd mest. Jeg har også vært veldig bekymret for frivilligheten.

Jeg ser at det er kommet en rekke løse forslag, som vi må se på fram til votering. Jeg fremmer i alle fall vår modell og tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti har alene.

Statsråd Terje Aasland [10:31:12]: Regjeringen er opptatt av at folk i hele landet har trygghet i hverdagen og forutsigbare strømregninger. De siste årene har vi opplevd høye strømpriser og strømpriser som har variert kraftig. Som respons har vi innført strømstøtteordningen. Det skjedde raskt, og den er hele tiden blitt utviklet til det bedre. Det har skjermet husholdninger for de høyeste strømprisene.

Vi står nå overfor en ny og mest sannsynlig mer varig situasjon med store og uforutsigbare svingninger i strømprisene og med store forskjeller i strømprisene i ulike deler av landet. Vi foreslår nå å tilby norgespris til boliger og fritidsboliger både for strøm og for fjernvarme fra 1. oktober, og ut 2026 foreslår vi en fastpris på 40 øre per kWh pluss merverdiavgift.

Vi har i løpet av denne debatten fått avklart at SV og Senterpartiet vil stemme for. Jeg er særdeles glad for at man velger å ta det politiske ansvaret og gi den tryggheten som ligger der. Jeg er også veldig glad for at Rødt velger å støtte dette subsidiært, for det handler om å trygge folks hverdag i møte med mer uforutsigbarhet i strømprisene. Det betyr at lovforslaget mest sannsynlig nå vil bli vedtatt. Det betyr og innebærer at husholdningene kan bestille norgespris i rimelig tid før 1. oktober, når oppvarmingssesongen begynner og vinteren setter inn.

Norgespris er en frivillig ordning. Ønsker man å beholde strømstønadsordningen, kan man det. Ønsker man en fastpris, kan man velge norgespris når som helst i løpet av året. Vi foreslår at nettselskapene og fjernvarmeselskapene skal administrere ordningen. Norgespris vil gjelde ut kalenderåret, uavhengig av når man bestiller norgespris, og må fornyes hvert år. Avtaler som inngås i 2025, vil gjelde ut 2026.

Noen har uttrykt bekymring for at norgespris kan føre til økt strømforbruk. Til det vil jeg si: Det vil fortsatt lønne seg å spare strøm. Vi forventer ikke at norgespris i seg selv vil gi en stor økning i husholdningenes strømforbruk. Det har også vært reist spørsmål ved om norgespris kan påvirke strømprisen. Det bygger på en antakelse om at husholdningene vil øke sitt strømforbruk vesentlig. Vår vurdering er at virkningen av norgespris på strømprisen må antas å være beskjeden, som også flere høringsinstanser peker på.

Det har de siste årene kommet mange forslag til hvordan husholdninger skal kompenseres for høye strømpriser. Felles for mange av forslagene er at de ikke bidrar til trygghet for husholdningenes strømregninger, de reiser statsstøtterettslig problematikk eller har betydelig større budsjettmessige konsekvenser. For eksempel vil det å pålegge kraftleverandørene å tilby fastprisavtaler på kommersielle vilkår gi langt dyrere avtaler for dem som bor i Sør-Norge, enn forslaget norgespris. Vi har vurdert og lyttet til høringsinnspill, og vi har fremmet et grundig og ansvarlig lovforslag.

Jeg er veldig glad for de signalene som har kommet så langt i denne debatten.

Mani Hussaini (A) [10:49:37]: I januar foreslo Arbeiderparti-regjeringen innføring av en norgespris på strøm. Dette har blitt veldig godt tatt imot av store deler av befolkningen – mer stabilitet i strømprisen, strømregningen og ikke minst privatøkonomien. Det er imidlertid ikke alle som er glad for den, særlig ikke blant aktører som har økonomiske interesser i dette. De har forsøkt ulike strategier: De har hevdet at den er i strid med EØS-avtalen. De har forsøkt å klage saken inn for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det kommer også ukentlig rapporter som viser hvor feil norgespris er. Det hevdes at det blir sløsing, for det er null insentiv til å satse på energieffektive løsninger hjemme. Nå har de greid å bestille enda en rapport, og den viser at prisene vil gå opp på grunn av fastpris for husholdningene.

På lik linje med dagens strømstøtteordning er norgespris en støtte til forbrukerne, helt i tråd med det som ekspertgruppen, strømprisutvalget, foreslår. Derfor henger det ikke på greip at dette skal kneble kraftsystemet og presse prisene for alle.

Vi har gjennom mange tiår hatt relativt lave kraftpriser i Norge. Vi har i mellomtiden installert varmepumper, installert solceller på tak og etterisolert huset vårt. Hvorfor mener kritikerne at vi absolutt må ha høye strømpriser for at det ikke skal bli sløsefest når det gjelder strøm? Og hvorfor må vi absolutt ha høye strømpriser for å drive med energieffektive løsninger?

Det er sterke krefter som har gjort alt i sin makt for å forsøke å stoppe norgespris, som er ment å gi befolkningen vår mer forutsigbare strømpriser. Det er ingenting som tilsier at forbruket vil gå opp på grunn av en fast pris. Det som har noe å si for forbruket, er temperaturen ute og behovet for oppvarming. Da bidrar norgespris til å holde strømregningen nede.

De samme advarslene, fra de samme folkene, fikk vi da vi mot slutten av 2021 innførte strømstøtte. De sa at det kom til å bidra til sløsing med strøm, men det stemte overhodet ikke. Da vi gjorde strømstøtten mer rettferdig og endret den slik at man skulle telle fra time til time, kom de samme advarslene igjen – uten at det stemte da heller. Folk bruker ikke strøm for moro skyld. Det vil fortsatt koste å bruke strøm i Norge, men folk kan velge mer forutsigbarhet gjennom norgespris. Det er den forutsigbarheten som er nøkkelen til handling for både husholdningene, som kan redusere strømregningen gjennom enøktiltak, og kraftprodusentene, som skal investere i ny kraft.

Vi har hørt veldig mye forskjellig om norgespris, men dette hysteriet som vi nå hører fra motstanderne, må vi ta med en stor klype salt.

Michael Tetzschner (H) [10:52:33]: Jeg vet ikke om jeg svarer til beskrivelsen «hysteriker», men det var veldig selsomt å høre dette forsvaret fra representanten Hussaini. Han spurte hvilke krefter det er som står bak og motarbeider denne ordningen. Det er bl.a. de instansene som regjeringen selv burde ha lyttet mer til hvis de hadde utredet saken ordentlig. Det er bl.a. Konkurransetilsynet, Regelrådet og SSB. Denne innstillingen preges i det hele tatt enormt av å være et hastverksarbeid.

Så kan man spørre seg: Hvorfor arbeider regjeringen under et slikt høyt trykk når den har så mange andre saker som den tar seg god tid med? Det er ingen hemmelighet i denne salen at det skyldes Senterpartiets uttreden av regjering. Senterpartiet slo an tonen med at de nå skulle drive valgkamp på lave strømpriser. Det fikk det svaret vi har fått nå: Dette er altså et valgkamputspill fra det såkalt trygge styringspartiet Arbeiderpartiet. Så det at man har sviktet utredningsinstruksen, som er til for at vi skal kunne ha en kunnskapsbasert behandling og kunnskapsbaserte vedtak i denne salen, må ses i den sammenhengen.

Det er ikke gjort tilstrekkelig med analyser av konsekvensene for kraftsystemet. De som også sier dette, og som antagelig da også inngår i den mørke koalisjonen til Hussaini, er Statnett og NVE. Det er ikke blitt gjort en tilfredsstillende vurdering av miljø- og klimakonsekvensene. Det er i det hele tatt ganske lykkelig at vi i dag ikke behandler klimaloven eller klimameldingen, for da hadde vi vært utsatt for det psykologene kaller kognitiv dissonans. Det er at man gjør ting man vet strider imot noe annet man også mener. For dette er også en undergraving av det felles målet vi har om å spare 10 TWh gjennom en naturlig, markedsbasert beslutningsstruktur, hvor alle ser på sitt eget strømforbruk og gjør investeringer. En fastpris som dette, som man sier gir trygghet, innfører et stykke planøkonomi med en statisk økonomi. Det betyr at man gir forutsigbare, ulønnsomme enøktiltak. Det vil også merkes når det gjelder klimamålet.

Det er også grunn til å minne enkelte av de talere som nå plutselig er for en slags planøkonomi – jeg merket meg at Rødt er veldig begeistret – om at Høyres forslag har en annen måte å tilbakeføre superprofitt på, i tider da strømleverandørene betaler mer enn det som er vanlig.

Jeg kommer eventuelt tilbake i et senere innlegg med resten.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:56:01]: Jeg merket meg at det er krevende for energiministeren å forstå Høyres løsning. Det er 1 000–2 000 kr som trekkes fra strømregningen når det er høye strømpriser. Regjeringen har forsøkt å fordekke kompleksiteten i sin egen løsning. Det er at den øker vesentlig og unødvendig en del av forbrukernes strømregning. Det gjelder nettleien, med 1 mrd. kr i året, det gjelder strømprisen, og det gjelder elavgiften, som følger forbruket. Beregninger viser også at disse skjulte kostnadene kommer til å øke årlig også framover. Det er fordi regjeringen ikke har tatt seg bryet med å finne ut hva dette betyr for folks strømregning. Det som er viktig, er jo sluttsummen, altså hva man betaler. Man kan glede seg over at strømprisen er fast, men hvis strømregningen ikke går ned så mye som den kunne ha gjort, sparer man ingenting på det.

Jeg synes egentlig at analytikeren i Volue, som kommenterte de ulike strømløsningene – Høyres løsning og norgespris – oppsummerte det veldig godt: Med Høyres løsning blir det mer penger til forbrukeren og mindre til staten. Det synes jeg oppsummerer forskjellen på Arbeiderpartiet og Høyre veldig godt.

Bård Hoksrud (FrP) [10:58:06]: I over 3,5 år har Arbeiderpartiet og Senterpartiet styrt landet med SV som haleheng. Hva har de gjort med strømpriskrisen? Jo, de har fulgt situasjonen nøye – som om det hjelper folk som åpner brevet med strømregning og ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes, og som om det hjelper bedrifter som må vurdere permitteringer fordi strømregningen sluker hele overskuddet. Realiteten er at høye strømpriser over tid har tappet både folks privatøkonomi og næringslivet for masse penger. Mange familier har levd med konstant uro for neste regning. Mange små og mellomstore bedrifter, som er ryggraden i distriktene, har sett egenkapitalen fordufte, investeringene settes på vent, og konkurransekraften svekkes. Regjeringens svar er en såkalt norgespris, som i deler av året, når markedet gir lavere priser, faktisk vil bety at vanlige folk må betale mer enn de gjør i dag. Næringslivet får ikke engang være med. De ekskluderes fra ordningen, som om strømkrisen ikke gjelder dem.

La oss se på mitt og statsrådens hjemfylke, Telemark. I Telemark bor det ca. 163 000 innbyggere. Det er i underkant av 4 pst. av befolkningen. Likevel produseres omtrent 10 pst. av elkraften i fylket vårt. Det viser at fylket vårt leverer et stort kraftoverskudd som også burde komme innbyggerne i Telemark til gode. Men nei, i stedet er nettopp folk og bedrifter i Telemark noen av dem som har blødd aller mest når strømprisen har vært på sitt aller høyeste, fordi vi bor i en av prisregionene med desidert høyest strømpris. Det oppleves derfor som et stort svik for folk og bedrifter at et fylke som har tatt ansvar, som har bygd opp vannkraftanlegg, og som har bidratt til å ta natur for å bidra til at regjeringen og storsamfunnet skal sitte på en enorm energiressurs, ikke sikres at innbyggerne får en rimelig og forutsigbar strøm.

De har snart hatt fire år på seg, og de har fortsatt ikke levert en skikkelig ordning. Fremskrittspartiet har foreslått noe helt annet, noe som er helt konkret, og som folk kan forholde seg til, nemlig en makspris på 50 øre per kWh for både folk og næringsliv. Det gir trygghet, forutsigbarhet og likebehandling enten man bor i en enebolig i Nord-Norge, driver med småindustri i Innlandet eller har butikk i sentrum i Skien, Porsgrunn eller Oslo. I tillegg vil maksprismodellen vår gjøre det mulig å nyte godt av perioder med lave priser – og skikkelig lave. Vi vil ikke ta mer enn nødvendig. Tvert imot, det skal være lønnsomt å bo, leve og skape verdier i Norge.

Fremskrittspartiet sitter ikke og ser på – vi handler, foreslår løsninger, tar folks bekymringer på alvor og setter Norge først. Det er på tide med en strømpris som folk kan leve med, og som gjør at bedrifter tør å satse igjen. Makspris på 50 øre er ikke bare mulig – det er også helt nødvendig. Det er spesielt at man med en proposisjon som dette egentlig ikke har visst hva det ville bli flertall for her i salen, før bare en times tid eller halvannen time før Stortinget åpnet i dag. Det er for dårlig.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:01:21]: Industri og næring i tillegg til landbruk har bygd Rogaland. Rogaland har fått eit enormt problem som gjer at folk og næringsliv hos oss betaler prisen for den feilslåtte energipolitikken i EU. Vasskrafta har lagt grunnlaget for viktige industrisamfunn på plassar som Sauda og Karmøy, plassar og industribedrifter som er avhengige av Noregs unike fortrinn, enorme mengder ferdig utbygd, billig og fornybar energi. Det har gjeve oss høgkompetente miljø av fagarbeidarar, ingeniørar og leiarar. Det same gjeld for leverandørindustrien og næringsmiddelindustrien. Det er avgjerande for olje- og gassnæringa, for landbruket og for oss som et mat, at desse ligg i Rogaland, tett på sokkelen og tett på der maten blir produsert. For Rogaland produserer kraft. Folk og næringsliv må få ho tilbake billig. No må me ta grep for Rogaland si framtid.

Senterpartiet sikrar straumstønad til folk. Senterpartiet har i Stortinget føreslått fleire straumsystemendringar, som dessverre i hovudsak har blitt stemde ned. Senterpartiet støttar noregspris i dag, med nokre endringar. Me vil sikra straumstønad til frivilligheita og til jordbruket. Det viktigaste er å koma tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for Rogaland og NO2. Dette er berre eit plaster, det er systemet det er noko gale med. I tillegg må regjeringa koma tilbake med løysingar for næringslivet og organisasjonslivet tilsvarande noregspris.

Så må eg seia at det er pinleg å høyra ein del parti i salen i dag. Miljøpartiet Dei Grøne bør koma seg ut av Ring 3. Det bur folk i hus i heile landet som må snu på kvar ei krone. At Høgre ikkje er villig til å gjera noko reelt med straumprisane, er ikkje overraskande. Det viktigaste for dei er å bevara systemet. Men Framstegspartiet, då – her viser dei sitt sanne ansikt: Det er systemet først og folk flest til slutt. I dag har me altså ei moglegheit til å redusera straumrekninga til folk ytterlegare. Likevel vel Høgre og Framstegspartiet å ofra folk til fordel for system.

Nils T. Bjørke (Sp) [11:03:34]: Senterpartiet ynskjer ei heilt anna tilnærming til utfordringane i straummarknaden. Me ynskjer å styra oss sjølve. Me ynskjer at bedrifter, næringsliv og privatpersonar i Noreg skal ha ein rimeleg straumpris basert på norsk produksjonskostnad. Det vart nedstemt i førre veke av Høgre og Arbeidarpartiet. Difor er alternativet å sikra at forbrukarane har ein tryggleik for prisen sin. Då er det heilt avgjerande for at me kan gå inn for noregspris, at ein kan få sikra noregspris og straumstøtteordninga for jordbruk og vekstnæringar framover til 2029.

Me har arbeidd mykje med beredskap i det siste – styrkja matproduksjonen, få opp økonomien i landbruket – og me skal behandla jordbruksoppgjeret på onsdag. Då er det heilt avgjerande at me har tryggleik for straumstønaden framover, slik at ein kan få den tryggleiken og framveksten i norsk matproduksjon som me ynskjer.

Det er òg viktig at ein vidare får straumstønad til frivilligheita, og at ein skal koma tilbake og sjå på korleis ein kan gjera det for bedrifter. Me treng sikrare ordningar for straumen, og me har ressursane i Noreg viss me berre ynskjer å bruka dei, og ikkje berre skal kopla oss tettare og tettare til EU sin straummarknad, som absolutt ikkje fungerer.

Linda Monsen Merkesdal (A) [11:05:26]: I dag er eg stolt og litt forundra – stolt over at me får eit fleirtal for noregspris saman med Senterpartiet, SV og Raudt, subsidiært, men aller mest forundra, spesielt over debatten i dag og enkelte parti som brukar mest tid på å snakka om at dette er valkamp. Men dei som driv valkamp på noregspris, er nettopp partia som stemmer imot og gjer folk utrygge på kva noregspris faktisk er.

Høgre prøver både frå denne talarstolen og i media å forklara sin tryggpris – og beklagar, eg må ærleg talt seia at eg framleis ikkje forstår han. Framstegspartiet vil forunderleg nok senda det tilbake igjen til meir utgreiing – eit parti som er imot byråkratisering og vil ha vekk alle byråkratar i Noregs land.

Eg synest at det manglar noko i denne debatten, for akkurat mens me står og debatterer, blir verda meir utrygg. Folk i Noreg treng meir føreseielegheit, og dei treng tryggleik. Noregspris er med på å gjera det føreseieleg for folk og hushald i heile det langstrekte kongeriket vårt. Så eg er framleis overraska over Framstegspartiet, som vil senda det tilbake igjen og auka byråkratiseringa.

Eg er glad for at me skal gje Noregs befolkning tryggleik med tanke på straumrekninga frå oktober.

Mani Hussaini (A) [11:07:50]: Det er ingen tvil om at årets valgkamp også kommer til å handle om vi skal ha norgespris eller ikke, for det er helt tydelig at de to store borgerlige partiene har sagt at de ikke kommer til å ha norgespris.

Jeg ble fristet til å se i gamle oppslag fra januar og februar, da norgespris ble foreslått. Da gikk leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, ut og satte spørsmålstegn ved om dette egentlig var et valgkamputspill. Hun sa det var ingen grunn til å vente. Hun ville hastebehandle norgespris den måneden. Hva sa regjeringen? De sa: Nei, la oss gjøre et grundig arbeid, og så kommer vi tilbake til dere med en skikkelig lov. Vel, nå er loven her. Hva er det som har skjedd med Fremskrittspartiet? Hver gang noen fra Fremskrittspartiet har gått på denne talerstolen og sagt at de er bekymret for strømprisene, har jeg tenkt at det har vært ekte. Det kan ikke være sånn at man bare er bekymret for det når man ikke har en lov på bordet, ikke har et forslag på bordet – at man bare er bekymret for det når det ikke er tilfellet. Fremskrittspartiet har fortsatt muligheten til å være med og støtte dette – selv om de vil ha en annen modell – slik flere andre partier har gjort. Jeg lurer på hva som har skjedd. Har de økonomiske kreftene som er mot norgespris, greid å komme i lomma på Fremskrittspartiet?

Så er det partiet Høyre. Leder i Høyre, Erna Solberg, og nestleder, Tina Bru, gikk også ut i VG og sa at dette kommer de til å stemme for, dette var de egentlig for i utgangspunktet, så her var det heller ingen grunn til å vente. Men fra den ene dagen til den neste har de gått over til å si at de likevel ikke kommer til å støtte det og har varslet sin egen strømstøtteordning. Jeg har lært en ting: Hvis folk er bekymret for strømregningen sin, må man lage en modell, en støtteordning, som er så enkel at man fjerner den bekymringen. Da kan man ikke lage en strømstøtteordning som er så komplisert at det kanskje er én eller to i Høyre som kan den, og så presentere den for befolkningen.

Norgespris er veldig enkelt. Det er en fastprisordning. Det er 40 øre uten moms, 50 øre med moms, og så kommer det noen påslag på toppen. Det er veldig enkelt å forstå. I en tid da folk har veldig mange bekymringer, da det er krig i verden, renteøkninger og økte priser, og folk i tillegg må forholde seg til prissvingninger, bidrar norgespris til at vi i hvert fall tar bort én av veldig mange bekymringer som folk har i hverdagen.

Årets valg kommer også til å handle om folk skal ha forutsigbarhet for strømregningen sin gjennom norgespris, eller om vi får et Fremskrittspartiet som ikke vet helt hva de vil, og et Høyre som sliter med å forklare sin strømstøttemodell.

Sofie Marhaug (R) [11:10:54]: Gerhardsen ville snudd seg i graven hvis han hadde sett hvor høye strømprisene har vært de siste årene. Det var aldri politikken til Gerhardsen – slik Miljøpartiet De Grønne ga inntrykk av fra talerstolen i sted – at det norske folk skulle ha høye strømpriser. Tvert imot var politikken under Einar Gerhardsen at vi skulle ha et kostnadsbasert system. Når vi først hadde bygget ned naturen vår, var det minste folk og bedrifter skulle få tilbake, en billig og forutsigbar strømpris.

Man kan diskutere hva som er sosialt og usosialt. La meg vise til SSBs rapport om strømpriser og strømstøtteordningen, der man har sett på hvordan trygdemottakere, eneforsørgere og husholdninger som mottar bostøtte, påvirkes. Jeg siterer:

«Vi ser at for alle disse gruppene utgjør kraftutgiftene og strømstønaden en større andel av budsjettet enn for gjennomsnittet og vil derfor være av større betydning for disse gruppenes økonomi.»

Selv om noen som bor i store, dyre hus, i kroner og øre vil få mer i strømstøtte, vil betydningen strømstøtten har for dem som har aller minst, være mye viktigere. Det er jo det som er poenget – at vi skal ha lave strømpriser for alle fordi det er billig å produsere vannkraft i Norge. Jeg synes det er veldig merkelig, iallfall fra et sosialdemokratisk perspektiv, med Gerhardsen som autoritet, å argumentere for at vi skal ha høye strømpriser i Norge. Det var aldri Arbeiderpartiets politikk på 1960-tallet og 1970-tallet.

Jeg vil også kommentere Fremskrittspartiets innlegg. Det er ikke riktig som Bård Hoksrud sa, at Fremskrittspartiet i dag fremmer forslag om en strømstøtte for bedrifter i form av makspris. Fremskrittspartiet gjør ikke det i dag. De har ikke et eget forslag om det. De har et forslag om husholdninger, og de støtter ikke forslaget om norgespris for bedrifter som Rødt og Senterpartiet fremmer i dag. Det støtter ikke Fremskrittspartiet, og da lurer jeg på hva som har skjedd i mellomtiden. Jeg tror det som har skjedd, er at Fremskrittspartiet er mer opptatt av å bevare strømmarkedet enn å gjøre noe med det. Det er ikke noe rart, for Fremskrittspartiet er et markedsliberalt parti. Det er en ærlig sak, men da er det heller ikke sånn at de, når det kommer til stykket, går med på å regulere det dysfunksjonelle strømmarkedet. Det er det Rødt og andre partier, kanskje særlig Senterpartiet, som prøver å gjøre noe med. Vi støtter selvfølgelig forslag som bidrar til å dempe den markedstvangen som er i strømmarkedet.

Man kan legge til at det som er synd, er at det overordnet er noen rammer for vårt politiske handlingsrom som har blitt utfordret, og kommer til å bli enda mer utfordret i framtiden, av EU og EU-reglene som denne salen har vedtatt.

Ola Elvestuen (V) [11:14:15]: Når man får ordet etter Rødt, må man igjen påpeke at markedet virker. Strømmarkedet har tjent Skandinavia og Norge godt siden tidlig 1990-tall, og det gjør det fortsatt. Det er bra at vi har et samarbeid med Europa om strømmarkedet. De lærer av oss, og vi har fordel av det gjennom at det gir forutsigbarhet. Vi burde bygge mer på å utvikle det samme regelverket som resten av Europa. Dessverre ser man at vi i denne saken har Senterpartiet som vil bryte samarbeidet, Rødt som vil bryte samarbeidet, og vi har også Arbeiderpartiet som åpent sier at de vil fryse samarbeidet med Europa. Vi fikk tre direktiver på fredag, men de skal jo ikke ha flere. Vi trenger å få inn flere av disse direktivene og forordningene for å få et mer effektivt marked også i Norge, og det er ingen grunn til å si nei til fornyelse av utenlandskabler.

Det som også forundrer meg med Arbeiderpartiet, er at man snakker om dette som om det ikke koster noen ting. Dette er minst 7 mrd. kr på neste års budsjett, og det er ingen diskusjon om hva vi kunne brukt disse pengene på. Hvis Venstre skulle prioritert 7 mrd. kr – til enten klimatiltak, natur eller mer målrettede sosiale innretninger – ville det definitivt ikke være å spre penger vilt og hemningsløst på hytteeiere og andre innenfor strømstøtte, som er den måten man gjør dette på, samtidig som det vil være med på å gjøre det dyrere for dem som ikke går inn på norgespris. Det vil også gjøre nettleien dyrere.

Hva er bakgrunnen for at dette er den tydelige prioriteringen i Arbeiderpartiet? Det forundrer meg både med tanke på norsk næringsliv, som vil trenge mer ny fornybar energi, som vil stoppe opp, og med tanke på å få en bedre fordeling. Dette vil, som flere har påpekt, gi mest til dem som forbruker mest. Da blir spørsmålet om det for Arbeiderpartiet er sånn at det som til enhver tid er det viktigste og må prioriteres høyest, er hensynet til Arbeiderpartiet.

Une Bastholm (MDG) [11:17:03]: La meg først forklare hvorfor jeg mener dette handler mer om valgkamp enn om å gjøre ansvarlige endringer i kraftpolitikken som løser problemet på sikt og skaper en reell forutsigbarhet. Det er fordi dette ble lansert dager etter at Arbeiderpartiet dannet sin egen regjering uten Senterpartiet, i en pressekonferanse. Man hadde åpenbart ikke tenkt gjennom hvordan dette skulle løses. Det tok månedsvis før saken kom til Stortinget. Vi har fått kjempedårlig tid å behandle saken. Den er dårlig utredet. Det er uansvarlig saksgang, i tillegg til at det er en veldig dårlig innretning når man ønsker å hjelpe folk som rammes av høye strømpriser, uten å forsterke problemet på sikt.

Dette må tydeligvis inn med teskje. Strømforbruk er ikke noe man har for moro skyld. Det er ikke moro å bruke strøm, men vi har ulike nivåer av strømforbruk i Norge. Man har et basisforbruk vi alle sammen trenger. Når noen som er veldig fattig og bor i et trekkfullt hus, ikke klarer å ha god nok varme til å kunne sove godt om natten, eller når en familie ikke kan invitere med venner hjem fordi det er for kaldt der, har man problemer med å dekke basisforbruket sitt.

Så har man komfortforbruk. Det har jeg merket at jeg kan påvirke når det har vært høye strømpriser. Da senker jeg temperaturen litt på badet og i gangen, der ungene skal tørke klærne sine. Jeg senker kanskje temperaturen litt på gulvet i stuen også. Det er de kortsiktige endringene jeg kan gjøre som påvirker toppene og senker strømprisene for alle når flere gjør det.

Så har man et luksusforbruk. Den norgesprisen flertallet innfører i dag, vil også gjøre at det lønner seg med luksusforbruk som vi ikke trenger å støtte i det hele tatt. Tvert imot vil vi ikke at det forbruket skal være der når det er høyt forbruk i landet og prisen er høy.

Nå har jeg vært mest inne på de kortsiktige effektene. En langsiktig effekt kan f.eks. være at jeg begynner å spare penger i perioder der jeg ser at strømprisen er høy – ikke til å pusse opp kjøkkenet og badet, som er gamle, men til å legge solceller på taket og etterisolere taket mitt. Hadde jeg ikke allerede byttet ut vinduene, hadde jeg kommet til å bruke penger på det også, istedenfor å bruke penger på andre ting. Det er veldig mange i Norge som har helt grei råd. Vi må huske det. Vi er ikke et fattig land. Vi skal skjerme grupper av samfunnet som blir utsatt for ekstremt høy strømpris i perioder, og særlig de som har dårligst råd av dem.

Folk trenger forutsigbarhet, sies det hele tiden. Jeg er enig i det, men jeg mener ikke dette gir forutsigbarhet. Statsråden har ikke engang klart å svare på om andre modeller er utredet. Jeg mener det er et kjempeproblem at dette er valgfritt også. Det skaper en stor forskjell mellom strømforbrukerne – mellom dem som er aktive og har overskuddet og kunnskapen til å følge med på strømprisene, og dem som ikke har det.

Michael Tetzschner (H) [11:20:13]: Det er enkelte som er så ivrige etter å selge inn konseptet norgespris at de glemmer at vi allerede har en strømstøtteordning som man var veldig fornøyd med da den ble vedtatt, og som langt på vei sikrer forbrukerne mot store overraskelser, men som likevel inneholder prisimpulser som man nå kutter med dette forslaget.

Siden næringslivet ikke har vært riktig fremme i regjeringens overlegninger, kan vi jo si at det er mange som frykter for at norgespris vil føre til høyere og mer volatile strømpriser for næringsliv, industri og norske kommuner. Det er en misforståelse at industrien og næringslivet kan skjerme seg mot disse virkningene gjennom fastprisavtaler. Mange av disse avtalene som industrien har inngått, nærmer seg utløp. Ved fornyelse vil de måtte avspeile markedssituasjonen i et engrosmarked, der prisene er påvirket av norgesprisordningens effekter. Det er nettopp manglende refleksjoner over hva effekten av dette vil være på andre sider av kraftpolitikken, som er vår innvending mot dette hastearbeidet. Resultatet kan bli økte strømpriser og redusert konkurransekraft for norsk næringsliv, særlig kraftintensiv industri.

Terje Aasland tror også noe om kraftforbruket framover: at folk bruker nå engang den kraften de gjør, og prisimpulser har selvfølgelig ikke noe å si, hvis jeg forstår statsråden riktig. Han peker også på at det er en ulikhet mellom prisområder, men det er jo et spørsmål om å få orden på overføringskapasiteten mellom prisområdene. Det er der man må sette inn støtet, nemlig i årsaken til problemene, ikke i å garantere en sluttbrukerpris.

Til Rødt, som selvfølgelig gleder seg over dette stykket planøkonomi, kan man også si at Rødt har forbilder i regimer som en gang har garantert brødprisen i butikken til folk. De regimene finnes ikke lenger. Man kan tenke seg hvorfor. Nettopp ved å ta vekk prisdynamikken i et marked, styrer man mot det som i verste fall kan bli kraftunderskudd. Da står vi overfor rasjonering, eventuelt utkobling. Det er ikke akkurat noe som befordrer trygghet for forbrukerne.

Lars Haltbrekken (SV) [11:23:17]: Jeg hører enkelte er bekymret for satsingen på energieffektivisering. Når vi ser på hva som skjedde etter Russlands invasjon av Ukraina, etter at vi fikk innført en strømstøtte i Norge, som var en god ordning, og som hjalp folk gjennom perioder med svært høye strømpriser, ser vi at folk allikevel sparte på strømmen. Det viser at det er en bevissthet i befolkningen om dette.

SV har i flere budsjettforhandlinger med regjeringen presset gjennom økt støtte til energieffektiviseringstiltak både i industrien og i husholdningene. Vi har også fått på plass tiltak direkte rettet inn mot dem som har dårligst råd. Vi har fått satt av flere hundre millioner kroner til energieffektiviseringstiltak i f.eks. kommunale leiligheter. Og hvem er det som bor i de kommunale leilighetene? Det er i alle fall ikke de som sitter i denne salen.

Så er det mange som sier: Vi har et bedre forslag, og la oss heller gå for det. Problemet med de forslagene er at ingen av dem er klare til å virke fra 1. oktober. Det vil norgespris gjøre. Norgespris vil fra 1. oktober av gi folk ro for strømregningen og for at den ikke skal løpe løpsk den neste måneden.

De svært ustabile strømprisene skaper en usikkerhet hos folk, og det er en usikkerhet som SV tar på høyeste alvor. De som stemmer imot norgespris i dag, mener at folk skal leve med høyst ustabile strømpriser en god stund framover. Det skaper usikkerhet. Jeg tror ikke at det er en usikkerhet som gjør at folk kjøper nye vinduer eller ny isolasjon, for det har de ikke råd til. Derfor må vi øke støtten til energieffektiviseringstiltak gjennom Enova, som SV har gjort. I fjor hadde vi rekordhøye støttetiltak i Enova. Vi brukte over 1 mrd. kr i statsbudsjettet på energieffektiviseringstiltak. Det har ikke skjedd før.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [11:26:32]: Det er fristende å kommentere noe av det som blir sagt fra denne talerstolen under denne debatten. Jeg må si at når Høyre er mer opptatt av om ESA godkjenner denne norgesprisen, som er med og skaper forutsigbarhet for innbyggerne i Norge – ja, så blir jeg forundret. Og når Venstre følger opp med å si at vi får håpe at ESA stopper dette – hva forteller det oss? De håper at ESA stanser vedtak som blir gjort i denne sal. Det er ganske underlig og meget interessant.

Så blir det pekt på markedet – det er bekymring for markedet. Fremskrittspartiet er fremme og er bekymret for høye strømpriser neste år på grunn av at markedet er rigget slik som det er, men allikevel velger de å stemme imot norgespris, det som kanskje vil skape den nødvendige forutsigbarheten neste vinter.

Men markedet fungerer, sies det. Fungerte markedet i november i fjor, da det var 13 kr i en time i NO2? Hvorfor det? Ikke fordi vi manglet strøm, ikke fordi det var isende kaldt i Norge, ikke fordi det var lave vannmagasiner i Norge – nei, fordi det var vindstille i Tyskland. Mener denne salen virkelig at vi kan peke på at markedet fungerer, når norske innbyggere i den sørligste delen av Norge betaler 13 kr i strømpris for en time fordi det er vindstille i Tyskland? Og så sitter vi her og snakker om at markedet fungerer!

De fleste som har vært oppe og snakket om at de ikke ønsker å stemme for norgespris i dag, går opp på denne talerstolen og snakker om at det er markedet det vil gå ut over. Senterpartiet har vært kritiske til norgespris fordi vi mener at en ikke tar de nødvendige systemgrepene, men når jeg lytter til denne debatten, er jeg veldig glad for at vi får på plass norgesprisen, for vi skal sikre husholdninger og strømkunder en nødvendig forutsigbarhet også inn mot neste vinter. Så ser jeg fram til at vi skal fortsette å gjøre grep på systemnivå i tiden framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:29:27]: Jeg tok ordet for en stemmeforklaring, men når en sitter og lytter til debatten, klarer en ikke å la være å kommentere. Jeg kan begynne med stemmeforklaringen, og det er at Kristelig Folkeparti kommer til å støtte de løse forslagene nr. 31, 33, 34 og 38.

I løpet av debatten har ikke jeg klart å få tak i hva som har endret seg fra desember 2024 til januar 2025 fra Arbeiderpartiets side. Til representanten Mykjålands innlegg, og det hun sa om den timen med 13 kr for strømmen: Det var jo i desember, og det er jo interessant at det var samme uka som vi hadde budsjettdebatt og Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte ned forslagene fra bl.a. Kristelig Folkeparti om en makspris på 50 øre. Det ble vel gjort for tredje året på rad. Hadde bare det forslaget fått flertall da, hadde forbrukerne i NO2 sluppet unna med 50 øre per time, i motsetning til det som ble resultatet med regjeringas ordning. En svekket strømstøtteordningen, med Senterpartiet og SVs stemmer, fra vel 73 til 75 øre pluss moms og nettleie osv.

Oppsummert etter denne debatten er det helt tydelig at det handler kun om politisk vilje fra både Arbeiderpartiet og for så vidt Senterpartiet og SV også. Dette hadde en kunnet gjøre noe med for lenge siden. En har ikke hatt viljen til å gjøre det, eller ikke ment at det har vært viktig nok. Det er «fair enough». Om det er valgkamp eller hva, jeg skal ikke komme med de beskyldningene, men det er iallfall det som er realiteten, nå ligger det på bordet. Derfor, som jeg har vært inne på, handler kritikken fra Kristelig Folkepartis side først og fremst om at det har tatt altfor lang tid. Det burde kommet forslag før, og så mener jeg fortsatt at en makspris er bedre. Det er bedre for forbrukerne, for en får også nyte godt av det når prisen er lavere, og det gir visse insentiver til å vri forbruket, iallfall i noen av periodene.

De forslagene vi støtter, handler bl.a. om frivillighet. Jeg må bare si at jeg håper virkelig at regjeringa og egentlig alle partier ser videre på ulike tiltak som kan sikre frivilligheten, og gjerne også ideelle, lavere strømpris. For meg er det komplett uforståelig at en skal selge litt mer vafler, ha litt mer dugnad for å få turnhallen til å gå rundt og varme opp ulike idrettshaller eller kjøle ned isen på en ishockeybane. Akkurat det håper jeg virkelig at flertallet også tar med seg i det videre arbeidet.

Når det gjelder strømstøtte til bedrifter, er min klare holdning at det er urimelige forskjeller som er hovedproblemet, dvs. at NO2 egentlig betaler 10, 15, kanskje 20 pst. høyere strømpris enn andre strømsoner. Det er som om en ikke hadde hatt selskapsskatt i noen områder. Det er altså urimelig store forskjeller, og det er det aller viktigste å få gjort noe med.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:32:44]: I dag har det vært mange rare angrep og kreativ historiefortelling, så la meg friske opp hukommelsen deres. Regjeringen ble drevet fra skanse til skanse i begynnelsen av strømpriskrisen. Man «fulgte nøye med», og til slutt kom det en strømstøtteordning som ga en 70–80 pst. tilbakebetaling som begynte på 90 øre, hvis jeg husker riktig. Dere får korrigere meg hvis det ikke er 100 prosent riktig, men det var flere ganger dette måtte korrigeres, og det var flere ganger regjeringen ble presset fram til en løsning som fungerte ganske bra.

Det vi har foreslått, som hadde vært klart til å innføres over natten, er jo en strømstøtteordning på 100 pst. over 50 øre. Til dem som sier at man ikke har noen ting klart: Jo, det er foreslått en makspris på 50 øre per kWh, altså 100 pst. strømstøtte over 50 øre. Det systemet har man allerede, det hadde bare vært å innføre det over natten.

Det blir også pekt på at det er pengemakten som har korrumpert Fremskrittspartiet. Vi opererer ikke slik Arbeiderpartiet gjør. Vi hopper ikke når LO sier hopp, og vi har ei heller regelmessig gjeting fra rike onkler, sånn som man ser med LO og Arbeiderpartiet. Vi tar egne, selvstendige valg, så den beskyldningen der har ingen rot i virkeligheten.

Det er den helhetlige tankegangen og energipolitikken som har gjort at vi har gått bort fra å si at norgespris er noe bra. Nå har man fått en bedre oversikt, som regjeringen også burde hatt før de skriblet det ned på en serviett og leverte det dagen etter regjeringsbruddet. Det er dét som har fått oss å gå imot norgespris. Det har flere uheldige sider ved seg som vi mener er negative.

Fremskrittspartiet vil ha rikelig med ren og rimelig kraft til både husholdninger og næringsliv. Vi vil beholde rimelig kraft som et norsk konkurransefortrinn, og vi vil at norske husholdninger skal få arvesølvet levert hjem i form av rimelige strømpriser. Men for å få dette til kreves det en helhetlig energipolitikk og ikke minst en realistisk klimapolitikk. Det er ingen andre partier i denne sal som har det. Dere har alle vedtatt klimamål som kommer til å koste ekstremt mye og kreve ekstremt mye kraft og ekstremt stor nettutbygging. Det trengs etter hvert et større plaster enn norgespris for å skjule konsekvensene av energi- og klimapolitikken deres.

Vårt forslag om makspris på 50 øre har vi fremmet utallige ganger, noe vi har blitt beskyldt for ikke å ha gjort. Siden 2021 har vi fremmet forslag om å begrense og regulere krafteksporten. Vi ser også med uro på den veien Europa og EU går i energi- og klimapolitikken, noe som også er grunnen til at vi ikke ønsker å knytte oss tettere til Europa i energipolitikk, og der har jo Arbeiderpartiet nettopp tatt mange steg for å knytte seg enda tettere og få enda høyere strømpriser.

Bård Hoksrud (FrP) [11:36:07]: Representanten Hussaini sa at vi må lage en ordning som er enkel å forstå. Ja, det er vi enige om, og da mener Fremskrittspartiet at vi skal lage en ordning som er enkel å forstå, og som også faktisk er billigere for folk flest. Og det er jo hele hensikten med en makspris på 50 øre, for det betyr at på de tidspunktene hvor strømprisene er lavere, blir det lavere kostnader for folk. Det er maks av hva man skal betale. Det mener jeg er veldig enkelt å forstå. Jeg tror alle skjønner dette veldig enkelt. Det er kanskje litt vanskelig for noen i Arbeiderpartiet, tydeligvis, for man mente at den ene ordningen var så mye enklere å forstå. Jeg mener det er veldig enkelt å forstå begge to.

Jeg var kanskje litt ivrig i stad, for vi er med på et forslag som gjelder næringslivet. Fremskrittspartiet har vært klare på at vi bør prøve å finne en løsning, for vi ser et næringsliv nå som sliter veldig med høye strømpriser, og spesielt for mange små og mindre bedrifter er dette med på nesten å velte virksomheten og gjøre at man risikerer å gå konkurs, og det har vi også sett flere eksempler på.

Representanten Bastholm sier at dette ikke er noe problem, vi er ganske rike, de fleste har ganske god råd. Jeg kjenner veldig mange mennesker som ikke har god råd, og som strømprisen er en veldig viktig faktor for. Noen kan sikkert sette ned strømmen, men det er faktisk ikke mulig for alle, for det er forskjellige grunner, sykdom osv., som gjør at man ikke kan det. Som helsepolitiker er det noe jeg er opptatt av. Det er faktisk en del som må bruke mye strøm, og som har veldig høye kostnader med bakgrunn i det.

Jeg skulle veldig gjerne sett at man hadde støttet Fremskrittspartiets forslag, og det som også har vært forslag fra flere andre partier i denne salen, som nå detter inn i regjeringens favn, altså Senterpartiet, SV og Rødt, som nå stemmer for det forslaget. Jeg skulle heller gjerne sett at man fikk løsningen med en makspris, sånn at det faktisk kunne bli billigere for folk, for det tror jeg folk hadde forventet at man hadde gjort.

Det høres ut som at det er stor enighet om det man har kommet fram til, men man har jo forhandlet helt fram til det løse forslaget kom klokken halv ni i dag og ble kjent for de andre partiene. Jeg er ikke sikker på om den enigheten der er så veldig stor, men det er vel noen som har sett at det er noen andre forhandlinger som også pågår, og som kan ha en effekt av akkurat det vedtaket som blir fattet her i dag.

Une Bastholm (MDG) [11:39:09]: Miljøpartiet De Grønnes modell for en strømstøtteordning er at den utformes som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Det mener jeg er lett å forstå. Jeg mener også de andre modellene her er relativt lette å forstå, men det er helt uforsvarlig at ingen av dem er utredet eller noe annet enn det som har vært regjeringens ønskede eller foretrukne ordning fra starten av, altså norgespris. Helt uansvarlig!

Jeg ble litt trist av å høre innlegget til SVs representant Lars Haltbrekken, som altså mener at en grunn til å stemme gjennom dette nå er at det ikke er noen annen løsning som er klar før 1. oktober. Snakk om å være i lommen på regjeringen. Selvfølgelig har man en ordning, man har en strømstøtteordning som kunne ha vært forbedret. Det har man tid til innen 1. oktober og innen det blir høye priser til vinteren i noen regioner. Man kunne ha gjort det istedenfor nå å gjøre en varig endring som kan sabotere klimamål og føre til mer naturnedbygging. Det er en trist dag, synes jeg.

Michael Tetzschner (H) [11:40:15]: Jeg synes vi skal dvele litt ved representanten Mykjålands angrep på markedsøkonomien, som i grunnen på alle andre felter gjør at man utnytter ressursene best mulig. Det hun ikke tok med i sitt regnestykke når hun viste til én time med høy strømpris, som for øvrig ville blitt tatt hånd om av vår generelle strømstøtteordning, er alle de timene hvor det blåser, og hvor det blåser over store områder, slik at strømmen tilbys til null kroner, og noen ganger til negative priser. Det er også en del av markedet.

Så har vi dette med kraftbalansen. Der må svaret være at vi bygger mer kraft, og det er et felles nasjonalt anliggende. Det som har vært lite fremme i dag, er effektbalansen, for noe av bekymringen ved denne måten å ordne det på er at ved å kutte prissignalene styrer vi rett inn i noen timer hvor man faktisk ikke kan betjene alle kundene.

Sofie Marhaug (R) [11:41:30]: Representanten Tetzschner prøvde å gi et bilde av hva som er Rødts ideologiske forbilder. I denne saken, når det gjelder strømpriser i Norge, er vårt ideologiske forbilde Gerhardsens Norge. Vi har jo hatt blandingsøkonomi i Norge; det har ikke bare vært markedsstyre. Høyre vil at folk skal glemme det, at vi skal ha en kollektiv forglemmelse av det som var bra med det norske sosialdemokratiet. Men folk i Norge er ikke dumme, de skjønner at det går an å ha politisk regulering til beste for fellesskapet.

Jeg vil benytte anledningen til å sitere en annen Arbeiderparti-kjempe, Odvar Nordli:

«Et langt liv har lært meg at markedskreftene aldri har løst et eneste sosialt problem, ikke et eneste ett, men du verden hvor mange det har skapt.»

Sånn tror jeg også folk opplever det med strømprisene. Dette er et helt grunnleggende behov som folk trenger å få dekket. Det er for viktig til å overlate til markedskreftene, sånn som høyresiden ønsker.

Ola Elvestuen (V) [11:42:48]: Senterpartiet og Rødt uttrykker drømmen om det som har vært, mens Arbeiderpartiet vil ha en, men skal altså bruke minst 7 mrd. kr på egentlig å stå stille. Det er ikke riktig prioritering.

Venstre er også for en strømstøtte, men vi må ha en strømstøtte som er sånn innrettet at den ikke ødelegger markedet, for vi trenger markedet også, både for å nå de klimamålene vi skal nå, fordi næringslivet trenger det, og fordi vi må ut av en situasjon hvor vi nå står helt stille i forhold til energiøkonomisering og ny fornybar energi. Man trenger en støtteordning som er mer sosial enn den generelle som flertallet nå vil innføre, som vil gi mest til dem som forbruker mest. Det er ikke bra. Og det er slett ikke bra at vi gjør det med et lovforslag. For tendensen er jo at strømprisene gradvis kommer til å gå ned. Det kommer de til å gjøre framover, for Europa reagerer. Men her lovfester man et forslag fordi man tror det skal vare, med de kostnadene det vil gi fram til 2030.

Mani Hussaini (A) [11:44:06]: Etter å ha hørt debatten er det bare én ting å konstatere: Høyre har inntatt en kommentatorrolle. Folk trenger ikke kommentatorer i møte med høye strømpriser, de trenger forutsigbarhet.

Forrige taler spurte: Hva er bakgrunnen for at dette er en tydelig prioritering for Arbeiderpartiet? Jo, veldig høye og ustabile strømpriser som har plaget folk i snart fire år. Det er bakgrunnen for hvorfor vi nå bidrar med forutsigbarhet gjennom norgespris.

Så har det kommet mange angrep: dårlig saksbehandling, kanskje i strid med EØS, osv. Kan ikke disse partiene bare si at de er imot å gi folk en fastpris, istedenfor å drive med det Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne nå prøver på, å pushe tilbake?

Arbeiderpartiet ble beskyldt for svik fra representanten Hoksrud. Hvis jeg hadde vært Fremskrittsparti-velger, ville jeg i dag ha følt meg sveket av Fremskrittspartiet.

Statsråd Terje Aasland [11:45:14]: Denne debatten viser med all tydelighet at det går et veldig klart skille i denne stortingssalen – utrolig tydelig. Det er mellom dem som ønsker å skape forutsigbarhet og trygghet i hverdagen til folk og husholdninger i møte med ustabile og til dels strømpriser, og dem som henviser til markedet. Ja, markedet er en god tjener, men en dårlig herre. Det har en viss finansminister sagt en rekke ganger. I dette tilfellet tror jeg det er et veldig godt uttrykk. En må på en måte ta konsekvensene av de uheldige utslagene markedet gir for folks privatøkonomi. Det er det en gjør gjennom norgesprisen.

Vi hører spesielt Høyre hardnakket argumentere mot norgespris. De har sågar i media sagt at hvis de vinner valget, skal de vrake den. Det som er interessant å høre da, er hvordan Fremskrittspartiet vil stille seg til det. Vil de sørge for at Høyre får vraket norgesprisordningen? Det mest forundringsverdige og kanskje beundringsverdige er at de som hevder de er for makspris på 50 øre, ikke subsidiært stemmer for norgespris på 40 øre pluss moms. Det er virkelig beundringsverdig.

Helt til slutt, til dem som er så bekymret for at norgespris gjør at folk mister hodet fullstendig og kommer til å skru på alt av varme og strømforbruk, og helt sikkert installere noe mer forbruk også: Den bekymringen deler ikke jeg overhodet. Det norske folk er egentlig ganske fornuftig. Vi ser det veldig godt hvis vi ser på hvordan forbruksmønsteret i husholdningene i Norge faktisk er, med de store prisforskjellene man har i dag. Folk bruker ikke veldig mye strøm selv om de bor i et lavprisområde. Etablering av nytt, stort forbruk, eventuell ny, stor produksjon i Norge eller i landene rundt oss, eller om det er kaldt eller varmt ute, er mye mer avgjørende for strømforbruket. Alle prognoser, alle vurderinger og alle beregninger viser akkurat det.

Jeg vil avslutte min del av denne debatten med å si at jeg er særdeles glad for at Senterpartiet og SV tar politisk ansvar og stemmer for norgesprisen i dag, og at Rødt også gjør det subsidiært, slik at vi kan få flertall for noe som trygger folk i møte med høye og ustabile priser.

Lars Haltbrekken (SV) [11:48:42]: Vi vet at det er mange i dag som sliter med regninger og renter. Vi vet at det er mange som sliter med økte matvarepriser. Vi vet at det er mange som er bekymret for neste måneds strømregning.

Jeg hører noen si at dette er en trist dag. Jeg synes det er alt annet enn trist å gi folk trygghet i hverdagsøkonomien. Jeg må si jeg synes det er viktig. Det er viktig å være med og sørge for at en vanlig lønn skal kunne finansiere et helt vanlig liv. Det er vi med på, gjennom å stemme for lovproposisjonen om norgespris, og det er alt annet enn trist.

Bård Ludvig Thorheim (H) [11:50:07]: Høyre kommer til å beholde norgespris hvis vi kommer i regjering. Vi kommer til å få utredet vår modell enda grundigere, på en måte som ikke har blitt gjort med norgespris, før vi innfører vår modell. Den er bedre for både næringsliv og forbrukere. Vi bruker like mye penger på strømstøtte som regjeringen, men vi fordeler den rett på strømregningen når det er høye priser. Enklere kan det ikke gjøres.

Regjeringen skjuler det som blir den egentlige sluttsummen på strømregningen. Det står ingenting i proposisjonen om det, men vi vet at det er elendig for næringslivet, og at det betyr økt nettleie på kanskje 1 mrd. kr i året. Det er andre skjulte regninger, som økte strømpriser for næringslivet og nesten halve befolkningen. Det kan vi selvfølgelig ikke stemme for. Vi stemmer for vår egen løsning, som er langt bedre.

Marius Arion Nilsen (FrP) [11:51:19]: Det er mange søkte konklusjoner å finne her i dag, mange rare beskyldninger, om svik og alskens. Sviket er at man har sittet i ro i 3,5 år før man kommer med et tiltak like før valget. Det er det som er det store sviket her. I mai måned har vi 94 øre per kWh i NO2, selv om fyllingsgraden er rekordhøy. Det er på vårparten, når det skal være rimelige priser. Næringslivet sliter, eksporten går for fullt. Vi er nødt til å ta tak i, begrense og regulere krafteksporten, målt mot forsyningssikkerheten, slik europeerne selv gjør knyttet til gassforsyningen. Klimapolitikken gjør vondt verre.

Jeg er ikke bekymret for sløsing med strøm med norgespris. Det jeg er bekymret for, er effekttopper og økt nettbehov. Det er derfor vi velger å stemme imot. Fremskrittspartiet skal først vinne valget. Rikelig og rimelig strøm til folk og næringsliv er vår målsetting. Vi ønsker selvfølgelig ikke å gå til valg på å fjerne en ordning før vi har noe bedre på plass, så la det være klart.

Une Bastholm (MDG) [11:53:22] (ordfører for saken): Nå har vi muligheten til et aldri så lite stemningsskifte, lukke øynene og se for oss noe av det mest utsøkte av norsk natur.

Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne for å ha løftet diskusjonen om hvorvidt det er behov for nye verneinitiativer for Stølsheimen.

Dette er et område som betyr mye for lokalbefolkningen, men også for folk fra andre deler av Vestland og landet for øvrig. Området har dessuten både store naturkvaliteter og en rik kulturhistorie. Det er spesielt nedbørrikt, og det varierer mellom en frodig vegetasjon og goldt landskap med myr, elver og høye fosser. Det gir et stort naturmangfold. Deler av Stølsheimen er for øvrig også et UNESCO-utvalgt biosfæreområde.

Jeg har selv vært på tur i Stølsheimen og fått oppleve denne vakre vestlandsnaturen. Området er fordelt mellom Høyanger, Vaksdal, Modalen, Voss og Vik kommuner. En god del av Stølsheimen er allerede landskapsvernområder. I tillegg pågår det allerede prosesser som kan munne ut i etablering av nasjonalpark dersom det er politisk vilje til det. Statsforvalteren er i gang med en verneprosess med tanke på å gjøre fjellpartier i Masfjorden og Alver kommuner til nasjonalpark. Bakgrunnen for statsforvalterens prosess er bl.a. denne komiteens arbeid med Meld. St. 14 for 2015–2016, altså den forrige naturmeldingen, der man ble enige om å vurdere utvidelse av eksisterende nasjonalparker og landskapsvernområder samt opprettelse av nye sånne verneområder.

Forslaget vi skal diskutere her i dag, handler om å sette i gang et arbeid som kan gi området sterkere vern ved å utrede opprettelsen av en grønn sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen, og å vurdere om området kan regnes som kulturhistorisk landskap av stor verdi.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne vil jeg gi min fulle støtte til representantforslaget. Utbyggingspresset i området er stort, naturen er verdifull og sårbar, og den lokale motstanden mot store naturinngrep er tydelig og veldig uttalt.

Vi har en naturavtale å levere på, men akkurat nå er nedbyggingen av norsk natur ute av kontroll, og den bygges ned bit for bit. Det er alltid i det enkelte tilfellet mulig å argumentere godt for nedbygging, så vern er jo en beskyttelse mot ulike interesser som ønsker å få en bit av den naturen, sånn at den kan være der for framtidige generasjoner.

Vi i De Grønne mener at vi trenger flere forslag som dette, og vi vil kjempe videre for å beskytte Stølsheimen, selv om dette forslaget foreløpig ligger an til å bli nedstemt her i dag.

Så har jeg æren av å ta opp forslagene som vi er med på.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:56:22]: Stølsheimen er eit fjellområde i Vestland fylke som strekkjer seg over fleire kommunar. Deler av området er allereie definert som landskapsvernområde. Det er ein verneprosess i gang med tanke på å gjera fjellparti i Masfjorden og Alver kommunar til nasjonalpark. Delar av Stølsheimen er eit UNESCO-utvald biosfæreområde.

Det er i gang ein prosess for å verna mindre område med verdifull natur i låglandet, såkalla supplerande vern. Det er også i gang prosessar for å vurdera utviding av eksisterande nasjonalparkar og landskapsvernområde, samt oppretting av nye sånne verneområde. I tillegg blir det vurdert å endra vernekategori for enkelte verneområde, frå landskapsvern til nasjonalpark.

Det er unaturleg for Stortinget å gå inn i forslaga her i dag. Ved vern av areal som nasjonalpark eller landskapsvernområde skal kommunal aksept bli vektlagd. Det er som sagt allereie verneprosessar i gang, bl.a. i Masfjordfjella, og kommunane har anledning til å spela inn nye område. Når det gjeld forslaget om vurdering av KULA-status, skal dette baserast på faglege vurderingar gjort av Riksantikvaren, og det er difor lite hensiktsmessig at Stortinget instruerer om sånne vurderingar.

Me i Senterpartiet støttar sjølvsagt intensjonen i merknaden til Arbeidarpartiet i denne saka. Det er viktig å ta vare på verdifulle naturområde, men prosessar knytte til vern bør baserast på lokal forankring og kommunal aksept. Difor er eg bekymra for kor vaklande parti her i denne salen er når det gjeld desse sakene.

Kommunalt veto er viktig å respektere, og eg blir bekymra når eg ser at Høgre og Arbeidarpartiet vel å ikkje stå inne i ein merknad. Betyr det at ein er villig til å overstyra kommunalt veto når det gjeld bygging av vindkraft? Og til dei andre partia som er villige til å la Stortinget vurdera verneområder: Kor langt vil det gå? Vil det gå ut over dei kommunale tilbakemeldingane og kommunale vurderingane som er gjort? Senterpartiet meiner det er viktig at Stortinget har respekt for kommunane og kommunane sine vedtak og meiningar.

Sofie Marhaug (R) [11:58:40]: Innbyggerne i Nordhordland har blitt utsatt for et ganske stort press over tid for å bygge ned naturen, særlig med vindindustri. De har allerede gitt opp store naturverdier til vannkraftutbygging og tilhørende kraftlinjer. Likevel gjenstår det fortsatt store naturverdier som er under press. Kommuner som Alver, Masfjorden og Modalen har på ulike måter sagt nei til vindkraftutbygging. Sist ut var Modalen, som sa nei gjennom en folkeavstemning. Deltakelsen var stor, og motstanden mot planene til Norsk Vind var også stor.

Deler av Stølsheimen er allerede vernet, eller utredes for vern, men noen deler, f.eks. Modalen, står mer lagelig til for hogg. En mulig «grønn korridor», som er det som beskrives i dette forslaget som Rødt fremmer, vil binde sammen viktige naturverdier i disse ulike kommunene som trenger sterkere beskyttelse. Hvis ikke frykter vi i Rødt at det blir nye omkamper om vindindustri – og annen industri – i disse områdene, som vil forringe og ødelegge denne naturen på permanent basis.

Hva slags naturverdier er det her snakk om? I 2022 kartla Biofokus naturområder i Masfjorden og Modalen på steder der det var foreslått vindindustri, men som ikke var omfattet av en mulig verneprosess. Utredningen pekte på at dette er blant de mest nedbørsrike kommunene i landet – noe vi fra Vestlandet vet godt – men det gir også grunnlag for viktige og sjeldne naturtyper. Selv om utredningen var begrenset, påviste den seks ulike rødlistede naturtyper. Flere av artene som ble påvist, har Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på, særlig i lys av at klimaendringene gjør disse artene enda sjeldnere.

Det er også snakk om kulturverdier her: Som navnet tilsier, er dette et område hvor det har vært støler. Vi har et historisk bakteppe med Bjørn West-gruppen, som gjemte seg i fjellene under andre verdenskrig, som også er verdt å ta vare på.

Når innbyggerne er så tydelige som de har vært i disse kommunene, på at de vil ta vare på disse områdene, mener jeg at vi har en lokal forankring, og jeg mener det er på tide at nasjonale myndigheter kommer enda sterkere på banen. For hvis ikke, er jo frykten at de samme verdiene – gang på gang på gang på gang – gjennom utmattelsesstrategier vil forsvinne, og at man til slutt gir etter for nedbygging, eller gir delvis etter, selv om det ikke er det innbyggerne egentlig ønsker.

Derfor synes vi det er synd at ikke flere partier støtter det som egentlig er ganske forsiktige forslag, som jeg er helt sikker på at vi kunne gjennomført med god lokal forankring og samarbeid, som handler om på sikt å få en vernestatus for en sånn «grønn korridor», men også å vurdere det som kulturhistorisk landskap av stor verdi.

Ola Elvestuen (V) [12:02:05]: Også i Stølsheimen er det viktige naturverdier og viktige hyttekulturverdier. Venstre støtter dette forslaget. Vi støtter forslag nr. 1, for vi synes det er det som dekker best det formålet vi har. Det er uansett litt uklart: Man skal ha en «grønn, sammenhengende korridor gjennom Stølsheimen (…), som på sikt kan gis en vernestatus». Da er det ulike typer vernestatus den kan få. Nå pågår det en prosess med supplerende vern, som kan være en del av dette. Det bør definitivt ses på. Det er en ny gjennomgang i en nasjonalparkplan, der også dette området bør ses på – om det skal utvides til landskapsvernområder eller omgjøre landskapsvern til nye nasjonalparker.

Vi er selvfølgelig også for at man kan se på dette som et kulturhistorisk landskap av stor verdi, som et KULA-område, men der er det en litt annen prosess med Riksantikvaren, så jeg synes det dekkes opp av forslag nr. 1. Man skal også være klar over at nå er også ansvaret for utvalgte kulturlandskap innenfor landbruket overført til Riksantikvaren. Slik var det også tidligere.

Vi støtter forslaget. Dette er selvfølgelig en prosess, som det må jobbes med framover, og den henger også nøye sammen med at vi skal oppfylle Kunming–Montrealavtalen med 30 pst. vern fram mot 2030. Da er dette ett område det må tas ansvar for.

Når det gjelder vern, for å si det, er jeg imot at det skal være et lokalt veto. Man skal selvfølgelig ha et nært samarbeid med kommuner når det gjelder vern. Når det gjelder vindkraftutbygging, er jeg for det regelverket som er. Der skal kommunene måtte være for for at det skal være aktuelt – man skal ha muligheten til å si nei – selv om kommuner heller ikke skal kunne bestemme der det er viktige natur- og kulturverdier. Når det gjelder vernetiltak, må man involveres lokalt, men det må være en nasjonal beslutning hvorvidt det er nasjonale eller regionale verneverdier som er så viktige at de skal ivaretas.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:05:00]: Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Det betyr at vi også har et stort ansvar for å ta vare på det som gjør oss til Norge.

Det pågår flere ulike prosesser for å verne mer natur i landet vårt. Formålet med disse prosessene er å dekke manglene i eksisterende vern. Vi har vernet mye fjell, men mindre av skog og områder langs kysten og i lavlandet. Formålet er også å verne områder som bidrar til å danne økologiske sammenhengende nettverk av verneområder for å gjøre norsk natur mer robust mot klimaendringer.

Det er tre ulike prosesser for henholdsvis skogvern, for annet landareal, som gjelder mindre områder og for annet landareal som omfatter større områder, som er aktuelle som nasjonalpark eller landskapsvernområde, eller utvidelse av slike.

Verneprosesser for skogvern pågår fortløpende. For de to andre prosessene er arbeidet nå godt i gang, og jeg har nettopp fått første tilrådning om områder fra Miljødirektoratet til sluttbehandling. Dette gjelder mindre områder. Når det gjelder mulige kandidatområder for nytt vern som nasjonalpark eller landskapsvern, jobber direktoratet og statsforvalterne med disse. Det er gitt oppdrag til berørte statsforvaltere om å starte verneprosesser i områder der det er lokal aksept for det. Ett av områdene er Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner, der det er forventet oppstart i løpet av høsten i år.

Miljødirektoratet har som grunnlag for disse verneprosessene, i tett samarbeid med statsforvalterne, gjennomført en faglig vurdering av områder over hele landet for å identifisere de områdene som er mest aktuelle å verne som ledd i arbeidet med å bevare verdifull natur i Norge. Etter mitt syn bør derfor ikke Stortinget be regjeringen starte en utredning for vern i Stølsheimen.

Når det gjelder forslaget om KULA-område, eller kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, som det heter, velges de ut av Riksantikvaren basert på rent faglige vurderinger. Ni områder ble valgt ut i tidligere Hordaland fylke i 2016, etter en lengre prosess der Riksantikvaren samarbeidet med fylket og kommunene. Jeg mener det er bra at dette gjøres ut fra faglige vurderinger av Riksantikvaren. Jeg vil mene at det er uheldig å gripe inn i disse faglige prosessene og instruere Riksantikvaren om å utrede Stølsheimen som et KULA-område. Jeg anbefaler derfor at Stortinget ikke ber regjeringen om å starte en slik utredning.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:15:46]: På vegne av komiteen vil jeg starte med å takke for samarbeidet og for de framlagte forslagene.

Komiteen har mottatt tre høringsinnspill til saken, som omhandler deler av motorferdselloven. Komiteen vil videre vise til at regjeringen sendte motorferdsellovutvalgets utredning til helt ny motorferdsellov på høring den 21. mai 2024, og at denne ble avsluttet 20. oktober samme år. Det ble da mottatt over 600 høringsinnspill til saken.

Flertallet i komiteen peker på at det vil være hensiktsmessig å behandle alle forslagene i en helhetlig sammenheng når dette arbeidet skal sluttføres og tas til vurdering, noe også innspillene til høringen pekte på.

Da motorferdsellovutvalget ble nedsatt, ble det vist til at vi skal lage en motorferdsellov med sikte på å gi kommunene større myndighet og redusere byråkrati, på samme tid som man ivaretar hensynet til natur og friluftsliv. Dette er et viktig arbeid. Det er i kommunene at man har de største interessene for å ivareta sin egen nærnatur og sitt eget varierte friluftsliv, og for å forstå og oppfatte konsekvensene av de ulike vedtakene. Derfor er det viktig med en tydeligere myndighet til lokaldemokratiet.

Det kan av og til føles rart at de godkjente scooterløypene skal stenge på en gitt dato, også i nord, når snøen fortsatt ligger tykt over viddene og fjellene i Finnmark. Derfor er jeg glad for at vi i Arbeiderpartiet er tydelige på at kommunene skal få beslutningsmyndighet om forlengelse av scootersesongen i etablerte løyper når dette skal behandles. Det vil også være fornuftig at godkjente løyper og gjennomført arealplanlegging ikke må omgjøres når man nå skal innføre et nytt regelverk. Det vil gi unødig dobbeltarbeid og være et misbruk av kommunenes planleggingsressurser.

Det er et balansert arbeid som er gjort for å ivareta de ulike interessene, og mindre tilpasninger i løypenettet må kunne gjøres lokalt, slik at man sikrer tryggheten til dem som ferdes i de varierende forholdene som vinteren gir, år for år. Ferdsel med snøscooter er ikke bare motorferdsel, det er også tett forbundet med friluftsliv i nord, og det er viktig at dette anerkjennes i den videre behandlingen. Det er noe som også Finnmark fylkeskommune trekker fram i sitt høringsinnspill.

Vi ser fram til behandlingen av lovforslaget når det i sin helhet skal legges fram for Stortinget, og til at alle høringsinnspillene er gjennomarbeidet og man får en god balanse mellom de ulike hensynene.

Som en stemmeforklaring til voteringen: Arbeiderpartiet vil støtte det løse forslaget fra Fremskrittspartiet med flere, som følger opp intensjonen i mandatet til lovutvalget.

Ove Trellevik (H) [12:18:31]: Solberg-regjeringa sette ned eit uavhengig lovutval for å gjennomgå regelverket og føreslå endringar i motorferdsellova. Eit viktig poeng for Solberg-regjeringa med å setja ned eit lovutval var nettopp at ein skulle sjå lova under eitt, og ikkje gjera enkeltjusteringar utan å sjå dette i ein heilskap.

Motorferdsellovutvalet leverte si utgreiing og sitt forslag til ei heilt ny motorferdsellov den 21. mai 2024. Framleis har ikkje Støre-regjeringa klart å levera ein lovproposisjon til Stortinget, sjølv ikkje med Senterpartiet i regjeringskontora.

Høgre er særs kritisk til framdrifta frå Støre-regjeringa. I lys av at det er føreslått ei ny og heilskapleg lov om motorferdsel i utmark og at det er kome svært mange innspel til heile lovforslaget, ser Høgre det som uhensiktsmessig og lite føreseieleg å skilja ut nokre enkeltelement no og behandla desse isolert, utan å vurdera dei ein heilskapleg samanheng. Det er sider ved det å gjera lovendringar gjennom Dokument 8-forslag som gjer at Høgre i utgangspunktet er forsiktige med å støtta slike lovendringsforslag.

Samtidig har Høgre tidlegare uttrykt støtte til større kommunalt sjølvstyre i den praktiske utøvinga av motorferdsellova, noko fleire av Senterpartiets forslag er inne på. Me er altså, om ikkje heilt på linje, så iallfall ganske nært Senterpartiets intensjon om auka lokalt handlingsrom, og det står i kontrast til Arbeidarpartiets meir sentralistiske haldning og tilnærming i denne saka.

Høgre fremjar difor saman med Kristeleg Folkeparti eit alternativt forslag der vi ber regjeringa leggja vekt på auka lokalt sjølvstyre i det komande lovforslaget, i tråd med fleire av momenta i forslaga frå Senterpartiet, framfor å støtta isolerte enkeltforslag no.

Eg tek opp forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:20:53]: Mange kommunar, særleg i distrikta, har positive erfaringar med motorferdsle, for utmarka er viktig for busetjing, næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er difor viktig at kommunane har den nødvendige myndigheita til å vareta denne forvaltinga på eigne premissar, som dei gjer på andre viktige samfunnsområde. Lov om motorferdsle blei innført i 1977, men erfaringane med lova er at ho har blitt omfattande, ressurskrevjande og byråkratisk å administrera. Difor blei motorferdslelovutvalet oppnemnt, på bakgrunn av eit forslag som blei vedteke med støtte frå eit breitt fleirtal i Stortinget, bl.a. Senterpartiet, Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Føremålet var å leggja til rette for ei revidert motorferdslelov som skulle gje kommunane større myndigheit, redusera byråkrati og samtidig vareta omsyn til natur og friluftsliv.

I mandatet blei det bedt om å vurdera reglane om motorferdsle i utmark og vassdrag og utarbeida forslag til endringar i regelverket i tråd med føringane frå Stortinget. Utvalet sitt forslag, som blei lagt fram i fjor, for litt over eit år sidan, følgjer ikkje opp dei føringane Stortinget gav. Dei anbefalingane vil i praksis bety auka byråkrati, svekt kommunalt sjølvstyre og redusert lokal handlefridom, i strid med føringane frå Stortinget. Arbeidarparti-regjeringa har ikkje signalisert nokon plan for å følgja opp dei forslaga i utgreiinga.

Det er framleis behov for endringar i dagens motorferdslelov, med sikte på meir lokal sjølvstyring og fleksibilitet, og for å gje kommunane større handlingsrom og redusera byråkrati. Mange aktørar i utmarkskommunane har stor nytte av motorferdsle i utmark, og redningstenesta har eit behov for å oppretthalda beredskap og å kunna trena for oppdrag. Det er på høg tid å modernisera og liberalisera motorferdslelova og dei tilhøyrande forskriftene, med intensjon om å auka lokalt sjølvstyre, bidra til auka utnytting av naturressursar i tradisjonelle utmarksnæringar og å leggja betre til rette for reiseliv, opplevingsturisme, nyttekøyring og anna næringsutvikling, samt å harmonisera regelverket med Noregs naboland, spesielt Sverige.

Senterpartiet har vore med på ei rekkje forslag. Desse forslaga er godt forankra i intensjonen bak stortingsvedtaket i 2021 og svarar på dei utfordringane kommunane sjølv har peikt på i sin praksis og i høyringsinnspel til departementet. Ei mindre byråkratisk lokal forvalting er ikkje berre eit spørsmål om effektivitet i forvaltinga, men òg om demokrati, bulyst i distrikta og bruk av utmarka. I dag er me òg med på eit laust forslag som ber om at regjeringa må koma tilbake på ein eigna måte med forslag til ny motorferdslelov som er i tråd med føringane frå Stortinget.

Med det tek eg opp dei forslaga Senterpartiet er ein del av.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:24:00]: Fremskrittspartiet har over lang tid jobbet for at kommunene og lokaldemokratiet skal gis økt myndighet, redusert byråkrati og større selvstyre over motorisert ferdsel i utmark. Snøscooter er et viktig framkomstmiddel for rekreasjon og nyttekjøring, spesielt i de nordlige delene av landet, distriktene og på Svalbard, og det brukes også av frivillighet og redningsorganisasjoner. Snøscooter er en viktig faktor for svært mange for å bidra til rekreasjon, bolyst og trivsel.

Dagens motorferdsellov og tilhørende regelverk er uten lokal forankring, stivbent og virker i praksis mot sin hensikt. Det er på høy tid å modernisere og liberalisere motorferdselloven og tilhørende forskrifter med intensjon om å bidra til økt lokalt selvstyre, økt utnyttelse av naturressurser i tradisjonelle utmarksnæringer og å legge bedre til rette for reiseliv, opplevelsesturisme, nyttekjøring og annen næringsutvikling, samt harmonisering av regelverket med Norges naboland, spesielt Sverige. Erfaringer fra Sverige og kommuner i Norge som har satset på snøscooter, viser også store positive ringvirkninger for kommunene som har etablert gode samarbeid med snøscooterinteressene.

Motorferdsellovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 2021 som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai. 2021. Motorferdsellovutvalget ble nedsatt som en oppfølging av forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.

Nasjonale regler kan ikke regulere hvordan utmarkskjøring skal reguleres lokalt på en effektiv måte, tilpasset den enkelte kommune. Kommunene kan på en god måte overta forvaltningsansvaret for dette regelverket, og det var også bestillingen fra Stortinget. Det har skapt stor frustrasjon og opprør i lokalsamfunnene og interessemiljøene etter at det ble nedsatt et lovutvalg hvor ingen av snøscooter- og ATV-organisasjonene eller reiselivs- og utmarksnæringene er representert. De ble ikke engang forespurt om å delta. Det ble fra flere hold etterlyst en bredere kompetanse i utvalget og at motorferdsellovutvalget fikk med seg utvalgsmedlemmer fra disse organisasjonene og næringene for å sikre bedre legitimitet for utvalgets konklusjoner.

Utvalgets forslag, som ble lagt fram 21. mai 2024, følger ikke opp de føringene Stortinget ga, og det kan framstå som at mandatet Stortinget ga, ble endret underveis i utvalgets arbeid. Motorferdsellovutvalget la fram et forslag som ikke representerer lokalsamfunnene, organisasjonene eller næringslivets interesser i det hele tatt, og det kan framstå som at flere av utvalgsmedlemmene har et grunnleggende negativt syn på snøscooterkjøring. Det er derfor vanskelig å ta utvalgets arbeid og forslag på alvor.

Avslutningsvis: Det er derfor viktig og riktig at Stortinget på nytt presiserer bestillingen, slik at regjeringen kan fremme en motorferdsellov som er i tråd med bestillingen.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Ola Elvestuen (V) [12:27:30]: Venstre var med på å nedsette motorferdsellovutvalget i 2021, og vi mener det er riktig å ha en gjennomgang av rammene kommunene skal ha. Der det er mulig å ha en større fleksibilitet, er vi for det, men det er viktig at dette er avveininger som også gjøres opp mot regionale og nasjonale verneverdier, hvor miljømyndighetene også må ha en viktig rolle. Det handler om å finne det riktige lokale selvstyret og den riktige lokale muligheten for den fleksibiliteten de kan ha overfor motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er motorferdsellovutvalgets oppgave.

Vi kommer ikke til å stemme for noen av forslagene i denne saken. Vi mener at dette er en prosess som må følge det mønsteret det skal, gjennom motorferdsellovutvalget, og at det da legges fram en sak for Stortinget. Så gjør man en helhetlig vurdering av hvordan innrammingen av kommunenes lokale selvstyre knyttet til motorferdsel bør være. Der det kan gis et større rom, vil vi være for det, men vi vil være bevisste på at det må veies opp mot miljømyndighetenes oppgave, som er å ivareta nasjonale og regionale verneverdier. Vi må ikke – også her – få et system som fører til bit-for-bit-nedbygging, og som gjør at vi ender opp med en sum av lokale vedtak som undergraver det nasjonale og regionale vernet vi trenger å ivareta.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:29:44]: Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak om forslag til revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv skal bli ivaretatt. Dette er fulgt opp, og motorferdsellovutvalget leverte sin utredning våren 2024. Både jeg, utvalget og mange høringsinstanser er enig med representantene som peker på at dagens regelverk oppleves som ressurskrevende å forvalte. Jeg vil følge opp utvalgets forslag til opprydning. Samtidig omhandler lovforslaget mange krevende tema.

I lys av at motorferdsellovutvalget har foreslått en ny og helhetlig lov, og at det har kommet mange høringsinnspill til hele lovforslaget, ser jeg det som uhensiktsmessig og lite forutsigbart å skille ut noen enkelttemaer nå og behandle disse isolert, uten å vurdere disse i en helhetlig sammenheng. Et viktig poeng ved at vi nedsatte dette lovutvalget, var nettopp at man skulle se dette samlet. Enkeltendringer vil også kunne føre til ytterligere forsinkelser i en sånn type lovarbeid. Vår plan er å legge fram en lovproposisjon i 2026.

Forslagsstillerne har fremmet seks forslag knyttet til motorferdselregelverket. I innstillingen har mindretallet fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet også fremmet en rekke andre forslag. Enkelte av forslagene omhandler, så vidt jeg forstår, motorferdsellovutvalgets lovforslag, mens andre omfatter endringer i gjeldende rett. Jeg går ikke inn på de enkelte forslagene her, men viser til at noen av forslagene framstår noe uferdige sånn de foreligger nå, og at det ikke vil være forsvarlig – mener jeg – å vedta endringer før problemstillingene er tilstrekkelig klarlagt, vurdert og avveid. Det vil jeg selvfølgelig følge opp i departementets videre lovarbeid.

Avslutningsvis vil jeg også forsikre om at lovarbeidet vil følge opp Stortingets vedtak fra 2021 om at loven skal sikre økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati, samtidig som vi skal klare å ivareta hensynet til natur og friluftsliv.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:41:18]: Det første innlegget jeg holdt her i salen som stortingsrepresentant for Troms var faktisk om motorferdsel og snøscooter. I Nord-Norge er snøscooter et viktig framkomstmiddel både for friluftsliv og for næringsliv, og Høyre har vært en pådriver i arbeidet med å anerkjenne snøscooter som akkurat det. Det er også grunnen til at avstandskravet for bruk av snøscooter ble endret da Høyre sist satt i regjering.

I 2021 satte Solberg-regjeringen ned motorferdsellovutvalget. Formålet med utvalget var å fremme forslag om

«revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt».

Når jeg leser utvalgets utredning, som kom for et år siden, mener jeg at utvalget glatt har hoppet over den delen som handler om økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven. Det utvalget heller har gjort, er å gi statsforvalteren mer makt og kommunene mindre makt, og å stille flere byråkratiske krav som ikke kommer til å gjøre det enklere for folk som vil benytte seg av snøscooter. Det er helt i strid med det Høyre mente at utvalget skulle gjøre og se på.

Jeg forstår behovet for å ivareta hensynet til natur og friluftsliv, men det kan ikke være sånn at i en landsdel der det er fullt med snø nesten halve året, og av og til mer enn det, skal en gjøre det vanskeligere å bruke snøscooter som et framkomstmiddel – der slik bruk bidrar til bolyst for veldig mange.

Jeg synes flere av forslagene som fremmes her i dag, er gode, bl.a. det som handler om løype under kraftledninger og på ubrøytet vei. Men det er merkelig at Støre-regjeringen, også da Senterpartiet var en del av den, ikke har gjort noe i snøscooterpolitikken de siste fire årene, og en har heller ikke tatt initiativ til å følge opp motorferdsellovutvalgets utredning med tydelige tidsfrister.

Det jeg er glad for, er at Høyre sammen med flere partier i dag får gjennom et forslag som er tydelig på at regjeringen skal følge opp med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer om å gi kommunene større myndighet og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven. Jeg er helt enig i at en må ha en helhet i den nye loven som vi vedtar, sånn at endringene av den ikke blir vedtatt stykkevis og delt. Det er viktig.

Jeg forventer at Støre-regjeringen følger dette raskt opp, for det har ikke manglet på tid. Snøscooter er viktig for folk i nord og bidrar til økt bolyst og utvikling av næringsliv i hele landsdelen.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:44:21]: Utmarken er viktig for bosetting, næringsutvikling, kultur og trivsel. Det er en kjensgjerning at jo lenger man kommer ut i «glesbygdene», jo større plass og betydning har utmarken for dem av oss som bor i og lever med storslått, vill og vakker natur. Det er også her kommunene kjenner på ønsket om å forvalte dette på best mulig måte. Det er en myndighet som lokaldemokratiet oppfatter som viktig, og som ofte er tema, ikke bare under valgkampen.

La meg vise til uttalelsene fra kommunene Holtålen, Lierne, Midtre Gauldal, Namsskogan, Rørvik, Selbu og Snåsa. Dette er typiske fjellkommuner, der denne saken er av aller største betydning. Disse kommunene representerer store utmarksområder hvor naturressurser har hatt og fortsatt har stor betydning for beitenæring, jakt, fiske, sanking og rekreasjon. Store deler av utmarksområdene er forvaltet og brukt på en slik måte at de i dag er å betegne som uberørt natur. Det er gjennom tiår etablert bærekraftig praksis med forvaltning av motorferdsel. Denne praksisen er forankret i bred lokalkunnskap og erfaring, en balanse mellom miljø, natur og folket som bor i kommunene. Det er grunnlaget for at mange blir boende eller bosetter seg. Det er av stor egeninteresse for kommunene å videreføre bærekraftig forvaltning da det skaper betydelig besøk, økt handel og styrking av lokalt næringsliv.

Motorferdsellovutvalgets mandat var å styrke lokalt selvstyre og redusere byråkratiet. Forslaget som ble lagt fram, gjør det klart motsatte. Det strammer grepet, svekker lokalt selvstyre, reduserer lokalt handlingsrom og øker ressursbruken betydelig. Forslaget vil svekke attraktiviteten for næringsutvikling og bosetting.

Senterpartiet mener at utvalget ikke har levert innenfor sitt mandat. Derfor er jeg glad for at et klart flertall står samlet bak det løse forslaget, som gir regjeringen klar beskjed om å levere i tråd med Stortingets føringer, noe som betyr å gi kommunene større myndighet og redusere byråkratiet i praktiseringen av loven, og naturligvis sørge for at hensynet til natur og friluftsliv hensyntas. Denne myndigheten vil de nevnte kommunene praktisere og respektere på best mulig måte fordi det først og fremst er i deres egen interesse.

Heidi Greni (Sp) [12:47:04]: Snøscooter er et viktig framkomstmiddel i mange kommuner. Snøscooteren er for oss i Innlandet det samme som båten er for folk rundt Oslofjorden. Men jeg lurer på om vi må få en felles motorferdsellov til lands og til vanns for at innbyggerne i innlandskommunene skal bli hørt. Det er dessverre mye mer restriksjoner på snøscooterkjøring enn det er på båtkjøring.

Motorferdsellovutvalgets utredning har ikke fulgt opp mandatet med tanke på større kommunalt selvstyre og mindre byråkrati. Tvert imot inneholder den kun forslag som går i stikk motsatt retning.

Jeg er veldig glad for at det er et klart flertall som stemmer for det løse forslaget, nr. 17, der vi ber regjeringen komme tilbake med forslag til ny motorferdsellov, som er i tråd med Stortingets føringer, og som gir kommunene større myndighet og redusert byråkrati knyttet til praktisering av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv blir ivaretatt. Da kan det ikke være en oppfølging av motorferdsellovutvalget. Derfor er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet i dag signaliserer støtte til det løse forslaget, og jeg håper statsråden kan bekrefte at forslag til ny motorferdsellov skal ta utgangspunkt i anmodningsvedtaket, og at en ikke vil vurdere å fremme noen av utvalgets forslag som går i stikk motsatt retning.

Så til noen av enkeltforslagene: Forslag nr. 3 handler om trafikkopplæring. Jeg håper vi alle er enige om at alle som kjører snøscooter, bør gjøre det på en trygg måte. Sånn som det er i dag, er det kun mulighet til å øve på innmark. Det er altså ikke lov til å øve i terreng, som en skal kjøre i når en kommer ut. Det gir mange farlige situasjoner. Har ikke den som skal kjøre scooter, fått prøvd seg i skogsterreng, skavler og snøfonner, prøvd å kjøre seg ned og prøvd å komme seg opp igjen, er det en stor risiko når den samme kjøreren kanskje skal være med ut som Røde Kors-mannskap – en skal være med på en leteaksjon, og så har en bare prøvd seg på terreng som er noe helt annet enn det en blir sendt ut i. Derfor er jeg veldig bekymret for at kommunene ikke skal få lov til å sette av områder til trafikkopplæring. Det bør selvsagt være et sånt område i hver eneste kommune. Tilbudet må ikke sentraliseres sånn at bare noen få kan benytte seg av det.

Jeg er også veldig, veldig overrasket over at det ikke går an å fjerne den byråkratiske regelen om at en skal søke hvert femte år om å få kjøre til den samme hytta – langs den samme traseen – med samme eier. Jeg må også si at det er skuffende at frivilligheten ikke blir ivaretatt, f.eks. ved å ha muligheten til å arrangere pensjonistturer.

Ove Trellevik (H) [12:50:19]: Dette er berre ei stemmeforklaring. Viss det skulle vera nokon tvil, ønskjer Høgre òg å stemma for forslag nr. 17, altså det lause forslaget til denne saka.

Ola Elvestuen (V) [12:51:35] (ordfører for saken): Dette gjelder et forslag fra Senterpartiet om mer effektiv skadefelling av rovvilt. Ifølge forslaget mener man at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig handlingsrom for raskt uttak av rovvilt, og man foreslår flere tiltak for å få det til, med stående fellingstillatelser, flere tekniske hjelpemidler, helikoptre og droner.

Komiteen merker seg at forslaget vil føre til en betydelig utvidelse av adgangen til å felle rovvilt også i situasjoner hvor det ikke foreligger akutt skade, og det vil i praksis kunne endre dagens balanse mellom rovviltforvaltning og beiteinteresser. Flertallet i komiteen mener at denne ekstra effektive skadefellingen først vil være forbeholdt – og med de virkemidlene man har i dag – Statens naturoppsyn, og at det å gjøre disse endringene som Senterpartiet foreslår, vil utfordre både sentrale rettsprinsipper, den todelte målsettingen og også verneforpliktelser etter Bernkonvensjonen.

Statsråden viser i sitt svar til at det har vært en positiv utvikling når det gjelder reduksjon i tap av sau og lam til rovvilt, men at den ikke er like stor når det gjelder tamrein.

Forslagsstillerne foreslår også å åpne for jakt på kongeørn, noe vi ikke har hatt tidligere, der statsråden også viser til at det ikke er dokumentert at uttak vil ha noen tapsreduserende effekt.

Jeg går ut fra at Senterpartiet kommer til å legge fram sine forslag. Fra venstres side kommer vi ikke til å støtte noen av disse. Vi mener at vi har et effektivt uttak i dag. Statens naturoppsyn gjør sin jobb. Det gis også raske fellingstillatelser når det er tap, og vi mener at det er slik det bør være. Vi har en profesjonell miljøforvaltning, og den todelte målsettingen har vist seg å virke ved at tap, særlig av sau, er halvert de siste ti årene. Vi har et system som virker tilfredsstillende som det er i dag, og vi trenger ikke noen større endringer av det.

Marit Arnstad (Sp) [12:54:39]: Senterpartiet mener at rovviltpolitikken må være i tråd med de klare føringene som ble lagt av Stortinget i rovviltforlikene i 2004 og 2011. Disse forlikene slo fast en todelt målsetting. Vi skal sikre bestander av store rovdyr, men vi skal samtidig legge til rette for en aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene. Det betyr å sikre en levedyktig beite- og reindriftsnæring og trygghet for dem som arbeider innenfor disse næringene.

Gang på gang ser vi at denne balansen ikke blir fulgt opp i praksis. Tapene til rovvilt er store, og mange skjer i beiteprioriterte områder. Det er stikk i strid med det rovviltforliket sier. Når rovviltforliket slår fast at rovdyr som representerer et skadepotensial, ikke skal være i beiteområdene, må det også bety noe.

Senterpartiet mener viltforvaltningen i for liten grad etterlever de prinsippene som Stortinget har blitt enige om. Vedtakene blir ofte overprøvd, vedtakene blir trenert, og resultatet er at det sjelden gis skadefellingstillatelser som faktisk medfører at en får tatt ut skadegjørere i ulike deler av landet. Det gjør igjen at beitebrukere og reindriftsutøvere mister dyr, de mister tillit, og de mister trua på systemet.

Skadefelling skal være et effektivt virkemiddel for å ta ut rovvilt som gjør skade. Der finnes det i dag et stort forbedringspotensial. Vi vet at tillatelsene kommer sent, at det tar lang tid å få anket og klagebehandlet, og at metodene som er tillatt, er for begrensede. Noen av oss vil si at de rett og slett er for gammeldagse. Mange opplever det vanskelig å gjennomføre fellingsoppdrag innenfor de rammene som er gitt. Her trengs det endringer både i regelverket og i praksis.

Senterpartiet mener at hvis en skal oppfylle det som står i rovviltforliket, må en åpne for mer effektive fellingsmetoder, med bruk av helikopter, snøscooter eller ATV dersom det er nødvendig. Når et skadefellingsvedtak først er gjort, må det også kunne følges opp på en måte som sikrer den effektiviteten og den raske måloppnåelsen som er nødvendig.

Hvis vi skal klare å stå ved den todelte målsettingen om både rovvilt og aktiv bruk av utmark, må uttakene i beiteprioriterte områder skje raskere og mer effektivt enn det vi ser i dag. Det handler om respekt for de forlikene Stortinget har inngått, men det handler også om dyrevelferd, og det handler om folk som lever med den utryggheten og den belastningen som rovviltkonfliktene skaper for dem, hele vår-, sommer- og høstsesongen igjennom.

Senterpartiet ber derfor regjeringen komme tilbake med forslag til regelendringer som tydeliggjør og styrker oppfølgingen av rovviltforliket, og som gjør at en får en bestandsregistrering av kongeørn. For oss handler dette om å se de menneskene som lever med dette problemet, og om å skape forutsigbarhet om at Stortingets vedtak faktisk blir fulgt opp i praksis.

Med det tar jeg opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:58:10]: Rovvilt skaper årlig store utfordringer for mange næringsaktører innenfor beite- og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt. De opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, at det er lite effektivt, og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når man ser på tap til fredet rovvilt, ser man at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i prioriterte beiteområder, til tross for at rovviltforliket sier at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial, i disse områdene.

Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygger på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene for levende lokalsamfunn. Det innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt. Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Viltforvaltningsmyndighetene følger ikke i tilstrekkelig grad opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger har de måttet overprøves fra politisk hold. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.

Skadefelling skal sørge for at rovviltet som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt, slik at dyrelidelser og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøverne unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen, noe som bl.a. skyldes at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.

Det finnes mer effektive fellingsmetoder enn dem som er lov å bruke i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøscooter, ATV osv., må det være særskilt bestemt av myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Slike metoder bør tillates for å gjøre skadefellingen mer effektiv.

For å følge opp intensjonen i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig. Derfor er også Fremskrittspartiet med på forslagene fra mindretallet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:01:15]: Det er viktig å ha et godt system med høy beredskap og rask responstid ved akutte skadesituasjoner. Dette er det arbeidet mye med, og jeg mener systemet vi har på rovviltfeltet, fungerer godt.

Rovviltforvaltningen måles ofte opp mot skadeomfanget på beitedyr. Jeg mener tapstallene for sau bekrefter at forvaltningen har lyktes godt. Fra 2007 er rovviltskadene mer enn halvert og utgjør i dag mindre enn 1 pst. av sau og lam sluppet på beite, eller om lag 17 pst. av det totale tapet på utmarksbeite. At enkelte rammes hardt, tar jeg på alvor, og vi skal alltid jobbe for å bli bedre, men den generelle utviklingen er positiv.

Reindriften står overfor flere større utfordringer, som bl.a. klimaendringer og arealtap. Rovvilt er også en tydelig utfordring, og det følges opp gjennom bl.a. tiltakspakken regjeringen la fram i 2023.

I mitt brev til komiteen har jeg vurdert de syv forslagene i saken. Jeg vil trekke fram tre sentrale poenger. Effektiv skadefelling er et arbeid som er viet stor oppmerksomhet over lang tid. Kursing, trening, godtgjøring, hunder, viltkamera, saksbehandlingsfrister, veiledning og styrking av Statens naturoppsyn er eksempler på tiltak. I mange tilfeller gjennomføres skadefelling i dag svært effektivt. Samtidig må vi være så ærlig å si at det ikke er realistisk å forvente at det alltid skal lykkes umiddelbart.

Forbud mot enkelte metoder ved jakt og felling er ikke ubegrunnet. Selv i situasjoner der det er fare for skade på beitedyr, må også hensyn til allmenn sikkerhet, etikk, dyrevelferd, økonomi og annen negativ påvirkning vurderes. Derfor mener jeg at dagens regelverk, der myndighetene etter konkrete vurderinger kan gi dispensasjoner til bruk av virkemidler som i utgangspunktet ikke er tillatt, er det mest hensiktsmessige.

Avslutningsvis vil jeg også peke på at det er forslag her det ikke er hjemmel til å gjennomføre. Stående fellingstillatelser på bjørn og ulv, f.eks., vil ikke kunne gjennomføres fordi utgangspunktet er at forsettlig dreping av disse er forbudt, og at det er nødvendig med konkrete vurderinger av unntaksvilkårene før felling eventuelt tillates.

Kjersti Bjørnstad (Sp) [13:12:13]: I Oppland som i det meste av landet har beitesesongen nå startet. Det har vært tidlig vår, og nyfødte lam, kalver og kje er nå ute i utmarka. Altfor mange av disse dyrene kommer aldri tilbake igjen. Mens det finnes et rovviltforlik og klare bestandsmål, er virkeligheten for mange beitebrukere at systemet ikke fungerer. Tapene fortsetter, tiltakene kommer for sent, og tilliten til forvaltningen svekkes.

Oppdaterte tall fra Rovdata viser at det er vekst i bestanden av jerv, gaupe og bjørn. Tallene for jerv ligger hele 50 pst. over det bestandsmålet Stortinget har satt. I fjellområdene i Oppland meldes det nå om usedvanlig mange observasjoner av kongeørn. Mange bønder står maktesløse, og de står alene.

Senterpartiet har vært tydelig over tid. Da vi satt i regjering, fikk vi bl.a. på plass flere tiltak for å ha effektive uttak av jerv, bl.a. styrket bruk av hiuttak og jervebåser. Det ga resultater. Men tallene viser at det fortsatt ikke er nok. Det er behov for nye grep og bedre gjennomføringsevne i skadefellingen. Derfor har vi fremmet forslag om raskere og mer effektiv skadefelling, med bruk av virkemidler som faktisk fungerer. Vi har foreslått stående fellingstillatelser i beiteprioriterte områder, teknologiske hjelpemidler, bedre bruk av fellingslag og at kommunene må få bruke de samme metodene som SNO. Vi har også bedt om at bestandsestimatet for kongeørn kommer årlig, fordi dagens femårsintervaller er altfor sjelden når utfordringene øker.

Ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg engasjerer meg i rovdyrpolitikken. Svaret er enkelt: Det handler om mer enn rovdyr alene, det handler om hvordan vi skal bruke naturen vår, og om å finne den reelle balansen mellom bruk og vern. Jeg har selv fått lov til å ha ansvaret for dette som statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Jeg vet hvor krevende det er, men også hvor viktig dette arbeidet er. Det handler om matberedskap, det handler om hvor viktig det er å produsere mat i hele landet, og det handler om dyrevelferd, både for husdyr i beiteområder og for rovvilt, som må forvaltes på en bærekraftig måte. Da kan vi ikke fortsette å ofre beitenæringen og reindriften for en forvaltning som i praksis ikke følger opp Stortingets vedtatte politikk.

I Oppland er det mange som spør seg om det er mulig å satse videre. Noen har allerede gitt opp. Det gjør noe med hele lokalsamfunn, og det gjør noe med vår evne til å trygge verdikjeder i en mer urolig verden. Rovviltpolitikken må også fungere i praksis – for folk, for dyr og for beredskapen vår.

Trine Fagervik (Sp) [13:15:17]: Intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder er det dessverre veldig få i mitt eget hjemfylke som kjenner seg igjen i. Det er helt nødvendig med tiltak for så raskt og effektivt som mulig å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, hvis vi skal ivareta beitenæringen og reindriftsnæringen i nord i framtiden.

Da jeg var på reise i Nordland i forrige uke, besøkte jeg Finn og Ragnhild i lag med ordføreren i Hamarøy. De, i lag med mange andre bønder i Nordland, har allerede store tap i år. Mens vi var på besøk der, fikk ordføreren dagens andre telefon fra en sauebonde i bygda om ytterligere tap – tap der skadene var så store at det ikke kunne bekreftes hva slags rovdyr som hadde vært på ferde. Det var, ifølge bøndene, en helt vanlig konklusjon.

Det er bemerkelsesverdig at det er så stor avstand mellom reindriftens, beitenæringens og faglagenes virkelighetsforståelse og ministeren og flertallet i komiteen på akkurat dette området. De som daglig står i dette, har en helt annen opplevelse enn det vi kan lese i f.eks. svaret til ministeren. Bare i Nordland er det registrert 19 jervekull, og nå er det nettopp bekreftet ytterligere ett i Hattfjelldal. 19 kull er nesten dobbelt så mye som et allerede altfor høyt bestandsmål i fylket. Det er uholdbart for beitenæringen, som nå sender små lam rett i rovdyrkjeften. På veggen hjemme i Hamarøy hadde Finn og Ragnhild plaketter som anerkjente mange års levering av kvalitetskjøtt. Det er altså dette vi serverer rovdyrene i Nordland. Dette gjør at flere velger å avslutte driften, fordi de ikke klarer belastningen med de store tapene og all innsatsen som legges i gårdsdriften gjennom året, og som ikke tas på alvor i oppfølgingen av den todelte målsettingen Stortinget har vedtatt.

Det er tatt ut altfor lite jerv i hiuttak, og jerv er vanskelig å ta på skadefelling. Vi trenger derfor alle disse virkemidlene for skadefelling som Senterpartiet nå har foreslått. Når gaupa vandrer rundt i boligfeltet midt på lyse dagen og videre tar beitedyr inne på gårdstunet, er det noe med denne forvaltningen som ikke henger på greip. Det er nettopp derfor det er så viktig å få vedtatt disse forslagene som Senterpartiet har fremmet, og det er ufattelig leit at vi ikke får gjennomslag. Jeg frykter at flere bønder velger å avslutte nå, etter nok en blodig vår og mangel på oppfølging av vedtak. Det er trøbbel for matproduksjonen i nord, for det er også beredskap.

Ola Elvestuen (V) [13:18:24]: Jeg må ha ordet litt til slutt her også. Som jeg sa, er det ingen tvil om at bortsett fra for kongeørn, hvor bestanden er naturlig i Norge, er det ingen land i Europa som har en sterkere og strengere rovdyrforvaltning enn Norge, som setter et tak for hvor mange man skal ha. Vi har ikke et minimumsbestandsmål. Å se om vi klarer å ha en større bestand uten at det øker problemene, vil være den normale måten å gjøre dette på, men så setter man som mål et makstak for rovdyr.

Ja, det er selvfølgelig sånn at vi har bønder som har problemer med tap av beitedyr til rovvilt. Det har vi i Norge, men vi må ha med hele bildet. Nå vet jeg ikke om det er 1,8 eller 2 millioner sau som slippes på beite i Norge i løpet av et år, og det er vel litt over 100 000 av disse som blir borte. De som blir tatt av rovdyr, er en liten del av dem. Det er vel 15 000–20 000. Det kan godt hende jeg har feil tall, men likevel er dette halvert i de siste årene. Det er altså en bedre situasjon nå enn det det var tidligere. Politikken virker, og det blir feil å si at rovviltforlikene ikke har hatt noen betydning. Jo, de har hatt betydning. Den todelte målsettingen har fungert gjennom at tap til rovdyr har blitt redusert.

Man er klar over at når det gjelder reindriften, har det vært vanskeligere. Der er ikke reduksjonen like stor. Den er mer marginal, men så er jo også da rovviltbestandene i tamreinområder holdt nede, så de er lavere der. Jeg vil si fra Venstres side at hvis vi hadde tillatt f.eks. jerv i andre områder hvor den ikke ville vært i konflikt med beitenæringen, så ville også dette vært noe som kunne påvirket bestandsmålene som man har i reindriftsområder. Det er fullt mulig å ha økte bestander uten å få økte problemer og gjøre dette med en forvaltning hvor vi også bedre kan ivareta beitenæringen. Jeg synes at det i denne diskusjonen blir påstander som fortjener å imøtegås.

Heidi Greni (Sp) [13:21:30]: Forrige taler hadde mange påstander som virkelig fortjener å bli imøtegått. Det var en påstand om at det kanskje var 20 pst. som ble tatt av rovdyr, og at resten av tapene hadde helt andre årsaker. Han sa ingenting om at de aller fleste andre årsaker er forårsaket av rovdyr, selv om de ikke er den direkte skadegjøreren. Hvorfor er det så mange færre som brekker beina eller legger seg på rygg i områder uten rovdyr, kontra i områder med stort rovdyrpress?

For noen år siden var det en gårdbruker hos oss som mistet fire kviger. Den siste ble hengende på kanten av et bekkefar med knekt rygg, og man greide å bevise at det var bjørn som sto bak. Man måtte gå til rettssak for å få erstatning. De andre var selvsagt blitt jaget uti av bjørnen og strøk med da de landet i bekkefaret. Det var ikke fordi de var dårlig til beins, det var fordi de hadde en bjørn i hælene. Slik er det også med sauer som blir liggende på rygg. Beiter de fredelig i beiteområdet, er det svært lite skader på sauene. Er de urolige på grunn av rovdyr, er det en enorm økning i det man kaller skader av andre årsaker.

Når det gjelder reindriften og kongeørnbestanden, vet vi nå at det at kongeørnbestanden er så stor i mange samiske beiteområder, er en stor trussel mot våre forpliktelser til å legge til rette for tamreindrift og samisk kulturutøvelse. Som jeg sa tidligere: Ørnen sitter på ryggen av simlen og venter på kalven, og man har ingen mulighet til å holde den unna. Det kan ikke være slik at hvis vi skal gjøre noe med ørnebestanden, må vi bevise hvilken ørn som har vært nedpå, for det finnes ikke noen ørn som er vegetarianer. Det er, så vidt jeg vet, et helt ukjent fenomen. Så når ørnen sitter på ryggen til simlen, er det rett og slett fordi den har tenkt å ta kalven når den blir født. Det tror jeg vi bare kan slå fast, og så håper jeg det er enighet om det her i salen.

Forrige taler sa at det er fullt mulig å øke rovdyrbestandene i Norge uten at det går ut over beitenæringen. Han skrøt over at tapet av sau hadde gått ned. Selvfølgelig går tapet av sau ned i de områdene det er forbud mot å holde sau, eller der det er fullstendig umulig å drive med beitedyr på grunn av rovdyrpresset. Når sistemann legger ned i Lierne, vil tapet til rovdyr bli null, men jeg vil ikke si at det er positivt. Jeg vil tvert imot si at det er fryktelig negativt for norsk matproduksjon.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:24:44]: Jeg kommer nå rett fra Finnmark, og der pågår det ganske stygge ting. Man har mistet rundt 80 dyr i Karasjok. Det skjer i et område som staten har satt av for å få til trygge fødsler for reinkalver. Det har vært meldt fra om det som skjer. Jeg tror man har mistet ca. ti dyr per døgn. Ingenting skjer. Man har fått skadefellingstillatelse, men det er ikke bare å finne disse dyrene.

Jeg vet ikke om statsråden har snakket om dette, men det jeg lurer på, er: Hva kan man gjøre for å avhjelpe en slik situasjon som den vi har nå i Finnmark? Er det ikke mulig å få stoppet dette? Nå er det observert flere bjørner, og det er som sagt noe som pågår nå. Jeg vil gjerne høre om statsråden har tenkt litt på hva han har tenkt å få til når det gjelder dette. Har han bare tenkt å vente og se om det kanskje ordner seg? Jeg tror det hadde vært veldig lurt om statsråden hadde tatt seg en tur til Karasjok.

Marit Arnstad (Sp) [13:27:18] (ordfører for saken): Først vil jeg få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Saken gjelder to forslag fra representantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg. Representantene ber regjeringen utrede og legge fram forslag til ny lov som gir kommunene mulighet til statlig vern av markaområder og grøntarealer. Regjeringen bes videre fremme forslag om å opprette en egen vernekategori for bynaturparker i naturmangfoldloven. Bakgrunnen for forslagene er et ønske om å styrke vernet av bynær natur for å trygge det biologiske mangfoldet samt å sikre varig tilgang for friluftsaktivitet i disse områdene for befolkningen i byer og tettsteder.

Senterpartiet er enig i at tilgangen til nærnatur er viktig for folks livskvalitet, og det er i tillegg dypt befestet i norsk kultur og identitet. Uteaktiviteter skaper trivsel og en bedre forståelse for naturen. Tilgang til nære rekreasjonsområder er viktig for å sikre lett tilgang til friluftsliv, særlig for unger og ungdom i tette boligområder.

Det er likevel etter flertallets syn ikke behov for en ny vernekategori for bynær natur. Vi stiller oss bak statsrådens påpekning av at det forvaltningsmessig kan være vanskelig å kombinere vern i områder med omfattende inngrep, aktivitet og betydelige brukerinteresser.

Det er kommunene som i dag har hovedansvaret for byutvikling og for arealplanlegging, et ansvar Senterpartiet mener er korrekt plassert. Avveiningene mellom bruk og bevaring i disse bynære grøntarealene er et viktig spørsmål for lokaldemokratiet å ta stilling til. Kommunene har i dag, gjennom sin rolle som arealforvalter, virkemidler som kan benyttes når det gjelder disse spørsmålene. De hensyn som forslagsstillerne her ønsker å ivareta, mener vi derfor allerede kan ivaretas gjennom dagens lovverk og ansvarsfordeling.

Staten er allerede involvert i arbeidet med utvikling av grøntområder i levekårsutsatte områder, gjennom de avtalebaserte områdesatsingene. Videre har kommunene tilgang til midler, f.eks. gjennom ordningen Natursats, der det kan søkes om midler til å gjennomføre en planvask av eldre arealplaner, utarbeidelse av kommunedelplaner for naturmangfold eller gjennomføring av forbedringstiltak for naturmangfoldet.

Flertallet i komiteen mener at det er en god tilnærming for å gjøre norske kommuner bedre rustet til sjøl å avgjøre og ivareta naturområder de forvalter.

Mani Hussaini (A) [13:29:57]: Undertegnede har vært saksordfører for flere lignende representantforslag tidligere i denne stortingsperioden. Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes ønske om å ta vare på naturen nær der folk bor, som er tilgjengelig for folk. Vi har fremmet forslag om det gjennom ulike stortingsmeldinger og proposisjoner i denne stortingsperioden, senest i naturmeldingen, som var med på å styrke kommunenes mulighet for nettopp å ta vare på flere sånne områder.

Så til hovedspørsmålet som er blitt reist av forslagsstillerne, om behovet for egne regler for vern av natur nær byer og tettsteder. Det har, som sagt, blitt diskutert tidligere i denne salen, men det har også blitt vurdert tidligere. Disse vurderingene har særlig sett på behovet for å innføre en egen hjemmel for såkalte bynasjonalparker. Alle disse vurderingene har da konkludert med at vi har tilstrekkelige lovhjemler til å ta vare på de bynære naturområdene på en langsiktig og god måte, og dermed er det ikke behov for å gjøre det forslagstillerne foreslår. Det er allerede ivaretatt.

Ola Elvestuen (V) [13:31:33]: Venstre kommer til å støtte begge forslagene. Jeg er ikke enig med siste taler i at regjeringen har vært god til å styrke vern av natur. Tvert imot synes jeg naturmeldingen egentlig gjør det enklere for kommunene, for den styrker vel først og fremst deres rett til å bygge ned mer natur, og bit-for-bit-nedbyggingen fortsetter. Disse forslagene vil vi støtte.

Det første omfatter det som gjelder nærområder, altså markaområder. Rundt Oslo har vi en egen markalov, men det vil være bra hvis også andre byer kunne ha en lov om marka omkring seg. Det er et ønske i Trondheim, Bergen har noe tilsvarende, og det kan være andre som ønsker det. I Drammen kommune er dette også en diskusjon. Om det ikke er en lov som markaloven rundt Oslo, bør det i hvert fall være vedtak der man kan sette grensene nasjonalt, og så kan man ha en enklere saksgang med forskrifter for å håndtere dette. Da hadde det vært en fordel for flere byer å få dette vedtatt nasjonalt.

Det siste spørsmålet gjelder det som her kalles bynaturpark. Fra Venstres side av har vi hatt forslag om bynasjonalpark tidligere. Jeg er også uenig i at dette er ivaretatt i dag. I Sverige og Finland har de det de kaller nasjonalstatsparker. Det er ganske vanlig i byer. Djurgården i Stockholm er en statspark. I Finland er det mange byer som har nasjonalstatsparker. Jeg mener vi også kunne ha det samme. Grunnen til at vi trenger å ha en egen vernekategori for det, er at i nasjonalparkene er det strenge krav til at man ikke kan ha tekniske inngrep, så det vil ikke fungere inne i byområdene. Derfor bør vi igjen se til våre naboer, se på hva Sverige gjør, se på hva Finland gjør. Der fungerer dette godt og er populært. Vi burde få det samme regelverket og det samme lovverket også her for å ta bedre vare på våre naturområder i og i nærheten av våre byer. I Trondheim har man et slikt ønske for Lade. Byrådet har gått inn for det, og det ville være et godt første eksempel på at vi kunne få etablert en bynasjonalpark, eller en bynaturpark, også i Norge.

Med det tar jeg opp de forslagene Venstre er med på.

Une Bastholm (MDG) [13:34:29]: Jeg synes det er en god avslutning av en rekke Dokument 8-forslag fra Miljøpartiet De Grønne i denne sesjonen at det siste handler om nærnaturen vår. Det har også, som nevnt tidligere, vært oppe før i sesjonen. Grunnen til at vi fremmer det, er at det er et reelt behov. Trondheim kommune er et eksempel. De får som svar, litt vagt, at dette menes å være ivaretatt, men ingen kan vise til hvilke hjemler de kan bruke for å gi et varig statlig vern av Ladehalvøya, slik kommunen og kommuneflertallet ønsker seg.

Nærnaturen er viktig for folkehelse, tilhørighet, rekreasjon og livskvalitet, og det er nå veldig mange grøntområder som er under press. Veldig mange opplever at «hundremeterskogen», strandsonen eller bekken gjennom nabolaget bygges ned til fordel for boliger, hytter eller næringsparker. Dette er også et forslag som handler om generasjonsrettferdighet og sosial fordeling. Fordi naturen er uten deltakeravgift – og den er gratis – er det også det mest tilgjengelige vi kan tilby av folkehelsetiltak og friluftsliv for folk, uansett hvordan lommeboka ser ut.

Det jeg vil tydeliggjøre nå, selv om det er litt kjedelig, er hva forslaget egentlig handler om. Det handler egentlig ikke om «hundremeterskogen», det handler om to andre ting: hvordan vi kan få til en vernekategori for større bynære områder som ikke passer inn i de vernekategoriene vi har i dag – de som ikke er spektakulære når det gjelder kulturminner, eller de som har gode nok naturkvaliteter eller rikt nok naturmangfold sjelden nok til at de faller inn under kategoriene for det. Dette handler om å gi det en vernekategori – f.eks. Ladehalvøya, som er veldig mye brukt av lokalbefolkningen.

Jeg synes det er et paradoks at et flertall i et kommunestyre kan vedta å bygge ned nærnatur ved å gjøre om arealplanen, men et flertall i kommunestyret har i dag ikke lov til å gi et varig vern av viktig nærnatur for lokalbefolkningen. Det er derfor jeg bruker ordet «generasjonsrettferdighet», for det er ikke veldig lett å ta tilbake den naturen hvis den først er bygd ned.

Det andre dette handler om, er det representanten Elvestuen også var innom: å gjøre den muligheten vi har hatt i Oslo-området, med markagrensen og markaloven, tilgjengelig for flere byer. Det er et strengt urbant forslag som handler om at i disse områdene hvor det er et sterkt utbyggingspress, trenger man et ekstra vern av nærnaturen. Vi fremmer naturargumentet i tillegg. Tettsteder og byer i Norge har ofte utviklet seg i områder med rik jord og stort biologisk mangfold, så det er også sammenhenger her.

Jeg tenker at det er et paradoks at når et flertall i Trondheim kommune ønsker å ta vare på naturen framover, for flere generasjoner, får de i dag beskjed om at det er ivaretatt, men det er ingen mulighet som blir pekt på som reell.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:37:48]: Nærnaturen må vi ta vare på. Det er jeg og representantene som har fremmet forslaget, enige om. Gode naturområder nær der vi bor, betyr mye for livskvaliteten både for barn og voksne og for folkehelsen. Det gjelder både naturen i byene og naturen rett utenfor. Naturverdiene er ofte store her fordi disse områdene har klima og jordsmonn som er attraktivt for både naturmangfold og mennesker.

Spørsmålet er om virkemidlene representantene foreslår, er de riktige. Jeg tror ikke det. For områder med store natur- eller landskapsverdier er ikke nærhet til by i seg selv noe hinder for å bruke vernekategoriene vi allerede har. Østmarka nasjonalpark er et godt eksempel. Det er også mange byer som har naturreservater og landskapsvernområder godt innenfor bygrensen.

For all annen natur har vi andre ordninger, som statlig eller kommunal sikring av friluftsområder, eller aller viktigst: plan- og bygningsloven. Disse virkemidlene gir gode muligheter for å ta vare på nærnaturen.

Kommunene har et stort ansvar og sitter på nøkkelen til en bærekraftig forvaltning av naturen, til nytte for både folk og bedrifter, og det er kommunene som har hovedansvaret for byutvikling og for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Arealene i og nær by- og tettstedssentre er de viktigste for den samlede utviklingen av byen og tettstedet.

Jeg mener derfor det er viktigere og riktigere at kommunene blir flinkere til å bruke mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven, enn at vi innfører en ny nærnaturlov eller nye vernekategorier i naturmangfoldloven. Dette er òg det sentrale budskapet i naturmeldingen. Vi vil gjøre det enklere for kommunene å ta gode valg for naturen, og dermed også for folk og by. Vi vil styrke kommunenes kapasitet og kompetanse for naturvennlig planlegging, samtidig som vi selvfølgelig skal stramme til og være strengere der det er nødvendig. I sum handler det om å stanse tap av natur.

Dette har vi allerede begynt med, bl.a. gjennom det påbegynte arbeidet med naturregnskap og tilskuddsordninger som Natursats. Framover vil vi også jobbe for bedre veiledning til kommunene, utrede regionale oppgaver og avlastende team som kan tilby fagkompetanse til kommunene, og se nærmere på mulige endringer i plan- og bygningsloven for å styrke hensynet til naturen. På denne måten vil vi òg sette kommunene enda bedre i stand til å bidra til Norges målsetting om bynatur og om å øke naturareal og kvalitet på natur i byer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:47:40]: Miljøpartiet setter to områder i fokus, nemlig byparkene og statlig vern av natur. Byparkene er utrolig viktige. Det er en befrielse å oppleve dem, og det er en fantastisk helsebot både fysisk og psykisk.

Når det gjelder statlig vern av natur, vil jeg rette fokuset mot noe annet. Det var derfor jeg ba om dette innlegget. Miljøpartiet De Grønne er så fokusert på statlig vern av natur i betydningen å ta natur ut av bruk. Det gjelder ikke minst skogsområdene i nærheten av bymessige strøk.

Min påstand er at vi må dreie fokuset vekk fra å ta skogsområder og natur nær byområdene ut av bruk, til å diskutere hvordan vi skal bruke den naturen – hvordan vi skal bruke den naturen på en sånn måte at en ivaretar økologien og samspillet i naturen, og ikke minst at de som har friluftsinteresser, møter dem som har næringsinteresser, sånn at en kan få en dialog. Det vi erfarer, er at de friluftsinteresserte menneskene som møter dem som driver næring i disse områdene, etter hvert utvikler en god og felles forståelse for hvordan skogen skal brukes. Det er så mange positive og konstruktive samtaler her, for alle ser at en kan bruke skogen og jorda på en måte som er til alle parters berikelse.

Når det gjelder byområder, eksempelvis i Drammensmarka, er Venstre, Miljøpartiet De Grønne og andre så fokusert på å ta skogen ut av bruk istedenfor å samspille med de interessene i skogbruket som ønsker å legge til rette for nettopp det samspillet. Derfor synes jeg det er trist at vi ikke har kommet lenger enn at det er enten bruk på dagens måte eller statlig vern, hvor en tar disse arealene ut av bruk.

Som følge av klimaendringene fører det å ta arealene ut av bruk til at det i dag er store skogsområder i mitt område, i Buskerud, som dør, fordi gran ikke takler det klimaet som er der. Hvis vi ikke bruker den naturen, ødelegger vi naturverdier i stor grad, og da trengs den felles forståelsen mellom naturbrukere – les: gårdbrukere, skogbrukere og friluftsinteresserte mennesker. Det er mitt hovedpoeng. Jeg appellerer til ikke minst Miljøpartiet De Grønne og Venstre om å skifte fokus fra å ta ut av bruk til å diskutere hvordan vi skal bruke.

Une Bastholm (MDG) [13:50:59]: Jeg er uenig i premisset her, at det er en debatt som handler om enten fullt statlig vern, uten noen form for bruk – i bruk kan man legge skogbruk, jakt, friluftsliv, telting eller ikke telting, bading eller ikke bading – eller det motsatte, med dagens situasjon, hvor jeg tenker at særlig skogbruket får legge veldig store premisser i arealer som store deler av Norges befolkning bruker.

Østmarka og Nordmarka er eksempler på nærnatur som er vernet, men ikke mot flatehogst. Flatehogsten innebærer veldig mye større inngrep i de naturområdene der den skjer, enn om man f.eks. hadde bygd et skur. Poenget mitt er at når vi ønsker et tilpasset vern til områdene, betyr det at man i noen områder ikke bør drive skogbruk. Er det f.eks. gammel naturskog, som er verneverdig, skal man ikke ha skogbruk der i det hele tatt, for man kan ikke ha maskinene inn. I andre områder – mye større områder av Norge – bør man ha en tilpasset forvaltning av skogen, altså en skogdrift som er tilpasset skogen. Det betyr f.eks. mye mer skånsom hogst.

Vi er faktisk ikke imot hogst i naturskog engang, for det gjelder ganske store skogområder i Norge, men vi mener det bør være forbudt med flatehogst i naturskog. Inntil den er godt kartlagt, bør man heller ikke gå inn der og hogge, for det bør egentlig være en mye mer detaljert regulering av den hogsten.

Jeg er uenig i premisset om at man må se mer på ulike typer bruk. Det er det hele debatten handler om. Det er ikke bare skogbruket som bruker skogen. Det er ikke bare jaktfolket som bruker skogen. Det er også bruk av skog når man har nærnaturen, som bidrar så vanvittig mye til folkehelse, og som for veldig mange gjør Oslo til en fantastisk by å bo i, for det er helt spesielt at man har den typen tilgang til natur så nær. Det må vi ta vare på.

Ola Elvestuen (V) [13:53:33]: Jeg får kommentere det siste, jeg også. Når det gjelder bynasjonalparker, betyr det overhodet ikke å ta ut av bruk. Sammenligningen er med Djurgården i Stockholm. Tilsvarende områder har vi i byer i Finland også. Tilsvarende områder kunne vært i Oslo. Det kunne vært Bygdøy, f.eks., som av Karl Johan i sin tid ble kjøpt opp og tatt vare på etter mønster av Djurgården i Stockholm. Dette er nettopp for at det skal være attraktivt, at man skal ha folk inn i områdene, men skal beholde de verdiene som er der. Akkurat det samme er det på Lade i Trondheim. Dette handler om at man skal ha folk inn, og man skal beholde den attraksjonen som er der.

Når det gjelder skogsdrift, er det eneste vi jobber veldig for, at vi skal nå det målet med 10 pst. skogvern som Stortinget har vedtatt. Vi skal gjøre det samme som resten av Europa nå gjør. Den eldste gammelskogen, altså de 2–3 pst. av den gjenstående eldste skogen, burde vi automatisk verne, akkurat som resten av Europa er i ferd med å gjøre, inkludert Finland og Sverige. Når de klarer det, burde det være mulig for oss også.

Frivillig skogvern fungerer godt, men det trenger man å videreføre til man har de 10 pst. vi trenger. Da er det altså igjen 90 pst., hvor det skal kunne være drift. Vi er også for at vi skal ha en mer miljøvennlig drift. Det tror jeg alle er enige om.

Venstre er også veldig opptatt av at når det gjelder skog, må vi stoppe den avskogingen som nå skjer i altfor stor grad. Vi mister 60 000 dekar skog hvert eneste år. Vi burde hatt en politikk for den bit-for-bit-nedbyggingen som nå gjennomføres i stor grad, og som også mange kommuner står bak, og, etter vår mening, ha det samme regelverket som har vært vellykket når det gjelder å stoppe tapet av matjord. Der setter man en nasjonal maksgrense for hvor mye som kan bli borte hvert år. Det kunne vi også gjort for skogen. Det innebærer at man må ha det nasjonale ansvaret for å begrense tapet. Nå blir det borte skog i Norge på størrelse med Nesodden kommune hvert eneste år. Det er altfor mye. Så 10 pst. vern, mer miljøvennlig drift og at vi stopper avskogingen – det er helheten i politikken. Den er riktig. Dette trenger vi å nå før 2030.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:56:16]: Enhver eier av skog har sjølsagt tatt inn over seg at det å bruke skog er noe mer enn å hogge trær. Det er ikke minst friluftsliv, det er ikke minst alle mulige andre rekreasjonsmåter. Det er for primitivt å diskutere at det ikke er en del av den helheten som også jeg representerer her.

Det som er vesentlig, er å diskutere bruken av skog. Nå har vi hatt en skogbrukspolitikk fra skogkommisjonen i 1953 som har gått ut på å snaue ned og plante. Dermed har vi fått en ensaldret bestand. Jeg vil appellere til dem som er opptatt av naturverdier, om å sette seg inn i den faktiske situasjonen som er ute i skogen. Når trærne er av samme alder, og trærne er gran, og klimaendringene gjør at de dør, har en ikke så mange valg annet enn at en må hogge ned alle trærne.

Jeg inviterer samtlige fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ut i skogen for å se på disse områdene som nå dør, og vil da spørre: Hva vil dere gjøre? Det som skjer også i de såkalte naturskogene, hvor en har gammel gran i dag – f.eks. i mitt område – er at den gamle grana dør, så det blir ikke noe å ta vare på, for den er død. Hvis vi ikke går inn og hogger de trærne som er døde og i ferd med å dø, dør det enda mer, og enda mer naturskog blir ødelagt. Jeg appellerer til den praktiske forståelsen av dette. Vi må ikke bare være turister ute i skogen, vi må også være praktikere, vi må også være jordnære og forstå økologien og forstå hvordan dette fungerer. Derfor appellerer jeg til at vi skal diskutere hvordan vi skal bruke skogen.

Det er klart vi kan endre driftsmåten i skog, men det tar sin tid. Nå er det større muligheter for å endre driftsmåtene for å ta flere hensyn når tømmerprisene går opp. Da kan vi gjøre en bedre jobb, for da har vi bedre økonomi til å ta de nødvendige hensynene enn en har hatt tidligere. Jeg vil advare mot at en bare skal fokusere på å ta skog ut av bruk, ta jord ut av bruk, at en skal ha denne utenfrabetraktende måten å se dette på og ikke hensynta dem som arbeider med det. Dem vil jeg påstå har en holdning til naturvern som i mange tilfeller er mye djupere, mye grundigere og mye viktigere for framtida enn mange av dem som kommer på kortvarige visitter og så reiser igjen.