Tage Pettersen (H) [12:03:43] (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, handler om endringer i utlendingsloven knyttet til saksbehandlingsreglene for kollektiv beskyttelse. Bakgrunnen er den ekstraordinære situasjonen som oppsto etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og de store ankomstene av fordrevne som har søkt beskyttelse her i Norge. Forslagene som fremmes, skal bidra til en mer effektiv og bærekraftig behandling av disse sakene.

La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg regner med at de enkelte partiene selv vil redegjøre for sine posisjoner. Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.

For Høyre er det et grunnleggende prinsipp at Norge skal føre en rettferdig, ansvarlig og streng innvandringspolitikk. Vi skal gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse, men vi må samtidig sørge for at utlendingsforvaltningen har regelverk og verktøy som gjør det mulig å håndtere store saksmengder på en effektiv måte.

Høyre støtter derfor regjeringens forslag om å begrense klageadgangen ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse. Når Stortinget tidligere har vedtatt ordningen med kollektiv beskyttelse, har nettopp hensynet til rask og effektiv behandling vært et bærende element. Dersom hver enkelt sak skal gjennom omfattende individuelle klageprosesser, risikerer vi at formålet med ordningen undergraves. Forslaget bidrar til en mer forutsigbar og effektiv saksbehandling, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas.

Høyre støtter også forslaget om å åpne for at personer som har hatt kollektiv beskyttelse, og som går over til ordinær asylbehandling, kan gis adgang til å arbeide mens søknaden behandles. Arbeid er nøkkelen til integrering, selvforsørgelse og deltakelse i samfunnet. Når mennesker som allerede har oppholdt seg i Norge, etablert tilknytning og ofte vært i arbeid, må vente på ny behandling av sin sak, er det både fornuftig og samfunnsøkonomisk klokt å legge til rette for fortsatt arbeidsdeltakelse.

Samtidig vil Høyre understreke at midlertidig kollektiv beskyttelse fortsatt skal være nettopp midlertidig. Ordningen ble etablert som et svar på en ekstraordinær situasjon, og det er viktig at vi også fremover har et regelverk som gir myndighetene nødvendig fleksibilitet dersom situasjonen endrer seg.

Allerede nå kan jeg varsle at Høyre ikke kommer til å støtte MDGs løse forslag. Vi mener det er altfor tidlig nå å si noe om og ta stilling til situasjonen i 2027, men vi lover selvfølgelig at vi skal bidra til en god og ordentlig behandling dersom og når det eventuelt blir behov for det.

Avslutningsvis mener Høyre at forslagene i denne saken representerer en god balanse mellom effektiv saksbehandling, hensynet til rettssikkerhet og behovet for integrering. Derfor står vi bak komiteens innstilling.

Isak Veierud Busch (A) [12:06:50]: Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse er en viktig beredskapsordning for en ekstraordinær situasjon. Den ble etablert for å sikre rask, effektiv og forsvarlig håndtering av massefluktsituasjoner der beskyttelsesbehovet antas å være midlertidig.

Når denne ordningen på et eller annet tidspunkt enten bortfaller eller gradvis avvikles, må vi være forberedt på at et stort antall asylsøknader skal behandles. Det stiller betydelige krav til utlendingsforvaltningen. Arbeiderpartiet mener det da er nødvendig å ha klare og effektive saksbehandlingsregler som gjør oss i stand til å håndtere denne overgangen på en ryddig måte.

Det er også noe av bakgrunnen for at departementet foreslår at det ikke skal være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse. Samtidig åpnes det for at personer som har hatt kollektiv beskyttelse, og som går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide fram til asylsøknaden er endelig avgjort. Formålet er å sikre mer effektiv saksbehandling samtidig som vi legger til rette for aktivitet, verdighet og selvforsørgelse i ventetiden.

Arbeiderpartiet støtter disse forslagene. Den midlertidige kollektive beskyttelsen er ikke en individtilpasset ordning, men et ekstraordinært tiltak på gruppenivå i en ekstraordinær situasjon. Etter vårt syn tilsier det at ordinær klageadgang ikke er hensiktsmessig når ordningen en gang avvikles. Og det er å håpe at vi en gang ikke får behov for den ordningen lenger, for det betyr i all hovedsak at da har det blitt en fredsløsning i Ukraina. En generell klageadgang i slike saker vil være svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, særlig ved en gradvis utfasing, og vil kunne svekke ordningens hovedformål, som nettopp er rask og effektiv behandling.

Det er også viktig å være ærlig på at klagene i denne typen saker i praksis sjelden vil føre fram. Eventuelle feil må da kunne håndteres gjennom omgjøring på forvaltningens eget initiativ. Samtidig er rettssikkerheten til den enkelte ivaretatt. Når kollektiv beskyttelse bortfaller, kan asylsøknaden kreves gjenopptatt til individuell behandling. En slik behandling etter utlendingsloven §§ 28 og 38 gir full klageadgang og adgang til domstolsprøving.

Arbeiderpartiet mener at forslagene i denne saken gir en god og nødvendig balanse mellom hensynet til effektiv forvaltning i en ekstraordinær situasjon og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet. På den bakgrunn støtter vi departementets forslag, og Arbeiderpartiet vil heller ikke støtte det løse forslaget som er framsatt av MDG i saken.

Helge André Njåstad (FrP) [12:09:45]: Denne saka handlar om korleis me kan handtera ein ekstraordinær situasjon på ein mest mogleg effektiv og ansvarleg måte. Då krigen i Ukraina braut ut, innførte Noreg ordninga med kollektiv beskyttelse for å kunna behandla eit svært høgt antal saker raskt og effektivt. Det var riktig. Men om ordninga ein dag skal avviklast eller trappast ned, må me også ha eit regelverk som gjer at utlendingsforvaltninga faktisk klarar å handtera saksmengda.

Forslaget som me behandlar i dag, bidreg til akkurat det. Framstegspartiet støttar difor forslaget om at det ikkje skal vera klagerett på avslag om forlenging av kollektiv beskyttelse. Det er viktig å understreka at dette ikkje betyr at personar mistar retten til individuell behandling av asylsøknaden sin, den retten består fullt ut, med ordinær klagerett og høve til domstolsprøving. Det me fjernar, er ein ekstra, unødvendig runde som ville vore svært ressurskrevjande og i praksis sjeldan føra fram, som fleire har vore inne på før meg. Skal me bruka avgrensa ressursar på symbolsk dobbeltbehandling eller på å behandla dei reelle asylsakene raskare? For Framstegspartiet er svaret ganske opplagt.

Så til spørsmålet om arbeidsløyve. Framstegspartiet er tydeleg på at ordinære asylsøkjarar ikkje skal få arbeidsløyve før identiteten er avklart og søknaden behandla. Viss ikkje risikerer me å gjera Noreg meir attraktivt for personar utan reelt beskyttelsesbehov. Men denne saka gjeld ei heilt spesiell gruppe: personar frå Ukraina som allereie har fått kollektiv beskyttelse, som har kjend identitet, og som allereie kan vera i jobb og integrerte i samfunnet. Difor meiner me det er fornuftig å opna for at dei kan halda fram med å arbeida mens den individuelle asylsøknaden blir behandla. Det gjev meir stabilitet for den enkelte, og det er bra for norske arbeidsplassar som treng arbeidskraft. Framstegspartiet støttar difor lovforslaget, samtidig som me understrekar at dette unntaket ikkje må bli ei bakdør for å gje generelle arbeidsløyve til ordinære asylsøkjarar.

I tillegg vil Framstegspartiet, i likskap med dei føregåande talarane, stemma imot det lause forslaget som MDG har sett fram.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:11:56]: De siste årene har vært ekstraordinære på grunn av krigen i Ukraina. Ordningen med kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for massefluktsituasjoner, etablert for å sikre rask og effektiv saksbehandling når beskyttelsesbehovet antas å være midlertidig. Ordningen ble som kjent iverksatt for fordrevne fra Ukraina i mars 2022, for å raskt kunne gi beskyttelse til mange på kort tid. Norge stiller opp for Ukraina og har gjort det i lang tid, og vi vil fortsette å gjøre det så lenge det er nødvendig. Når Norge har tatt imot rundt 100 000 ukrainere, er det ikke tvil om at det krever tydelige og effektive saksbehandlingsregler. Kommunene, næringslivet og frivilligheten har gjort, og gjør fortsatt, en enorm innsats for å sørge for at de som kommer hit, blir integrert, får jobb og blir en del av et lokalsamfunn.

Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen. Når den kollektive beskyttelsen faller bort, må vi gjøre denne endringen, slik at det ikke skal være adgang til å klage på vedtak om avslag på forlengelse av den kollektive beskyttelsen. Hvis vi ikke gjør dette grepet, vil det være ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, særlig ved en gradvis avvikling av ordningen. Det vil kunne svekke ordningens hovedformål om rask og effektiv behandling, som tross alt må være et mål i seg selv. Rettssikkerheten til den enkelte vil være ivaretatt ved at asylsøknaden kan kreves gjenopptatt til individuell behandling når ordningen bortfaller, eller senest etter fem år. En slik behandling etter utlendingsloven §§ 28 og 38 gir full klageadgang og adgang til domstolsprøving.

Senterpartiet mener også at det er en god løsning at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort.

Jeg vil avslutningsvis legge vekt på at et flertall av høringsinstansene har gitt bred støtte til de endringene som foreslås.

Jeg vil informere om at Senterpartiet ikke støtter det løse forslaget fra MDG.

Julie E. Stuestøl (MDG) [12:13:59]: I 2027 vil rundt 30 000 ukrainere som har flyktet fra Russlands drone- og rakettregn, miste retten til kollektive beskyttelse. Regjeringens foreslåtte løsning er å svekke grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, som retten til å klage på avslag på forlengelse av den kollektive beskyttelsen. Ukrainere skal i stedet søke asyl på vanlig måte.

Kapasitetsutfordringer i forvaltningen må aldri møtes med tiltak som svekker den enkeltes rettssikkerhet. Å dytte 30 000 ukrainere som har bodd her i fem år, inn i en individuell, langvarig og ressurskrevende asylbehandling vil ikke bare skape dype flaskehalser og lammende køer i UDI og UNE, som allerede er overbelastet, det vil også skape stor usikkerhet for ukrainske familier og rive teppet under føttene på folk som har vært her i fem år. Dette er mennesker som har lært seg norsk, som har kommet seg ut i jobb, og som er godt integrert i norske lokalsamfunn. Dette er barn som går på norske skoler og i norske barnehager, og som spiller i korps og på fotballag med våre egne barn. Dette er unge som har startet på høyere utdanning ved norske høyskoler og universiteter.

Russiske missiler og droner terroriserer nå sivile byer over hele Ukraina, også i områder som ligger langt unna selve frontlinjen. Samtidig blir kritisk infrastruktur som strømforsyning og vannforsyning bombet i stykker, noe som gjør hverdagen uforutsigbar, iskald og livsfarlig for Ukrainas innbyggere. Å fjerne den kollektive beskyttelsen og dermed kaste 30 000 ukrainere ut i en situasjon der de kanskje må reise tilbake til et land i full krig, hvor ingen steder lenger er trygge for vilkårlige luftangrep, er en fundamental moralsk svikt av Norge som humanitær aktør. Derfor stemmer MDG mot regjeringens forslag, og vi vil heller be regjeringen sikre at ukrainske flyktninger som mister sin kollektive beskyttelse i 2027, gis permanent opphold i Norge uten krav om individuell behandling. Jeg tar dermed opp MDGs forslag i saken.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [12:16:20]: KrF vil stemme imot lovforslaget som er fremmet i denne proposisjonen, og jeg vil gjøre rede for hvorfor. La meg begynne med det vi støtter. Forslaget til § 94 om arbeidsadgang for dem som går fra kollektiv beskyttelse til ordinær asylbehandling, er fornuftig. Dette er mennesker med avklart identitet som allerede er bosatt her, og mange av dem er allerede i arbeid. At de da kan fortsette med å forsørge seg selv mens søknaden blir behandlet, er bra både for den enkelte og for samfunnet. Når dette likevel er et samlet lovvedtak, vil KrF stemme imot, siden vi er imot å fjerne klageadgangen for beskyttelse i § 34. Argumentet for å fjerne denne klageretten er at den enkelte uansett kan kreve individuell asylbehandling med full klagerett, men det er en annen vurdering enn den klagen handler om. Avslag på forlengelse dreier seg ikke om beskyttelsesbehov. I de om lag 15 500 avslagene på forlengelse er hovedgrunnen at personen har meldt utflytting eller blir antatt å ha flyttet fra Norge. Det er en opplysning som kan være feil. NOAS peker i sin høringsuttalelse på nettopp dette, at et avslag kan bero på uriktige opplysninger om hvorvidt søkeren faktisk befinner seg i Norge. Da risikerer vi at mennesker som har rett til å bli, mister beskyttelsen fordi UDI sitter med feil informasjon. Det er her klageretten har en reell funksjon. Helt grunnleggende: En klagerett er en rettssikkerhetsgaranti. Når man fjerner den, svekker man rettssikkerheten, uansett hvor ofte klagen fører fram. Det er hele poenget med å ha den. Regjeringens argument om at klagen sjelden fører fram, snur dette på hodet. En rettighet blir ikke målt på hvor ofte den lykkes, men på at den er der når man trenger den.

En stemmeforklaring til det løse forslaget fra MDG, som KrF vil stemme imot: KrF mener det er grunn til å se på veier mot permanent opphold for ukrainere som har slått rot her, men en sånn vei må være avgrenset og også bli koblet til selvforsørgelse. Forslaget sånn det foreligger, vil i praksis kunne gi titusener permanent opphold allerede fra våren 2027, og bryter grunnleggende med den linjen som vi har satt, om at den kollektive beskyttelsen er midlertidig. Dette krever en mye bredere behandling enn ved et løst forslag i salen i denne saken.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [12:19:10]: Ordningen med kollektiv beskyttelse har vært avgjørende for at Norge raskt skal kunne gi trygghet til mennesker på flukt fra krigen i Ukraina. SV mener det er riktig at vi har et regelverk som gjør oss i stand til å handle både raskt og solidarisk i slike situasjoner, men som alle har sett, står SV ikke med flertallet i denne saken, for det handler nettopp om hvor balansen går mellom effektivitet og rettssikkerhet. Vi er bekymret for at dette lovforslaget i for stor grad legger vekt på standardisering og forenkling, uten å sikre godt nok at den enkelte faktisk får ivaretatt sine rettigheter. Vi er tydelig på at retten til individuell behandling må være reell, og det gjelder særlig for folk som kan ha behov for sterkere beskyttelse enn det en kollektiv ordning gir. Da er det jo ikke nok med en formell adgang, da mener vi at det må være en aktiv informasjon, lav terskel og reell tilgang til institusjonen. Hvis ikke risikerer vi egentlig at folk med beskyttelsesbehov blir værende i en ordning som ikke fullt ut fanger deres situasjon.

Dette sier jeg kanskje til det kjedsommelige for noen, men SV er fortsatt opptatt av hvordan vi tilbyr livsutfoldelse for dem som har kollektiv beskyttelse eller er i Norge. Midlertidighet kan være nødvendig i en akutt situasjon, men når det strekker seg over tid, skaper det også utrygghet. I innstillingen peker derfor SV i sine merknader på at vi vil ha mer forutsigbarhet for den enkelte, bedre rammer for bosetting i kommuner og sterkere innsats for arbeid, utdanning og integrering. For det handler til sjuende og sist ikke bare om forvaltning, det handler om folks liv.

Jeg vil til slutt spesielt trekke fram ungene. Ungene lever aldri midlertidige liv. For dem er dette hverdagen, det er skolen, det er oppveksten, og det er hele livsutfoldelsen deres. Da må vi legge til rette for stabilitet og trygghet fra starten av. SV kommer til å støtte MDGs løse forslag.

Helt til slutt: SV er opptatt av at Norge skal være et land som handler både raskt og riktig. Vi skal ha effektive systemer, men de må aldri bli så effektive at de går på bekostning av grunnleggende rettigheter og menneskelig verdighet. For SV er derfor det avgjørende at kollektiv beskyttelse ikke bare er en administrativ effektiv innretning, men også er rettferdig.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:21:51] (komiteens leder): Vi i Rødt vil også stemme imot dette lovforslaget. Vi mener at det er forskjell på en situasjon der en ordning med kollektiv beskyttelse fortsatt er i funksjon, og en situasjon der den opphører, og at så lenge vi har en ordning med kollektiv beskyttelse, er det rimelig å ha en klageadgang i saker hvor det faktisk foreligger feil, sånn at man ikke mister beskyttelsen på feilaktig grunnlag. Jeg vil tro at dette ikke er et veldig stort ressursspørsmål. Det handler om rettssikkerhet.

Jeg vil også peke på at det løse forslaget fra MDG tar opp et viktig tema som jeg tror kommer til å bli en stor diskusjon i det norske samfunnet, nemlig hvordan vi skal forholde oss til alle de ukrainske flyktningene som jo lenger krigen varer, vil ha vært i Norge lenge og vil ha slått rot. Senest i dag er det en sak i Nordlys som illustrerer de store dilemmaene. Det handler om en familie som bor i Nordreisa, der begge foreldrene har arbeid, og barna går på skole. De skal sendes tilbake til Ukraina fordi de kom fra Polen, fordi de allerede hadde flyktet dit. Hvor mange ganger har vi her fra talerstolen snakket om at vi trenger arbeidskraft i kommunene, ikke minst i distriktene? Dette er en sak som vekker stort engasjement i lokalbefolkningen.

Jeg tror vi er mange her som er nødt til å tenke oss grundig om med tanke på å finne gode ordninger for hva vi skal gjøre den dagen krigen er over. Så langt støtter i hvert fall vi forslaget fra MDG.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:23:44]: Ordningen med kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for situasjoner der det kommer svært mange asylsøkere til Norge i løpet av kort tid, og der det antas at beskyttelsesbehovet er midlertidig. Formålet med ordningen er å sikre at utlendingsforvaltningen kan ta imot og behandle asylsøknader raskt og effektivt.

I mars 2022 ble det iverksatt en ordning med kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina, og i dag har rundt 86 000 ukrainere slik tillatelse i Norge. Det historisk høye antallet oppholdstillatelser med bakgrunn i kollektiv beskyttelse har synliggjort et behov for å klargjøre enkelte saksbehandlings- og overgangsregler for denne gruppen.

Jeg mener at ordningens særskilte og midlertidige karakter taler for at det ikke bør være klageadgang dersom en person får avslag på søknaden om forlengelse av kollektiv beskyttelse. En klageadgang her vil være svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, og det er lite forenlig med hensynet bak ordningen med kollektiv beskyttelse: at utlendingsforvaltningen skal kunne behandle sakene raskt og effektivt. Forvaltningen kan dessuten omgjøre vedtak på eget initiativ dersom vedtaket skulle vise seg å være basert på feil opplysninger, som jeg hørte talerne fra både KrF og fra Rødt var inne på i sine innlegg.

Det avgjørende er uansett at utlendingens rettssikkerhet er ivaretatt gjennom retten til å få asylsøknaden individuelt behandlet i det ordinære asylsporet. Jeg understreker at jeg ikke foreslår endringer i klageadgangen på avslag på asyl etter de ordinære reglene.

Videre foreslår regjeringen å åpne for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse, men som går over i det ordinære asylsøkersporet, kan gis midlertidig arbeidstillatelse i påvente av asylsaksbehandlingen. Mange personer med kollektiv beskyttelse vil være i jobb. Det kan da være samfunnsøkonomisk gunstig å åpne for at disse kan beholde arbeidsforholdet mens asylsøknaden tas til behandling, heller enn at de mister muligheten til å kunne forsørge seg selv og potensielt må søke sosialhjelp fra kommunen. Jeg vil imidlertid understreke at forslaget ikke nødvendigvis innebærer at slike tillatelser vil bli gitt, men det sikrer tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket.