Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte torsdag den 5. februar 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Møte torsdag den 5. februar 2026

Formalia

President: Masud Gharahkhani

Presidenten []: Det foreligger fire permisjonssøknader:

  • fra representantene Anne Kristine Linnestad, Linda Monsen Merkesdal og Grunde Almeland om permisjon i tiden fra og med 8. til og med 13. februar – alle for å delta på FN-høring i New York og nordisk studiebesøk til Texas med den Interparlamentariske union.

  • fra representanten Maren Grøthe om foreldrepermisjon i tiden fra og med 9. februar til og med 12. juni.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknadene behandles straks og innvilges.

  2. Følgene vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden:

    • For Akershus: Håkon Snortheim 9.–12. februar

    • For Hordaland: Ulvar Akselsen 10.–12. februar

    • For Oslo: Marit Vea 10.–12. februar

    • For Sør-Trøndelag: Ole Herman Sveian 10. februar–12. juni

Presidenten []: Representanten Nikolai Astrup vil framsette et representantforslag.

Nikolai Astrup (H) []: På vegne av Kari Sofie Bjørnsen og meg selv har jeg æren av å fremsette et representantforslag om å forbedre aksjesparekontoordningen for å øke investeringene i vekstbedrifter.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen vil framsette et representantforslag.

Geir Jørgensen (R) []: På vegne av representantene Sofie Marhaug, Mímir Kristjánsson og meg selv vil jeg framsette et representantforslag om Nysnø

Presidenten []: Representanten Maren Grøthe vil framsette et representantforslag.

Maren Grøthe (Sp) []: På vegne av stortingsrepresentantene Erling Sande og meg selv har gleden av å framsette et representantforslag om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

Presidenten []: Representanten Julie E. Stuestøl vil framsette et representantforslag.

Julie E. Stuestøl (MDG) []: På vegne av representantene Arild Hermstad, Guri Melby og meg selv har jeg gleden av å framsette et representantforslag om en granskningskommisjon for å avdekke norske forbindelser i Epstein-saken.

Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.

Sak nr. 1 [10:03:18]

Stortingets vedtak til lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) (Lovvedtak 26 (2025–2026), jf. Innst. 38 L (2025-2026) og Prop. 147 L (2024–2025))

Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.

Sak nr. 2 [10:03:43]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2(Innst. 100 S (2025–2026), jf. Dokument 8:6 S (2025–2026), Dokument 8:7 S (2025–2026) og Dokument 8:15 S (2025-2026))

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke for det gode samarbeidet i komiteen i forbindelse med saken, som innebærer behandling av tre ulike representantforslag, fra henholdsvis Rødt, Senterpartiet og SV. Det er delen om Melkøya som har tatt det meste av fokuset, kan en si. Komiteen gjennomførte en muntlig høring i saken den 27. november 2025. I høringen deltok 36 instanser. Det er i tillegg mottatt flere høringsinnspill i saken.

Jeg vil først fastlegge noen av realitetene komiteen har understreket i forbindelse med behandlingen av særlig Melkøya-saken. Regjeringen besluttet i 2023 å elektrifisere Melkøya, sånn som det framgår av daværende Olje- og energidepartementets godkjenning av den endrede utbyggingsplanen for Snøhvit-feltet. Elektrifiseringen innebærer at anlegget skal få strøm fra land, i tråd med Stortingets tidligere vedtak om å redusere utslipp fra petroleumssektoren. Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner betyr i praksis at installasjonene går over fra å drives av gassturbiner til å drives med strøm fra kraftnettet. Den typen tiltak fører ofte til betydelig økt behov for elektrisk kraft i regionene kraften hentes fra.

Så over til selve saken: Oljenæringen er Norges viktigste næring. Det er rundt 200 000 mennesker som jobber i tilknytning til oljen, og hvert eneste år bidrar oljen med gigantbeløp til statskassen.

Fremskrittspartiet er imot elektrifisering som klimatiltak, og derfor fremmer vi forslag om å stanse nettopp det. Det koster skattebetalerne mangfoldige milliarder kroner, og er kroneksempelet på hva sløsing, er. Men la meg gjøre det klinkende klart: Hvis Equinor sier ja til Wisting i 2027, skal vi i Fremskrittspartiet gjøre det vi kan for at det er fortsettelsen på et oljeeventyr i Barentshavet, som breddegrad for breddegrad jobber seg nordover.

En må samtidig erkjenne at det er politikerne som har valgt dyre løsninger for oljenæringen og lagt CO2-avgift på toppen, selv om oljeselskapene uansett må betale for klimakvoter, og selv om avgift, i tillegg til kvoteplikt, har begrenset eller ingen klimaeffekt. Fremskrittspartiet vil forlenge oljealderen. Derfor foreslår vi også å fjerne CO2-avgiften for oljenæringen, i motsetning til regjeringen, som er med på å øke den.

Så nærmere til Melkøya-saken: Når vi har sett de siste ukers diskusjoner, må vi i etterpåklokskapens navn si at det å presse gjennom et av norsk politikks mest kontroversielle vedtak på et så tynt politisk grunnlag i klimaets navn som Arbeiderpartiet har gjort, har bidratt til å gi oljenæringen usikkerhet i snart tre år nå. Det må være siste gang klimapolitiske prestisjeprosjekter får være katalysator for usikkerhet og ustabile rammevilkår.

Vi må ikke glemme at grunnen til at saken har kommet opp igjen og igjen, er at regjeringen nok en gang ikke har holdt det som den har lovet. Å ha en statsminister som holder en hel landsdel for narr, er bekymringsfullt. Kraftløftet er blitt til kraftløftebruddet. Nord-Norge vil støvsuges for 350 MW. Hvor det ble av Støres løfter om at det skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger innen 2030, er det ingen som vet.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Kristoffer Sivertsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mani Hussaini (A) [] (komiteens leder): Arbeiderpartiet vil utvikle, ikke avvikle olje- og gassnæringen. Olje- og gassnæringen er Norges største næring, med over 200 000 sysselsatte, og bidrar med enorm verdiskaping over hele landet. Om vi skal fortsette å utvikle, må vi ha stabile rammevilkår.

Dette er den sjette gangen Stortinget diskuterer Melkøya, som om det er noe vi skal bestemme i framtiden. Investeringene er i gang, det bygges tunneler, og det er over 1 700 årsverk som er i gang med å utvikle Melkøya. Melkøya er et industriprosjekt. Det er Nord-Norges største og viktigste industriprosjekt. Melkøya bidrar med energisikkerhet til Europa. Gjennom elektrifisering bidrar vi til å forlenge anlegget fra 2030 til 2060. Ikke minst – og kanskje det som har vært minst omtalt – er det kanskje Norges viktigste klimaprosjekt. Gjennom elektrifisering er vi med på å kutte ut 850 000 tonn CO2.

Det har vært forslag som lå an til å få flertall, men som heldigvis ikke gjør det. Jeg vil rose SV for å ha gått ut av et forslag som er dårlig, som kunne gitt alvorlige konsekvenser, og som kanskje til og med kunne vært ulovlig.

Fremskrittspartiets vingling i denne saken tror jeg er det som har sjokkert ikke bare oss her i salen, men et helt næringsliv. Fremskrittspartiet sa 9. januar, ved deres energipolitiske talsperson Tor Mikkel Wara, at prosjektet hadde kommet for langt, og at det var for seint å snu, det var lokale entreprenører som hadde kjøpt maskiner og var satt i gang. Da er det mange som puster lettet ut, men så snur FrP på sin egen vingling og velger å gå inn i et forslag som rett og slett stopper hele anlegget allerede i 2030. Det er useriøst, det er uansvarlig, og jeg tror det gjør at denne saken her egentlig handler om noe større enn Melkøya. Det handler ikke om Melkøya, det handler om tilliten næringslivet skal ha til norske politikere. Det handler om tilliten vi har mellom oss, om hvorvidt inngåtte kontrakter, inngåtte avtaler, konsesjoner og bygg som reises, kan overleve et stortingsmøte eller ikke. Det er det det handler om.

Neste gang Fremskrittspartiet snakker om forutsigbarhet, skal vi huske deres vingling og snuoperasjon i denne saken. Jeg mener at Fremskrittspartiet i dag abdiserer som et næringsvennlig parti.

Aleksander Stokkebø (H) []: Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi Stortingets fremste garantist for stabilitet og forutsigbarhet for vår største og viktigste næring. De siste årene har vi blitt vant til at Arbeiderpartiet gir etter i oljepolitikken, men at det nå er FrP og KrF som allierte seg med Rødt, MDG og SV om å skape uforutsigbarhet, er mildt sagt sjokkerende. For noen uker siden sa FrP at det er for seint å stoppe Melkøya-prosjektet, mens de i realiteten nå forsøker å gjøre nettopp det. Det er totalt uansvarlig, og jeg er sjokkert over at et så stort parti kan vingle så mye.

Spørsmålet er ikke om man er enig eller uenig i Arbeiderpartiet og Senterpartiets beslutning i 2023 om elektrifisering, som de selv må stå ansvarlig for. Dette handler om hvorvidt Norge skal være et stabilt og forutsigbart land å investere i. Det er helt avgjørende for å tiltrekke oss investeringer og skape jobber. Det handler om tillit til norske myndigheter og folkevalgte, om at inngåtte avtaler og konsesjoner holdes, ikke endres over natten mange år senere.

Hva er det Harbour Energy, ConocoPhillips, Shell, Total og Vår Energi har til felles? Jo, at de i betydelig grad har internasjonale investorer med hele verden som marked, som vurderer om de skal investere i Norge eller helt andre steder, som Brasil og Asia. Norge har en av de høyeste petroleumsskattene og de strengeste reguleringene i verden, men likevel har mange av disse selskapene valgt Norge, fordi vi har vært stabile.

Derfor er det veldig alvorlig at flertallet i denne salen nå gjennom flere uker har bidratt til å skape en enorm uforutsigbarhet for vår største og viktigste næring, som risikerer å smitte og skade også øvrig norsk næringsliv. Ære være SV, som har snudd i siste sekund, men stor skade er allerede skjedd, og jeg håper bare at den lar seg rette opp.

Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi garantisten i denne salen for stabilitet og forutsigbarhet. La det aldri være tvil: Vi vil stå opp for at Norge skal være et trygt land å investere i, både generelt og for vår største næring spesielt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg vil starte med å gjøre én ting klinkende klart: SV støtter ikke kraftløftet til Arbeiderpartiet. Det har vi aldri gjort, det kommer vi aldri til å gjøre. Det var en alvorlig feil av Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gi et sånt løfte, helt uten forankring i lokalsamfunn eller den samiske befolkningen. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ansvaret for at denne saken har blitt så konfliktfylt.

Er det én ting som har vært og er viktig for SV i spørsmålet om elektrifisering av Melkøya, er det at det ikke skal gå på bekostning av samiske rettigheter, naturen i Finnmark og klimaet. Regjeringens kraftløfte for Finnmark strider mot to av disse tingene. Det er en trussel mot naturen og samiske rettigheter. Derfor vil SV fortsette kampen mot dette kraftløftet, mot de vindkraftverkene som truer reindriften og andre samiske næringer og naturen i Finnmark.

Vi fremmer sammen med andre i dag også et forslag om å stoppe denne utbyggingen av vindkraftverkene. I tillegg fremmer SV sammen med andre et forslag om å pålegge Equinor å bygge et gasskraftverk som fanger og lagrer CO2-utslippet. Det ville gjort at vi ble kvitt norgeshistoriens største utslipp, et utslipp på 900 000 tonn CO2, tilsvarende det årlige utslippet fra 325 000 privatbiler. Jeg kan love folk at SV kommer til å slåss for de samiske rettighetene, for naturen i Finnmark og for å kutte utslippene av farlige klimagasser. Vi har ikke snudd i det spørsmålet.

Når det gjelder det mye omdiskuterte forslaget her i dag, forslag nr. 1, om å frata Equinor kraften de har fått tildelt, går som kjent SV ut av det forslaget. Det har ikke vært en enkel beslutning. Dette er et forslag vi stemte for for ett år siden, og vi stod inne i innstillingen for en uke siden. SV har aldri vært for å la utslippene på Melkøya fortsette. Derfor ble det betydelig vanskeligere for oss også å stå sammen med Rødt, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som løfter et nytt forurensende gasskraftverk som en mulig løsning på kraftproblemet i Finnmark.

Det er skapt et feilaktig inntrykk av at dette forslaget ville ha stoppet elektrifisering av Melkøya, og at det ville ha stoppet kraftløftet for Finnmark. Det gjør det ikke. Forslaget er et blindspor. Det ville bedt statsråden gjøre noe han ikke har mulighet til å gjøre. I et brev til Stortinget skriver statsråden nettopp det, at han ikke har mulighet til å gjennomføre dette fordi han ikke har juridisk hjemmel til det.

Vi som storting kan be statsråden om så mye vi vil, men vil vi ha endring, vil vi få gjort noe, må det vi ber om, kunne skje innenfor lovverkets rammer. Jeg har ofte oppfordret folk til å drive med sivil ulydighet, og jeg har selv også drevet med sivil ulydighet mange ganger, men vi kan ikke be en statsråd om å gjøre det. En statsråd må hele tiden følge loven.

Derfor kommer vi til å jobbe hardt for å få realisert det gasskraftverket med CCS som det nå er konkrete planer om i Hammerfest-området. Det vil spare finnmarksnaturen, det vil spare reindriftsområder, og det vil kutte utslipp av klimagasser.

Jeg tar med det opp de forslag SV står bak.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Maren Grøthe (Sp) []: Nok og rimelig kraft er avgjørende for beredskap, næringsutvikling og bosetting i hele Norge. Senterpartiets motstand mot elektrifisering av sokkelen handler om nettopp det. For da de første norske oljeplattformene ble elektrifisert allerede på 1990-tallet, hadde Norge kraftoverskudd. Tilgangen på strøm var ikke en vesentlig bekymring. Det er det nå. Da må vi kunne stille oss spørsmålet om det nå er riktig å prioritere kraften til videre elektrifisering av sokkelen, som i realiteten er et symbolsk klimatiltak som tapper fastlandet for strøm, presser prisene opp og går på bekostning av tilgangen på kraft for øvrig folk og næringsliv.

Det er også derfor Senterpartiet er så bekymret for konsekvensene elektrifiseringen av Melkøya vil få for tilgangen på kraft og forsyningssikkerhet i Finnmark. Det har hele veien vært en forutsetning at den skulle skje med ny kraft, men Arbeiderpartiets kraft- og industriløft har uteblitt. Det er urealistisk å tro at man skal kunne realisere store mengder ny vindkraft i Finnmark, med de utfordringene det vil ha. Senterpartiet mener at det eneste fornuftige nå er å sikre at gasskraftverket må drives videre, også etter 2030, enten med eller uten karbonfangst og -lagring. Derfor fremmer vi og støtter ulike forslag i dag som legger til rette for at det kan skje. Jeg vil minne om at dagens tillatelser for Snøhvit Future-prosjektet ikke står i veien for at enten staten eller Equinor drifter gasskraftverket videre fram til annen strøm er på plass. En sånn løsning er gjennomførbar og realistisk. Den kan både sikre arbeidsplassene på anlegget i de bedriftene i nord som nå har fått kontrakter, og sikre videre gassproduksjon på Melkøya, men ikke minst at Finnmark ikke tappes for kraft på veien dit.

At verken Arbeiderpartiet, Høyre eller nå SV er villig til å være med på det forslaget som kunne lagt trykk på det, er synd. Det kunne også ha blitt sikret med at Arbeiderpartiet eller Høyre hadde stemt for Senterpartiet, FrP og Rødts forslag som handler om å sikre gasskraftverket videre. For i alle andre saker nå snakker vi om beredskap i nord. Vi snakker om at tilgangen på kraft er avgjørende for å sikre forsyningssikkerhet. At vi legger til rette også for bosetting i nord i alle ledd, er en avgjørende del av å sikre nettopp det. For Senterpartiet er det det denne saken handler om. Jeg tar med det opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Maren Grøthe har tatt opp forslagene hun refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: I valget fikk partier som har vært mot elektrifiseringen av Melkøya, et klart flertall i Stortinget. Dette var bakgrunnen for at Rødts første representantforslag i den nye stortingsperioden handlet om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya. Vi stiller en rekke forslag i dag som andre partier har slengt seg på, både om å se på alternativer som karbonfangst og lagring og om å stanse all vindkraftutbygging i Finnmark, det såkalte kraftløftet. Vi stiller også et forslag om at kraften ikke skal reserveres Melkøya. Dette forslaget var nær ved å få flertall, både da det ble fremmet i mai i fjor, og da en rekke partier i og utenfor komiteen varslet støtte til forslaget for en uke siden. Det er trist for demokratiet at vi ikke i stand til å bruke det flertallet i dag.

Elektrifiseringen av Melkøya har vært en udemokratisk prosess helt fra starten. Beslutningen ble tatt av en mindretallsregjering i 2023, uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under kostnadsgrensen for behandling, og denne ble oversteget rett etter at vedtaket ble fattet. Mindretallsregjeringen ga også et løfte som er umulig å oppfylle, nemlig at det skulle bygges ny kraft i Finnmark tilsvarende det økte kraftbehovet innen 2030. 70 pst. av Finnmarks befolkning har i spørreundersøkelser sagt at de er imot dette vedtaket. Partier som sa at de var imot elektrifiseringen, fikk også flertall etter valget. Likevel har skremselspropagandaen fra NHO og kompani virket. Tro meg: Rødt mener ikke at det bare er enkelt å stanse denne elektrifiseringen, men regjeringens alternativ, som nå vil holde fram, er verre. Kraftsituasjonen i Finnmark er allerede dårlig. Presset på naturen er enormt. Andre næringsaktører vil slite. Strømprisene vil bli høye og ustabile, og de rettslige konsekvensene gir Aasland blaffen i når det er urfolks rettigheter som kan bli krenket.

Vi kommer til å høre mange argumenter i dag om lovlighet og umulighet. Akkurat de samme argumentene kan rettes mot det gjeldende vedtaket om å elektrifisere Melkøya. Det er ikke mulig å skaffe nok erstatningskraft. Det er allerede en rettsprosess gående knyttet til konsultasjonsplikten. Sannheten er at vi er den lovgivende forsamlingen, vi vedtar lovene. Disse skal speile den politiske viljen, og den politiske viljen på Stortinget burde være at elektrifiseringen skal stanses, i alle fall hvis partienes lovord før valget skal gi mening. Da skulle vi funnet sammen. Alt er nemlig bedre enn dagens alternativ.

Elektrifisering er ikke et klimatiltak. Det flytter utslipp, det kutter dem ikke, og det forlenger levetiden på Melkøya for en billig penge. Det er derfor Equinor ønsker seg denne løsningen, men Rødt mener at forurenser og ikke Finnmark skal betale for utslippene. Vi vil fortsette med å kjempe med nebb og klør mot hvert eneste vindkraftverk i Finnmark, og den kampen blir seigere når vi ikke finner sammen i dag. Med dette er våre forslag fremmet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp forslagene hun refererte til.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Jeg hadde egentlig tenkt å stå i denne salen og framsnakke at det er et flertall for å frigi kraften som skulle gå til Equinor og partnerne for å forlenge levetiden på Melkøya-anlegget, og med det i praksis stanse elektrifiseringen. Sånn ble det altså ikke, for i går røk flertallet, og det er egentlig ganske trist. Hovedårsaken til klimakrisen er og forblir forbrenning av kull, olje og gass. Skal Norge bli en del av klimaløsningen framfor klimaproblemet, holder det ikke bare å grønnvaske produksjonen.

Vi anerkjenner at dette er en vanskelig sak, og at det er bekymring for klimagassutslippene på Melkøya, men oljenæringen har aldri vært opptatt av klima. Den eneste grunnen til at de er for elektrifisering, er at det forlenger levetiden, og i dette tilfellet Melkøya.

Equinor har vært helt tydelig: Får de ikke elektrifisere Melkøya, stenger de ned i 2031. Det finnes ingen annen løsning. Vi skal alltid kutte utslipp der vi kan, men selv Energidepartementet anslår at bruken av gassen som er utvinnet som følge av oppskaleringen av elektrifiseringen, vil føre til et økt globalt utslipp på over 150 mill. tonn CO2. Heng med meg her: Å elektrifisere vil derfor med all sannsynlighet øke de globale klimagassutslippene. Å ikke elektrifisere, og dermed stenge Melkøya innen 2031, vil med all sannsynlighet senke de globale utslippene kraftig. Ethvert klimaparti bør foretrekke det siste alternativet.

Kraft er en knapphetsressurs, og bedriftene som sårt vil kutte utslippene sine på fastlandet, skriker etter tilgang på mer kraft og nett. I et klimaperspektiv er det fullstendig hodeløst å sende den kraften til Melkøya for å øke fossilproduksjonen i stedet for å kutte på land. CO2-avgiften og klimakravene til oljenæringen ligger fast, og uten elektrifisering kunne ikke Equinor ha fortsatt. Det ville vært et steg i riktig retning for å få Norge ut av fossilalderen og inn i fornybaralderen.

Stortingsflertallet later nå naturen, reindriftssamene og klimaet i stikken for å blidgjøre oljelobbyen og de sterke pengeinteressene. Stortingsflertallet overser også at et klart flertall av finnmarkinger ikke ønsker denne løsningen. De overser at Sametinget har gått til søksmål mot staten. De overser at oljenæringens kraftbehov nå kan bli brukt som et påskudd for å ødelegge mer natur i Finnmark.

Stortinget hadde for første gang muligheten til å sette ned foten for oljenæringens grønnvasking, og det ville med all sannsynlighet senket de globale utslippene og frigjort kraftige utslippskutt på land. Vel, sånn ble det ikke denne gangen, men vi fortsetter kampen for å sette foten ned for oljenæringens grønnvasking.

Jeg tar med det opp MDGs forslag.

Presidenten []: Representanten Frøya Skjold Sjursæther har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Vi diskuterer i dag et prosjekt som både økonomisk, demokratisk og miljømessig har blitt langt mer problematisk enn det som lå til grunn da elektrifiseringen av Melkøya ble lansert av regjeringen. La meg begynne med det prinsipielle: Stortinget fikk aldri behandle elektrifiseringen av Melkøya da beslutningen først ble tatt, fordi kostnadene ble anslått til å ligge rett under grensen for stortingsbehandling. I ettertid vet vi at dette ikke holdt. Det er vanskelig å se dette som annet enn en svak demokratisk forankring av et prosjekt med svært store konsekvenser, først og fremst for helt vanlige folk, familier og næringsliv i nord.

Kritikken her handler ikke om at KrF ønsker å la utslippene fra Melkøya fortsette som før. Utslippene må ned, men spørsmålet er hvordan. Elektrifisering med kraft fra land har generelt medført langt større konsekvenser for natur og kraftsystem enn det som først ble lagt til grunn, særlig i nord, med en allerede presset kraftsituasjon. KrF har derfor fra starten pekt på gasskraft med karbonfangst og -lagring som et reelt alternativ. Det er en løsning som reduserer utslippene, uten omfattende naturinngrep på land og uten å binde opp kraften som annet næringsliv i Finnmark har behov for.

Det er også viktig å lytte til befolkningen. Et klart flertall av innbyggerne i Finnmark har uttrykt motstand mot elektrifiseringen av Melkøya. Når et statlig prosjekt griper så direkte inn i natur, krafttilgang og lokalsamfunn, må slike signaler tas på alvor. Og la det ikke være tvil: KrF ønsket å behandle spørsmålene knyttet til elektrifisering av sokkelen på en ryddig og helhetlig måte, gjennom ordinær komitebehandling – ikke gjennom løse forslag i trontaledebatten, slik Frp og MDG la opp til i høst. Samtidig er KrF kritisk til at arbeidet i komiteen – som KrF ikke er en del av – etter vårt syn heller ikke har vært så ryddig og forankret som en så viktig sak fortjener.

Det har hele tiden vært klart hva KrF har i sitt program. Mitt mandat er et landsmøte og et partiprogram som er krystallklart, og det forholder jeg meg selvsagt til.

Grunde Almeland (V) []: Da disse representantforslagene ble fremmet i fjor, må jeg innrømme at jeg ble ganske oppgitt – ikke fordi det ikke finnes helt reelle grunner for å diskutere Melkøya, ikke fordi jeg ikke deler mange av de bekymringene som mange i Finnmark har, men fordi det nok en gang beviser at det flertallet som sikret Arbeiderpartiet fortsatt regjeringsmakt, er like langt unna som de har vært i hele denne sakens historie, om å danne ett eneste flertall for å gjøre situasjonen bedre og imøtekomme én eneste av de bekymringene.

Venstre har hele tiden ønsket en annen løsning enn elektrifisering fra land for å kutte utslippene på Melkøya, nemlig CO2-fangst og -lagring. Det jobbet vi for så lenge det var mulig. Flertallet ville det annerledes, og derfor er vi i den situasjonen vi er i dag – en beslutning ble tatt. Når tillatelsen til å koble anlegget til fornybar strøm først er gitt, mener vi det er uansvarlig av Stortinget å trekke den tillatelsen tilbake. Da ender vi opp med å gjøre som Trump gjør i USA, skape politisk usikkerhet og undergrave tilliten til rammevilkårene for næringslivet.

Illusjonen enkelte har om at bare tillatelsene trekkes, stopper alt, er rett og slett en illusjon. Så er det kanskje enklere å opprettholde den illusjonen hvis man tar seg et glass sjampanje. Men setter man fra seg det sjampanjeglasset og teller stemmer i Stortinget, finner man faktisk ut at det er et flertall for fortsatt videre drift på Melkøya.

Spørsmålet burde da være: Hvordan skal den driften være framover? Det virker som et flertall av partier på Stortinget mener at vi må velge mellom klima og natur på den ene siden, og næringsliv på den andre siden. Det er en feilslutning – vi kan gjøre begge deler. Hovedproblemet er at et flertall på Stortinget – FrP, MDG, Rødt og KrF – først og fremst vet hva de er imot – elektrifisering, klimakutt, vindkraft og utenlandskabler – men de klarer ikke å samle seg om bedre løsninger i stedet. Det eneste de er enige om, er å stoppe prosjekter der det allerede er investert milliarder. Før SV snudde i går, lå det an til en situasjon hvor resultatet av dagens debatt hadde blitt stans av elektrifisering, men ingen løsning. Resultatet kunne blitt at staten må betale opptil 15 mrd. kr i erstatning, samtidig som Norge låser seg til nesten 1 million tonn CO2-utslipp i året de neste 30 årene. Det er verken ansvarlig klimapolitikk eller god næringspolitikk.

For Venstre har det også i denne runden vært viktig å være klar på at det fortsatt er mulig å se på nye løsninger, men da må vi finne flertall for det. Derfor prøver Venstre å stemme for de forslagene vi kan om det i dag, men flertallet er fortsatt like langt unna.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringens mål er veldig klart: Vi skal utvikle, ikke avvikle, petroleumsnæringen vår, en næring som direkte og indirekte gir arbeid til 200 000 personer og skaper store verdier for Norge og staten, en virksomhet som bidrar til energisikkerhet i Europa.

Stabile og forutsigbare rammevilkår er bærebjelken i norsk petroleumspolitikk og helt avgjørende for at vi skal kunne videreutvikle virksomheten og sikre investeringer i tiden framover. Snøhvit Future innebærer økt gassproduksjon, det forlenger levetiden på Hammerfest LNG og kutter CO2-utslippene fra anlegget. Utbyggingsplanen for Snøhvit Future er godkjent, konsesjoner er gitt til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og til ny 132 kV-ledning fra Hyggevatn ut til Melkøya.

I dag er 55 pst. av prosjektet gjennomført, 15 mrd. kr er forpliktet, og 700 personer arbeider for å ferdigstille prosjektet. Statnett har gjennomført om lag 35 pst. av arbeidene med den nye 420 kV-ledningen fra Skaidi til Hyggevatn. Det er altså gjort enorme investeringer, og jeg mener det er helt uansvarlig å forsøke å stanse dette prosjektet. Det vil bare bryte ned enhver tanke om at Norge er et trygt land å investere i. Melkøya har fått reservert kapasitet i nettet fra Statnett, og det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å trekke denne reservasjonen tilbake. Det er ikke mer demokrati å bryte inngåtte avtaler. Tillatelsen til Snøhvit Future er basert på at det er driftsmessig forsvarlig med tilknytning uten ny kraftutbygging i nord. Det har aldri vært en forutsetning at det kommer inn ny kraftproduksjon først, slik enkelte hevder. Det som kreves for elektrifisering av Melkøya, er at det bygges en ny 420 kV-kraftledning fra Skaidi til Hyggevatn, og den er under bygging nå.

Så har regjeringen startet et helt nødvendig kraft- og industriløft for Finnmark. Det er der vi sier at vi ønsker mer nett og mer kraftproduksjon. Det har vi gjort helt uavhengig av Melkøya, fordi Finnmark trenger nett og kraft, spesielt Øst-Finnmark. Kraft- og industriløftet er noe Finnmark trenger, noe Finnmark har jobbet for i nærmere 20 år, og ikke noe Melkøya direkte er avhengig av. Det er likevel i godkjenningen av Snøhvit Future lagt inn en sikkerhetsventil knyttet til disse gasskraftverkene som står der i dag, om at de kan avlaste nettet hvis det blir behov for det.

Jeg jobber for å legge til rette for en positiv og framtidsrettet utvikling i Nord-Norge, og jeg er glad for at Stortinget nå støtter opp under dette ved ikke å forsøke å stanse Snøhvit Future-prosjektet, som er en viktig videreutvikling av Nord-Norges største industrivirksomhet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Hva statsråden vil si til Nord-Norge, som risikerer både høyere priser på strømmen og en situasjon hvor det ikke blir tilgjengelig kraft igjen til næringslivet, skal jeg ikke spekulere i. Men jeg har en sterk mistanke om at det når anlegget er i full drift, er annerledes enn det statsministeren sa. Hvor ble det av Støres løfte om at det skal produseres minst like mye ny fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger innen 2030? Det er det ingen som vet. Og planen for mer fornybar kraft – som skal bidra til at Støre kunne si til folk i Finnmark at Melkøya som prosjekt i seg selv ikke skal øke prisene på kraft – er det ingen som tror på lenger.

Jeg må nesten utfordre statsråden på om han garanterer for at det produseres minst like mye ny fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger innen 2030? Eller er det sånn at Arbeiderpartiet lover og lyver igjen?

Statsråd Terje Aasland []: Representanten burde være godt kjent med at kraftsituasjonen og infrastrukturen i Finnmark er krevende. Det er nesten umulig å etablere ny virksomhet, spesielt i Øst-Finnmark. Det er noe Finnmarks befolkning og de engasjerte som ønsker å utvikle Finnmark, har jobbet for i mange, mange år. Det løftet ikke FrP en finger for da de satt og bestyrte Olje- og energidepartementet i syv år. De var ikke interessert i den problemstillingen. Vi har derimot gjort det, og vi har forpliktet oss og vil gjennomføre et kraft- og industriløft for Finnmark.

I dag har NVE koordinert behandlingen av de ulike vindkraftprosjektene, elleve i antall, som nå har søknadsfrist 1. november, for å få på plass konsesjonssøknadene. Det er god mulighet for at det blir gitt konsesjon eller at en har konsesjonssøknader som langt overstiger målet for kraftbehov i Finnmark, og hva nettet også kan tåle. Vi er godt i gang med det. En har i tillegg gitt konsesjon til Skaidi–Lebesby.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Statsråden svarer jo ikke på spørsmålet mitt, men bruker heller tid på å snakke om byråkrater. I Norge har vi hatt tilgang på rikelig fornybar og billig kraft. Arbeiderpartiet vil at det også skal være slik i framtiden – det skriver Arbeiderpartiet selv om strømsituasjonen – og regjeringens mål er at vi skal ha rikelig tilgang på rimelig kraft i hele landet. Men gjelder det også for Nord-Norge?

Statsråden hevder å være godt i gang med kraftløftet, men likevel har det ikke kommet ny kraft inn i strømnettet i Finnmark siden vedtaket om elektrifisering i 2023. Det finnes planer, men ingen prosjekter som kan levere på kort sikt. THEMA Consulting har anslått ledetiden for landbasert vindkraft til 79 år, og ingen av prosjektene har så langt fått konsesjon. Det reiser spørsmålet om hvordan målene som ble satt i 2023, skal nås innenfor de faktiske tidsrammene.

Kan statsråden garantere at Støre snakket sant da han lovte at Nord-Norge og NO4 ikke får høyere strømpriser på grunn av Melkøya som prosjekt i seg selv, eller kan vi forvente at Arbeiderpartiet heller ikke denne gangen snakket sant?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ganske drøyt å si at det ikke foreligger noen planer i forbindelse med industri- og kraftløftet. Det er jo total mangel på kunnskap hvis det er det som er det faktiske uttrykket fra representanten. Det er nå elleve vindkraftprosjekter som jobber med å utvikle en konsesjonssøknad for å bygge ut vindkraft i Finnmark. Det er gitt konsesjon til Skaidi–Lebesby. Det jobbes nå med å gi konsesjon fra Lebesby til Seidafjellet, og en ser også på andre flaskehalser i Finnmark i tilknytning til det. I tillegg har Statkraft søkt om å sette inn ekstra turbin i Alta-kraftverket.

Prosjektet Industri- og kraftløftet for Finnmark er godt i gang, og vi kommer til å levere på det. Vi kommer til å sørge for at Finnmarks befolkning og næringslivet i Finnmark skal få de samme mulighetene som i resten av landet, hvor de kan knytte seg til et nett som har kapasitet til å videreutvikle industri og arbeidsplasser og ikke minst trygge bosettingen.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke kan garantere for at det Støre sa, faktisk var sant.

Over til noe annet: Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner startet i en periode da Norge hadde rikelig med kraftoverskudd. Tilgangen på strøm var derfor ikke et politisk eller økonomisk problem. Men siden den gang har virkeligheten endret seg betydelig. Forbruket på sokkelen har gått fra beskjedne 1,1 terawattimer i 1996 til rundt 11,5 TWh i 2024 – altså en tidobling. En sektor som knapt var merket på kraftsystemet på 1990-tallet, er i dag en av landets største kraftkonsumenter. Når en sektor tar en stadig større del av en begrenset ressurs, får det konsekvenser. Mindre tilgjengelig kraft kan bety høyere priser, større risiko for knapphet og strengere prioritering av nett og produksjon. Og dette kommer på toppen av et kraftsystem som allerede er presset grunnet samfunnets storstilte og ukritiske elektrifisering.

Hvor mye har elektrifisering av petroleumsinstallasjoner kostet norske skattebetalere når det er blitt benyttet som klimatiltak, og tenker statsråden at det er riktig bruk av penger når vi ser at vi ikke har råd til flere sykehus, eller ikke har politidekning eller sykehjem og skoler rundt i landet som er tilfredsstillende?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg må si jeg er meget overrasket over Fremskrittspartiets tilnærming til olje- og gassindustrien. En ønsker altså å bygge en langsiktig industrivirksomhet hvor forutsetningen selvfølgelig er at de produserer olje og gass med lave utslipp per produserte enhet. Det er forutsetningen for å ha identitet og legitimitet i et marked etter 2040 og 2050. Det på en måte å fjerne det ene kanskje viktigste tiltaket for å kutte utslipp raskt fra den sektoren – det foreslår Senterpartiet. Det er totalt uansvarlig å frata den næringen de hyller, det eneste virkemiddelet som faktisk begrenser klimagassutslipp på den måten. Så jeg er forundret over det.

Jeg er glad for at vi har lagt til rette for elektrifisering av olje- og gassindustrien vår, at vi har blant de laveste utslippene per produserte enhet i verden, og at vi kan bidra til å trygge Europas energisikkerhet nettopp med olje og gass med lave utslipp.

Aleksander Stokkebø (H) []: Norge er Europas viktigste energileverandør, og om lag 98 pst. av gassen som produseres på norsk sokkel, eksporteres til Europa. EU har vedtatt utfasing av russisk gass innen utgangen av 2027, og gass fra norsk sokkel blir derfor stadig viktigere for Europas energisikkerhet. Gassen som blir levert fra Melkøya, gir energi til 6,5 millioner husstander hos våre nærmeste allierte i Baltikum og Nord-Europa. Samtidig vet vi at uten elektrifisering vil produksjonen fra Snøhvit-feltet trolig stanse rundt 2030 på grunn av sviktende trykk i reservoaret.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil konsekvensene for Norges energileveranser til Europa bli dersom Snøhvit-feltet stenges tidligere enn planlagt?

Statsråd Terje Aasland []: Som energileverandør til Europa vil det være svært ille. Gassen som produseres på Melkøya i dag, utgjør ca. 5 pst. av det vi eksporterer til Europa, så det er av betydning. Derfor var det viktig å gi den godkjennelsen til Snøhvit Future og det prosjektet som var utviklet over mange år i Equinor og blant lisenspartnerne, som nettopp gikk ut på å kunne elektrifisere prosjektet og få opp kompresjonskapasiteten.

Jeg har merket meg representantens innlegg, og jeg er veldig glad for at Høyre tar så klart avstand fra det som er den mest nærliggende samarbeidspartneren deres i en regjeringskonstellasjon der FrP f.eks. kunne hatt statsministeren. Her tydeliggjør Høyre forutsigbarhet og stabilitet som en sterk kontrast til det Fremskrittspartiet har stått for i denne diskusjonen. Det er jeg veldig glad for, og det har jeg lyst til å gi uttrykk for.

Aleksander Stokkebø (H) []: Høyres viktigste prioritet vil alltid være å trygge jobbene og være den fremste garantisten for forutsigbarhet og stabilitet for denne næringen. Da kommer vi til å gi en klar melding, enten det er til FrP, til KrF eller til Arbeiderpartiets samarbeidspartnere MDG, SV og Rødt.

Så over til det andre spørsmålet: Noen av partiene i salen har varslet at de ønsker at kraften som er tildelt Snøhvit Future-prosjektet, skal trekkes tilbake, og at det i stedet skal bygges et gasskraftverk uten rensing. Kan statsråden klargjøre hva dette vil kunne bety i tapte inntekter for staten, i og med at en sånn løsning vil innebære kjøp av betydelige kvoter? Og vurderer regjeringen en sånn løsning som kommersielt lønnsom?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke gi noe eksakt regnestykke på det akkurat her og nå, men hvis en forutsetter at dette ender med at Snøhvit Future ikke blir realisert, og at en stopper produksjonen på Melkøya tidligere enn forutsatt – altså fra rundt 2030–31, slik Equinor har pekt på – er det et tap av inntekter til staten på om lag 30 mrd. kr per år. Det er altså et stort økonomisk tap knyttet til dette, men det viktigste er jo tapet av arbeidsplasser, tapet av muligheter og etableringen av den betydelige usikkerheten som kommer i kjølvannet av det. Hvis Stortingets flertall forstyrrer dette og mener at man skal bryte opp inngåtte avtaler, er jeg helt overbevist om at den usikkerheten og uforutsigbarheten kommer til å slå inn i andre næringer, det være seg havvind, industriinvesteringer osv. i Norge. Norge som en attraktiv arena for investeringer vil tåkelegges dersom Fremskrittspartiets syn skulle vinne fram i denne saken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Som jeg sa i mitt innlegg, må Arbeiderpartiet og Senterpartiet ta ansvar for den situasjonen som landet har kommet opp i. Mitt spørsmål er om statsråden vil innrømme at det var feil av Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen å ikke forelegge denne saken for Stortinget.

Da den ble behandlet i regjeringen, var kostnadene rett under grensen for stortingsbehandling, som da var 15 mrd. kr. I ettertid vet vi at kostnadene har økt kraftig. Jeg mistenker at dette var noe Equinor spilte bevisst på før regjeringen fattet sitt vedtak, da gjort av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Spørsmålet er: Vil statsråden innrømme at dette har vært en elendig prosess fra regjeringens side?

Statsråd Terje Aasland []: Nei, det vil jeg selvfølgelig ikke innrømme. Jeg mener det har vært en veldig god prosess og viktig prosess. Det å beslutte at man kan utvikle Hammerfest LNG, sørge for at tidshorisonten for driften kan økes fra 2030 inn mot 2050, kanskje 2060, hvis en er heldig, trygge arbeidsplassene, sikre verdiskapingen og skape store ringvirkninger i hele nord, vil være av den største betydning. Så det er jeg veldig glad for at vi har fått til.

Jeg er også veldig glad for at regjeringen er veldig tydelig på at vi ønsker å utvikle en moderne infrastruktur i Finnmark og skape nye muligheter for investeringer i industri og næringsliv. Kanskje kan vi få opp bedrifter og virksomheter i Øst-Finnmark som gjør at man kan snu den negative trenden som er i dag, med en betydelig befolkningsnedgang, som burde bekymre oss alle, til en positiv befolkningsvekst – så jeg er veldig glad for det.

Så er det sånn at Stortinget setter noen rammer. Rammen for PUD-godkjenninger som kunne gjøres av regjeringen, var 15 mrd. kr, og den grensen har vi forholdt oss til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg håper da i løpet av debatten å få svar fra den andre partneren som satt i regjering på denne tiden, Senterpartiet, om de mener dette har vært en elendig prosess, og om de vil ta ansvar for den situasjonen som har oppstått.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når vi hører de vyene Arbeiderpartiet har for voldsom kraftutbygging i Finnmark, gjennom nedbygging av reindriftens områder og av finnmarksnaturen, hvilke lærdommer har statsråden tenkt å ta fra Fosen-saken og fra andre alvorlige inngrepssaker, som gjør at samiske rettigheter vil bli respektert og gitt avgjørende vekt i behandlingen av de sakene man framover står foran?

Statsråd Terje Aasland []: Både forhold til reindrift og til samiske interesser skal selvfølgelig være med i konsesjonsbehandlingen, og det er en del av lovgrunnlaget, men når jeg hører SV snakke om kraftutbygging i Finnmark, skulle en jo ikke tro det var mye plass igjen etter at en har bygd ut det en trenger for å videreutvikle Finnmark. Det høres ut som det ikke er areal igjen på Finnmarksvidda eller noen steder, og at en teppelegger dette området med vindmøller og ledningsnett, osv.

Det er ikke riktig. Dette er en utbygging som man trenger for å sikre at Finnmark får anledning til å videreutvikle industri og næringsliv, sørge for at man får en moderne infrastruktur, og sørge for at man får en utvikling av fornybar energiproduksjon som er fornuftig. Derfor er det også veldig klokt, det regjeringen har lagt opp til, og som NVE nå gjennomfører, om en samordnet vurdering av de elleve vindkraftkonsesjonene. Det er overhodet ikke plass til alle disse prosjektene inn i nettet. Det å vurdere dette opp mot reindriften er også veldig relevant.

Maren Grøthe (Sp) []: Statsråden gjentar i sitt innlegg, og også i media de siste dagene, at det var aldri en forutsetning for elektrifisering at man skulle ha tilsvarende ny kraftproduksjon i Finnmark. Realiteten er at det var en tydelig del av budskapet den dagen man gikk inn for elektrifisering av Melkøya, at det ikke skulle tappe Finnmark for kraft.

I 2023 var kraftproduksjonen i Finnmark og Troms til sammen på 7,4 TWh. Snøhvit Future trenger om lag 3,6 TWh av denne kraften årlig, altså halvparten av Troms og Finnmarks totale kraftproduksjon. I etterkant er det ikke gitt konsesjon til noen nye prosjekt. Innser også energiministeren at forutsetningene dermed er i ferd med å bli brutt, og vil han ta initiativ til at gasskraftverket kan driftes videre for å sikre forsyningssikkerhet fram til nok ny kraft er på plass?

Statsråd Terje Aasland []: Det var ingen forutsetning for å godkjenne plan for utbygging og drift av Snøhvit Future at man realiserte industri- og kraftløftet. Men vi står selvfølgelig bak industri- og kraftløftet. Vi vil bygge ut en moderne infrastruktur i Finnmark, sørge for mer fornybar energiproduksjon, sørge for at man kan snu noe av det vi ser er en veldig sterk trend med befolkningsnedgang, til stabilitet og kanskje befolkningsøkning i områder som vi trenger nærvær i, og som vi trenger næringsaktivitet i, og da spesielt med fokus på Øst-Finnmark. Det har vi gjort gjennom kraft- og industriløftet. Vi er godt i gang med det. Det er som sagt elleve vindkraftprosjekter som er i den posisjon at de kan søke konsesjon innen 1. november. Det er søkt om en utvidelse av Alta kraftverk, og vi er godt i gang med å gi konsesjoner til denne infrastrukturen.

Maren Grøthe (Sp) []: Det er jo en realitet at det var en del av det politiske budskapet den gangen man gikk inn for elektrifisering av Melkøya, at det skulle skje med ny fornybar kraft, og vi i Senterpartiet er bekymret for at det er krevende å realisere ny vindkraft i Finnmark. Det er store konflikter, og det bør vi også ha lært av tidligere prosesser. Men det som derimot var en forutsetning, også da man ga beskjed til Equinor, var det man sa i punkt 5 i regjeringens brev om godkjenning av endret utbyggingsplan for Snøhvit-feltet:

«Rettighetshaverne skal, dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier at det er nødvendig, medvirke til å få etablert en avtalebasert løsning med staten om periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen (…).»

Dermed ligger det jo en forutsetning, egentlig, om at gasskraftverket bør driftes videre dersom kraftsituasjonen tilsier det. Så jeg spør energiministeren igjen: Vil man sikre at gasskraftverket driftes videre dersom situasjonen med forsyningssikkerhet faktisk krever det?

Statsråd Terje Aasland []: Det enkle svaret på det er ja, for det er en del av forutsetningene som ble gitt da plan for utbygging og drift ble etablert. Om vi trenger det, det gjenstår å se, men i 2028 må en ta en vurdering av dette og gå i dialog med rettighetshaverne på Melkøya for å se på den muligheten og hvordan en eventuelt kan ha de gasskraftverkene som er der i dag, som en backup-løsning, så lenge det er gitt konsesjon til dem, altså lovlig gitt tillatelse.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil bore litt videre i denne sammenhengen mellom kraftløftet og utbyggingen og godkjenningen av den, for det er en kobling som regjeringen gjorde selv. I pressemeldingen den 8. august 2023 kobler regjeringen helt eksplisitt sammen kraftløftet og godkjenningen som var gitt til Snøhvit Future. Jeg hører statsråden si i dag at disse tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Det sa han i går også. Det kan godt være at det er riktig, men da har i så fall regjeringen villedet pressen, villedet befolkningen og villedet Stortinget i sin kommunikasjon. I den samme pressemeldingen står det også at Energidepartementet vurderer kraftløftet og det å skaffe nok ny kraft innen 2030 som svært realistisk, til tross for at NVE samme sommer sendte et notat som – som jeg tror Aasland skjønner like godt som meg – sa det motsatte.

Det kan godt være at energiministeren har rett i at disse tingene ikke har vært koblet sammen, men hvorfor har regjeringen koblet det sammen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har ikke koblet det sammen, og regjeringen har heller ikke gjort det. Vi har gitt plan for utbygging og drift til Hammerfest LNG helt uavhengig av industri- og kraftløftet. Det står sågar i pressemeldingen:

«Regjeringen presenterer samtidig nye mål for revitalisering av kraftsystemet i Finnmark, som i dag er preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket.»

Så det er ikke en direkte kobling der. Det er en forutsetning for vårt arbeid å videreutvikle Finnmark, og det gjør vi gjennom industri- og kraftløftet. Men jeg mener også at godkjenningen av PUD-en for Snøhvit Future er av stor betydning for Nord-Norge – industriaktivitet, arbeidsplasser, trygghet osv. Det har vi fått veldig klart fram, ikke minst fra minst en rekke næringslivsaktører, i løpet av det siste tiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Solveig Vik (A) []: Hva er det egentlig Fremskrittspartiet har holdt på med de siste ukene? Vi har vært vitne til en politisk snuoperasjon som er både uforståelig og dypt problematisk. Den 9. januar gikk Tor Mikkel Wara tydelig ut og slo fast at prosjektet på Melkøya var kommet for langt til å stanses. Prosjektet er rett og slett kommet for langt, sa han. Det var et edruelig og ansvarlig standpunkt. Det samme gjentok FrP i ukene etterpå.

Men så – den 29. januar – har FrP snudd fullstendig. Da var det plutselig helt greit å stanse et prosjekt som er 55 pst. ferdigstilt. Plutselig var det greit å trekke teppet bort under leverandørindustrien, under kontrakter som er inngått i tillit til statlige vedtak. Plutselig var det greit å innføre politisk risiko i Norge.

Har FrP glemt hva egen politikk faktisk handler om? Partiet utroper seg til å være næringslivets beste venn, men er nå i ferd med å gjøre det stikk motsatte. Hvilken investor vil investere i et land der en ikke kan stole på at staten står ved sine beslutninger? Hvis man nå går til en bank, spør om et lån til et viktig industriprosjekt og får beskjed om at det må prises inn politisk risiko fordi staten ikke lenger står ved sine vedtak – hvilken investor vil investere i et slikt prosjekt?

Skaden er allerede skjedd. Uansett hva Stortinget vedtar i dag, vil dette bli husket. Det vil bli husket som dagen da det største opposisjonspartiet signaliserte at statlige vedtak ikke nødvendigvis gjelder dersom den politiske vinden snur.

Våre fremste jusprofessorer er krystallklare: Et vedtak slik Rødt har foreslått, vil være i strid med loven. Likevel velger FrP å støtte et forslag som både bryter med rettsstatlige prinsipper og skaper enorm usikkerhet.

Er vi ikke snart ferdige med denne debatten? I tre år har Melkøya blitt diskutert. Prosjektet er over halvveis ferdig. Om man er for eller imot elektrifisering, er ikke lenger det sentrale spørsmålet. Spørsmålet er om staten skal stå ved sine egne vedtak, eller om vi skal etablere en ny og farlig standard for hvordan politiske prosesser i Norge skal fungere.

FrP roper høyt om fallende investeringsvilje i Norge, men det er deres egen politikk som bidrar til nettopp det. Tillit bygges over tid – og rives ned på et øyeblikk. Det trodde jeg vi alle hadde lært.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Noen vil vel gjerne mene at det ikke bare er alder som gjør at ens nese blir lengre. For hvor ble det av Støres løfter om at det skulle produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger, innen 2030? Vi har en statsråd som ikke kan si ja til at hans egen statsminister snakker sant. Det mener jeg er helt uholdbart.

Den situasjonen som Nord-Norge nå står overfor, når en får høyere priser på strømmen når anlegget er i full drift, skal ingen komme tilbake og si at ikke Fremskrittspartiet har advart mot og tilbudt motgiften til. SV, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, er nå medskyldige i kraftranet av Nord-Norge.

Fremskrittspartiet har ment det samme hele tiden selv om vi ikke vil stanse byggingen av Melkøya, for oljenæringen er ekstremt viktig for Fremskrittspartiet. Den genererer arbeidsplasser og verdiskaping, og ikke minst trenger vi et LNG-anlegg som er skalert opp så en kan sørge for at store mengder gass fra Barentshavet kan selges dit det trengs.

Fremskrittspartiet mener at gasskraftverk er løsningen på kraftutfordringene til Nord-Norge, og det er derfor vi foreslår at det kan bygges et nytt gasskraftverk, og at dagens gasskraftverk kan benyttes minst fram til 2040. Når vi mener at det kan legges til rette for å frigi kraft, kan det enkelt gjøres med bare å bygge mer kraft, som regjeringen lovte, men så langt har sviktet fullstendig på. Fremskrittspartiet foreslår også å åpne for at det kan etableres kjernekraft som kraftløsning for Nord-Norge på lengre sikt.

Når regjeringen har vært i en permanent kraftdvale, kan ikke vi sitte stille og se på at en hel landsdel blir ofret for klimaprestisjeprosjektet til Arbeiderpartiet. Til Høyre vil jeg bare si at så fort Bent Høie var ferdig i Høyre, var omtrent det første han gjorde som statsforvalter å peke på å legge ned oljen i klimaets navn.

Etter å ha hørt debatten så langt er jeg dypt bekymret for om Arbeiderpartiet, etter denne saken så langt, ikke har tatt til seg hva som egentlig er problemet. Arbeiderpartiet har lovet noe til Nord-Norge og fullstendig glemt å holde sin del av avtalen. Fordi en peker på alle andre, blir en ikke selv uten ansvar. Når et flertall på Stortinget inntil i går samlet seg mot regjeringen, tror jeg vi raskt kan konkludere med at energiministeren ikke har gjort jobben med kraftløftet.

Når Støre sier at det er uaktuelt for regjeringen å gå inn for elektrifisering av Melkøya alene, og at det innen 2030 skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som Melkøya trenger, og når en omtrent ikke løfter fingeren, står kraftløftet for Finnmark igjen som keiserens nye klær. Som kjent var heller ikke de spesielt mye å skryte av. Forslaget tre år senere er et resultat av at regjeringen har sviktet fullstendig.

Arbeiderpartiet må gjerne forsøke å angripe Fremskrittspartiet for uforutsigbarhet, men i motsetning til dem har ikke vi sluppet klimapartiene til matfatet, tilbudt å redusere arealet til TFO-ene, trukket tilbake oljeblokker, stengt for havbunnsmineraler, stanset 26. konsesjonsrunde eller økt CO2-avgiften på sokkelen fram mot 2030, noe som forkorter levetiden. Det er det motsatte av stabilitet og forutsigbare rammevilkår.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Det er tydeleg at representanten Sivertsen ikkje har fått med seg at arbeidet med elektrifiseringa av Melkøya allereie er godt i gang. Rundt halvparten av prosjektet er gjennomført, og over 15 mrd. kr er bundne opp i kontraktar og investeringar. Dette er ikkje eit prosjekt på teiknebrettet. Dette er eit prosjekt som byggjast av fagfolk i heile landet akkurat no.

For Arbeidarpartiet er dette enkelt: Noreg skal lykkast med å utvikla petroleumsnæringa, kutta utslepp og sikra arbeidsplassar. Då må me ha stabile og føreseielege rammevilkår. Stortinget har fatta vedtak, og når næringslivet har inngått milliardkontraktar i tillit til staten, står me ved det. Alt anna hadde vore eit brot med den føreseielegheita Noreg er kjend for og avhengig av. Å stoppa Melkøya ved å ta tilbake utdelt straum løyser ingen verdas ting – ikkje kraftmangelen i Finnmark, ikkje klimautsleppa, ikkje utfordringane for reindriftsnæringa, og det løyser definitivt ikkje Europas behov for å fasa ut russisk olje og gass. Det einaste det ville skapt, er eit Noreg som framstår som eit land det ikkje går an å stola på.

Det som verkeleg forundrar meg i denne saka, er kor lite næringsvennleg Framstegspartiet framstår. Eit parti som tidlegare har snakka om føreseielegheit for industrien, bidrar no til å skapa usikkerheit langt utanfor Noregs grenser. I spørsmålet om grøn omstilling, kraft, EØS og no Melkøya, teiknar FrP eit bilde av Noreg som eit land det ikkje er trygt å investera i. Det bildet må me snu. Det er difor ein tryggleik å sjå at SV står støtt som eit føreseieleg klimaparti denne saka. Det viser at det går an å ta klimautfordringane på alvor og samtidig sikra arbeidsplassar. At MDG og FrP har funne saman i ein allianse som vil avvikla norsk olje- og gassindustri, framstår underleg. At MDG ønskjer å avvikla olje og gass raskare, er dei heilt opne og ærlege om – det er ikkje nokon overraskingar i det – men at FrP legg seg på den same linja, overraskar meg. Det betyr jo akkurat det MDG seier: Oljenæringa vil måtte stengja 30 år før tida om me ikkje gjennomfører dette prosjektet.

Geir Jørgensen (R) []: Man kan undres på hvordan man klarte å komme hit. Vi skal altså rigge kraftsystemet i en hel landsdel rundt ett eneste selskap. Jeg trodde faktisk vi var bedre, men det viser seg ikke å stemme, sånn som denne saken har gått.

Det er fossilindustrien og vindkraftkapitalen som er regjeringens foretrukne partnere når det gjelder å skape vekst og utvikling i Nord-Norge. Det ser vi tydelig. Den eksisterende industri – prosessindustrien, primærnæringene, reineierne og kystfiskerne – er ikke med. Mange av dem som har planer i nord, må stille seg i kø fordi kraften går til å grønnvaske én eneste bedrifts virksomhet på en holme utenfor Hammerfest, selve spydspissen i nordområdesatsingen. Det er ikke et folkekrav i Nord-Norge at vi skal ha mer av dette – tvert imot.

Jeg trodde faktisk vi var bedre, at vi var et opplyst demokrati, ikke et uopplyst pengevelde. Men det er ikke rart å skjønne hvordan vi har havnet her. Følger vi de private og statlige multinasjonale oljeselskapene og gassprodusentene rundt om i verden – i Sahara, Sudan, Sør-Amerika, de arktiske urfolkområdene, Canada, Kautokeino og Karasjok – ser vi nøyaktig den samme metoden. Bare de får det akkurat som de vil, blir det vekst og utvikling og en lys og fager framtid for alle sammen. Det er det samme vi ser her: at Norge er et oljeselskap med et land på slep. Det er den makten som har blitt brukt i denne saken. Det er det vi ikke lenger kan akseptere.

Hvis vi i Rødt hadde lagt fram et representantforslag om at vi skulle gjøre nettopp det – å rigge hele kraftsystemet i nord rundt ett eneste selskap – hadde vi blitt latterliggjort. Vi hadde blitt fortalt at dette mest sannsynlig er helt ulovlig å gjøre. Men det er de praktiske realitetene av denne saken. Prisen for dette er det reineierne på vidden som må betale. De skal flyttes fra sine områder, sine tradisjonelle områder som de har rettigheter på, når all denne vindkraften kommer i gang – hvis den gjør det. Det er også kystfiskerne og alle dem som har satset sin framtid på kysten, som må vike plassen for havvind når dette skal presses fram.

Kamilla Bjerkholt Karlsen (A) []: Har du noen gang kastet en stein i et stille vann? Det har jeg. Vannet ligger urørt, så slipper vi en stein – først et plopp i overflaten, så begynner det. Sirkler brer seg utover, én etter én, stadig voksende. Den innerste sirkelen er kraftigst, som et tydelig avtrykk. Deretter følger neste ring litt svakere, men fortsatt klar og bestemt – og så en til, og så en til.

Melkøya ligger ikke urørt. 55 pst. av utbyggingen har allerede skjedd. Hundrevis av millioner er investert. Nærmere 1 500 årsverk jobber der, på Nord-Norges største industriarbeidsplass. Det som var et lite plopp, har nå ført til at ringene har blitt så store at bedrifter fra store deler av landet leverer tjenester, kompetanse og teknologi til nettopp Melkøya. Vannet som var helt stille, er nå i bevegelse. Ett eneste kast har allerede satt i gang en bevegelse som når langt utenfor der steinen først traff – fra Agder til Alta.

For oss i Arbeiderpartiet handler dette om trygghet – trygghet for arbeidsliv, trygghet for næringsliv og trygghet for utviklingen av en landsdel som fortjener at vi nå står opp for den.

Hanne Beate Stenvaag (R) []: For om lag et år siden hørte jeg Ellinor Utsi fortelle om hvordan hennes reinbeitedistrikt, Čorgaš/Nordkyn, hadde fått 7 mulige vindkraftverk med 600 vindturbiner å kjempe mot i sitt reinbeitedistrikt, uten å få en krone i støtte til å gjøre jobben. Siden da har heldigvis Davvi vindkraftverk fått avslag fra NVE, men kampen hennes fortsetter. Gjennom Amnestys støtteaksjon er den spredd over mange landegrenser. Hun forteller om en levende samisk kultur, tett knyttet til reindriften, men med det voldsomme trykket på utbygging av vindkraft står reindriften i stor fare for å miste næringsgrunnlaget. Hun har sagt til sine etterkommere: Vær dere i reindriften, så skal jeg ta kampen, selv om jeg blir frarøvet livet mitt.

I Skuohtanjárga reinbeitedistrikt er det planlagt to vindindustrianlegg. I et åpent brev til stortingspolitikerne skriver reinbeitedistriktet at disse inngrepene vil bety slutten for de fleste som driver reindrift der i dag. De skriver at de må sette livet på vent for å kjempe mot kapitalsterke selskaper som vil legge beslag på områdene deres, at det er en eksistensiell kamp de står i, som handler om å være eller ikke være. Alle de innmeldte vindkraftprosjektene i fylket er lagt til reinbeiteområder, de skriver at det er hjertet av Sápmi, kjerneområdet for samisk språk og kultur, som er under angrep. De spør – med rette – hvordan dette kan skje samtidig som Stortinget har behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og bedt om unnskyldning for urett mot det samiske folk.

I morgen er det 6. februar, den samiske nasjonaldagen. I fjor markerte staten dagen med å anke Fosen-aksjonistene til Høyesterett. Heldigvis vant aksjonistene fram. I dag hadde vi hatt muligheter til å stikke kjepper i hjulene på planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land og med det redusere behovet for å teppelegge Finnmark med vindindustri.

Motstanden mot elektrifisering av Melkøya i nord handler om å kjempe mot naturødeleggelser, mot de store negative konsekvensene for reindriften, mot nye mulige menneskerettighetsbrudd. Elektrifiseringen pynter på Norges klimaregnskap, men gassen skal selges og brennes andre steder i verden.

Folk i Nord-Norge er ikke dumme. Vi forstår at dagens Melkøya-prosjekt stiller oss overfor to ulike framtidsscenarioer vi ikke vil ha, ikke noen av dem: enten en massiv vindkraftutbygging, med alle de negative konsekvensene jeg allerede har beskrevet, eller en voldsom økning av strømprisene, med store svingninger, hvor strømmen blir dyrest når vi har mest bruk for den. Vi har en lang vinter i nord.

Med de to gigaprosjektene Stargate i Narvik og Melkøya vil Nord-Norge bli støvsugd for strøm. Som vi har sett av de siste dagers debatt, skal strømmen gå til Melkøya, koste hva det koste vil. Det blir folk og næringsliv i nord som må betale prisen. Det er vel ingen som har tillit til løfter om at strømprisen ikke skal gå opp, etter løftene som ble gitt om at utenlandskablene ikke skulle gi mer enn noen få øre i økt strømpris. Det er naturen og folket i nord som må betale prisen for dette prosjektet, som aldri har hatt folket med seg.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det har vært hevdet at FrP har snudd i denne saken. Det er en merkelig framstilling. FrP stemmer i dag likeens som FrP har stemt alle de gangene saken har vært behandlet i Stortinget. FrP har valgt å støtte et forslag fra Rødt som i realiteten er betydelig mildere enn vårt eget forslag i saken. Forslaget fra Rødt ville ikke ha stoppet de pågående arbeidene med elektrifisering av Melkøya. De arbeidene ville fortsatt i påvente av alternativ kraft og bruk av gasskraftverket, altså fram til alternativ kraft er tilgjengelig.

Glemt er løftene fra Aasland, Støre og Vedum en vakker augustdag i 2023. Støre uttalte at det er viktig at det bor folk i Finnmark, at vi har bosetting og aktivitet her. Støre var tydelig på at ny fornybar kraftproduksjon skal være på plass før Melkøya skal tilknyttes strømnettet. Strømprisen skal ikke gå opp. Man kunne lese på regjeringens side:

Regjeringen vil legge til grunn at elektrifiseringen vil skje i 2030. Dersom det ikke er bygd ut nok kraftproduksjon innen den tid, vil gasskraftverket kunne fortsette som i dag fram til 2033.

Det er i stor grad det FrP foreslår i dag: å prøve å følge opp de lovnadene Aasland, Støre, Vedum og regjeringen ga i 2023.

Det framstilles som at Melkøya må slukke lyset og stenge ned produksjonen dersom gasskraftverket ikke blir erstattet med strøm fra land. Mener Aasland og Arbeiderpartiet at Snøhvit Future, som forlenger levetiden og produksjonen på Melkøya-feltet, ikke vil fungere med gasskraft, at Nord-Norge må tappes for kraft for at Snøhvit Future skal fungere?

Representanten Hussaini sier at Arbeiderpartiet vil utvikle norsk olje- og gassnæring, ikke avvikle den. Der er Arbeiderpartiet helt på linje med FrP. Det er nok utfordrende med det parlamentariske grunnlaget Arbeiderpartiet har. Det som skiller Arbeiderpartiet og FrP, er at FrP også vil utvikle og styrke næringsliv og bosetting i nord, ikke avvikle i stor grad, sånn som Arbeiderpartiet legger opp til med sin politikk. Det er fullt mulig å gjøre begge deler samtidig.

Det hevdes av Arbeiderpartiet og SV at det forslaget som så ut til å få flertall, kan være ulovlig. Det er en veldig tynn begrunnelse. Det er også hult av SV – som samtidig har et representantforslag om å trekke tilbake utslippstillatelsen til Nussir, som ligger til behandling i Stortinget.

Rune Støstad (A) []: Forutsigbarhet for næringslivet er ikke et slagord, det er et ansvar. Likevel gjør Fremskrittspartiet dette, til tross for at de ved enhver anledning hevder å være næringslivets fremste forsvarere.

Det vil alltid være ulike syn på store industri- og energiprosjekt; uenighet er en del av demokratiet. Det vi derimot verken kan akseptere eller forstå, er at man undergraver konsesjoner og tillatelser som er gitt på lovlig og demokratisk vis – tillatelser som har lagt grunnlaget for kontrakter, milliardinvesteringer og mange hundre arbeidsplasser.

Melkøya er Europas eneste storskala anlegg for produksjon av flytende naturgass. Det er et nav i verdiskapingen i Finnmark og en sentral del av Norges bidrag til Europas energiforsyning i en tid da avhengigheten av russisk gass må ned. Kjernen i det er Snøhvit-feltet, vårt nest største gassfelt, som står for rundt 5 pst. av norsk gasseksport. Det gjør feltet viktig for Nord-Norge, viktig for Norge som energinasjon, og helt avgjørende for europeisk energisikkerhet. Likevel støtter Fremskrittspartiet nå forslag som i praksis vil forkorte levetiden til dette anlegget dramatisk.

Det er ikke ansvarlig næringspolitikk. Konsekvensene er dramatiske og sender faretruende signaler til landets bedrifter som vurderer store investeringer. Over 50 pst. av prosjektet på Melkøya er gjennomført, 15 mrd. kr er brukt, og 700 personer jobber for å ferdigstille prosjektet.

Så sent som 9. januar uttalte FrPs energipolitiske talsperson at prosjektet ikke burde stoppes, nettopp fordi det var kommet så langt, og fordi store investeringer allerede var gjort. Ingenting har endret seg. Det eneste som har skjedd, er at vi har fått bekreftet FrPs manglende vilje til å ta ansvar når beslutningene blir krevende.

Fagbevegelsen og næringslivet langt utover olje- og gassnæringen slår alarm. Spørsmålet vi da må stille oss, er: Hva er det FrP har forstått som et samlet næringsliv ikke har forstått? Når Stortingets største opposisjonsparti åpner for å sette til side gyldige vedtak i ettertid, sender det et alvorlig budskap til alle som vurderer å investere i Norge. Slik politisk vingling skaper usikkerhet for alle som skal drive virksomhet, og som vil investere. Det viser at FrP er totalt uegnet til å styre Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det famøse vedtaket som Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sørget for i 2023, er grunnen til at vi står her i dag. Fremskrittspartiet har ment det samme hele veien, uansett hvor mange representanter fra Arbeiderpartiet som er oppe og prøver å gi inntrykk av noe annet. Man tror tydeligvis at angrep er det beste forsvar.

Denne saken og det vedtaket regjeringen gjorde i 2023, er i verste fall et ulovlig vedtak, i verste fall et ugyldig vedtak, og i beste fall et eksempel på noe av det dårligste politiske håndverket i norsk historie – i hvert fall i nyere norsk historie.

Jeg tror vi må tilbake til 1963 og Kings Bay-saken for å finne noe tilsvarende eksempel på dårlig politisk arbeid. Den gangen var det jo SF, forløperen til dagens SV, som valgte å felle regjeringen. I dag backer SV ut og sørger for at regjeringen får lov til å fortsette med det jeg mener opprinnelig var et ugyldig vedtak – ugyldig fordi statsråd Aasland og den øvrige regjeringen allerede da måtte vite at man kom til å havne langt over beløpsgrensen, og at saken måtte behandles av Stortinget. Det er all grunn til å tro det. Hadde man den gangen opprettet en sak om det i kontroll- og konstitusjonskomiteen, tror jeg vi hadde diskutert dette på en helt annen måte i tiden etterpå.

Så har det seg sånn at Stortinget dessverre ved flere behandlinger har akseptert regjeringens opprinnelige vedtak. Det er en tragedie. Det holder jeg særlig SV ansvarlig for. SVs representanter og en del andre representanter som er her oppe på talerstolen og snakker om Nord-Norge som om det kun er samer der, og at det kun består av Finnmark, tar så dramatisk feil. Dette er et vedtak som skader hele Nord-Norge, uansett etnisk tilhørighet. Det er en ulykke for Nord-Norge, og det er en ulykke som Arbeiderpartiet og Senterpartiet må stilles ansvarlige for, og som SV, som jeg antar kommer til å ha liten tillit i nord i tiden etter dette, må stå ansvarlig for.

Fremskrittspartiet har stått rakrygget i denne diskusjonen og rakrygget i alle stortingsbehandlinger. Det gjør vi også i fortsettelsen. Vi har løsninger som fungerer for framtiden. Det har ikke denne regjeringen, og det viser de til fulle.

Berit Tønnesen (A) []: Denne saken handler ikke først og fremst om elektrifisering av Melkøya. Den saken er jo allerede behandlet og vedtatt etter gjeldende regelverk. Det debatten nå handler om, er noe mer grunnleggende. Den handler om respekt for rettsstat og for grensen mellom Stortinget og regjeringen. Energiministeren kan ikke instruere Statnett om å trekke tilbake reservert nettkapasitet når vilkårene ikke er brutt, verken som konsesjonsmyndighet eller som eier.

Statnett er bundet av energiloven og forskrifter som Stortinget selv har vedtatt, med krav til objektivitet, likebehandling og tilknytningsplikt. Dette er ikke et spørsmål om politisk vilje, det er et spørsmål om rettslige rammer.

Jeg har forståelse for at det er politisk uenighet om elektrifisering, kraftbruk og naturinngrep. Jeg har også forståelse for uenighet om prosess. Det er en helt legitim debatt. Men uenighet om politikk gir ikke Stortinget adgang til å gripe inn i etablerte rettsposisjoner i ettertid, etter at tillatelse er gitt, kontrakter er inngått, og store investeringer er gjennomført i tillit til statens vedtak. Jeg vil være tydelig på dette. Fremskrittspartiet har valgt å støtte et forslag som nettopp forsøker å gjøre dette, et forslag som i realiteten ber regjeringen legge til rette for handlinger den ikke har lov til å gjennomføre. Det er høyt uforenelig med å hevde at man er et næringsvennlig parti.

Konsekvensene av slike signaler stopper ikke i Finnmark. Jeg kommer fra industrifylket Møre og Romsdal, der verdiskapingen er tett knyttet til energi, leverandørindustri og maritime næringer. I mitt fylke følges denne saken med uro. Der vet man at Norges viktigste konkurransefortrinn er stabil politisk styring og stabile rammevilkår, og at når staten gir tillatelser etter loven, så står de seg.

Når et stort parti som FrP åpner for politiske omkamper i ettertid, svekker det denne tilliten, uavhengig av utfallet av voteringen. Stortinget kan ikke be regjeringen handle i strid med loven, og parti som ønsker å styre landet vårt, må ta ansvar for at forslagene deres også holder juridisk. Norsk næringsliv trenger forutsigbarhet, og det gjør også demokratiet.

Lise Selnes hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell-Arve Aspaas (A) []: La meg være krystallklar: Forsøket på å stanse elektrifiseringen av Equinors anlegg på Melkøya nå er ikke bare uklokt, det er uansvarlig, og FrP står i sentrum for den uansvarligheten. Jeg sier dette også med en tydelig rolle som representant for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag og faglig kandidat fra Fellesforbundet. Fellesforbundet representerer arbeidsfolk som er helt avhengig av at Norge fører en trygg og forutsigbar industripolitikk.

Melkøya-prosjektet har fått sine tillatelser gjennom ordinære, lovlige prosesser. Kapasitet er tildelt, avtaler inngått, og utbyggingen er godt i gang. Å forsøke å stoppe dette nå er politisk gambling med arbeidsfolk og leverandørbedrifter som innsats. Dette er ikke en teoretisk debatt. Det handler om folk i jobb på anlegget, i verkstedene, i transport, i bygg og anlegg og industri. Fagbevegelsen har vært helt tydelig: En stans vil ramme vanlige arbeidsfolk direkte, true lærlingplasser og fagmiljø og skape usikkerhet som gjør at bedrifter holder igjen på investeringer og nye oppdrag.

Når tilliten til politiske vedtak svekkes, er det ikke tall som forsvinner først, det er jobber. Om lag 1 600 arbeidsplasser står direkte i fare og 1 000 flere i indirekte fare. Dette prosjektet skaper ringvirkninger langt utover Melkøya: oppdrag til norsk industri, arbeid for sjåfører, montører, fagarbeidere og tekniske miljøer, i Finnmark, i Nord-Norge og gjennom leveranser fra hele landet. Høringssvarene fra både næringsliv og arbeidsliv er entydige: En politisk omkamp vil svekke konkurransekraften og skape alvorlig usikkerhet om rammevilkår. Equinor, Norsk Industri, NHO, LO og Fellesforbundet har alle advart. Budskapet er enkelt: Stortinget kan ikke begynne å rive opp inngåtte avtaler og gyldige tillatelser over natten. Kontrakter for om lag 10 mrd. kr er allerede inngått. Bak disse tallene står mennesker i jobb og lokalsamfunn som er avhengig av forutsigbarhet.

Hvis vi ønsker at det skal investeres i Norge, må politikken være forutsigbar. Da kan vi ikke ha omkamper på vedtatt politikk. Fremskrittspartiet sier at de står opp for arbeidsfolk. Likevel er de villig til å sende arbeidsfolk og leverandører ut i uvisshet for et kortsiktig politisk poeng. Det Stortinget trenger, er en institusjon som arbeidsfolk og industri kan stole på. Norge trenger forutsigbarhet, Finnmark trenger trygghet, og Melkøya-prosjektet trenger et storting som står ved egne vedtak.

Tor Mikkel Wara (FrP) []: Etter å ha hørt denne debatten, forstår vi at det pågår en strategisk tåkelegging fra Arbeiderpartiets side. Den er todelt. Den ene tingen man gjør, er å blande to ulike forslag fra Rødt. Rødt har et forslag om alternativ til elektrifisering og å stoppe elektrifisering. Det forslaget har Fremskrittspartiet ikke tenkt å støtte. Og så finnes det et forslag om å frigi den kraften som er reservert hos Statnett. Det forslaget har Fremskrittspartiet tenkt å støtte. Når man velger å blande disse to forslagene, er det fordi man ønsker å tåkelegge noe helt avgjørende, nemlig at Arbeiderpartiet har lovet kraft til Nord-Norge, som de ikke er i stand til å levere. Dette er et løfte, uansett hva Arbeiderpartiets representanter sier. Les VG 11. august 2023, hvor statsministeren sier at «det var uaktuelt for regjeringen å kun gå inn for elektrifisering av Melkøya alene», og at «det skal produseres minst like mye fornybar kraft som det Melkøya trenger».

Vi er ikke i nærheten av å se noe slikt. Regjeringen har lovet kraft til næringslivet som de ikke har tenkt å levere. Det skaper usikkerhet å sette det øvrige næringslivet i en situasjon der de tror at det er kraft – at man kan starte næringsvirksomhet og få kraft – mens man ikke leverer på det helt klare og helt tydelige løftet fra regjeringen. Dette er problemet som gjør at man må ta debatten på nytt. Hadde det vært sånn at det var kraft til alle, både Equinor, Melkøya og alle andre i Finnmark, hadde ikke dette vært et problem. Men det er det altså ikke.

Debatten vi må ta på nytt, begynner og slutter med at Arbeiderpartiet ikke leverer det de lovte den gangen de gikk inn for elektrifisering. Fremskrittspartiet var ikke med på forslaget å innføre elektrifisering, men vi er likevel villig til å prøve og se om vi kan få tak i nok kraft selv om vi ikke foreslår elektrifisering, og Arbeiderpartiet lovte kraft som de ikke kan levere. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om gasskraftverk; nytt gasskraftverk, forlengelse av det gamle gasskraftverket, vurdere kjernekraft, for å si det sånn: Hva som helst – bare skaffe nok kraft, bare holde det Arbeiderpartiet egentlig lovte.

Malin Bye Sørensen (A) []: For meg handler Melkøya først og fremst om de arbeidsplassene der folk går på jobb hver eneste dag, om de jobbene som er grunnlaget for fellesskapet og lokalsamfunnene, særlig der alternativene ellers er få.

Jeg er Oslo-politiker, men dialekten min avslører at jeg har røtter fra kysten på Nord-Vestlandet, der petroleums- og leverandørindustrien ikke er abstrakte begrep, men selve grunnlaget for at folk kan bli boende, skape familier og bygge gode lokalsamfunn.

Fremskrittspartiets vingling i denne saken er problematisk. Debatten handler ikke lenger bare om energi og klima. Det er også blitt et spørsmål om politisk ansvarlighet, og om næringslivet og Distrikts-Norge kan stole på de vedtakene som fattes av norske myndigheter.

FrP går nå inn for et forslag som i realiteten stanser Snøhvit Future-prosjektet, et prosjekt som har fått nødvendige tillatelser etter grundige prosesser, og et prosjekt det for lengst er investert milliarder av kroner i. Arbeidet med elektrifisering av Melkøya er allerede halvveis, med forpliktende kostnader på over 15 mrd. kr.

Å late som om dette bare er et nytt politisk forslag vi kan trekke i nødbremsen på, mener jeg er å ignorere realitetene. Flertallet i energi- og miljøkomiteen er tydelig: Prosjektet har kommet så langt at det ikke lenger er forsvarlig å stoppe det. Da må også Stortinget ta konsekvensene av det når vi behandler saken.

Stabile og forutsigbare rammevilkår for industrien er bærebjelken i norsk økonomi. Det er først og fremst næringspolitikk. Hvis staten ikke står ved sine egne vedtak, fattet i tråd med de lovene Stortinget har vedtatt, sender vi et farlig signal: at store investeringer i Norge kan bli verdiløse hvis det blåser politisk motvind.

Langs hele kysten – også på Nord-Vestlandet – finnes det tilsvarende anlegg og leverandørmiljøer som er bygget opp over tid, nettopp fordi staten har gitt klare tillatelser og lovet forutsigbarhet. Anlegg som Nyhamna og Tjeldbergodden er eksempler på industri som hele lokalsamfunn er avhengige av, direkte eller indirekte. Når prosjekter er godt i gang, kan vi ikke begynne å så tvil om rammevilkår. Det vil påvirke investeringsklimaet i hele landet, langt utover Melkøya og Finnmark.

Ja, det finnes også klare rettssikkerhetshensyn her, men poenget er politisk: Det er uansvarlig å skape usikkerhet om etablerte prosjekter som er i full gang, og som staten selv har godkjent. Derfor er ikke Fremskrittspartiets tilnærming bare vinglete, den er skadelig for tilliten til politikken og for næringsutviklingen i Norge.

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å si at industri- og kraftløftet for Finnmark ligger fast. Finnmark trenger virkelig mer kraft og et bedre nett, og grunnlaget for å få inn mer kraft er et bedre nett – så enkelt, så vanskelig. Det jobbes det godt med. Som jeg har nevnt, har vi elleve vindkraftprosjekter som er i loopen for eventuelt å søke konsesjon, det er allerede søkt om konsesjon for å utvide kapasiteten i Alta kraftverk, og vi har gitt konsesjon fra Skaidi til Lebesby når det gjelder 420 kV-ledning.

Det å bygge moderne infrastruktur i Finnmark er grunnlaget for å utvikle Finnmark og Nord-Norge. Det er greit å slå fast. Jeg hører noen si at det ikke er løftet en finger for det, og det er med respekt å melde bare tull og tullprat fra Stortingets talerstol når man bruker sånne ord om dette.

Fra lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det ganske interessante ting. Han sier at saken om godkjenning av endrings-PUD-en for Hammerfest LNG burde ha vært forelagt Stortinget. Fremskrittspartiet stemte altså imot et forslag som ble fremmet om nettopp det, fra SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF. Troverdigheten til Fremskrittspartiet er i ferd med å forsvinne helt ut av denne salen.

Lederen av kontrollkomiteen sier også at det burde ha vært en kontrollsak den gangen. Da bør lederen av kontrollkomiteen tenke over at det han gjør i dag, er å stemme for et forslag hvor man oppfordrer til å bryte inngåtte avtaler og tillatelser. Hvis regjeringen gjorde det, hadde det vært grunnlag for en kontrollhøring. Troverdigheten til lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen er betydelig svekket gjennom denne debatten, og han burde kanskje starte med å kontrollere seg selv før han går på Stortingets talerstol.

Så til det mest alvorlige, og det er signalene fra denne saken – det handler om langt mer enn Melkøya med de politiske signalene Fremskrittspartiet sender ut når de den ene dagen sier noe, og de den andre dagen gjør noe annet. Og til det retoriske: De sier at de står opp for olje- og gassindustrien og skal utvikle den i et langsiktig perspektiv, men hvilken troverdighet står da igjen når de vingler slik de gjør? Man aner ikke hva Fremskrittspartiet mener om olje- og gasspolitikken når man står opp om morgenen, for de kan jo ha skiftet mening.

Det er i hvert fall ingenting med Fremskrittspartiets handlinger som tilsier at de har en langsiktig tilnærming til olje- og gassindustrien. Det er ganske spesielt. Fremskrittspartiet prøver å framstå som et næringsparti. Denne debatten, denne saken, vitner kun om én ting: De har en næringsfiendtlig tilnærming som kommer til å ha smitteeffekt langt utover Melkøya.

Presidenten []: Det er viktig for meg å si at det ikke er greit å si at det de andre sier fra Stortingets talerstol, er «tullprat».

Anne Hagenborg (A) []: De fleste av oss har hørt om Melkøya før, også vi som bor i Innlandet. Vi forbinder Melkøya med oljenæringen. Vi vet at her ligger det mange arbeidsplasser og mange inntekter for Norge. Rødts forslag om fjerne den reserverte kraften til Equinor, som altså er Norges største selskap innen offshorenæringen, er utfordrende på flere måter.

Et samlet næringsliv påpeker hele tiden at det er forutsigbarhet som er nøkkelen for dem. Det er det som skal til for å kunne få store investeringer i Norge. Det er denne stabiliteten ved det norske samfunnet som gjør at mange finner Norge som et trygt og godt land å investere i. Denne forutsigbarheten har nå flere på Stortinget laget en stor ripe i.

Arbeiderpartiet er opptatt av å gi forutsigbarhet. Investeringer skaper og trygger arbeidsplasser. At Fremskrittspartiet, som hevder å være et næringsvennlig parti og offshorenæringens venn, vingler og skaper usikkerhet på denne måten, er rett og slett overraskende og vanskelig å forholde seg til. Dette skaper uten tvil lite forutsigbarhet.

Investeringene på Melkøya har kommet langt. Endrer vi rammebetingelsene nå, setter vi ikke bare disse investeringene på spill. Arbeiderpartiet mener dette vedtaket vil føre til stor usikkerhet i næringslivet og for kommende investeringer i Norge.

De siste dagene har det vært diskusjoner rundt lovligheten av vedtaket. Vi er enige i at det å fatte vedtaket her i dag ikke er ulovlig, det vil være gjennomføringen av vedtaket som kan være ulovlig. Vi er helt innforstått med at vi kan endre lover for å få det igjennom, men ærlig talt: Ville det ikke i så fall ha vært bedre å gjøre det først? Er det riktig å vedta noe vi i beste fall er usikre på om er lovlig å gjennomføre? Ja, vi er lovgivende makt, men bør vi ikke forholde oss til de lovene vi selv vedtar?

Arbeiderpartiet er opptatt av å gi gode rammevilkår og å gi forutsigbarhet for å kunne ha trygge arbeidsplasser og investeringer. Vi er opptatt av å få utbygd mer kraft også i Nord-Norge. Det er det vi bør konsentrere oss om nå.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det sies at politikk er det muliges kunst, men i denne saken har vi dessverre sett det stikk motsatte. Partier som egentlig er enig med hverandre i sak, har brukt mer tid på å fokusere på det umulige i denne saken. Derfor mener jeg det er oppriktig trist at vi i dag gir fra oss muligheten til å ta en viktig kamp mot et elektrifiseringsprosjekt av Melkøya som ikke kutter, men flytter klimagassutslipp, som bruker opp den dyrebare kraften i Finnmark, som hindrer etablering av andre næringer, og som legger et enormt press på nedbygging av natur.

Det har vært veldig spesielt å følge debatten om Rødts forslag de siste ukene. Noe av det mest spesielle har vært FrPs håndtering av det. I debattstudio 23. januar satt FrP og kalte Rødts forslag for useriøst, umulig og helt uholdbart. I morges satt FrP i samme studio og sa det helt motsatte. Det er for så vidt aldri for sent å snu, i hvert fall ikke hvis man blir enig med Rødt, men det som er spesielt, er jo at verken i debattstudio eller i salen her vedkjenner FrP seg den vinglingen. Med referanse til en sak som går høyt i media nå, er det faktisk ganske dumt å lyve om ting det finnes opptak av, og som verden kan vite i ettertid.

Derfor mener jeg man skal være ærlig om at dette er en sak med store interesser. For Rødt er dette en viktig sak. Det er ikke en sak der vi vingler. Det er ikke en sak der vi sier én ting før valget og en annen sak etter. For oss handler dette om noe så grunnleggende som hvordan storsamfunnet Norge, Stortinget, forvalter ressursene i Finnmark.

Det er noe interessant med bildet bak oss her i salen – Eidsvold 1814. Det var ingen fra Finnmark på Eidsvoll i 1814. Øst-Finnmark var formelt sett ikke engang en del av Norge i 1814. Grensen mot Russland var ikke trukket. Finnmarks befolkning har gang på gang blitt lovet gull og grønne skoger fra dette stortinget, fra storsamfunnet Norge, som det ikke har blitt levert på. Det er bare å nevne leveringsplikten som trålerne fikk, da de fikk store kvoter i havet utenfor. Lokalsamfunnet investerte i fabrikker og arbeidsplasser, men fisken kom aldri til land. Vi opplevde det med Alta-Kautokeinovassdraget. Den dyrebare kraften som vi i dag kaster bort på elektrifisering av Melkøya, har ikke kommet uten sår. Én ting er sårene i naturen, men sårene i forholdet mellom storsamfunnet Norge og vår urbefolkning er enda mer alvorlig.

For Rødt er det trist at et flertall i folket, et flertall i Finnmark og et flertall her på Stortinget ikke klarer å sikre at vi tar den viktige omkampen. Kall det gjerne omkamp, for noen ganger er saker så viktige at man gjør det, når det fortsatt er mulig å hindre noen av de verste konsekvensene.

Jeg har et løfte til alle som har stemt på Rødt, og det er at vi er klar for å ta den omkampen helt til siste rest, fordi for oss er dette en sak man ikke viker på.

Torbjørn Vereide (A) []: Krigen på kontinentet er eit faktum. Viss Europa skal kunne kome seg ut av kloa og jerngrepet til Russland, treng vi norsk gass. Eg høyrde ein annan representant stille seg spørsmålet om representanten Listhaug hadde forsove seg. Sjølv lurer eg på om ho har gøymt seg under denne debatten, for når ein ser at FrP går saman med MDG i eit forslag som i praksis set ein politisk sluttdato for utvikling av norsk gass på det feltet, kan ein lure på kva som har skjedd. Er den leiande representanten for FrP eigna til å vere statsminister, til å ta ansvar for den alvorlege situasjonen vi står i? Og er ho eigna til å vere ansvarleg for dei 200 000 som jobbar i næringa? Det er allereie blitt gjort enorme investeringar. Det er langt forbi halvvegs ferdig. Ein kan stille seg spørsmål om dei snakkar med næringslivet, som seier at det dei held på med, er vanvit. Ein kan lure på om dei har snakka med sin eigen energipolitiske talsperson, som trass i at han no har snudd kappa rundt, har uttala at dette er bortimot sprøtt å stanse, etter at ein har kome så langt. Ein kan òg lure på om dei har snakka med arbeidstakarane som jobbar der, og som har levebrødet sitt der. Noko som kanskje òg er litt interessant å stille spørsmål om, er kvar dei meiner at energien skal gå. Har FrP tatt seg bryet med å sjekke kven som står som nestemann på lista i køen om den krafta? Det er datasenter og ammoniakk. Ja, det er greitt å vere klar over at dei synest at det er viktigare enn den norske petroleumsnæringa.

No har allereie FrP vingla om EØS i tidlegare debattar. I denne saka er dei med og set sluttdato på eit viktig utvinningsområde. Eg lurer på kva leverandørindustrien i heimtraktene mine kan forvente seg i tida som kjem. Kan ein risikera at ein er halvvegs i mål med eit garantert prosjekt som så mistar støtta i neste runde? Nei, veit du kva, eg trur ikkje at det er eit spesielt trygt alternativ. Då vil eg iallfall seie at for Arbeidarpartiet er den tryggleiken og føreseielegheita ein hjørnestein som vi har tenkt til å ta vare på.

Mímir Kristjánsson (R) []: Dette blir vanskelig for meg, for da presidenten sa at det ikke var lov å beskylde andre for tullprat her fra talerstolen, måtte jeg kaste 90 pst. av innlegget mitt.

Dette er en sak der jeg synes det er flaut å sitte på Stortinget, dette er en dag jeg synes det er flaut å være stortingspolitiker, for det har faktisk helt fra starten av vært et flertall i denne salen mot elektrifiseringen av Melkøya. Det har aldri vært et flertall her inne som har støttet elektrifiseringen av Melkøya. Først ble prosjektet godkjent gjennom en politisk hestehandel, der Arbeiderpartiet presset Senterpartiet med på laget. I fjor skulle vi stemme over det her inne. Det var et flertall av partiene her inne som hadde lovet sine velgere å stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og det flertallet holdt fram til like før avstemmingen, og så hoppet Venstre av i svingen. I år prøver vi igjen å stemme over det. Vi har hatt et nytt valg i Norge. De samme partiene har gått ut og lovet sine velgere at de skal stanse elektrifiseringen av Melkøya. De har visst at det kan få økonomiske konsekvenser for Equinor. De har visst at det er et juridisk farvann der man må diskutere en rekke ting. Alt dette har de partiene visst da de lovte sine velgere at de skulle inn her i salen og stemme for dette. Så opplever vi dette igjen: Først snur FrP – men de snur så mange ganger at nå har de snudd tilbake igjen, sånn at det blir riktig, gratulerer med det – og så når FrP har kommet tilbake i folden og gjort det de har lovet sine velger at de skal gjøre, da snur SV i siste sving og bryter sine løfter til sine egne velgere. Det er ikke til å skjønne hva det er som har skjedd. SV kunne gå inn i dette forslaget, SV er jo med og fremmer dette forslaget sammen med oss, som de nå stemmer imot. Det er ingenting annet som har skjedd i mellomtiden, enn at man har blitt utsatt for politisk press.

Det som er trist med denne saken, er mange ting: Det er trist at man kommer til å krenke samiske rettigheter med kraftløftet. Det er trist for finnmarksnaturen. Det er trist for annet næringsliv og folk i nord, som opplever høye strømpriser. Det er også trist for alle oss som er opptatt av at politikerne skal ha tillit. Arbeiderpartiet er jeg helt uenig med i denne saken, men de har jo ikke sagt noe annet hele tiden enn at de vil elektrifisere Melkøya, og det står de dessverre på, uansett hvor mange gode argumenter de får høre. Men disse andre partiene som går rundt og lover at de skal stoppe elektrifiseringen av Melkøya, og så kommer inn etter et valg på Stortinget og stemmer det motsatte – det ødelegger ikke bare for denne saken, det undergraver for tilliten til denne forsamlingen i alle andre saker. For det må være mulig for velgerne i Norge å kunne stole på at vi som sitter her inne, gjør det samme etter valget som vi før valget lovte at vi skulle gjøre.

Morten Sandanger (A) []: Tiden for at FrP kan kalle seg et næringsvennlig parti, er over. Denne vinglingen som de har holdt på med når det gjelder forutsigbarheten for næringslivet, er nesten fortvilende å se på. Når MDG skåler for FrP sin klimapolitikk, da er det noe galt.

Å trekke tilbake strømmen på en lovlig inngått avtale mellom to parter, er ikke bare ulovlig for statsråden å gjennomføre, men det setter hundrevis av arbeidsplasser i Nord-Norge på spill. Det hadde også gjort at utenlandske investorer mister tilliten til å investere i Norge, og at industrien må ta høyde for politisk risiko i prisingen – FrP-risiko, rett og slett.

Hele næringslivet, fagbevegelsen, tidligere statsråder fra FrP og ekspertene var nesten samstemte om at dette er et veldig dårlig forslag. Equinor var tydelige: Trekkes strømmen tilbake, kan Melkøya stenge innen 2031, og 1 000 industriarbeidsplasser og en av Europas viktigste leverandøren av gass kan forsvinne på grunn av vingling og næringsfiendtlig politikk fra FrP.

Når FrP foreslår å stoppe elektrifiseringen på Melkøya, påvirker dette ikke bare Finnmark. Mange verft og industriarbeidsplasser i Rogaland er også tungt involvert i dette prosjektet, med millionkontrakter. Så jeg står egentlig her i dag med et spørsmål til representantene Sivertsen, Borgli, Ervik og Midtun fra Rogaland: Hva skal jeg si til mine kamerater som jobber i industrien i Rogaland, som får jobbene sine satt på spill på grunn av FrP? Hva skal jeg si til kompisene mine hjemme som jobber innen olje og gass, som FrP skal ta fra forutsigbarheten til? Hva blir det neste? Skal Kårstø, Aker Egersund, Rosenberg Verft eller plogfabrikken på Kverneland bli fratatt strømmen og stabile rammevilkår fordi FrP ikke liker det de holder på med? Sånn kan vi ikke holde på. Jeg håper mine kollegaer fra Rogaland FrP tar seg en ekstra kikk i speilet i dag før votering og spør seg selv: Er jeg villig til å kødde med rammevilkårene, stabiliteten og forutsigbarheten til industrien og næringslivet?

I Arbeiderpartiet er beskjeden klar: Vi skal gi trygghet til næringslivet og skal jobbe hver dag for trygge og stabile rammer, ikke gamble med folks jobber. Det er flaks for Norge at Arbeiderpartiet vant valget og er på lag med norsk næringsliv og olje- og gassbransjen, og det er flaks for de 1 000 arbeiderne på Melkøya at SV stemmer imot dette forslaget. Til mine gode kollegaer fra SV vil jeg på vegne av Rogaland si tusen takk.

Presidenten: Presidenten vil si at ordet «kødde» ikke er et ord vi bruker fra Stortingets talerstol.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Først til representanten Kristjánsson: FrP har ikke snudd én gang, FrP har ikke snudd to ganger, FrP har ikke snudd tre ganger. Vi har stått nokså standby på vårt primærstandpunkt i denne saken.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet virkelig har mobilisert med mange representanter som taler med fynd og klem om saken. De har nok fått en «Q & A» fra departementet og fra partiapparatet på hva de skal i denne saken. Det er kanskje ikke mange av disse som kjenner saken så inngående som de kanskje burde før de går på en talerstol.

Personlig synes jeg også det kan være vanskelig å skille snørr og barter av og til, men det er veldig viktig å skille mellom Snøhvit Future og elektrifiseringen av Melkøya. Det er to vidt forskjellige prosjekter. Snøhvit Future, som er et kompresjonsanlegg for å forlenge levetiden, er i full gang, og planen var at det skulle starte i 2028. Nå er det visstnok utsatt til 2029. Det skal i første omgang drives med strøm fra gasskraftverk, så forlenging av levetiden er fullt mulig selv om man ikke tilknytter Melkøya med elektrisk strøm fra land, for å elektrifisere Melkøya.

Representanten Støstad sin politiske vingling skaper usikkerhet. Politisk vingling og gjentatte løftebrudd skaper usikkerhet og politikerforakt, og lovnadene fra regjeringen i 2023 om hvilke forutsetninger som ligger til grunn for elektrifiseringen av Melkøya, er forsvunnet som dugg for solen. Det var ikke aktuelt å tilknytte Melkøya med landstrøm før ny alternativ kraftproduksjon var på plass, tilsvarende det Melkøya skulle ha. De lovnadene er forsvunnet som dugg for solen, men innbyggerne i nord husker dem.

Equinor har veldig liten tillit i nord. De har lurt innbyggerne i nord før, med bl.a. champagneskåling for ilandføring på Veidnes, helt til de fikk konsesjon og gikk bort fra den.

FrP har løsningen for å sikre innbyggerne og næringslivet i nord kraft og forutsigbarhet. Vi har fremmet flere forslag i denne saken som jeg håper andre kan se nærmere på og støtte, slik at vi klarer å få bort denne politiske vinglingen som regjeringen og Arbeiderpartiet legger opp til.

Så må jeg bare si: SV hevder at de ikke støtter kraftløftet, men i realiteten setter jo SV seg i en posisjon som partiet som sikrer kraftløftet – kraftranet av Nord-Norge som Arbeiderpartiet og Senterpartiet startet med storstilt vindkraftutbygging. SV setter seg jo i en posisjon som garantist for kraftranet av Nord-Norge og kraftløftet.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Equinor har investert betydelige beløp og advarer om usikkerheten ved en reversering. Det tar Kristelig Folkeparti på alvor, og vi tar slett ikke lett på det. Samtidig viser denne stortingsbehandlingen at et reelt flertall nå mener at hensynet til natur, kraftsituasjonen, demokratisk forankring, tilgjengelig teknologi og annet veier tyngre enn hensynet til å gjennomføre et vedtak som aldri ble behandlet i Stortinget i utgangspunktet.

La meg være tydelig: Kristelig Folkepartis program slår tydelig fast at elektrifiseringen av Melkøya skal reverseres, og at utslippsreduksjoner i stedet skal skje gjennom karbonfangst og lagring. Dette er vedtatt av mitt partis høyeste organ. Som stortingsrepresentant for dette partiet, valgt på dette programmet, er derfor mitt mandat klart. Jeg er her for å gjennomføre nettopp det velgerne og partiet mitt har gitt oss i oppdrag. Dette er forutsigbarhet. Det er forutsigbart for velgerne, partiet og næringslivet. Så på bakgrunn av dokumenterte konsekvenser mener KrF det er riktig og nødvendig at Stortinget nå ber regjeringen legge fram et reelt alternativ til elektrifisering, og at kraften som i dag er – eller er planlagt – bundet opp, frigis til annen samfunnsnyttig næringsaktivitet i Finnmark og til folk og familier.

Saken lever fortsatt, og KrF vil ta stilling til de løse forslagene som er kommet inn.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Fremskrittspartiet har hele tiden vært tydelig: Vi aksepterer ikke at innbyggerne og næringslivet i Nord-Norge skal få strømprissjokk fordi Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre har bestemt seg for å elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Dette er et kraftran av en hel landsdel, og det er fullstendig unødvendig. Vår linje har hele tiden vært enkel og ansvarlig: Melkøya må driftes med gasskraftverk uten karbonfangst og -lagring.

Statsminister Støre lovet i 2023 at staten skulle sikre minst like mye ny kraftproduksjon som det Melkøya-prosjektet skulle forbruke, og det innen 2030. Det løftet er fullstendig brutt. Ingenting er levert, ingen kraft er produsert, og i dag sier SV høflig takk for seg. Samtidig marsjerer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre videre mot en kraftkrise som vil bremse næringsutviklingen i hele Nord-Norge i årevis framover. I Oslo og Akershus ville man aldri funnet seg i å bli tappet for kraft for et symbolsk klimaprosjekt uten en eneste realistisk plan for å erstatte den, men for Nord-Norge går det greit for denne regjeringen. Fremskrittspartiet sier nei. Vi nekter å ofre en hel landsdel på klimapolitikkens alter.

Fremskrittspartiet stemmer i dag for at Melkøya ikke skal kobles på det ordinære strømnettet. Den reserverte kraften skal frigis. Vi stemmer for å trekke støpselet ut av kontakten. Vi mener også at dagens gasskraftverk skal driftes minst fram til 2040. Vi mener at regjeringen må legge til rette for kjernekraft som en del av den langsiktige kraftløsningen i nord. Gasskraftverket som er der i dag, må beholdes i beredskap, sånn at vi har en robust og sikker energiforsyning.

La meg også slå helt tydelig fast at Fremskrittspartiet siden dag én har ment at gasskraftverk er løsningen som hindrer strømkrise i nord. Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre som har skapt dette problemet. Det er de som har sørget for at dette symbolske klimaprosjektet er blitt presset gjennom, selv om det bare flytter utslippene ut av landet. Fremskrittspartiet forsøker nå å rydde opp i konsekvensene av deres feilslåtte politikk.

Med vår løsning kan vi unngå en mørklegging i nord, sikre arbeidsplasser og gi næringslivet forutsigbarhet. Regjeringen har skapt problemet. Det minste de kan gjøre, er å stemme for Fremskrittspartiets løsninger på problemet. Hvis Arbeiderpartiet fortsatt tror at Nord-Norge tåler flere år med kraftmangel og høye priser, har de fullstendig mistet blikket for hva som skjer i den landsdelen de sier de vil satse på.

Fremskrittspartiet står sammen med folk og næringsliv i nord. Vi velger arbeidsplasser og industri, ikke grønn symbolpolitikk.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Det er Arbeiderpartiet som legger til rette for å stenge ned oljefelt tidligere, når en foreslår å øke CO2-avgiften fram mot 2030. Den største usikkerheten til oljenæringen er det jo Arbeiderpartiet selv som står for. Når antioljepartier som MDG, Rødt og SV gis innflytelse, er det grunn til å frykte for hva som skal gis av oljeseiere i neste statsbudsjett.

Vi kan ikke ha usikkerhet rundt rammevilkårene hver gang et statsbudsjett skal vedtas. Hvilke signaler gir det? Hva slags langsiktig tilnærming er det til oljenæringen, at de må sette alle sine lobbyressurser i høygir hver gang det nærmer seg et statsbudsjett? Den næringsfiendtlige smitten er det Arbeiderpartiet som har gitt makt i denne salen.

Det jeg savner, er et Arbeiderparti som er ærlig på at de ikke er i nærheten av å levere på kraftløftet. Den som gjemmer seg, er ikke Listhaug, det er statsminister Jonas Gahr Støre, som burde vært ærlig nok til å si at han forledet Nord-Norge med lovnader han ikke kan holde.

Representanten Mímir Kristjánsson har trolig ikke lest våre forslag, som har vært like i saken hele tiden, når han anklager Fremskrittspartiet for å snu, men siden han nettopp har lest Bibelen, skal jeg tilgi ham.

Jeg vil minne Arbeiderpartiet om at det på deres vakt ikke har vært færre selskaper på sokkelen siden starten av oljeeventyret. Til representanten Sandanger: Finnmark får ikke et nytt Aker Solutions eller plogfabrikk, fordi Arbeiderpartiet tar strømmen. Det kan representanten si til sine kamerater, for Støre snakket usant.

Mani Hussaini (A) []: Gjennom denne debatten har det blitt helt tydelig at de kreftene i Fremskrittspartiet som er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet, har tapt, mens representantene Strifeldt, Amundsen og Listhaug har vunnet fram. Gjennom debatten har vi hørt at de er Norges fremste juseksperter og bestrider det juseksperter har sagt de siste ukene om at det forslaget kan være ulovlig, og at statsråden ikke har hjemmel til å gjennomføre det. Ikke bare er de blitt Norges fremste juseksperter, de er også Norges fremste fagfolk og kan bedre om de tekniske løsningene og hvor lenge de kan vare. Vi hørte i stad fra en av representantene at man kunne bare forlenge gasskraftverket til 2040. Det er jo ikke mulig! Det er ikke mulig, dere må lese, dere må høre på de menneskene som jobber med dette hver eneste dag, og ikke komme hit og være med og foreslå luftige vyer. I tillegg nekter de å høre på arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, på trepartssamarbeidet, på NHO, på Norsk Industri, på LO, på Fellesforbundet, på Forbundet Styrke, som advarer mot de signalene dette skaper.

Så blir det sagt veldig mye feil fra denne talerstolen. Man er bekymret for kraftforbruket, at det skal øke ved å elektrifisere Melkøya. Men det forslaget som Fremskrittspartiet støtter, vil øke kraftforbruket like mye som Melkøya, man gir bare kraften til noen andre, og når en da ser på Statnetts oversikt over hvem som er de neste i køen, er det datasentre, ammoniakkfabrikker, hydrogenfabrikker – ja, man finner kanskje til og med noen batterifabrikker. Så det er egentlig det Fremskrittspartiet vil: flytte kraft fra Norges mest lønnsomme næring til næringer som til og med kan være i Nordland – flytte industri fra Finnmark nedover til Nordland. Det er greit å merke seg. Så med det forslaget vil man ikke begrense kraftforbruket. Tvert imot, prisene vil være de samme.

Representanten Sivertsen sa til Finansavisen nylig:

«Det hjelper ikke (…) å love trygg styring med Ap i forsetet når det sitter kommunister og klimafanatikere i baksetet.»

Da er det veldig interessant at Fremskrittspartiet i dag velger å stemme sammen med dem som de omtaler som kommunister og klimafanatikere.

Det er et paradoks at Fremskrittspartiet, hvis man hadde fått flertall for det forslaget, lå an til å gi MDG den største oljeseieren i norgeshistorien og stoppe Melkøya-anlegget allerede i 2030. Jeg er veldig glad for at de ikke får gjennomslag for det.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det siste døgnet har SV opptrådt som PR-byrå for Arbeiderparti-regjeringens kampanje for elektrifisering av Melkøya med strøm fra land. I et desperat forsøk på å forklare hvorfor SV nå svikter Finnmark, reindriftsnæringen, naturen og egne velgere, påstår Haltbrekken at forslaget til vedtak som en var med på å fremme, er ulovlig. Dette er å gjengi Terje Aaslands skremselspropaganda. Det er trist at SV lar seg bruke på denne måten.

La meg sitere jusprofessor Svein Kristiansen Arntzen:

«Slik anmodningsvedtaket om å frigi kraft er formulert kan jeg ikke se at det legger opp til at energiministeren skal handle i strid med foreliggende vedtak eller avtaler.»

Jeg lurer på om Haltbrekken og SV har fått med seg energilovens § 10-4, Omgjøring. Den lyder:

«I særlige tilfeller kan tillatelser endres av hensyn til allmenne eller private interesser. Det skal tas hensyn til kostnadene en endring vil påføre konsesjonæren, og de fordelene og ulempene endringen for øvrig vil medføre. (…)»

Statnett har flere ganger trukket tilbake tildelte kraftvolum, bl.a. til Freyr, en batterifabrikk i Mo i Rana, og nå nylig til en ammoniakkfabrikk i Sauda. Så må naturligvis Statnett ha en saklig begrunnelse for en tilbaketrekning. Med Rødts forslag til vedtak må regjeringen undersøke om Statnett har et saklig grunnlag. Med Melkøya kan det være, for det første, konsekvensene for annen industri i Finnmark som trenger strøm, for det andre konsekvensene for samisk kultur og næringsutøvelse eller for det tredje naturen, med tanke på massiv vindkraftutbygging.

Én ting er at Aasland later som at verken lovparagrafen eller Statnetts praksis med tilbaketrekking av tidligere kraftvolum finnes. Noe annet er det at SV ivrig stikker huet i sanden og med fynd og klem forsvarer både sin egen og Aaslands strutseoppførsel.

Dette tiltaket er en tragedie for folk og natur i Finnmark. Det er utrolig trist at SV snur. Dette vil støvsuge kraftoverskuddet i landsdelen, drive strømprisene i været og gi massive naturinngrep med påfølgende konflikt med reindriftsnæringen.

Haltbrekken sier at SV står opp for samiske interesser, men torpederer samtidig flertallet som vil gjøre slutt på at Nord-Norges kraftoverskudd reserveres til Equinor på Melkøya, og gir regjeringen flertall for en elektrifisering som forutsetter at like mye ny kraft skal bygges ut i Finnmark, i praksis massivt med vindkraft, i reindriftsnæringens kjerneområder – hilsen SV. Det er mulig at SV lurer seg selv, men de lurer altså ingen andre.

Presidenten []: Presidenten er usikker på om «strutseoppførsel» er et ord som er parlamentarisk fundert, og vil sette et spørsmålstegn ved det.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jo, det er det.

(Innlegg er under arbeid)

Julia Eikeland (A) []: For bare få måneder siden ble Fremskrittspartiet det største partiet i Rogaland, med 28,7 pst. av stemmene. Det skjedde etter en intens valgkamp der partiet på inn- og utpust, ved hver eneste anledning de hadde, lovet forutsigbare rammevilkår for næringslivet. I dag sitter FrP her i salen og kommer til å stemme for det motsatte. Det er nå Fremskrittspartiet som selv bidrar til å undergrave nettopp den forutsigbarheten som næringslivet er helt avhengig av.

Melkøya er Europas eneste storskala anlegg for produksjon av flytende naturgass. Denne gassen er helt avgjørende for Europas energisikkerhet og for utfasing av russisk gass. Likevel velger Fremskrittspartiet å støtte et forslag som tar sikte på å redusere anleggets levetid fra 2060-tallet til 2030-tallet. Med dette setter FrP norske olje- og gassarbeidsplasser, politisk troverdighet og Europas gassforsyning på spill.

Denne saken handler om langt mer enn Melkøya og spørsmålet om man er for eller mot elektrifisering. FrP rokker nå ved Norges omdømme som et trygt land å investere i. Det FrP har bidratt med de siste ukene, er uansvarlig. Ansvar handler ikke om høye ord i en valgkamp, ansvar handler om å stå ved vedtak, om å sikre forutsigbarhet og om ikke å sette arbeidsplasser og investeringer på spill.

I en urolig tid trenger Norge stabile rammer, tydelige prioriteringer og politisk lederskap. Det ansvaret er det Arbeiderpartiet som tar.

Bjørn Larsen (FrP) []: I dag tidlig kunne vi høre Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Tonje Brenna, i Politisk kvarter. Der påsto hun at Fremskrittspartiet ikke vil videreføre driften av Melkøya. Det samme kunne man lese på hennes offentlige Facebook-profil i går kveld. Dette er feil, det er direkte usant, og det er dessverre helt i tråd med Arbeiderpartiets valgkampstrategi.

Fremskrittspartiet har helt vært krystallklare hele veien: Melkøya skal drives videre, men uten å tappe kraften til folk og næringsliv i Nord-Norge. Vår løsning er gasskraftverk – akkurat sånn som Melkøya har vært drevet før. Å si noe annet, slik Brenna gjør, er ikke en misforståelse. Det er noe som noen ville kalle en politisk løgn. Dette er jo ikke nytt, Arbeiderpartiet har gjort dette før. De brukte valgkampen på å skremme velgere med påstander om hva FrP «egentlig» mente, i stedet for å ta ansvar for sin egen politikk.

La oss minne om fakta: Statsminister Jonas Gahr Støre, sammen med daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum, lovet at det innen 2030 skulle produseres like mye ny fornybar kraft som Melkøya trenger. Dette løftet er alle, bortsett fra regjeringen, klare på at ikke er realistisk. Når Arbeiderpartiet bryter sine løfter, kjenner vi igjen mønsteret. Etter at fergeløgnene i valgkampen kom fram i forbindelse med budsjettframleggingen, la Arbeiderpartiet ut en plakat på Facebook med påskriften «Vi holder det vi lover». Det var et oppslag som ble latterliggjort av nesten alle politiske kommentatorer.

Denne plakaten kan Arbeiderpartiet nå lete fram igjen, for nå er de i ferd med å påføre oss som bor i NO4, noe langt verre enn budsjettfadesen. De vil føre en hel landsdel inn i kraftmangel, høye priser og usikkerhet – kjempegreier. Da får Arbeiderpartiet enda flere strømkunder på norgespris, som de må subsidiere. Næringslivet får ikke strømmen de ber om, og folk frykter at strømregningen de skal få, blir altfor høy. Vi som bor i NO4, er avhengig av strømmen vår for å holde varmen i det kalde, kalde nord. Alt dette gjør Arbeiderpartiet for et symbolsk klimaprosjekt med kun utflytting av utslipp.

Fremskrittspartiet nekter å akseptere at Nord-Norge skal betale prisen for Arbeiderpartiets brutte løfter, og når Brenna lyver om vår politikk, er det ikke FrP som er problemet. Da er det Arbeiderpartiet som «holder det de lover».

Pål Morten Borgli (FrP) []: I dag har vi hørt mange ord som forutsigbarhet, vingling og diverse andre uttrykk. Heldigvis har presidenten klubbet ned noen av disse upassende ordene som har kommet fra denne talerstolen – det var vel fortjent.

Jeg er en stolt representant for Fremskrittspartiet i dag, for vi har i valgkampen stått for at vi ikke ønsker å ha disse symbolske elektrifiseringene av en solid oppbygd oljenæring, både i Nordsjøen og på Melkøya. Vi har alltid sagt at det er tull og ta vår egen produsent av strøm på plattformene, stenge ned det kraftverket og ta strøm fra land, som gjør strømmen dyrere for annet næringsliv og husholdninger. Det har vi alltid vært imot. Det å ha rimelig og nok kraft har alltid vært et komparativt fortrinn for både næringsliv og husholdninger i Norge. Jeg forstår godt at de i Arbeiderpartiet er skikkelig flaue over å ha påført rød-grønne strømpriser nå snart over hele Norge, og skal også gjøre det samme i Finnmark og Troms.

Det ble nevnt FrP-representanter fra Rogaland her nylig, og det var veldig interessant, for jeg har som lokalpolitiker for et år siden også stått i denne stormen, der Arbeiderpartiet prøvde å si at vi kom ikke til å ha én arbeidsplass i regionen i Rogaland hvis ikke Pål Morten Borgli stemte for et datasenter som skulle ta strømmen til hele Sandnes kommunes befolkning pluss litt til. Jeg sto imot, og det er fordi vi i Fremskrittspartiet står for vår politikk.

Vi har ikke nok strøm akkurat nå, men vi kan ikke ha vindmøller fra Lindesnes til Hammerfest. Det er det som skjer, det er det Sosialistisk Venstreparti nå er i ferd med å gjøre – nå skal de altså teppelegge hele Finnmark med vindmøller, som er konsekvensen av dette forslaget.

Vi står for en forutsigbar næringspolitikk og en forutsigbar olje- og gasspolitikk. Vi skal lete mer i Nordsjøen, vi skal finne mer, vi skal utvinne mer. Oljealderen er langt fra over – de er ikke engang født ennå de som skal slukke lyset på norsk sokkel, selv om Bent Høie fra Høyre nylig sa at vi må begynne å finne en sluttdato for olje- og gassnæringen. Det er vi i Fremskrittspartiet helt imot – helt imot. Vi er det tryggeste og mest troverdige partiet når det gjelder olje og gass, og jeg er en veldig stolt FrP-er som i dag kan følge både partiprogrammet og den rette linjen partiet alltid har hatt i saker om elektrifisering, som er helt unødvendig i kraftnasjonen Norge.

Presidenten []: Jeg må si at «tull» fortsatt er et uparlamentarisk uttrykk.

Maren Grøthe (Sp) []: Jeg vil være tydelig på noen ting, for det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig når vi driver med politikkutvikling. Senterpartiet er opptatt av at vi skal utvikle norsk olje- og gassnæring, at vi skal ta vare på arbeidsplasser. Men vi er også opptatt av at vi nå ikke må risikere at vi sender Finnmark inn i en kraftkrise, og at det går på bekostning av tilgangen på kraft for øvrig næringsliv på fastlandet. Nettopp derfor kunne denne løsningen ha vært enkel og tydelig, vi kunne driftet gasskraftverket videre fram til nok annen kraft er på plass. Nettopp derfor vil Senterpartiet stemme for forslagene nr. 22 og 23, som er fremmet av Fremskrittspartiet i dag.

Så er det lett å glemme at vi behandler flere Dokument 8-forslag i Stortinget i dag. Det er verdt å minne om at da Senterpartiet fremmet forslaget om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, gjensto det flere større elektrifiseringsprosjekter på sokkelen, bl.a. felt på Haltenbanken og Tampen-området. En elektrifisering av Haltenbanken og Tampen-området med strøm fra Midt-Norge ville hatt et kraftbehov tilsvarende hele strømforbruket til Trondheim by. Det ville ha ført til høyere strømpriser og ikke minst mindre tilgang på kraft for øvrig næringsliv i Midt-Norge. Heldigvis fikk Senterpartiet gjennomslag, og Equinor besluttet i oktober å droppe elektrifiseringen av Haltenbanken.

Vi mener det nå er på tide å sende et tydelig signal om at tiden der elektrifisering av sokkelen som klimatiltak ved hjelp av landstrøm var en løsning – og det var en løsning kun for å flytte utslipp – er forbi. Norge trenger heller en kraftpolitikk som prioriterer lave og stabile strømpriser, verdiskaping, arbeidsplasser og forsyningssikkerhet på land. Jeg synes det er synd at de forslagene ikke får flertall i dag, men det er likevel godt å vite at noen prosjekter stanses, og at det også kan være viktig for øvrig næringsliv i de regionene.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Denne debatten har handlet om mye forskjellig, og kanskje ikke akkurat det viktigste. For det debatten handler om, er jo at vi skal trekke tilbake lovlig gitte tillatelser til Nord-Norges største industriprosjekt – der det jobber folk på land. Det jobber folk på land fra Jaro i Alta, det jobber folk på land på Coop-en i Hammerfest, det jobber folk på land i Polarbase i Hammerfest. Det jobber folk fra Andøya på land i Hammerfest, det jobber folk fra Kimek på land. Dette er det største industriprosjektet i nord. Det er ringvirkninger til alle kommuner i fylket. Det er det dette handler om.

Debatten i dag har også handlet om mange faktafeil. Det er ikke sånn at hvis vi tar bort strømmen fra Melkøya, gir det oss et strømoverskudd som vil vare, og at strømprisene vil holde seg lave. Nei, strømmen går videre til andre prosjekt som står i kø, for vi trenger å produsere mer kraft, og vi skal gjøre det med balanserte, gode løsninger og ta hensyn til natur og andre brukere av naturen, også våre forpliktelser til urfolk. Men det får vi til.

Det som har vært litt artig å følge med på de siste ukene, er at for tre uker siden sa representanter fra FrP at vi må stå ved de tillatelsene vi har gitt, det har gått for lang tid. Uken etterpå sa man at vi ikke står ved de tillatelsene, og så kan man late som at det å trekke tilbake kraften ikke er å stå ved de tillatelsene. Det kan man late som, men det er faktisk det man gjør. Man tar bort grunnlaget for den tillatelsen som er gitt. Uken etter det igjen sa FrP i saken om Nussir, hvor det var forslag om å trekke tilbake tillatelsene, at man ikke kan trekke tilbake tillatelser som er gitt til et industriprosjekt. Så da kan man bruke den argumentasjonen. Men i dag har man byttet side. Nå kan man altså trekke tilbake argumentasjonen. Det er noe her som er helt feil, og det viser at vedtak i Stortinget kan være uforutsigbare for alle som har fått tillatelser i Norge, ved at man trekker dem inn. Det er udemokratisk å gå etter norsk forvaltning på den måten, å se tilbake på tillatelser som allerede er gitt.

Vi kutter altså klimagassutslipp ved å elektrifisere Melkøya. Vi skaper jobber i nord, og vi legger til rette for en levetidsforlengelse som skaper arbeidsplasser i nord i framtiden. Det er jeg som finnmarking stolt av at vi gjør. Jeg hører mange snakke om arbeidsplasser i Finnmark. For meg er dette arbeidsplasser i Finnmark, dette er framtiden i Finnmark. Jeg har tro på at vi skal løse disse problemene, for kraftløftet går. Kraftløftet går i Alta, i vassdraget, kraftløftet går når vi bygger linjer østover, vi har gitt konsesjon til Lebesby, og kraftløftet går når vi kan bygge ut vindkraften på Raggovidda.

Dette kommer til å gå bra. Vi må stå ved våre vedtak.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er litt underlig å følge en debatt hvor Fremskrittspartiet prøver å framstille seg selv som naturvernere, som forsvarere av samiske rettigheter, og som motstandere av regjeringens kraftløft. Samtidig stemmer partiet i dag mot forslaget om å stoppe vindkraftverkene som planlegges i Finnmark, og partiet stemmer mot forslag om å utrede alternative kraftkilder til elektrifisering av Melkøya. Det er ikke bare to tunger det partiet snakker med.

Jeg har også lyst å knytte en kommentar til innlegget fra representanten Moxnes, som siterer professor ved det juridiske fakultet i Tromsø, Svein Kristian Arntzen. Det representanten ikke siterte, var følgende, fra Altaposten:

«Departementet kan ikke omgjøre de aktuelle vedtak til ugunst for Equinor. Det er heller ikke hjemmel for å frata Equinor 350 MW til elektrifiseringen av Melkøya, som selskapet har fått reservert hos Statnett, sier Arntzen.»

Det viser at den professoren også mener at konsekvensene av vedtaket ikke kan følges, og det er det som er problemet med forslaget: Det kjører saken inn på et blindspor. Vi oppnår ikke det vi vil oppnå, nemlig å berge finnmarksnaturen, sikre samiske rettigheter og kutte utslippene av klimagasser.

P ål Morten Borgli (FrP) []: Jeg hadde litt mye på hjertet i dag, så jeg var nødt til å tegne meg en gang til.

Jeg kan først begynne med Equinor, som jeg har som en stor, flott bedrift i nabolaget hjemme, og som jeg alltid har heia veldig på. Jeg har ofte møter med olje- og gassnæringen, og det de alltid har bedt oss om, er forutsigbarhet og stabile rammer. Det har Fremskrittspartiet alltid ønsket å gi. Noen er veldig bekymret for Equinor her i denne salen i dag. Det er ikke vi i Fremskrittspartiet. De leverer solide resultater. De beste resultatene kommer fra den viktige kjernevirksomheten til Equinor, og så har de noen tap de går på når de blir politisk pålagt å drive med andre symbolpolitiske saker for å grønnvaske seg.

Med vår politikk vil Equinor ha gode og trygge vilkår framover, og de vil levere gode resultater. Det er ikke det det handler om i dag. Det som er problemet når vi tapper Fastlands-Norge for strøm, sånn som de rød-grønne har til intensjon å gjøre – og de samtidig har et SV som sier de ikke vil ha vindmøller på land, men det jo blir konsekvensen – er at vi får disse høye, rød-grønne prisene. Det rammer annen næring – slakteriene som må permittere sine folk, pizzabakere som må slå av ovnene og sende ansatte hjem. Det er alt det andre næringslivet – som Fremskrittspartiet også har omsorg for – man ikke diskuterer her i dag, og det vil rammes hardt av denne ekstreme iveren etter å grønnvaske seg med å elektrifisere noe som egentlig er uhensiktsmessig. Det er ikke klimariktig, og det er egentlig sløsing med penger. Det er det det egentlig handler om i dag.

Jeg hadde håpet at SV var fornuftige og gikk tilbake og stoppet dette på en god måte, at de sikret at man kan kveike i gang og fyre dette anlegget med gass. Det står et gasskraftverk oppe på Mongstad – som vel var en annen månelanding Arbeiderpartiet hadde i sin tid – som er pakket inn i en hall, og som de kan ta fram og bruke til å produsere ganske mye god og billig strøm med.

Sofie Marhaug (R) []: Det har blitt snakket veldig mye om forutsigbarhet i denne debatten. Da vil jeg spørre: Forutsigbarhet for hvem? Det er det grunnleggende spørsmålet her. Her er det store interessekonflikter. Skal det være såkalt forutsigbarhet for norsk olje og gass, eller skal det være forutsigbarhet for befolkningen i Finnmark, for reindriften, for andre næringsaktører? Det er det store spørsmålet her. Jeg vil påstå at Equinor har visst veldig, veldig godt, helt fra starten av, at det har vært politisk uenighet, at det har vært et svakt – for ikke å si ikke-eksisterende – parlamentarisk grunnlag for den beslutningen som ble fattet i 2023.

Det har også blitt snakket litt om kraftforbruk og at vedtak som tidligere lå an til å få flertall, omtrent ville føre til en eksplosjon i datasenter, at kraften ville gå sørover osv. Da vil jeg bare minne denne salen om at forbindelsen nord og sør for Balsfjord er dårlig. Det skriver Statnett i sin områdeplan. Det er en av grunnene til at det er et vilkår om mulig utkobling for Melkøya. Det er ikke riktig at man bare kan føre den strømmen lenger sør uten videre. Det er en flaskehals der, og det er ikke en del av kraftløftet. Det er en realitetsorientering jeg ønsker å gi Stortinget.

Det har også vært snakket om rettsstatlige prinsipper og lovlighet. Et veldig viktig rettsstatlig prinsipp for meg og Rødt er maktfordelingsprinsippet. Det sier at Stortinget er den lovgivende forsamlingen, og at regjeringen skal utøve det Stortinget bestemmer. Det som ligger i forslaget til anmodningsvedtak vi skal stemme over i dag, er at man skal se på reservasjonen, se på andre løsninger. Et anmodningsvedtak er selvfølgelig ikke ulovlig. Det er en oppfordring og en mulighet til å bruke et politisk og juridisk handlingsrom. Det ville vært marsjordren til ministeren dersom det hadde blitt vedtatt i dag, og det ville vært mulig – ikke enkelt, men selvfølgelig ville det vært mulig. Da ville vi fått politisk bevegelse i denne saken. Nå får vi i stedet fortsatt press på naturen, høye og ustabile strømpriser og en kraftsituasjon vi ikke vet hvordan vil ende. Det fører til uforutsigbarhet.

Når vi snakker om rettsstatlige prinsipper, vil jeg også minne om at det ikke er sånn at man er like opptatt av de juridiske konsekvensene i denne salen eller i departementet når det er menneskerettighetene til Norges urbefolkning som står på spill. Det er en pågående rettsprosess knyttet til elektrifiseringen av Melkøya. Sametinget har anket videre i rettssystemet. Det er en juridisk risiko ministeren og regjeringen er villig til å ta, men de er ikke villig til å ta noen juridisk risiko når de skal ha med Equinor å gjøre. Det er veldig synd, men det sier noe om at dette også er en politisk uenighet, ikke bare et juridisk spørsmål.

Siste ord ikke er sagt i denne saken, for det er så mange problemer med det vedtaket som ligger til grunn.

Presidenten []: Representanten Mani Hussaini har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.

Mani Hussaini (A) []: En liten oppsummering av debatten: Melkøya er ikke noe som skal skje i framtiden. Arbeidet er i gang, og det tror jeg vi har konstatert gjennom denne debatten.

Fremskrittspartiet er bekymret for strømprisen i hele Norge. Da kan man minne FrP om at det var deres minister som la grunnlaget for to utenlandskabler. FrP vil frigjøre kraften fra Melkøya. Vi vet at gjennom å frigjøre den, går den samme kraften til datasentre, hydrogenfabrikker og ammoniakkfabrikker, kanskje til og med noen batterifabrikker. FrP sender en beskjed til alle styrer som skal gjøre investeringer. Det er planlagt investeringer på rundt 270 mrd. kr på norsk sokkel dette året. FrP sender dem en tydelig beskjed om at de kan ikke stole på dem. FrP kunne med dette forslaget gitt MDG den største seieren. FrP konstaterer i dag at de er ferdig som et næringsparti.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg må bare kommentere representanten Rafaelsens innlegg. Han sa at det er viktig å stå ved våre vedtak, men det er ikke like viktig for Arbeiderpartiet å stå for løftene de gir innbyggerne og næringslivet i nord.

Det er ingen som har snakket om å trekke tilbake lovlige vedtak. Det er ingen forslag i dag som vil stoppe elektrifiseringen, men det gjelder hvor man skal ta kraften til elektrifiseringen av Melkøya fra, og å stå ved tillatelsene. Arbeiderne fra Jaro vil fortsette den jobben de holder på med på Melkøya. Det samme gjelder de ansatte i Kimek, Coop og LNS.

Innbyggerne og næringslivet i Finnmark må i framtiden se bort fra løftene fra Arbeiderpartiet og statsministeren, som sa at alternativ kraft skulle være på plass før det ble gitt tilknytning til Melkøya.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg vil takke for debatten. Den kan man si mye om, men det har i hvert fall vært engasjement, uansett hvem som måtte sitte i baksetet hos hvem, og uansett hvor grundig den enkelte representant har vært eller ikke.

Helt på slutten vil jeg bare si: Det ingen kan si, er at Fremskrittspartiet ikke har advart. Det er ikke for sent å sikre en kraftløsning for Nord-Norge. Det kan vi få hvis det blir flertall for Fremskrittspartiets forslag. Min og flere andres mistanke er at Equinor blir nødt til å holde turbinene sine gående uansett.

Komiteens leder tar en kort merknad helt på tampen, og det siste jeg gjør i denne debatten, skal være å kommentere det. Komiteens leder kunne hatt godt av å øke sitt kunnskapsnivå. Det er Arbeiderpartiet som har vært pådriver for utenlandskabler og energimarkedspakker, og ikke minst er det Arbeiderpartiet som har trukket tilbake oljeblokker fra Barentshavet. Det er også Arbeiderpartiet, ikke Fremskrittspartiet, som har ivret etter å bruke penger på grønn ammoniakk, blått hydrogen og alle mulige dyre og symbolske klimaprosjekter.

S tatsråd Terje Aasland []: Jeg skal prøve å ikke forlenge debatten ytterligere nå, men bare si at debatten på en måte har vist den splittelsen som er i Stortinget knyttet til hvordan man skal produsere mer elektrisitet – i Finnmark, men også andre steder i landet. Jeg synes det etterlatte inntrykket fra denne debatten og prosessen som har vært rundt dette forslaget, er at det kan settes spørsmålstegn ved stabilitet og forutsigbarhet for de rammebetingelsene som foreligger, knyttet til f.eks. olje- og gassindustrien vår. Det mener jeg er svært alvorlig.

Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvem som var olje- og energiminister da Equinor begynte å starte planleggingen av Snøhvit Future – økt landkompresjon på Melkøya. Det var enten Terje Søviknes eller Sylvi Listhaug. Sylvi Listhaug var jo så kort innom det kontoret at hun kanskje ikke rakk å gjøre noe der, men det var i hvert fall Fremskrittspartiet som hadde ansvaret. I etterpåklokskapens navn kan det være sånn at hvis partiet ville noe og hadde makt til å gjøre noe, så kunne Fremskrittspartiet satt ned foten allerede da og sagt at det er uaktuelt å øke landkompresjonskapasiteten på Hammerfest LNG med kraft fra land. De gjorde det ikke.

Da mener selvfølgelig Fremskrittspartiet at da planen for utbygging og drift ble lagt fram av Equinor og rettighetshaverne, skulle en sagt nei til planen. Det ville også vært å skape svært stor uforutsigbarhet. Jeg mener det er viktig å reflektere litt over det.

Så kommer det ganske bombastiske uttalelser fra Rødt om at man bare kan gå inn og ta vekk den tillatelsen som er gitt til Equinor. De sier i hvert fall at vi kan utfordre handlingsrommet, og da jeg hørte på representanten Moxnes, raljerte han med SV, som forholder seg til det faktiske regelverket som er, og som er understøttet av flere helt uavhengige jussprofessorer den siste tiden.

Jeg tror lærdommen av dette bør være at vi bør fokusere mer på stabilitet og forutsigbarhet. Vi skal diskutere en sak rett etterpå om petroleumsmelding. Det er ikke nødvendig å legge fram en petroleumsmelding hvis dette Stortinget skal holde på sånn som de har holdt på i denne saken.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Statsråden oppnådde å forlenge debatten, og så får vi se om han klarer å oppnå et kraftløft.

Det er grunn til å minne om hvem som sto på Melkøya og sa at det nå var grønt lys for elektrifiseringen. Det var bl.a. Gahr Støre, det var Vedum, og jeg tror faktisk det var Aasland selv som var der.

Når vi skal gå inn petroleumsmeldingen og snakke om den, må vi ta med oss lærdommen fra denne saken om tre år med usikkerhet på grunn av et vedtak som ble presset igjennom på et tynt grunnlag, og som en aldri burde gjort. Det vedtaket har brakt på bordet en uforutsigbarhet til oljenæringen som de burde ha sluppet. Det er fordi en satte klimapolitikken foran fornuftig næringspolitikk. Det er faktisk så enkelt. Jeg håper vi ikke kommer dit igjen, for når næringslivet ikke vet hvor og hvem som blir taperne av at et nytt klimaprosjekt skal ta strømmen, har vi et problem.

Det er den forutsigbarheten vi må ta tilbake, og så skal vi være med og legge et grunnlag for den mest offensive satsingen på norsk sokkel på mange, mange år når vi kommer til petroleumsmeldingen.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: Jeg må bare kommentere litt på siste taler, som igjen sier at elektrifisering av Melkøya bidrar til usikkerhet og uforutsigbarhet for næringslivet. Det gjør ikke det. Det har bidratt til at vi har milliardinvesteringer i Finnmark. Det har bidratt til at det største industriprosjektet i Norge nå foregår i nord, det foregår i den sikkerhetspolitisk viktigste delen av landet. Det skal vi ta vare på, og vi skal være stolt av at vi får investeringer i nord. Jeg er glad for at vi har tatt det initiativet for å legge til rette for kritisk infrastruktur som fremmer ringvirkninger og skaper arbeidsplasser rundt om i Finnmark – og rundt om utenfor Finnmark, i Nordland, i Troms, i Stavanger.

Jeg vil også invitere representanten Borgli til Finnmark, for han har tydeligvis ikke vært der, siden han snakker om teppelegging av vindkraft. Dette medfører ikke teppelegging av vindkraft, det medfører at man faktisk skal bygge ut mer fornybar energi, noe forslaget man holdt på å få flertall for, også ville medført at man hadde hatt behov for, fordi det finnes andre prosjekter som står i kø. Man ser bare bort fra at man ikke vil ha arbeidsplasser på akkurat ett konkret sted, man vil ha det et annet sted eller tildele til de neste, så kan det være at man neste gang man ser noen bruker kraften, vil ta den fra dem også. Det er det man legger opp til her nå, at man skal ta dem som er den siste brukeren, som gjør at vi må bygge mer strøm.

Det er det vi står her og diskuterer, og det blir så mye fram og tilbake. Når vi har håndfaste, konkrete investeringer, arbeidsplasser og framtid i nord, må vi ha mer av det, ikke mindre, og vi må legge til rette for at vi bygger en infrastruktur som gjør at kraften kommer fram dit den trengs. Det er kraftoverskudd i nord, men vi har ikke et nett som er tilpasset at flyten kommer fram dit den trengs, og at vi får utviklet næringslivet og bosettingen i nord. Det har jeg tro på at vi får til, og derfor står vi ved de tillatelsene som allerede er gitt i dag.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Den foregående representanten tror vel at oljenæringen ikke hadde hatt behov for å eksportere gass fra Barentshavet og sørover eller hatt en større løsning for LNG hvis det ikke var for elektrifisering. Det vitner om at Arbeiderpartiet ikke forstår hvordan markedsøkonomi fungerer i praksis. Det representanten bør være klar over, er at det er elektrifiseringen og kravet om det fra politikere – som i Arbeiderpartiet – som gjør at det blir dyrt, kontroversielt, skaper usikkerhet og tar strøm, når det ikke hadde trengt å gjøre det. Kompresjon kan en få til ved å bruke gass. Er det én ting en har mye av på Melkøya, er det nettopp gass.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sofie Marhaug (R) []: Bare en kort kommentar til påstanden om at det forslaget som kunne fått flertall, ville ført til mer vindkraftutbygging: Det ville det slett ikke. Det står for det første at kraften «kan» frigis, ikke «må». For det andre handler dette om kraftbalansen i hele regionen. Noe av poenget med å stoppe den reservasjonen, er at kraftbalansen er for dårlig.

Rødt har også et forslag inne i denne innstillingen om å stanse alle vindkraftutbygginger, stanse kraftløftet, som dessverre ikke ser ut til å høste særlig mange stemmer her i dag. Det er bare å beklage, men jeg vil love igjen at siste ord ikke er sagt i denne saken, for vi vil kjempe med nebb og klør mot hvert eneste vindkraftverk som er påført denne regionen ovenfra og ned. Det er det kraftløftet i virkeligheten er. Den kampen vil stå om hvert enkelt vindkraftverk, og den er ikke over.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sak nr. 3 [12:47:28]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring (Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, omhandler behovet for at regjeringen utarbeider en ny petroleumsmelding, og at den må legges fram innen vårsesjonen 2027. Et bredt flertall i energi- og miljøkomiteen støtter forslaget, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Jeg vil så gå over til å kommentere Senterpartiets standpunkt.

I år er det 60 år siden den første letebrønnen ble boret på norsk sokkel. Det markerte starten på det som skulle bli Norges viktigste industrieventyr. Regjeringen Borten og senere regjeringen Bratteli var tydelige på én ting: Petroleum var en nasjonal ressurs som skulle forvaltes politisk, under norsk kontroll, og til det beste for hele landet.

«De ti oljebud», som ble vedtatt av Stortinget på starten av 1970-tallet, ble en avgjørende rettesnor for petroleumsforvaltningen og sikret prinsipper om nasjonal kontroll, statens aktive deltagelse og langsiktig verdiskaping gjennom industribygging. Det har sørget for at vi i dag har en verdensledende leverandørindustri, og at inntektene fra olje og gass har kommet fellesskapet til gode.

Gjennom disse 60 årene har norsk petroleumspolitikk lagt til rette for å skape arbeidsplasser langs kysten og sikret enorme inntekter, som har gått til velferd og utvikling i hele Norge. Nettopp derfor har vi også et ansvar for å videreutvikle denne næringen. Over 200 000 jobber i olje- og gassnæringen, og skal Norge fortsatt være en langsiktig og ansvarlig energileverandør, trenger vi rammebetingelser for næringen som sikrer leting og aktivitet. Uten nye investeringer, leting og videreutvikling av sokkelen risikerer vi et bratt produksjonsfall, med alvorlige konsekvenser for både arbeidsplasser, statlige inntekter og energisikkerhet.

Samtidig er norsk sokkel blitt mer moden. De store utbyggingene er færre, aktørbildet er endret, og mye av den framtidige produksjonen vil komme fra mindre funn som knyttes til eksisterende infrastruktur. Det stiller også nye krav til politikken. Slike veivalg bør ikke tas stykkevis og delt, men bør sees i sammenheng.

Den forrige petroleumsmeldingen ble lagt fram i 2011. Siden den gang har verden, Europa og norsk sokkel endret seg betydelig. Senterpartiet er derfor fornøyd med å bidra til et bredt flertall som sikrer at det utarbeides en ny petroleumsmelding om dagens situasjon og framtidens utfordringer på norsk sokkel. En melding som sikrer høy aktivitet, god ressursutnyttelse og rammevilkår, og som gir Stortinget muligheten til å ta stilling til utviklingen på norsk sokkel, vil tjene hele Norge.

Solveig Vik (A) []: Petroleumsmeldingen handler om én ting framfor alt: Forutsigbarhet for Norges største næring – en næring som gir arbeid til over 200 000 mennesker, som skaper verdier i hele landet, og som fortsatt er helt avgjørende for norsk økonomi og for Europas energisikkerhet. Nettopp derfor er det spesielt å stå og snakke om dette her i dag, om forutsigbarhet.

Den 12. januar sto jeg sammen med representanter fra både Senterpartiet og Fremskrittspartiet med et samlet budskap: Olje- og gassnæringen skal fortsette å være en bærebjelke i det norske samfunnet. Vi må stå samlet, med et bredt flertall, for å dempe fallet i produksjonen og gi næringen den tryggheten den trenger for at vi skal fortsette å investere på norsk sokkel.

Derfor trodde jeg at omkampenes tid var forbi, slik som vi sa for noen uker siden. Jeg trodde vi var ferdige med å skape unødvendig usikkerhet rundt rammevilkårene for Norges viktigste næring. Derfor er det helt absurd å stå her i dag og diskutere forutsigbarhet, samtidig som det største opposisjonspartiet bidrar til det stikk motsatte i en av de viktigste enkeltsakene for norsk energipolitikk.

Vi står ved et veiskille. Det gjør Europa også. De faser ut russisk olje og gass, samtidig som de skal gjennomføre en omfattende grønn omstilling. I dette bildet er og vil norsk gass være en helt avgjørende faktor. Det er ikke et hinder for omstilling, men en forutsetning for at de faktisk skal kunne lykkes.

Norge skal fortsatt være Europas energisikkerhet, men det skjer ikke av seg selv. Det krever stabile, langsiktige og forutsigbare rammer for næringen som leverer energien. Det krever politisk ansvarlighet, og det krever at staten står ved sine vedtak.

I dag behandler Stortinget et forslag om en petroleumsmelding. Samme dag behandler vi Melkøya-saken. De to sakene kan ikke sees uavhengig av hverandre, for signalene vi sender i dag, vil bli lest nøye – av arbeidstakere, av leverandørindustrien og av investorer, både i Norge og internasjonalt.

Forutsigbarhet bygges gjennom handling, ikke festtaler. Hvis vi mener alvor med at olje- og gassnæringen fortsatt skal være en bærebjelke i samfunnet vårt, må vi også opptre deretter når beslutningene faktisk skal tas. Det håper jeg det er andre enn bare Arbeiderpartiet som har tenkt å gjøre i dag.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: I bestillingen til regjeringen står det ikke et ord om CCS, havvind eller symbolske klimatiltak som elektrifisering. Det forventer vi i Fremskrittspartiet at regjeringen forholder seg til. Det er en petroleumsmelding vi vil ha, ikke en melding om alt mulig annet.

Norges viktigste næring fortjener bedre enn den usikkerheten de 200 000 menneskene som jobber i tilknytning til oljen, har opplevd med statsbudsjettene når Gahr Støre har vært statsminister. Fremskrittspartiet støtter en ny petroleumsmelding, selv om det er nye letemåter vi trenger, ikke mer papirarbeid. Vi er bekymret for hva som kommer i etterkant av regjeringens usikkerhetskommisjon, og har ikke nødvendigvis tillit til at Arbeiderpartiet alene klarer å stanse klimapartienes stormløp for å ødelegge mest mulig for oljenæringen.

I Storbritannia har vi sett skrekkeksempelet på hvordan det er mulig å rote til en næring fullstendig. Aberdeen ser i dag ut som en spøkelsesby, og Storbritannia importerer gass fra Norge. Forstå det den som kan. Noen vil kanskje beskrive Storbritannias oljepolitikk som fullstendig galimatias. Det er ikke mange år siden noen klimapartier sa at oljen hørte hjemme på museum. Visst er oljemuseet i Stavanger flott, men når en fant Johan Sverdrup-feltet, som ingen trodde en skulle finne, revitaliserte det hele oljenæringen. Der skal vi forhåpentligvis igjen.

Vi har en ambisjon om å gjøre alt vi kan for å legge til rette for å gjøre Sokkeldirektoratets mulighetsbilder til skamme, for det som er avgjørende, er å åpne nye områder for leting, få gang på eksisterende funn som ikke er utviklet, og tilpasse rammevilkårene til næringen på en forutsigbar måte, som gjør at de med tiltro kan planlegge prosjekter fram i tid, og ikke minst utvikle de funnene en har gjort, på en lønnsom måte. Nå er det rundt 90 funn som ikke er utviklet, og som tilsvarer omtrent størrelsen på Sverdrup. Vi må gjøre det vi kan for å utnytte de ressursene som allerede er funnet.

Petroleumsmeldingen må handle om hva vi skal gjøre på lang sikt for å motvirke fall i produksjonen på sokkelen med de ressursene vi har igjen, som vi er litt over halvveis på. Det er etterspørselen som bør være styrende. Norge bør være det siste landet som slukker lyset på sin sokkel. I tiden framover vil det handle om arbeidsplasser i oljen direkte – i leverandørindustrien og i verftsindustrien. Vi må sende signaler om at vi er klare til å støtte utbygging av nye funn, og at vi ikke ønsker at den kompetansen norske verft har, forvitrer, slik at alle oppdragene må sendes til utenlandske verft når vi en gang i framtiden – hvis vi er heldige – gjør et stort funn.

Arbeiderpartiet sa at oljepolitikken ikke har noe i statsbudsjettet å gjøre, men allikevel kunne Nettavisen avsløre hvor lite det egentlig betydde, når en for å smøre MDG, SV og Rødt tilbydde en stor oljeseier, med begrensninger i arealet som er tilgjengelig i TFO-utdelingene. Hvis det er noe som er hellig for oljenæringen, er det TFO-rundene. Det gjør at Fremskrittspartiet er sterkt bekymret for rammevilkårene for næringen når vi kommer til neste års statsbudsjett – eller enda tidligere, til revidert. Ser en på usikkerhetsmerittene til Arbeiderpartiet, som har gjort knefall for klimapartiene tidligere, er det grunn til å være bekymret.

Aleksander Stokkebø (H) []: Et stort flertall i befolkningen og på Stortinget vil utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Det må reflekteres i vedtakene våre. Derfor la Høyre i fjor fram forslaget om en petroleumsmelding, som vi nå er glad for at de fire største partiene stiller seg bak. Hovedformålet er klart: fortsatt høy aktivitet, høye ressursutnytting og stabile rammevilkår.

Av dette følger to veldig tydelige signaler. Til alle som vil investere på norsk sokkel: velkommen. Og når støvet fra forrige sak har lagt seg: omkampenes tid må nå være forbi. Vi må vekk fra at hver eneste budsjettforhandling på venstresiden blir russisk rulett med Norges største og viktigste næring. Vi må bort fra endeløse runder i denne salen om hva vi er mot, og starte å diskutere hva vi er for.

Hvordan skal vi så opprettholde og øke letingen, sånn at vi faktisk får flere funn og utbygginger? Først og fremst må det skje med politisk og regulatorisk stabilitet. Forutsigbarhet er nøkkelen for investeringer i Norge generelt og på sokkelen spesielt. I tillegg må vi tilby attraktive letearealer feltnært der infrastruktur finnes, men også i nye og mindre utforskede områder der potensialet er stort.

Petroleumsmeldingen blir arenaen for å samle kunnskap og stake ut kursen. Vi ønsker bransjens innspill velkommen for å løfte beste tilgjengelige teknologi og en høy utvinningsgrad. Skal vi gjøre de neste store funnene, må myndighetene og selskapene tørre å tenke nytt.

Når vi møter det britiske energidepartementet og kollegaer i Europaparlamentet, er de tydelige på behovet for mer norsk naturgass. Vi skal derfor opprettholde et høyt leteaktivitetsnivå på norsk sokkel og bidra til verdiskaping, kompetansebygging og europeisk omstilling bort fra skitten kullkraft og russisk energi. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi får gjennomslag for en sånn petroleumsmelding, og nettopp derfor vil Høyre alltid stå opp for jobbene i vår største og viktigste næring og være garantisten for stabiliteten og forutsigbarheten i dette stortinget.

Balder Alvær Olafsen (SV) []: Det er mulig. Det er mulig å skape et Norge med en sterk velferdsstat, med lave utslipp og med arbeid til alle. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet prøver å fortelle oss at vi ikke har råd til velferd uten olje. Men sannheten er at vi bygget velferdsstaten rett etter krigen, lenge før Norge ble et rikt land, og lenge før oljen.

I Norden har bare Norge olje, men Sverige, Danmark og Norge er alle blant verdens beste land å bo i. Det er fordi vi har turt å satse på fellesskapet og et sterkt velferdssamfunn som skaper verdier for alle. Naboene våre tar ansvar for at utslippene skal gå ned. Sverige har kuttet utslippene med 38 pst, Danmark har kuttet 47 pst., og Storbritannia har kuttet 54 pst siden 1990. Norge? Vi har kuttet 13 pst.

Heldigvis har SV presset regjeringen til å gjennomføre et taktskifte i klimapolitikken de siste fire årene. Takket være det har vi doblet kuttene i utslipp på fire år. Men vi er nødt til å gjøre mer, og det raskere. Det finnes ingen bærekraftig framtid hvor vi fortsetter å lete etter mer olje.

Mange av oss har en kompis eller tre som jobber i oljen, og vi blir bekymret når vi hører dette. Men jeg kommer med gode nyheter. Verdiene i Norge ligger ikke oljen; den ligger i folk. Skal vi tro Finansdepartementet, er den største verdien i Norge humankapitalen, som utgjør 65 pst. av nasjonalformuen. Bare 3 pst. av Norges verdier kommer fra olje og gass. Altså er arbeidskraften vår 20 ganger så verdifull.

Det finnes en framtid uten olje hvor vi fortsatt har en sterk velferdsstat og en konkurransedyktig industri. Den framtiden krever at dagens politikere tar ansvar. Nå må Stortinget vise mot og bygge et Norge som styrker velferden, som kutter utslipp, og som sørger for at alle har en jobb å gå til.

Sofie Marhaug (R) []: En petroleumsmelding i seg selv er ikke nødvendigvis en dårlig idé. Det kan være lurt å planlegge for framtiden og for hvordan vi skal balansere ulike næringer i Norge framover, men jeg opplever nok dessverre at motivasjonen fra forslagsstillerne og de partiene som støtter forslaget, er å utvinne mest mulig. Det er nærmest en konkurranse mellom partier om å utvinne mest mulig olje og gass raskest mulig. Det mener jeg er uklokt.

Det blokkerer også egentlig for ganske viktige debatter, som handler om den balansegangen vi skal ha framover mellom ulike næringer, men også mellom f.eks. oljefelt og gassfelt – helt nødvendige diskusjoner å ta, som handler om de sårbare områdene. Det hadde vært mulig og ønskelig å skåne noen områder, totalfrede f.eks. Lofoten, Vesterålen og Senja og større deler av Barentshavet, fordi vi beveger oss til mer og mer sårbare områder når – eller hvis – vi skal utvinne de siste restene av norsk olje og gass. De diskusjonene forsvinner i konkurransen om å utvinne mest mulig, raskest mulig.

Jeg skulle også ønske at vi kunne sett denne meldingen og denne diskusjonen i sammenheng med den omstillingskommisjonen som skal komme, for disse tingene henger veldig tett sammen. Jeg håper det vil skje likevel, men jeg frykter at det heller vil være slalåmkjøring i Stortinget. Det er forklaringen på hvorfor Rødt ikke støtter forslagsstillerne.

Så vil jeg bare oppfordre våre budsjettpartnere til å ta en del av de diskusjonene om olje og gass med oss også, for vi har noen felles interesser – interesser vi ikke har sammen med Høyre og FrP – knyttet til f.eks. Lofoten, Vesterålen og Senja, knyttet til Mørebankene, knyttet til sårbare fiskeriressurser, altså der vi må sette en grense for utvinningen.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Den siste tiden har Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet argumentert for en petroleumsmelding med at vi går inn i en ny situasjon på norsk sokkel. Konklusjonene til partiene – som de også ser ut til å ha ønsket seg – er jo eldgamle, og de er en videreføring av den oljepolitikken som Norge har ført i mange år: høy aktivitet, mer leting, nye investeringer og fortsatt tung avhengighet av en næring som verden skal og må fase ut.

Det som faktisk er nytt, er at karbonbudsjettet vårt nesten er tomt. Verden har allerede funnet mye mer olje og gass enn klimaet vårt tåler. Mer leting og nye funn kan bare bli lønnsomt dersom klimapolitikken i verden mislykkes. Uttalelsene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet viser at stortingsflertallet går inn i en ny tid uten å ta høyde for den langsiktige risikoen med å binde arbeidskraft, kapital og politisk oppmerksomhet til en næring som overhodet ikke er forenlig med en verden der vi har nådd klimamålene våre.

Europas etterspørsel etter gass er forbigående. EUs gassforbruk har allerede falt med omtrent 20 pst. siden 2021. Som følge av EUs vedtatte mål om 90 pst. utslippskutt innen 2040, er det sannsynlig at gassetterspørselen kan falle opp mot 70 pst. innen 2040. Det er vesentlig mer enn det forventede tallet i norsk gassproduksjon, på 45 pst.

En av anbefalingene til det regjeringsnedsatte Klimautvalget 2050 er at det skal utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at den skal legges fram for Stortinget så raskt som mulig. I høst ble venstresideflertallet enige om en omstillingskommisjon der mandatet er å vurdere tiltak for omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft når sokkelen går inn i en ny fase, med avtakende produksjon og økt fornybarandel i Europa, på bekostning av fossil energibruk.

Mandatet i omstillingskommisjonen peker ut en ny retning i norsk petroleumspolitikk, og jeg vil advare stortingsflertallet mot å fortsette å føre politikk på autopilot i denne saken. Det er uansvarlig både for klimaet og for framtidens arbeidsplasser og velstand. Det er blitt sagt flere ganger at omkampenes tid i oljepolitikken må være over, og det kan jeg love at den absolutt ikke kommer til å være når MDG skal forhandle om syv budsjetter til.

Hans Edvard Askjer (KrF) []: Det er ikke på autopilot når KrF støtter forslaget om å utarbeide en ny petroleumsmelding. Det er ikke fordi alt er som før, men fordi mye har endret seg. Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt oss er mer alvorlig enn på lenge. Europas behov for stabil og pålitelig energiforsyning er tydeligere, og norsk sokkel spiller fortsatt en viktig rolle, både for energisikkerhet, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at sokkelen er mer moden, at aktørbildet er i endring, og at framtidig aktivitet i større grad vil bestå av mindre funn nær eksisterende infrastruktur.

I en slik situasjon er det avgjørende at Stortinget har et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag. En ny petroleumsmelding handler derfor først og fremst om å få en samlet oversikt: Hvor står vi? Hvilke valg står vi overfor? Hvordan kan ressursene forvaltes på en ansvarlig, langsiktig og forutsigbar måte?

For KrF er det viktig å understreke at støtte til en ny petroleumsmelding ikke rokker ved våre grunnleggende prinsipper. Vernede områder ligger fast, og klimahensyn skal fortsatt veie tungt.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Grunde Almeland (V) []: Det er ikke helt rett fram å følge flertallets mange ulike utredninger og meldinger knyttet til klima, omstilling, olje og gass, særlig ikke Arbeiderpartiets. Dersom vi spoler litt over ett år tilbake, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 skulle «sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre økonomiens omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta». Dette utvalget så, som kjent, aldri dagens lys.

Om vi så går tilbake til våren i fjor, vedtok Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding i første halvdel av fireårsperioden som skal «redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken». I denne sammenheng vil jeg understreke «nødvendige prioriteringer» i energipolitikken.

I forbindelse med årets budsjettavtale gjentok på sett og vis Arbeiderpartiet øvelsen fra ett år tilbake og var med på et vedtak om at det skal settes ned en omstillingskommisjon som skal vurdere ulike scenarioer, osv.

Alle disse vedtakene er for så vidt vedtak som også Venstre har støttet. Poenget mitt er at Stortinget, med Arbeiderpartiets støtte, gjennom tre ulike vedtak har besluttet å utrede sammenhengen mellom klima og energi, avtakende produksjon av olje og gass og behov for omstilling.

Det er nødvendig, og det er bra, men før noe av dette har kommet i gang, varslet regjeringen at de vil lage en ny petroleumsmelding. Regjeringen står helt fritt til å legge fram de meldingene de selv ønsker og selv vil, men det er noe spesielt når Arbeiderpartiet tre ganger har stemt for utredninger eller stortingsmeldinger som for alle praktiske formål legger føringer for en tid med mindre petroleumsaktivitet, at de altså varsler å legge fram en melding om petroleumsaktivitet, før de andre er klare.

Særlig blir det rart når hovedhensynet i den nye petroleumsmeldingen tilsynelatende skal være å sikre videre høy aktivitet, høy ressursutnyttelse og stabile rammevilkår for petroleumsnæringen. Dersom det hadde vært noen logikk i de vedtakene Arbeiderpartiet har vært med på, burde hovedhensynet i en ny petroleumsmelding vært at petroleumsvirksomheten skal trappes ned, i tråd med Norges klimaforpliktelser. Man vil da bare kunne vente og være spent på hvilken betydning den omstillingskommisjonen skal ha, når den ikke skal virke inn på de politiske prioriteringene vi skal gjøre for den sektoren den i stor grad også skal omtale.

Dette blir en helt merkelig praksis. Derfor har Venstre i dag fremmet et løst forslag der vi ber om noe så basalt som å endre på rekkefølgen i hvordan dette gjøres. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Grunde Almeland tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å si at jeg er veldig glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til å utarbeide en petroleumsmelding. Det er helt avgjørende å prøve å samle trådene, ikke minst etter den forrige saken vi diskuterte. Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet er det viktig å ha bred enighet om i Stortinget når vi snakker om Norges viktigste næring.

Jeg har lyst til å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å legge fram en petroleumsmelding og det å nedsette en omstillingskommisjon og gjennomgå dette med omstilling. Omstillingen er i gang, omstillingen pågår hele tiden, og det å ha retninger på politikken er ganske vesentlig.

Det som er viktig for å videreutvikle norsk sokkel og betydningen av norsk sokkel i en ny tid, er selvfølgelig at vi skal opprettholde vår rolle som en stabil, langsiktig leverandør av energi til Europa. Det vi ser veldig tydelig, er at produksjonsfallet på norsk sokkel kommer til å bli større enn forbruksfallet i Europa de neste tiårene. Det å legge til rette for at vi har en petroleumsaktivitet, er viktig. Det er en petroleumsaktivitet som aldri har hatt større betydning for så mange mennesker som det den har akkurat nå.

Arbeiderpartiets politikk er ufravikelig. Det handler om å utvikle og ikke avvikle aktiviteten på norsk sokkel. Jeg er veldig glad for at flere representanter nå bruker mantraet om å utvikle, ikke avvikle olje- og gassindustrien – som jeg har brukt i fire år – for det har stor betydning. Det handler om mennesker, det handler om arbeidsplasser, og det handler om trygghet for framtiden. Det handler også om teknologiutvikling, kompetanseutvikling og nye muligheter, eksempelvis havvind. Leverandørindustrien til olje- og gassindustrien har med havvind i dag fått et nytt ben å stå på, som nå representerer en omsetning på over 60 mrd. kr og over 7 000 sysselsatte. Det er omstilling i praksis.

Jeg er veldig glad for at vi har så bred tilslutning til en petroleumsmelding i Stortinget, og at Stortinget kommer til å stemme for det. De beslutningene vi tar i dag, er kanskje de aller viktigste for hvordan Norge skal være i 2040 og 2050. Det er viktig for Norge at vi får til en gradvis omstilling, og at vi kan fortsette å bidra med energi til Europa. Det er viktig at vi får til en forutsigbar politikk i tiden framover, og at vi ikke får en brå og uforutsigbar avvikling av Norges viktigste næring. Det er et veivalg med stor betydning for det norske folk, norsk økonomi og Europas energisikkerhet. Jeg er derfor veldig glad for at vi får en så bred tilslutning til dette. Vi vil følge opp Stortingets vedtak og legge fram en stortingsmelding tidlig i 2027.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

K ristoffer Sivertsen (FrP) []: Statsråden er vel den eneste energiministeren som jeg kan komme på, som noen gang har trukket tilbake oljeblokker, og det at det i siste statsbudsjett ble tilbudt å redusere TFO-arealet, som Nettavisen avslører, er en ustabilitet jeg håper vi ikke ser igjen.

FrP vil gi rødt kort til klimapartiene i oljepolitikken. Spørsmålet mitt til statsråden er om han vil love at han ikke vil tillate at klimapartiene får gjennomslag i oljepolitikken når statsbudsjettene skal behandles framover?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror ikke det er noen energiminister som har utvidet TFO-områdene mer enn undertegnede. I min tid som olje- og energiminister og energiminister har vi utvidet TFO-områdene betydelig. Vi har lagt til rette for 26. konsesjonsrunde, men de nominerte blokkene som ble foreslått av selskapene, var det naturlig å ta inn nå, i forbindelse med utlysningen og høringen av TFO 2026. Det har vel heller aldri vært noen som har godkjent flere PUD-er enn det vi har gjort de siste fire årene.

Det er høy aktivitet på norsk sokkel, det er god aktivitet på norsk sokkel, og det er forutsigbarhet på norsk sokkel. Det kunne også vært forutsigbarhet helt til mål, til vi skulle diskutere petroleumsmeldingen, men representantens eget parti har dessverre klart å oppnå den største uforutsigbarheten som kan oppnås for norsk olje- og gassindustri, gjennom den diskusjonen vi hadde omkring Melkøya.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker å gjøre mulighetsbildene til Sokkeldirektoratet til skamme. Da er vi avhengig av at de store ressursene er utvinnbare på en lønnsom måte. Vi trenger også å åpne nye områder. Sokkeldirektoratet sier at det er store ressurser i områder som i dag er stengt for oljeselskaper. Spørsmålet mitt er om statsråden vil ta imot en invitasjon fra FrP om å stå sammen om å åpne de mest ressursrike områdene som i dag er stengt.

Statsråd Terje Aasland []: En av hovedretningene i regjeringens olje- og gasspolitikk er å legge til rette for at man hele tiden har attraktivt leteareal tilgjengelig for olje- og gassindustrien, og det har aldri vært mer leteareal tilgjengelig for norsk olje- og gassindustri enn det det er i dag. Det er jeg veldig glad for, for det er viktig, og det kommer vi til å fortsette med.

Kristoffer Sivertsen (FrP) []: Jeg opplever egentlig ikke at statsråden svarer på spørsmålet. FrP har en invitasjon til statsråden om å stå sammen om å åpne de mest ressursrike områdene som i dag er stengt. De kunne representert store muligheter for norsk oljenæring og bidratt til energisikkerheten i Europa, også i den tiden vi er i.

Selv om oljeselskapene er hindret fra å gå inn i områder som er stengt for oljeselskaper, er det likevel mulig å gjøre seismiske undersøkelser ved å bruke eksempelvis Sokkeldirektoratet. Vil statsråden åpne for at også i særlig sårbare, stengte, områder kan Sokkeldirektoratet få lov til å gjennomføre seismiske undersøkelser, og med det skru opp tempoet, så vi kan posisjonere oss langsiktig – altså at det kan være mulig for oljeselskapene å få tilgang på store ressurser og fortsette å skape verdier så lenge som mulig?

Statsråd Terje Aasland []: Representanten kan være helt trygg på at vi skal utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri. Det innebærer at vi må gjøre tilgjengelig attraktive leteområder, og vi skal være en stabil og langsiktig leverandør av energi til det europeiske markedet. Vi skal være den forutsigbarheten Europa trenger; det skal være stabilt og forutsigbart.

En kan ikke forhåndskonkludere med tanke på hva som skal lyses ut av areal de kommende årene, men vi kan garantere at vi skal gjøre attraktive leteområder tilgjengelige. En kan faktisk stole på regjeringens olje- og gasspolitikk, det kan en ikke på Fremskrittspartiets. Så det å motta en invitasjon fra Fremskrittspartiet i denne saken tør jeg ikke å gjøre, for jeg vet ikke helt hva Fremskrittspartiet mener i morgen.

Grunde Almeland (V) []: Jeg har et enkelt spørsmål, og jeg lover å ikke bli fornærmet om statsråden bare ønsker å svare ja eller nei på det. Det er om noen av konklusjonene fra den varslede stortingsmeldingen om nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken for å nå Norges klimamål i 2035 vil være førende for noe av innholdet som kommer i den nye stortingsmeldingen om petroleumspolitikk.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har til hensikt å ha en helhetlig og forutsigbar politikk på alle områder, inkludert klimaområdet og omstillingsområdet, også for hvordan vi skal stille mer kraft tilgjengelig for gode klimatiltak i Norge. Så representanten kan regne med at vi ser ting i sammenheng i regjering.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

K ari Sofie Bjørnsen (H) []: Vi trenger en ny petroleumsmelding. Det er lenge siden 2011. Verden og Norge har forandret seg enormt de siste årene, men det faktum at petroleumsnæringen i mange år har vært og fortsatt er Norges største næring, har ikke forandret seg.

Ifølge Menon Economics er det om lag 210 000 sysselsatte enten direkte eller indirekte i petroleumsnæringen i Norge, og det er over 23 000 ansatte i denne næringen bare i mitt fylke, Akershus. Næringen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet. Størstedelen av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet gjennom skatt og direkte statlig deltakelse. Kompetanse i verdensklasse fra denne næringen kommer nye næringer til gode.

Nå har vi fått en tilleggsdimensjon. På grunn av krigen i Ukraina skal Europa gjøre seg uavhengig av russisk gass i 2027. Det er helt avgjørende for Europa at Norge er en stabil og pålitelig leverandør til europeiske hjem og europeisk næringsliv. Derfor ber europeiske myndigheter Norge om å fortsette å lete etter mer olje og gass for å opprettholde leveransene.

Høyre mener at norsk sokkel fortsatt skal utvikles og fortsette å opprettholde leveranser med lave utslipp, lav kostnad og høy pålitelighet. For at Norge skal kunne bidra til Europas sikkerhet og omstilling framover, kreves det betydelige investeringer i leting og videreutvikling av norsk sokkel. Norsk naturgass er viktig for Europas energi- og klimaomstilling. Andre energikilder, som skittent kull og russisk olje og gass, kan erstattes av norsk gass. Vi vil også bidra til stabil grunnproduksjon som utfyller vind og sol.

Gjennom årtier har Norge tjent på at vi har stabile rammevilkår og forutsigbarhet for norsk næringsliv. Da må vi selvfølgelig forholde oss til gitte konsesjoner og inngåtte avtaler, men vi må også se framover, og da trenger vi en melding for Norges største næring. Vi vet at det blir endringer i næringen, men vi må sikre at vi gjennom målrettet politikk og tett og godt samarbeid mellom næringsaktører, myndigheter og samfunn får til en ansvarlig og helhetlig forvaltning av petroleumsressursene og kompetansen i næringen. Dette skal vi bygge framtid og framtidens næringer på. Jeg er glad for at det er så stor oppslutning til Høyres initiativ om en ny petroleumsmelding.

Amalie Gunnufsen (H) []: Europa er i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Russlands brutale invasjon av Ukraina har endret Europa, og Norge er helt avgjørende for Europas energisikkerhet. Det forplikter. I en sånn situasjon er det én ting vi ikke har råd til: politisk usikkerhet om Norges viktigste næring. Jeg er veldig glad for at Høyre får flertall for at regjeringen skal legge fram en ny petroleumsmelding tilpasset den virkeligheten vi faktisk lever i i dag.

Petroleumsmeldingen som kom i 2011, kom for 15 år siden, og det er mye som har endret seg siden da. Rammevilkårene på norsk sokkel er annerledes, sokkelen er mer moden, produksjonen er på vei ned, aktørbildet er endret, de store utbyggingene er i stor grad erstattet av mindre funn, som ofte er tett knyttet til eksisterende infrastruktur. Det stiller krav til tempo, prioriteringer og forutsigbare politiske rammer samtidig som det sikkerhetspolitiske bildet har blitt mye mer alvorlig. Det er viktig at Norge fortsetter å levere og leter mer, for norsk gass er avgjørende for å gjøre Europa uavhengig av Russland.

Dette handler også om arbeidsplasser og kompetanse. Langs hele sørlandskysten har det vokst fram et miljø i leverandørindustrien i verdensklasse. Sørlandet vinner VM i miljøer innen boring, pumping, prosessutstyr og subsea. Disse bedriftene konkurrerer globalt, men de er også avhengig av aktivitet på norsk sokkel for å videreutvikle teknologi, kompetanse og arbeidsplasser. Når investeringene stopper opp, stopper ikke bare produksjonen; da stopper også innovasjonen. Erfaringer fra de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven viser at tydelige og forutsigbare rammevilkår utløser investeringer og sikrer aktivitet, også i leverandørindustrien. For Agder handler ikke dette om olje eller omstilling; det handler om olje og omstilling.

Jeg er veldig glad for at dette forslaget får flertall, men et sånt vedtak forplikter. Det forplikter åpenbart regjeringen til å legge fram en oppdatert petroleumsmelding, men det forplikter også Stortinget til å ta ansvar for gode og langsiktige rammer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sak nr. 4 [13:27:43]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering (Innst. 95 S (2025–2026), jf. Dokument 8:30 S (2025–2026))

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ragnhild Bergheim (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i denne saken.

Gode og effektive rehabiliteringstjenester er viktig for den enkelte og for samfunnet. Målrettet og god rehabilitering skal hjelpe folk til å mestre hverdagen med den funksjonen man har, og gjennom arbeidsrettet rehabilitering er målet å kunne fortsette i arbeidslivet selv om kroppen eller psyken ikke spiller helt på lag.

Riksrevisjonens rapport om rehabilitering i helse- og omsorgstjenesten ble behandlet av Stortinget i mai 2024. Bakgrunnen for undersøkelsen var at rehabilitering, sammen med habilitering, i mange år har vært pekt på som et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Rehabiliteringsfeltet er et fagområde med mange ulike aktører, og de regionale helseforetakene skal sørge for at pasienter som har behov for spesialisert rehabilitering, får det. Det gjør de i hovedsak ved å gi slik rehabilitering i egne sykehus eller ved å inngå avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusiv ideelle.

Riksrevisjonens undersøkelse viste dessverre også at helseforetakenes tilbud innenfor spesialisert rehabilitering er ulike. For Arbeiderpartiet er det viktig å skaffe flere rehabiliteringsplasser med god kvalitet, og at variasjonen i tilbud mellom helseregionene reduseres. Folk som trenger det, skal få et godt rehabiliteringstilbud, enten rehabiliteringen gis poliklinisk som dagtilbud med overnatting eller som døgnplass.

Det er nå gjennomført anbudsrunder i Helse Midt-Norge og Helse sør-øst. Helse sør-øst har akkurat gjennomført en konkurranse der anskaffelsen har en økonomisk ramme på 1,2 mrd. kr. Det er gitt tilsagn på hele rammen, og det er inngått kontrakter på ca. halvparten av summen. Helse Midt-Norge har hatt en anbudsutlysning på ca. 380 mill. kr. Her er det gitt tilsagn, men kontrakter er foreløpig ikke signert.

Jeg har forståelse for at det kan være ulike meninger rundt bruk av anbud og hvilke anbudskriterier som legges til grunn, men for Arbeiderpartiet er forutsigbarhet og ryddige forhold viktig, overfor både ideelle, privat næringsliv og det offentlige, og når det offentlige skal kjøpe tjenester av private tilbydere. Inngåtte avtaler skal holdes, og vi må ikke forkludre lovlige anbudsprosesser som allerede er i mål eller i ferd med å komme i mål.

Til slutt: Jeg er glad for at en enstemmig komité har stilt seg bak forslaget om at det skal utarbeides en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet som Stortinget skal få til behandling innen utgangen av 2027. Dette blir viktig for å avklare mål og tiltak på dette viktige området.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Tilbudet om habilitering generelt, og arbeidsrettet rehabilitering spesielt, er under sterkt press under denne regjeringen. Tilbudet varierer stort fra region til region, og de som jobber i tjenesten, har en stor arbeidsbelastning og opplever uforutsigbarhet. For mange pasienter er virkeligheten at det bare ikke er kapasitet til dem. Det er ikke mangel på fagmiljøer, pasientorganisasjoner og samfunnsengasjerte mennesker som har gitt tydelig beskjed. Dette tilbudet bærer seg ikke lenger.

Samtidig har Arbeiderparti-regjeringen sittet stille og latt situasjonen utvikle seg til et kritisk punkt. Innsparinger og dårlig økonomi setter sitt preg på tjenesten. Den siste utviklingen med anbud i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge lå an til å rasere gode og veletablerte rehabiliteringstilbud med lang erfaring og gode fagmiljøer. Det er oppsiktsvekkende at statsråden har latt dette skje uten å gripe inn.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Stortinget nå må gå til det skrittet å sette ned foten og stoppe denne anbudsprosessen, og det er vi glade for at vi har flertall for å gjøre i denne saken.

Vi må nå se på veien videre. Pasienter må få trygghet for at de får det tilbudet de trenger, når de trenger det, ikke minst for at flere som i dag står utenfor arbeidslivet, kan bli bedre og komme tilbake i arbeid. Vi trenger alle som en. Da må vi få på plass flere døgnplasser og bygge kapasiteten. Det er Fremskrittspartiet glade for at vi også kan stadfeste med dagens vedtak.

Dyktige fagpersoner må få en trygghet rundt arbeidet sitt, og rammer som gjør dem i stand til å yte gode tjenester. Det må bli slutt på usikkerhet, kutt og nedprioritering av et så viktig felt for innbyggernes helse, også for å sikre at ikke mennesker unødig faller utenfor arbeidslivet på grunn av mangel på rehabilitering.

Det er oppsiktsvekkende at en tjeneste med så stor samfunnsnytte har blitt nedprioritert og neglisjert av sittende regjering. De vedtakene vi nå skal gjøre, setter oss på rett spor for pasienter som trenger tilbud, for gode fagfolk til å kunne gjøre jobben sin og for en fornuftig prioritering av samfunnets ressurser.

M argret Hagerup (H) []: Arbeidsrettet rehabilitering har dokumentert effekt. Det er ingen tvil om at når helse og arbeid kobles tettere sammen, kan flere komme tilbake i jobb. Det er bra for den enkelte, det er bra for arbeidslivet, og det er bra for samfunnet. Derfor er Høyre opptatt av å styrke rehabiliteringstilbudet, sikre tilstrekkelig kapasitet og sørge for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Det siste året har rehabiliteringsfeltet vært preget av stor uro. Vi har gjentatte ganger utfordret helseministeren på ansvaret han har for å sikre gode rehabiliteringstjenester, og Riksrevisjonen har vært tydelig i sin kritikk. Likevel har nødvendige grep uteblitt, til tross for at vi har advart om konsekvensene. Helseministeren har ikke tatt ansvar.

Resultatet er politisk og økonomisk uforutsigbarhet som nå rammer både pasienter og fagmiljø. Som lovgivere har vi et tungt ansvar for å forvalte tilliten vi er gitt, og vi må sikre forutsigbarhet. I energipolitikken har vi de siste dagene sett en dragkamp om Melkøya, hvor flere partier har tatt til orde for å endre spillereglene midtveis. Det rokker ved stabiliteten og forutsigbarheten. Nå ser vi det samme skje i helsepolitikken.

Når et flertall i komiteen foreslår å annullere pågående anbudsrunder, rokker det ved den grunnleggende tilliten til systemet. Aktørene i helsefeltet må kunne stole på at forutsetningene ikke endres underveis. Hvordan skal vi ellers sikre at de investerer, utvikler tjenester og bygger kompetanse til beste for pasientene?

La meg være tydelig: Høyre er kritisk til at pris vektlegges for tungt i dagens anbud. Vi er bekymret for fagmiljøer som bygges ned, og vi er bekymret for manglende kvalitetssikring. Vi er åpne for å se på endringer i anbud i framtiden, men det må skje på en ryddig og forsvarlig måte, ikke gjennom hastetiltak midt i pågående prosesser.

De siste dagene har vist hva uforutsigbarhet betyr i praksis. Aktører som har vunnet anbud, og aktører som har planlagt for nedleggelse, står i ekstremt krevende situasjoner. Forslaget om å annullere prosessene, er verken utredet, hørt eller varslet. Hvem i denne sal er det som har oversikt over konsekvensene av dette?

Regjeringen må ta ansvar for det kaoset som har oppstått, men det er verdt å minne om at Senterpartiet selv har vært med på å legge grunnlaget for anbudene som nå kritiseres. Det Senterpartiet nå er med på, er ikke ansvarlig helsepolitikk. Det er rykk og napp-politikk, og det er de mest sårbare pasientene som betaler prisen.

Høyre vil ha et rehabiliteringsfelt som bygger opp, ikke river ned, med tydelige kvalitetskrav, langsiktige avtaler og trygghet for kompetansemiljøene. Målet må være klart: flere i arbeid, færre på passive ytelser og mindre utenforskap – ikke mer usikkerhet. Det bidrar verken regjeringen eller de andre partiene i denne salen til i dag.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Margret Hagerup har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kathy Lie (SV) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å sette rehabilitering på dagsordenen. Over tid har vi sett og hørt både fra pasienter og fra dem som jobber med rehabilitering, at det er for lite kapasitet i rehabiliteringen. Det er lange ventetider, og mange opplever at de får tildelt for lite tid til faktisk å bli godt rehabilitert. Særlig har det blitt kritisert at det i det siste har skjedd en vridning fra døgn- til dagbehandling. Vi vet at god arbeidsrettet rehabilitering er av avgjørende betydning for at folk skal komme seg tilbake til et godt liv og tilbake til arbeid etter sykdom og skade.

Jeg har en skikkelig sprek og tøff mamma, men for et par år siden måtte hun få kneprotese – først på det ene kneet og så på det andre. Da var hun så heldig å få komme på rehabilitering med døgnopphold på Godthaab. Det var avgjørende for at hun i dag fortsatt kan klare seg alene i egen bolig, og i sommer klarte hun faktisk å gå over en mil i fjellet.

Hvorfor forteller jeg dette. Jo, fordi man kanskje tenker at dette med døgnrehabilitering bare er viktig for dem som bor i distriktene og har lang reisevei, men mamma bor midt i Oslo. Likevel hadde det vært umulig for henne å reise kollektivt til rehabilitering. Når man ikke engang får på seg sko eller får handlet mat til seg selv, sier det seg selv.

Vi er glade for at hele komiteen står sammen om at vi i løpet av 2027 skal få en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet hvor også behovet for flere døgnplasser skal vurderes. Vi er enige om målet: likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Nå er jo min mor en eldre dame som ikke skal tilbake til arbeid, men mange skal det. Derfor er det viktig å satse på arbeidsrettet rehabilitering også for de unge. Vi mener det ikke er noen tvil om at det trengs flere døgnplasser. Derfor ber vi regjeringen sørge for en opptrapping med etablering av flere døgnplasser. Vi mener også at det i dag er altfor varierende standard og kvalitet i rehabiliteringsfeltet, og at vi trenger en nasjonal standard.

Mange har vært frustrert over den siste anbudsrunden innen rehabilitering. Flere godt etablerte fagmiljøer har ikke fått forlenget sine anbud, og flere av dem som har blitt tildelt anbud, har fått anbud som medfører omlegging av drift og tilbud. De fleste har fått denne dreiningen fra døgn- til dagopphold. Det medfører mindre penger inn, men samtidig behov for bemanning og andre døgnbaserte utgifter. I denne anbudsrunden har også pris blitt vektet mye høyere enn kvalitet, og det framstår klart som at alt som er gjort her, er tiltak for å spare penger. Vi mener det er behov for å rydde opp i det.

Vi er med på å fremme et forslag i denne saken om å stanse utrullingen av de anbudene som ennå ikke er kontraktsfestet, forlenge avtalene med dem som driver i dag, og gå tilbake til tegnebrettet og utlyse nye anbud etter at man har definert kvalitetskravene på nytt. Dette har fått massiv støtte i fagmiljøene, og mange er veldig glade for dette forslaget.

I dag handler ikke dette om ideologi knyttet til om det er private eller offentlige som driver, det handler om at tap av disse anbudene vil medføre at tilbud forsvinner, og at mange blir arbeidsledige.

Jeg tar opp forslaget SV er en del av.

Presidenten []: Representanten Kathy Lie har tatt opp det forslaget hun refererte til.

(Innlegg er under arbeid)

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Fagfolk opplever gong på gong at økonomi og rare måltal blir prioriterte framfor pasientane våre og faget vårt. Eg er ikkje på noko vis nokon ekspert i rehabilitering, men eg har snakka med legekollegaer som kjenner feltet godt. Eg har snakka med mange andre, og eg har også prøvd å finne dei som synest at dette har vore ein god prosess og er godt fornøgde. Eg har slite med å finne dei. Det er mogleg dei finst, men eg har ikkje klart å finne dei.

Vi opplever som sagt at fag og pasientar blir prioriterte ned og ofra på økonomiens alter litt for ofte. Vi fagfolk spring stadig raskare, har ineffektive støttesystem og bruker uforholdsmessig mykje tid på anna enn å vere klinikarar. Det er ei utbreidd oppfatning at fag blir nedprioritert, medan økonomi og tanketomme måltal blir sette i høgsetet. Det er på tide å la fagfolk få tillit til å gjere jobben og få nødvendig støtte til det. Vi treng effektive journalsystem, administrativt personale som legg til rette i staden for å lage hindringar eller dytte arbeid over på sjukepleiarar og legar. I dette biletet er det trist å sjå korleis anboda i Trøndelag og Helse sør-øst føyer seg inn i rekka. Rehabiliteringa har måtta stå med lua i handa i mange år, og dette gjer det ikkje betre.

Eg høyrer frå mange frivillige at dei slit, til og med dei som får anboda, med å klare å få økonomi i det, så dei blir avhengige av midlar utanfrå – det er ikkje ein god trend. Det er verkeleg synd at føretaka ikkje klarar å ha god dialog med aktørane og fagfolka. Det er ille at føretaka ikkje klarar å få til ein transparent anbodsprosess der fagfolka får vist fram den kvaliteten dei tilbyr, eller får fullt innsyn i kva for kvalitetskrav dei skal levere på. Det er katastrofalt at føretaka ikkje er i stand til å ivareta det faglege og pasientane i prosessen. Eg har sjeldan fått så mange godt grunngjevne innvendingar, og eg har som sagt prøvd å finne motargument. Dei er der, men dessverre er dei svake.

Vi skulle helst ikkje vore her i dag, vi skulle ha funne ei løysing for lenge sidan. Det er eg den første til å innrømme. Og eg anerkjenner også at det er argument mot i saka. Det er ikkje det det går på. Men vi treng verkeleg meir kapasitet, spesielt på døgnplassar. Sjølv om det var riktig å ha meir døgn til dag, så treng vi òg fleire døgnplassar. No er tida inne for å stå opp for rehabiliteringa, for dei dyktige fagfolka og aller mest for pasientane. Difor fremjar eg forslaget eg har tatt opp, på vegner av FrP, SV, Raudt, Senterpartiet, MDG, KrF og Venstre, der vi krev nye og betre vilkår for rehabiliteringa der kontraktar ikkje er inngåtte, og at vi i tillegg får ein god fagleg standard for det heile.

Presidenten []: Representanten Magnus Langballe Dahlin har tatt opp forslaget han refererte til.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Altfor mange står utenfor arbeidslivet. Det er mennesker som har kompetanse, de har ressurser, de vil bidra. Men veien tilbake eller inn i arbeidslivet er kanskje for lang, og det er store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader ved et så stort utenforskap som vi har i dag. I det arbeidet er nettopp rehabilitering veldig viktig og må styrkes.

Over tid har det vært en dreining fra opphold i døgnbehandling til arbeidsrettet rehabilitering i kommunene og til dagbehandling med overnatting, uten at kommunene er rigget for dette. Helse sør-øst inngikk for kort tid siden avtaler om spesialisert rehabilitering med flere private og ideelle aktører, med om lag 1,2 mrd. kr som ramme. Det innebar også en betydelig reduksjon i antall døgnplasser til fordel for dagopphold. Et konkret eksempel er Unicare Steffensrud i Innlandet, som etter å ha drevet i over 60 år og med veldig gode kunnskaper, lå an til å miste sin avtale. Ansatte der forteller om kreftpasienter som tidligere har hatt behov for døgnbasert rehabilitering, som kun ville fått tilbud om dagopphold lokalisert i Oslo eller på Sørlandet. I en situasjon med døgnbehandling med overnatting må pasientene altså være selvhjulpne om natten og reise hjem i helger, og flere beskriver dette som uforsvarlig for mennesker i en svært sårbar fase etter en alvorlig sykdom.

Det er også flere veldig gode aktører som fikk tilslag i dette anbudet, som også har rigget seg til å levere på nye krav, som Eiken rehabiliteringssenter i Hægebostad. Derfor er det også viktig at det løse forslaget slår fast at anskaffelser der kontrakten er inngått, ikke avlyses. Det må også gjøres en god oppfølging av de ulike aktørene som har fått tilslag. Det er ikke lett å gripe inn i en prosess som dette, og det bør absolutt ikke være en vane fra Stortingets side å gripe inn, men i denne saken er det altså helt nødvendig. Det er nødvendig for å sikre kunnskapsmiljøene, for å sikre de pasienttilbudene som er gode, som pasientene trenger, og ikke minst for å få framlagt en god sak og riktige kvalitetskrav for Stortinget. Økonomi skal ikke gå over kvalitet.

Presidenten []: Det ringes til votering.

Referatsaker

Sak nr. 12 [14:11:28]

Referat

  • 1. (208) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Dokument 8:104 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen.

  • 2. (209) fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Dokument 8:106 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes familie- og kulturkomiteen.

  • 3. (210) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om å utrede en økt elavgift for datasentre (Dokument 8:105 S (2025–2026))

    Enst.: Sendes finanskomiteen.

  • 4. (211) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum og Bengt Fasteraune om å ta i bruk Haslemoen som midlertidig supplement for å øke utdanningskapasiteten ved rekruttutdanningen på Terningmoen (Dokument 8:107 S (2025–2026))

  • 5. (212) Årsrapporter fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger for 2025 (Dokument 13 (2025–2026))

    Enst.: Nr. 4 og 5 sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

Sak nr. 4 fortsatte [14:11:47]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering (Innst. 95 S (2025–2026), jf. Dokument 8:30 S (2025–2026))

Presidenten []: Da fortsetter Stortinget med debatten i sak nr. 4. Første taler er statsråd Jan Christian Vestre.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Norge har et for høyt sykefravær og for mange som er utenfor arbeidslivet. Regjeringens prosjekt «En friskere befolkning» har mange initiativ for å redusere sykefraværet. Jeg deler motivasjonen for representantforslaget og er enig i at rehabiliteringstilbudet må styrkes, slik at flere kommer i arbeid. Samtidig mener jeg at flere av forslagene fra flertallet vil ha uheldige, utilsiktede og veldig negative virkninger. De regionale helseforetakene, altså våre offentlig eide sykehus, sørger for et variert tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Vi har altså ikke et forskningsgrunnlag som tilsier behov for enda mer døgnbasert rehabilitering. Gjennom de nye avtalene med private leverandører vil mange flere pasienter få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, og det står nå i fare.

Nav tilbyr som kjent arbeidsforberedende trening og arbeidsutprøving som en kan søke seg til. Helsetjenestens tilbud om arbeidsrettet rehabilitering er en viktig del av det hele, og det skjer etter en helsefaglig vurdering og henvisning fra fastlege. Pasientene blir vurdert og prioritert i tråd med pasientrettighetsloven, som Stortinget har sluttet seg til.

Etter å ha sett komiteens innstilling kan jeg ikke bruke mer av innlegget til viktige initiativ for å få flere i arbeid. Forslaget om en annullering av rehabiliteringsanskaffelser, uten saklig grunn, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Forslaget ble fremmet i slutten av komiteens behandling og er derfor ikke omtalt i mitt brev til komiteen. Stortinget pålegger helseregionene i realiteten en ulovlig anskaffelse, forlengelse av kontrakter med institusjonene, og dette er å anse som et ulovlig direktekjøp. Og jeg må gjøre Stortinget oppmerksom på at det her påløper en stor risiko for søksmål, krav om erstatninger og store tap for skattebetalerne.

Riksrevisjonen var for en tid tilbake helt tydelige på at departementet måtte følge opp de regionale helseforetakenes avtaler og sørge for at «bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner tar høyde for at ny og bedre praksis tas i bruk». Det sluttet Stortinget seg til, og det er den beskjeden våre offentlige sykehus har fått og må gjøre, og det er det de mener at de har gjort.

Det vil alltid være sånn ved offentlige anbud, som gjøres i henhold til loven om offentlige anskaffelser, som denne salen har besluttet, at noen private aktører vil vinne og noen vil tape. For dem som vinner, er det positivt, for dem som taper, er det negativt. Men sånn er altså spillereglene, og det er disse spillereglene som det norske demokratiet har besluttet, som flertallet i denne sal nå ser ut til å se bort fra. Jeg mener det er uheldig hvis Stortinget ønsker å stoppe faglig begrunnede anskaffelser fordi flertallet ikke liker resultatet av anskaffelsen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Fagmiljøer og pasientorganisasjoner og Riksrevisjonen er alle tydelige på at tilbudet om rehabilitering er svakt, og at det mangler spesielt kapasitet på heldøgnsplasser. Hva tenker statsråden om at man allikevel er på vei mot å redusere ressurser og døgnkapasitet på hans vakt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt uenig. Det er stortingsflertallet som nå legger opp til at mange færre pasienter enn de som kunne ha fått det, vil få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. De anskaffelsene Helse sør-øst nå har gjennomført, innebærer altså at 70 pst. flere pasienter vil få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. Så jeg lurer litt på hva representanten har tenkt å si til de menneskene som nå har utsikter om å skulle få bedre og mer rehabilitering, og som ikke får det.

Det er et faglig spørsmål om våre innbyggere har behov for polikliniske tilbud, om de har behov for dagtilbud, om de har behov for dagtilbud med overnatting, eller om de har behov for døgntilbud. Det er ingen i denne salen som har kunnet legge fram dokumentasjon for meg som tilsier at vi politikere skal gripe inn i faglige vurderinger og pålegge de offentlige sykehusene å anskaffe tjenester de ikke mener er i innbyggernes interesse. Det stortingsflertallet nå legger opp til, er jo det stikk motsatte av det Riksrevisjonen ba oss om å gjøre.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Når jeg hører statsråden presentere et bilde av virkeligheten, er det det stikk motsatte av hva vi hører fra pasientorganisasjonene, fra fagmiljøene og fra dem som står ute i disse tilbudene hver eneste dag. Og når vi ser at det som ligger an til å skje, er akkurat det som ble påpekt som en av de store svakhetene, nemlig at døgnkapasitet, det som er den store kvalitative behandlingen, er det som skal reduseres, sier det seg selv at dette går videre i den gale retningen, som man skulle tro at også regjeringen ville slutte seg til at vi måtte snu.

Det er krevende å forstå seg på regjeringen, når man får så tydelige tilbakemeldinger fra fagmiljøene og fra dem som jobber i dette, at man ikke evner å se de tilbakemeldingene og ta grep. Har statsråden vært ute på besøk og i dialog med dem som jobber i dette?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har vært på besøk hos flere aktører. Helseregionene, våre offentlige sykehus, har lagt til grunn et betydelig faglig vurderingsgrunnlag og kunnskapsgrunnlag, som over tiår dokumenterer god effekt av polikliniske tilbud og dagtilbud.

Jeg må få stille spørsmålet annerledes, i en debatt der vi vanligvis er opptatt av at skattebetalernes penger skal brukes effektivt: Hvorfor i all verden skal vi pålegge sykehusene våre å kjøpe døgntjenester de ikke mener det er behov for? Det er sløsing med skattebetalernes penger. Hvorfor i all verden skal det være dyrt og viktig helsepersonell til stede på rehabiliteringsinstitusjoner på kvelder og helger når de ikke yter helsehjelp? Det flertallet nå legger opp til, er sløsing med skattebetalernes penger. Her flytter man altså faglige vurderinger – i enden av en anskaffelsesprosess som er gjennomført i henhold til loven om offentlige anskaffelser – inn i stortingssalen, med mange hundre millioner kroner i ekstrakostnad for skattebetalerne, som ingen av partiene har svart på hvordan de skal finansiere.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Det som har vært i ferd med å skje, er en rasering av veletablerte rehabiliteringstilbud flere steder innenfor regionene Helse sør-øst og Helse Midt-Norge. Likevel har statsråden valgt ikke å gjøre noe med det, til tross for mange advarsler fra både pasientorganisasjoner, brukere, fagmiljø, osv.

Jeg har to spørsmål til statsråden. Det ene er: Hvorfor har han ikke valgt å lytte til disse advarslene og gripe inn i dette før Stortinget måtte velge å gripe inn, siden han ikke gjorde det? Det andre er: Hvordan ser statsråden for seg at han vil følge opp det som nå kommer til å bli et ganske tydelig vedtak fra Stortinget, der statsråden blir overkjørt i denne saken?

Statsråd Jan Christian Vestre []: For å svare på det andre spørsmålet først, avventer jeg Stortingets endelige vedtak, og så får jeg komme tilbake til Stortinget med hvilke konsekvenser det har. Men også Stortinget må forholde seg til de lovene Stortinget har besluttet.

Når det gjelder det første spørsmålet, har jeg faktisk lest Riksrevisjonens veldig harde rapport, som har vist hvordan vi gjennom år i Norge har brukt store penger på å anskaffe rehabiliteringstjenester uten at vi har hatt nok kunnskap om effekten. På bakgrunn av den riksrevisjonsrapporten ba vi altså de offentlig eide sykehusene om å legge om praksisen i tråd med faglige rutiner.

Det er ikke sant at dette tilbudet raseres. Det er flere enn i dag som kommer til å få tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. Men ja, i alle offentlige anskaffelser vil det jo være sånn at noen private aktører vinner, og noen private aktører taper. Sånn er det når man leverer til det offentlige, og jeg mener ikke vi skal sette hele anskaffelsesregelverket ut av spill på grunn av den saken.

Margret Hagerup (H) []: Statsråden må, sammen med Senterpartiet, ta ansvar for den situasjonen vi er i nå, for det var med Senterpartiet i regjering at disse anbudsprosessene ble igangsatt. Høyre har gjentatte ganger utfordret statsråden på rehabiliteringsfeltet fordi vi er bekymret for utviklingen, og vi er kritiske til hvordan dette feltet har blitt styrt. I lys av det statsråden har sagt hittil i dag i denne sal, er det vanskelig å forstå hvorfor statsråden ikke har tatt dette på alvor tidligere. Jeg legger merke til at en viser til at dette har ganske alvorlige konsekvenser. Spørsmålet er jo: Hva vil statsråden gjøre for å sikre den videre prosessen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for også det spørsmålet. I mitt svarbrev gjorde jeg komiteen oppmerksom på at dette ville kunne ha juridiske og økonomiske implikasjoner, men det forslaget som nå ser ut til å ha flertall i denne salen, har altså kommet opp helt i innspurten. Departementet er ikke blitt bedt om å gjøre faglige vurderinger av dette. Jeg er enig med dem i denne salen som så langt har sagt at det ikke er sånn vi bør behandle så store saker. Vi snakker altså her om en sak som kan ha mange hundre millioner kroner i direkte ekstrakostnader for sykehusene. Vi vil nå utsette sykehusene for betydelig prosessrisiko. Her er det aktører som har fått kontrakter gjennomført etter loven om offentlige anskaffelser i fjor høst, som allerede har startet tilbudet. De aner ikke om dette skal drives videre eller ikke. Vi risikerer søksmål. Vi risikerer nå at vi får store hull i rehabiliteringstilbudet. Mange skal starte opp til sommeren, og vet ikke nå hva som eventuelt vil gjelde. Dette er ikke å forsvare pasientene. Dette er det motsatte: å sette pasientenes helsetilbud i fare.

Margret Hagerup (H) []: Høyre er også veldig bekymret for pasientene. Vi er også bekymret for både de aktørene som har fått anbud, og de som har fått avslag. Det har vært stor usikkerhet for mange aktører nå. Det er vanskelig ikke å si at Høyre har advart om dette lenge. Vi har vært veldig bekymret for rehabiliteringsfeltet, og vi har gjentatte ganger her i Stortinget tatt til orde for at en må se på dette. Spørsmålet er: Hva kunne statsråden ha gjort tidligere, og hva vil statsråden gjøre nå for å rydde opp i denne situasjonen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi behandlet jo bl.a. Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Der ga stortingsflertallet noen tydelige føringer til denne anskaffelsesprosessen. Den har både Helse Midt-Norge og Helse sør-øst lojalt fulgt opp. Det var denne sal som sa at man vil ha en egen kategori på arbeidsrettet rehabilitering. Det har helseforetakene lojalt fulgt opp. Det var denne sal som sa at man ønsket at vi skulle satse på distriktstilbud, bl.a. at de som har reisevei, skulle få overnattingstilbud og kunne være igjen på rehabiliteringsinstitusjonen også i helgen, og ikke måtte reise hjem. Det har altså helseforetakene fulgt opp.

Vi behandlet Riksrevisjonens rapport, som egentlig i praksis sier at vi bruker masse penger på å anskaffe noe vi ikke vet kvaliteten på. Det har vi lojalt fulgt opp gjennom at man nå har brukt de beste faglige vurderingene, jobbet grundig med dette i sykehusene og gjennomført en anskaffelse i henhold til loven om offentlige anskaffelser. Så er det altså noen som har vunnet, og noen som har tapt. Summa summarum er det langt flere enn i dag som vil få tilbud om rehabilitering. Så registrerer jeg at for enkelte er det viktigere å ta det enkeltaktører sier, for god fisk, enn å stole på det de offentlige sykehusene, som har ansvar for anskaffelser, sier.

Kjersti Toppe (Sp) []: I statsråden sitt innlegg sa han at det ikkje er kunnskapsgrunnlag for at vi treng endå meir døgnbehandling innan arbeidsretta rehabilitering, men det som helseføretaka gjer, er jo eit storstilt kutt i døgnbehandling. Stort sett vert alt omstilt til dagbehandling med ei overnatting. Det eg har lese om forskingsresultat, er at det einaste forskings- og kunnskapsgrunnlaget vi har, er at arbeidsretta rehabilitering med døgnbehandling har ein verdi for pasienten, og det har ein samfunnsøkonomisk gevinst. Det er dagbehandling det ikkje finst forskingsresultat på, som er ein ny kategori. Kan statsråden visa til kor desse forskingsresultata er, og kvifor han ser vekk frå dei forskingsresultata vi har på døgnbehandling og arbeidsretta rehabilitering?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er litt opptatt av at vi skal bruke penger på det som har effekt. Det er skattebetalernes penger vi forvalter, og jeg understreker igjen at stortingsflertallet nå er i ferd med å påføre de offentlige sykehusene mange hundre millioner kroner i ekstrakostnader som ingen har inndekning for. Det er ikke sånn vi styrer et land.

Jeg sjekket hva som har vært utnyttelsen av de døgnplassene vi har. I 2025 var det om lag 90 pst. av den tilgjengelige døgnkapasiteten i Helse sør-øst som ble brukt. Det betyr at en av ti døgnplasser står tomme, og likevel skal altså Stortinget pålegge de offentlig eide sykehusene å bruke massevis av penger på tomme døgnplasser. Det er ikke sånn vi styrer helsetjenesten.

Jeg sa også i en tidligere replikkveksling at her har helseforetakene, de offentlige sykehusene, lagt vekt på et betydelig faglig kunnskapsgrunnlag over tiår, som viser at mange pasienter har godt utbytte av poliklinisk tilbud, dagtilbud, men det er noen som mener at Stortinget vet bedre enn det fagmiljøene våre og sykehusene våre gjør, og det må jeg bare erkjenne.

Marius Langballe Dalin (MDG) []: Eg skal vere så ærleg å seie at eg skulle ønskje eg ikkje stod her i dag. Eg føler vi har kome i ein situasjon vi helst ikkje burde vere i, og det har vi alle saman eit ansvar for. Då er det sagt først.

Når statsråden seier at det er dårleg dokumentasjon på døgnbehandling: det er det motsette av det eg har klart å finne ut av. Tvert imot er det berre dagbehandling med dag til døgn som er dårleg dokumentert. Så her sprikjer informasjonen litt vel mykje. Når vi får høyre frå Riksrevisjonen at vi har for lite kunnskap om det vi driv med, då må vi innhente kunnskap, etter mi oppfatning. Tilbakemeldinga er at dei i liten grad får rapportere på den kvaliteten det har. Då blir det viktig for meg at vi gjer nettopp det. Vi må sjå kva for ein kvalitet vi har, og finne dei gode måltala og gode studiar. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden medverke til at vi får gode kvalitetsstudiar for å få vite meir om kvaliteten og få på plass dei riktige kvalitetskrava framover?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, absolutt. Arbeiderpartiet er også en del av flertallet i enkelte av disse forslagene. Vi har allerede bedt Helsedirektoratet om å lage nye faglige retningslinjer. Vi vil gjerne komme tilbake til Stortinget med en plan for dette. Det er helt sikkert mer vi kan gjøre bedre og annerledes.

Denne saken viser noe veldig viktig, og det er spørsmålet om vi som politikere, folkevalgte og regjeringsmedlemmer skal gjøre vedtak som griper langt inn i det som ligger til fagmiljøene å beslutte. Da lurer jeg på: Er det neste at vi i denne salen skal sitte og bestemme om pasienter som får kreftbehandling, skal ha cellegift, om de skal ha strålebehandling, om de skal ha immunterapi? Skal vi i denne salen bruke tiden vår på dypt faglige spørsmål, og egentlig da i praksis utvise en dyp mistillit til de fagfolkene og de ekspertene vi har ansatt i våre direktorater og i våre sykehus, og det basert på innspill fra enkeltaktører som har tapt en anbudskonkurranse som er gjennomført i tråd med loven om offentlige anskaffelser? Jeg mener det er feil.

Ove Trellevik hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Truls Vasvik (A) []: På morgenen i dag spurte jeg vår KI-partner Copilot om den norske staten kan regnes som en trygg og solid avtalepart. Svaret var ikke overraskende ja. Men etter dagen i dag er det en overhengende fare for at både Copilot og oss andre må vurdere sannhetsgehalten i det svaret. Ved to anledninger bare i dag er statens omdømme som kontraktspart og samarbeidspartner satt i spill. Melkøya-saken har fått stort fokus, naturlig nok, for det gjelder både store beløp og klimakonsekvenser. Denne saken har mindre skalaer, men prinsippet er klin likt. I denne saken kan det gå utover helt vanlige, ekte folk som trenger pasientbehandling. Det er alvorlig, både for pasientene og for de ansatte rundt om i store deler av landet vårt, som er avhengig av disse tjenestene.

Usikkerhet burde vi som politikere søke å unngå, men det Fremskrittspartiet ligger an til å gjøre her nå, vil føre til stor usikkerhet for veldig mange folk rundt om, og det vil føre til stor usikkerhet for norsk næringsliv.

Det er inngått lovlige avtaler etter å ha gjennomført en lovlig anbudsprosess basert på Stortingets bestillinger gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og de krystallklare tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen, som statsråden redegjorde for. For Helse sør-øst er det inngått avtaler på over 1 mrd. kr. Rundt halvparten er allerede signerte avtaler. De øvrige har fått tilsagn og har selvfølgelig begynt å rigge sine virksomheter for å følge opp de lovlig inngåtte og tildelte avtalene. Det samme er tilfellet i Helse Midt-Norge, om enn i noe mindre økonomisk skala.

Det Fremskrittspartiet nå legger opp til, er at helseforetakene, altså staten, skal bryte avtalene. Det kreves ikke spesielt stor kreativitet for å forstå at dette er svært krevende for både ideelle, private og våre offentlige sykehus når det kommer til planlegging og gjennomføring. Fremskrittspartiet er gjengangere på denne talerstolen med prat om å redusere byråkrati, administrasjon og ansatte som ikke jobber med direkte pasientkontakt. Vel, dette fører til det motsatte av det partiet til vanlig prater så varmt om.

Det som Fremskrittspartiet legger opp til i dag, vil ha alvorlige juridiske og økonomiske konsekvenser. Det er rimelig åpenbart at faren for et utall søksmål og erstatningskrav er overhengende. Det Fremskrittspartiet i dag legger opp til, er å pålegge helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det kan jeg synes er leit og trist, men for en del ideelle og private aktører er det alvor.

Jeg må få lov til å gjenta at det kan gå mot at Stortinget pålegger helseregionene en ulovlig forlengelse av kontrakter. Det er nesten så jeg ikke tror det går an, men det gjør det tydeligvis. Og det vil koste et tresifret antall millioner kroner. Jeg har 14 år i et kommunestyre bak meg, og dette hadde aldri gått igjennom i et kommunestyre.

Jeg tror mange av oss kan mene ganske mye om anbud. Det får vi rikelig anledning til å diskutere i både helsereformarbeidet og andre saker. Det vi prater om her, er egentlig ganske enkelt: Kan ideelle og kommersielle aktører stole på staten? Akkurat nå ser det ut som at svaret er nei. Det synes jeg er veldig, veldig trist, også på vegne av norske pasienter.

Erlend Wiborg (FrP) []: Sjelden har jeg hørt en mer arrogant statsråd enn det vi hørte her i dag – en statsråd som ikke tar pasientene på alvor, som ikke tar fagfolkene på alvor, men velger å si at byråkratene hans vet bedre enn dem med skoene på. Det er en holdning jeg synes er arrogant. Det er trist – også det at statsråden sier at noen tar litt enkelt på det, at man lytter til enkelte aktører og tar det de sier, for god fisk. Vi skal jo lytte til dem med skoene på, lytte til fagfolkene, lytte til pasientene. Det er vår jobb som politikere, ikke å være byråkratenes forsvarer, som Arbeiderpartiet er her i dag.

Statsråden snakker også om sløsing med skattebetalernes penger. Ja, det sløses mye med skattebetalernes penger, men det Arbeiderpartiet og Høyre ønsker her i dag, er jo i høyeste grad å sløse med skattebetalernes penger, for det å nedprioritere rehabilitering kan gi en kortsiktig budsjettgevinst, men på sikt skaper det større kostnader. Heldigvis velger stortingsflertallet i dag å overkjøre ønsket til regjeringen og Høyre om å nedprioritere rehabilitering.

I min egen hjemkommune, Moss, har vi Unicare Jeløy, tidligere Jeløy Kurbad, som siden 1938 har levert gode tjenester til mange pasienter – og så kommer statsråden her og snakker om at man ikke skal lytte til slike aktører. Det synes jeg er urimelig, og jeg synes det er trist at man omtaler viktige aktører som har bidratt med så mye bra for samfunnet i så mange år, på denne måten.

At regjeringen og deres helseforetak ønsker å rasere godt drevne fagtilbud som er bygget opp gjennom mange år, ja mange tiår, er trist, for det er ikke slik at man bare kan bygge opp og ned tilbud hele tiden når regjeringen ønsker å vekte pris høyere enn kvalitet.

Det viktigste i dag er at regjeringen og Høyre går på et tap ved at Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre og MDG overprøver regjeringen og nå prøver å få ryddet opp. Jeg forventer også at regjeringen da aksepterer og forstår flertallet, aksepterer at disse kuttene ikke er akseptable, og sørger for en god rehabilitering der kvaliteten og pasientene er det viktigste.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Hver femte person i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, hovedsakelig av helserelaterte årsaker. Om lag 100 000 unge voksne står utenfor arbeid eller utdanning, og rundt 70 000 får helserelaterte ytelser. Det er et mål om å se helse og arbeid mer i sammenheng – det er et mål mer enn noen gang. Sykefraværet er høyt, og muskel- og skjelettlidelser er en hovedårsak til at mange står utenfor arbeid. Et styrket arbeidsrettet rehabiliteringstilbud er derfor nødvendig for å redusere fravær og utenforskap.

Dette er et samfunnsoppdrag. Sykefravær og frafall øker, særlig blant unge, til tross for store offentlige ressurser til ulike tiltak. Dagens anbudsregime skaper uforutsigbarhet og svekker muligheten for langsiktig kompetansebygging og -utvikling. Anbudssystemet gjør fagmiljøene utsatt for nedbygging ved hvert utløp av kontrakt. Vi trenger flere døgnplasser innen rehabilitering generelt og arbeidsrettet rehabilitering spesielt.

Rehabilitering er ikke et innkjøp som tåler en ren prislogikk. Når anbud blir innrettet slik at pris veier tyngst, står vi i fare for å få et dårligere tilbud til pasientene og en nedbygging av sterke lokale fagmiljøer, som Unicare Steffensrud i Vestre Toten. Steffensrud er et rehabiliteringsmiljø i Oppland med nærhet til både Gjøvik og hele Mjøsregionen. For meg har det vært viktig å høre direkte fra dem som står i dette hver dag, fagfolkene og miljøet som bygger opp pasienter etter sykdom og skade. Det vi fikk høre på Steffensrud, gjør inntrykk, og det forplikter. Anbudsprosessen har skapt uro for dem som er ansvarlig for tjenestene, ansatte, de som er opptatt av fagmiljøet, pasientene og lokalmiljøet – men ikke ministeren og byråkratiet. Det er spesielt.

Derfor har vi i Senterpartiet løftet saken inn i Stortinget og krever at anskaffelsen stanses der kontrakter ikke er inngått. Dette er det et flertall for. Dette er det et flertall for i Stortinget. Det betyr at rehabiliteringsanskaffelser i Helse sør-øst og i Helse Midt-Norge blir satt på vent. Dermed videreføres dagens avtaler inntil nye, faglig forankrede kvalitetskrav og en langsiktig plan for rehabiliteringsfeltet er lagt fram.

Rehabiliteringstilbudet har i flere år fått sterk kritikk av Riksrevisjonen. Dagens anbudsprosess fører til en nedbygging av spesialisert rehabilitering. Steffensrud er et eksempel på det. Vi må tenke nytt. At det er mangel på kunnskapsgrunnlag, er jo helt åpenbart når vi hører debatten i denne salen. Derfor ønsker vi at regjeringen innen 2027 legger fram en forpliktende handlingsplan for et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiets representantforslag om en offensiv satsing på rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering er en viktig milepæl for å gi mennesker bedre mulighet for mestring og for å spare samfunnet for store kostnader. Forslaget som i dag har flertall, er en klar styringsinstruks til regjeringen, og målet er at alle pasienter som har behov for et likeverdig rehabiliteringstilbud, får det, over hele landet.

Jeg må her peke på en vesentlig nasjonal ulikhet. Helse nord har i dag ikke et døgnbasert tilbud for arbeidsrettet rehabilitering, mens sånne tilbud finnes i de andre helseregionene. Døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering ble tatt ut av anbudet på somatisk rehabilitering underveis i anbudsprosessen, som ble avsluttet i 2023. Så det finnes ikke tilbud om døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Dette svekker muligheten for likeverdige tjenester og forsterker utenforskapet i Nord-Norge.

Det er også dokumentert at arbeidsrettet rehabilitering virker. I Nordland har vi f.eks. Valnesfjord Helsesportsenter, som er et spesialisert rehabiliteringssenter. De har levert gode tjenester i over 40 år. Gjennom avtaler med Helse nord hadde de mellom 2006 og 2023 arbeidsrettet rehabilitering.

Andelen unge uføretrygdede er rekordhøy nasjonalt, og Nordland er dessverre blant fylkene som har en høy andel. I Nord-Norge har vi store avstander og spredt bosetting. Regionens størrelse gjør dagtilbud lite tilgjengelig. Døgnbaserte tilbud er nødvendig for å sikre likeverdig tilgang. Regionen har en høy andel unge med sammensatte helseutfordringer, som krever helhetlige tiltak der helse og arbeid ses i sammenheng. Her må jeg også peke på RIBO og Vev-Al-Plast, som har tilbud til unge som trenger hjelp til bedre helse og bedre inkludering i arbeids- og samfunnsliv.

Forslagene som har flertall i dag, er en klar marsjordre om å reetablere døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering også for befolkningen i Nord-Norge. Det er klokt å skjerme arbeidsrettet rehabilitering fra stadige anbudsprosesser og sikre finansiering basert på kvalitet og dokumenterte resultater over tid.

Finn Krokeide (FrP) []: På Toten ligger rehabiliteringssenteret Unicare Steffensrud, blant lokalbefolkningen bare omtalt som Steffensrud, et kunnskapsbasert og bredt spesialisert rehabiliteringstilbud som er høyt verdsatt av pasienter, pårørende, ansatte og lokalmiljøet. Det har blitt veldig tydelig de siste månedene, for etter den rotete anbudsprosessen i Helse sør-øst, hvor pris var langt viktigere enn kvaliteten på rehabiliteringstilbudet, fikk ikke Unicare Steffensrud forlenget sin kontrakt. Konsekvensene av det ville blitt at snaut hundre ansatte hadde mistet jobben, og at det høyt verdsatte rehabiliteringstilbudet på Toten ville forsvinne nå til sommeren.

Den 19. november i fjor stilte jeg spørsmål til helse- og omsorgsministeren i Stortingets spørretime om nedbyggingen av rehabiliteringskapasiteten og svekkelsen av kompetansen og forskningen i spesialisthelsetjenesten, som ville bli konsekvensen ved en avvikling av Steffensrud. Svaret fra statsråden var at med denne anbudsprosessen og nedleggelsen av Steffensrud ville rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst faktisk øke. Statsråden var heller ikke bekymret for at avviklingen av Steffensrud ville føre til tap av kompetanse og forskning i spesialisthelsetjenesten. Det ble ganske raskt klart at Arbeiderparti-regjeringen hegnet om anbudsprosessen til Helse sør-øst, og med det nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud.

Det er derfor svært gledelig at flertallet i denne sal er av en annen oppfatning enn statsråden og Arbeiderpartiet, og at Stortinget nå fatter et vedtak som stanser nedleggelsen av rehabiliteringstilbudet på Steffensrud – et vedtak som også sikrer at prosessen for anskaffelse av det framtidige rehabiliteringstilbudet i Helse sør-øst i tilstrekkelig grad vektlegger kvaliteten på det rehabiliteringstilbudet pasientene får.

Som jeg sa innledningsvis, har det blitt veldig tydelig de siste månedene hvor høyt verdsatt rehabiliteringstilbudet på Steffensrud er blant pasienter, pårørende, ansatte og ikke minst lokalmiljøet. Det engasjementet vi har sett siden nyheten om nedleggelsen sprakk, har vært enormt, og budskapet unisont. Pasienter, pårørende, ansatte og lokalbefolkningen var beredt til å kjempe for Steffensrud. Det ble godt illustrert den 8. januar i år. Da deltok jeg i en fakkelmarkering på Steffensrud. Alle de som hadde tatt turen en torsdag ettermiddag i bitende januarkulde på Toten, viste med det store oppmøtet klart og tydelig hva Steffensrud betyr, og hvor viktig dette rehabiliteringstilbudet er, både for dem som ble berørt av den varslede nedleggelsen, og for lokalsamfunnet.

Avslutningsvis vil jeg framheve den jobben de ansatte ved Steffensrud har gjort for å opplyse om hvordan anbudsprosessen i Helse sør-øst har foregått. Den 10. november var jeg på Steffensrud for å møte ledelsen og representanter for de ansatte. Der ble sakens faktiske forhold formidlet på en imponerende presis måte. Det var av stor betydning for å forstå hva som hadde skjedd i anskaffelsesprosessen, som Stortinget nå fatter vedtak om – et vedtak som har stor betydning for alle som har engasjert seg i kampen for Steffensrud.

Kristian August Eilertsen (FrP) []: Dagen i dag har vært en interessant dag for å følge debattene i stortingssalen. Sjelden har jeg hørt Arbeiderpartiet snakke så mye om Fremskrittspartiet som de har gjort i dag. Det har vært veldig, veldig interessant. Det som har vært gjennomgangsmelodien, egentlig i samtlige innlegg fra start til slutt – og vi har sikkert ikke hørt de siste innleggene ennå – har vært skremselspropaganda. Det er ikke måte på hvor farlig dette er i ferd med å bli, det som det nå er et flertall for i Stortinget.

Det som særlig statsråden og hovedtalspersonen fra Arbeiderpartiet egentlig blottlegger med sine innlegg, er den manglende styringsdyktigheten som dagens mindretallsregjering her utviser. Det er ikke måte på hvor mange advarsler og innspill man har fått – både fra brukere, fra ansatte som jobber i disse veletablerte fagmiljøene, og ikke minst fra de tilbudene som er i ferd med å forsvinne – om at dette er noe som man burde stoppe og ikke gjennomføre. Likevel har statsråden vendt det døve øret til. Man har altså valgt ikke å gripe inn og gjøre noe med det, og på grunn av det må Fremskrittspartiet og stortingsflertallet gripe inn og gjøre noe med det.

Man snakker om sløsing med penger. Det er altså sånn at mange av de aktørene som har drevet disse veletablerte rehabiliteringstilbudene, har gjort det til en lavere kostnad og med høyere kvalitet enn det det offentlige selv kan levere. Da synes jeg det er sterkt kritikkverdig at man skal spenne bein under disse tilbudene.

Det er også viktig å trekke fram at det her er snakk om en del fagmiljøer som man har brukt lang, lang tid på å bygge opp, men det er utrolig hvor fort man kan rive ned disse fagmiljøene med den prosessen som man nå har gjennomført i Helse sør-øst og Helse Midt-Norge. Her kunne statsråden ha valgt en annen vei. Det har han dessverre ikke gjort, og derfor griper Stortinget inn.

Fremskrittspartiet er veldig positive til å bruke anbud for å få inn gode tilbud til en god pris og med god kvalitet, men det handler om hva man legger inn i disse anbudene. Det er det som avgjør kvaliteten på det man får ut igjen. Når man f.eks. har tatt ned rammen fra 1,7 mrd. kr til 1,2 mrd. kr, sier det seg selv at det også er vanskelig å vektlegge kvalitet høyere enn pris. Da er det åpenbart at det her er et ønske om å spare penger og bruke mindre ressurser i stedet for å satse på gode, etablerte rehabiliteringstilbud som er bra for pasientene, for de fagfolkene som jobber der, og for lokalsamfunnene der disse er etablert.

Jeg ber også statsråden merke seg formuleringen i det forslaget som det nå er flertall for, som ble framsatt av representanten Dalin. Der var han tydelig på at dette gjelder for kontrakter som ennå ikke er signert, der man ennå ikke har inngått kontrakten – der ber man om å avlyse anskaffelsen. Der man ennå ikke har signert, må man altså stoppe opp. Det mener vi er fullt mulig, forsvarlig og lovlig, og det er skremselspropaganda, det vi har fått høre hittil.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg tror det er viktig å stoppe litt opp i denne debatten og ikke glemme at Nasjonal helse- og samhandlingsplan fra denne regjeringen var omtrent blottet for attføring og rehabilitering. Det var knapt noen ting som var nevnt der. Det var Stortinget som sørget for det med attføring.

Jeg ble så provosert etter å ha hørt på statsråden, for maken til arroganse. Når statsråden står og blir utfordret på om han har tenkt å følge opp stortingsflertallet i denne saken eller ikke, klarer han ikke å svare tydelig på det. Det er ganske overraskende. Jeg hadde forventet at statsråden skulle være tydelig – og det burde han være med det lille mandatet han har i denne salen – på at han kom til å følge opp det stortingsflertallet på tirsdag sannsynligvis kommer til å fatte beslutning om.

Statsråden sier også at en av ti døgnplasser innenfor arbeidsrettet rehabilitering i Helse sør-øst står ledig. Ja, er det fordi fagmiljøene på sykehusene mener at man ikke har pasienter som trenger behandlingen, eller er det økonomien som gjør dette? Min opplevelse og min tilbakemelding er at det er økonomi, og jeg har utfordret statsråden flere ganger til å dokumentere hvor fagmiljøene sier at dagrehabilitering er bedre enn døgnrehabilitering, og vi får aldri noe svar, heller ikke på de spørsmålene som ble stilt av representanten Abrahamsen i dag.

Det jeg får vite, er at økonomi også ofte er det som gjør at fagfolkene i det offentlige helsevesenet ikke velger å bruke private rehabiliteringstjenester og døgnbehandling. Det er alvorlig. Statsråden sier at det er flere som kommer til å få behandling, men kommer de til å få den gode behandlingen som gjør at de blir friske? Eller skal det fortsette å være sånn at i Helse sør-øst teller pris 60 pst. og kvalitet 40 pst.? I Helse Midt-Norge teller pris 70 pst. og kvalitet 30 pst.

På veisiden er det stikk motsatt, der er tallene 60 pst. for kvalitet og 40 pst. for pris. Det betyr altså at denne regjeringen mener at det er viktigere med kvalitet for vei enn med kvalitet for mennesker som trenger behandling og hjelp.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi skal ha konkurranse, og vi skal ha rett pris. Samtidig må vi sørge for kvalitet og for at man får den beste behandlingen med en gang, for det er sannsynligvis det aller beste, både for den enkelte – som er det aller viktigste – og for samfunnet totalt sett.

(Innlegg er under arbeid)

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går til votering over sakene nr. 1 og 2 samt sak nr. 12.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. februar 2026

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 26.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Gunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 5. februar 2026

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 (Innst. 100 S (2025–2026), jf. Dokument 8:6 S (2025–2026), Dokument 8:7 S (2025–2026) og Dokument 8:15 S (2025–2026))

Referanse til debatt

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 24 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 2–4, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 13, fra Maren Grøthe på vegne av Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 9–12, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 14–17, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 18 og 19, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 20, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt

  • forslag nr. 21, fra Frøya Skjold Sjursæther på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 22–24, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 21, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for stenging av Hammerfest LNG innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 95 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslå nye søknader om elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 92 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18 og 19, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å stille med erstatningskraft gjennom gasskraft med CCS, eventuelt i kombinasjon med flytende havvind, slik at utslippene fra Melkøya kuttes raskt.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge oljeselskapene å elektrifisere sokkelen gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS og/eller flytende havvind i stedet for bruk av kraft fra land.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 88 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse elektrifiseringen med kraft fra land av Heidrun-feltet, og i stedet pålegge oljeselskapene å kutte utslippene gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse elektrifiseringen med kraft fra land av Grane-feltet, og i stedet pålegge oljeselskapene å kutte utslippene gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse elektrifiseringen med kraft fra land av Snorre-feltet, og i stedet pålegge oljeselskapene å kutte utslippene gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle nye elektrifiseringsprosjekt på sokkelen gjøres gjennom pålegg til oljeselskapene om å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 91 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en regional omstillingskommisjon for Finnmark, som skal undersøke hvordan man kan opprettholde bosetting og arbeidsplasser i fylket i lys av avtakende olje- og gassvirksomhet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvise de foreslåtte vindkraftverkene i Finnmark som innebærer inngrep i områder med urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur-, nærings- og friluftsverdier.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avslå Statnetts foreslåtte 420 kV-linje mellom Lebesby og Seidafjellet, og heller utrede alternativer som er kompatible med hensynet til naturmangfold og reindrift.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med alternativer til elektrifiseringen av Melkøya.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp intensjonen fra oljeskattepakken og inngå en kollektiv avtale med oljenæringen som kutter utslippene med 50 pst. sammenlignet med utslippene i 2005 innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 85 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en alternativ og realistisk kraftløsning for Melkøya/Hammerfest-regionen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 81 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere om gasskraftverk med karbonfangst og -lagring (CCS) kan være et alternativ til planlagt elektrifisering med kraft fra strømnettet.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 76 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne CO2-avgiften for petroleumsnæringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kapasiteten til dagens gasskraftverk på Melkøya, som minimum benyttes frem til 2040.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan etableres kjernekraft som en kraftløsning for Nord-Norge på lang sikt.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å beholde gasskraftverket på Melkøya i et beredskapsperspektiv.»

Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ferdigstilte Melkøya-prosjektet ikke kobler seg på det ordinære strømnettet i NO4, slik at den i dag reserverte kraften frigis, og åpner for at bruk av gasskraftverk uten karbonfangst skal kunne dekke hele kraftbehovet for det ferdigstilte Melkøya-prosjektet.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 61 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel som klimatiltak.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 59 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ikke lenger står bak forslaget, og at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:6 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget – vedtas ikke.

II

Dokument 8:7 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land – vedtas ikke.

III

Dokument 8:15 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres over I.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.02)

Presidenten: Det voteres over II.

Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.36)

Presidenten: Det voteres over III.

Sosialistisk Venstreparti g Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.22)