Hans Andreas Limi (FrP) [10:03:29]: Fremskrittspartiet vil foreslå opprykk av fjerde visepresident som ny første visepresident. Derfor ber vi om at det foretas valg på både første visepresident og fjerde visepresident.

Hans Andreas Limi (FrP): Jeg foreslår Morten Stordalen.

Hans Andreas Limi (FrP): Jeg foreslår Alf Erik Andersen.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:15:20] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for godt og ryddig samarbeid i saken. Jeg vil også takke for høringsinnspill til saken som har bidratt til nyttige refleksjoner.

Legemidler til små barn er en sårbar del av legemiddelmarkedet. Små barn har utfordringer med å svelge tabletter og er avhengig av mikstur. Mikstur er mer komplisert å produsere, transportere og oppbevare. Samtidig er salget i volum lite, rett og slett fordi det er færre å selge det til. De faktorene til sammen gjør den mulige inntjeningen for legemiddelselskapene begrenset og dermed prisene høyere.

Forslagsstillerne fra Senterpartiet er bekymret for barns tilgang til rett medisin og for at legen på grunn av pris velger å gi barnet en flerspektret antibiotika framfor en smalspektret antibiotika. Den bekymringen deler Fremskrittspartiet. Antibiotikaresistens er en av vår tids største helsetrusler. Det er allerede et omfattende globalt problem.

At barn ikke får den mest målrettede behandlingen, f.eks. antibiotika, fordi det koster for mye, betyr at det ikke er likeverdig tilgang på legemidler. En antibiotikakur i mikstur utformet for barn kan koste over 1 000 kr. Den samme behandlingen for voksne i tablettform kan koste et par hundrelapper. Helsehjelp for barn er i dag gratis, med unntak av medisiner på hvit resept, altså medisin som skrives ut for en kort periode.

Fremskrittspartiet mener egenandeler på medisiner må holdes moderate. Prisen på enkelte legemidler til små barn, som f.eks. de nevnte antibiotikakurene, er ikke moderat. Fremskrittspartiet mener samtidig at gratis legemidler på hvit resept er feil prioritering av begrensede økonomiske ressurser på legemiddelfeltet. Behov for hvit resept vil for de fleste inntreffe en sjelden gang gjennom livet, gjennom barndommen og gjennom disse seks årene. Det må derfor beregnes som en del av kostnaden ved å ha barn, rett og slett som en del av kostnaden ved livsopphold, på lik linje med at barn trenger mat, hygieneartikler, klær, sko, sengetøy, leker, en ryggsekk til skolen, matpakke osv. Listen er lang. Jeg har selv tre små barn under åtte år, og det koster penger. Man må også beregne at dette er en del av kostnaden det har å drive en husholdning.

Det Fremskrittspartiet derimot mener er urimelig, er at det skal være et så stort prishopp til målrettet medisin. Vi mener derfor det skal være et egenandelstak for hvor mye foreldrene skal måtte betale. Vi har derfor foreslått 300 kr i egenandelstak, og jeg fremmer med det dette forslaget.

Jeg er glad for at det er et flertall i komiteen bak forslaget om å utrede om egenandel på hvit resept utskrevet til barn kan inngå i foreldrenes egenandelstak.

Truls Vasvik (A) [10:18:46]: Takk til forslagsstillerne for å løfte en viktig problemstilling, nemlig legemidler på hvit resept for barn opp til seks år og kostnader knyttet til dette for den enkelte familie.

Norge har en god og enkel ordning med offentlig finansiering av legemidler vi som innbyggere er avhengig av over tid, nemlig blåreseptordningen. Ordningen har som formål å sikre en likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler uten at personlig økonomi skal stå i veien for å få best mulig hjelp. Legemidler som utskrives på såkalt hvit resept, må derimot dekkes av den enkelte. Begrunnelsen er ganske enkelt at denne typen resept er tiltenkt behandling av sykdommer eller tilstander med kort tidshorisont. Et typisk legemiddel det kan være snakk om, er antibiotika.

Tallene viser at gjennomsnittlig kostnad for den enkelte familie per barn i året beløper seg til et sted rundt 400 kr. For de aller fleste av oss er det en høyst overkommelig utgift en sjelden gang, men for andre kan det være et ganske stort inngrep i en allerede presset økonomisk situasjon. Det er derfor et viktig forslag vi nå diskuterer.

Samtidig er det slik at iallfall vi som har hatt småunger, vet at det å svelge piller ikke akkurat er favorittsysselen til disse barna. Derfor ønsker en ofte heller andre former, f.eks. miksturer. Disse er ofte dyrere enn piller, og særlig gjelder det for såkalt smalspektret antibiotika, som er et viktig ledd i kampen mot antibiotikaresistens. Jeg tror vi alle i denne salen er enige om at foreldrenes økonomiske situasjon ikke skal stå i veien for at ungene våre får den mest hensiktsmessige behandlingen. Vi må likevel vite hva vi gjør hvis vi vil endre ordningen, og om det vil ha noen utilsiktede konsekvenser.

Vi i Arbeiderpartiet er derfor glad for at det i dag ser ut til å bli flertall for å utrede hvor mye det vil koste å sikre barn under seks år tilgang på den mest hensiktsmessige behandlingen, også med hensyn til administrasjonsform, eller med andre ord: hva slags type medisin.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:20:56]: Å sikre legemidler til barn er viktig. Derfor synes Høyre også at dette forslaget, som er fremmet av Senterpartiet, er viktig.

Vi vet at markedet for legemidler til barn er sårbart, som flere allerede har vært inne på. I en del tilfeller har en også behov for en del andre alternativ for barn, f.eks. mikstur. Når vi også ser at det er økende legemiddelmangel, ikke bare i Norge, men også globalt, vet vi at dette blir en større utfordring også i tiden framover – ikke bare for oss voksne, men også for barn som har behov for legemidler.

Vi skal også anerkjenne at det for en del foreldre kan være en økt økonomisk belastning når en har behov for andre alternativ. Tall fra Legemiddelregisteret viser at andelen knyttet til den typen legemidler som har andre alternativ, er ganske lav. Da må vi også stille oss spørsmålet om det er riktig å bruke såpass mye penger som det her er snakk om – uten at de kostnadene er utredet godt nok – på å gjøre alle legemidler på hvit resept gratis for barn under seks år. Da vil vi også bryte med et prinsipp som flertallet i Stortinget har gått inn for: prioriteringskriteriene knyttet til nytte, ressurs og alvor og hvordan vi bidrar til at de som har de største behovene, også får den største hjelpen fra staten.

Noe Høyre også anerkjenner i denne saken, er resistensutviklingen på antibiotika, og at vi må sørge for at vi ikke påvirker den negativt. Derfor er Høyre helt enig i at vi må sørge for at økonomi ikke er i veien for den mest hensiktsmessige behandlingen når det gjelder f.eks. antibiotikaresistens. Høyre støtter derfor det forslaget som vi er en del av – at vi må utrede kostnadene knyttet til det – men vi støtter ikke å gå inn for å gjøre dette gratis på hvit resept for alle under seks år. Det er fordi vi ser at det er relativt lave utgifter i dag, og at mesteparten av dette blir dekket innenfor blå resept-ordningen vi har, der en ikke har egenandel for dem som er under 16 år.

Kathy Lie (SV) [10:23:41]: Dette forslaget handler om å gi lik tilgang til riktig medisin for alle barn. Små barn har vanskeligere for å ta medisiner i tablettform og må ofte ha spesiallagde miksturer som er mye dyrere. SV deler forslagsstillernes bekymring over at familienes økonomi kan avgjøre hvorvidt barn får riktig og målrettet behandling, særlig mot infeksjoner som krever antibiotika. Det er viktig for å bekjempe antibiotikaresistens og begrense bruken av bredspektret antibiotika i befolkningen, men mange av de smalspektrede, målrettede variantene finnes kun i tablettform og må spesiallages til en høy kostnad for å tilpasses barn.

Forslaget om gratis legemidler for alle barn opp til seks år er et svært kostbart tiltak. Derfor må vi vurdere ressursbruken nøye opp mot kostnadene. I tillegg må vi vurdere avgrensninger som kan gjøre det mindre kostbart, men som likevel møter noen av utfordringene for familiene. Flertallet i komiteen ber også regjeringen utrede hvor mye det vil koste å sikre at barn under seks år får tilgang på mest mulig hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom.

Generelt mener vi at det må gjøres en større jobb for å holde legemiddelprisene moderate, også for barn. I Norge er det en utfordring at vi er et relativt lite marked, og markedet for spesialtilpassede legemidler for barn er enda mindre. Dette utfordrer mulighetene for å holde prisene nede. Samtidig mener vi det er urimelig at enkelte familier må betale en uforholdsmessig kostnad for en enkelt behandling med mikstur tilpasset barn, som har lav kostnad i tablettform for resten av befolkningen. Vi mener derfor at man bør se på en form for delbetaling, f.eks. ved å innføre en egenandelsordning. Vi er derfor med på forslaget om at regjeringen skal utrede om egenandel for antibiotika til barn opp til seks år kan inngå i foreldrenes egenandelstak.

Det er en stor utfordring i samfunnet at det brukes for mye og for bredspektret antibiotika. Vi er foreløpig heldige i Norge, som har hatt en mer restriktiv bruk av antibiotika enn mange andre land. Vi har vært heldige som har relativt sett lite antibiotikaresistens, men vi ser utfordringen hvor vi nærmer oss resten av Europa, og vi ser stadig oftere pasienter som innlegges på sykehus med bakterier som vanlig antibiotika ikke biter på. Det er avgjørende å bremse denne utviklingen så mye som mulig, slik at vi fortsatt har virksom antibiotika den dagen vi virkelig trenger det. Da er det viktig med riktig behandling.

Vi har en legemiddelpolitisk målsetting om riktig legemiddelbruk til lavest mulig pris, som er raskt tilgjengelig for hele befolkningen. Vi har også vedtatt en målsetting om å bekjempe antibiotikaresistens. Da blir det rart hvis vi ikke skal gjøre det vi kan for å tilby den beste behandlingen som gir minst risiko for barna våre.

Kjersti Toppe (Sp) [10:26:51]: Legemiddel til små barn er ein spesiell sårbar del av legemiddelmarknaden. Over dei siste åra har ein mista ei rekkje legemiddel med barneformuleringar. Det har vorte forsøkt gjort endringar på det. Samtidig ser vi at prisen i nokre tilfelle no vert så høg at mange legar kvir seg for å skriva ut.

Eksempelet eg brukar i representantforslaget, er flukloksacillinmikstur, som er tilrådd for behandling av barn med stafylokokkinfeksjonar i hud og blautvev. Ei flaske på 100 ml kostar 1 000 kr, og så treng ein to flasker for ei behandling. Til samanlikning kostar det 240 kr dersom ein vaksen skal ha same behandlinga. Det betyr at legar kvir seg for å skriva ut, og då skriv ein heller ut meir breispektra antibiotika. Dagens blåreseptordning fungerer ikkje for antibiotika for barn som dette gjeld, fordi ein har krav til at det skal vere langvarige og kroniske sjukdomar. Andre land har løyst dette. I Sverige er medisinen gjort gratis for barn under 18 år, og han er sterkt subsidiert i Danmark.

Så vert det sagt i merknadene at dette kan vere i strid med prioriteringsprinsippa i helsetenesta. Det vil eg avvisa. I samband med prioriteringsmeldinga vart det nettopp vist til følgjande:

«Ved vurdering av eksisterende og nye antivirale midler, vaksiner og antibiotika må resistensrisiko tillegges vekt. Valg av behandlingsmetoder skal ikke påvirke resistensutvikling negativt, og man skal tilstrebe å bruke metoder som reduserer risikoen for antimikrobiell resistensutvikling.»

Dette skreiv ein samla komité den gongen. Det er òg eit lite paradoks at når vi seinare i dag skal ha ei sak om hormonbehandling for kvinner på blå resept, er det ikkje i strid med prioriteringskriteria, mens dette vert brukt som eit argument for ikkje å kunna gå inn på det.

Eg er glad for at det vert eit fleirtalsforslag om at ein skal utgreia kostnadene og sjå på korleis ein kan gi tilgang til antibiotika til barn ved smittsam sjukdom og ta omsyn til utvikling av resistens. Dette er verkeleg eit skritt i rett retning. Statsråden har jo sjølv i svar på skriftleg spørsmål vist til høyringa på blåreseptordninga. Det ser eg òg fram til.

Eg viser til tilrådinga frå komiteen, som Senterpartiet står bak, og tar opp forslaget til Senterpartiet. Så vil eg takka komiteen for at vi får til forslaget om at det no vert ein bevegelse i denne saka. Det betyr mykje for barn og familiar.

Seher Aydar (R) [10:30:15]: Alle er klar over situasjonen for familier – alt har blitt dyrere og økonomien strekker ikke til. En helt vanlig familie har dårligere råd nå enn for ti år siden, og altfor mange sliter økonomisk og opplever at de har mindre å rutte med enn det de egentlig trenger.

Jeg er bekymret for at inntekten til familier skal styre hvilke barn som får de medisinene de trenger, og som faktisk er best for dem. Det er viktig at prisene på barns medisiner holdes nede for å motvirke at forskjellene øker mellom familier. Så er det selvfølgelig mye å si om legemiddelfirmaer som skrur opp prisene for egen inntjening, men det kan vi dessverre – spør du meg – ikke styre over akkurat nå. Det vi kan gjøre noe med, er det som familiene må ut med.

Antibiotikaresistens er en helseutfordring både i Norge og i verden, og det at barn utvikler høyere risiko for dette fordi familier ikke har råd til dyr og målrettet behandling, er ganske alvorlig. Forslagene som Rødt er med på å støtte, er viktige med tanke på både hvert enkelt barn som trenger antibiotikabehandling, og familiens økonomi, og det handler også om at det er bra for samfunnet som helhet.

Jeg er glad for at det nå er flertall for å utrede om egenandel for legemidler på hvit resept kan inkluderes i foreldrenes egenandelstak. Dette er viktig også fordi det er foreldrene som betaler for legemidler for barn. Det er de og deres økonomi som avgjør hva slags muligheter barna får. Derfor er det riktig retning på dette. Vi mener at alle, og særlig barn, bør ha lik tilgang til legemidler og behandling som de trenger, uavhengig av foreldrenes lommebok. Det er også derfor Rødt jobber for å kutte i egenandelene generelt, for alle, og vi jobber også med det i våre alternative budsjetter. Det er ingen hemmelighet.

Jeg takker også forslagsstillerne som løfter situasjonen for barna, sånn at vi sammen kan gjøre noe med dette.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:32:47]: Rett medisin til barn er openbert viktig, og det betyr også mye for oss. Det som eigentleg er det viktigaste i denne saka, handlar om resistens, som er eit stort globalt problem, og som også er i ferd med å bli eit betydeleg problem også i Noreg. Dette går riktig nok langt inn i det faglege, som representantane i denne salen skal sleppe å meine så veldig mykje om, spør du meg. Difor er eg veldig glad for det forslaget som no kjem frå komiteen, som vi også støttar, som er eit utgreiingsforslag.

Det er jo eingong sånn at vi har løyst desse problema som legar i mange år. No er det lenge sidan eg behandla mange barn med dette, men eg har også inntil nyleg behandla enkelte, og det er jo sånn at vi finn løysningar. Kapslar kan opnast, og tablettar kan knusast – for ein del. Det gjeld ikkje alle legemiddel, og det gjeld ikkje alle barn. Dei minste må kanskje likevel ha mikstur osv. Så det er ein del ting her, men her er det så mykje fagleg, så difor er eg veldig glad for at vi ikkje berre vedtek noko, men ser ordentleg på det.

Så er det også eit fordelingsspørsmål her. Spørsmålet er: Er dette den rette måten å fordele pengar til barnefamiliar på, eller bør vi gjere det på ein annan måte? Eitt spørsmål er kva effekt eit sånt tiltak vil ha. Dette treng vi å få grundig belyst. Og korleis er fordelingseffekten sett opp mot barnefamiliar? Det meiner vi ein kan gjere på betre måtar. Vi har bl.a. føreslått å doble barnetrygda og skattleggja ho, sånn at dei som har minst, sit igjen med betydeleg meir. Eg ser fram til å få ei utgreiing som ser på nettopp betydninga for resistensutvikling av eit sånt tiltak, og kor stort problemet eigentleg er.

Vi gjev som sagt god støtte til det å få greidd ut dette, og så meiner vi at det viktige må vere å gje støtte nettopp til smalspektra antibiotika, og ikkje la den same støtta gjelde breispektra. Det meiner eg det ikkje er grunnlag for å anbefale, men det éin ting vi kan få godt belyst i ei sånn høyring.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:35:21]: Blåreseptordningen er en sentral og velfungerende del av den norske helsetjenesten, og den spiller en avgjørende rolle for å sikre pasienter nødvendig og forutsigbar tilgang til behandling. Ordningen skal bidra til å sikre at pasienter, enten det er barn eller voksne, som rammes av sykdom som kan kreve kostbar og langvarig behandling, får nødvendig støtte fra det offentlige og fra vår felles helsetjeneste. Gjennom blåreseptordningen yter folketrygden støtte til dekning av utgifter til legemidler som brukes i behandling av alvorlige sykdommer, der det er behov for behandling over en lang periode.

Legemidler som rekvireres på hvit resept, er som hovedregel ment for kortere behandlinger ved sykdommer eller tilstander som pasienten normalt blir frisk av innen relativt kort tid. Dersom et barn blir alvorlig sykt, er det sykehuset som har ansvaret for behandling og tilhørende kostnader.

Samtidig er det riktig, slik forslagsstilleren betimelig påpeker, at barneformuleringer som f.eks. miksturer ofte kan være noe dyrere enn tilsvarende legemidler til voksne i tablettform. Særlig ser vi at dette gjelder smalspektrede antibiotika som gir mindre risiko for utvikling av antibiotikaresistens.

Tall fra Legemiddelregisteret tyder på at utgifter til legemidler på hvit resept for barn under seks år gjennomgående er relativt lave, gjennomsnittlig 300–400 kr per bruker. Samtidig er det viktig å huske på at enkelte foreldre kan oppleve å få betydelige utgifter til legemidler på hvit resept til barn. Jeg er enig med det som er intensjonen i forslagsstillernes framlegg, nemlig at det er viktig at foreldrenes økonomiske situasjon ikke skal stå i veien for at små barn kan få mest mulig hensiktsmessig behandling, når det gjelder både administrasjonsform og hensynet til å begrense utviklingen av antibiotikaresistens.

Dersom det skal innføres en alternativ finansieringsordning for legemidler til barn, uavhengig av dagens krav til alvorlighet og langvarighet, må det utredes nærmere hvordan en slik ordning rent praktisk kan innrettes. Dette vil kunne reise spørsmål og kreve endringer i gjeldende regelverk, økt finansiering og etablering av et system som vil kunne medføre økt administrasjon for bl.a. lege, apotek, pasient og Helfo. Derfor mener jeg det er positivt at et flertall på Stortinget har samlet seg om et ønske om å utrede hvor mye det koster å sikre at barn under seks år får tilgang på mest mulig hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom, slik at vi får et godt beslutningsgrunnlag.

Regjeringen vil naturligvis følge opp det Stortinget vedtar.

Kathy Lie (SV) [10:51:54]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne, Høyre, for et veldig godt representantforslag. Det er faktisk så godt at komiteen er enig om nesten alt.

Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.

I dette forslaget tar vi tak i en helseutfordring som rammer de aller fleste kvinner i en eller annen grad. Selv om overgangsalder er noe alle kvinner går gjennom og en normal del av kvinners livsfaser, er det så mange kvinner som opplever store plager med denne endringen i mange år.

Overgangsalderplager gir hetetokter, verking i kroppen, utmattelse, hodepine, ustabil psyke og mye mer. Mange sliter med søvn og hukommelse, og med de ukontrollerbare plutselige hetetoktene som kommer når det passer som dårligst, og følelsen av at hodet er fullt av bomull. Uansett hvor mye man dusjer og skifter klær, føler man seg svett og ustelt.

Disse plagene gjør arbeidslivet krevende for mange kvinner, faktisk så krevende at mange blir sykmeldt og altfor mange faller helt ut av arbeidslivet, for dette går ikke over i løpet av noen uker. Mange sliter i flere år, mens kroppen stenger ned reproduksjonen og hormonproduksjonen.

Jeg er veldig glad for at vi er enige om at noe må gjøres. Vi trenger mer forskning og mer kunnskap hos helsepersonell, og denne kunnskapen må inn i utdanningene. Vi trenger mer kunnskap hos arbeidsgivere og en bedre arbeidshelsepolitikk som åpner for tilrettelegging av arbeidshverdagen slik at vi minsker frafallet fra arbeidslivet. Det er et stort tap for mange kvinner, men også et stort tap for bedriftene og for samfunnet. Dette er voksne kvinner med mye erfaring. Vi trenger dem alle på jobb.

Vi må også sørge for riktig behandling av plagene, for det finnes behandling. Veldig mange kvinner får god hjelp av hormonbehandling. For min egen del var et lite østrogenplaster det som skilte mellom natt og dag. Men medisin koster, og dette er ikke bare en liten engangsutgift. Mange trenger denne behandlingen i flere år. Derfor har det lenge vært en kamp for å få medisiner mot overgangsplager inn på blåreseptordningen. Det handler om å likestille kvinner fra alle sosioøkonomiske lag. Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om man har råd til behandling for disse plagene.

Jeg oppfatter at alle partiene er opptatt av dette, og at alle egentlig vil sørge for lik mulighet for hormonbehandling for alle kvinner som trenger det. Dette til tross har vi endt opp med en innstilling med tre lignende forslag, hvor ingen i øyeblikket har flertall. Høyre, FrP og KrF, som ikke trenger å tenke på budsjett, sier at dette skal vi bare gjøre. SV, Rødt og Senterpartiet, som er bundet av budsjettavtale med regjeringen, er litt mer forsiktige, men ber likevel regjeringen vurdere hvordan hormonbehandling kan innlemmes i blåreseptordningen. I tillegg vil Arbeiderpartiet vurdere hvorvidt dette skal skje.

Jeg fremmer herved de forslag SV er med på, herunder det nevnte, som jeg håper vi kan få subsidiær støtte for. Det ville ha vært veldig trist å gå herfra uten flertall for et forslag som gir en klar beskjed til regjeringen, uten at vi bryter budsjettavtalen.

Kvinner i hele landet fortjener det.

Farahnaz Bahrami (A) [10:55:19]: Rundt en tredjedel av oss kvinner opplever betydelige plager i overgangsalderen. Livskvaliteten og arbeidsevnen til mange av oss blir påvirket av dette. Belastningene mange opplever i overgangsalderen, skyldes bl.a. manglende forståelse i familien, lav kompetanse i helsevesenet og hos arbeidsgivere, utilstrekkelig forskning samt begrenset tilgang til hormonbehandling og høye kostnader. Når vi snakker om overgangsalderen, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming og ta hensyn til alle disse utfordringene.

Arbeiderpartiet har kvinnehelse høyt på prioriteringslisten. Vi har bevilget titalls millioner til forskning og vil fortsette å styrke denne innsatsen. Samtidig arbeider vi for å øke kunnskapen om kvinnehelse hos leger og annet helsepersonell. Vi vil sikre at kvinnehelse og et livsfaseperspektiv integreres i relevante medisinske og helsefaglige utdanninger. I tillegg vil vi, i samarbeid med partene i arbeidslivet, finne gode løsninger for bedre ivaretakelse av kvinner i overgangsalderen.

Dette handler om å ta alle kvinner i denne fasen av livet på alvor, uansett om de kan bruke hormoner eller av mange forskjellige årsaker ikke kan eller ikke ønsker å bruke hormoner.

Et vedtak om blå resept vil kunne overstige 100 mill. kr, og det går dermed utover fullmaktsgrensen til Direktoratet for medisinske produkter. Det ligger til grunn for alle saker når det gjelder legemidler.

Noen partier prøver å lage et spinn rundt at Arbeiderpartiet ikke ønsker å sikre bedre og mer likeverdig tilgang til behandling av overgangsaldersplager. Det er feil. Det er Arbeiderpartiet i regjering som har startet forberedelsene og sørget for utredningen som nå gjør at vi kan jobbe videre. Men for at det ikke skal være noen som helst tvil, og for at vi skal sikre at det faktisk blir et godt og nødvendig vedtak her i dag, vil vi i Arbeiderpartiet ikke løfte fram vårt forslag fra komitébehandlingen. Derimot stemmer vi for forslaget fra SV, Senterpartiet og Rødt.

Så vil jeg minne om at dette er en stor potensiell investering som i alle tilfeller må håndteres i budsjettprosessene – der alle prioriteringene veies opp mot hverandre.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [10:58:27]: Først en takk til forslagsstillerne for gode og viktige forslag, og som har fått noe som i årevis har blitt diskutert i de tusen hjem – på sosiale medier og kommentarfelt osv. – i større grad ut i offentligheten. Det er nødvendig, og det fortjener plass.

Fremskrittspartiet mener at kvinnehelse må prioriteres, forskning må styrkes, ventetiden for å få behandling må ned, og kunnskapen må økes. Behandlingskapasiteten for flere kvinnerelaterte sykdommer er for lav i dag. Det medfører lange ventetider og dårligere tilgang på medisin, for mange kvinner ser seg da nødt til å bruke egne sparepenger for å få hjelp hos private, eller for å kjøpe medisiner. Fremskrittspartiet mener at behandlingskapasiteten må styrkes, og tilgangen til medisiner må bli bedre, slik at flere kvinner får rask og god behandling, uavhengig av hvor i landet de bor, og uavhengig av egen økonomi.

For mange kvinner innebærer overgangsalderen plager som gir betydelige utfordringer med å stå i jobb og å fungere i hverdagen. Dette er ikke bare et kvinneproblem som den enkelte skal løse selv; dette er et helseproblem som vi som samfunn må ta på alvor. Mange av disse kvinnene kan ha god effekt av hormonbehandling. I 2025 brukte hele 200 000 kvinner i Norge hormonbehandling i eller etter overgangsalderen – et fåtall av dem gjennom blå resept. I dag er det bare kvinner med svært tidlig overgangsalder og kvinner som etter gitte kriterier, som er svært plaget, som får behandling på blå resept. Nåløyet er smalt.

Arbeiderpartiregjeringen gjør dette spørsmålet og tilgangen på behandling for overgangsplager til et økonomisk spørsmål for den enkelte kvinne: Har du råd, kan du kjøpe deg hjelp. Har du det ikke, står du uten hjelp. Det mener Fremskrittspartiet er uverdig og gal prioritering.

Jeg har registrert at det også er noen som er bekymret for hormonbruken blant kvinner, at den er for stor. Det har jeg ikke faglig kompetanse til å uttale meg om er rett eller galt, men det som Fremskrittspartiet mener er helt avgjørende, er at tilgang på medisin ikke er et økonomisk spørsmål, men et medisinsk spørsmål som løses i dialog med legen.

Et annet eksempel er migrenemedisin. Flere av medikamentene er på blå resept i dag. Det betyr ikke at alle som har migrene i en eller annen form, får tilgang til disse medikamentene, men gjennom blå resept er folk sikret likeverdig tilgang, noe som gjør at dette ikke er et økonomisk spørsmål for hver enkelt om hvorvidt de har tilgang på hjelp eller ikke.

Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at kvinner sikres bedre behandling av overgangsplager, som at anbefalt hormonbehandling inkluderes i blåreseptordningen.

Jeg tar opp dette forslaget, som vi står inne i, og vi er glad for at det også ser ut til å få flertall i dag.

Margret Hagerup (H) [11:01:39]: Dette er en gledens dag for overgangsalderpolitisk talsperson.

«Jeg ble meg selv igjen.» Det er ord mange kvinner bruker når de endelig får hjelp i overgangsalderen, og det sier egentlig alt. Overgangsalderen skal ikke sykeliggjøres, men den må synliggjøres, og det gjør Stortinget i stor grad i dag.

Halve befolkningen vil oppleve denne livsfasen, men altfor mange møter fortsatt en helsetjeneste og et arbeidsliv som ikke er godt nok tilpasset det en står i. Konsekvensene er betydelige: Det er økt sykefravær, redusert arbeidsevne og kvinner som faller ut av arbeidslivet i en fase der de har høy kompetanse og lang erfaring. Dette er ikke bare en privat utfordring. Det er et arbeidslivsproblem, det er et likestillingsproblem, og det er et samfunnsøkonomisk problem – og det handler om livskvalitet.

Jeg er utrolig glad for at Høyre får brede flertall for flere av forslagene i denne saken: mer kunnskap hos helsepersonell og mer kunnskap i arbeidslivet, skolen og samfunnet, og ikke minst mer forskning. Det er helt nødvendig, og det er bra.

Det er for mange kvinner i dag som opplever sammensatte plager. Det kan være søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, psykiske belastninger og redusert selvtillit. Likevel er kunnskapen fortsatt for lav, hjelpen er for tilfeldig, og tilretteleggingen er for dårlig. Det er for mange som ikke blir tatt på alvor tidlig nok. Men det er også virksomheter som har skapt åpenhet, økt kunnskapen og tilbudt god hjelp. Det gjør at kvinner kan stå lenger i arbeidslivet og få det bedre.

Dette handler ikke om store reformer, men det handler om en systematisk forståelse av livsfasene i arbeidslivet.

Kvinner trenger også bedre tilgang til behandling, og de trenger raskere hjelp. Høyre vil sikre at det ikke er økonomi som avgjør. Derfor er det rett å sikre at hormonbehandling og relevant legemiddelbruk innlemmes i blåreseptordningen der det er faglig begrunnet.

Høyre vil også styrke kompetansen i helsetjenesten, for kvinner møter varierende kunnskap og tilfeldige råd i altfor stor grad. Det finnes altfor mange historier om kvinner som har vært gjennom systemet i årevis uten å få de rette svarene. For mange handler dette om en helt normal livsfase, men med konsekvenser som ikke blir forstått.

Vi må også ta arbeidslivet på alvor. Overgangsalderen må inn som en naturlig del av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og livsfasepolitikk, på linje med graviditet, småbarnstid og seniorpolitikk. En må også involvere partene i dette arbeidet. Vi må slutte å snakke om tilrettelegging for halve befolkningen, for det handler egentlig om et arbeidsliv som tar på alvor at det finnes flere kjønn som jobber der.

Å prioritere kvinnehelse er ikke bare god helsepolitikk, det er god samfunnsøkonomi. Det er bra for den enkelte, det er bra for arbeidslivet, og det er bra for Norge.

Jeg vil takke komiteen for at en er med og sikrer så brede flertall for veldig mange av forslagene.

Kjersti Toppe (Sp) [11:04:59] (leiar i komiteen): Først vil eg seia at dette er ei sak som har skapt veldig stort engasjement. Eg mottok hin dagen på vegner av komiteen 80 000 underskrifter som var komne inn ganske raskt – som er eit symbol på at dette er ei sak som mange er opptatt av, og som ein i mange år eigentleg har gått og venta på.

Eg vil òg takka komiteen, for det er jo sjeldan at ei innstilling er skrive med så få særmerknader. Det vitnar om at det er eit stort engasjement i alle parti for å løfta denne saka. Takk òg til forslagsstillarane som har levert inn representantforslaget.

For Senterpartiet har bidraget frå Senterkvinnene vore veldig viktig, og eg har lyst til å nemna det frå Stortingets talarstol. Dei har kjempa inn formuleringar om kvinnehelse i vårt stortingsvalprogram, både om forsking på kvinnehelse, om hormonbehandling på blå resept, osv. Det har òg vore ein stor debatt om kvinnehelse både på landsmøta våre og på årsmøta i fylka. Det er jo ein del av politikken og demokratiet, og eg er glad for at vi kan følgja denne saka hit inn i Stortinget, og at det no vert eit større løft for dei ulike forslaga.

Eg vart jo veldig glad då Arbeidarpartiet sa det dei gjorde frå Stortingets talarstol, om at dei går inn i forslaget som SV, Senterpartiet og Raudt har fremja i innstillinga. Då vert det jo fleirtal for det. Det er eit ansvarleg forslag. Ein ber om at ein skal koma tilbake til Stortinget på eigna måte, men det er samtidig eit tydeleg vedtak om at ein ber regjeringa sikra betre og meir likeverdig tilgang til behandling av overgangsplager, m.a. vurdera korleis blåreseptordninga kan utvidast til å omfatta hormonbehandling til kvinner som har medisinske behov for dette. Så det er eg veldig glad for. Det betyr veldig mykje for mange.

Eg vil òg visa til at det er fleirtal for mange andre viktige forslag som går ut på å auka både kunnskapen, informasjonen og forskinga på kvinnehelse i stort. Det vil vera viktig for heilskapen, for å få til betre kvinnehelse og gi kvinner lik tilgang til nødvendig behandling uavhengig av økonomisk bakgrunn.

S eher Aydar (R) [11:08:10]: Jeg vil starte med å si hurra, og kampen fortsetter! I dag tar vi et viktig steg for kvinnehelsa, og jeg er både glad for og stolt av å være en del av det. Jeg vil først og fremst takke alle de 80 000 pluss som har gitt tydelig beskjed om hva det er vi skal gjøre herfra. Jeg vil takke Sanitetskvinnene og alle aktivistene som har stått på i årevis for at vi skal ta det endelige steget vi tar nå. Det er reelt at et vedtak på Stortinget er én ting og innføringen en annen. Jeg ser fram til at det skjer, og at folk faktisk merker det i hverdagen sin.

Halve befolkningen har opplevd systematisk forskjellsbehandling i helsevesenet. Det mangler både kunnskap og behandlingstilbud, og mange kvinner står igjen med et udekket behov i det offentlige. Resultatet er at tusenvis må betale summer i det private for hjelp de burde fått gjennom fellesskapet. Jeg begynner med det, for vi har store utfordringer på hele kvinnehelsefeltet. I dag får vi imidlertid flertall for forslag om overgangsalderen, og jeg håper det bare er starten når det gjelder kvinnehelse og satsing på det.

Blåreseptordningen skal hindre at mennesker med langvarige sykdommer får en urimelig økonomisk byrde, men når det gjelder hormonbehandling i overgangsalderen, har hele byrden fram til nå vært privatisert. Når hele 96 pst. av dem som bruker medisin mot overgangsplager, må betale alt selv, sier det seg selv at vi må ta politisk ansvar og løse det. Alvorlige overgangsplager kan påvirke både livskvalitet og arbeidsevne. Til tross for økt politisk oppmerksomhet om kvinnehelse står det fortsatt igjen store utfordringer som rammer mange.

I Rødts alternative budsjett bevilget vi midler til å innfase hormonbehandling i overgangsalderen på blå resept. Det var det ikke så mange flere som gjorde. Jeg søkte faktisk på ordene «kvinne», «kvinnehelse» og «overgangsalderen», og det var kun Rødt og SV som hadde bevilget penger til det. Jeg håper at dagens flertall og satsing viser at vi er nødt til å satse på kvinnehelse og sørge for at det ikke blir privatisert, både når det gjelder å betale for medisiner man trenger, og når det gjelder behandling man faktisk har behov for.

I dag er jeg først og fremst glad for at vi har flertall og egentlig enstemmighet i veldig mange forslag. Det handler ikke bare om blåreseptordningen, men om veldig mange flere forslag som kan styrke rettighetene. Vi har en lang vei å gå. Mange kvinner går fortsatt med smerter som de verken blir tatt på alvor for, diagnostisert for, eller som blir behandlet, og jeg håper dagen i dag peker vei for framtiden.

Jeg vil helt til slutt takke forslagsstillerne som tok dette initiativet, og hele komiteen for at vi sammen sørger for å komme et steg videre for å rette opp i en urettferdighet kvinner er blitt utsatt for altfor lenge.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:11:26]: Ikkje berre har eg sjølv gjennom karrieren behandla og lytta til mange kvinner med denne typen plager, eg er òg så heldig å dele seng med ei veldig flott kvinne i sin aller beste alder, som har kjent litt konsekvensane av det med hetetokter og andre symptom – og også gleda av å få eit plaster.

Hormon er faktisk veldig billeg i overgangsalderen. Problemet er berre at dei beste preparata er i plasterform, og dei er betydeleg dyrare. Reint teknisk betyr at det ikkje går innom levra, og det har ein god del konsekvensar. Det kan vi gå djupt inn i her, men kanskje vi skal la det vere. Tilgjenge har jo faktisk nesten vore eit større problem med desse plastera enn prisen, så det er òg noko som eg håpar statsråden kan sjå på i samband med den utgreiinga som truleg blir vedteken no.

Fordelingspolitikk er ein annan sak. Han må vere god, og eg tenkjer litt på det når høgresida forsvarer at dei tenkjer på dei som har dårleg råd når det gjeld dette. Då tenkjer eg at det er fordelingspolitikken vi primært må sjå på. Vi støttar sjølvsagt uansett å få ned prisen på dette og få det inn i blåreseptordninga så langt som ein kan, bl.a. gjennom forslag nr. 4, frå SV, Senterpartiet og Raudt, i tillegg til tilrådinga frå komiteen.

Det er òg mange andre medikament som vi burde ha vurdert å ta inn i blåreseptordninga, og som prostatapolitisk talsperson i MDG er eg oppteken av kjønnsperspektivet på begge sider. Vi har både kvinner og menn i vår nære omgangskrins, alle saman, og det er mange tilstandar òg hos menn som er underbehandla. Her tenkjer eg at dette ikkje er noka motsetning, tvert imot: Vi bør jobbe for betre helse på område som er viktige for begge kjønn, og i det vidare sjå på kjønnsperspektivet, uavhengig av om det er menn eller kvinner.

Som sagt: Vi støttar både innstillinga og mindretalsforslag nr. 4, og så satsar vi på at vi får ei god ordning som etter kvart også omfattar ein god del andre medikament enn dei som er tema i dag.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [11:13:56]: Det er ingen tvil om at det er forskjell på å være mann og kvinne, og gjennom historien har mange kvinner kjempet for at de som kommer etter, skal ha like rettigheter, ha de samme mulighetene i arbeidsmarkedet og få rett til helsebehandling og rett behandling, bare for å nevne noe. Vi har kommet langt, men vi har også kommet kort. Kvinners fysiske plager blir ofte tullet bort og harselert med. Kunnskapsnivået hos både kvinner og menn er fortsatt ganske lavt, og det er et veldig stort tabu rundt ulike typer plager.

Kvinner lurer på om det er noe galt med dem. De føler det som at hjernen har sluttet å fungere. Noen forteller også at de har lurt på om de har fått en tidlig demenssykdom. Mange holder det for seg selv – og så er det egentlig bare en helt naturlig fase som vi kvinner går igjennom, og som preger oss på ulikt vis, nemlig overgangsalderen.

Én ting hadde vært om det ikke hadde vært noe å gjøre med det, om det bare var å leve med de plagene, men det er faktisk behandling tilgjengelig – kanskje ikke så lett tilgjengelig, vil noen si: Ofte må kvinner både kjøre til neste apotek og bestille pakker fra den andre siden av landet for å få tak i det. Likevel er altså hormonbehandling tilgjengelig, og det har også god effekt. Kvinner forteller om en helt annen hverdag og en helt annen livskvalitet med hormoner. Samtidig er det også dyrt, og 80 000 kvinner har nå skrevet under på Sanitetskvinnenes opprop om å få hormonbehandling på blå resept.

Helseministeren vår gikk ut med brask og bram i valgkampen og lovte at kvinner nå skulle få hormonbehandling på blå resept. I dag har altså Arbeiderpartiet mulighet til å stemme for forslag om nettopp dette, oppfylle sitt eget valgløfte og vise handling, ikke bare ord og lovnader, men det kommer man altså ikke til å gjøre.

Det trengs mer kunnskap og åpenhet, og behandling kvinner trenger, må gjøres mer tilgjengelig. Derfor stemmer vi for forslaget om å få hormonbehandling på blå resept i dag, og vi vil også stemme subsidiært – hvis det ikke får flertall – for forslaget fra Senterpartiet med flere.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:16:46]: Kvinnehelse er viktig, og kvinnehelse har fått både for lite oppmerksomhet og for lite innsats i Norge gjennom generasjoner. Derfor er jeg veldig stolt over at regjeringen har lagt fram den første egne kvinnehelsestrategien i Norge. Jeg er også veldig stolt over den kvinnehelsesatsingen som vi la fram i fjor sommer, og regjeringen er i full gang med å følge opp både strategien og kvinnehelseløftet.

Dette handler bl.a. om at kjønnsperspektivet skal gjennomsyre alle deler av helsetjenesten vår, faglige retningslinjer mv. Vi trenger mer forskning på kvinnehelse, og det følger vi opp i årets statsbudsjett. Dette handler også om at vi må sikre abortloven og at alle kvinner skal tilbys både god veiledning og oppfølging, og derfor er jeg også glad for at et stort flertall i Stortinget støttet Arbeiderparti-regjeringens forslag til ny abortlov. Dette handler videre om at vi skal bedre tilgangen til hormonbehandling og annen hjelp til kvinner i overgangsalderen, og også det er vi i full gang med. Det var Arbeiderparti-regjeringen som ba Direktoratet for medisinske produkter om en utredning av hvordan dette kunne løses, bl.a. gjennom blåreseptordningen. Den utredningen fikk vi 1. november i fjor, og vi er nå i full gang med oppfølgingen av dette arbeidet.

Jeg er også stolt over at vi har fått på plass Nasjonalt kompetansesenter for endometriose og adenomyose. Vi jobber med å bedre behandlingstilbudet for lipødem. Jeg er veldig glad for noe annet som har skjedd i forbindelse med en av de tingene som har provosert meg mest som helseminister: de lange ventetidene vi har hatt på typiske kvinnesykdommer og kvinneplager. Det kan være alt fra damer som går med urinveislekkasje til framfall av livmor, men også en rekke andre diagnoser, der ventetidene har vært uakseptabelt lange i vår felles helsetjeneste. Nå er jeg glad for – og jeg følger med måned etter måned – at de ventetidene nå går nedover. Det skulle bare mangle.

Jeg er også glad for at vi fortsetter arbeidet med de andre tiltakene, for kvinnehelse er og blir viktig.

Jeg synes også det er flott at det kommer flere og nye forslag på bordet, og jeg vil også berømme komiteen for å ha samarbeidet godt, også her av på tvers av politiske skillelinjer. Det er bra at alle partiene stiller seg bak mange av de forslagene som ligger i dette forslaget. Noe av dette er tiltak vi kjenner fra før av og allerede er i gang med å følge opp, men noen av tiltakene er altså helt nye. Det vil jeg berømme forslagsstillerne for: Det er bra at vi får inn flere perspektiver og flere innspill og forslag til denne debatten, sånn at vi sammen kan gjøre et ordentlig løft for kvinnehelse, også for kvinner som har overgangsplager.