Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 4. februar 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Møte onsdag den 4. februar 2026

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Representantene Tone Wilhelmsen Trøen og Ine Eriksen Søreide, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Representanten Trygve Slagsvold Vedum vil framsette et representantforslag.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: På vegne av representanten Bengt Fasteraune og meg selv fremmer jeg et representantforslag om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen.

Presidenten []: Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Sak nr. 1 [10:00:44]

Muntlig spørretime

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Terje Aasland og Tore Onshuus Sandvik vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Himanshu Gulati.

Himanshu Gulati (FrP) []: Fire år har gått siden Russland på brutalt vis angrep Ukraina i en fullskalainvasjon, en krig på vårt eget kontinent. Krigen har vist oss hvor viktig det er for Norge å investere mer i forsvar, bygge ut produksjonskapasitet, ta i bruk ny teknologi, samarbeide med allierte og innta en helt annen holdning til beredskap. Selv om det nå har gått fire år siden denne vekkeren, har likevel for lite skjedd. Det har riktignok kommet mer penger, noe vi alle er enige i, og som er bra, men vi kjemper fortsatt en kamp mot handlingslammelse og byråkratiske prosesser. Vi har sett innsigelser som stopper skytebaner og skytetårn i flere år. Vi ser at alliertes feltrasjoner har stått fast i tollen i et års tid, og vi har nå sett en toårig forsinkelse i opprettelsen av den nye marinejegerbasen for både Norge og allierte i Ramsund.

Jeg kunne dessverre nevnt mange flere eksempler på at Forsvaret ikke bare kjemper en kamp mot ytre fiender, men også en kamp mot byråkratiet innad i landet. Jeg ønsker derfor å spørre forsvarsministeren om hvilke tiltak som er gjort for å kutte ut unødvendige byråkratiske prosesser og innsigelser for å forkorte tidsbruken for nødvendige tillatelser og forenkle ulike regler, slik at Forsvaret raskere og mer handlekraftig kan få tilgang til det de trenger for å ruste opp norsk beredskap og stridsevne i det som må kalles den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i nyere tid.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen jobber for at Forsvaret kan ansette flere folk raskere. Eksempelvis er det i 2026 avsatt 1,3 mrd. kr til videre oppbemanning, og det settes av 0,5 mrd. kr til Forsvaret for oppfølging av tiltak til lønns- og insentivprosjektet. Dårlig bygningsmasse blir oppgradert, sånn at de ansatte og vernepliktiges boforhold bedres. I tillegg bygges det mye nytt. Det er inngått en strategisk samarbeidsavtale med Storbritannia om anskaffelse av fregatter, og det er inngått avtale om å kjøpe ytterligere to ubåter. Det er besluttet å anskaffe langtrekkende presisjonsild til Hæren fra Sør-Korea, og regjeringen har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet i anskaffelsesprosessene. Ett av dem er heving av terskelverdien for når prosjektene må framlegges for Stortingets godkjenning, grenser for materiellprosjektet er hevet fra 500 mill. kr til 1 mrd. kr. Det anskaffes mer likt materiell og samarbeides mer med andre nasjoner for bl.a. å effektivisere vedlikeholdsprosesser og forbedre avtaler. Regjeringen har bidratt til økt produksjonskapasitet gjennom tilskudd, kontrahering og forhåndsbestillinger. Kongsberg Defence and Aerospace, Nammo og Chemring Nobel har flere pågående prosjekter for kapasitetsutvidelse der staten bidrar med finansiering. Det er etablert et veikart for økt produksjonskapasitet for forsvarsindustrien, med utstrakt samarbeid med andre departementer og industrien.

Oppbygging av Forsvaret går med rekordfart, takket være et enstemmig storting, gode bevilgninger og ikke minst veldig dyktige ansatte i Forsvaret og etatene som jobber opp mot Forsvaret. Nå er vi inne i totalforsvarsåret 2026, hvor vi også får med hele samfunnet på å bygge opp totalforsvaret, som er helt avgjørende for å trygge Norge. I tillegg til det bruker vi Forsvarets ressurser til å omsette 70 mrd. kr i militær støtte til Ukraina, der Forsvaret bidrar tungt med logistikk, opplæring og annet. Ett år inn i langtidsplanen har vi kommet lenger enn vi gjorde på ti år før.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er en viktig liste forsvarsministeren nevner, og både Fremskrittspartiet og mange partier i denne salen har støttet de tiltakene. Men svaret bærer nok også preg av at listen ble skrevet før forsvarsministeren hørte spørsmålet. For spørsmålet mitt var: Hvilke regler, innsigelsesprosesser og andre byråkratiske prosesser er forenklet og kuttet ned for å sørge for at vi ikke ser de forsinkelsene og den unødvendige byråkratiske tidsbruken som vi dessverre ser på ulike områder i Norge? Når vi prøver å ruste opp Forsvaret, få fortgang i forsvarsindustrien, slik som i noen av de eksemplene jeg nevnte, at det tar lang tid å få tillatelser til skytebaner og skytefelt, at feltrasjoner står fast i tollen, den type forenklinger – hvilke forenklinger og kutt i byråkratiske prosesser har man foretatt for å få fortgang i slike prosesser?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Mange av de lovene og reglene som representanten henviser til, ligger under andre statsråders konstitusjonelle ansvar. De har forsvarsministeren ikke anledning til å endre på rekordtid, men som forsvarsministeren nettopp da gjentok: Vi har gjennomført flere tiltak for å øke tempoet i anskaffelsesprosessene. Det er en viktig del av å kutte byråkratisk sendrektighet. Vi har revidert anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren. Det ble iverksatt 1. januar 2026. Vi har gått inn i de tilfellene som representanten Gulati nevner, og løst dem. Det også en viktig del av det å holde tempoet oppe. Så vil det fortsatt være sånn at vi kommer til å støte mot lover og regler framover, der flere hensyn skal tas. Ikke minst vet vi det når vi skal bygge ny sprengstoffabrikk, Chemring Nobel, som er avhengig av det. Nå går det ut i en planprosess som skal ut på offentlig høring. Der vil mange ha meninger og innspill som vi må hensynta. Vi må også følge lover og regler når vi skal bygge i Forsvaret.

Guri Melby (V) []: Temaet her er hvordan vi skal ruste opp forsvaret vårt for en mer usikker verden. Denne uken kunne VG fortelle at regjeringen vurderer å gjøre som Rødt og MDG har tatt til orde for, nemlig å anskaffe én fregatt mindre enn det Stortinget har bestemt.

Jeg er bekymret for at vi nå skal snu 180 grader i forsvarspolitikken og gå tilbake på ambisjonen om å være garantist for at Forsvarsløftet gjennomføres. I tillegg til å ville anskaffe færre enn fem fregatter kunne vi i Forsvarets forum lese at statsråden jobber med en nedskalert versjon av langtidsplanen. Venstre har ventet lenge på diskusjonen om hvordan vi skal oppdatere langtidsplanen, men for oss handler det om at den må oppdateres slik at vi får et sterkere og mer moderne forsvar av landet, ikke for å få et svakere forsvar. I nevnte sak om fregattanskaffelsen sier forsker Tor Ivar Strømmen at hvis vi går ned i antall og anskaffer tre fregatter, vil vi i beste fall ha to tilgjengelige til enhver tid, og da vil vi ikke være i stand til å bidra til antiubåtkrigføring i Norskehavet.

Mitt spørsmål til statsråden er om han er uenig med forsker Strømmen. Og hvis ikke: Mener han at Norge ikke trenger evne til å etterforsyne og å bidra til forsterkninger til Norge og Norden med tanke på antiubåtkrigføring?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi har gjennom flere møter med utenriks- og forsvarskomiteen allerede startet arbeidet med rebalansering av planen. Ting har blitt dyrere, vi har en enorm teknologisk utvikling, og vi vil få et byrdeskifte fordi USA har bedt Europa om å ta større ansvar, og vi må ta det raskere. Vi vet at situasjonen rundt oss har blitt farligere, så vi må framskynde en del prosjekter for å gjøre Forsvaret klart tidligere enn før. Derfor har vi en rebalanseringsprosess som må skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det er en krevende prosess som vi ønsker å involvere hele Stortinget i, det er viktig at vi beholder den brede enigheten. Vi forholder oss til den vedtatte langtidsplanen, og der er det vedtatt at vi skal anskaffe inntil seks fregatter. Det er også det som står i forsvarsavtalen og anskaffelsesavtalen med Storbritannia – inntil seks fregatter. Så må den videre prosessen med rebalansering gå sin gang, og det vil være krevende. Vi står oppe i mange dilemmaer og der må alle være med og ta ansvar. Vi får ta den diskusjonen når regjeringen legger fram forslaget.

Guri Melby (V) []: Takk for svaret. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at det ikke er noen idé nå om å senke ambisjonsnivået. Jeg oppfatter svaret dit hen at man opprettholder satsingen på seks fregatter. Det var jo en viktig hovedprioritet, slik jeg ser det, i langtidsplanen å prioritere det maritime og å prioritere innsatsen mot nord. Det er vel ingenting som har skjedd i det sikkerhetspolitiske bildet de siste månedene som tilsier at en slik satsing er feil, heller tvert imot er behovet for det forsterket. Så spørsmålet mitt er egentlig om statsråden fortsatt står ved den prioriteringen som forsvarskommisjonen var veldig tydelig på, og som også langtidsplanen var veldig tydelig på, at den maritime satsingen er hovedprioritet nummer én i gjennomføringen av forsvarsplanen.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Den dimensjonerende trusselen mot Norge og NATO er Russland. Russland bygger opp voldsomme kapasiteter på Kolahalvøya, tross enorme tap på slagmarken i Ukraina. Det handler om nye fregatter som innføres, det handler om nye multirolleubåter som kan true kritisk infrastruktur på store havdyp, det handler om strategiske ubåter, og det handler om angrepsubåter som nå også bærer kryssermissiler med kjernevåpen.

Så flåteplanen er Norges viktigste sikkerhetsgaranti. Ubåtjakt og antiubåtarbeid er fortsatt det viktigste vi gjør sammen med nære allierte. Det er også det som knytter USA tett til Norge. Det er det som gjør at vi nå inngår et strategisk samarbeid med Storbritannia, og som også er en viktig del av en garderingsstrategi. Vi ønsker å bygge en felles antiubåtflåte sammen med Storbritannia – samme fregatter, vedlikehold og utdanning, og kanskje også seile sammen på hverandres skip. Det er fortsatt ambisjonen – det som foregår i Arktis og i Norskehavet, er viktigst for Norge.

Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Luftforsvaret prioriterer nå store midler til P-8 og F-35. Det ryktes imidlertid at det nå ikke er tilstrekkelig med midler til trening, øving og utdanning, og at man da flytter midler fra drift til investering. Kan statsråden informere om det stemmer at det ikke lenger er penger til å trene på luftvern etter vinterøvelsen i 2026, og vil denne prioriteringen eventuelt føre til redusert helikopterstøtte til Hæren?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det er stor aktivitet i Forsvaret innenfor alle forsvarsgrenene, og vi opprettholder trenings- og øvingsnivået. Det er helt klart at det er viktig med et beredskapsklart og godt trent forsvar med dagens sikkerhetspolitiske situasjon, men i langtidsplanen la vi opp til det aktivitetsnivået som var foreslått i de militærfaglige anbefalingene. Vi har stor kapasitet til fortsatt å trene og øve innenfor alle grenene, men det er også en balanse når det gjelder å fylle lager. Alle må holde sine budsjetter. Forsvaret vurderer kontinuerlig behovet for øving og trening av hele strukturen, men vi må også veie det mot forsvarlig ressursbruk og prioriteringer. Det er veldig ressurskrevende for både personell og materiell å øve og trene, og avdelingene må tilpasse aktivitetsnivået til tilgjengelige midler. Mitt mål er at Forsvaret skal finne den beste måten å oppnå sine mål på. Så må jeg se nærmere på det representanten Kolbjørnsen kom inn på her. Jeg er ikke kjent med de detaljene.

Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Først: Takk til statsråden for svaret på spørsmålet mitt. Det er godt at han kan gå tilbake og se mer på detaljene. Det er jo slik at vi nå bruker 2 pst. av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret, og 1,5 pst. går til Ukraina. Vi burde egentlig ha brukt 3,5 pst. på det norske forsvaret.

Over til en helt annen utfordring: Forsvarets forum roper varsku om utstyrsmangel i Forsvaret. De melder om avbrutt øvingsaktivitet, reduserte treningsmuligheter og bekymringer for soldatenes helse og sikkerhet. Avdelinger skal ha manglet nødvendig bekledning kort tid for rekruttene skulle på plass. Spørsmålet til statsråden er om dette kan skyldes manglende rammeavtaler, som jeg har hørt at det har vært problemer med. Og vil alle som kommer inn til tjeneste, nå ha den tilgangen de trenger på klær og utstyr?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi får innimellom tilbakemeldinger om at det kan være utstyrsmangel på enkelte avdelinger knyttet til størrelse og skift, og ikke minst har vi fått tilbakemeldinger fra Heimevernet på det.

Vi er i en oppbyggingsfase av Forsvaret. Vi har bygd ned Forsvaret i flere tiår. Langtidsplanen har et langt perspektiv. Det vi gjør nå, er å bygge opp kapasiteten i hele Forsvaret. På enkelte områder er vi ikke i mål ennå, men jeg kan forsikre representanten Kolbjørnsen om at det jobbes nøye med alle mangler som meldes inn, og vi tilfører nye ressurser. Samtidig er det viktig å finne balansen mellom øving, trening og utstyr. Vi må fylle lager, og vi må kjøpe nok utstyr, men vi må samtidig få trent soldatene. Det er dilemmaer man står i hver dag. Derfor er det også viktig å fylle opp Forsvaret med de ressursene som ligger i langtidsplanen, men vi må også sørge for at vi har ressurser til å ta imot det ekstra. Da må det bygges kaserner, det må bygges utdanningskapasitet, og lager må selvsagt også fylles opp. Det er en viktig del av det vi nå må gjøre for å bli klare tidligere enn før.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Norge er som kjent NATOs øyne i nord. I den sammenhengen er oppbyggingen av Forsvarets spesialstyrker og deres samarbeid med allierte en viktig del av Norges fortrinn i nord. Den nye basen for norske og allierte spesialstyrker i Ramsund skulle være operativ i 2026, men er nå to år forsinket. Det er en skandale – intet mindre.

Derfor ønsker jeg at forsvarsministeren kan redegjøre for hva som er status på etableringen av den planlagte SOTG-basen – altså Special Operation Task Group – i Ramsund, når den vil være operativ, og når den vil være fullt oppsatt.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: SOTG-en i Ramsund er under oppbygging og vil etableres innen utgangen av 2026. Som representanten helt riktig sier, er den forsinket i forhold til den opprinnelige planen om å oppnå full operativ evne innen utgangen av 2026. Når alle innsatsfaktorene kommer på plass og avdelingen får øvd og trent tilstrekkelig, vil den operative evnen gradvis øke. Den nye innsatsskvadronen vil øke Forsvarets operative evne og ivareta et økende nasjonalt og alliert behov for spesialstyrkene i nordområdene. Skvadronen vil også bidra til å oppfylle NATOs kapabilitetsmål for Norge.

Mange av de nødvendige tiltakene i forbindelse med infrastruktur er igangsatt, herunder ferdigstillingen av 50 nye kvarter innen utgangen av 2026, og det vil fortløpende bidra til å bedre den operative evnen for den nye skvadronen i Ramsund. Vi er i ferd med å bygge opp Ramsund orlogsstasjon som Sjøforsvarets base i Nord-Norge, og i tillegg til etableringen av SOTG legger vi også til rette for økt kapasitet for alliert trening, øving og operasjoner, og basen vil også tilpasses ny fartøysstruktur for Sjøforsvaret.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Som kjent er ubåter en av Norges og NATOs viktigste kapasiteter. Ubåtbasen Olavsvern utenfor Tromsø kostet NATO og norske skattebetalere i sin tid over 4 mrd. kr å bygge opp, men den ble solgt av Stoltenberg II-regjeringen for 38 mill. kr. Det er blant de svært ukloke vedtakene Stortinget har vært med på å fatte i nedbyggingen av norsk forsvar, og behovet for igjen å ta Olavsvern i bruk i militært øyemed er absolutt til stede og nødvendig for å styrke vår tilstedeværelse i nord.

Vurderer regjeringen å ta fasilitetene i Olavsvern i bruk igjen, eller må Stortinget hjelpe regjeringen med å fatte et slikt vedtak?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Tilrettelegging for mottak av allierte styrker i krise og krig er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk, som det helt riktig påpekes. Siden mai 2021 har Grøtsund havn ved Tromsø fungert som anløpshavn for allierte reaktordrevne fartøyer som har behov for å gå til kai i Nord-Norge. Samarbeidet mellom Tromsø kommune og amerikanske myndigheter fungerer godt. Allierte nasjoner benytter tidvis Olavsvern som forlegning og lager ved øving og trening, og ved kailigge for fartøyer som ikke er reaktordrevne.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det naturlig å se nærmere på behovet for allierte havneanløp i Nord-Norge, i tråd med Stortingets føringer. Dette arbeidet pågår og ses også i sammenheng med prosessen med å vurdere videreutvikling og reprioriteringer i langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Aleksander Stokkebø (H) []: Høyres mål er klart: Vi jobber for lavere strømpriser for folk og næringsliv, ren og rimelig kraft til industrien, og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer nett og kraft, men dessverre har regjeringen brukt de siste årene til å detonere flere skattebomber mot fornybar kraft, som har skapt stor politisk risiko og stoppet utbygginger. I kombinasjon med den rotete innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har politisk risiko for alvor blitt et tema for dem som vurderer å investere i Norge. Ved brått å innføre nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft har Støre-regjeringen vist en fullstendig mangel på forståelse for kraftbransjen og for verdiskapingen og har svekket tilliten næringslivet har til norske myndigheter. Det har gått kraftig ut over investeringer i kraft, noe som har gjort utslippskuttene dyrere og styrt Norge mot fortsatt høye strømpriser.

Vi hører nå jevnlig om bedrifter landet rundt som står i kø for tilgang på kraft og nett. Resultatene i kraftutbyggingen taler for seg selv. Støre-regjeringen har med sin manglende gjennomføringsevne kun gitt konsesjon til 0,7 TWh ny kraft. Til sammenligning ga Høyre i regjering konsesjon til over 20 TWh, altså nesten 30 ganger så mye. Er statsråden imponert over regjeringens resultater, der det de fire siste årene knapt er gitt konsesjon til ny kraft?

Statsråd Terje Aasland []: Energiministeren er svært tilfreds med at vi har gjort betydelige tiltak for å få bygd ut nettet raskere enn det som noen gang har vært gjort tidligere. Det er gjort betydelige forenklingsprosesser. En har flyttet vedtaksmyndighet fra Kongen i statsråd til NVE direkte. En har gjort om på en del konsekvensutredninger og prosesser knyttet til det, bl.a. ekstern kvalitetssikring. En har lagt et veldig trygt grunnlag for at man kan investere både i vannkraft og oppgradering av vannkraft og også lagt en tydelig og god ramme rundt vindkraftinvesteringene i tiden framover. Vi har gjort mer på fire år enn det høyreregjeringen gjorde på åtte år når det gjelder å få på plass mer fornybar kraft i det norske kraftsystemet, og det er en prioritert oppgave.

Jeg deler ambisjonene til Høyre om at vi må få på plass mer kraft, enda raskere utbygging av nett og sørge for at vi har stabilitet og forutsigbarhet rundt kraftprisene i tiden framover. Det legger regjeringen godt til rette for. Vi ser nå at konsesjonssøknadene inn til NVE tar seg opp betydelig. Det er bl.a. nå 2 500 MW i oppgraderinger og investeringer i vannkraften vår, som vil bety veldig mye i tiden framover. Det er også mye solkraft som ligger til behandling i NVE. Så vi er i god prosess til å svare ut at vi skal få mer kraft inn i systemet og raskere nettutbygginger. Dessverre må vi erkjenne at utbygging av kraftnettet vårt har vært et politisk forsømt område gjennom altfor mange år og ikke minst de åtte årene hvor høyreregjeringen styrte landet.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg hører mange ord, men resultatene uteblir. 0,7 TWt er jo knapt noe. Høyre fikk konkrete resultater og ga konsesjon til 15 ganger så mye kraft hvert eneste år. Høyre heier òg på ren norsk vannkraft, hvor vi ga konsesjon til om lag 8 TWt. I tillegg la vi om skattesystemet for å gjøre det mer attraktivt å oppgradere vannkraften, noe som utløste investeringsplaner på 35 mrd. kr. Men så kom Støre-regjeringen, og i det øyeblikket man brått innførte et høyprisbidrag, ble mange av planene lagt tilbake i skuffen. Dette viser hvordan regjeringens uforutsigbarhet i praksis gir oss mindre kraft og høyere strømpriser. Denne gangen er det de små vannkraftverkene som får gjennomgå, med forslag om høyere skatter.

Når vi vet at det er mangel på kraft, hvorfor skaper regjeringen nok en gang nye skatteendringer som får utbyggingen til å stoppe opp?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er viktig at Stortinget realitetsorienterer seg om hva som var utgangspunktet da vi overtok regjeringskontorene. Da var kraftprisene på vei rett opp. Det var ingen store, vesentlige konsesjonssøknader i NVE. Det var ikke noe tempo i utbyggingen av kraftnettet, men behovet var skrikende allerede da. Vi har tatt tak i nettopp de utfordringene. Vi har forenklet konsesjonssystemet for utbygging av nett. De fleste blir nå godkjent i et hurtigspor, med avgjørelse veldig kort tid etter at søknaden er levert, og vi ser at det kommer inn mer kraftproduksjon som en ønsker å utvikle.

Når det gjelder forslaget om grunnrenteskatt som vi sendte på høring i tilknytning til småkraft, mener vi det var rimelig. Det er en problemstilling at man har skatteposisjoneringer rundt 10 MW, og vi ønsket å gjennomføre den høringen for nettopp å få kunnskap om hvordan dette slår ut. Vi må i hvert fall ha et blikk for at skattetilpasningene faktisk skjer i småkraftutbyggingen.

Aleksander Stokkebø (H) []: Igjen: Resultatene taler for seg selv. Det er knapt blitt gitt konsesjon til noe ny kraft under denne regjeringen. Vi ga 15 ganger så mange konsesjoner hvert eneste år, og de resultatene taler for seg selv. Skal vi få ned strømprisene, trenger vi mer kraft, men regjeringen har dessverre ikke hatt gjennomføringsevne til å få det til å skje. Derfor tar Høyre ansvar i småkraftsaken og vil om kort tid formelt vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft, nettopp fordi vi er opptatt av å få i gang flere utbygginger og stoppe regjeringens uforutsigbarhet og politiske risiko. Vi har flere ganger forsøkt å få et tydelig svar fra regjeringen i denne saken uten å lykkes, og jeg vil derfor spørre igjen. Jeg ber om et klart ja eller nei.

Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et stortingsvedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode, verken nå eller senere, vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen forholder seg til de vedtak som til enhver tid fattes i Stortinget, om de er gode eller dårlige. Spesielt det siste er det kanskje viktig å vektlegge betydningen av. Når det gjelder småkraft, er det jo ikke det som løser kraftsituasjonen i Norge. Det tror jeg Høyre er veldig godt kjent med. De skryter på seg resultater fra de åtte årene de satt i regjeringskontorene, når man fikk innført, før de trådte inn i regjeringskontorene, grønne sertifikater for å støtte opp under ikke-lønnsom kraftutbygging. Det var jo en direkte årsak til at man fikk inngått en del konsesjoner på det tidspunktet.

Så har situasjonen forandret seg. Høyre stoppet vindkraftutbyggingen i Norge og ville ikke gi konsesjoner mer til vindkraft på land. Det var heller ikke noe særlig trykk på vannkraftkonsesjoner da Høyre forlot regjeringskontorene. Det var gitt en del konsesjoner til småkraft, men de ble aldri realisert.

Aleksander Stokkebø (H) []: Sist jeg sjekket, ga vi flere konsesjoner til småkraft enn det regjeringen samlet sett har gitt til alle typer ny kraftutbygging i løpet av denne perioden, så det bør jo tale for seg. Det er faktisk potensiale også innenfor småkraften, selv om statsråden ikke vil snakke om det.

Over til et annet tema: Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet besluttet å elektrifisere Melkøya, lovet de samtidig en betydelig utbygging av kraftproduksjonen i Finnmark – «minst like mye som den planlagte forbruksøkningen» – men som vi ofte erfarer med Arbeiderpartiet, ligger også dette løftet an til å bli brutt. Stortinget har gjentatte ganger bedt regjeringen sikre nok kraft, men regjeringens gjennomføringsevne har uteblitt. Det hviler nå et stort ansvar på Arbeiderpartiet for at kraften ikke er i rute, og for at motstanden har blitt så stor at en nå risikerer å stanse et milliardprosjekt som er godt over halvveis utbygd.

Kan statsråden bidra til ro i denne saken, og vil statsråden garantere at det nå vil komme på plass nok kraft i regionen?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Det er gitt konsesjoner og tillatelser til utviklingen av Hammerfest LNG uavhengig av Industri- og kraftløftet. Det er viktig å understreke. Det er to forskjellige saker.

Når det gjelder Industri- og kraftløftet, er vi godt i gang med å gjennomføre det. Det er satt en søknadsfrist til 1. november for – så langt – elleve vindkraftprosjekter som er i loop for å bli realisert, hvis det er kapasitet til det. Det er ett vannkraftprosjekt som ligger i tilknytning til det, og vi har gitt konsesjon fra Hyggevatn til Skaidi, til oppgraderinger av Skaidi trafostasjon og ledninger fra Skaidi til Lebesby, og det jobbes nå med å gi konsesjon også for neste ledningsstrekk, fra Lebesby til Seidafjellet. Industri- og kraftløftet er veldig godt intakt, og det er god framdrift i det, men det er krevende forhold. Det skal gjennomføres konsultasjoner, og det skal gjøres på en ordentlig måte, men vi er godt i gang med det.

Geir Pollestad (Sp) []: Rundt om i Noreg finst det ein mengde bedrifter eg trur er rimeleg lite interesserte i ein diskusjon mellom Arbeidarpartiet og Høgre om kven som har gjort minst i kraftpolitikken. Realiteten er at norske bedrifter betalar skyhøge straumprisar, og samtidig som dette skjer, er eksporten av straum frå Noreg rekordhøg. Me sette eksportrekord i 2025. Me veit at på Sør- og Vestlandet, i det såkalla NO2, er det veldig låg fyllingsgrad. Den er nede i 51 pst. Trass i dette eksporterte ein stort med straum ut òg i januar. Det er venta tørt og kaldt vêr framover. Kva planar har eigentleg regjeringa for økonomien og for rammevilkåret straum er for norske bedriftseigarar, og kanskje spesielt på Sør- og Vestlandet?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har en god kraftsituasjon i Norge. I fjor hadde vi et kraftoverskudd på 22 TWh. Det er vel historisk høyt, og det er jeg veldig glad for. Det gir et veldig godt grunnlag for energisikkerheten og også for stabiliteten knyttet til det.

Ja, prisene har vært høye, og regjeringen har nå trygget folk gjennom norgespris, sånn at de har en forutsigbarhet for strømprisene sine. Jeg er glad for at Senterpartiet har støttet det. Jeg er også veldig glad for at vi mens Senterpartiet var i regjering, fikk på plass en fastprisordning for næringslivet. De kan i dag tegne fastprisavtaler til rundt 66 øre i NO2, som er det høyeste prisområdet. Det mener jeg er veldig godt.

Det er opp til norske bedrifter å sikre seg, hvis de ønsker å gjøre det. Mulighetene er der i markedet i dag, og det mener jeg er særdeles viktig. Jeg har mange gode eksempler fra mitt eget fylke, om at bedrifter som har sikret seg, skryter av ordningen. Millba, en stor bakeriprodusent, og Bandak, en maskineringsbedrift, er to som har inngått fastprisavtaler og er særdeles godt fornøyd med det.

Geir Pollestad (Sp) []: Det er litt spesielt å høyra på dette svaret, eitt år etter at Senterpartiet gjekk ut av regjering, fordi me meinte Arbeidarpartiet var på ville vegar i kraftpolitikken. Det er fint å snakka om noregspris, men det hjelper ikkje norske bedrifter at privatkundar har det. Realiteten er at me har stor eksport, me har låg magasinfylling, me har høge straumprisar for næringslivet, og svært mange passar ikkje desse fastprisavtalane for.

Då er spørsmålet mitt: Er beskjeden frå regjeringa til norske bedrifter at dette må dei berre leva med, eller ønskjer ein å gjera systemgrep, andre grep, for å få ned straumprisane til norske bedrifter?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først har jeg lyst til å gi oppfordringen også fra Stortingets talerstol om at de bedriftene som ønsker å sikre seg, bør prøve å orientere seg mot fastprisavtaler. Det er viktig, og jeg mener det bør være en varig løsning som kan være med og sikre de bedriftene som i møte med varierte strømpriser ønsker stabilitet og forutsigbarhet.

Regjeringens mål er veldig tydelig: Vi ønsker å bygge ut mer kraft, mer nett, sørge for at vi har et betydelig kraftoverskudd hvert enkelt år. Vi ønsker heller ikke å øke kapasiteten med utenlandsforbindelser, nettopp fordi vi trenger å beskytte det norske kraftsystemet med tanke på den effektkapasiteten som er der. Alt det følger vi opp hver eneste dag, for å sikre stabilitet og forutsigbarhet og ikke minst sørge for at kraft er en del av konkurransefordelene i Norge.

Geir Pollestad (Sp) []: I forbindelse med forhandlingane om noregspris for privatkundar som me hadde i vår, då Senterpartiet fekk styrkt noregsprisordninga, vart det òg gjort eit vedtak om at ein skal greia ut ein noregspris for bedrifter, nettopp fordi me meinte dagens fastprisavtalar ikkje fullt ut dekte behovet til næringslivet. Me veit at erfaringane med noregspris for privatkundar er gode. Me meiner at særleg små og mellomstore bedrifter ville hatt stor nytte av ein noregspris òg for bedrifter.

Mitt spørsmål er eigentleg: Det vart gjeve eit oppdrag frå Stortinget – som òg Arbeidarpartiet stemte for – om å greia ut noregspris for bedrifter. Korleis ligg det an med utgreiinga, og når kan me venta at den er ferdig, sånn at me kan jobba vidare med å få på plass meir stabile straumprisar for norske bedrifter?

Statsråd Terje Aasland []: Først har jeg lyst til å understreke at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått til mye godt sammen. Det at Senterpartiet også var med på å etablere norgespris for husholdningene, er veldig bra. Den har vist en sterk tilslutning, det er mange som har tegnet avtale, og det gir trygghet for familiene.

Når det gjelder en norgesprisordning for bedriftene, kommer vi tilbake til Stortinget på vanlig måte med det. Det jobbes med dette temaet, selvfølgelig, og vi kommer til å følge det opp på ordinær måte.

Jeg tror utgangspunktet for å sikre seg, hvis man er usikker nå, er å søke løsninger gjennom de fastprisavtalemulighetene som foreligger.

Maren Grøthe (Sp) []: Som vi også hører her, har regjeringen det siste året vært mest opptatt av å snakke om norgespris som et politisk gjennomslag, mens Senterpartiet mener vi skulle ha tatt mer nasjonal kontroll i strømpolitikken for faktisk å få ned strømprisene for folk og næringsliv i Norge.

Når det er sagt, bidrar jo norgespris til å få ned strømregningen for folk. Det er bra. For så mange som 99 pst i Sør-Norge hadde det lønt seg med norgespris i 2024. I den samme regionen er det likevel kun 61 pst. som har tegnet norgespris – 39 pst. har fortsatt ikke det.

Når så få har valgt å inngå kontrakten om norgespris selv om det lønner seg for dem, er det åpenbart at regjeringen ikke har opplyst godt nok. Systemet er for avansert. Det er ganske tydelig at Arbeiderpartiet har abdisert i spørsmålet om å ta mer nasjonal kontroll over strømmen. Hva har regjeringen gjort for å sørge for at flere tegner norgespris?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at oppslutningen om norgespris blant norske husholdninger i de områdene hvor prisene har vært høye, har vært veldig positiv og veldig bra. Norske strømkunder har spart milliarder av kroner knyttet til det, og det er etablert trygghet for det, Jeg mener det er en veldig god ordning. Jeg mener at den omtalen norgespris har fått, har gjort at alle som er litt orientert om samfunnet, har fått med seg at det er mulighet for å tegne en fastprisordning hvor staten subsidierer mellomlegget mellom spotpris og det som er norgespris, når prisene er høye. Jeg mener at det er en godt opplyst ordning, og vi prøver å promotere den kontinuerlig. Derfor snakker vi mye om den, og det er et viktig tiltak som ligger der.

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg merker jo at statsråden egentlig ikke har noen plan for å opplyse flere om norgespris. Rundt 600 000 mennesker i Norge er ikke digitale. Folk med god råd svarer en og en halv gang oftere at de vil tegne norgespris, enn folk med dårlig råd. Skal man tegne norgespris, må man inn på Elhub og fysisk velge det. Det er for avansert for mange. Vi i Senterpartiet mener at hver enkelt husholdning bør få direkte informasjon og henvendelse om det enten gjennom f.eks. brev, sms eller på en annen tydelig måte, hvor man enkelt kunne ha valgt. For de 884 000 strømkundene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet uten norgespris tilsvarer det siden 1. mai et samlet tap på over 1 mrd. kr. Det er et tap for innbyggerne det gjelder, men tilsvarende inntekt for statskassen. Mener statsråden det er riktig at norske strømkunder taper 1 mrd. kr på at de ikke har inngått norgespris, mens staten håver inn det tilsvarende?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av at det er husholdningene selv som må velge om de vil ha strømstøtten eller norgespris. De får uansett en rimeligere ordning enn om en lå bare med spotpris som utgangspunkt. Så er det sikkert ulike grunner til at noen ikke har tegnet norgespris, men jeg mener at med de opplysningene en har gitt, med de kampanjene som er ført, og med den medieomtalen som norgespris har fått, også utenfor det som handler om digitale medier, er dette en ordning som er godt opplyst. Men vi skal selvfølgelig hele tiden vurdere hvordan vi klarer å sørge for at flest mulig vet om ordningen, og at det er opplyste valg. Hvis en ikke er digital, er det ikke noe problem å melde seg til norgesprisordningen. Da er det bare å kontakte nettselskapet sitt og sørge for at en blir inkludert i norgesprisordningen på den måten. Det er det opplyst om mange ganger.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble oversteget rett etterpå. Som det ble referert til i sted også, la regjeringen selv følgende forutsetning til grunn:

«Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG.»

Tre år har gått, og denne forutsetningen er praktisk talt umulig å nå. Det er heller ikke ønskelig å nå den, for den vindkraftutbyggingen regjeringen legger til grunn for det såkalte kraftløftet, vil ikke sikre nok stabil kraft. Strømprisene vil bli høye og uforutsigbare. Andre næringsaktører har allerede fått avslag på søknader for tilkobling til strømnettet. Regjeringens planer gir med andre ord uforutsigbarhet for næringslivet i nord.

Naturen vil også settes under hardt press – den er faktisk det allerede – det samme vil menneskerettighetsforpliktelsene overfor den samiske urbefolkningen. Statsråden er veldig klar over at det er en pågående rettsprosess med Sametinget. Likevel insisterer regjeringen på å holde fast på et vedtak som ikke lar seg gjennomføre, og som 70 pst. av Finnmarks innbyggere har sagt at de er imot.

Her er det veldig mye som ikke er på plass. Vedtaket som regjeringen legger til grunn, er det fullstendig urealistisk å få gjennomført. Mitt spørsmål til statsråden er derfor:

Kan statsråden innrømme – nå som det har gått noen år – at det ikke er mulig å øke kraftproduksjonen like mye innen 2030 som forbruksøkningen som vil komme ved Hammerfest LNG, som var en forutsetning som regjeringen selv annonserte da de sa ja til å elektrifisere Melkøya?

Statsråd Terje Aasland []: Framdriften i industri- og kraftløftet for å bygge en solid og moderne infrastruktur for transport av fornybar energi i Finnmark er godt i gang. Vi har gitt konsesjon til bygging av ny kraftledning fra Hyggevatn til Skaidi, oppgradering av Skaidi trafostasjon og videre ledningsbygging til Lebesby. Det jobbes nå med konsesjonsspørsmålet for Lebesby–Seidafjellet. Det vil være en vesentlig styrking av mulighetene i Finnmark. Man vil ikke minst få en moderne infrastruktur for transport av fornybar energi.

Det er elleve vindkraftprosjekter som har vært og er i prosess. Søknadsfristen for konsesjon går ut til høsten. Da vil vi få svar på hvor mange det er som vil bygge ut vindkraft i Finnmark. I tillegg har Statkraft søkt om utvidelse av kapasiteten i Alta kraftverk. Alt sammen er positivt når det gjelder å kunne gi flere muligheter for Finnmark med hensyn til næringsliv, industri og det å få etableringer i tiden framover – noe som er sårt tiltrengt.

Når det gjelder Snøhvit og Hammerfest LNG, er det et kjempeviktig prosjekt i Nord-Norge. Det er Nord-Norges største industriprosjekt. Det sysselsetter mange direkte, men ikke minst også indirekte – verdiskapingen i dette prosjektet er stor. Selv om man ser på dem som adskilte fra hverandre, og selv om de er helt uavhengige av hverandre, er dette to viktige områder for å bygge ny kapasitet og ny verdiskaping og for å sørge for trygghet for arbeid i vårt nordligste fylke.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg registrerer at statsråden ikke vil innrømme det som alle andre kan se, nemlig at det ikke vil kunne skaffes nok ny kraft innen 2030 tilsvarende det økte forbruket. Trygve Slagsvold Vedum, som satt i regjeringen og var med på å fatte det vedtaket, uttalte til VG for et år siden:

«Det er ingenting som tyder på at det skjer. Det har ikke blitt bygget noen ting til nå, og å bygge ut tre terrawattimer herfra til 2030 fremstår helt umulig.»

Siden dette har NVE gitt avslag til Davvi vindkraftverk, med god grunn, og stoppet Lebesby–Seidafjellet-prosjektet, med god grunn. Det er altså veldig mye som tyder på at vi er enda lenger unna å nå de forutsetningene enn for et år siden, da Vedum allerede da uttalte at dette er helt umulig.

Mitt oppfølgingsspørsmål, som er en gjentagelse av det forrige spørsmålet mitt, er:

Er statsråden enig i Slagsvold Vedums beskrivelse av at det ikke er mulig å innfri forutsetningen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet la til grunn?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er ikke enig med Trygve Slagsvold Vedum i det spørsmålet. Han er heller ingen ekspert på det spørsmålet, for å understreke nettopp det. Jeg forholder meg til NVE, som er den instansen som har disse meldingene og oppfølgingen av de prosjektene som er omsøkt, eller som eventuelt kommer til å bli omsøkt, i Finnmark. De har god tro på at dette skal kunne bidra til konsesjonssøknader som har mer kraft i seg enn det en snakker om i forbindelse med Melkøya.

Representanten Marhaug har vært innom at hvis en elektrifiserer Melkøya, blir det høye strømpriser og mye uforutsigbarhet på grunn av det, men jeg har merket meg et forslag fremmet av Rødt som er til behandling i morgen, og som kanskje kan få flertall. Det innebærer at en ønsker akkurat det samme strømforbruket i Finnmark, da uten at man er bekymret for verken høye priser eller ustabile priser. Jeg minner om at i prisområde nord er det om lag 1 000MW som står i kø, så det er stor etterspørsel. Så uansett om en opprettholder reservasjonen og tillatelsen som er gitt til Equinor, eller ikke, vil strømforbruket bli høyt.

Sofie Marhaug (R) []: Statsråden snakker ikke sant. Rødt vil i morgen foreslå å avbryte hele kraftløftet, og vi forutsetter ikke den samme kraften som statsråden selv forutsetter.

Det var litt morsomt at statsråden nevnte NVE, for jeg vil sitere fra et brev – et varsku – fra NVE til Energidepartementet fra sommeren 2023:

Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssøknadene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep og krevende prosesser med reindriftsinteressene.

Ikke noe av dette har forandret seg siden sommeren 2023. Kraftløftet står på stedet hvil, og det med god grunn. Det er heller ikke ønskelig å bryte menneskerettighetene, ødelegge finnmarksnaturen eller få masse ustabil kraft inn i det kraftsystemet.

Hvorfor tviholder regjeringen på å gjennomføre et elektrifiseringsprosjekt som ikke lar seg gjennomføre?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ikke riktig at industri- og kraftløftet står på stedet hvil. Det er god framdrift. Det er gitt konsesjoner fra Skaidi til Lebesby. Skaidi trafostasjon blir oppgradert. En har til hensikt å gi konsesjon også til videre ledningsutbygging mot Øst-Finnmark og Seidafjellet. Det blir oppgraderinger i forbindelse med det, bl.a. en back-to-back-løsning med Finland, slik at en får økt kapasiteten på kraftsiden i Øst-Finnmark. Dette er kjempeviktige prosjekter for næringsutvikling, sysselsetting og ikke minst bolyst og muligheten for å snu den negative trenden med en stor befolkningsnedgang til enten mer stabilitet eller befolkningsvekst i tiden framover. Det er en viktig forutsetning for å bygge mulighetene i Finnmark, og det står regjeringen selvfølgelig ved.

Representanten Marhaug sier at hun vil avbryte kraftløftet i morgen, men hun ber jo vitterlig om at en skal flytte 350 MW fra Melkøya til noen andre prosjekter i Finnmark. Det betyr vel at en har akkurat det samme strømforbruket uansett hvordan en snur og vender på det.

Sofie Marhaug (R) []: Det stemmer ikke. Det står at kraften kan frigis, men vi forutsetter jo ikke mer kraft enn det som er i Finnmark. Men den diskusjonen skal vi ta i morgen også.

Statnett skrev i fjor følgende i sin Områdeplan Nord:

«På grunn av kun en 420 kV ledning i parallell med 132 kV nord for Balsfjord, vil forbruket på Melkøya og eventuelt annet stort forbruk nord for Balsfjord måtte tilknyttes på vilkår om utkobling ved feil og revisjoner i nettet. Forbruket vil dermed ha noe lavere forsyningssikkerhet (N-0).»

Statnett slår med andre ord fast at Melkøya ikke får sikker strømforsyning – (N-1) – innenfor dagens kraftsystem, slik det er planlagt. Dette er ikke mine ord; dette er statens eget foretaks ord. Likevel insisterer regjeringen på at alt er fryd og gammen. Mitt spørsmål er:

Hvorfor vil statsråden Finnmark så vondt?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil ikke Finnmark vondt, jeg vil Finnmark godt. Jeg vil sørge for at Finnmark kan utvikles på samme måten som en kan utvikle resten av landet. En forutsetning for det er tilgang på mer fornybar energi og ikke minst en infrastruktur som kan bære den framtiden som et samfunn trenger. Det legger regjeringen godt til rette for gjennom industri- og kraftløftet.

Så til representantens poeng om at Hammerfest LNG har fått reservert tilknytning til nettet på vilkår: Det er helt normalt når det er større forbruk som knyttes til nettet, spesielt i tilfeller hvor det er med på å underbygge energisikkerheten. Jeg kan minne Marhaug om at kraftforedlende industri i Norge har vært et grunnlag for energisikkerheten opp igjennom historien ved at de kan koble seg ut i tilfeller hvor vi har hatt f.eks. enten for lite strømproduksjon eller kapasitetsutfordringer. Heldigvis har ikke det slått til, og det regner jeg med at heller ikke vil skje her, for vi bygger opp en robust infrastruktur rundt.

Sofie Marhaug (R) []: Den robuste infrastrukturen uteblir. Det har blitt referert til noen kraftledninger, men det er jo ikke riktig at det er skaffet ny kraft tilsvarende det som LNG-anlegget krever, noe representanten fra Høyre, som jeg er uenig med i denne saken, også påpekte i sitt innlegg. Så her er det noe som ikke stemmer. Jeg lurer veldig på hvorfor regjeringen i utgangspunktet annonserte dette som en forutsetning for elektrifiseringen av Melkøya, når de så åpenbart ikke er i stand til å oppfylle det, og i stedet snakker varmt om å gi kraft på vilkår: Ja, det kan kobles ut, men det er ikke dramatisk, sies det. Det er jo superdramatisk! Dette bør selvfølgelig få konsekvenser for hvordan vi planlegger kraftforsyningen i Finnmark framover. Da mener Rødt at det er riktig å snu. Jeg forstår ikke hvordan statsråden kunne annonsere noe som de så godt visste ikke lot seg gjennomføre.

Statsråd Terje Aasland []: Industri- og kraftløftet var ingen forutsetning for å elektrifisere Hammerfest LNG. Hammerfest LNG ble vurdert helt isolert, og de fikk muligheten til å reservere kapasitet i nettet. Det er også på det grunnlaget en har gitt godkjennelse for den utbyggingen. Den reservasjonen inneholder vilkår. Det er ganske normalt. Jeg mener også at det er klokt å gjøre det, for da får en utnyttet kapasiteten på best mulig måte.

Ja, vi planlegger for en mer moderne infrastruktur for fornybar energi i Finnmark, for det skal komme Finnmarks befolkning og næringslivet der til gode. Å avbryte industri- og kraftløftet ville være en katastrofe for Finnmark.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: På fredag legger landets sikkerhetstjenester fram den åpne trusselvurderingen for 2026. I fjor sa de at Norge ville utsettes for etterretning, påvirkning og potensiell sabotasje fra spesielt Russland og Kina, og jeg tror nok verken forsvarsministeren eller jeg blir særlig overrasket om det samme budskapet gjentas også på fredag.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også sagt at en stor del av kinesiskprodusert teknologi kan brukes for å innhente ulovlig etterretning til fordel for Kina. Til tross for dette har vi bl.a. sett at Avinor valgte et kinesisk droneovervåkningssystem over norske flyplasser. Vi har sett at det er blitt kjøpt inn tusenvis av antenner fra et statlig kinesisk selskap for bruk ved et forsvarsforskningsanlegg i Nord-Norge, og vi ser også at politiet bruker kinesiske droner for å kontrollere grensen mot Russland. Listen over lignende eksempler fra sikkerhets- og beredskapssektoren er ganske lang, og det er den ikke minst også i sivil sektor. Noen vil kanskje kunne hevde at naivismen lever i beste velgående i norsk beredskapstenkning.

Det er derfor betimelig å spørre om eksemplene jeg tar opp, er noe som forstyrrer forsvarsministerens nattesøvn når han tenker på sårbarheten i beredskapen, eller om han mener at sikkerhetstjenestene våre overdriver etterretningstrusselen fra de navngitte landene.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Sikkerhetstjenestene overdriver ikke trusselen mot Norge og mulighetene for å utnytte de sårbarhetene et gjennomdigitalisert, elektrifisert og energiavhengig samfunn hviler på. Det er sårbarheter en trusselaktør kan utnytte, og som vi er klar over at de også utnytter. Det gjelder selvsagt det representanten Gulati er inne på med at man har funnet muligheter til å bruke sikkerhetshull i kinesisk teknologi, og det må man være klar over. Det er nok å minne om at dette også gjelder hele Vesten – vi er svært avhengige av kinesiskprodusert teknologi. Enten det har amerikansk merke eller det er av kinesisk merke, er veldig mye produsert i Kina.

Derfor har også regjeringen lagt fram en sikkerhetsstrategi som understreker at vi alle sammen må være mer årvåkne. Alle sammen må passe på sin egen sikkerhet. Det er et ansvar som bæres av alle.

Når det gjelder kinesisk droneavdekkingsteknologi over flyplassene, er det viktig å skille mellom «safety» og «security». Rundt norske militære installasjoner benyttes ikke det, der er det kjøpt inn andre antidronesystemer, ikke minst det på Ørland som undertegnede selv har vært og sett på. Det er et imponerende og godt system som også brukes på britiske flyplasser – altså ikke effektorene, evnen til å skyte og ta ned, men evnen til å avdekke hvilken trussel det er, for å avklare om det er droner eller noe annet som kan forstyrre luftbildet.

Det er likevel all grunn til å være på vakt, og det er all grunn til å ta forholdsregler, og det gjør da også veldig mange i større grad. Det er også viktig å understreke at de som er underlagt sikkerhetsloven, har et særlig ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet, men det gjelder også hele samfunnet: Vi må alle sammen være mer årvåkne for påvirkning og aksjoner fra trusselaktører som ikke vil oss vel.

Himanshu Gulati (FrP) []: Dagbladet har tidligere omtalt et brev fra de amerikanske kongressmedlemmene Raja Krishnamoorthi og John Moolenaar til USAs daværende utenriksminister Blinken og daværende forsvarsminister Austin, hvor det ble uttrykt sterk bekymring rundt kinesisk forskning på Svalbard. Det ble i etterkant av brevet også sendt en delegasjon fra USA til Norge. Avisen har, som jeg nevnte i stad, skrevet om byggingen av et avansert forskningsradaranlegg i Troms, hvor det er kjøpt inn tusenvis av antenner fra Kina.

Jeg ønsker å spørre statsråden om han deler bekymringene som de amerikanske kongressmedlemmene tar opp rundt sikkerhet, beredskap og etterretning med tanke på kinesisk forskningsaktivitet i Norge.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Vi passer godt på Svalbard, men dette er også spørsmål som ligger under justisministerens konstitusjonelle ansvar og knyttet til det. Vi følger godt opp. Jeg merker meg at en representant for amerikanske myndigheter nylig – for et par dager siden, i Tromsø – uttalte at de er godt fornøyd med i hvilken grad Norge tar vare på og passer på på Svalbard. Svalbard er en del av Norge. Det er en del av det militære planverket for Norge og NATO, så Svalbard inngår i alle sikkerhetsvurderinger. Vi har stor oppmerksomhet om Svalbard, men det er også sånn at vi følger Svalbardtraktaten, og det er internasjonale forskere til stede i norske forskningsbygg på Svalbard. Vi passer på på Svalbard.

Himanshu Gulati (FrP) []: Mitt neste oppfølgingsspørsmål går til energiministeren.

Forsvarssektoren, men også andre høyteknologiske sektorer, er helt avhengig av kritiske mineraler for produksjon av både ammunisjon og høyteknologiske systemer. Samtidig vet vi at land som Kina sitter på nesten all tilgjengelig kapasitet av flere av de mest kritiske mineralene, og at konfliktutsatte steder som Taiwan står for nesten for all foredling og produksjon av bl.a. halvledere og andre nødvendige komponenter. Norge har imidlertid store antatte forekomster av flere av de kritiske mineralene som det er store «supply chain»-bekymringer rundt, spesielt i en forhøyet sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden hva vi bør gjøre for å sørge for at vi ikke er så avhengig av enkeltland som vi er i dag, når det gjelder viktig tilgang til mineraler og komponenter til både forsvar og annen industri. Vi sitter tross alt på mulige, store forekomster av kritiske mineraler.

Statsråd Terje Aasland []: Ja, det stemmer. Vi har heldigvis god ressurstilgang og kan utnytte disse ressursene til det beste for samfunnet i den situasjonen vi er i. Vi har mineralressurser som kan være viktige, f.eks. på Fensfeltet i Ulefoss – det er nærings- og fiskeriministerens ansvar – men vi har også havbunnsmineraler, og jeg går ut fra at det er det representanten i utgangspunktet retter blikket mot. I regjeringen har vi ikke endret politikk selv om en har fått et vedtak i Stortinget om å stanse dette i fire år. Vi tar sikte på at vi kan utlyse leting etter og utforsking av havbunnsmineraler når den perioden er omme. Jeg mener det ligger muligheter der for at Norge kan vise at vi kan gjøre dette på en bærekraftig god måte, med kunnskap i bunnen.

Morten Kolbjørnsen (FrP) []: Jeg ønsker å stille et beredskapsspørsmål til forsvarsministeren. Det er jo et paradoks at et av de landene som våre sikkerhetstjenester advarer mest mot når det gjelder etterretning, også er et av de landene som vi bruker mest for teknologiske løsninger og utstyr i beredskap for beskyttelse av kritisk infrastruktur. Her kan overvåkningskameraer, busser, elbiler, droner av ulike typer og ikke minst mobiltelefoner nevnes, men forhåpentligvis ikke militært materiell. Spørsmålet blir således: Mener statsråden at vi trenger begrensninger når det gjelder bruk av f.eks. kinesisk utstyr ved kritisk militær infrastruktur, og vil statsråden ta initiativ til at man i slike sammenhenger unngår å bruke teknologiske løsninger fra land som våre sikkerhetstjenester aktivt advarer mot? Hvordan ser han for seg å koordinere dette sammen med justis- og beredskapsministeren?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Rundt norske militære installasjoner er det selvsagt stor oppmerksomhet på hvilken teknologi vi vil bruke, og om det finnes sikkerhetshull rundt det. Jeg har tillit til at Forsvaret foretar nøye vurderinger av hvilke sikkerhetshull som måtte kunne oppstå hvis man eventuelt skulle bruke teknologi fra land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Jeg har tillit til at Forsvaret følger opp dette, men det er all grunn til å være oppmerksom på det. Det er også all grunn også til å understreke at veldig mye av det representanten Kolbjørnsen spør om, er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde, for det er politiet som har ansvar for sikkerheten i Norge. Det har vært en vekker knyttet til hvilket utstyr som finnes rundt omkring. Der pågår det prosesser, og det er viktig også å sørge for at vi ikke gjør Norge mer sårbar enn nødvendig. Vi vil fortsatt være avhengig av teknologi fra Kina, men vi må passe på at en ikke da gjør Norge mer sårbar enn vi ønsker.

Peter Frølich (H) []: Vi hører regjeringen holde mange taler og innlegg hvor de nevner at vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i verden siden andre verdenskrig. Denne veldig alvorstunge retorikken er det lett å være hundre prosent enig i, men når vi får det første møtet mellom retorikken og virkeligheten, skjærer det seg. Virkeligheten, i dette tilfellet, er et kinesisk dronedeteksjonssystem på hovedflyplassen i Norge. Det er et veldig grelt eksempel, og dette blir første test for regjeringen på om man faktisk mener alvor med retorikken. Vi har nettopp hørt statsråden si at alle må ta ansvar, men det må jo også starte med regjeringen. Nå skal vi snart behandle et forslag i denne salen hvor flertallet foreslår å fjerne dette dronedeteksjonssystemet. Det burde jo være verdens mest åpenbare løsning, spesielt når regjeringens egne sikkerhetstjenester advarer sterkt mot å gjøre oss sårbare for fremmede systemer.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det er justisministerens konstitusjonelle ansvarsområde. Det gjelder sikkerhet i Norge, der politiet har ansvaret, og det er samferdselsministeren som har ansvaret for norske flyplasser. Jeg konstaterer at det på Ørland kampflybase, som forsvarsministeren har vært på besøk hos, er innkjøpt et dronedeteksjonssystem og effektorer som håndterer droner, som er godt innenfor alle sikkerhetsbegrensninger man ønsker seg.

Peter Frølich (H) []: Jeg synes denne silotenkningen er litt symptomatisk og litt av problemet. Jeg forstår at det er et konstitusjonelt ansvar som ligger et annet sted, men landets forsvarsminister må jo kunne ha noen synspunkter og være involvert i de store spørsmålene om hvordan vi beskytter oss felles på tvers av sektorer mot sårbarheter fra andre land. Vi har nå lært historiens lekse i Europa, f.eks. at man ikke gjør seg avhengig av russisk olje og gass. Vi har lært i Europa at vi ikke integrerer militærteknologisk med Russland eller andre stater, og vi burde definitivt lære nå at vi ikke overlater kritisk infrastruktur, eller i dette tilfellet beskyttelse av vårt sivile luftrom, til fremmede, autoritære makter. Kan statsråden i det minste garantere Stortinget at forsvarssektoren vil skjermes for komponenter og utstyr fra fremmede, autoritære makter?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Som jeg sa i mitt svar til representanten Kolbjørnsen: Jeg gjentar at jeg har tillit til at Forsvaret tar høyde for hvilken teknologi de bruker for å beskytte kritiske militære installasjoner. Så er jo sektorprinsippet sånn at alle skal ta det ansvaret. Men forsvarsministeren skal ikke gå inn på justisministerens eller samferdselsministerens område, og det er heller ikke militære kapasiteter som brukes for å beskytte sivile, norske luftplasser mot eventuelle ting som flyr i luften. Man kan be om bistand fra militæret hvis man skal ta ut ting, da kan Forsvaret stille opp og gjøre det, men da er det på bistandsanmodning fra politiet. Det er politiet som har ansvaret for sikkerheten, og det er politiet som også da følger opp det. Rundt norske forsvarsinstallasjoner bare gjentar jeg at vi der kjøper antidroneutstyr, og det kjøpes fra leverandører som Forsvaret går god for at ivaretar sårbarheter knyttet mot statsaktører vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da tror jeg statsrådene kan bytte plass, for dette spørsmålet går til energiministeren.

I februar for to år siden sendte statsminister Jonas Gahr Støre et brev til EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, der han forsøkte å få EU bort fra å vedta en resolusjon mot gruvedrift på havbunnen. Vi vet alle sammen hvor utrolig skadelig gruvedrift på havbunnen kan være for havmiljøet, og det er også derfor vi har fått stoppet det. Det gikk heldigvis ikke med statsministerens forsøk. EU-parlamentet kom med en kraftig kritikk av den daværende regjeringens planer om å sette i gang gruvedrift på havbunnen. I år har nylig den norske statsministeren advart EU mot å fortsette sin kamp for et oljefritt Arktis.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor gjør Arbeiderpartiet det til et mål å svekke EUs miljøpolitikk?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ikke sånn at Norge og EU er enige om alt. Når det gjelder havbunnsmineraler, mener jeg vi har en mulighet til å utvinne dette på en mest mulig bærekraftig måte. Det er bestandig noen hensyn som må tas, og det må avveies mot miljøkonsekvensene å gjøre det. Det vil det for all mineralsk aktivitet. Men det er ganske vesentlig med tanke på dette med å ha kontroll på egne verdikjeder, å sørge for at man ikke blir ensidig avhengig av f.eks., i denne sammenhengen, Kina.

Når det gjelder et oljefritt Arktis, som EU jobber med, er jo mye av aktiviteten i Norge nord for 62. breddegrad, som skaper store verdier for Norge, men også for Europa. Mye av gassen som går til det europeiske markedet, og som europeerne kjøper – velvillig – er nettopp i det arktiske området. Det mener jeg at vi gjør på en forsvarlig, trygg og god måte, og vi skal også utvikle, slik som Barentshavet, videre.

Så jeg er uenig i det fokuset som EU har på dette. Jeg tror det ville vært klokt om også EUs kommissærer og parlamentarikere i utgangspunktet får et innblikk i hva nordområdene er for Norge, og hvilke muligheter som ligger der for å utvikle energi, men også utvikle andre næringsmuligheter. Det ville vært en stor fordel, for da hadde en kanskje også realitetsorientert seg litt i synet på akkurat dette.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er jo ganske sterkt å si om sine kollegaer i Europa at de ikke er realitetsorienterte i viktige miljøspørsmål som gruvedrift på havbunnen og oljeboring i arktiske strøk. Jeg tror de vet utmerket godt hva konsekvensene av disse inngrepene vil være, og at de derfor også har ytt motstand mot det.

I Europa ser vi at ytre høyre kjemper mot ethvert spor av miljøpolitikk. Når Arbeiderparti-regjeringen gjør det den gjør, gir den støtte og næring til ytre høyre i denne kampen mot miljøpolitikken. Hvorfor i all verden gjør Arbeiderpartiet det?

Statsråd Terje Aasland []: Den påstanden vil jeg ta sterkt avstand fra. Arbeiderparti-regjeringen legitimerer overhodet ikke ytre høyre-politikk i Europa. Det er skremmende å se hvordan disse kreftene vinner fram.

Vi mener at den forvaltningen vi har av norsk sokkel, det vi har gjort innen olje og gass, har vært viktig for Europa, det har vært viktig for Norge, og det har vært viktig for sysselsetting og verdiskaping og for framtidige generasjoner. Det mener jeg absolutt vi skal fortsette med, og det mener jeg er innenfor bærekraftige rammer. Vi gjør dette skritt for skritt, og det gjøres på en trygg måte.

Så mener jeg faktisk det jeg sa. Det er ikke noe stygt sagt om politikere i Europaparlamentet eller Kommisjonen. Norge har gjennom en lang historie vist at vi kan ha aktivitet i nord på en trygg, god og forsvarlig måte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Hvis EU nå igjen advarer mot oljeboring i de nordligste områdene av våre farvann ut fra hensynet til sårbare naturverdier, fiskeriene og klimaet, vil regjeringen da lytte til disse rådene?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har et klart mål om å utvikle ressursene på norsk sokkel, inkludert Barentshavet. I dag har vi tre flotte satellitter i Barentshavet, Johan Castberg, Hammerfest LNG og Goliat. Det er viktig at vi også fokuserer på økt leteaktivitet i Barentshavet. Det har vi lagt til rette for gjennom de siste utvidelsene av TFO-områdene våre, også det vi nå har på høring knyttet til 26. runde. Barentshavet har vel rundt 30 av 70 blokker i den høringen som er på gang nå. Det mener jeg styrker vår posisjon i nordområdene. Det bidrar med viktige ressurser til Europa, og det bidrar til viktig verdiskaping, sysselsetting og framtidige inntekter i Norge. Som et eksempel kan jeg nevne Johan Castberg, som hver uke har inntekter på om lag 1 mrd. kr, der 840 mill. kr går direkte inn i Statens pensjonsfond utland og er bygging av framtiden og trygghet for velferdssamfunnet vårt, men samtidig sikrer det energileveransene til Europa.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg tolker det vel slik at svaret på mitt spørsmål om statsråden og regjeringen ville lytte til et råd fra EU, er et klart nei. Da er spørsmålet mitt: Finnes det virkelig ingen grenser for Arbeiderpartiets oljehunger i sårbare, verdifulle naturområder?

Statsråd Terje Aasland []: Vi viser hvert fjerde år, når vi behandler forvaltningsplanene, med både de innrammingene og de åpningene som ligger der i tilknytning til olje- og gassaktiviteten, at det er en veldig god forvaltning av våre havområder som ligger i forvaltningsplanene. Det er det vi også følger opp gjennom olje- og gasspolitikken eller annen politikk knyttet til havområdene våre. Det er viktig at vi fortsetter den gode forvaltningen som vi har.

Det er klart at vi er i dialog med EU om viktige spørsmål, men det er viktig at EU også lytter til Norge. Norge er en betydelig bidragsyter på energisikkerhetssiden. 30 pst. av Europas energi leveres fra norsk sokkel, og det er av ganske stor betydning for både velferd, sysselsetting og verdiskaping i en europeisk kontekst.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her.

Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk.

KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv.

At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før.

Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?

Statsråd Terje Aasland []: Det er et interessant spørsmål. Vi står i en energiomstilling. Vi er heldige i Norge i utgangspunktet, for vi har et veldig solid kraftsystem sånn som vi har det. Som jeg har nevnt tidligere i dag, hadde vi 22 TWh med kraftoverskudd i 2025. Det er av stor betydning. Vi har tilgang på fornybare kraftressurser som kan løse framtidens utfordringer.

Representanten peker selv på at kjernekraft kanskje kan være relevant rundt 2040. Det er lenge til, da er mye av omstillingen allerede gjort. Jeg har en helt pragmatisk omtanke for kjernekraft. Vi får kjernekraftutvalgets rapport i april. Jeg håper det kan være med på å opplyse også debatten i Kristelig Folkeparti. Det tror jeg blir en viktig debatt å ta. Det er veldig mye usikkerhet blant det norske folk rundt kjernekraft, knyttet til sikkerhet, hvordan man skal deponere avfall, hvordan man må dimensjonere helsesektoren, og beredskapssituasjoner rundt omkring i kommuner som eventuelt skulle hatt kjernekraftanlegg. Det er mange spørsmål der som må besvares. Det er ikke bare produksjonen knyttet til kjernekraft for strøm, men også hvordan vi kan utnytte f.eks. varmepotensialet på en optimal måte.

Vi har også fra Norsk Kjernekraft, via ulike kommuner, fått ni meldinger til departementet. Vi har sagt at vi kommer til å levere et konsekvensutredningsprogram til Norsk Kjernekraft. Jeg håper å kunne gjøre det i løpet av februar, for utvikling av kjernekraft i Aure og Heim kommuner. Da må det konsekvensutredningsprogrammet svares ut, og hvis en skal gå for en investering, må en se om det er mulig å investere og få lønnsomhet i et sånt type prosjekt.

Jeg har en pragmatisk tilnærming til det, men jeg synes representanten selv peker på det mest vesentlige poenget: Kjernekraft løser ikke utfordringene nå. Det gjør vi med fornybar energi. Vindkraft på land vil være en av de tingene som er lettest tilgjengelig, lettest å bygge ut, og som har lavest kostnader ved seg. Jeg tror og håper at Kristelig Folkeparti også kan støtte det i framtiden.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Jeg takker for svaret, som bekrefter at regjeringen nå er i bevegelse, og at det er et arbeid på gang, men man velger samtidig å avvente. Det er nettopp der det politiske skillet går, for mens regjeringen venter på nye utredninger, har kraftbehovet allerede meldt seg, og våre naboland går videre med konkrete investeringsbeslutninger for kjernekraft. Finland og Sverige utreder ikke lenger om kjernekraft skal bygges, men hvordan og hvor raskt.

KrF mener at politisk lederskap i denne saken handler om mer enn å vente på konklusjoner, det handler om å legge til rette for at aktører som ønsker å investere i kjernekraft, faktisk kan gjøre det. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Mener energiministeren at Norge har råd til å innta en passiv rolle i utviklingen av kjernekraft i Norden, eller vil statsråden erkjenne at det nå trengs politiske beslutninger, ikke bare utredninger, dersom Norge ikke skal bli stående igjen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener ikke det er en passiv tilnærming til kjernekraftspørsmålet når vi har satt ned et offentlig utvalg for å utrede ulike problemstillinger og ulike muligheter knyttet til kjernekraft. Tvert om, det er en aktiv tilnærming til det. Det å få kunnskap på bordet er en ganske viktig forutsetning for det, og det at vi kommer til å overlevere et konsekvensutredningsprogram til Norsk Kjernekraft for det som skal foregå i Aure og Heim kommuner, er også en pragmatisk og aktiv tilnærming til det spørsmålet.

Jeg tror ikke kjernekraft løser alt, og jeg tror det blir dyrt, jeg tror det blir krevende. Jeg skal ikke forskuttere realitetene, men vi tar de debattene når de kommer og er relevante.

Det pekes på Finland og Sverige. Det er ikke noe bygging av ny kjernekraft i Sverige eller Finland for tiden, og både svenskene og finnene opplyser om ganske krevende forhold i tilknytning til det. For litt siden hadde jeg også møte med den franske energiministeren, og han påpeker at det bl.a. er et stort subsidiebehov for å etablere kjernekraft i Frankrike.

Lise Selnes hadde her overtatt presidentplassen.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Energikommisjonen, NOU 2023: 3, Mer av alt – raskere, fikk i oppdrag å foreslå hvordan Norge kan sikre tilstrekkelig kraftproduksjon og styrke forsyningssikkerheten framover. Mandatet omfattet behovet for økt kraftproduksjon, men utelot vurderinger av kjernekraft som mulig bidrag til langsiktig energiforsyning.

Erkjenner statsråden at det kunne vært hensiktsmessig å inkludere kjernekraft i kommisjonens mandat, gitt behovet for å utrede alle realistiske alternativer for å møte framtidens kraftbehov?

Statsråd Terje Aasland []: Nei, jeg mener det var riktig ikke å ha det inkludert i den rapporten og den utredningen, for vi kommer til å få en egen utredning på det spørsmålet, som er relevant for de problemstillingene som reises i tilknytning til kjernekraft. Det mener jeg er kunnskap som er viktig å ha med når en skal debattere dette offentlig, men også når en skal trekke konklusjoner på dette.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Vi kjenner til at det stadig bygges sterkt forurensende kraftverk mange steder i verden, bl.a. basert på kull. Mener statsråden at kjernekraft på et tidspunkt kan komme til å utgjøre en del av løsningen både for å dekke framtidig kraftbehov i Norge og som et bidrag til den globale klimakrisen? Hvordan vurderer statsråden i så fall tidslinjen for når denne teknologien realistisk kan få større gjennomslag internasjonalt og i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg opplever at det er veldig mange nasjoner som jobber med kjernekraft, har kjernekraft eller kommer til å utvikle kjernekraft. Jeg er helt overbevist om at hvis vi bare går til Europa, har de behov for en grunnlastkapasitet som er langt større enn den de har nå. De har bygd ned kullkraft, har det i reservekapasitet, men det kommer til å bli investert – f.eks. i Tyskland – i hydrogenklare gasskraftverk i tiden framover. Man velger altså der ikke å satse på kjernekraft, men kjernekraft kommer til å være en ideell løsning for veldig mange land.

I Norge har vi vannkraften, som har fleksibiliteten og kapasiteten til å være grunnlast og gi fleksibilitet når det trengs. Sånn sett trenger ikke vi isolert sett kjernekraft, men som sagt: Vi får denne utredningen, vi får diskusjonene om hvordan kjernekraft kan passe inn i det norske kraftsystemet, og den debatten ser jeg fram til.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Sak nr. 2 [11:20:39]

Ordinær spørretime

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 8, fra representanten Tom Staahle til finansministeren, er overført til næringsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 11, fra representanten Erlend Svardal Bøe til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 13, fra representanten Rune Midtun til kommunal- og distriktsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 23, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 17, fra representanten Liv Gustavsen til klima- og miljøministeren, er overført til landbruks- og matministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra landbruks- og matministeren flyttes og besvares spørsmålet før spørsmål 28, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 18, fra representanten Bent-Joacim Bentzen til forsvarsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: «Helsedirektoratet dokumenterer store forskjeller i tilbudet gjennom året. Bare halvparten av de som føder om sommeren, får anbefalt hjemmebesøk av jordmor, mot rundt to av tre ellers i året. Barselomsorgen er det området kvinner er minst fornøyd med. Kvinner opplever mangelfull informasjon og blir sendt raskt hjem, uten oppfølging i tråd med retningslinjene. En ny studie viser at én av fire kvinner dropper seksukerskontrollen, en høyere andel enn i Sverige.

Hvilke konkrete grep vil statsråden ta i 2026 for å styrke barselomsorgen?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Aller først vil jeg takke representanten for et godt spørsmål. Jeg er veldig glad for engasjementet, som jeg opplever er veldig ektefølt fra representantens side, for det er rom for å styrke hele svangerskaps-, føde- og barseltilbudet i Norge. Det er bra for mammaene, pappaene og barna, men det er også bra for Norge, for det kan bidra til at vi får flere barn i dette landet, noe som også er veldig positivt. Vi må ta vare på det som fungerer bra, og så må vi erkjenne det som ikke fungerer bra, og gjøre noe med det. Derfor er jeg glad for at dette temaet også kommer opp i dag.

Det er ikke nok bare at det er trygt å føde i Norge, for det tror jeg vi er enige om at det er, men det skal også være godt å føde i Norge. Da er det viktig at kvinnene opplever at de får god og sammenhengende omsorg og oppfølging gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og gjennom barsel. Vi vet at de tusen første dagene fra svangerskapets start til barnet er to år, er enormt viktige for familien og for barnet.

Det er forbedringspotensial, og derfor er jeg veldig glad for at Helsedirektoratet nå har gjennomført store undersøkelser med veldig mange tusen familier som er spurt. Der ser vi at mye fungerer bra, og så er det noen svakheter som er avdekket. Ikke helt overraskende vet vi om dem, og derfor har vi også satt i gang en del tiltak.

Vi har lansert en tipunktsplan – det gjorde vi før sommeren i fjor – som skal bygge en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Den handler bl.a. om bedre ammeveiledning og et lovendringsforslag vi snart er klare med, som gir rett til å ha med partner under fødsel. Videre handler den om bedre forhold for de ansatte – vi har jo vært gjennom en veldig utfordrende periode med mangel på jordmødre, og det er fortsatt en utfordring, men det går heldigvis litt framover for hver dag som går – og vi må også bruke kompetansen på en god måte med ordentlig ansvars- og oppgavedeling. I tillegg kommer kompetanseutvikling og selvfølgelig også gode planer regionalt for å både rekruttere og beholde fagfolk. Her jobber vi også med mer tverrfaglige helsestasjoner, noe som også skal gagne mammaene.

Det er mange tiltak som er gjennomført, og vi har også gitt FHI og Helsedirektoratet et oppdrag om å følge opp nye tiltak i denne planen. Utover dette har vi også bedt de regionale helseforetakene om å etablere rutiner for at barselkvinnen kan henvende seg direkte til barselavdelingen uten henvisning minimum en uke etter hjemreise.

Det er mange som ønsker seg mer sammenheng, og der tror jeg nok også representanten har sett prosjektet «Min jordmor» i Drammen, som er veldig positivt. Nå har også regjeringen gått sammen med Oslo kommune i et godt samarbeid med byrådet her, hvor vi ønsker å teste ut dette også i hele Oslo. Det betyr da at man har et sammenhengende forløp i svangerskap, fødsel og barsel.

Helsedirektoratet har også laget reviderte retningslinjer for barselomsorgen. Der inngår kontroll hos fastlege eller jordmor fire til seks uker etter fødsel og systemer for at kvinnen skal informeres om viktigheten av denne kontrollen. Jeg vil også se på hvordan vi kan bruke det nye digitale helsekortet for gravide til en påminnelsesordning som gjør det enklere, for det er noen som glemmer det og ikke møter opp, så det tror vi kan være bra. Vi jobber også med å følge opp Stortingets vedtak om hjemmebesøk, som er både nyttig og faglig anbefalt.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Det er veldig mye vi kan gjøre med føde- og barselomsorgen. Jeg vil imidlertid si at det å gjøre det godt å føde i Norge tror jeg er å strekke seg litt vel langt – godt blir det nok aldri å føde.

Statsråden viser gjerne til prosjektet «Min jordmor» i Drammen. Det er et veldig bra prosjekt, men det er bare et prosjekt. I den perioden Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har ABC-klinikken lagt ned på Ullevål, og det er kommet nye kuttforslag om at «God start» i Førde skal legges ned. Dette er altså prosjekter som er av nettopp den typen som statsråden viser til med «Min jordmor»-prosjektet. Da er mitt spørsmål: Ser statsråden paradokset her når han viser til et godt prosjekt ett sted, samtidig som samsvarende prosjekter legges ned andre steder?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det var mye bra med ABC-tilbudet i Oslo. Noe av det viktigste med det var nettopp at det var et sammenhengende tilbud gjennom svangerskap, ved fødsel og i barsel. Den metodikken er mye av det samme som en jobber med i Drammen, og det er det vi nå skal få til i hele Oslo, ikke bare for utvalgte mammaer, men forhåpentligvis for hele befolkningen og alle som skal føde. Målet vårt i arbeidet med ny helsereform, som jeg håper at også KrF har lyst til å være med og samarbeide om, er at dette kan bli den nye standarden for hvordan vi skal lage dette tilbudet framover. Jeg tror det er mulig å få til.

Erfaringene fra Drammen har vært veldig gode. Mammaene er fornøyde, pappaene er fornøyde, og de så ganske fornøyde ut, de små også. Jordmødrene er veldig fornøyde – jeg tror sykefraværet har gått ned, og arbeidsbelastningen går ned fordi det er flere som deler på de tyngre vaktene. Det er også noe faglig tilfredsstillende ved å få følge mammaene gjennom hele svangerskapet, gjennom fødsel og i barsel etterpå. Dette har altså veldig mange fordeler, og dette er en del av programmet for å modernisere helsetjenesten. Da er det viktig at vi tester det ut, og det som fungerer, mener jeg vi bør ta med videre, skalere opp og kanskje til og med gjøre til den nasjonale standarden.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Statsråden fremmet alt det som er positivt med «Min jordmor» i Drammen. Det er jeg veldig enig i, og jeg er også enig i at det er sånn vi bør legge opp føde- og barselomsorgen i Norge framover. Paradokset her er nettopp at lignende tilbud blir lagt ned. Dette er altså et prosjekt som er i Drammen, og ja, kanskje med utvidelse til Oslo, men det hjelper ikke fødende kvinner i Trondheim eller på Ahus slik det er i dag.

Jeg vil egentlig spørre en gang til: Ser statsråden paradokset i at samtidig som han løfter fram veldig gode prosjekter, er det andre prosjekter som legges ned, og som er helt tilsvarende? Hvordan skal man sikre seg at ikke det skjer i utviklingen av dette prosjektet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg må bare ærlig si at jeg ikke er kjent med at det er helt tilsvarende prosjekter som nå er under nedleggelse. Representanten viser til Helse Førde, og der var det et opprinnelig forslag fra administrasjonen som jo ikke ble besluttet av styret, som kunne ha fått større konsekvenser for barseltilbudet. Der mener jeg at når det gjelder Nordfjordeid, har man vel funnet en løsning – med forbehold om at jeg sier det korrekt nå – med de berørte kommunene. Det er vel også ønske om å gjøre det samme i Lærdal.

ABC-klinikken svarte jeg jo på. Det var et tilbud til noen. Metodikken er jo den vi nå ønsker å gjøre tilgjengelig for flere.

Jeg er veldig opptatt av at vi må teste hva som virker, og at innovative kommuner og innovative sykehus blir sluppet litt fri og får lov til å jobbe på nye måter. Det er da vi ser hva som kan gi gode effekter for pasientene. Jeg har personlig veldig tro på disse prosjektene. Nå tester vi det ut i både mindre og mellomstore kommuner og etter hvert i en veldig stor kommune, og jeg mener at hvis det viser seg vellykket, bør dette være en sentral del av den nye helsereformen.

Spørsmål 2

Frank Edvard Sve (FrP) []: «I svar på skriftleg spørsmål tek statsråden ingen sjølvkritikk for at han har utnemnt direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg, ei utnemning som openbert må innebere habilitetsvurderingar opp mot media si uavhengigheit i viktige samfunnsspørsmål. Dette har skapt svært stor debatt i regionen. Det blir ‘som å setje Mikkel Rev til å passe hønsegarden’.

Forstår ikkje statsråden det alle andre forstår, at utnemning av direktøren i Polaris Media til ny styreleiar i Helse Midt-Noreg er sterkt problematisk?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Vi bør vel alle være litt forsiktige med å snakke på vegne av alle andre. Jeg tror denne debatten er vesentlig mer nyansert enn det representanten her legger opp til.

For å svare på spørsmålet: Vi følger alltid retningslinjene når det gjelder utnevnelse av nye styreledere. Her bruker vi statens prinsipper for eierutøvelse. De er beskrevet i eierskapsmeldingen, som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til. Jeg var næringsminister da den forrige eierskapsmeldingen ble behandlet, og jeg kan ikke huske at Fremskrittspartiet hadde avvikende syn på hvordan styrene skulle utnevnes eller la inn andre forslag i den forbindelse. Regjeringen legger lojalt til grunn det Stortinget har forutsatt. Et av de viktigste prinsippene her er at vi skal vektlegge relevant kompetanse. Det skal være hovedhensynet i statens arbeid med styresammensetning.

Styrene skal være sikret kompetanse, kapasitet og et mangfold som samlet sett står i forhold til de oppgavene og det ansvaret styret har, og de utfordringene helseforetaket står overfor. For styrene i de regionale helseforetakene legger vi vekt på at de også skal ha medlemmer som har bred politisk og samfunnsmessig forståelse. Det er viktig å ha medlemmer med generell innsikt i styrearbeid, omstillingsprosesser og økonomistyring. Et sentralt prinsipp er at medlemmene i styret ikke representerer politiske organisasjoner, geografiske områder eller andre interessegrupper. Styremedlemmene velges som privatpersoner, og de skal ivareta eiers, altså fellesskapets, interesser. De fleste styremedlemmene har andre arbeidsforhold eller roller ved siden av styrevervet i det regionale helseforetaket.

Et veldig viktig prinsipp når vi snakker om habilitet, er at det er det enkelte styremedlem som til enhver tid har ansvar for å vurdere sin egen habilitet før behandling av konkrete saker, og eventuelt stå over saker der en kan være inhabil. Hvis enkelte styremedlemmer som blir spurt om å påta seg et styreverv, av en eller grunn kommer til at det vil være så store habilitetsutfordringer at vedkommende av den grunn ikke bør takke ja til et sånt styreverv, regner jeg med at en da gjør den vurderingen og takker nei.

Når det gjelder valget av ny styreleder i Helse Midt-Norge RHF, mener jeg at det har skjedd i tråd med retningslinjene. Der er det lagt vekt på relevant kompetanse. Helse Midt-Norge har fått en meget dyktig styreleder. Per Axel Koch har bakgrunn som siviløkonom, han har lang erfaring som toppleder og styreleder, og han har generelt god kjennskap til regionen. Det mener jeg er gode forutsetninger for å kunne ivareta rollen som styreleder i Helse Midt-Norge RHF på en god måte.

Når det gjelder medias uavhengighet i viktige samfunnsspørsmål, legger jeg selvfølgelig til grunn at norske redaktørstyrte medier har redaksjonell frihet i tråd med Redaktørplakaten og medienes egne presseetiske regelverk. Min vurdering er som sagt at utnevnelsen av styreleder i Helse Midt-Norge RHF er gjort i tråd med retningslinjene som gjelder for statlig eierskap, med vekt på relevant kompetanse, og at det er innenfor rammene av gjeldende habilitetsregler.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når det gjeld habilitet, er det ein viktig føresetnad at det er til stades i alle samanhengar i samfunnet vårt. I eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet svarar departementet at det for departementet er av avgjerande betydning at det er stor tillit til helseforvaltninga. Det er viktig. I det same brevet vert det problematisert eit forhold der ein som heiter Gunnar Bovim, er leiar i valkomiteen for Polaris Media, hvor Koch er konsernsjef. Bovim er altså den som har mest innflytelse på kven som skal sitje i styret og styre. Bovim er også styreleiar i Helseplattforma, hvor Helse Midt-Noreg er hovudeigar. Koch er den som har mest innflytelse på om Bovim vil fortsetje i dette vervet eller ikkje. Det er dette samrøret det vert vist til.

Meiner helseministeren at han og departementet ikkje har noko ansvar for å sjå til at eit slikt samrøre ikkje skjer?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er naturligvis helt legitimt å stille dette spørsmålet, men det er nå engang sånn i Norge at en del mennesker og en del av dem som har lederverv, gjerne har flere lederverv i ulike organisasjoner, i ulike virksomheter og gjerne privat og offentlig og i ulike deler av landet. Jeg tror ikke det er uvanlig at en støter borti tilfeller der en har flere verv og/eller møter andre som har flere verv. Det i seg selv er jo ikke et problem. Vi må ikke mistenkeliggjøre det. Det er viktig at vi bruker dyktige mennesker der hvor det er behov for dem, men igjen er det helt sentralt at den enkelte må vurdere sin habilitet. Jeg har ansvaret for utnevnelsen av styremedlemmene til helseforetakene. Eierne av Polaris Media må svare for hvem de setter til sine valgkomiteer og styrer. Eiere av andre virksomheter må svare for hvem de setter inn i sine styrer, og så er det til syvende og sist den enkelte som må vurdere sin habilitet. Hvis en mener at en er nær grensen for inhabilitet, bør en jo ta konsekvensene av det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eigentleg var det jo påvist samrøre mellom Helse Midt-Noreg og Polaris Media før ein fekk denne utnemninga. Vi ser ein betydeleg debatt i befolkninga i Møre og Romsdal og i Trøndelag rundt helseføretaka, og vi set eit stort spørsmålsteikn ved det som skjer. Koch sit jo som styreleiar og direktør i Polaris, men han sit også som styreleiar i Adresseavisa og i massevis av andre aviser. Ein ser at det er eit samrøre og ei binding også opp mot Helseplattforma og andre område, og det har vore eit stort debattgrunnlag i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det er det som dannar grunnlaget for den store debatten rundt utnemninga av direktøren i Polaris som ny styreleiar i Helse Midt-Noreg.

Ser ikkje statsråden at når dette er lagt til grunn, er det eit viktig argument for at det svekkjer tilliten til heile Helse Midt-Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg ser ikke at denne utnevnelsen av styreleder og styre svekker tilliten til Helse Midt-Norge. Snarere tvert imot mener jeg vi har fått et veldig kompetent og godt styre. Vi må være litt forsiktig og ikke blande flere diskusjoner i hverandre, for habilitet er ett spørsmål, mens pressens frihet og redaksjonelle uavhengighet til å kunne skrive akkurat det de vil – gjøre sin jobb og være kritisk og gå etter makten og tale folks sak – er en annen diskusjon. Det jeg forstår ligger bak dette spørsmålet, er at avisene som inngår i Polaris Media, da skal få innskrenket sin redaksjonelle frihet fordi en som har et ansvar der, nå også er styreleder for Helse Midt-Norge. Det mener jeg er å trekke det veldig langt. Jeg mener som sagt at dette er en vurdering de involverte må gjøre selv. Jeg kan ikke vurdere habiliteten på vegne av andre, og jeg kan heller ikke vurdere hvem som skal sitte i andre virksomheter enn dem jeg har ansvaret for.

Spørsmål 3

Kristian August Eilertsen (FrP) []: «Legene ved Sykehuset Namsos sier at Helseplattformen utgjør en risiko for pasientsikkerheten. De forteller om økt fare for feil i legemiddelhåndteringen, at pasienter forsvinner fra ventelister, og at systemet tar så mye tid og ressurser at det truer det lokale behandlingstilbudet. De ber nå om at systemet skrotes.

Er statsråden enig med legene ved Sykehuset Namsos i at Helseplattformen innebærer økt risiko for pasientskade, og at det bidrar til at det i praksis blir nødvendig å kutte i pasienttilbudet for å oppnå budsjettbalanse?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg tar naturligvis på alvor at helsepersonell sier de er urolige for pasientsikkerheten. Jeg har selv vært på besøk flere ganger og sett den gode jobben som gjøres, og jeg lytter naturligvis til bekymringene som reises. Mye av det har jo handlet om brukervennligheten i Helseplattformen, som oppleves som tungvint. Jeg har selv sittet ned med klinikerne på flere av sykehusene i Midt-Norge og sett at det er et forbedringspotensial – ting kan gjøres enklere. Det er jo grunnen til at regjeringen har bevilget ekstra penger til et brukervennlighetsløft. Jeg har også vært veldig opptatt av at klinikerne må lyttes til, og alle tilbakemeldinger må tas på alvor. Det må være planer for fortløpende å luke ut feil og ikke minst de delene av brukergrensesnittet som er for tungvint og kan gjøres enklere, slik at personellet vårt får bruke mest mulig tid på pasientbehandling og minst mulig tid foran skjermen.

Jeg har innhentet informasjon fra Helse Nord-Trøndelag om situasjonen. De formidler at de jobber systematisk med å ta ned risiko og sårbarhet. Helseforetaket har gått gjennom alvorlige hendelser, pasientklager og tilsynssaker. Gjennomgangen avdekker ikke hendelser som har medført alvorlige pasientskader forårsaket av Helseplattformen i Helse Nord-Trøndelag. Helseforetaket har interne avviksmeldinger der en ikke kan utelukke at Helseplattformen har vært medvirkende årsak, f.eks. på grunn av at journalløsningen er for komplisert å bruke. Disse avvikene brukes nå for å forbedre brukervennligheten.

Det er nylig gjennomført en uavhengig analyse av fordeler og ulemper med Helseplattformen. Denne analysen viser at kvaliteten på pasientbehandlingen er på samme nivå som før innføringen av Helseplattformen. Det er fortsatt en del utfordringer knyttet til brukervennlighet, som jeg nevnte. Dette gjelder særlig for ansatte i sykehus. Det mener jeg ikke er godt nok. Derfor forventer vi nå at de ekstrapengene som er bevilget, brukes på en effektiv måte for raskt å forbedre brukervennligheten. Analysen av fordeler og ulemper viser også at Helseplattformen har hatt noen positive sider. Den har f.eks. gjort det lettere for sykehus og kommuner å samhandle.

Helse Nord-Trøndelag formidler at behovet for utvikling og omstilling i sykehuset har vært kjent i flere år, også før innføringen av Helseplattformen. Omstillingen i foretaket er nødvendig av flere årsaker, og at det er brukt tid og ressurser for å lykkes med dette, kan altså ikke kobles til Helseplattformen alene. Helse Midt-Norge, som jo eier Helse Nord-Trøndelag, formidler at de samlede IT-kostnadene nå er på vei nedover. Det er gledelig.

Det er viktig for meg at brukervennligheten forbedres, slik at vi får effektive systemer. Det kommer vi selvfølgelig til å følge med på at også skjer.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: I det svaret jeg hører fra statsråden, virker det som om han skyver alt ansvaret for dette, med de utfordringene man står i, over på Helse Midt-Norge – de utfordringene man opplever med Helseplattformen. Nå advarer ikke bare legene ved sykehuset i Namsos, men også sykepleierne om at det økonomiske og faglige presset er så stort at hele sykehuset kan rakne, og at akuttmottaket kan stå i fare. Det er beskrivelsen fra dem som jobber på Sykehuset Namsos. Det skaper en enorm utrygghet blant ansatte, pasienter og lokalbefolkningen. Mange er nå bekymret for framtiden til lokalsykehuset sitt.

Når ansatte forteller at dette kan bli starten på slutten for Sykehuset Namsos som fullverdig lokalsykehus, mener statsråden virkelig at han bare kan fraskrive seg ansvaret for konsekvensene av et system som åpenbart ikke fungerer, og vil statsråden garantere for at Namsos ikke mister akuttfunksjoner som følge av Helseplattformens kostnader og mangler?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tar selvfølgelig alle tilbakemeldinger på alvor, og så tror jeg jo denne saken er litt mer nyansert enn det representanten legger opp til i spørsmålsstillingen. Det er ulike erfaringer med bruk av Helseplattformen. St. Olavs hospital var først ute. Der var det store innkjøringsproblemer. Riksrevisjonen var veldig kritisk og kom med en veldig alvorlig rapport hvor de sa at innføringen ved St. Olavs hospital kunne ha truet pasientsikkerheten. Det er lært mye etter det. Når vi nå ser på erfaringene to år etterpå på St. Olavs hospital, går produksjonen opp, økonomien bedrer seg, og effektiviteten har blitt bedre. Heller ikke der er alt i orden, men dette har vært en stor omlegging, og vi må gi det litt tid til å fungere. Det er ikke sånn at det er åpenbare alternativer her og nå. Stortinget tok stilling til, for noe tid siden, om dette systemet skulle skrotes. Det er investert mange milliarder kroner i det. Det er lagt ned enormt med ressurser på opplæring av de ansatte, og dataene er overført. Nå mener jeg vi må gjøre alt det vi kan for å legge til rette for at dette systemet fungerer så godt som overhodet mulig, og ta det derifra.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Det er ikke bare i Namsos at leger og sykepleiere går ut offentlig og forteller om de alvorlige konsekvensene innføring av Helseplattformen medfører. I Levanger forteller nå legene at medisinlistene i Helseplattformen stadig er feil, at det må skrives i epikrisene at listene ikke kan stoles på, at spesialister sier opp jobben, og at helsepersonellet frykter dødelige feil. Det er kanskje dette som er de nyansene statsråden er inne på. Det er i hvert fall den virkeligheten fagfolkene rapporterer om fra den virkeligheten de står i.

Når både Namsos og Levanger beskriver et journalsystem som skaper utrygghet, feilinformasjon og i verste feil pasientfare, hvordan kan statsråden da fortsatt forsvare at sykehusene skal tvinges til å bruke betydelige ressurser på å forbedre et system de overhodet ikke har tillit til, når dette er penger som heller burde vært brukt til pasientbehandling og bemanning?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, en skal jo høre det fra Fremskrittspartiet. Kontrakten om Helseplattformen ble inngått i 2019. Da var det Fremskrittspartiet som satt i Helse- og omsorgsdepartementet. Denne plattformen ble besluttet i 2016. Da var det Fremskrittspartiet som satt i regjering og utgjorde en hel haug av statsråder. En må gjerne snakke om alt som er galt og feil, men det kan jo av og til være greit å ta litt ansvar for de beslutningene en selv har tatt.

Denne regjeringen har lagt om hele digitaliseringsstrategien i sykehusene fordi vi ser at det er for høy risiko knyttet til innføring av så store, komplekse systemer. Vi kommer ikke til å gjøre dette flere ganger. Jeg er faktisk litt opptatt av at vi ikke skal sløse bort skattebetalernes penger og sette alt over styr etter innfallsmetoden. Vi kan ikke over natten skrote et system som det er investert milliarder av skattebetalernes penger i, som har titusenvis av brukere, og som alle sykehusene i Midt-Norge og en haug med kommuner bruker. Det er en uansvarlig måte å styre helsetjenestene på. Derfor må vi nå gjøre alt det vi kan for å få dette til å fungere, ikke ty til lettvintheter som setter pasientenes sikkerhet i fare.

Spørsmål 4

Mímir Kristjánsson (R) []: «Stavanger universitetssjukehus er i alvorlig økonomisk krise. Nye SUS på Ullandhaug må nå rive vegger mellom enkeltrommene etter bare få måneders drift. I tillegg er det innført ansettelsesstopp, og sykehuset vurderer å legge ned en rekke sykehusfunksjoner i Rogaland. Dette skjer til og med før sykehuset har begynt å betale ned på byggelånet sitt til staten.

Vil statsråden foreta seg noe som helst for å bøte på den økonomiske krisen ved SUS, eller mener statsråden det er opp til foretaksstyret å ordne opp i dette?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Som representanten viser til i sitt spørsmål, er Stavanger universitetssjukehus i en krevende økonomisk situasjon. Sykehuset i Stavanger har over tid hatt en bemanningsvekst utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir også forventede økte kostnader som kommer i tillegg til et for høyt kostnadsnivå ved utgangen av 2025. Det er også en av grunnene til at helseregionens økonomiske langtidsplan gir sykehuset tid fram til 2030 til å tilpasse seg en ny driftssituasjon, for å legge til rette for at denne omstillingen skal bli litt enklere.

Det nye sykehuset er bygget på en måte som gjør at det er enkelt å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom ved behov. Det er sykehuset selv som vurderer hvordan den løpende driften skal legges opp, og behov for endringer når det nye sykehuset er tatt i bruk. Jeg har tillit til at de gjør endringer som kommer både pasienter og ansatte til gode, og at de selvfølgelig også har med de ansatte i disse beslutningsprosessene. Det skulle bare mangle.

Dagens modell for sykehusinvesteringer innebærer at det er helseforetakene selv som beslutter investeringer innenfor de rammene de har til rådighet. Dette lå som et premiss for det nye sykehuset da det ble vurdert og senere godkjent av styrene i både Helse Stavanger og Helse vest. Innenfor den modellen vi nå har, er det regjeringens oppgave å sørge for budsjetter som tar høyde for både drift og investeringer, og man kan også gi lån når helseforetakene ber om dette.

Som representanten er vel kjent med, har Stortinget vedtatt de økonomiske rammene for sykehusene i 2026. Jeg mener den rammen Stortinget har sluttet seg til for 2026, med det tillegget som kom i forhandlingene med bl.a. Rødt, er bra.

Regjeringen er helt åpen for å se på måten vi både organiserer, styrer og finansierer sykehusene på. Derfor har vi satt ned helsereformutvalget. De leverer sin rapport med alternative modeller for hvordan dette kan gjøres, allerede i høst. Vi håper at alle partiene på Stortinget har lyst til å sette seg ned sammen og se på hvilke forbedringer vi sammen kan gjøre.

Jeg vil også understreke at vi ikke kan endre en tjeneste som har over 150 000 ansatte og et budsjett på 238 000 mill. kr, og som behandler 3 millioner pasienter i året, uten at vi har grundige prosesser. Derfor er det viktig nå at vi får de beste faglige anbefalingene om hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, og så får vi ta det derifra.

Jeg fikk et helt konkret spørsmål fra representanten om statsråden vil foreta seg noe som helst. Det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at vi sammen i det flertallet vi har for budsjettet, styrker bevilgningene til sykehusene. Teknisk beregningsutvalg viser at det under denne regjeringen og med et rød-grønt flertall på Stortinget har vært en realvekst i sykehusbudsjettene. Den har vært vesentlig høyere enn under den borgerlige regjeringen. Jeg er også glad for at vi her på rød-grønn side har gjort viktige endringer, bl.a. bedret rentebetingelsene og endret egenkapitalkravet. Vi kompenserer nå 100 pst. for demografien, ikke bare 80 pst., slik man gjorde i årene før oss. Alt dette vil bidra til å gjøre omstillingen litt enklere, men omstillingen må også fortsette.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret. Det jeg hører når statsråden sier at Stavanger universitetssjukehus har hatt et for høyt kostnadsnivå og er nødt til å tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, er at det skal kuttes i driften ved Stavanger universitetssjukehus over tid. Det betyr at kostnadene må ned, og kostnadene på et sykehus er jo stort sett ikke annet enn folkene som jobber der.

Jeg hører det jeg opplever som en systematisk ansvarsfraskrivelse fra ikke bare denne statsråden, men fra statsråder gjennom hele foretaksmodellens historie. Man skyver ansvaret for situasjonen i vår viktigste helsetjeneste, ned til foretaksstyrene og sier at de har ansvar for å løse dette. Er det ikke sånn at når man ser den alvorlige situasjonen på flere av våre sykehus, bl.a. den som er i Stavanger nå, med de facto ansettelsesstopp, bør også statsråden engasjere seg mer enn det han hittil har gjort?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg følger de forutsetningene Stortinget har besluttet. Det er de regionale helseforetakene som har sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesten. Det ligger til ansvaret i styrene i helseforetakene og de regionale helseforetakene å vedta budsjetter, og selvfølgelig må de forholde seg til budsjettene fra landets nasjonalforsamling, i likhet med alle andre denne salen bevilger penger til.

Tenk hvis det skulle vært sånn at kommunene får tildelt en viss sum penger basert på det kommuneopplegget Stortinget ble enige om, og så kan man etterpå si at man skal ha mer og annerledes, og hvis ikke noen da bevilger noe, er det ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke sånn vi styrer et land. Alle må forholde seg til de rammene de har fått. Hvis representanten mener det er for lave rammer til sykehusene – vel, representanten inngår jo i det flertallet som har ansvar for det statsbudsjettet som nå er vedtatt, så da må vi gjøre noe med det. Jeg er veldig glad for at vi har klart å få til en realvekst, og den realveksten ble enda større etter forhandlingene i Stortinget, men det betyr altså ikke at det er ekstrapenger midt i et år til utvalgte helseforetak. Sånn styrer vi ikke sykehusene.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker ja til invitasjonen til å samarbeide med statsråden om å styrke sykehusbudsjettene. Det tror jeg de fleste i Norge ser at kan være nødvendig i tiden som kommer.

Dette handler også om en modell for finansiering av bygg som har vist seg å ha svært uheldige utslag, kanskje spesielt for Stavanger universitetssjukehus, som bygde i en periode der byggekostnadene skøyt i været, av årsaker statsråden ikke har ansvar for, men som likevel har blitt veldig dyrt for sykehuset. Rett borti gaten her ligger det et snart innflytningsklart regjeringskvartal som begynte med en prislapp på 5 mrd. kr, og foreløpig har en sluttkostnad på 54 mrd. kr – altså tigangen. Når dette skjer, er det jo sånn at vi her inne finner nye penger og finner nye penger og finner nye penger, fram til det er bygd ferdig, selv om prosjekteringen går helt over styr, men når vi bygger sykehus og ikke kontorer til byråkrater og politikere her borte, da er det sånn at helseforetaksstyrene får ansvar for å skaffe de pengene og betjene de lånene. Henger det på greip, statsråd?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle pengene kommer jo fra det samme stedet. Dette handler også om diskusjonen om vi skal skille drift og investeringer. Regjeringen er åpen for å se på det, hvis det kan bidra til å bedre det økonomiske handlingsrommet, men ingen har så langt klart å forklare meg hvordan det nødvendigvis skal bli mer penger til sykehusene av at den potten de i dag får, som de selv fordeler mellom drift og investeringer, skal tas inn igjen for så å deles ut, bare at Stortinget da har satt «drift» på den ene sekken med penger og «investeringer» på den andre sekken med penger.

Det er noen som mener at sykehusene ikke burde betalt renter. Nei, det kan godt være. Hvis de ikke eide byggene sine selv, ville de ikke betalt renter, men da måtte de leid byggene. Det er flere universitets- og høyskolebygg som leies, f.eks. av Statsbygg, men meg bekjent er det dyrere å leie et bygg enn det er å eie det selv. En av fordelene med at Stortinget kan gi lån til sykehusene, er at de kan komme i gang med sykehusoppgraderinger og nybygg mye før, for de trenger ikke da å ha all egenkapitalen tilgjengelig.

Det kan godt hende at vi skal endre dette systemet, det er derfor vi har invitert til samarbeid om det, og jeg vil gjerne snakke mer med partiet Rødt om det, men da må vi vite hva vi gjør.

Spørsmål 5

Kathy Lie (SV) []: «I Drammen og Stavanger åpnes det nå moderne sykehus, begge med problemer. Fra Drammen hører man om dårlig kapasitet fra dag én, korridorpasienter og fravær av pauserom. Ved Stavanger universitetssjukehus rives vegger fordi enerommene er for kostbare. I Helsetalen 2026 viste statsråden til hvor viktig det er at ansatte får tid og rom til pause.

Hva har skjedd som gjør at statsråden sier en ting og sykehusene gjør noe annet, og hva gjør han nå for å rydde opp i dette og sikre at det samme ikke vil skje i de nye sykehusene som skal bygges?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. De nye sykehusene i Drammen og Stavanger er noen av de mest moderne og flotteste sykehusene i hele Europa. Samtidig er det helt nye sykehus, og det er lagt til grunn ny organisering av oppgaver. Da vil det ofte være nødvendig med tilpasninger, tilvenninger og noen justeringer i innkjøringen. Sånn er det med alle nye store bygg som tas i bruk, enten det er i offentlig sektor eller i privat sektor.

De er helt riktig at jeg i helsetalen i forrige måned sa at vi skal gjennomføre et medarbeiderløft for å ta best mulig vare på de dyktige fagfolkene vi har i helse- og omsorgstjenestene våre. Det er fordi de er vår viktigste ressurs – uten dem er det ikke noen helsetjenester.

Dette har jeg fulgt opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Der står det at de regionale helseforetakene «bes om å ivareta medarbeideres behov når sykehus bygges eller renoveres, slik som pauserom, garderober og arbeids- og vaktrom». Dette er et uttrykk for at vi har fått mange tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, verneombud, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre personellgrupper hvor de sier at dette vektlegges i for liten grad.

Beslutningen om Drammen sykehus og hvordan det skulle se ut, og hvor mye det skulle koste, er tatt lenge før min tid. Jeg har ansvaret for alt som skjer i Helse-Norge, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan ta ansvar for nøyaktig hvordan det sykehuset ble dimensjonert. Jeg skal selvfølgelig ta ansvar for de sykehusprosjektene som bygges framover, og derfor kommer jeg naturligvis til å følge med på at dette punktet ivaretas.

Vi har også, som en del av oppdragsbrevene, gitt klare signaler om at medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte skal involveres aktivt på alle nivåer, og – som jeg har lagt til – det skal legges til rette for reell medvirkning.

De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og gjennomføre sine investeringsprosjekter innenfor de rammene som årlig bevilges. Jeg mener vi generelt har mange gode erfaringer med at helseforetakene gjennomfører sine prosjekter innenfor vedtatte rammer. Men vi ser også at økte inntektsrammer har gitt sykehusene større handlingsrom. Derfor har denne regjeringen i godt samarbeid med partiet SV og de andre rød-grønne partiene jobbet systematisk for å sikre bedre rammevilkår for landets sykehus. Vi bevilger nå mer penger til sykehus enn noen gang før, og det er jeg veldig glad for.

Så har jeg lyst til å legge til at dette ikke løser alle problemene. For dem som jobber ved Drammen sykehus og nå ikke har tilgang til tilstrekkelig infrastruktur, er det en fattig trøst at vi skal gjøre noe med dette framover. Men det må ikke stoppe oss i å lære av feil som er begått før. Alternativet var å ikke nevne dette, ikke legge inn noen krav, ikke legge noen føringer for sykehusene og late som ingenting. Det er heller ikke å ta ansvar.

Så håper og tror jeg at Vestre Viken og Helse Stavanger nå jobber for å finne gode løsninger. Jeg er opptatt av at det skal være god dialog her mellom ledelsen, tillitsvalgte og ansatte. Her tror jeg det er mulig å finne noen praktiske løsninger på dette med de byggene man har. Noen vil kanskje kreve litt tilpasninger, noen vil kanskje kreve litt andre måter å jobbe på, men at man i større grad forsøker å ivareta behovene til de ansatte, forventer jeg – også uten at det kommer mye ekstrapenger, eller at man må gjøre store omveltninger.

Kathy Lie (SV) []: Som helseministeren sier, vil han i sine oppdragsbrev kreve at det bygges pauserom og andre fasiliteter som er nødvendige for god arbeidsflyt. Samtidig ser vi at sykehusene har krav på seg til å levere nok sengeplasser og nok behandlingsareal ut fra gitte rammer. I den finansieringsmodellen hvor foretakene låner penger av staten og må betale tilbake med renter, utfordrer det driftsbudsjettene og fører til lavere bemanning og en mer stressende hverdag.

I en tid hvor vi står i en bemanningskrise, er det avgjørende at vi klarer å beholde fagfolkene våre. Hva vil helseministeren gjøre for å sikre arbeidsmiljøer med nok folk på jobb og rom for den kaffepausen som han lovet i helsetalen sin nylig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for et veldig godt oppfølgingsspørsmål. Det er selvfølgelig mange ting vi må gjøre. Det må være en tilstrekkelig sykehusøkonomi til å ha riktig bemanning. Vi må slutte å ta ansatte for gitt. Skal vår felles helsetjeneste være førstevalget, må vi faktisk gjøre den til førstevalget. Da er de temaene representanten her tar opp, kjempeviktige: det at det er mulig å ta seg en pause, at arbeidsbelastningen ikke er for stor, og at vi har en god ansvars- og oppgavedeling som gjør at fagfolkene får brukt fagkompetansen sin.

Jeg tar veldig på alvor at så mange som jobber i helsetjenesten, sier at en vesentlig større del av arbeidshverdagen deres nå sammenlignet med for 10–15 år siden går med til byråkrati, administrasjon, utfylling av skjemaer og rapporteringskrav. De opplever mindre tillit i hverdagen, mindre frihet i hverdagen og mindre eierskap til jobben sin. Dette er ganske alvorlige tilbakemeldinger, og dette medarbeiderløftet er det virkelig viktig at vi kommer i gang med nå på en god måte.

Det er en enorm sektor, veldig mange ansatte og veldig mange sykehus. Det er investert om lag 118 mrd. kr bare de siste årene. Da vil det alltid være noen utfordringer, og da må vi prøve å finne praktiske løsninger på dem og ikke gjenta våre gamle feil.

Kathy Lie (SV) []: Årsaken til at vi står her i dag og krever at helseministeren tar grep, er den sørgelige historien vi nå har, hvor det faktisk ikke finnes et eneste rom på Drammen sykehus som er avsatt kun til pause. Det handler jo om helseforetakenes stramme budsjetter som de må forholde seg til, og i tilfellet med Drammen også om det at de fikk økte byggekostnader og har utfordringer med grunnforholdene, og da måtte de nedskalere.

Når det ikke skal gå ut over pasientbehandling, ender det med å gå ut over de ansatte. Når de ansatte på sykehusene, som står i krevende emosjonelle situasjoner til daglig, ikke har et egnet pauserom hvor de kan restituere og hente seg inn, skaper det frustrasjon og uhelse, og mange snakker om å slutte.

Ser ikke helseministeren at forholdene for de ansatte unektelig henger sammen med god pasientbehandling, og hva vil han gjøre for å bidra til at nye Drammen sykehus kan få muligheten til å rette opp i mangelen på pauserom?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Sykehuset er nyåpnet, og nå har vi det bildet vi har. Jeg gjentar bare det jeg har sagt tidligere, og takker igjen for oppfølgingsspørsmålet: Her mener jeg at det med den infrastrukturen som er, i hvert fall langt på vei må kunne finnes praktiske løsninger på dette. Det er ikke nødvendigvis sånn at man må ha dedikerte pauserom som kun brukes til pauser og ikke noe annet, og som står tomme når det ikke er pause. Det kan hende man kan ha flerfunksjonsrom eller finne andre løsninger på dette. Det mener jeg er et viktig ansvar ledelsen der har, og da må de involvere de tillitsvalgte og de ansatte. Så må vi som sagt lære av disse erfaringene og passe på at dette er best mulig ivaretatt når nye bygg prosjekteres.

Det er helt riktig at ting skjer i verden. Byggekostnader går opp og ned. Det har vært inflasjon. Det har vært utfordringer i leverandørmarkedet. Det er virkeligheten der ute, og det er virkeligheten for kommunene, sykehusene, Forsvaret, husholdningene og næringslivet. Sånn er det, og vi må ikke skape et inntrykk av at hver gang noe endrer seg, finnes det bare en utømmelig kasse med ekstrapenger, for det gjør det altså ikke. Vi må prioritere, og det må være ansvarlig.

Spørsmål 6

Kjersti Toppe (Sp) []: «På det splitter nye sykehuset i Stavanger rives nå vegger for å gjøre ensengsrom om til tomannsrom. Ensengsrommene ble for små og dyre i drift. Ansatte fikk ikke se løsningene, før det var for sent å endre på planene. Dette forteller om en varslet krise.

Kan statsråden forklare hvordan dette i det hele tatt kunne skje, synes statsråden at dette er en verdig og tillitsskapende måte å bygge nye sykehus på, og vil statsråden ta grep og hindre at andre sykehusutbygginger gjentar feilen og kun bygger med ensengsrom?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det nye sykehuset i Stavanger vil gi oppgraderte bygg for pasienter og ansatte. Det nye sykehuset er helt riktig bygget med ensengsrom. Jeg må minne om at det altså er helt i tråd med anbefalt løsning, hvor alle nye sykehus bygges med ensengsrom som hovedløsning. De aller fleste klinikerne jeg møter, mener det er til et gode for de ansatte, for pasientene og for de pårørende. Det er slik vi bygger moderne sykehusbygg.

Det er riktig at ved det nye sykehusbygget i Stavanger er det nå bestemt at de skal rive vegger på intensivavdelingen, slik at det blir dobbeltrom på denne avdelingen. Helse vest har opplyst at intensivrommene ved det nye sykehuset på Ullandhaug har standard størrelse, og at utformingen av rommene ble gjennomført i samarbeid med de berørte fagmiljøene. Planlegging og utbygging av nye sykehus er, som vi vet, en lang prosess, og planlegging av intensivavdelingen ble gjort tilbake i 2018. Ifølge Helse vest var fagmiljøene den gangen fornøyd med utformingen som ble presentert i prosjektet, men da rommene var ferdige, erfarte de likevel at de ikke var gode nok i daglig drift. Hvis det er riktig, og jeg har ingen grunn til å betvile den informasjonen jeg har fått, mener jeg det er bra at feil avdekkes. Jeg tror ikke vi kommer dit i en ideell verden at vi kan bygge alt perfekt, og at det aldri etter innkjøring vil være behov for noen tilpasninger. Det jeg er redd for, er at hvis det blir slik at det aldri er lov til å gjøre en feil, eller hvis en gjør justeringer, blir det automatisk slått sammen med at det er krise, at det ikke er verdig, at det ikke er tillitsskapende, og at en ikke lytter til de ansatte. Hva gjør det egentlig med kulturen vår når det gjelder å melde fra om forbedringer? Vi må jo lære av feil, og det er bra vi gjør feil noen ganger, for da kan vi lære av det og gjøre det bedre neste gang, og igjen: finne praktiske løsninger på problemer.

Jeg vet at Senterpartiet er et praktisk parti som er opptatt av å løse praktiske problemer som oppstår. Hvis man i denne spesifikke avdelingen har kommet til at erfaringene viste at det var kanskje ikke så lurt med enmannsrom likevel, en vil gjøre dem om til tomannsrom, finne praktiske løsninger på det – det tar en viss tid å få det på plass, så er det på plass og står der for all framtid – må sykehusene våre få lov til å gjøre det. Vi må ikke ha systemer som er så stivbeinte at det ikke går an å gjøre endringer når man ser at behovene endrer seg. Det er også slik at det er ikke uvanlig at det gjøres endringer i nye bygg. Helse Stavanger må selv vurdere dette, og jeg har full tillit til at de endringer som de nå gjør, kommer både pasienter og ansatte til gode. Jeg legger selvfølgelig til grunn at dette arbeidet gjøres i god dialog mellom ledelsen, ansatte og tillitsvalgte.

At jeg eller Stortinget på noen som helst måte skal gripe inn og bestemme hvordan sykehusene detaljert skal se ut og hvordan de ulike avdelingene skal innrettes, mener jeg er feil. Det tror jeg heller ikke representanten mener er riktig vei framover.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier at det må vera lov å gjera feil. Det er greitt, men det er ikkje greitt at ein gjer feil om igjen, om igjen og om igjen. Vi har hatt mange nye sjukehusbygg i Noreg – Kalnes, Ahus osv. – og no gjentar ein dei same feila. Det var jo ein evalueringsrapport etter bygginga på Kalnes som nettopp tok opp at det var for overfylt, og at det har vorte bygd med for liten kapasitet, med mangel på pauserom, garderobeskap og kontorlokale, og at korridorpasientar vert normalen. Om statsråden meiner dette er noko som ein politisk ikkje skal blanda seg i, at dette er ei fagleg utvikling, og at vi må stole på dei faglege råda, er eg faktisk ueinig. Det må vera eit problem òg for ein statsråd at det er dei nye sjukehusa i Noreg som har størst problem med at dei er overfylte. Sjukefråværet går opp, behandlingskapasiteten går ned, og pasientane må liggja to og to på eit einmannsrom.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig i at det er lærdom i alle sykehusprosjekter. De fleste bygges jo heldigvis på tid og budsjett, og de fleste blir veldig gode sykehusbygg. Jeg vet ikke om representanten har besøkt nye Stavanger universitetssykehus – det kan godt være – men jeg håper representanten er enig i at det i stort er et fantastisk nytt sykehus. Sammenlignet med veldig mye av det som bygges og finnes i Europa, er det helt i toppklasse. Det er også litt viktig at vi ikke gjør denne saken mye større enn det den er. Det at man på én enkeltavdeling på et nytt sykehus etter noen uker og måneders drift, finner ut at man vil gjøre noen bygningsmessige tilpasninger, kunne kanskje ha vært unngått, eller kanskje kunne det ikke vært unngått. Noe av dette skyldes nok at man går inn i det nye bygget, lærer seg det å kjenne og finner ut at det er behov for å gjøre tilpasninger. Vi må ikke glemme at dette i stort er et enormt løft for hele regionen, for dem som jobber der, for pasientene og for pårørende, og at det er viktig at vi fortsetter denne prosessen, sånn at vi får realisert hele SUS – et moderne, framtidsrettet sykehus.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden meiner at eg ikkje må gjera denne saka større enn ho er, men det er faktisk ei veldig stor og prinsipiell sak om korleis vi bruker milliardar av kroner til å byggja nye sjukehus. Når det er slik at me må begynna å riva veggene berre nokre veker etter at eit nytt sjukehus står på plass, trur eg faktisk det er fleire enn meg lurer på korleis i alle dagar dette kunne skje, og om vi ikkje skal ta grep for å hindra at andre sjukehus gjer den same feilen. No svarar statsråden at vi skal gjera den same feilen på det nye Mjøssjukehuset og på det nye sjukehuset i Oslo fordi dette er i tråd med dei faglege anbefalingane. Da meiner eg at statsråden må gå inn og sjå på Sykehusbygg HF, som koordinerer og legg fram planane for bygging og seie at vi no må læra av feila og endra, slik at ikkje sjukehus berre vert bygde med einsengsrom, men at vi har ein fleksibilitet i romma. Det vil eg utfordra statsråden på.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har aldri sagt at vi skal gjenta feilene våre. Jeg vil gjerne høre hva som er representantens alternative forslag for å løse denne situasjonen, annet enn her og nå å finne en praktisk løsning. Jeg vet at representanten nå kommer til å si at vi må skille drift og investeringer, og det er helseforetaksmodellen som er roten til alt vondt i verden, men det hjelper ikke de ansatte ved Stavanger universitetssykehus at vi eventuelt kanskje kan diskutere og bli enige om en reform for sykehusene langt der framme. Vi må løse denne utfordringen her og nå.

Jeg vil også ta avstand fra denne beskrivelsen av at det er noen som her tar beslutninger over hodene på dem som jobber der. Som jeg sa: Da denne avdelingen ble prosjektert i 2018, var altså fagmiljøene fornøyde med løsningen. Så erfarte man at da sykehuset sto ferdig, var det ikke så ideelt som man trodde likevel. Mener representanten at vi ikke skal involvere fagmiljøene, eller når at fagmiljøene sier at dette er en måte vi ønsker å gjøre dette på, skal vi da overprøve dem herfra og si nei? Eller skal vi da ha tillit til at de fatter beslutningene, og også gi dem tillit til å justere kursen hvis det er behov for det?

Spørsmål 7

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: «Forsvarets sanitet har over tid vært klar til å etablere og finansiere faste stillinger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik for å styrke helseberedskap og sivil-militært samarbeid, i tråd med regjeringens helseberedskapsmelding og daværende helseminister Ingvild Kjerkols egne uttalelser om Narviks særskilte rolle. Likevel har arbeidet med en samarbeidsavtale med Helse Nord trukket ut i tid.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å sørge for at Helse Nord prioriterer og setter nødvendig tempo i dette arbeidet, slik at etableringen kan komme raskt på plass?»

Jan Christian Vestre (A) []: Takk for et godt og viktig spørsmål. Helseberedskap er, som representanten er inne på, en helt sentral del av totalforsvaret, og Helse Nord har en nøkkelfunksjon i Nord-Norge. I 2024 fikk Helse Nord RHF derfor en ekstrabevilgning nettopp for å kunne opprettholde akuttilbudet ved Narvik sykehus, for å understøtte Forsvarets behov. Det oppdraget er gjennomført ved at akuttilbudet holdes i drift.

For Forsvaret har Narvik sykehus en særlig viktig rolle i forbindelse med alliert mottak, noe vi også ser tydelig i planleggingen av øvelsen Cold Response 2026. Forsvarets sanitet vil der bidrar med gjennomføring av krigskirurgikurs i Narvik, samtidig som det skal øves på å styrke kapasiteten ved Narvik sykehus med militært helsepersonell. Helse Nord RHF har over flere år brukt de årlige militære øvelsene i nord til å trene sammen med Forsvaret, bl.a. på massetilstrømming av pasienter til flere sykehus. Det samme vil vi gjøre i år, med Narvik sykehus som en viktig arena.

Dialogen og samarbeidet mellom Forsvaret og Helse Nord oppleves som god og konstruktiv. Planverket vårt er nå i ferd med å bli synkronisert i tråd med NATOs krav og forventninger. Som ledd i dette har Helse Nord RHF også inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og er også i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Dette legger altså til rette for et tett og robust sivil-militært samarbeid om helseberedskap i nord.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk for et godt svar. Jeg legger særlig merke til at statsråden sier at man her er i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Det er bra når vi, som statsråden peker på, vet at det nettopp er pasienter som kommer med tog til Narvik under øvelsen i mars, og det er helt tydelig en viktig del av å forsterke samarbeidet mellom Forsvaret og UNN. Men Forsvaret er tydelig på at UNN Narvik skal være et beredskapssykehus for Forsvaret og NATO som en del av nasjonal plan for styrket beredskap, og det krever jo at Forsvaret har egne ressurser og personer som jobber tett med helseforetaket, i helseforetaket. Hvor lang tid må vi vente på denne avtalen som nå er i ferd med å jobbes fram? Når kommer den, egentlig? Kan vi forvente at dette signeres i år?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa, er det allerede inngått en samarbeidsavtale med Hæren, og så er en i ferd med å inngå en avtale med Forsvarets sanitet. Jeg kan dessverre ikke svare eksakt nå på hvor langt unna det arbeidet er, men jeg opplever at det har høy prioritet, både i helseforetaket og i Forsvaret, og at alle forstår viktigheten og betydningen av dette.

Jeg er også veldig glad for at representanten stiller spørsmål om dette, for jeg tror vi må innstille oss på å være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer i tiden framover. Vi har én helsetjeneste i fredstid, men vi har også én helsetjeneste i krisetid og i krigstid, som er den samme helsetjenesten. Vi må sørge for at den helsetjenesten er dimensjonert til å være robust nok, og at vi har gode beredskapsplaner innenfor en lang rekke ulike områder – det handler om logistikk, om intensiv- og akuttkapasitet, kompetanse, struktur. At dette er på plass, og at det er et godt samarbeid mellom sivil og militær sektor her, mener jeg er avgjørende, og det arbeidet må bare fortsette.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Takk igjen for et klokt og godt svar fra statsråden. SV vil absolutt være med på å styrke dette videre.

Forsvaret er jo også tydelig på at den grunnstrukturen som bør ligge her hele tiden, som skaleres opp ved eventuelle kriser, handler om å ha folk på plass. Da forstår jeg statsrådens svar slik at han er enig i at også Forsvaret bør ha personell ved UNN Narvik, sånn at vi sørger for at det er en god grunnberedskap før krisen inntreffer, men også at vi har et godt relasjonelt samarbeid mellom de ulike, sånn at vi er klare til å stå i både de uforutsette hendelsene og de hendelsene som vi kan planlegge for.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg skal ikke nå forskuttere hva som blir det endelige innholdet i dette, og hvordan denne samarbeidsavtalen kommer til å se ut, og akkurat hvilke konsekvenser det får for funksjonsdeling og struktur, både i fredstid og med tanke på å være forberedt på eventuelle andre scenarioer som kan skje. Men det jeg kan si, er at dette arbeidet er prioritert, og at det heldigvis har skjedd en del grep. Jeg er veldig glad for at representanten stilte spørsmålet, slik at jeg også fikk muligheten til å orientere Stortinget om det. Vi kommer til å følge tett med på dette framover. Det gjelder selvfølgelig Narvik, men jeg vil legge til at det gjelder hele landsdelen. Det gjelder for øvrig alle sykehusene våre i hele Norge, som nå framover er nødt til å tenke annerledes om sin beredskap.

Jeg kan legge til at vi i fjor ga flere andre oppdrag til sykehusene akkurat når det gjelder beredskap. Vi har jo behandlet en helseberedskapsmelding, og vi jobber nå tett med EU om deltakelse i EUs helseunion. Vi ser også at det er et europeisk engasjement blant våre allierte rundt nettopp et sivilt-militært samarbeid, og at mange ser til Norge for inspirasjon.

(Innlegg er under arbeid)

Spørsmål 10

Bård Hoksrud (FrP) []: «Juks med teoriprøver for tungbilførerkort hos Statens vegvesen kan ha et større omfang enn det som hittil er kjent. Førerkortjukset kan også omfatte sertifikat for buss, noe som er alvorlig for både trafikksikkerhet og tryggheten for passasjerene. Statsråden har tidligere varslet at Statens vegvesen forventes å ta tak i dette, men saken vokser nå i både omfang og alvorlighet.

Vil regjeringen ta umiddelbare grep for selv å få ryddet opp i den kaotiske situasjonen rundt Statens vegvesen og førerkort for tunge kjøretøy?»

Jon-Ivar Nygård (A) []: Dette er en problemstilling det er blitt orientert om oppfølgingen av tidligere her i Stortinget, bl.a. i svar fra statsråd Skjæran på mine vegne til representanten Hoksrud i den ordinære spørretimen 3. desember 2025.

Førerkortet skal gi sikkerhet for at trafikanten har nødvendig kunnskap og nødvendige ferdigheter til å ferdes trygt på veien. Derfor er det svært alvorlig når det avdekkes organisert juks på teoriprøven, og når kandidater forsøker å gjennomføre prøver uten reell kompetanse.

Statens vegvesen har over flere år iverksatt en bred styrking av arbeidet med førerkortjuks. Reaksjonssystemet er gjort strengere, med karantenetid på inntil ett år og politianmeldelse i alvorlige saker. Statens vegvesen avdekker fortsatt forsøk på å filme eller ta bilde av oppgavene, og disse sakene anmeldes fortløpende.

Det er etablert en egen saksbehandlingsgruppe for førerkortjuks i oppgavebanken, og oppgavebanken er utvidet og fornyes langt hyppigere enn før. Oppgaver og svaralternativer randomiseres løpende. Prøveledere har fått tydeligere krav til opplæring og kompetanse. Samtidig er sikkerheten i prøverommene trappet opp gjennom bemanning, fysiske tiltak og en pågående, bred risikovurdering av hele prøvevirksomheten.

Arbeidet mot fusk er en kontinuerlig oppgave grunnet stadig mer avanserte fuskemetoder og ny tilgjengelig og billig teknologi.

Som oppfølging av avsløringen i Klar Tale, der det beskrives en metode hvor man pugger enkeltord i spørsmål og svar, har Statens vegvesen tatt grep. Med bistand fra et eksternt konsulentfirma undersøkes påstanden om mulig medvirkning fra egne ansatte. Statens vegvesen opplyser at dette arbeidet ventes ferdig om omtrent en måned.

Videre gjøres det en systematisk gjennomgang av spørsmålsbanken for å redusere risikoen for at oppgaver kan løses ved hjelp av metoden som er omtalt. Flere oppgaver og svaralternativer er allerede endret, og på sikt vil både volumet og utskiftingstakten i oppgavebanken økes ytterligere. Statens vegvesen jobber videre med å profesjonalisere tjenestene ytterligere, bl.a. gjennom å sikre at prøvelederne har tilstrekkelig kompetanse og erfaring med å kunne oppdage juks, og ser også på andre mulige tiltak i prøvelokalene.

Dette er en alvorlig sak, og jeg har tillit til at Statens vegvesen følger den opp med den prioritering som situasjonen krever. Jeg vil selvfølgelig fortsette å følge opp dette arbeidet tett.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det Klar Tale har avdekket og avslørt her, er kjempealvorlig, og jeg synes den er prisverdig, den jobben de har gjort – som Statens vegvesen egentlig burde klart å finne ut av internt.

På Dagsnytt 18 var jeg i en debatt med statsråden, og der sa statsråden at Statens vegvesen hadde politianmeldt bakmannen. Vegvesenet opplyser nå til Klar Tale at dette ikke stemmer. Hvordan kunne statsråden gi en så konkret opplysning i debatten som da viser seg å være helt feil? Og mener statsråden selv at dette bidrar til den nødvendige tilliten og tryggheten i saken og til Statens vegvesen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I denne saken er det veldig viktig at Statens vegvesen går grundig gjennom sine rutiner, og at man grundig undersøker påstandene knyttet til om det er internt ansatte i Vegvesenet som kan være delaktige i dette, og ikke minst at man nå forsikrer seg om at disse prøvene blir tilstrekkelig endret på, slik at man ikke kan gjøre den type grep. Så må man hele tiden være i forkant.

Jeg har blitt opplyst om at man ville anmelde denne bakmannen. Det er en opplysning jeg har fått fra Vegvesenet. Jeg kan i grunnen ikke si noe annet enn at jeg har blitt opplyst om det. Jeg kan ikke garantere for det, for jeg har ikke selv anmeldt noen person. Det må jeg ha tillit til at Vegvesenet har håndtert i denne saken.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg skjønner det og forstår at statsråden må forholde seg til Vegvesenet. Jeg synes allikevel det er ganske alvorlig, for det er klart at mye av premisset for den debatten vi hadde, nettopp var at han sa det var anmeldt, og så sier Vegvesenet at de skal drive mer etterforskning. Jeg trodde jo det var politiet som burde drive etterforskning, og at Statens vegvesen burde anmeldt, sånn at politiet raskest mulig kunne komme i gang med dette.

Noe av argumentasjonen for at private ikke skal få lov til å drive med dette, er nettopp det man nå har avslørt hos Statens vegvesen – at man ikke skal risikere at folk som ikke har rett kunnskap til å få førerkortet, ikke skal få det.

Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden. Jeg synes det er litt for enkelt at statsråden bare sier han var opplyst om det. Han var veldig tydelig i debatten. Jeg har sitater, hvis han vil høre dem, av hva han faktisk sa. Så skjønner jeg at det går an å si noe feil, men jeg synes det er litt mer alvorlig enn bare å si at han var opplyst om det, når han var så tydelig på at dette var anmeldt. Og det var det altså ikke. Det er bare en ukes tid siden det kom fram igjen at dette ikke var gjort, og dette var vel før jul, hvis ikke jeg husker helt feil.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det som er alvorlig i denne saken, er at noen har forsøkt å jukse og har jukset med teoriprøvene. Det er representanten Hoksrud og jeg helt enige om. Derfor er det helt avgjørende viktig at Vegvesenet gjør tiltak for å minimere risikoen for juks. Det skjer fra tid til annen at det blir avslørt, selvfølgelig også av Vegvesenet. Det skjer. Derfor er det slik at avhengig av alvorlighetsgrad gjør Vegvesenet en vurdering av anmeldelse.

Jeg kan bare gjenta at det har jeg fått opplyst i denne saken. Jeg mener ikke at spørsmålet om hvorvidt Vegvesenet på dette tidspunktet har anmeldt denne personen, er avgjørende for sakens alvorlighet. Jeg mener den er alvorlig uansett. Det er min inngang til denne saken. Derfor er jeg opptatt av at Vegvesenet nå gjør det de har sagt. Så er det selvfølgelig sånn at det man så langt ser i denne saken, er at det tyder på at man har brukt metoder for å ta bilder av skjermer osv., og det er det som er utfordringen.

Spørsmål 11

Fra representanten Erlend Svardal Bøe til samferdselsministeren:

«Tromsø lufthavn er én av få lønnsomme lufthavner for Avinor og har hatt en kraftig vekst i passasjertrafikken de siste årene. I 2023 var utvidelsen av lufthavnen ferdig, men kapasiteten ble fort sprengt igjen. Det var nok få som hadde sett for seg den voldsomme veksten som kom i reiselivsnæringen rett etter pandemien. Veksten har ført til flere problemer, både for lokalbefolkningen og de besøkende, for eksempel lange køer og treg bagasjeutlevering.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre forholdene ved Tromsø lufthavn?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Da er det sånn, kjære forsamling, at neste spørrer ikke er i salen. Det er et spørsmål til kommunal- og distriktsministeren, og han er heller ikke i salen. Da mangler vi faktisk både spørrer og statsråd til neste spørsmål, og vi må ta en pause.

Stortinget tok pause kl. 12.30.22

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 12.30.45

Presidenten []: Da kan vi sette møtet igjen. Spørrer har kommet, og jeg gir ordet til representanten Abrahamsen.

Spørsmål 12

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: «Det er et stort behov for å bygge flere omsorgsboliger for eldre, samtidig som norske kommuner står i en svært krevende økonomi. Prosjekter hvor private utbyggere bygger mens kommunen har en avtale om tilvisning av boliger, er et godt virkemiddel for å få fortgang i utbyggingen. Dette er et stort ønske i mange kommuner, som for eksempel Askøy. Regjeringen har dessverre gjennom Husbankens tildelingsbrev for 2025 satt en stopper for tilskudd til slike prosjekter.

I lys av mangelen på boliger – vil statsråden endre dette for 2026?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Regjeringen har store ambisjoner for å øke boligbyggingen og herunder bidra til flere egnede boliger for eldre. Vi vurderer fortløpende hvordan ulike virkemidler kan bidra til å realisere flere gode boligprosjekter. Det er litt uklart for meg hvilken ordning spørsmålsstiller viser til, men jeg vil gjøre rede for ordningene jeg ser som relevante i denne sammenhengen.

Lån til boligkvalitet fra Husbanken skal bidra til å fremme og utvikle boligkvaliteter som fremmer miljø og tilgjengelighet i nye og eksisterende boliger. I Husbankens tildelingsbrev for 2025 står følgende: «Lån til boligkvalitet skal ikke gis i prosjekter der kommunen skal benytte tildelt investeringstilskudd til leie av omsorgsplasser.» Bakgrunnen for denne føringen er at Husbanken den siste tiden har fått flere henvendelser om lån til boligkvalitet fra private aktører som ønsker å bygge og tilby omsorgsboliger til kommuner. Dette er store prosjekter som tar en betydelig andel av den totale lånerammen til Husbanken. Når man mottar investeringstilskudd fra Husbanken som tar ned kostnadene, er det gjort en vurdering at disse aktørene bør kunne ta opp lån i det private kredittmarkedet. Min vurdering er at lånemidlene fra Husbanken heller bør bidra til å realisere flere boligprosjekter, enn til noen få store, der utbyggere kan søke lån også på det private kredittmarkedet.

Lån til utleieboliger fra Husbanken skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken kan gi lån til både kommuner, selskaper og andre som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte. Med vanskeligstilte menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Det kan også være eldre. For at private skal kunne få lån til utleieboliger, må de inngå en tilvisningsavtale med kommunen om at kommunen har eksklusiv rett til å tilvise 40 pst. av boligene til økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet i minst 20 år. Tilvisningsavtaler er et godt virkemiddel som fremmer langsiktige leieforhold. Slike boliger er beregnet for boligsøkere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære boligmarkedet, herunder eldre.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Jeg takker for at vi får en avklaring og et svar. Det blir vel litt sånn at er det ikke det ene, så er det det andre.

Vi i Fremskrittspartiet har registrert at regjeringen har et ambisiøst mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger, og at regjeringen har lovet at man skal løfte tilbudet til våre eldre. Det også å kunne sørge for lånefinansiering til sånne prosjekter med tilvisningsavtale, er et veldig godt virkemiddel for å løfte eldreomsorgen, ved at man får flere omsorgsboliger, det gjør det enklere for kommunene å kunne få på plass gode prosjekter hurtig, og det kan hjelpe en boligbyggebransje som er nærmest i knestående.

Derfor blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil man også se på om man kan innrette denne ordningen sånn at prosjekter som f.eks. Tømmerkaia i Skien, hadde blitt truffet av denne ordningen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Jeg mener jeg har redegjort ganske godt for hva som er vår tilnærming på dette området. Ellers er det sånn at både de generelle virkemidlene og ikke minst den økonomiske politikken, med trygg og ansvarlig styring, betyr noe for at vi skal kunne nå målet vårt om 130 000 boliger innen 2030.

Jeg vil bare i den sammenhengen nevne at vi har økt Husbankens utlånsramme til 34 mrd. kr. Den var på 19 mrd. kr ved regjeringsskiftet. Det var ingen vekst under forrige regjering – kanskje heller tvert imot noen av årene. Vi har også fått på plass et tilskudd til privatpersoner som ønsker å oppgradere egen bolig, til eldre som ønsker å få det til. Det kan dekke inntil 25 pst. av kostnadene, maksimalt 75 000 kr. Vi har en låneordning som går parallelt med det. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som bestyrer den. Den er på 89 mill. kr i 2026-budsjettet.

Bildet av at vi ikke gjør noe, slutter jeg meg ikke til. Jeg mener tvert imot at vi viser at vi har stor framdrift på flere områder.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Ja, vi har registrert at det er blitt et så stort behov for Husbanken-lån fordi det har blitt så veldig, veldig mange flere som sliter med å komme inn på boligmarkedet under denne regjeringen, på grunn av den store inflasjonen som har vært. Vi skylder ikke på regjeringen for de økonomiske rammene som har truffet oss i de krisene som har vært i verden, men vi synes det har blitt for lite handling for å ta ned den inflasjonen.

Dette var i og for seg et enkelt spørsmål knyttet til lånetildeling fra Husbanken til denne typen tilvisningsprosjekt. Jeg kan informere statsråden om at dette ble oversendt til meg fra Utvalg for teknikk og miljø i Askøy kommune, der også Arbeiderpartiets representanter ville ha dette over. Når vi ser gode ordninger som kan gi gode prosjekt, er det ikke sånn at vi heller må endre på våre regler enn at de bare går hen?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Min inngang er at selv om vi har økt lånerammen til Husbanken historisk mye, fra 19 til 34 mrd. kr på de årene som har gått, er det ikke sånn at vi ikke må prioritere pengene. Jeg ønsker å gjøre dette på en måte som gjør at vi får flest mulig boliger ut av ordningen, og at de som kan finansiere på andre måter, gjør det. Den typen store prosjekter som det vises til her, kan sørge for finansiering på andre måter enn å bruke av den rammen. Selv om vi har økt lånerammen til Husbanken, er den begrenset.

Jeg jobber også videre langs andre spor. Vi er i gang med store forenklingsprosjekter for å sørge for at plan- og byggesaksbehandling kan bli enklere. Det er et arbeid jeg har store forventninger til, og som jeg også tror kan bety mye.

Nyboligbyggingen viser at vi kom opp i 22 000 boliger i 2025. Det er litt under det vi trenger for å nå målsettingen, men veksten er såpass høy at jeg er optimist for de årene som kommer.

Presidenten []: Spørsmål 13 er flyttet og besvares før spørsmål 23.

(Innlegg er under arbeid)

Spørsmål 15

Hege Bae Nyholt (R) []: «Barnehageoppropet roper varsko om tilstanden i Barnehage-Norge og krever bedre bemanning og færre oppgaver til de ansatte. Det samme gjør Foreldreopprøret. Verken barnehagebarn, barnehageansatte eller barnehageforeldre tenker at det er for mange på jobb til å følge opp og ta vare på barna våre.

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å bedre situasjonen på kort sikt?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil takke representanten for et viktig spørsmål. Jeg er klar over at mange barnehager opplever utfordringer med bemanning, rekruttering av barnehagelærere og høyt sykefravær, slik som barnehageoppropet framhever i sin appell. Det bekymrer meg.

Regjeringen har allerede gjort mye for å støtte barnehageeiere med å bedre bemanningen og kvaliteten på barnehagetilbudet. Vi har styrket kommuneøkonomien, innført toppet bemanning og bevilget penger til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. I 2026 bruker vi over 1,8 mrd. kr på toppen av normene til bemanning. Vi har laget en veileder for bemanning i barnehagen som er tydelig på at kravet til tilstrekkelig bemanning gjelder i hele barnehagens åpningstid.

Vi har også styrket arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Nær 500 erfarne medarbeidere får fra høsten av mulighet til å utdanne seg til barnehagelærer. Dette er en økning fra om lag 100 plasser i 2022. For å bidra til å bedre arbeidsmiljøet og få ned sykefraværet i barnehagene støtter vi også IA-bransjeprogram for barnehage.

Jeg opplever å ha god dialog og et godt samarbeid med aktørene på barnehagefeltet, bl.a. i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet. Der har vi satt bemanningssituasjonen på dagsordenen. Vi har startet et samarbeid med mål om å komme fram til noen felles virksomme tiltak denne våren. Dette er en konkretisering av rekrutteringsarbeidet vi allerede er felles om. Det handler bl.a. om å bedre barnehageansattes arbeidsmiljø, redusere sykefraværet, prøve ut mer hensiktsmessige organisasjonsformer og bruke de ansattes kompetanse bedre. Alt dette har betydning for kvaliteten på tilbudet og som grunnlag for videre skole- og utdanningsløp.

Avslutningsvis vil jeg peke på at undersøkelser viser at mange barn og barnehageansatte trives godt på jobb, og at de får gode muligheter til å lære og utvikle seg. Dette er viktig for omdømmet til barnehageyrket. Det vet vi alle, og det er viktig at vi politikere også får fram det gode som skjer i norske barnehager, og at det er et godt sted å jobbe.

Hege Bae Nyholt (R) []: Takk for svaret. Nok ansatte på jobb, med tid til forberedelser, evaluering og mulighet til å følge opp både rammeplaner og IOP-er – altså individuelle opplæringsplaner – er nøkkelen til gode dager i barnehagen. Vi har, som statsråden viser til, snakket mange ganger før i denne salen om at det gjøres mye godt arbeid i landets barnehager, og veldig mange er godt fornøyd med hverdagen sin. Samtidig vet vi også at f.eks. trange kommunebudsjetter ofte fører til at det ikke settes inn vikar ved sykdom, noe som øker belastningen på dem som er igjen, og at det blir færre ansatte til å hjelpe til med votten, trøste, støtte i leken osv.

Deler statsråden min bekymring? Er det noen mekanismer vi kan benytte som sikrer at det faktisk settes inn vikar på dag én i landets barnehager?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil bare begynne med å berømme Rødts engasjement på dette feltet, et engasjement jeg deler. Vi har laget en veileder som er tydelig på at krav om tilstrekkelig bemanning gjelder til enhver tid. Det er også utrolig viktig at kommunene som barnehageeier og de private eierne jobber godt med sykefraværssituasjonen. Vi er nødt til å få til et bedre arbeidsmiljø. Det kan handle om mye, men jeg ser at det er enkelte barnehager som gjør gode tiltak og har gode resultater å vise til der.

Det å vise fram hvilket meningsfullt yrke det er å jobbe i, mener jeg er en felles innsats også vi politikere må være med og bidra til, for da vil vi også kunne øke rekrutteringen til yrket. Jeg er også spent på hvordan den budsjettenigheten som kom nå i desember, om toppet bemanning, faktisk virker ute i sektoren. Jeg har møtt en del av de barnehagene som har toppet bemanning fra før. De skrøt enormt av det, og det har stor betydning for deres arbeidsmiljø og kvalitet i hverdagen.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg tror alle som har jobbet i barnehage, elsker toppede bemanninger, og jeg er veldig glad for at vi klarte å få i havn den enigheten. Jeg er også glad for at statsråden var tydelig på at det er ønskelig at det meldes avvik på bemanning, men når jeg snakker med ansatte, er tilbakemeldingen at det ikke er tid til det i hverdagen, og at mange heller ikke har fått opplæring i hvordan det gjøres. Når jeg snakker med Fagforbundet, forteller de om en utbredt fryktkultur blant ansatte, hvor terskelen er høy for å melde avvik. Fra mitt eget arbeidsliv i barnehage kan jeg fortelle at det var sånn at jeg måtte inn på sjefens kontor, sitte i sjefens stol og skrive inn avviket på sjefens pc. Heldigvis hadde jeg en god sjef som var åpen for at vi skulle skrive avvik, men det vanskeliggjør selvfølgelig avviksprosessen ganske mye for ansatte.

Vil statsråden sikre at man får en bedre oversikt over avvik gjennom å sikre opplæring i avvikssystem blant ansatte, og et hyppigere tilsyn med bemanning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det som beskrives her, er ekstremt viktig å ta tak i hvis det er tilfelle. Det har ikke jeg fått meldinger om. Her vil jeg også si at en stor del av nøkkelen ligger i det gode partssamarbeidet som skal ligge til grunn. Jeg opplever at det på mitt nivå nå er et godt samarbeid med partene, og dette er aktuelt å ta opp også sammen med dem. Her sitter Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet osv. med mye av nøkkelen for å til de gode, trygge rammene gjennom å si fra at ting faktisk ikke virker.

Spørsmål 16

Guri Melby (V) []: «Like før jul fikk foreldre og barn på den engelsk-språklige IB-linja ved Manglerud skole i Oslo beskjed om at skoletilbudet deres blir lagt ned. En søknad fra Oslo kommune om å forlenge tilbudet i to år – i påvente av at det skal gjøres permanent – ble avslått av Utdanningsdirektoratet. Fra og med høsten 2026 må de over 200 elevene få plass ved andre skoler i Oslo.

Kan regjeringen redegjøre for engelskspråklige skoler i Oslo-området sin kapasitet til å ta imot de elevene som mister IB-tilbudet ved Manglerud skole nærmest over natta?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Oslo kommune har siden 2016 gjennomført et forsøk med IB-opplæring i den offentlige grunnskoleopplæringen. Forsøket har vært tidsbegrenset, slik alle forsøk etter opplæringsloven må være. Forsøksperioden utløper etter skoleåret 2025/2026, altså etter ti år.

Oslo kommune fikk i desember i fjor avslag fra Utdanningsdirektoratet på en søknad om å forlenge forsøket. Det gjorde de fordi jeg vurderer at det ikke er grunnlag for å foreslå endringer i opplæringsloven for å åpne for at kommuner kan tilby IB i den offentlige grunnskoleopplæringen. Det har departementet grundig redegjort for i budsjettproposisjonen for 2026, som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget.

Det gjennomføres hele tiden ulike forsøk i skolen, med avvik fra regler i opplæringsloven. Det er bra. Slike forsøk er med på å gi et kunnskapsgrunnlag til vurderingen av om det er behov for permanente regelendringer sånn at norsk skole kan bli enda bedre. Erfaringer fra forsøket i Oslo har sånn sett bidratt til det kunnskapsgrunnlaget som har ligget til grunn for mine vurderinger i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak.

Det er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven at den offentlige fellesskolen skal ha undervisning på norsk, og at nasjonale fag- og timefordelinger og norske læreplaner skal ligge til grunn for opplæringen. Dette framkommer i opplæringslovens kapittel 2 og 3. Regjeringen har ingen planer om å endre loven på alle disse områdene.

Forsøk er midlertidige, noe det er viktig at kommunene kommuniserer tydelig til dem som deltar i ulike forsøk. Jeg mener likevel at det kan være hensiktsmessig med en overgangsordning for elevene i dette tilfellet, og har bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til rette for det.

Jeg har ellers tiltro til at Oslo kommune vil ivareta sin plikt til å tilby elevene som har vært med i forsøket, et opplæringstilbud i tråd med opplæringsloven. De som ikke ønsker et slikt tilbud, må søke opplæringstilbud utenfor rammene av den offentlige skolen, og eventuelt søke seg til private IB-tilbud. Dette er noe den enkelte kan orientere seg om hvis det skulle bli aktuelt.

Guri Melby (V) []: Takk for svaret, men jeg opplever vel egentlig ikke at statsråden svarer på det som er spørsmålet mitt, nemlig hva kapasiteten for elevene som mister IB-tilbudet sitt ved Manglerud skole, er i Oslo-området for engelskspråklige skoler.

Jeg opplever at dette egentlig handler om to ting. Det ene er den prinsipielle holdningen, om vi synes det er riktig at IB har en plass i den offentlige skolen eller ikke. Det er i så fall et spørsmål vi må diskutere i forbindelse med opplæringsloven. Det andre er det konkrete: Hva skjer med disse elevene akkurat nå? Hva slags prosesser har departementet hatt, både overfor Oslo kommune og ellers, i forkant av beslutningen om å fjerne dette tilbudet, for å sikre at disse elevene får en god skolegang? Det blir store brudd. Jeg tror alle kan tenke seg at for en elev som har gått på en skole i kanskje faktisk ti år, er det ganske voldsomt å miste den skoleplassen.

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Har det vært en prosess knyttet til å se på hva slags alternativer disse elevene har? Finnes det kapasitet i tilsvarende engelskspråklige tilbud i Oslo-området?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er noen private IB-tilbud rundt omkring i hele landet vårt. Noen av disse ligger i Oslo-området, bl.a. Oslo International School i Bærum, Asker International School i Asker og Norlights International School Oslo AS, som ligger i Oslo. Det er også flere andre tilbud rundt omkring i nabofylker til Oslo.

Jeg forstår at det må være en god overgang for de elevene som benytter seg av tilbudet i dag. Nettopp derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet om å legge til rette for det med en overgangsordning.

Guri Melby (V) []: Min forståelse av det er at kapasiteten ved de eksisterende tilbudene allerede er sprengt, at man må søke gjerne mange år i forveien for å få plass. I tillegg er noen av disse tilbudene også svært kostbare, som Oslo International School, som koster opp mot 300 000 kr i året. Det Oslo kommune har ønsket med å ha et offentlig tilbud, er å sikre at også folk fra helt vanlige familier, som ikke nødvendigvis har veldig mye penger, har den samme valgfriheten som dem som har mye penger. Dette ville jeg tenkt var veldig god sosialdemokratisk politikk. Det er ikke bare folk med penger som kan ha litt spesielle livssituasjoner, med f.eks. foreldre som står på terskelen til å ta en jobb i utlandet, eller familier som vet man skal bo her en midlertidig periode, og ønsker en kontinuitet i skolegangen til elevene.

Spørsmålet mitt er: Er Arbeiderpartiet i det hele tatt åpent for å diskutere hvordan man kan sikre at dette er et tilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig av lommebokens tykkelse?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Oslo kommune har veldig mange gode skoler. Det er veldig, veldig bra. Jeg vil også igjen vise til at det er et grunnleggende prinsipp i opplæringsloven at den offentlige fellesskolen skal ha undervisning på norsk, og at den nasjonale fag- og timefordelingen og norske læreplaner skal ligge til grunn for opplæringen. Vi har ingen planer om å endre loven på alle disse områdene, som så klart går fram av opplæringsloven kapittel 2 og 3. Det er det vi vil si om den saken.

Presidenten []: Spørsmål 17 er flyttet og blir besvart før spørsmål 28.

(Innlegg er under arbeid)

Spørsmål 21

Even H. Eriksen (A) []: «Lyd- og bildeopptak i domstolene sikrer etterprøvbarhet av de bevis som er ført og er viktig for rettssikkerheten. Selv om hovedregelen siden ikrafttredelsen av tvisteloven har vært at det skal gjøres opptak i domstolene, har mangel på utstyr ført til at opptak bare har vært en prøveordning i enkelte tingretter. Stortinget har i perioden 2022–2025 bevilget omtrent 38 mill. kr til lyd- og bildeopptak i domstolene.

Når kan vi forvente at det blir opptaksutstyr ved alle rettssteder, og hva er årsaken til at dette tar tid?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Lyd- og bildeopptak skal bidra til å sikre at forklaringer i domstolene er etterprøvbare, og på sikt kan opptak i kombinasjon med eventuelle regelverksendringer i tillegg bidra til effektivisering av ankebehandling. Utstyr til lyd- og bildeopptak har derfor vært et prioritert område for regjeringen de seneste årene, og det er, som spørsmålsstiller påpeker, bl.a. blitt bevilget ekstra midler til formålet i budsjettbehandlingene på Stortinget. I flere tidligere dokumenter, senest i Prop. 1 S for 2025–2026 og i Prop. L 163 for 2024–2025 Endringer i domstolloven mv. (saksfordeling m.m.), er det lagt opp til at utstyr til opptak i retten skal rulles ut, slik at alle rettssteder skal ha minst én rettssal som gjør det mulig å ta opptak av rettsforhandlinger i løpet av 2025.

Fulldigitale rettssaler er en forutsetning for at det kan gjøres opptak i domstolene. I tillegg må det installeres opptaksutstyr. Domstoladministrasjonen har opplyst at ved utgangen av 2025 hadde alle tingrettsstedene, med unntak av to, minst én fulldigital sal. Ifølge Domstoladministrasjonen arbeides det for at opptaksutstyr skal leveres i én sal på om lag to tredeler av tingrettenes rettssteder i løpet av 2026, og at opptaksmulighetene på de resterende rettsstedene leveres i 2027. Dette betyr at vi nå i nær framtid får dette på plass på alle tingrettenes rettssteder over hele landet, slik at forklaringer som gis i rettssalen, blir dokumentert og er etterprøvbare. Det er jeg svært glad for.

Grunnen til at utrulling av opptaksutstyr har tatt noe lenger tid enn først forutsatt, er at Domstoladministrasjonen har måttet bruke noe mer tid på å kartlegge domstolenes behov. Blant annet har det blitt avdekket at det må spesifiseres, anskaffes og integreres utstyr som ivaretar opptak av tolking på en måte som tidligere ikke har vært vurdert som nødvendig. Jeg er glad for at Domstoladministrasjonen gjør grundige vurderinger av hvilke behov domstolene har, og hva som vil være hensiktsmessig utstyr, slik at vi er sikre på at vi får på plass helhetlige og brukervennlige løsninger. Planen er som sagt at dette skal rulles ut i løpet av 2026 og 2027.

Even H. Eriksen (A) []: Jeg takker statsråden for svaret på det innsendte spørsmålet. Foranledningen til spørsmålet er at Stortingets justiskomité har til behandling en proposisjon der det bl.a. er foreslått endringer i tvisteloven og straffeprosessloven som gir alle lagmannsrettene adgang til å spille av lyd- og bildeopptak.

Hvordan påvirker utrullingen av opptaksutstyr innholdet i lovforslaget, og kan loven tre i kraft dersom opptaksutstyr ikke er på plass på ikrafttredelsestidspunktet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det konkrete tidspunktet for utrulling av utstyr har betydning først og fremst for ikrafttredelsestidspunktet for eventuelle etterfølgende forskriftsendringer og til dels for ikrafttredelsestidspunktet for lovendringene. Dette vil vi selvfølgelig ta hensyn til i den videre oppfølgingen.

Tidspunktet for utrulling påvirker ikke det materielle innholdet i eller vurderingene som ligger til grunn for lovforslaget som det her vises til.

I dag er det bare utpekt domstoler som kan spille av opptak fra tingrettene i lagmannsrettene. Gjennom forslagene til regelendringer i den nevnte lovproposisjonen har regjeringen lagt til rette for forskriftshjemler som vil gi alle lagmannsrettene anledning til å spille av opptak fra tingretten i ankebehandlingen når det foreligger slike opptak og vilkårene for dette for øvrig er oppfylt.

Dette er viktige endringer som sammen med utrulling av opptaksutstyr kan bidra til både større rettssikkerhet og på sikt også en mer effektiv ressursbruk i saker for domstolen. Jeg er glad for at vi nå er godt på vei til å få opptaksmuligheter over hele landet.

Even H. Eriksen (A) []: Jeg har fått svar på de spørsmålene jeg stilte statsråden, og takker for en informativ redegjørelse i saken. Dette er en viktig sak for domstolene og for rettsikkerheten vår.

(Innlegg er under arbeid)