Sylvi Listhaug (FrP) [10:06:03]: Mens Arbeiderpartiet beskytter staten, står Fremskrittspartiet på folkets side. Den urolige verdenssituasjonen er selvsagt ikke statsministeren eller regjeringens feil, det er lite Norge får gjort med det, men det vi kan gjøre noe med, er de utfordringene som folk og bedrifter her hjemme har.

Arbeiderpartiet ble overkjørt og presset til å redusere drivstoffavgiftene. Det var veldig viktig å få med alle partier på et vedtak om at regjeringen skulle komme tilbake i revidert med flere avbøtende tiltak, men fra Arbeiderpartiet kom det null nytt – null.

Sverige har halvert matmomsen. Fremskrittspartiet har lenge kjempet for det samme her hjemme fordi matprisene har eksplodert, og det rammer mest dem som har minst. Selv om matkjedene har garantert at dette skal komme forbrukerne til gode, fortsetter Arbeiderpartiet som før. Hvorfor er Arbeiderpartiet så imot å hjelpe folk i dyrtiden gjennom å sørge for billigere mat, som er en av de store utgiftspostene til folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:08]: Vi har altså nå senket inntektsskatten i Norge med 16 mrd. kr. For en familie med to barn og rundt 600 000 kr i lønn har barnehageprisene som vi har redusert, ført til at de sitter igjen med 50 000 kr som fordel av det. Vi har målrettede tiltak som virkelig treffer folk i hverdagen, slik at de kan håndtere den situasjonen vi er i.

Vi tror ikke på at det å redusere matmomsen er veien til å bedre hverdagen til folk. Erfaringen er at det er en lettelse som kommer til å være dobbelt gunstig for dem som bruker mye penger på mat, det er de med mest, og fortjenesten for dette ender gjerne opp i lomma på dagligvarekjedene.

Vi har prioriteringer i vårt reviderte budsjett. Vi står ved norgesprisen og legger 10 mrd. kr til på den, så den kan vare ut gjennom 2026, i en tid med økte strømpriser. Trygghet for strømprisene er noe av det aller viktigste i hverdagen og for folks økonomi. Den har Arbeiderpartiet sikret først med strømstøtte, så med norgespris, og det er en stor satsing i dette budsjettet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:08:12]: Det er de som har dårlig råd, som bruker den største andelen av inntekten sin på mat. Det er de som merker dyrtiden best, det er de som merker de prisøkningene som har vært, best. Det hjelper også lite for pensjonister at Arbeiderpartiet har senket barnehageprisene og gjort noe med barnetrygden.

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring. I den perioden Arbeiderpartiet nå har hatt makt, har vi hatt fjorten renteøkninger, og vi har hatt to rentenedganger. Landets statsminister lovte i valgkampen rentekutt for alle, vel vitende om at han ikke styrer renta. Etter valget har vi nå hatt én renteøkning, og mye tyder på at flere er i vente. Dette slår selvsagt knallhardt inn i budsjettene til norske husholdninger, der mange har mye lån. Hva vil statsministeren si til de mange som trodde på løftene til Arbeiderpartiet om lavere rente, men som nå har fått det motsatte?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:14]: La oss ta pensjonene først. Det var en nyhet i dag tidlig: Pensjonene øker nå med 4,9 pst. gjennom det oppgjøret vi har. I de årene Sylvi Listhaugs parti satt i regjering og hadde arbeidsministeren, var det flere år med nedgang for pensjonistene fordi Fremskrittspartiet tviholdt på en modell som gjorde at mens vi andre kunne gå i null eller til med i pluss, kunne pensjonistene gå i minus. Det har vi endret – 4,9 pst. Vi har hatt gode oppgjør i vår tid. Pensjonistene har fått det bedre.

Og så må jeg bare gjenta: Vi fører en politikk som skal få prisstigningen ned. Det er grunnlaget for at også renten kan gå ned. Da vi la fram vårt budsjett, var Norges Banks spådom at det kom to rentenedganger i 2026. Det har ikke skjedd noen endring i finanspolitikken siden det. Det er krig i Midtøsten. Det kommer importerte priser inn til Norge, og Norges Banks ansvar er å sette renten.

Vi har bidratt med en trygg økonomisk styring, med skattelette til dem som har middels og lavere inntekter for målrettet å bidra til dem også gjennom velferdsstaten. Det står jeg veldig godt for, og det kommer til å være en politikk som regjeringen holder fast ved.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:10:18]: Både strømmen, maten og drivstoffet var billigere da Fremskrittspartiet styrte, og jeg tror at spør du folk flest, vil de si at de hadde bedre økonomi.

Ansvaret for en politikerskapt kraftkrise i Nord-Norge ligger på Arbeiderpartiet. Man overkjørte all sunn fornuft for å elektrifisere Melkøya. Statsministeren lovte at Melkøya ikke skulle gjennomføres om ikke kraftproduksjonen økte tilsvarende gjennom Kraftløftet. Som Fremskrittspartiet sa hele tiden: Det er ikke mulig å få til. Nå ser man konsekvensen. Alle nye reservasjoner for kraft nord for Svartisen til industri stoppes. Terje Aasland snakker nå om å sette i gang dieselaggregat eller drifte gasskraftverket, som Fremskrittspartiet har foreslått gjentatte ganger at bør videreføres. Hva er statsministerens svar på den politisk skapte kraftkrisen som Arbeiderpartiet og Høyre har hovedansvaret for, ikke om fem eller ti år, men nå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:25]: Representanten Listhaug har ikke blanke ark og fargestifter. Hun har en historie, en fortid, i åtte år, delvis i regjering, og som en del av et flertall. Jeg bare minner om at med fem år med min regjering har kjøpekraften økt mer for folk enn den gjorde totalt under de åtte årene. Så det er totalt feil – jeg holdt på å bruke et uparlamentarisk ord – å si at folk hadde bedre råd under henne. Pensjonistene gikk i minus, og kjøpekraften var dårligere. Den har blitt bedre under oss.

Skal vi lykkes i nord, må vi bygge mer kraft, og da må vi ha partier som er villige til å bygge mer kraft. Der er Fremskrittspartiet fullstendig avvisende: ikke vind på land, ikke vind til havs. Hvordan blir det mer kraft av det? Nå er det ti søknader om å bygge vind i Finnmark, med frist til 1. november. Så får vi se. Alle ti får neppe godkjennelse, men vi tar dette skritt for skritt gjennom en gjenstridig virkelighet. I planene for bygging av nett nord for Svartisen ligger det inne en betydelig forbruksøkning. Men vi må ha mer kraft for å møte våre behov, og Fremskrittspartiet har null svar utover kjernekraft en gang nærmere 2040, som blir veldig dyrt.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:12:33]: Det var ingen svar, og for øvrig glemte jeg å si at rentene var betydelig lavere da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Arbeiderpartiet snakker om trygg styring, og hovedprosjektet innen næringslivspolitikken har vært statlige subsidier og offentlig støtte til grønne industriprosjekt. Finansavisen anslår nå at det offentlige bidrar med rundt 2,6 mrd. kr til Morrow Batteries, selve flaggskipet i Arbeiderparti-regjeringens grønne industrisatsing. Fremskrittspartiet advarte på det sterkeste mot denne pengebruken, og for få uker siden gikk fabrikken konkurs. Samtidig ser vi at politiet mangler ressurser, eldre får ikke sykehjemsplass, skoleresultatene blir dårligere og kjerneoppgavene nedprioriteres.

Kan statsministeren forstå at folk reagerer når regjeringen gambler med skattepengene deres på grønne industrieventyr samtidig som vanlige folk blir fortalt at staten ikke har råd til verken avgiftskutt eller å styrke kjerneoppgaver som skole, helse og politi.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:41]: Jeg blir så ivrig når jeg hører disse gode spørsmålene fra representanten. I 2021 sa et samlet storting at vi skulle legge til rette for batterisatsing. Jeg har lyst til å sitere representanten Marius Arion Nilsen, som i 2023 stilte spørsmålet: Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger å komme med noen risikoavlastende tiltak, eventuelt hvilke, og når kan de forventes, knyttet til Morrow? Vel, dette prosjektet begynte å bli planlagt i 2017. Det ble gitt betydelige mengder over Innovasjon Norge da Fremskrittspartiet satt i regjering eller da de var en del av flertallet. Disse prosjektene kan ikke garanteres.

Morrow er ikke over. Eierne som satset på det, får ta beslutningen de har tatt. Det er private investorer som må sette retningen for dette. De har fått risikoavlastende lån, ikke alt er brukt, og de har fått noe støtte fra virkemiddelapparatet. Men dette har representanten vært med på. Tidligere olje- og energiminister Freiberg var opptatt av å mase på at daværende statsråd måtte gjøre mer for Freyr Batteries i Mo i Rana. Den har gått konkurs. Er det Fremskrittspartiets ansvar? Det får representanten Listhaug svare på, for starten begynte under henne, og det gikk slik det gikk.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:14:45]: Det er gode spørsmål, men det er veldig dårlige svar. Senest i desember 2024 sa vi at vi skal holde regjeringen ansvarlig dersom det går over ende, som alle sa det ville gjøre, og det gjorde det. Vi er i gang med å stille spørsmål.

Det finnes alltid penger til bistand, klima og byråkrati. Det finnes alltid penger til asylområdet. Jo flere asylsøkere, jo mer penger – mer penger til mottak, til mat, til klær. Alle kostnader dekkes av norske skattebetalere –for personer som aldri har bidratt med noe i Norge. Men vi har ingen automatiske penger for å dekke behovet til eldre, som har bygd landet. Tvert imot ser vi at antallet eldre øker raskt, men ikke tilbudet som gis. Mange av dem vi kan takke for at vi har det så bra, er fanget i eget hjem, ensomme.

Fremskrittspartiet har gjentatte ganger invitert til et eldreforlik. Staten må overta finansieringsansvaret og sikre at behovet til den enkelte styrer tilbudet, ikke kommunens økonomi. Hvorfor mener Arbeiderpartiet at det er rett at penger skal komme automatisk for å dekke utgifter til asylsøkere, men ikke til våre eldre, som har bygd landet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:53]: Jeg vil begynne med det hun sier om at de holder regjeringen ansvarlig for ulike prosjekter som private investorer står bak. Det er et syn på næringsdrift jeg mener er veldig statlig orientert. Jeg er ikke for det. Jeg er for at det må være private investorer som vurderer om et prosjekt har framtiden foran seg. Hvis det er ny teknologi, går fellesskapet inn for å støtte oppstarten, men det må være private bedrifter. Men der kommer representanten Listhaug og sier at nei, vi holder staten ansvarlig om et prosjekt går bra eller ikke. Det betyr at hun egentlig ønsket mye mer penger. Hvis staten skulle tatt ansvar, måtte vi fylt opp med penger i Morrow fordi de møtte problemer. Det er jo ren statsdrift, og det er jeg imot.

Utfordringer med demografi ligger til grunn når vi har en kommuneøkonomi som skal svare på demografi. Den skal svare på sykehusenes bevilgning, så de kan ta hånd om en befolkning som ser ut som den gjør. Det blir flere eldre, og det blir færre barn. Det er det vi legger opp til. Kuttet – å nekte eiendomsskatt i kommunene – betyr at kommunene som i dag har ansvar for eldreomsorg, kommer til å komme radikalt dårligere ut, om det skulle bli vedtatt, for å kunne følge opp ansvaret de har for både barn og eldre.

Kristian August Eilertsen (FrP) [10:17:08]: Arbeiderpartiets nestleder, Jan Christian Vestre, var nylig ute og varslet pengebrems. Fremskrittspartiet har derfor brukt den siste uken på å saumfare forslaget til revidert nasjonalbudsjett for å finne ut hvor denne pengebremsen er satt på. Først så vi på havvind og støtte til grønne fantasiprosjekter, men der fant vi ingen pengebrems. Deretter tok vi for oss byråkrati og bistand, men heller ikke der kunne vi finne noen pengebrems. Til slutt kom vi til helse og omsorg, og der fant vi at pengebremsene var satt på – for fullt. Vi fant at Arbeiderpartiet underfinansierer sykehusene, siden man ikke vil kompensere for lønns- og prisvekst, noe vi vet vil medføre kutt. Arbeiderpartiet kutter også nesten 300 mill. kr i tilskudd til kommunene til å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger, selv om det er et skrikende behov for flere over hele landet.

Hvorfor mener statsministeren at det er riktig å sette på pengebremsene for helse og omsorg, mens pengene skal fortsette å renne ut til havvind, bistand og byråkrati?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:18:09]: Jeg ble litt nysgjerrig på hvor representanten finner de store bevilgningene til havvind. Det ville vært interessant å høre om, for det er ikke bevilget store summer til havvind. Dette er prosjekter som ligger foran oss, hvis vi lykkes med å få til anbud og får selskaper inn i det. Fremskrittspartiet må ikke drive å kutte i luft her og si at her er det igjen penger, men det er jo symptomatisk: Alt som skal gå til å skape ny kraft, er Fremskrittspartiet imot. Skulle det være penger der, så tar de imot dem for å gi dem til andre.

Sykehusbudsjettene under denne regjeringen har vist styrking hele veien. Når det gjelder hva vi bruker på sykehusene, bruker vi, hvis vi sammenligner oss med Sverige eller andre land som vi kan sammenligne oss med, mer til helse, og vi har flere i helsesektoren, men vi må bruke de ressursene bedre. Helseministeren sier at vi hele tiden må jobbe for å bruke de kronene vi bevilger, på en god måte, og det er en viktig påminnelse. Det gjelder også i sykehusene, når det gjelder helsepersonellet, at man gjør oppgavene nye måter, finner nye måter å løse oppgaver på, og tar i bruk ny teknologi. Det er det han vil minne oss om med sitt utspill.

Kristian August Eilertsen (FrP) [10:19:14]: Vi så at det var ingen kutt i f.eks. virkemiddelapparatet til Innovasjon Norge i dette reviderte nasjonalbudsjettet. Når vi først er inne på regjeringens pengebrems, er det ikke på nye medisiner og behandlingsmetoder denne pengebremsen bør brukes. Med våre økonomiske muskler skal Norge ha en helsetjeneste i verdensklasse. Dessverre kan vi lese i den nye WAIT-rapporten, som ble lansert i går, at tilgangen til nye medisiner til norske pasienter går feil vei. For ti år siden var over halvparten av innovative medisiner tilgjengelig for norske pasienter, mens i dag er andelen redusert til litt over en tredjedel. Norske pasienter venter nå også lenger på å få tilgang til nye godkjente medisiner. I snitt er ventetiden 543 dager, noe som er en økning fra året før. Det som skulle gå opp, har gått ned, og det som skulle gå ned, har gått opp – på statsministerens vakt.

Er statsministeren fornøyd med at færre nye medisiner er tilgjengelig med offentlig finansiering, og at norske pasienter venter stadig lenger på tilgang til nye medisiner?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:20:15]: Jeg ser at representanten ønsker seg kutt i virkemidlene midt i året. Det er en dårlig strategi. Vi planlegger for ett år av gangen, og revidert budsjett har vi for å gjøre endringer midtveis i året. Representanten har jo selv gitt regjeringen oppgaven med å finne rundt 6 mrd. kr til et udekket tema, nemlig reduksjon i drivstoffavgiftene, som ble vedtatt her i Stortinget, uten inndekning. De pengene har vi funnet plass til i budsjettet.

Vi skal ha en høy ambisjon om å kunne ta inn nye legemidler. Vi har innført ordninger som bidrar til det. Vi har en individuell vurdering av legemidler til pasienter selv om legemidlene ikke er godkjent for bruk. Det er kommet ordninger for å innvilge nye søknader – nye muligheter for individuelle behov. I tillegg gjør vi nye legemidler, når vi innfører dem, tilgjengelig for alle pasienter i Norge, ikke bare for noen få utvalgte.

Arild Hermstad (MDG) [10:21:27]: Norge ble bygget fordi det var noen modige politikere som torde å ta kontroversielle og langsiktige valg, f.eks. om vannkraft og industribygging. Et samlet storting, og for så vidt regjeringen også, ville ha batterifabrikker, og foreløpig har det ikke gått så veldig bra. Det er ikke fordi ideen er dårlig, men fordi satsingen har vært for halvhjertet. Morrow har stort sett fått lån fra staten, mens det i land som Finland satses på skattefradrag og andre ordninger for å etablere ny klimavennlig industri. Det er litt som at hvis man skal bygge et hus, så trenger man ikke bare en hammer i verktøykassen, men litt flere ting. Nå banker kinesiske selskaper på dørene til Morrows kontorer, og det får applaus, bl.a. fra Fremskrittspartiet. Men halve poenget med å ha en batterisatsing i Norge var å få ned utslippene, og den andre halvparten av poenget var at vi skal være uavhengige av kineserne. Det synes å være helt åpenbart at batterisatsingen og den grønne omstillingen har stoppet opp her til lands. Mitt spørsmål er da:

Hvilke nye tiltak vil statsministeren vil innføre for å styrke satsingen på havvind, batterifabrikker og andre grønne næringer?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:22:34]: Jeg vil være litt forsiktig med å si at grunnen til at det er utfordringer for batterier i Norge, er at vi bevilger for lite penger. Vi har stilt opp på virkemiddelapparatsiden, og vi skal stille opp når det handler om ny teknologi, men utfordringen fra Kina er formidabel innenfor disse næringene, egentlig innenfor alle fornybarnæringene. Indias statsminister har nettopp vært i Norge i to dager, og han kunne fortelle om hvordan India møter denne utfordringen fra Kina. Dette er altså en politikk hvor de lanserer sine industrier med formål om å utslette industrier av liknende art i andre land.

Det er imidlertid ikke all batterivirksomhet i Norge som ikke lykkes. Vi har Corvus i Bergen, som satser på batterier til skipsfarten. Vi har resirkulering av batterier, som man har lyktes med, og vi har også komponenter til batterier, som er viktig. Men dette er en krevende næring.

Når det gjelder Morrow, må jo bobestyrer og andre vurdere hvordan det skal tas videre. Det er et potensial der, men det har vist seg vanskelig i mange sammenhenger. Men prinsippet er at det må være private som fører an og gjør en vurdering av risikoen, og av hvor det skal satses. Det er slik den norske modellen fungerer.

Arild Hermstad (MDG) [10:23:38]: Jeg tror jeg må stille spørsmålet én gang til. Vi er enige om situasjonsbeskrivelsen, at det er vanskelig, og at det er konkurranse fra tunge aktører. India, som statsministeren også nevner, har en helt annen skala på sin fornybarsatsing. Der er vel over 80 pst. av de nye investeringene som gjøres, investeringer i fornybar kraft. En veldig liten andel av investeringene er i fossil energi. Så mange andre land gjør veldig mye mer og har en bredere virkemiddelbruk.

Mitt spørsmål handlet ikke om hvilke problemer man møter, og hvilken konkurranse det er, men rett og slett: Hva vil regjeringen gjøre selv for å styrke virkemiddelapparatet og for å styrke satsingen på grønne næringer?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:24:22]: Jeg sa at vi ikke har bevilget store summer til havvind fordi prosjektene er under utvikling. Hvis det er én regjering som har satt dette på dagsordenen – dette er veldig krevende prosjekt, fordi verdikjedene er kompliserte, og fordi det har blitt dyrere – så er det denne regjeringen. Vi har jo sagt oss villige til å gå inn og støtte oppstarten i Sørlige Nordsjø. Vi har også lagt opp til at det kan skje for flytende havvind. Det er jo et stort engasjement som kommer til å bli kostnadskrevende. Vi har sterke motstandere her i salen – Fremskrittspartiet, som representanten nevnte – som ikke har én visjon for hvordan Norge skal få mer kraft. Så det tror jeg vi må samle oss om.

Virkemiddelapparatet vårt skal kunne støtte oppstartsbedrifter, og da er det viktig å si at når det lykkes, skal vi feire det, og når det ikke lykkes, må vi lære av erfaringene fra det. Men det må ikke bli slik at hver gang vi ikke lykkes, Norge ikke lykkes og de private ikke lykkes fullt ut, betyr det at all virkemiddelbruk er feil. Vi har tro på at vi skal satse på de nye næringene. Det er i tråd med norsk industrierfaring, men vi trenger mer kraft, og den må være fornybar. Det krever satsing og vilje her i Stortinget.

Arild Hermstad (MDG) [10:25:25]: Jeg tror vi kan bli enige om mye av dette. Et tilleggsmoment er at når man setter ned prisen på å slippe ut CO₂, øker behovet for å styrke de næringene, i hvert fall for oss som ikke har den luksusen at vi kan droppe å kutte klimagassutslippene i Norge.

Jeg har lyst til å gå litt videre. En av regjeringens virkelig tunge satsinger i RNB er norgespris. Ordningen ble veldig mye dyrere enn regjeringen budsjetterte med i fjor, og nå er det altså 21,5 mrd. kr som er avsatt til ordningen. Det kunne gitt en million varmepumper til norske husholdninger gratis, eller 100 000 tak kunne fått solcellepaneler. Det er liten grunn til å tro at strømprisen kommer til å gå noe særlig ned med det første. Spørsmålet mitt er derfor om det finnes noen øvre grense for hvor mye statsministeren er villig til å bruke på en ordning som gir økt strømsløsing i en tid hvor behovet for energisparing er helt enormt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:26:27]: Jeg står ved norgespris, for jeg tror det var viktig å gi nordmenn den stabiliteten når det gjelder den viktige energikilden strøm er, når vi varmer våre hus og lever våre liv. Ustabiliteten traff folks økonomi, og den gjorde også noe med legitimiteten til vårt kraftsystem. Her er vi da uenige. Jeg tror ikke det er slik at vi hadde kjøpt en million varmepumper hvis vi ikke hadde satset på norgespris. Det er ikke slik det fungerer, det er en fantasi. Norgespris er en realitet, og vi må befinne oss i realiteten. Jeg tror heller ikke det er slik at norgespris betyr at det er fritt fram for å sløse.

Vi er tilbake igjen til det som er vår store utfordring. Vi trenger mer kraft, nett og enøk. Enøk er den billigste formen for å skaffe oss mer kraft, og da må vi samle oss. Vi må samle oss i kommunene. Det er gode, mulige vindkraftprosjekter på land som kan ta hensyn til eksisterende næringsvirksomhet, og kan ta hensyn til hvor folk bor. Vi har nok land i landet vårt til å kunne gjøre det, og da håper jeg vi kan stå sammen om det. Vi kan stå sammen også med arbeidslivets parter, og i kommunene, til å kunne få et oppsving i vind på land.

Arild Hermstad (MDG) [10:27:31]: Jeg tror nok at vi burde kunne bli enige om at norgespris ikke bidrar til å frigjøre mer kraft i Norge, og det er en stor pengesum. Jeg tror vi også kan være enige om at vi ikke ville brukt alle de pengene på én ting, men vi kunne ha innrettet det på en litt smartere måte. Det ville frigjort mer kraft, som vi absolutt har behov for, og som ikke regjeringen leverer nok på.

Jeg har lyst til å snakke litt om kollektivtransport. Det er litt rart med partier som synes det er helt greit å bruke 5,5 mrd. kr på å kutte avgiftene på bensin og diesel, når de beskylder andre partier for sløsing og økonomisk uansvarlighet. I revidert nasjonalbudsjett er det nå lagt ved en interessant tabell. Den viser at de som har dårligst råd, bruker under halvparten så mye drivstoff som husholdninger som har god råd. Det betyr at kuttet på bensin og diesel treffer dem som har mest fra før av, mens de fattige får lite ut av det. Det skyldes jo at de fattigste sjelden har egen bil, og de er avhengig av tog, trikk og buss mye mer enn husholdninger med god økonomi. Mener statsministeren at det er en god økonomisk prioritering og god fordelingspolitikk å styrke kollektivtilbudet og gjøre det billigere folk flest å reise kollektivt?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:28:40]: Jeg vil si at representanten reddet seg inn med spørsmålet, for inntil det var tre sekunder igjen, var ikke spørsmålet rettet mot meg. Jeg er jo enig i den problembeskrivelsen representanten har – det kuttet som ikke var utredet, og som kom på 24 timer, var ikke en måte vi bør gjøre slike vedtak på, men stortingsflertallet er slik. Det var det Stortinget, velgerne, ga Norge, og vi må forholde oss til det.

Det er imidlertid veldig mange gode påpekninger her, bl.a. om myten som sier at de som bor lengst unna sentrale strøk, er de som kjører mest dieselbil. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, og den sosiale vektingen er slik representanten sier. Jeg mener at vi nå gjennomfører nedsettelse på kollektivtrafikk, bl.a. takket være MDGs bidrag og prioriteringer når vi har forhandlet budsjett sammen. Et rimelig kollektivtilbud, som må være slik at det også er kapasitet til å ta imot dem som vil reise, er en veldig viktig satsing, særlig i de tett befolkede strøkene, hvor kollektivtrafikken har en stor betydning.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:29:51]: For noen uker siden var helseminister Vestre ute og sa at vi måtte kutte og effektivisere i offentlige utgifter, og jeg er enig i det. Vi kan bl.a. kutte en del i offentlig byråkrati. Men bærekraftig velferd handler ikke bare om utgiftssiden, det handler også om inntektssiden. Derfor er det svært alarmerende at NHOs ferskeste medlemsundersøkelse viser de svakeste framtidsutsiktene blant norske bedrifter på over to år. Det henger selvsagt sammen med en krevende internasjonal situasjon, men også med politikken, eller mangelen på den som sådan, for verdiskaping. Tilgang til risikokapital er den største utfordringen for hele det norske innovasjonsøkosystemet. Norge er dårligst i Norden og under EU-snittet.

Derfor vil jeg spørre statsministeren hvordan regjeringen vil sikre tilgang på risikokapital for norske bedrifter.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:30:52]: Jeg mener i utgangspunktet at tallene for hvordan det går i Norge, tyder på at våre kapitalmarkeder fungerer. Det er mulig å få lån til gode prosjekter fra det vanlige finansmarkedet og også gjennom de virkemidlene vi har, som for øvrig er under angrep fra veldig mange partier her i Stortinget – at vi må kutte fordi det er bortkastet og subsidiering.

Vi må ta utgangspunkt i at vi har høye investeringer i Norge, høyere enn vi har hatt på veldig mange år. Vi har altså lavest ledighet av land vi kan sammenligne oss med. Vi har høy eksport. Og den store utfordringen, som vi også hører daglig på nyhetene, er at vi faktisk mangler folk mer enn vi mangler penger.

Helseministerens poeng, som jeg fullt ut slutter meg til, er ikke at han varsler at vi må kutte, men at han varsler at vi må være mye mer oppmerksomme på å føre de pengene vi bruker, til de målene vi vil nå. Det mener jeg det er viktig at han tar opp også i en sektor som vi finansierer sammen, nemlig helsesektoren.

Så mener jeg at vi fortsatt skal ha gode virkemidler for startup-bedrifter osv., i kombinasjon mellom det vi gir fra det offentlige virkemiddelapparatet, og det vi gir fra finansmarkedene.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:31:58]: I første halvår i fjor fikk svenske oppstartsselskaper 14 ganger mer kapital enn de norske. Stockholm kalles nå Europas Silicon Valley, og Sverige har på ti år børsnotert flere selskaper enn Frankrike, Tyskland, Nederland og Spania til sammen. Dette er ikke bare KrFs analyse. I regjeringens egen finansmarkedsmelding innrømmes det at gründere og oppstartsbedrifter sliter med kapitaltilgang, og svaret fra regjeringen er nok en kartlegging.

Det er ikke kartlegging som skal til, det er kapital. Derfor lurer jeg på om statsministeren er tilfreds med at gapet til Sverige og andre europeiske land bare vokser og ikke har krympet på statsministerens vakt.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:32:47]: Jeg tror vi skal trekke lærdommer av mye fra Sverige når det gjelder oppstartsbedrifter, for de har en industriell kultur og en historie som betyr at de har kommet langt på det området gjennom hele bredden av det de har av næringsliv – veldig annerledes fra vårt. Vi har en annen struktur i vårt næringsliv. De nordiske landene er ikke så like.

Så kunnet jeg trukket fram og sagt at Sverige allikevel har en ledighet som er dobbelt så høy som i Norge, slik at det vi bruker pengene på, der hvor aktiviteten er, gir ganske gode resultater i Norge. Men vi er opptatt av å lytte til det. Jeg har nå møter med deler av norsk næringsliv. Vi har hatt det med energisektoren, og vi skal ha det med oppstartsbedriftene nå om kort tid for å lytte til deres erfaring. Vi har lagt fram en melding for å se på erfaringene til gründere og oppstartsbedrifter med hvordan finansieringsmekanismene virker, og hvordan andre typer støtteordninger virker.

Jeg er fullt åpen for å kunne lære av Sverige, Frankrike og andre land som er rundt oss, men vi må også erkjenne at det er forskjeller i struktur og historie, hvor vi f.eks. har noen muligheter som Sverige ikke har.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:33:47]: Statsministeren svarer jo ikke på hvordan regjeringen vil sørge for mer risikokapital til norske bedrifter. Næringslivet vårt møter et krevende internasjonalt bilde. Det gjør også våre nordiske naboland, men henter likevel to til tre ganger så mye risikokapital som det norske bedrifter gjør. Forskjellen er altså ikke verdenen rundt oss, det er politikken. Norge er fortsatt det eneste landet i Norden med både formuesskatt og exitskatt samtidig. Vi har investeringsmiljøer som nå samler norske gründere i Stockholm i stedet for i Oslo. Gründere flytter til Sverige for å kunne realisere og skalere ideene sine. Norge har altså de aller beste forutsetninger for å være det absolutt beste landet for gründere, det beste landet for etableringer og det beste landet for skalering, men det er altså andre land som går langt foran oss.

Så er regjeringen tilfreds med at Norge i dag tvert imot framstår som et lite attraktivt land å etablere seg i, og at folk flytter ut?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:34:54]: Jeg vil si at tallet på nyetableringer i Norge ikke er lavt. Det er jo høyere nå enn det var under tiden da representantens parti utgjorde flertallet.

Jeg har ikke noe imot at vi også kan benytte oss av svenske kapitalmarkedsmuligheter, at vi har et integrert miljø i Norden. En av sakene man nå diskuterer EU for å utvikle det indre markedet, er jo et mer integrert finanskapitalmarked, så det snakker ikke jeg imot. Men hvis veien til dette er å gjøre det Kristelig Folkeparti nå går for – og jeg må bare si jeg synes det er interessant at dette er spørsmålet fra Kristelig Folkeparti – å kutte formuesskatten, fjerne formuesskatten, vel, da er vi uenige. Jeg mener at det fortsatt er et av virkemidlene vi har for å fordele byrder på en rettferdig måte, og at de med mest bidrar. Hvis veien til at vi skal ha kapitalmarkeder som fungerer, er at vi skal fjerne hele formuesskatten, tror jeg vi kommer til å forbli uenige. Vi mener det er andre måter å bidra på til at vi har verdiskaping, godt utdannet befolkning og også tilgjengelig kapital.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [10:35:56]: Når det gjelder nyetableringer, skyldes det en boligsektor som sliter, og at enkeltmannsforetakene øker fordi tømrere må etablere enkeltmannsforetak i stedet. Til syvende og sist handler dette om framtidstro. En gründer som vurderer å satse, en familie som vurderer å ta over bedriften etter foreldrene, en lokal eier som vurderer å investere i sin egen bygd – alle disse sysselsetter og sikrer at vi har liv i hele landet og skaper verdier i hele landet. Og alle disse sier det samme: Det er pessimisme, det er kapitalflukt, og det er eiere som enten ikke tør å satse eller flytter ut fordi norsk eierskapsbeskatning er for stor. KrF tror på et samfunn der det skal lønne seg å skape noe der man bor.

Hva tenker statsministeren om at norske eiere mister troen på og muligheten til å bygge videre der de bor, og hva vil statsministeren gjøre for at det fortsatt skal lønne seg å skape arbeidsplasser i hele landet, ikke bare beholde dem?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:36:58]: Det lønner seg å skape lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, og det gjøres hele tiden. Men hvis veien til å komme dit hvor representanten vil, er at vi skal fjerne formuesskatten, fjerne exitskatten – at det er veien til at vi får utviklet lokalt næringsliv i Norge – så er vi uenige. Det kommer ikke denne regjeringen til å foreslå.

Nå har vi en skattekommisjon, og der er Arbeiderpartiet helt åpne for å finne skattevekslinger, hvor vi kan se på alle skatteformer og lytte til det som er erfaringen, for å få til noe som er felles. Men beskrivelsen stemmer ikke med det som er virkeligheten der ute. Vi har et høyt nivå av investeringer, vi har et høyt nivå av nyetableringer, og så skal vi lytte godt til næringslivet for å se hva behovene deres er.

Når jeg møter dem, vil de svare at deres største utfordring er mangel på fagfolk. Vi må tilrettelegge for at vi både på videregående, på fagbrev og på linjene vi velger, bidrar til at folk kommer i jobb. Det er den store utfordringen, den store flaskehalsen, ikke at vi fjerner formuesskatten, noe som vil bidra til økte forskjeller i Norge.

Nikolai Astrup (H) [10:41:23]: Jeg beklager hvis jeg la en erkjennelse i statsministerens munn, men det er jo slik at første setning i mandatet til skattekommisjonen er at kommisjonen skal fremme forslag som bidrar til å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig. Da ligger det iallfall i den setningen en erkjennelse av at det ikke er det i dag, og Arbeiderpartiet står jo bak kommisjonens mandat.

Jeg er glad for at statsministeren er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som oppmuntrer til investeringer, og som gjør det lønnsomt å jobbe. Det er to viktige grunnpilarer også for Høyre når vi går inn i arbeidet med et skatteforlik. Mitt spørsmål til statsministeren er likevel: Mener statsministeren at dagens skattesystem er konkurransedyktig for norsk næringsliv? Det er et ja- eller nei-spørsmål.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:42:13]: Jeg velger egentlig hvordan jeg svarer på spørsmål. Vi ønsker et skattesystem som bidrar til et konkurransedyktig næringsliv. Man kan godt kalle det et konkurransedyktig skattesystem, men skattesystemene våre er forskjellige. Vi kan ha lavere skatt i Norge om vi kopierer f.eks. land et godt stykke unna oss som har lavere skatt, som har et helt annet velferdssystem.

Hva er et konkurransedyktig skattesystem? Det er et skattesystem som gjør at vi som folk kan arbeide, skape verdier, fordele dem. Norge, som jeg vil si er et av de mest velutviklede landene, har klart det ganske bra. Vi kommer aldri til å vinne. Det er kanskje Høyres mål at vi skal være blant dem som har lavest skatt. Fjerner man formuesskatten, som Høyre nå har avklart at de vil, vil Norge bli et av de landene med aller lavest beskatning av dem med høye inntekter og høy formue. Det mener jeg ikke er et konkurransedyktig system for Norge. Det er kanskje et skattesystem i konkurranse med andre land representanten måtte velge ut, men det er ikke det skattesystemet vi har for å bidra til et konkurransedyktig Norge, hvor folk jobber og vi skaper verdier på en god og varig måte.

Nikolai Astrup (H) [10:43:18]: Jeg har faktisk forstått at regjeringen ikke har ambisjoner om å vinne skattekonkurransen med våre naboland, men det gjør meg likevel litt bekymringsfull med tanke på skattekommisjonens arbeid og utfallet av det. Skattekommisjonens formål er jo å fremme forslag som skal bidra til at norsk næringsliv har konkurransedyktige rammevilkår.

Hvis vi ser på våre naboland, som det er naturlig å sammenligne oss med, og som har velferdssystemer som også er sammenlignbare med det norske, er det helt andre rammevilkår enn det er her. Sverige har 20 pst. selskapsskatt, de har 30 pst. utbytteskatt, og de har ikke formuesskatt eller exitskatt på den samme måten som Norge. Resultatet av det er, som representanten fra KrF også var innom, at norske gründere – ikke de som er rike i dag, men de som håper å skape selskaper som kan bli verdt mye i morgen – reiser til Sverige for å realisere de idéene. Mener statsministeren at det er en bra ting?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:44:20]: Jeg vil ikke fordømme dem som reiser til Sverige, Brussel eller Paris for å skape verdier. Jeg tror vi skal leve i et åpent Europa for det. Jeg er også opptatt av at det er veldig mange som er i Norge og skaper verdier, fordi vi har gode forutsetninger for det.

Arbeiderpartiet er for å ha et skattesystem som bidrar til å gjøre oss enda mer konkurransedyktige. Jeg kan bekrefte for representanten at om vi kommer fram til gode formål i den kommisjonen som viser at vi kan få skattevekslinger som bidrar til at vi får mer attraktive vilkår, så mener jeg det er bra.

Denne sammenligningen med Sverige er veldig selektiv. Sverige er jo blitt et skrekkland med svenske tilstander når det gjelder kriminalitet, og så er det blitt et stjerneland på sånne ordninger som gjelder utvalgte ting på næringsliv, med en helt annen næringsstruktur. Vel, Sverige har 30 pst. arbeidsgiveravgift. Skal vi kopiere det? Nei. Vi har en annen tradisjon på det. Vi har innrettet skattesystemet vårt på en forskjellig måte. Det er derfor det er klokt å komme sammen i kommisjonen, for da kan vi se på det sammen og avveie. Arbeiderpartiet lytter til Høyre, Høyre lytter kanskje med et øre til Arbeiderpartiet, og så kan vi finne gode løsninger sammen med de andre partiene.

Nikolai Astrup (H) [10:45:26]: Jeg regner med statsministeren er kjent med uttrykket «the proof of the pudding is in the eating». Med det er det sagt at vi må se på resultatene av den politikken som føres. Det er at 500 mennesker med en formue på over 25 mill. kr har flyttet til Sveits, ifølge DNB. Ifølge Kapital styres nå halvparten av landets formuer for de 400 rikeste fra utlandet. Finansdepartementet anslår at 50 mrd. kr er flyttet ut siden 2021. Det tyder på at selv om statsministeren mener at vi har et konkurransedyktig skattesystem sammenlignet med svenskene, mener åpenbart ikke de som driver virksomhet det, for de flytter.

Mitt spørsmål er: Tror statsministeren at det vil være mulig å få til et tverrpolitisk forlik med et uendret skattenivå?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:22]: Det kan hende at representanten må spise puddingen sin selv – at han ikke inviterer til en rett vi ser som den mest attraktive. Hvis svaret på det spørsmålet til representanten er det samme som jeg hørte på nyhetene fra en av dem som har flyttet til Sveits, at den dagen formuesskatten blir fjernet, så flytter han hjem, er jeg ikke sikker på at jeg kommer til å kunne bidra til at han flytter hjem. Da må han ta det valget.

Den reportasjen viste for øvrig at ja, det er en del som har flyttet, men det er tross alt ikke et så stort antall og et så stort fenomen som representanten beskriver. Det er mulig å flytte, det er mulig å etablere seg der, det er mulig å velge å bli eldre og bo borte fra familien når man bor der. Jeg har ikke tenkt å passere noen dom over det.

Nå skal vi jobbe i en skattekommisjon og se på helheten, som skal passe til det som er Norge. Det er ikke Sveits, det er ikke Sverige. Det som er norsk, er at vi prøver å finne løsninger på tvers av partigrensene. Da må vi ta og gi alle sammen, og det er Arbeiderpartiet rede til å gjøre.

Nikolai Astrup (H) [10:47:17]: Hvis det skal være håp om et skatteforlik som står seg, må det gjøres over midtstreken i norsk politikk. De partiene statsministeren da skal inngå et forlik med, er opptatt av at vi skal ha et lavere skattenivå, ikke et uendret skattenivå. Det er altså ingen sjanse for at det kommer til å bli et skatteforlik som står seg over tid, hvis man legger Arbeiderpartiets skatteløfte om et uendret skattenivå til grunn, og det kun skal være vekslinger i et sånt skatteopplegg.

Vi er opptatt av at vi skal ha gode rammevilkår for eiere, norsk næringsliv og gründere, men det skal jo ikke folk flest betale prisen for. Tvert om, de fortjener også å få lavere skatt og å få beholde mer av sine egne penger.

Spørsmålet er igjen: Tror statsministeren at det er mulig å få til et tverrpolitisk forlik med et uendret skattenivå, eller er han villig til å skrote Arbeiderpartiets skatteløfte for å få til et skatteforlik som faktisk står seg med skiftende regjeringer?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:48:18]: For å gå tilbake til mandatet: Der er det åpnet for at det kan være lavere skatter, så det er ikke et prinsipp vi er imot. Jeg tror representanten vet at det skatteløftet Arbeiderpartiet har gitt, handler om at vi ikke skal øke det samlede skattenivået for bedrifter og personer. Jeg er ikke prinsipielt imot at de skattene også kan gå ned. Som sagt har inntektsskatten gått ned med 16 mrd. kr, og så har vi funnet kloke vekslinger på det. Mandatet, som representanten tydeligvis hadde lest veldig nøye og tolket godt, åpner jo for det.

Jeg har tro på at det er mulig å gjøre et kompromiss over streken. Jeg tror det er riktig, som representanten sier, at det er en erkjennelse av løsninger som kan vare og stå. Det er vårt initiativ å invitere til den kommisjonen. Det tok litt tid å få Høyre med, men Høyre tok det ansvaret, og det mener jeg er prisverdig. Fremskrittspartiet har stilt seg på siden igjen. Det er kanskje et større problem for Høyre enn det er for oss, men nå får vi se på innspurten av dette arbeidet, og så skal Arbeiderparti-regjeringen følge opp det på den måten også representanten skisserte.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:44]: Jeg er klar over at det er revidert budsjett, og hele poenget med å revidere er jo nettopp å endre det som har endret seg siden vi vedtok budsjettet i desember. Hvis det er sånn at regjeringen var fornøyd med sykehusbudsjettet man vedtok i desember, og syntes det var passelig trygg økonomisk styring, og passelig til at sykehusene fikk gjort sin jobb, bør man også oppjustere budsjettet med prisveksten. Hvis ikke er det et reelt kutt.

Sykehusene er jo ikke som butikker, som kan øke prisen på varene sine når prisen på deres egne innsatsfaktorer går opp. Dem er det vi i Stortinget som har bestemt gjennom både innsatsstyrt finansiering, egenandeler og annet. Så mitt spørsmål er: Når bandasjer, skittentøyskurver, laken og helsefagarbeidere blir dyrere, og rammen ikke øker, hvor er det sykehusene skal kutte?

Jeg tror det er mange som ikke kjenner seg igjen i fortellingen om at det er noe å kutte. På sykehuset i Stavanger har de hatt et overforbruk på 60 mill. kr bare i april, og det er før prisene er forventet å øke enda mer ut året.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:45]: Jeg har stor respekt for den jobben de som leder sykehusene våre, har med å tilpasse drift og virksomhet med de behovene som er i helsesektoren. Sykehusene våre er mer spesialiserte, de gjør krevende oppgaver. Det er en stor oppgave, så det har jeg respekt for. Dette er da sykehus som holder seg innenfor budsjettene sine, som klarer det.

Vi har jo satt opp temaet knyttet til innsatsstyrt finansiering, som er et viktig spørsmål for inntektene til sykehusene. Å kunne gjøre endringer der er en måte vi kan tilpasse på. Jeg skal ikke si at sykehuset i Stavanger, eller et annet representanten måtte velge, styres dårlig. Vi er nødt til å ha en styring med tydelige budsjetter, tydelige rammer, og innenfor dem må vi finne løsningene. Vi har altså sammenlignet med alle andre land et større sykehusbudsjett og større aktivitet i sykehusene våre. Det er vårt utgangspunkt. Men vi vil at fellesskapets sykehus skal være folks førstevalg og ha høy kvalitet. De skal kunne ta imot en befolkning som blir eldre, med nye behov. Det er disse oppgavene vi må løse sammen når vi lager budsjetter for sykehusene våre.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:54:48]: Jeg kan jo allerede spoile at dette kommer til å være en av de tingene som Rødt kommer til å være opptatt av når vi skal forhandle fram et forlik om revidert, nettopp fordi vi ikke godtar verken skjulte eller åpne kutt i velferden vår.

Et annet tema som er viktig for oss, er ytelsene. Jeg la merke til at statsministeren var fornøyd med trygdeoppgjøret i runden med Listhaug her tidligere, 4,9 pst. er jo mange prosent. Problemet er at det ikke er så mange kroner og øre når du er minstepensjonist. Hvis du har en inntekt på 300 000 kr i året, som faktisk er litt mer enn det mange minstepensjonister har, er det snakk om en tusenlapp ekstra i måneden. Effekten med prosentvis vekst i pensjonene har vi hatt lenge, og det har ført til en økt forskjell mellom pensjonister. I lønnssystemet prioriterer ofte LO kronetillegg for dem med lavest inntekt, for å sikre at de lavest lønte arbeidsfolkene faktisk ikke blir hengende etter, mens i pensjonsoppgjøret er det ingen kronetillegg, heller ikke for minstepensjonistene. Er statsministeren enig i at det trengs et kronetillegg for de laveste ytelsene?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:55:50]: Jeg vil først ta utgangspunkt i at vi har endret modellen for å beregne pensjonene. Det har nå fått virke noe tid. Det har vært en betydelig fordel for pensjonistene – alle pensjonistene. Årets trygdeoppgjør gir vårt lands en og en halv million alderspensjonister og trygdede mer å rutte med. Det er utgangspunktet, og det mener jeg er bra. Da er det også slik at dagens regler sikrer at økt prisvekst automatisk gir vekst i pensjonene, også for minstepensjonistene, så minstepensjonistene får økt kjøpekraft når arbeidstakerne får økt kjøpekraft.

Jeg har respekt for og kjenner igjen representantens engasjement for satsene og minsteytelsene for minstepensjonistene, men det er et spørsmål vi må ta i de ordinære budsjettprosessene, ikke i forbindelse med trygdeoppgjøret. Jeg synes egentlig ikke det er et tema som er helt normalt å ta i et revidert budsjett, etter et godt trygdeoppgjør. Men det kommer et nytt budsjett for 2027, og vi ser fram til å diskutere det.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:56:52]: Det som er litt morsomt, er at i desember sier Arbeiderpartiet at det ikke er nødvendig å øke ytelsene før trygdeoppgjøret, men at man skal vente til trygdeoppgjøret, og når trygdeoppgjøret kommer, sier Arbeiderpartiet at det passer ikke helt å gjøre det i mai. Så mitt spørsmål blir: Når skal vi diskutere de laveste ytelsene? For, ja, én krone mer til minstepensjonistene er lønnsvekst, men hva får du for en krone i dag? Det er det som er spørsmålet.

Jeg er helt enig i, etter den duellen som statsministeren hadde med Listhaug i sted, at med FrPs politikk ville det vært enda verre. Det er jeg helt enig i. Likevel er det helt sant at de siste tiårene har andelen pensjonister som lever under fattigdomsgrensen, økt. Det må vi på venstresiden være bekymret for, det må vi være opptatt av, og vi må se at her trengs det noen nye grep som treffer spesielt dem med de laveste ytelsene.

Mens arbeidsfolk de siste årene har fått 100 000 kr mer i kroner og øre, har inntektsøkningen for en minstepensjonist vært på ca. 30 000 kr i året. Dette er jo folk som skal kjøpe stort sett de samme tingene. Det en nedre grense for hvor lite mat man kan ha, så er Arbeiderpartiet villig til å diskutere dette også i mai og juni?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:57:58]: De diskusjonene får vi ta da. Jeg skal ikke si nei til hva vi kan diskutere når representanten legger fram sine krav. Jeg ser at lederen av finanskomiteen sitter her og lytter og noterer, det går jeg ut fra.

Jeg har bare lyst til å minne om at grunnbeløpet i folketrygden nå vil øke med 6 389 kr til 136 549 kr – det er 4,91 pst. som kommer i dette trygdeoppgjøret. Hvis vi da tar en enslig minstepensjonist, som jo er den kategorien som representanten er opptatt av, født i 1953, med full trygdetid, vil økningen være på 13 129 kr som følge av dette oppgjøret. Så det er ikke én krone, det er en økning. Det er nå det dette trygdeoppgjøret har levert. Det gjelder alle trygdede. Jeg mener at samlet sett har vårt opplegg for alderspensjonistene vært ansvarlig og godt.

Kirsti Bergstø (SV) [11:02:53]: Jeg er glad for at statsministeren anerkjenner hvor viktig dette er for familiene og for samfunnet. Det er egentlig det samme spørsmålet som går igjen i de flestes liv: Hvordan får man kabalen livet til å gå opp rent praktisk, faktisk og økonomisk?

I fjor varslet KS rutekutt og prisøkninger på kollektivtrafikken. I budsjettforhandlingene fikk vi på plass 620 mill. kr til 100 kr billigere månedskort. Interessen var enorm. Absolutt alle fylkeskommunene søkte. Det viser at folk vil reise kollektivt når politikken legger til rette for det, men det hjelper ikke at bussen er billigere hvis den ikke går. Skal bilen stå, må bussen faktisk gå.

Er statsministeren enig i at billigere og bedre kollektivtrafikk er et godt grep for å sikre folks økonomi, klima og friheten i hverdagen, men også for å få ned prisveksten i samfunnet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:56]: Det korte svaret på det er ja. Jeg var inne på det i svaret til representanten Hermstad, at jeg mener det å utvikle et godt, moderne kollektivtilbud, hvor vi også kommer over på kollektivtilbud som slipper ut mindre og går til nullutslipp, fyller mange formål. Dette er et kinderegg av veldig mange store muligheter.

Jeg synes det også var lovende å se hvordan fylkene svarte på den muligheten som kom i det budsjettet, som representanten sa. Vi må også legge til rette for at det er kapasitet til å frakte de folkene som ønsker å reise kollektivt. Det må være et slags samspill mellom investeringer i nok busser, nok tog og nok trikk slik at de som ønsker det, kan ta det. Dette mener jeg er et veldig viktig mål for å nå klimamålene våre, for å få bedre miljø i hverdagen i de tettbygde strøkene våre, men også utenfor de tettbygde strøkene er kollektivtrafikk en god løsning, der det er tilgjengelig.

Kirsti Bergstø (SV) [11:04:56]: Her har vi en ja-mann etter mitt hjerte! Jeg gleder meg til gode forhandlinger.

Vi vet at barnehagen har blitt billigere, og at bussen har blitt litt billigere, men bolig blir stadig dyrere. For mange er det ganske umulig å kjøpe nå. Folk har inntekt, fast jobb og betaler leie hver måned, men mangler egenkapital. Leiemarkedet kan gjøre husleien høy, kontrakten kort og tryggheten lav. Flere unger vokser nå opp uten et fast sted å bo, uten et sted å kalle hjem. Det er 500 bostedsløse barn. Det burde få flere til å reagere i denne salen.

Derfor trenger vi etter SVs syn flere ikke-kommersielle alternativ i boligpolitikken, boliger der husleien er til å leve med, og kontrakten gir trygghet. Er statsministeren enig i at unger ikke skal vokse opp i Norge uten et sted å kalle hjem, og at revidert også kan gi en mulighet for å sikre flere ikke-kommersielle boliger for folk som i dag stenges ute av markedet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:06:01]: Det var et spørsmål med mange sider her. Jeg er enig i at barn skal kunne vokse opp et sted de kan kalle hjem. Jeg er urolig for at det er barnefamilier vi kan kalle bostedsløse. Det mener jeg er en av de store sosiale utfordringene vi har i samfunnet vårt.

Arbeiderpartiet står ved målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Det er en stor ambisjon, men vi må sette oss mål. Vi gjennomfører nå forenklinger, vi digitaliserer byggeprosessene, vi går gjennom byggkvalitet for å sørge for at det er tilpasset det som gjør det mulig å bygge og få regulert boliger. Vi satser stort på Husbanken, som også bidrar her, og vi bygger studentboliger. Vi skal nå de målene.

Når det gjelder dette med en ikke-kommersiell sektor på utsiden, må jeg si jeg har mange spørsmål, for jeg har fulgt dette gjennom mange år. Man vil innføre en København-løsning i Norge, man vil innføre andre løsninger. Det er ikke enkelt. Jeg er ikke imot at vi kan utrede og se på hva som skal ligge til rette for det. Hvorvidt igjen det er et spørsmål som hører hjemme i revidert, midt i et år, hvor vi skal revidere det budsjettet vi vedtok, er jeg spørrende til. Det mener jeg er et tema som hører mer hjemme når vi lager budsjett for et helt år.

Kirsti Bergstø (SV) [11:07:06]: Det var et spørsmål med mange sider, og det var det også i svaret, men vi har mange dager og netter å løse dette på, og mange måter å få ned forskjellene i samfunnet på. Vi så nettopp at Trump dro til Beijing med tre B-er – Boeing, biff og bønner. Jeg kan si nå at SV går inn i forhandlingene med våre tre B-er: bemanning, buss og bolig.

Statsministeren vet veldig godt hvorfor. Det er fordi vi vil ta vare på det landet vi er så glade i, for å få ned forskjellene og trygge hverdagen til folk. Det vet jeg også er visjoner statsministeren deler. Arbeiderpartiet legger vekt på små forskjeller i planen for Norge, som nå er styringsgrunnlaget for regjeringen. Derfor spør jeg: Tror statsministeren de økonomiske forskjellene i landet vårt vil øke eller minske i denne stortingsperioden?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:08:06]: Jeg er for alle B-ene til representanten, men jeg vil gjerne ha biff og bønner også. Jeg mener at det landbruksoppgjøret vi har bak oss nå, gir et godt grunnlag for god biff og også flere bønner, mer frukt og mer grønt. Det er bra. Det kan vi også samarbeide om.

Ja, dette er en utfordring. Jeg tror at hvis vi fører en veldig passiv politikk, så øker forskjellene. Forskjellene er ikke noe vi på en måte vedtar å avvikle, det må være politikk tilpasset den tiden vi er i. Det å bekjempe forskjeller handler ikke om å holde folk tilbake, men om å gi flere muligheter, legge til rette for at folk kan komme inn i utdanning, komme i jobb, ta i bruk det de har av arbeidskraft og interesser. Da har jeg erfart gjennom de siste årene at vi finner gode løsninger med SV. Jeg tror at det at vi har ført til billigere barnehage, og at vi kan få til bedre bemanning, gjør at flere kan jobbe, og vi kan få til et samfunn som bekjemper forskjellene gjennom den veien. Det ser jeg fram til å samarbeide om også i framtiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:13:04]: Det er veldig viktig at vi er presise også i denne diskusjonen. I det avslaget som har blitt gitt til nå, står det ikke noe om situasjonen i Oslofjorden. Det handler om at det blir litt mindre oksygen for bunndyr i det lokale vannmiljøet. Vi er litt opptatt av å være presis på det. Jeg regner med at statsråd Bjelland Eriksen er godt informert om dette etter møtet som var sist uke.

Denne saken har skapt et veldig stort engasjement. I Ringerike, i Buskerud og i hele skognæringen er det et veldig stort engasjement. Der er det et tungt industriområde, og derfor er det også et veldig stort engasjement i Fellesforbundet og i LO. Hvis man sier nei til dette prosjektet, er det egentlig som å si nei til den typen industri i Norge. Dette prosjektets store styrke er at det er privat kapital her, så alt ligger til rette for det. Det var også derfor jeg og LO-lederen var der oppe. Vi så på dette som et viktig prosjekt i seg selv, men også som et veldig viktig prosjekt for norsk industri framover. LO-lederen sa til VG: «Tålmodigheten er slutt. Regjeringen må handle.»

Vil regjeringen nå gjøre alt den kan for å gjøre dette prosjektet til en virkelighet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:14:12]: Forskjellen på en LO-leder, en senterpartileder og en statsminister er at en statsminister må ta flere hensyn, og det har jeg tenkt å gjøre. Jeg er for at dette prosjektet kan lykkes. Jeg er for at disse treressursene kan utvikles og bearbeides i Norge, og at de ikke skal skipes ut til andre land. Det er klart at når det er mulig å gjøre dette i Sverige, som har den samme typen miljøforordninger, må vi se om det er mulig å få til noe av det samme i Norge. Men jeg ønsker å gå den veien. Slik er det på mange områder.

Hvis vi går over til et helt annet felt, oppdrett, så har vi der et trafikklyssystem. Og noen ganger må vi, hvis noe er på gult lys, si at vi ikke kan ha en økning, hvis vi ikke er trygge på hva som er miljøavveiningene. Det er mitt ansvar nå, og det ansvaret har jeg tenkt å ta.

Vi er i dialog med bedriften, og vi har ambisjoner om å gjøre det vi kan for å legge til rette for dette, men vi har tenkt å ta på alvor at vi også har et ansvar for miljøet i nærområdet, våtmarkene og elva der, og – til sist – et ansvar for Oslofjorden.

Geir Pollestad (Sp) [11:15:15]: Det er eit faktum at denne saka har teke svært lang tid, og at det står i sterk kontrast til dei løfta som statsministeren og den dåverande næringsministeren, Jan Christian Vestre, gav i ein video dei spelte inn der. Eg vil sitera Vestre, som snakka om hurtigheit, framdrift, og at det skal skje raskare. Han sa at det ikkje måtte skapast usikkerheit om framdrift, og at ein måtte skjerpa seg. Det er sitat frå Vestre om dette.

No har det teke så lang tid at den svenske aktøren har kasta korta og gjeve opp. Den norske aktøren står igjen aleine. Det er klart at viss ein får nei til dette prosjektet, vert det ikkje utslepp i Noreg, men det vert heller ikkje verdiskaping i Noreg – og ein flyttar utsleppa ut av landet. Mitt spørsmål er:

Ser statsministeren at det hastar med å få på plass eit løyve, slik at ein kan koma vidare med dette prosjektet og få realisert eit viktig industriprosjekt i Noreg?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:16:19]: Dette er et stort spørsmål. Jeg vil ta fatt i noe av det representanten sa nettopp. Han sier nærmest at utslipp er noe vi bare får godta, bare det blir verdiskaping. Sånn er ikke det moderne Norge. Vi klarer å utvikle Norge og ha verdiskaping samtidig som vi stiller miljøkrav og krav når det gjelder utslipp. Her har Miljødirektoratet gitt et avslag, og nå er det en klagesak som er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Det har jeg respekt for, og det går jeg ikke inn i.

Jeg er enig i at dette har tatt tid, og at det kan være ulike forhold på veien til det som vi kan gå inn og se på. Jeg skulle gjerne hatt den avklaringen tidligere, men nå er vi der vi er. Nylig var klima- og miljøministeren i dialog med det selskapet, han tar det på alvor. Regjeringen er aktiv når det gjelder dette, og jeg kan bekrefte at vi ønsker å se et slikt prosjekt realisert. Da må vi gå i dialog med bedriften om hva som er betingelsene, og hva som måtte være av eventuelle vilkår for å kunne operere. Men vi må også ta et helhetlig hensyn, og i det moderne Norge er også hensynet til miljø og utslipp noe vi må vurdere.

Geir Pollestad (Sp) [11:17:18]: Eg seier ikkje at utslepp er uviktig, men eg seier at all industri der folk jobbar i kjeledress, har nokre konsekvensar. Det må me ta stilling til om me ønskjer.

Det er ein annan aktør innanfor den grøne næringen, nemleg Norske Skog. Dei har gjort ein kjempegod jobb med å kutta utslepp, noko både statsministeren og eg ønskjer. Kva vart konsekvensane for Norske Skog då dei kutta utsleppa? Dei har kutta utsleppa så mykje at dei har falle ut av kvotesystemet og dermed tapar hundrevis av millionar – rett og slett fordi dei har vore for gode. Klima- og miljøministeren har nyleg oppretthaldt dette og sagt at sånn ønskjer ein at det skal vera. I 2023 vart det lansert eit grønt industriløft. Det har ikkje skjedd noko innan treindustrien sidan då. Ein kan nesten mistenke at det grøne industriløftet handlar om å løfta grøn industri ut av Noreg framfor å løfta grøn industri i Noreg.

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:18:19]: Forholdet her er at vi har et europeisk regelverk som avgjør om det er kvalifisert for å være en del av kvotesystemet eller ikke. Liknende bedrifter i Sverige og Finland er ikke en del av kvotesystemet. Så dette er ikke noe vi har bestemt. Vi har et kvotesystem, som er viktig for å nå våre klimamål, som bedriftene skal kvalifisere seg for ut fra hvilken virksomhet de har. Vi har siden 2021, da det regelverket kom, argumentert for at det ikke burde være slik, og at det måtte endres. Vi skal fortsette å arbeide for at det skal endres, men når det er realiteten, er det det vi må forholde oss til.

Abid Raja (V) [11:22:50]: Svaret fra statsministeren er altså at det går dårlig med å nå de målene han selv har satt.

Noe annet er at Arbeiderpartiet ikke engang klarer å levere det de selv har lovet velgerne før valget. Én slik ting er momsfritak på gjenbruk, f.eks. salg av brukte klær. Arbeiderpartiet har lovet å redusere moms på reparasjon og salg av brukte varer. Det står nemlig i stortingsvalgprogrammet som statsministeren selv har vært med på å vedta. Likevel motarbeider Arbeiderpartiet aktivt den samme politikken i Stortinget. Velkommen til klimapolitikkens bakvendtland! Her slipper en bilbutikk som selger brukte fossilbiler, å legge moms på sine varer, mens en klesbutikk som selger brukte klær, må legge på moms på sine.

Kan statsministeren forklare logikken i denne bakvendtpolitikken, og hvorfor Arbeiderpartiet aktivt stemmer mot sin egen vedtatte politikk?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:23:47]: Jeg tror jeg må minne om at vi er sju måneder inn i den stortingsperioden vårt program gjelder. Vi gjennomfører ikke all den politikken på sju måneder, og heller ikke alltid etter Venstres humør i det bakvendtlandet Venstre befinner seg i for tiden.

Jeg er fullt villig til å diskutere hvordan vi innfører en aktiv sirkulærpolitikk – det er et stort tema som kan gjelde noe med gjenbruk, men sirkulærpolitikk er også et stort tema i økonomisk og industriell politikk – for å legge til rette for at vi gjenbruker ressurser på en klok måte.