Jon Engen-Helgheim (FrP) [14:20:54] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet forslag om endringer i vergemålsloven om dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål.

I dag er hovedregelen at den som har verge, skal dekke kostnadene ved dette, og det finnes noen unntaksregler ved lav inntekt eller lav formue. Det er sånn at dagens regler kan slå urimelig ut, spesielt for barn eller andre spesielle situasjoner, og da ønsker regjeringen å innføre muligheten til å gjennom forskrift lage unntaksbestemmelser som gjør at flere – noen flere – kan få dekket sine kostnader.

Videre foreligger det forslag om å gi statsforvalteren kompetansen til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av dom om begrensninger i rettslig handleevne.

Komiteen mener at dette er fornuftige forslag, og det er en samlet komité som står bak innstillingen. Komiteen har også merket seg at det ikke vil koste store summer dersom dette blir innført. Dermed er det en rørende enighet i komiteen, og vi går inn for regjeringens forslag.

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:22:35]: Dette lovforslaget gjør at vi kommer ytterligere tre skritt videre i den helhetlige gjennomgangen av vergemålsordningen som Stortinget har bedt om.

Ett skritt er at regelverket blir mer rimelig og rettferdig. Hovedregelen er at personer med verge selv må dekke kostnadene til verge. Har personen inntekt eller formue under gitte grenser, dekker statsforvalteren kostnadene. Ny formulering åpner for forskrift om at statsforvalteren kan dekke kostnadene i noen flere tilfeller, hvor en annen løsning fremstår åpenbart urimelig. Endringene gjøres særlig med tanke på barn, som etter regjeringens syn bør slippe å bruke barnetrygd, voldsoffererstatning og livsforsikring til å betale vergen. De må ha verge, og de kan ikke velge bort bistanden. I forskrift kan det også gjøres unntak på grunn av andre særskilte hensyn, f.eks. basert på formuens opprinnelse og personens livssituasjon.

Det andre skrittet er at det blir en effektivisering ved at statsforvalteren får kompetanse til å ta imot søksmål om endring eller opphevelse av dom om begrensninger i rettslig handleevne. Til nå er det statsforvalteren som har håndtert disse sakene, men først etter at departementet har gitt fullmakt i hvert enkelt tilfelle. Prosessen har vært unødig tungvinn.

Det tredje skrittet er at vi fortsetter arbeidet med språklig modernisering av loven. Vi vil erstatte formuleringer som oppleves diskriminerende, med ordbruk som fremhever selvbestemmelsesretten og bedre reflekterer prinsippene i CRPD. I dette forslaget endres ordlyden fra «den som er under vergemål» til «personen».

Statsforvalterne, Sivilrettsforvaltningen og departementet fortsetter å prioritere arbeidet med forbedringer av vergemålsordningen. Jeg nevner spesielt at Sivilrettsforvaltningen i tildelingsbrevet for 2026 har fått i oppdrag å videreutvikle dagens modell for forvaltning av midler tilhørende personer med verge. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider også med oppfølgingen av fjorårets høring, der det ble foreslått omfattende lovendringer, bl.a. i reglene om forvaltning.