Stortinget - Møte onsdag den 4. februar 2026 (under arbeid)
President: Masud Gharahkhani
Merknader
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Sak nr. 2 [11:20:39]
Ordinær spørretime
Talere
Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.
Endringene var som følger:
Spørsmål 8, fra representanten Tom Staahle til finansministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Erlend Svardal Bøe til samferdselsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 13, fra representanten Rune Midtun til kommunal- og distriktsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 23, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 17, fra representanten Liv Gustavsen til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra landbruks- og matministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 28, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 18, fra representanten Bent-Joacim Bentzen til forsvarsministeren, er trukket tilbake.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: «Helsedirektoratet dokumenterer store forskjeller i tilbudet gjennom året. Bare halvparten av de som føder om sommeren, får anbefalt hjemmebesøk av jordmor, mot rundt to av tre ellers i året. Barselomsorgen er det området kvinner er minst fornøyd med. Kvinner opplever mangelfull informasjon og blir sendt raskt hjem, uten oppfølging i tråd med retningslinjene. En ny studie viser at én av fire kvinner dropper seksukerskontrollen, en høyere andel enn i Sverige.
Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i 2026 for å styrke barselomsorgen?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Aller først vil jeg takke representanten for et godt spørsmål. Jeg er veldig glad for engasjementet, som jeg opplever er veldig ektefølt fra representantens side, for det er rom for å styrke hele svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i Norge. Det er bra for mammaene, pappaene og barna, men det er også bra for Norge, for det kan bidra til at vi får flere barn i dette landet, noe som også er veldig positivt. Vi må ta vare på det som fungerer bra, og så må vi erkjenne det som ikke fungerer bra, og gjøre noe med det. Derfor er jeg glad for at dette temaet også kommer opp i dag.
Det er ikke nok bare at det er trygt å føde i Norge, for det tror jeg vi er enige om at det er, men det skal også være godt å føde i Norge. Da er det viktig at kvinnene opplever at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og gjennom barsel. Vi vet at de tusen første dagene fra svangerskapets start til barnet er to år, er enormt viktige for familien og for barnet.
Det er forbedringspotensial, og derfor er jeg veldig glad for at Helsedirektoratet nå har gjennomført store undersøkelser med veldig mange tusen familier som er spurt. Der ser vi at mye fungerer bra, og så er det noen svakheter som er avdekket. Ikke helt overraskende vet vi om dem, og derfor har vi også satt i gang en del tiltak.
Vi har lansert en tipunktsplan – det gjorde vi før sommeren i fjor – som skal bygge en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den handler bl.a. om bedre ammeveiledning og et lovendringsforslag vi snart er klare med, som gir rett til å ha med partner under fødsel. Videre handler den om bedre forhold for de ansatte – vi har jo vært gjennom en veldig utfordrende periode med mangel på jordmødre, og det er fortsatt en utfordring, men det går heldigvis litt framover for hver dag som går – og vi må også bruke kompetansen på en god måte med ordentlig ansvars- og oppgavedeling. I tillegg kommer kompetanseutvikling og selvfølgelig også gode planer regionalt for å både rekruttere og beholde fagfolk. Her jobber vi også med mer tverrfaglige helsestasjoner, noe som også skal gagne mammaene.
Det er mange tiltak som er gjennomført, og vi har også gitt FHI og Helsedirektoratet et oppdrag om å følge opp nye tiltak i denne planen. Utover dette har vi også bedt de regionale helseforetakene om å etablere rutiner for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise.
Det er mange som ønsker seg mer sammenheng, og der tror jeg nok også representanten har sett prosjektet «Min jordmor» i Drammen, som er veldig positivt. Nå har også regjeringen gått sammen med Oslo kommune i et godt samarbeid med byrådet her, hvor vi ønsker å teste ut dette også i hele Oslo. Det betyr da at man har et sammenhengende forløp i svangerskap, fødsel og barsel.
Helsedirektoratet har også laget reviderte retningslinjer for barselomsorgen. Der inngår kontroll hos fastlege eller jordmor fire til seks uker etter fødsel og systemer for at kvinnen skal informeres om viktigheten av denne kontrollen. Jeg vil også se på hvordan vi kan bruke det nye digitale helsekortet for gravide til en påminnelsesordning som gjør det enklere, for det er noen som glemmer det og ikke møter opp, så det tror vi kan være bra. Vi jobber også med å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk, som er både nyttig og faglig anbefalt.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Det er veldig mye vi kan gjøre med føde- og barselomsorgen. Jeg vil imidlertid si at det å gjøre det godt å føde i Norge tror jeg er å strekke seg litt vel langt – godt blir det nok aldri å føde.
Statsråden viser gjerne til prosjektet «Min jordmor» i Drammen. Det er et veldig bra prosjekt, men det er bare et prosjekt. I den perioden Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har ABC-klinikken lagt ned på Ullevål, og det er kommet nye kuttforslag om at «God start» i Førde skal legges ned. Dette er altså prosjekter som er av nettopp den typen som statsråden viser til med «Min jordmor»-prosjektet. Da er mitt spørsmål: Ser statsråden paradokset her når han viser til et godt prosjekt ett sted, samtidig som samsvarende prosjekter legges ned andre steder?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det var mye bra med ABC-tilbudet i Oslo. Noe av det viktigste med det var nettopp at det var et sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, ved fødsel og i barsel. Den metodikken er mye av det samme som en jobber med i Drammen, og det er det vi nå skal få til i hele Oslo, ikke bare for utvalgte mammaer, men forhåpentligvis for hele befolkningen og alle som skal føde. Målet vårt i arbeidet med ny helsereform, som jeg håper at også KrF har lyst til å være med og samarbeide om, er at dette kan bli den nye standarden for hvordan vi skal lage dette tilbudet framover. Jeg tror det er mulig å få til.
Erfaringene fra Drammen har vært veldig gode. Mammaene er fornøyde, pappaene er fornøyde, og de så ganske fornøyde ut, de små også. Jordmødrene er veldig fornøyde – jeg tror sykefraværet har gått ned, og arbeidsbelastningen går ned fordi det er flere som deler på de tyngre vaktene. Det er også noe faglig tilfredsstillende ved å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barsel etterpå. Dette har altså veldig mange fordeler, og dette er en del av programmet for å modernisere helsetjenesten. Da er det viktig at vi tester det ut, og det som fungerer, mener jeg vi bør ta med videre, skalere opp og kanskje til og med gjøre til den nasjonale standarden.
Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Statsråden fremmet alt det som er positivt med «Min jordmor» i Drammen. Det er jeg veldig enig i, og jeg er også enig i at det er sånn vi bør legge opp føde- og barselomsorgen i Norge framover. Paradokset her er nettopp at lignende tilbud blir lagt ned. Dette er altså et prosjekt som er i Drammen, og ja, kanskje med utvidelse til Oslo, men det hjelper ikke fødende kvinner i Trondheim eller på Ahus slik det er i dag.
Jeg vil egentlig spørre en gang til: Ser statsråden paradokset i at samtidig som han løfter fram veldig gode prosjekter, er det andre prosjekter som legges ned, og som er helt tilsvarende? Hvordan skal man sikre seg at ikke det skjer i utviklingen av dette prosjektet?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må bare ærlig si at jeg ikke er kjent med at det er helt tilsvarende prosjekter som nå er under nedleggelse. Representanten viser til Helse Førde, og der var det et opprinnelig forslag fra administrasjonen som jo ikke ble besluttet av styret, som kunne ha fått større konsekvenser for barseltilbudet. Der mener jeg at når det gjelder Nordfjordeid, har man vel funnet en løsning – med forbehold om at jeg sier det korrekt nå – med de berørte kommunene. Det er vel også ønske om å gjøre det samme i Lærdal.
ABC-klinikken svarte jeg jo på. Det var et tilbud til noen. Metodikken er jo den vi nå ønsker å gjøre tilgjengelig for flere.
Jeg er veldig opptatt av at vi må teste hva som virker, og at innovative kommuner og innovative sykehus blir sluppet litt fri og får lov til å jobbe på nye måter. Det er da vi ser hva som kan gi gode effekter for pasientene. Jeg har personlig veldig tro på disse prosjektene. Nå tester vi det ut i både mindre og mellomstore kommuner og etter hvert i en veldig stor kommune, og jeg mener at hvis det viser seg vellykket, bør dette være en sentral del av den nye helsereformen.
Frank Edvard Sve (FrP) []: «I svar på skriftleg spørsmål tek statsråden ingen sjølvkritikk for at han har utnemnt direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg, ei utnemning som openbert må innebere habilitetsvurderingar opp mot media si uavhengigheit i viktige samfunnsspørsmål. Dette har skapt svært stor debatt i regionen. Det blir ‘som å setje Mikkel Rev til å passe hønsegarden’.
Forstår ikkje statsråden det alle andre forstår, at utnemning av direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg er sterkt problematisk?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Vi bør vel alle være litt forsiktige med å snakke på vegne av alle andre. Jeg tror denne debatten er vesentlig mer nyansert enn det representanten her legger opp til.
For å svare på spørsmålet: Vi følger alltid retningslinjene når det gjelder utnevnelse av nye styreledere. Her bruker vi statens prinsipper for eierutøvelse. De er beskrevet i eierskapsmeldingen, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Jeg var næringsminister da den forrige eierskapsmeldingen ble behandlet, og jeg kan ikke huske at Fremskrittspartiet hadde avvikende syn på hvordan styrene skulle utnevnes eller la inn andre forslag i den forbindelse. Regjeringen legger lojalt til grunn det Stortinget har forutsatt. Et av de viktigste prinsippene her er at vi skal vektlegge relevant kompetanse. Det skal være hovedhensynet i statens arbeid med styresammensetning.
Styrene skal være sikret kompetanse, kapasitet og et mangfold som samlet sett står i forhold til de oppgavene og det ansvaret styret har, og de utfordringene helseforetaket står overfor. For styrene i de regionale helseforetakene legger vi vekt på at de også skal ha medlemmer som har bred politisk og samfunnsmessig forståelse. Det er viktig å ha medlemmer med generell innsikt i styrearbeid, omstillingsprosesser og økonomistyring. Et sentralt prinsipp er at medlemmene i styret ikke representerer politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Styremedlemmene velges som privatpersoner, og de skal ivareta eiers, altså fellesskapets, interesser. De fleste styremedlemmene har andre arbeidsforhold eller roller ved siden av styrevervet i det regionale helseforetaket.
Et veldig viktig prinsipp når vi snakker om habilitet, er at det er det enkelte styremedlem som til enhver tid har ansvar for å vurdere sin egen habilitet før behandling av konkrete saker, og eventuelt stå over saker der en kan være inhabil. Hvis enkelte styremedlemmer som blir spurt om å påta seg et styreverv, av en eller grunn kommer til at det vil være så store habilitetsutfordringer at vedkommende av den grunn ikke bør takke ja til et sånt styreverv, regner jeg med at en da gjør den vurderingen og takker nei.
Når det gjelder valget av ny styreleder i Helse Midt-Norge RHF, mener jeg at det har skjedd i tråd med retningslinjene. Der er det lagt vekt på relevant kompetanse. Helse Midt-Norge har fått en meget dyktig styreleder. Per Axel Koch har bakgrunn som siviløkonom, han har lang erfaring som toppleder og styreleder, og han har generelt god kjennskap til regionen. Det mener jeg er gode forutsetninger for å kunne ivareta rollen som styreleder i Helse Midt-Norge RHF på en god måte.
Når det gjelder medias uavhengighet i viktige samfunnsspørsmål, legger jeg selvfølgelig til grunn at norske redaktørstyrte medier har redaksjonell frihet i tråd med Redaktørplakaten og medienes egne presseetiske regelverk. Min vurdering er som sagt at utnevnelsen av styreleder i Helse Midt-Norge RHF er gjort i tråd med retningslinjene som gjelder for statlig eierskap, med vekt på relevant kompetanse, og at det er innenfor rammene av gjeldende habilitetsregler.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld habilitet, er det ein viktig føresetnad at det er til stades i alle samanhengar i samfunnet vårt. I eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet svarar departementet at det for departementet er av avgjerande betydning at det er stor tillit til helseforvaltninga. Det er viktig. I det same brevet vert det problematisert eit forhold der ein som heiter Gunnar Bovim, er leiar i valkomiteen for Polaris Media, hvor Koch er konsernsjef. Bovim er altså den som har mest innflytelse på kven som skal sitje i styret og styre. Bovim er også styreleiar i Helseplattforma, hvor Helse Midt-Noreg er hovudeigar. Koch er den som har mest innflytelse på om Bovim vil fortsetje i dette vervet eller ikkje. Det er dette samrøret det vert vist til.
Meiner helseministeren at han og departementet ikkje har noko ansvar for å sjå til at eit slikt samrøre ikkje skjer?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er naturligvis helt legitimt å stille dette spørsmålet, men det er nå engang sånn i Norge at en del mennesker og en del av dem som har lederverv, gjerne har flere lederverv i ulike organisasjoner, i ulike virksomheter og gjerne privat og offentlig og i ulike deler av landet. Jeg tror ikke det er uvanlig at en støter borti tilfeller der en har flere verv og/eller møter andre som har flere verv. Det i seg selv er jo ikke et problem. Vi må ikke mistenkeliggjøre det. Det er viktig at vi bruker dyktige mennesker der hvor det er behov for dem, men igjen er det helt sentralt at den enkelte må vurdere sin habilitet. Jeg har ansvaret for utnevnelsen av styremedlemmene til helseforetakene. Eierne av Polaris Media må svare for hvem de setter til sine valgkomiteer og styrer. Eiere av andre virksomheter må svare for hvem de setter inn i sine styrer, og så er det til syvende og sist den enkelte som må vurdere sin habilitet. Hvis en mener at en er nær grensen for inhabilitet, bør en jo ta konsekvensene av det.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Eigentleg var det jo påvist samrøre mellom Helse Midt-Noreg og Polaris Media før ein fekk denne utnemninga. Vi ser ein betydeleg debatt i befolkninga i Møre og Romsdal og i Trøndelag rundt helseføretaka, og vi set eit stort spørsmålsteikn ved det som skjer. Koch sit jo som styreleiar og direktør i Polaris, men han sit også som styreleiar i Adresseavisa og i massevis av andre aviser. Ein ser at det er eit samrøre og ei binding også opp mot Helseplattforma og andre område, og det har vore eit stort debattgrunnlag i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er det som dannar grunnlaget for den store debatten rundt utnemninga av direktøren i Polaris som ny styreleiar i Helse Midt-Noreg.
Ser ikkje statsråden at når dette er lagt til grunn, er det eit viktig argument for at det svekkjer tilliten til heile Helse Midt-Noreg?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg ser ikke at denne utnevnelsen av styreleder og styre svekker tilliten til Helse Midt-Norge. Snarere tvert imot mener jeg vi har fått et veldig kompetent og godt styre. Vi må være litt forsiktig og ikke blande flere diskusjoner i hverandre, for habilitet er ett spørsmål, mens pressens frihet og redaksjonelle uavhengighet til å kunne skrive akkurat det de vil – gjøre sin jobb og være kritisk og gå etter makten og tale folks sak – er en annen diskusjon. Det jeg forstår ligger bak dette spørsmålet, er at avisene som inngår i Polaris Media, da skal få innskrenket sin redaksjonelle frihet fordi en som har et ansvar der, nå også er styreleder for Helse Midt-Norge. Det mener jeg er å trekke det veldig langt. Jeg mener som sagt at dette er en vurdering de involverte må gjøre selv. Jeg kan ikke vurdere habiliteten på vegne av andre, og jeg kan heller ikke vurdere hvem som skal sitte i andre virksomheter enn dem jeg har ansvaret for.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: «Legene ved Sykehuset Namsos sier at Helseplattformen utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De forteller om økt fare for feil i legemiddelhåndteringen, at pasienter forsvinner fra ventelister, og at systemet tar så mye tid og ressurser at det truer det lokale behandlingstilbudet. De ber nå om at systemet skrotes.
Er statsråden enig med legene ved Sykehuset Namsos i at Helseplattformen innebærer økt risiko for pasientskade, og at det bidrar til at det i praksis blir nødvendig å kutte i pasienttilbudet for å oppnå budsjettbalanse?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg tar naturligvis på alvor at helsepersonell sier de er urolige for pasientsikkerheten. Jeg har selv vært på besøk flere ganger og sett den gode jobben som gjøres, og jeg lytter naturligvis til bekymringene som reises. Mye av det har jo handlet om brukervennligheten i Helseplattformen, som oppleves som tungvint. Jeg har selv sittet ned med klinikerne på flere av sykehusene i Midt-Norge og sett at det er et forbedringspotensial – ting kan gjøres enklere. Det er jo grunnen til at regjeringen har bevilget ekstra penger til et brukervennlighetsløft. Jeg har også vært veldig opptatt av at klinikerne må lyttes til, og alle tilbakemeldinger må tas på alvor. Det må være planer for fortløpende å luke ut feil og ikke minst de delene av brukergrensesnittet som er for tungvint og kan gjøres enklere, slik at personellet vårt får bruke mest mulig tid på pasientbehandling og minst mulig tid foran skjermen.
Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord-Trøndelag om situasjonen. De formidler at de jobber systematisk med å ta ned risiko og sårbarhet. Helseforetaket har gått gjennom alvorlige hendelser, pasientklager og tilsynssaker. Gjennomgangen avdekker ikke hendelser som har medført alvorlige pasientskader forårsaket av Helseplattformen i Helse Nord-Trøndelag. Helseforetaket har interne avviksmeldinger der en ikke kan utelukke at Helseplattformen har vært medvirkende årsak, f.eks. på grunn av at journalløsningen er for komplisert å bruke. Disse avvikene brukes nå for å forbedre brukervennligheten.
Det er nylig gjennomført en uavhengig analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Denne analysen viser at kvaliteten på pasientbehandlingen er på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til brukervennlighet, som jeg nevnte. Dette gjelder særlig for ansatte i sykehus. Det mener jeg ikke er godt nok. Derfor forventer vi nå at de ekstrapengene som er bevilget, brukes på en effektiv måte for raskt å forbedre brukervennligheten. Analysen av fordeler og ulemper viser også at Helseplattformen har hatt noen positive sider. Den har f.eks. gjort det lettere for sykehus og kommuner å samhandle.
Helse Nord-Trøndelag formidler at behovet for utvikling og omstilling i sykehuset har vært kjent i flere år, også før innføringen av Helseplattformen. Omstillingen i foretaket er nødvendig av flere årsaker, og at det er brukt tid og ressurser for å lykkes med dette, kan altså ikke kobles til Helseplattformen alene. Helse Midt-Norge, som jo eier Helse Nord-Trøndelag, formidler at de samlede IT-kostnadene nå er på vei nedover. Det er gledelig.
Det er viktig for meg at brukervennligheten forbedres, slik at vi får effektive systemer. Det kommer vi selvfølgelig til å følge med på at også skjer.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: I det svaret jeg hører fra statsråden, virker det som om han skyver alt ansvaret for dette, med de utfordringene man står i, over på Helse Midt-Norge – de utfordringene man opplever med Helseplattformen. Nå advarer ikke bare legene ved sykehuset i Namsos, men også sykepleierne om at det økonomiske og faglige presset er så stort at hele sykehuset kan rakne, og at akuttmottaket kan stå i fare. Det er beskrivelsen fra dem som jobber på Sykehuset Namsos. Det skaper en enorm utrygghet blant ansatte, pasienter og lokalbefolkningen. Mange er nå bekymret for framtiden til lokalsykehuset sitt.
Når ansatte forteller at dette kan bli starten på slutten for Sykehuset Namsos som fullverdig lokalsykehus, mener statsråden virkelig at han bare kan fraskrive seg ansvaret for konsekvensene av et system som åpenbart ikke fungerer, og vil statsråden garantere for at Namsos ikke mister akuttfunksjoner som følge av Helseplattformens kostnader og mangler?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tar selvfølgelig alle tilbakemeldinger på alvor, og så tror jeg jo denne saken er litt mer nyansert enn det representanten legger opp til i spørsmålsstillingen. Det er ulike erfaringer med bruk av Helseplattformen. St. Olavs hospital var først ute. Der var det store innkjøringsproblemer. Riksrevisjonen var veldig kritisk og kom med en veldig alvorlig rapport hvor de sa at innføringen ved St. Olavs hospital kunne ha truet pasientsikkerheten. Det er lært mye etter det. Når vi nå ser på erfaringene to år etterpå på St. Olavs hospital, går produksjonen opp, økonomien bedrer seg, og effektiviteten har blitt bedre. Heller ikke der er alt i orden, men dette har vært en stor omlegging, og vi må gi det litt tid til å fungere. Det er ikke sånn at det er åpenbare alternativer her og nå. Stortinget tok stilling til, for noe tid siden, om dette systemet skulle skrotes. Det er investert mange milliarder kroner i det. Det er lagt ned enormt med ressurser på opplæring av de ansatte, og dataene er overført. Nå mener jeg vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette for at dette systemet fungerer så godt som overhodet mulig, og ta det derifra.
Kristian August Eilertsen (FrP) []: Det er ikke bare i Namsos at leger og sykepleiere går ut offentlig og forteller om de alvorlige konsekvensene innføring av Helseplattformen medfører. I Levanger forteller nå legene at medisinlistene i Helseplattformen stadig er feil, at det må skrives i epikrisene at listene ikke kan stoles på, at spesialister sier opp jobben, og at helsepersonellet frykter dødelige feil. Det er kanskje dette som er de nyansene statsråden er inne på. Det er i hvert fall den virkeligheten fagfolkene rapporterer om fra den virkeligheten de står i.
Når både Namsos og Levanger beskriver et journalsystem som skaper utrygghet, feilinformasjon og i verste feil pasientfare, hvordan kan statsråden da fortsatt forsvare at sykehusene skal tvinges til å bruke betydelige ressurser på å forbedre et system de overhodet ikke har tillit til, når dette er penger som heller burde vært brukt til pasientbehandling og bemanning?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, en skal jo høre det fra Fremskrittspartiet. Kontrakten om Helseplattformen ble inngått i 2019. Da var det Fremskrittspartiet som satt i Helse- og omsorgsdepartementet. Denne plattformen ble besluttet i 2016. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering og utgjorde en hel haug av statsråder. En må gjerne snakke om alt som er galt og feil, men det kan jo av og til være greit å ta litt ansvar for de beslutningene en selv har tatt.
Denne regjeringen har lagt om hele digitaliseringsstrategien i sykehusene fordi vi ser at det er for høy risiko knyttet til innføring av så store, komplekse systemer. Vi kommer ikke til å gjøre dette flere ganger. Jeg er faktisk litt opptatt av at vi ikke skal sløse bort skattebetalernes penger og sette alt over styr etter innfallsmetoden. Vi kan ikke over natten skrote et system som det er investert milliarder av skattebetalernes penger i, som har titusenvis av brukere, og som alle sykehusene i Midt-Norge og en haug med kommuner bruker. Det er en uansvarlig måte å styre helsetjenestene på. Derfor må vi nå gjøre alt det vi kan for å få dette til å fungere, ikke ty til lettvintheter som setter pasientenes sikkerhet i fare.
Mímir Kristjánsson (R) []: «Stavanger universitetssjukehus er i alvorlig økonomisk krise. Nye SUS på Ullandhaug må nå rive vegger mellom enkeltrommene etter bare få måneders drift. I tillegg er det innført ansettelsesstopp, og sykehuset vurderer å legge ned en rekke sykehusfunksjoner i Rogaland. Dette skjer til og med før sykehuset har begynt å betale ned på byggelånet sitt til staten.
Vil statsråden foreta seg noe som helst for å bøte på den økonomiske krisen ved SUS, eller mener statsråden det er opp til foretaksstyret å ordne opp i dette?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.
Som representanten viser til i sitt spørsmål, er Stavanger universitetssjukehus i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset i Stavanger har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir også forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Det er også en av grunnene til at helseregionens økonomiske langtidsplan gir sykehuset tid fram til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon, for å legge til rette for at denne omstillingen skal bli litt enklere.
Det nye sykehuset er bygget på en måte som gjør at det er enkelt å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom ved behov. Det er sykehuset selv som vurderer hvordan den løpende driften skal legges opp, og behov for endringer når det nye sykehuset er tatt i bruk. Jeg har tillit til at de gjør endringer som kommer både pasienter og ansatte til gode, og at de selvfølgelig også har med de ansatte i disse beslutningsprosessene. Det skulle bare mangle.
Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseforetakene selv som beslutter investeringer innenfor de rammene de har til rådighet. Dette lå som et premiss for det nye sykehuset da det ble vurdert og senere godkjent av styrene i både Helse Stavanger og Helse vest. Innenfor den modellen vi nå har, er det regjeringens oppgave å sørge for budsjetter som tar høyde for både drift og investeringer, og man kan også gi lån når helseforetakene ber om dette.
Som representanten er vel kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene i 2026. Jeg mener den rammen Stortinget har sluttet seg til for 2026, med det tillegget som kom i forhandlingene med bl.a. Rødt, er bra.
Regjeringen er helt åpen for å se på måten vi både organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget. De leverer sin rapport med alternative modeller for hvordan dette kan gjøres, allerede i høst. Vi håper at alle partiene på Stortinget har lyst til å sette seg ned sammen og se på hvilke forbedringer vi sammen kan gjøre.
Jeg vil også understreke at vi ikke kan endre en tjeneste som har over 150 000 ansatte og et budsjett på 238 000 mill. kr, og som behandler 3 millioner pasienter i året, uten at vi har grundige prosesser. Derfor er det viktig nå at vi får de beste faglige anbefalingene om hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, og så får vi ta det derifra.
Jeg fikk et helt konkret spørsmål fra representanten om statsråden vil foreta seg noe som helst. Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi sammen i det flertallet vi har for budsjettet, styrker bevilgningene til sykehusene. Teknisk beregningsutvalg viser at det under denne regjeringen og med et rød-grønt flertall på Stortinget har vært en realvekst i sykehusbudsjettene. Den har vært vesentlig høyere enn under den borgerlige regjeringen. Jeg er også glad for at vi her på rød-grønn side har gjort viktige endringer, bl.a. bedret rentebetingelsene og endret egenkapitalkravet. Vi kompenserer nå 100 pst. for demografien, ikke bare 80 pst., slik man gjorde i årene før oss. Alt dette vil bidra til å gjøre omstillingen litt enklere, men omstillingen må også fortsette.
Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Det jeg hører når statsråden sier at Stavanger universitetssjukehus har hatt et for høyt kostnadsnivå og er nødt til å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, er at det skal kuttes i driften ved Stavanger universitetssjukehus over tid. Det betyr at kostnadene må ned, og kostnadene på et sykehus er jo stort sett ikke annet enn folkene som jobber der.
Jeg hører det jeg opplever som en systematisk ansvarsfraskrivelse fra ikke bare denne statsråden, men fra statsråder gjennom hele foretaksmodellens historie. Man skyver ansvaret for situasjonen i vår viktigste helsetjeneste, ned til foretaksstyrene og sier at de har ansvar for å løse dette. Er det ikke sånn at når man ser den alvorlige situasjonen på flere av våre sykehus, bl.a. den som er i Stavanger nå, med de facto ansettelsesstopp, bør også statsråden engasjere seg mer enn det han hittil har gjort?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg følger de forutsetningene Stortinget har besluttet. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det ligger til ansvaret i styrene i helseforetakene og de regionale helseforetakene å vedta budsjetter, og selvfølgelig må de forholde seg til budsjettene fra landets nasjonalforsamling, i likhet med alle andre denne salen bevilger penger til.
Tenk hvis det skulle vært sånn at kommunene får tildelt en viss sum penger basert på det kommuneopplegget Stortinget ble enige om, og så kan man etterpå si at man skal ha mer og annerledes, og hvis ikke noen da bevilger noe, er det ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke sånn vi styrer et land. Alle må forholde seg til de rammene de har fått. Hvis representanten mener det er for lave rammer til sykehusene – vel, representanten inngår jo i det flertallet som har ansvar for det statsbudsjettet som nå er vedtatt, så da må vi gjøre noe med det. Jeg er veldig glad for at vi har klart å få til en realvekst, og den realveksten ble enda større etter forhandlingene i Stortinget, men det betyr altså ikke at det er ekstrapenger midt i et år til utvalgte helseforetak. Sånn styrer vi ikke sykehusene.
Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker ja til invitasjonen til å samarbeide med statsråden om å styrke sykehusbudsjettene. Det tror jeg de fleste i Norge ser at kan være nødvendig i tiden som kommer.
Dette handler også om en modell for finansiering av bygg som har vist seg å ha svært uheldige utslag, kanskje spesielt for Stavanger universitetssjukehus, som bygde i en periode der byggekostnadene skøyt i været, av årsaker statsråden ikke har ansvar for, men som likevel har blitt veldig dyrt for sykehuset. Rett borti gaten her ligger det et snart innflytningsklart regjeringskvartal som begynte med en prislapp på 5 mrd. kr, og foreløpig har en sluttkostnad på 54 mrd. kr – altså tigangen. Når dette skjer, er det jo sånn at vi her inne finner nye penger og finner nye penger og finner nye penger, fram til det er bygd ferdig, selv om prosjekteringen går helt over styr, men når vi bygger sykehus og ikke kontorer til byråkrater og politikere her borte, da er det sånn at helseforetaksstyrene får ansvar for å skaffe de pengene og betjene de lånene. Henger det på greip, statsråd?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle pengene kommer jo fra det samme stedet. Dette handler også om diskusjonen om vi skal skille drift og investeringer. Regjeringen er åpen for å se på det, hvis det kan bidra til å bedre det økonomiske handlingsrommet, men ingen har så langt klart å forklare meg hvordan det nødvendigvis skal bli mer penger til sykehusene av at den potten de i dag får, som de selv fordeler mellom drift og investeringer, skal tas inn igjen for så å deles ut, bare at Stortinget da har satt «drift» på den ene sekken med penger og «investeringer» på den andre sekken med penger.
Det er noen som mener at sykehusene ikke burde betalt renter. Nei, det kan godt være. Hvis de ikke eide byggene sine selv, ville de ikke betalt renter, men da måtte de leid byggene. Det er flere universitets- og høyskolebygg som leies, f.eks. av Statsbygg, men meg bekjent er det dyrere å leie et bygg enn det er å eie det selv. En av fordelene med at Stortinget kan gi lån til sykehusene, er at de kan komme i gang med sykehusoppgraderinger og nybygg mye før, for de trenger ikke da å ha all egenkapitalen tilgjengelig.
Det kan godt hende at vi skal endre dette systemet, det er derfor vi har invitert til samarbeid om det, og jeg vil gjerne snakke mer med partiet Rødt om det, men da må vi vite hva vi gjør.
Kathy Lie (SV) []: «I Drammen og Stavanger åpnes det nå moderne sykehus, begge med problemer. Fra Drammen hører man om dårlig kapasitet fra dag én, korridorpasienter og fravær av pauserom. Ved Stavanger universitetssjukehus rives vegger fordi enerommene er for kostbare. I Helsetalen 2026 viste statsråden til hvor viktig det er at ansatte får tid og rom til pause.
Hva har skjedd som gjør at statsråden sier en ting og sykehusene gjør noe annet, og hva gjør han nå for å rydde opp i dette og sikre at det samme ikke vil skje i de nye sykehusene som skal bygges?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. De nye sykehusene i Drammen og Stavanger er noen av de mest moderne og flotteste sykehusene i hele Europa. Samtidig er det helt nye sykehus, og det er lagt til grunn ny organisering av oppgaver. Da vil det ofte være nødvendig med tilpasninger, tilvenninger og noen justeringer i innkjøringen. Sånn er det med alle nye store bygg som tas i bruk, enten det er i offentlig sektor eller i privat sektor.
De er helt riktig at jeg i helsetalen i forrige måned sa at vi skal gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på de dyktige fagfolkene vi har i helse- og omsorgstjenestene våre. Det er fordi de er vår viktigste ressurs – uten dem er det ikke noen helsetjenester.
Dette har jeg fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der står det at de regionale helseforetakene «bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom». Dette er et uttrykk for at vi har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, verneombud, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre personellgrupper hvor de sier at dette vektlegges i for liten grad.
Beslutningen om Drammen sykehus og hvordan det skulle se ut, og hvor mye det skulle koste, er tatt lenge før min tid. Jeg har ansvaret for alt som skjer i Helse-Norge, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan ta ansvar for nøyaktig hvordan det sykehuset ble dimensjonert. Jeg skal selvfølgelig ta ansvar for de sykehusprosjektene som bygges framover, og derfor kommer jeg naturligvis til å følge med på at dette punktet ivaretas.
Vi har også, som en del av oppdragsbrevene, gitt klare signaler om at medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og – som jeg har lagt til – det skal legges til rette for reell medvirkning.
De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og gjennomføre sine investeringsprosjekter innenfor de rammene som årlig bevilges. Jeg mener vi generelt har mange gode erfaringer med at helseforetakene gjennomfører sine prosjekter innenfor vedtatte rammer. Men vi ser også at økte inntektsrammer har gitt sykehusene større handlingsrom. Derfor har denne regjeringen i godt samarbeid med partiet SV og de andre rød-grønne partiene jobbet systematisk for å sikre bedre rammevilkår for landets sykehus. Vi bevilger nå mer penger til sykehus enn noen gang før, og det er jeg veldig glad for.
Så har jeg lyst til å legge til at dette ikke løser alle problemene. For dem som jobber ved Drammen sykehus og nå ikke har tilgang til tilstrekkelig infrastruktur, er det en fattig trøst at vi skal gjøre noe med dette framover. Men det må ikke stoppe oss i å lære av feil som er begått før. Alternativet var å ikke nevne dette, ikke legge inn noen krav, ikke legge noen føringer for sykehusene og late som ingenting. Det er heller ikke å ta ansvar.
Så håper og tror jeg at Vestre Viken og Helse Stavanger nå jobber for å finne gode løsninger. Jeg er opptatt av at det skal være god dialog her mellom ledelsen, tillitsvalgte og ansatte. Her tror jeg det er mulig å finne noen praktiske løsninger på dette med de byggene man har. Noen vil kanskje kreve litt tilpasninger, noen vil kanskje kreve litt andre måter å jobbe på, men at man i større grad forsøker å ivareta behovene til de ansatte, forventer jeg – også uten at det kommer mye ekstrapenger, eller at man må gjøre store omveltninger.
Kathy Lie (SV) []: Som helseministeren sier, vil han i sine oppdragsbrev kreve at det bygges pauserom og andre fasiliteter som er nødvendige for god arbeidsflyt. Samtidig ser vi at sykehusene har krav på seg til å levere nok sengeplasser og nok behandlingsareal ut fra gitte rammer. I den finansieringsmodellen hvor foretakene låner penger av staten og må betale tilbake med renter, utfordrer det driftsbudsjettene og fører til lavere bemanning og en mer stressende hverdag.
I en tid hvor vi står i en bemanningskrise, er det avgjørende at vi klarer å beholde fagfolkene våre. Hva vil helseministeren gjøre for å sikre arbeidsmiljøer med nok folk på jobb og rom for den kaffepausen som han lovet i helsetalen sin nylig?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et veldig godt oppfølgingsspørsmål. Det er selvfølgelig mange ting vi må gjøre. Det må være en tilstrekkelig sykehusøkonomi til å ha riktig bemanning. Vi må slutte å ta ansatte for gitt. Skal vår felles helsetjeneste være førstevalget, må vi faktisk gjøre den til førstevalget. Da er de temaene representanten her tar opp, kjempeviktige: det at det er mulig å ta seg en pause, at arbeidsbelastningen ikke er for stor, og at vi har en god ansvars- og oppgavedeling som gjør at fagfolkene får brukt fagkompetansen sin.
Jeg tar veldig på alvor at så mange som jobber i helsetjenesten, sier at en vesentlig større del av arbeidshverdagen deres nå sammenlignet med for 10–15 år siden går med til byråkrati, administrasjon, utfylling av skjemaer og rapporteringskrav. De opplever mindre tillit i hverdagen, mindre frihet i hverdagen og mindre eierskap til jobben sin. Dette er ganske alvorlige tilbakemeldinger, og dette medarbeiderløftet er det virkelig viktig at vi kommer i gang med nå på en god måte.
Det er en enorm sektor, veldig mange ansatte og veldig mange sykehus. Det er investert om lag 118 mrd. kr bare de siste årene. Da vil det alltid være noen utfordringer, og da må vi prøve å finne praktiske løsninger på dem og ikke gjenta våre gamle feil.
Kathy Lie (SV) []: Årsaken til at vi står her i dag og krever at helseministeren tar grep, er den sørgelige historien vi nå har, hvor det faktisk ikke finnes et eneste rom på Drammen sykehus som er avsatt kun til pause. Det handler jo om helseforetakenes stramme budsjetter som de må forholde seg til, og i tilfellet med Drammen også om det at de fikk økte byggekostnader og har utfordringer med grunnforholdene, og da måtte de nedskalere.
Når det ikke skal gå ut over pasientbehandling, ender det med å gå ut over de ansatte. Når de ansatte på sykehusene, som står i krevende emosjonelle situasjoner til daglig, ikke har et egnet pauserom hvor de kan restituere og hente seg inn, skaper det frustrasjon og uhelse, og mange snakker om å slutte.
Ser ikke helseministeren at forholdene for de ansatte unektelig henger sammen med god pasientbehandling, og hva vil han gjøre for å bidra til at nye Drammen sykehus kan få muligheten til å rette opp i mangelen på pauserom?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Sykehuset er nyåpnet, og nå har vi det bildet vi har. Jeg gjentar bare det jeg har sagt tidligere, og takker igjen for oppfølgingsspørsmålet: Her mener jeg at det med den infrastrukturen som er, i hvert fall langt på vei må kunne finnes praktiske løsninger på dette. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må ha dedikerte pauserom som kun brukes til pauser og ikke noe annet, og som står tomme når det ikke er pause. Det kan hende man kan ha flerfunksjonsrom eller finne andre løsninger på dette. Det mener jeg er et viktig ansvar ledelsen der har, og da må de involvere de tillitsvalgte og de ansatte. Så må vi som sagt lære av disse erfaringene og passe på at dette er best mulig ivaretatt når nye bygg prosjekteres.
Det er helt riktig at ting skjer i verden. Byggekostnader går opp og ned. Det har vært inflasjon. Det har vært utfordringer i leverandørmarkedet. Det er virkeligheten der ute, og det er virkeligheten for kommunene, sykehusene, Forsvaret, husholdningene og næringslivet. Sånn er det, og vi må ikke skape et inntrykk av at hver gang noe endrer seg, finnes det bare en utømmelig kasse med ekstrapenger, for det gjør det altså ikke. Vi må prioritere, og det må være ansvarlig.
Kjersti Toppe (Sp) []: «På det splitter nye sykehuset i Stavanger rives nå vegger for å gjøre ensengsrom om til tomannsrom. Ensengsrommene ble for små og dyre i drift. Ansatte fikk ikke se løsningene, før det var for sent å endre på planene. Dette forteller om en varslet krise.
Kan statsråden forklare hvordan dette i det hele tatt kunne skje, synes statsråden at dette er en verdig og tillitsskapende måte å bygge nye sykehus på, og vil statsråden ta grep og hindre at andre sykehusutbygginger gjentar feilen og kun bygger med ensengsrom?»
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset i Stavanger vil gi oppgraderte bygg for pasienter og ansatte. Det nye sykehuset er helt riktig bygget med ensengsrom. Jeg må minne om at det altså er helt i tråd med anbefalt løsning, hvor alle nye sykehus bygges med ensengsrom som hovedløsning. De aller fleste klinikerne jeg møter, mener det er til et gode for de ansatte, for pasientene og for de pårørende. Det er slik vi bygger moderne sykehusbygg.
Det er riktig at ved det nye sykehusbygget i Stavanger er det nå bestemt at de skal rive vegger på intensivavdelingen, slik at det blir dobbeltrom på denne avdelingen. Helse vest har opplyst at intensivrommene ved det nye sykehuset på Ullandhaug har standard størrelse, og at utformingen av rommene ble gjennomført i samarbeid med de berørte fagmiljøene. Planlegging og utbygging av nye sykehus er, som vi vet, en lang prosess, og planlegging av intensivavdelingen ble gjort tilbake i 2018. Ifølge Helse vest var fagmiljøene den gangen fornøyd med utformingen som ble presentert i prosjektet, men da rommene var ferdige, erfarte de likevel at de ikke var gode nok i daglig drift. Hvis det er riktig, og jeg har ingen grunn til å betvile den informasjonen jeg har fått, mener jeg det er bra at feil avdekkes. Jeg tror ikke vi kommer dit i en ideell verden at vi kan bygge alt perfekt, og at det aldri etter innkjøring vil være behov for noen tilpasninger. Det jeg er redd for, er at hvis det blir slik at det aldri er lov til å gjøre en feil, eller hvis en gjør justeringer, blir det automatisk slått sammen med at det er krise, at det ikke er verdig, at det ikke er tillitsskapende, og at en ikke lytter til de ansatte. Hva gjør det egentlig med kulturen vår når det gjelder å melde fra om forbedringer? Vi må jo lære av feil, og det er bra vi gjør feil noen ganger, for da kan vi lære av det og gjøre det bedre neste gang, og igjen: finne praktiske løsninger på problemer.
Jeg vet at Senterpartiet er et praktisk parti som er opptatt av å løse praktiske problemer som oppstår. Hvis man i denne spesifikke avdelingen har kommet til at erfaringene viste at det var kanskje ikke så lurt med enmannsrom likevel, en vil gjøre dem om til tomannsrom, finne praktiske løsninger på det – det tar en viss tid å få det på plass, så er det på plass og står der for all framtid – må sykehusene våre få lov til å gjøre det. Vi må ikke ha systemer som er så stivbeinte at det ikke går an å gjøre endringer når man ser at behovene endrer seg. Det er også slik at det er ikke uvanlig at det gjøres endringer i nye bygg. Helse Stavanger må selv vurdere dette, og jeg har full tillit til at de endringer som de nå gjør, kommer både pasienter og ansatte til gode. Jeg legger selvfølgelig til grunn at dette arbeidet gjøres i god dialog mellom ledelsen, ansatte og tillitsvalgte.
At jeg eller Stortinget på noen som helst måte skal gripe inn og bestemme hvordan sykehusene detaljert skal se ut og hvordan de ulike avdelingene skal innrettes, mener jeg er feil. Det tror jeg heller ikke representanten mener er riktig vei framover.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier at det må vera lov å gjera feil. Det er greitt, men det er ikkje greitt at ein gjer feil om igjen, om igjen og om igjen. Vi har hatt mange nye sjukehusbygg i Noreg – Kalnes, Ahus osv. – og no gjentar ein dei same feila. Det var jo ein evalueringsrapport etter bygginga på Kalnes som nettopp tok opp at det var for overfylt, og at det har vorte bygd med for liten kapasitet, med mangel på pauserom, garderobeskap og kontorlokale, og at korridorpasientar vert normalen. Om statsråden meiner dette er noko som ein politisk ikkje skal blanda seg i, at dette er ei fagleg utvikling, og at vi må stole på dei faglege råda, er eg faktisk ueinig. Det må vera eit problem òg for ein statsråd at det er dei nye sjukehusa i Noreg som har størst problem med at dei er overfylte. Sjukefråværet går opp, behandlingskapasiteten går ned, og pasientane må liggja to og to på eit einmannsrom.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig i at det er lærdom i alle sykehusprosjekter. De fleste bygges jo heldigvis på tid og budsjett, og de fleste blir veldig gode sykehusbygg. Jeg vet ikke om representanten har besøkt nye Stavanger universitetssykehus – det kan godt være – men jeg håper representanten er enig i at det i stort er et fantastisk nytt sykehus. Sammenlignet med veldig mye av det som bygges og finnes i Europa, er det helt i toppklasse. Det er også litt viktig at vi ikke gjør denne saken mye større enn det den er. Det at man på én enkeltavdeling på et nytt sykehus etter noen uker og måneders drift, finner ut at man vil gjøre noen bygningsmessige tilpasninger, kunne kanskje ha vært unngått, eller kanskje kunne det ikke vært unngått. Noe av dette skyldes nok at man går inn i det nye bygget, lærer seg det å kjenne og finner ut at det er behov for å gjøre tilpasninger. Vi må ikke glemme at dette i stort er et enormt løft for hele regionen, for dem som jobber der, for pasientene og for pårørende, og at det er viktig at vi fortsetter denne prosessen, sånn at vi får realisert hele SUS – et moderne, framtidsrettet sykehus.
Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden meiner at eg ikkje må gjera denne saka større enn ho er, men det er faktisk ei veldig stor og prinsipiell sak om korleis vi bruker milliardar av kroner til å byggja nye sjukehus. Når det er slik at me må begynna å riva veggene berre nokre veker etter at eit nytt sjukehus står på plass, trur eg faktisk det er fleire enn meg lurer på korleis i alle dagar dette kunne skje, og om vi ikkje skal ta grep for å hindra at andre sjukehus gjer den same feilen. No svarar statsråden at vi skal gjera den same feilen på det nye Mjøssjukehuset og på det nye sjukehuset i Oslo fordi dette er i tråd med dei faglege anbefalingane. Da meiner eg at statsråden må gå inn og sjå på Sykehusbygg HF, som koordinerer og legg fram planane for bygging og seie at vi no må læra av feila og endra, slik at ikkje sjukehus berre vert bygde med einsengsrom, men at vi har ein fleksibilitet i romma. Det vil eg utfordra statsråden på.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har aldri sagt at vi skal gjenta feilene våre. Jeg vil gjerne høre hva som er representantens alternative forslag for å løse denne situasjonen, annet enn her og nå å finne en praktisk løsning. Jeg vet at representanten nå kommer til å si at vi må skille drift og investeringer, og det er helseforetaksmodellen som er roten til alt vondt i verden, men det hjelper ikke de ansatte ved Stavanger universitetssykehus at vi eventuelt kanskje kan diskutere og bli enige om en reform for sykehusene langt der framme. Vi må løse denne utfordringen her og nå.
Jeg vil også ta avstand fra denne beskrivelsen av at det er noen som her tar beslutninger over hodene på dem som jobber der. Som jeg sa: Da denne avdelingen ble prosjektert i 2018, var altså fagmiljøene fornøyde med løsningen. Så erfarte man at da sykehuset sto ferdig, var det ikke så ideelt som man trodde likevel. Mener representanten at vi ikke skal involvere fagmiljøene, eller når at fagmiljøene sier at dette er en måte vi ønsker å gjøre dette på, skal vi da overprøve dem herfra og si nei? Eller skal vi da ha tillit til at de fatter beslutningene, og også gi dem tillit til å justere kursen hvis det er behov for det?
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: «Forsvarets sanitet har over tid vært klar til å etablere og finansiere faste stillinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik for å styrke helseberedskap og sivil-militært samarbeid, i tråd med regjeringens helseberedskapsmelding og daværende helseminister Ingvild Kjerkols egne uttalelser om Narviks særskilte rolle. Likevel har arbeidet med en samarbeidsavtale med Helse Nord trukket ut i tid.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at Helse Nord prioriterer og setter nødvendig tempo i dette arbeidet, slik at etableringen kan komme raskt på plass?»
Jan Christian Vestre (A) []: Takk for et godt og viktig spørsmål. Helseberedskap er, som representanten er inne på, en helt sentral del av totalforsvaret, og Helse Nord har en nøkkelfunksjon i Nord-Norge. I 2024 fikk Helse Nord RHF derfor en ekstrabevilgning nettopp for å kunne opprettholde akuttilbudet ved Narvik sykehus, for å understøtte Forsvarets behov. Det oppdraget er gjennomført ved at akuttilbudet holdes i drift.
For Forsvaret har Narvik sykehus en særlig viktig rolle i forbindelse med alliert mottak, noe vi også ser tydelig i planleggingen av øvelsen Cold Response 2026. Forsvarets sanitet vil der bidrar med gjennomføring av krigskirurgikurs i Narvik, samtidig som det skal øves på å styrke kapasiteten ved Narvik sykehus med militært helsepersonell. Helse Nord RHF har over flere år brukt de årlige militære øvelsene i nord til å trene sammen med Forsvaret, bl.a. på massetilstrømming av pasienter til flere sykehus. Det samme vil vi gjøre i år, med Narvik sykehus som en viktig arena.
Dialogen og samarbeidet mellom Forsvaret og Helse Nord oppleves som god og konstruktiv. Planverket vårt er nå i ferd med å bli synkronisert i tråd med NATOs krav og forventninger. Som ledd i dette har Helse Nord RHF også inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og er også i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Dette legger altså til rette for et tett og robust sivil-militært samarbeid om helseberedskap i nord.
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk for et godt svar. Jeg legger særlig merke til at statsråden sier at man her er i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Det er bra når vi, som statsråden peker på, vet at det nettopp er pasienter som kommer med tog til Narvik under øvelsen i mars, og det er helt tydelig en viktig del av å forsterke samarbeidet mellom Forsvaret og UNN. Men Forsvaret er tydelig på at UNN Narvik skal være et beredskapssykehus for Forsvaret og NATO som en del av nasjonal plan for styrket beredskap, og det krever jo at Forsvaret har egne ressurser og personer som jobber tett med helseforetaket, i helseforetaket. Hvor lang tid må vi vente på denne avtalen som nå er i ferd med å jobbes fram? Når kommer den, egentlig? Kan vi forvente at dette signeres i år?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, er det allerede inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og så er en i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Jeg kan dessverre ikke svare eksakt nå på hvor langt unna det arbeidet er, men jeg opplever at det har høy prioritet, både i helseforetaket og i Forsvaret, og at alle forstår viktigheten og betydningen av dette.
Jeg er også veldig glad for at representanten stiller spørsmål om dette, for jeg tror vi må innstille oss på å være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer i tiden framover. Vi har én helsetjeneste i fredstid, men vi har også én helsetjeneste i krisetid og i krigstid, som er den samme helsetjenesten. Vi må sørge for at den helsetjenesten er dimensjonert til å være robust nok, og at vi har gode beredskapsplaner innenfor en lang rekke ulike områder – det handler om logistikk, om intensiv- og akuttkapasitet, kompetanse, struktur. At dette er på plass, og at det er et godt samarbeid mellom sivil og militær sektor her, mener jeg er avgjørende, og det arbeidet må bare fortsette.
Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk igjen for et klokt og godt svar fra statsråden. SV vil absolutt være med på å styrke dette videre.
Forsvaret er jo også tydelig på at den grunnstrukturen som bør ligge her hele tiden, som skaleres opp ved eventuelle kriser, handler om å ha folk på plass. Da forstår jeg statsrådens svar slik at han er enig i at også Forsvaret bør ha personell ved UNN Narvik, sånn at vi sørger for at det er en god grunnberedskap før krisen inntreffer, men også at vi har et godt relasjonelt samarbeid mellom de ulike, sånn at vi er klare til å stå i både de uforutsette hendelsene og de hendelsene som vi kan planlegge for.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal ikke nå forskuttere hva som blir det endelige innholdet i dette, og hvordan denne samarbeidsavtalen kommer til å se ut, og akkurat hvilke konsekvenser det får for funksjonsdeling og struktur, både i fredstid og med tanke på å være forberedt på eventuelle andre scenarioer som kan skje. Men det jeg kan si, er at dette arbeidet er prioritert, og at det heldigvis har skjedd en del grep. Jeg er veldig glad for at representanten stilte spørsmålet, slik at jeg også fikk muligheten til å orientere Stortinget om det. Vi kommer til å følge tett med på dette framover. Det gjelder selvfølgelig Narvik, men jeg vil legge til at det gjelder hele landsdelen. Det gjelder for øvrig alle sykehusene våre i hele Norge, som nå framover er nødt til å tenke annerledes om sin beredskap.
Jeg kan legge til at vi i fjor ga flere andre oppdrag til sykehusene akkurat når det gjelder beredskap. Vi har jo behandlet en helseberedskapsmelding, og vi jobber nå tett med EU om deltakelse i EUs helseunion. Vi ser også at det er et europeisk engasjement blant våre allierte rundt nettopp et sivilt-militært samarbeid, og at mange ser til Norge for inspirasjon.
(Innlegg er under arbeid)