Sofie Marhaug (R) [14:49:25] (ordfører for saken): Jeg vil takke representanten Lars Haltbrekken og SV for å fremme dette representantforslaget. Det reiser nemlig en viktig og helt nødvendig debatt knyttet til nettkostnader.

Selv om flertallet i komiteen ikke går inn for noen endringer her og nå, heller ikke for forslaget til SV om en brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie, er det like fullt et faktum at det er geografiske forskjeller i nettleien. Nettleien varierer fra om lag 20 øre per kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre per kWh i de dyreste.

Det er ikke minst forventet store økninger i nettleien i tiden framover. Tall fra Statistisk sentralbyrå viste at den gjennomsnittlige nettleien i tredje kvartal 2024 økte sammenlignet med året før, slik at nettleien på dette tidspunktet utgjorde den dyreste delen av strømregningen. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har også varslet en voldsom økning av nettleien fram mot 2030, i rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024-2030».

Vi trenger en debatt både om hvordan nettleien skal fordeles, og om hvordan vi kan holde kostnadene nede. Derfor er det som sagt prisverdig at SV melder et forslag til løsning, som får støtte fra Senterpartiet og MDG. Fremskrittspartiet og Senterpartiet har i tillegg et forslag om en ny gjennomgang av nettleien.

For Rødts del har vi ikke like stor tro på en slik brukerfinansiert utjevningsordning. Vi skulle heller ønsket at mer av kostnaden for nettutbyggingen tas av staten generelt, at man kan se for seg en større grad av skattefinansiering av f.eks. transmisjonsnettet. Da ville det kanskje også tvunget seg fram en strengere prioriteringsdebatt om hvor mye nett vi egentlig trenger. Mye handler også om å holde kostnadene nede. Vi kunne også diskutert avkastningen til nettselskapene og hvordan denne reguleres.

Selv om det ikke er noen forslag som ligger an til å få flertall, håper og tror jeg at denne diskusjonen vil fortsette, og også at det vil melde seg diskusjoner igjen om løsningene på de store kostnadsøkningene som er i vente.

Takk for samarbeidet til komiteen.

Torbjørn Vereide (A) [14:52:06]: Tilstrekkeleg og rimeleg kraft er eit nødvendig grunnlag for både velferd og verdiskaping. Det eg skal seie no, sømer det seg kanskje ikkje å seie som ein parlamentarikar med ansvar i Energi- og miljøkomiteen, men: Eg er ein ganske enkel type – når eg går i butikken og plastposane kostar masse, blir eg litt sur for det og endar opp med å bere varene på trass, sjølv om eg er med og vedtar systemet. Det same skjer viss eg opplever å få ei straumrekning som er for dyr, då blir eg òg forarga. At mange i ein periode kjende litt på dette, er veldig relaterbart for denne parlamentarikaren.

Det gjer jo òg at eg meiner det var veldig bra at regjeringa, som den første regjeringa i historia, fekk på plass ein straumstønad i 2021, og at ein etter kvart gjorde han sterkare og betre, før ein spedde på igjen på nytt i 2025 med noregspris, som òg skapte meir føreseielegheit. Det å kunne sleppe å rasjonere på pengane og sørgje for overkomelege prisar òg når vinteren kjem og du treng meir kraft i støpselet, det er utruleg bra politikk. Eg vil òg seie, når vi snakkar om straumrekninga, at dette ikkje har vore gratis. Berre fram til no i 2026 er det brukt 11 mrd. kr. Vi ser i tillegg til det at det på nettleiga har blitt tatt ned med betydelege summar. 10 mrd. kr på flaskehalsinntektene sidan 2022 har blitt brukte til det.

Så er det berre å erkjenne at ulik topografi, fjord, fjell og dalar – mange av dei same elementa som der vi hentar ein del av vasskrafta vår frå – saman med ulik folkesetnad gir ujamn nettleige. Det er ein debatt vi er obs på, og som vi kjem til å følgje vidare. Men dei tiltaka som er gjort allereie, har ført til at ein kan gå frå å vere forarga og overraska når ein får straumrekninga, til at ein endeleg, for første gong i historia, har litt meir føreseielegheit for kva ein betalar for å få energien trygt fram i hus. Det er eg stolt av som arbeidarpartimedlem, og som medlem av eit storting som etter kvart har slutta seg til dette.

Rikard Spets (FrP) [14:55:12]: Elektrisk kraft er ikke et luksusgode, det er en grunnleggende forutsetning for ethvert moderne samfunn, for trygghet i hverdagen, for verdiskaping i hele landet. Skal vi sikre stabil tilgang på strøm også i framtiden, er vi avhengige av å gjøre store investeringer i kraftnettet.

Fremskrittspartiet mener det er riktig at dem som bruker nettet, også betaler for det. Brukerfinansiering gir riktige prissignaler, fremmer kostnadsbevissthet og bidrar til effektiv ressursbruk, men dagens modell fungerer stadig dårligere når investeringsbehovet i økende grad drives fram av politiske vedtak, ikke av ordinær etterspørsel fra nettkundene. Statnett anslår investeringene i transmisjonsnettet på mellom 150 og 200 mrd. kr de neste tiårene. Tar vi med regional- og distribusjonsnettet, blir beløpet betydelig høyere. Det betyr et betydelig kostnadspress på norske husholdninger og norsk næringsliv i årene som kommer. Fremskrittspartiet mener utfordringen ikke ligger i selve prinsippet om brukerfinansiering, men hvordan modellen praktiseres når stadig større investeringer utløses av politiske mål om elektrifisering og omlegging av energibruk. Da svekkes koblingen mellom beslutning og kostnadsansvar.

Derfor mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å utrede en ny modell for nettleie. Vi ønsker en modell som bedre fordeler kostnader, styrker insentivene til effektiv ressursbruk og i større grad kobler beslutnings- og betalingsansvar sammen. Vi mener bl.a. at økt bruk av flaskehalsinntekter bør vurderes, og at systemet med industrirabatter må gjennomgås for å sikre at det er treffsikkert og rettferdig. I tillegg må ordningen med anleggsbidrag innrettes slik at aktører som utløser investeringene, i større grad også bærer kostnadene. Målet er enkelt: et kraftsystem som utvikles på en samfunnsøkonomisk rasjonell og bærekraftig måte, uten at vanlige folk og norsk næringsliv blir sittende igjen med hele regningen. Med det tar jeg også opp FrPs forslag.

Lars Haltbrekken (SV) [14:57:35]: Flere har sagt at elektrisitet er et nødvendighetsgode, og det er korrekt. Det er en forutsetning for bosetning, næringsvirksomhet og verdiskaping i hele landet, men i dag er nettleie og prisen på den svært ulikt fordelt. Det er, som saksordføreren også viste til i sitt innlegg, en variasjon fra om lag 20 øre per kWh i de rimeligste områdene til opp mot 90 øre per kWh i de dyreste områdene.

Det som er litt paradoksalt, er at de dyreste områdene ofte er de områdene hvor forbrukeren ligger nærmest produksjonen. Det er altså dyrere for en forbruker nært et vannkraftverk å få strømmen i hus, enn for en forbruker langt fra et vannkraftverk. Det skaper reaksjoner, det synes folk er urettferdig, og det skjønner jeg godt.

Over år har man prøvd å få utjevnet forskjellene via statsbudsjettet, og for en del år siden klarte man å gjøre en del utjevninger via statsbudsjettet i Stortinget. Likevel ble også dette, som mye annet, en salderingspost, og utjevningen gjennom statsbudsjettet ble kraftig redusert.

SV er ikke gift med modellen vi har foreslått. Vi ønsker en utredning av den modellen for å få til en mer rettferdig ordning for nettleien i landet, og vi tror også det er viktig for å få økt aksept for den nettutbyggingen som vi er nødt til å få framover.

Jeg tar med det opp det forslaget som SV er med på.

Ole Herman Sveian (Sp) [15:00:24]: Tilgang på elektrisk kraft er en grunnleggende forutsetning for bosetting, næringsliv og verdiskaping i hele Norge. Derfor er det en utfordring at forskjellene i nettleie mellom ulike deler av landet nå er blitt så stor. I dag betaler enkelte husholdninger og bedrifter opptil fire ganger så høy nettleie som andre. I noen områder ligger nettleien på rundt 20 øre/kWh, mens den andre steder nærmer seg 90 øre/kWh. Dette skyldes i stor grad forhold folk ikke kan påvirke selv, med lange avstander, krevende topografi og lav kundetettehet. Likevel er det innbyggerne og næringslivet i dette området som må ta regningen alene. Senterpartiet mener dette er urimelig.

Vi har brede politiske mål om mer elektrifisering, økt forsyningssikkerhet og store investeringer i strømnettet. De investeringene er nødvendige for hele landet og for hele samfunnet. Da kan ikke kostnadene veltes over på enkelte lokalsamfunn alene. Historisk har tariffutjevning vært finansiert gjennom tilskudd over statsbudsjettet. Erfaringen viser dessverre at sånne ordninger blir lite forutsigbare. Bevilgningene variere fra år til år, og enkelte år er de helt fraværende. Det svekker både effektiviteten og tilliten i en sånn ordning. Derfor mener Senterpartiet at vi trenger en mer varig, rettferdig og forutsigbar løsning. Med bakgrunn i det støtter vi forslaget om at regjeringen utreder brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie. For Senterpartiet handler det alltid om det grunnleggende at folk skal kunne bo og drive næring i hele Norge. Da må også nettkostnadene være noe som bygger under det.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [15:02:27]: Her forleden vedtok et bredt sammensatt storting en rekke forslag som sikrer raskere nettutbygging og en mer effektiv utnyttelse av eksisterende nett, men da bør vi også stille oss spørsmål om hvorvidt dagens modell for finansiering av strømnettet er god og rettferdig nok. Det har jo SV allerede gjort i dette forslaget. I dag finansieres strømnettet i hovedsak gjennom nettleien, som betales av folk og bedrifter, men det er store geografiske forskjeller i hvilken nettleie folk betaler, ut fra hvor i landet man bor, som man allerede har vært inne på her. Hvis man f.eks. bor i Modalen i Vestland, betaler man gjerne fire ganger høyere nettleie enn dem som bor i Oslo. Prisen på nettleien skyldes jo ikke noe brukeren selv har noen kontroll over, men heller om man f.eks. bor i et område med en krevende topografi eller i et område hvor det gjøres store investeringer i nettet framover.

Elektrisk kraft er et nødvendighetsgode, og da kan vi ikke ha et system hvor enkeltpersoner blir sittende igjen med en uforholdsmessig stor del av regningen for en utvikling som er både politisk vedtatt og nasjonalt ønsket. Derfor mener Miljøpartiet De Grønne, sammen med flere partier, at vi trenger en mer rettferdig modell, en modell der nettleien utjevnes slik at forskjeller mellom regioner reduseres. Det tror jeg også er viktig for å gjøre det forutsigbart over tid, slik at man ikke er avhengig av årlige bevilgninger som kan variere. Jeg vil takke SV for forslaget.

Hans Edvard Askjer (KrF) [15:04:11]: Kristelig Folkeparti har over tid vært tydelig på behovet for en mer rettferdig ordning når det gjelder nettleiekostnadene. For mange husholdninger og bedrifter har nettleien nå nådd et nivå som oppleves som svært krevende. Samtidig er det store forskjeller. I dag varierer nettleien fra om lag 20 til 90 øre/kWh avhengig av hvor i landet man bor. Dette er forskjeller som i stor grad skyldes forhold den enkelte ikke kan påvirke, som geografi, avstander og kundetetthet – som flere har sagt. Hvordan disse kostnadene fordeles, blir da også et spørsmål om rettferdighet.

Vi må ta godt vare på strømkundene våre i vårt vannkraftrike land og sørge for at både husholdninger og bedrifter får best mulige kår for å leve, arbeide og skape verdier. Norge er rikt på energiressurser, men det forplikter. Det forplikter oss til å føre en politikk som gjør at fordelene kommer hele landet til gode, uavhengig av postnummer. Derfor mener KrF at regjeringen gjør for lite, og at det går for sent på dette området. De store forskjellene i nettleie har vært kjent lenge, og behovet for tiltak er godt dokumentert. Likevel har vi ikke fått på plass en helhetlig og varig løsning.

KrF støtter derfor forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å utrede en ny modell for nettleie som i større grad hensyntar de store investeringene vi vet kommer i strømnettet, og som sikrer en mer hensiktsmessig fordeling av kostnadene framover. Samtidig støtter KrF også forslaget fra SV, Senterpartiet og MDG om at regjeringen skal komme tilbake med en konkret modell for en brukerfinansiert og rettferdig utjevningsordning for nettleie. Dette er i tråd med KrFs politikk. Tilgang til rimelig og stabil energi er et grunnleggende gode i et moderne samfunn. Nettleien må ikke bli en ordning som forsterker geografiske forskjeller, men et system som bidrar til trygg bosetting, sterke lokalsamfunn og verdiskaping i hele landet. For KrF handler dette om rettferdighet i praksis.

Statsråd Terje Aasland [15:06:50]: Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av å sikre stabile og forutsigbare strømkostnader i hele landet. Det har vi vist tydelig gjennom å gjennomføre flere omfattende grep, som innføring av norgespris og strømstnadsordningen. Vi har redusert elavgiften, sågar foreslo regjeringen mer enn det Stortinget var villig til å bevilge i reduksjoner. Vi har også brukt flaskehalsinntektene til å redusere nettleien i områder med høye strømpriser.

Norgespris ble innført for å gi folk økonomisk trygghet og forutsigbare strømregninger i perioder med høye kraftpriser. Beregninger viser at husholdninger og fritidsboliger med norgespris sparte over 8,5 mrd. kr i første kvartal i 2026 sammenlignet med spotpris. I samme periode sparte husholdninger med strømstøtte 2,8 mrd. kr. Beregninger fra Reguleringsmyndigheten for energi, RME, viser at over 80 pst. av husholdningskundene betaler under 38 øre/kWh i nettleie eksklusiv avgifter. Av dem som betaler mer, ligger de fleste på 38–52 øre/kWh. Det er bare et svært lite antall kunder som betaler mer enn 52 øre/kWh eksklusiv avgifter, og det gjelder i hovedsak kunder i små nettselskaper.

Jeg er enig i at det er noen utfordringer knyttet til dette, men det er også regulert sånn at en må ha samfunnsøkonomisk gode og effektive investeringer i nettet, og at effektivitet er en viktig drivkraft i å få bygd ut nettet så rasjonelt som mulig. Jeg mener at i en tid hvor vi skal investere mer, er det viktig at en har det som en rettesnor i fortsettelsen. Derfor vil det forslaget som er fremmet, om å utrede en brukerfinansiert utjevningsordning for nettleien, egentlig kunne bryte med det prinsippet, sånn at det med fokusering på kostnadseffektiv utnyttelse og ikke minst utbygging av nytt nett blir noe mindre framtonende. Forslaget er også utredet tidligere. Da var RMEs tydelige anbefaling å ikke gjøre noe med det. Jeg mener at den tilrådingen fremdeles er representativ for det Stortinget bør gjøre.