Line Marlene Haugen (FrP) [10:59:33] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Proposisjonen fra regjeringen inneholder flere nødvendige og fornuftige justeringer i regelverket for skole og barnehage. Forslagene handler bl.a. om å trygge overgangene ved skolebytte, mindre unødvendig byråkrati og mer hensiktsmessige regler. Fremskrittspartiet støtter de endringene regjeringen foreslår i proposisjonen.

Samtidig må jeg benytte anledningen til å løfte en problemstilling som ikke er nevnt. I dag kan offentlige skoler hente opplysninger om foreldre og foreldreansvar fra folkeregisteret, mens private skoler ikke kan det. De må derfor basere seg på opplysninger fra foresatte uten mulighet til å kontrollere om de er riktige.

Fremskrittspartiet mener dette er en uheldig forskjellsbehandling og foreslår at private skoler, godkjent etter privatskoleloven, har samme tilgang som offentlige skoler – rett og slett for å sikre at personvernet blir ivaretatt.

Med det tar jeg opp forslag nr. 3 fra FrP samt de løse forslagene i saken som FrP er med på, og som vil erstatte forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen.

Julia Eikeland (A) [11:01:10]: Regjeringen foreslår nå lovendringer som skal gjøre skolene enda bedre rustet til å håndtere elever med alvorlige adferdsutfordringer, samtidig som man skal trygge medelever og ansatte. Bakgrunnen for det er klare tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner om utfordringer knyttet til elever med historikk med vold og truende atferd, og behovet for at en ny skole får nødvendig informasjon for å kunne gi så god oppfølging som mulig fra første dag. Jeg er glad for at vi nå legger til rette for et regelverk som styrker både elevenes rett til oppfølging og skolens mulighet til å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle, og at dette får støtte fra flere partier.

I forbindelse med dette temaet har Høyre sammen med flere fremmet et forslag som har som hensikt å sikre at personopplysninger om unge i risikosonen for kriminalitet, kan deles mellom politi, kommune, fylkeskommune m.m. Dette forslaget kommer Arbeiderpartiet til å stemme for. Det er viktig med forebygging og tidlig innsats rundt barn og unge i risikosonen for kriminalitet, og dette er et arbeid som allerede pågår i Justisdepartementet.

Hvor man bor i landet, skal ikke avgjøre hvilke muligheter man har til å fullføre videregående opplæring. Lange avstander, små elevkull og spredt bosetting gjør det krevende å opprettholde et bredt skoletilbud mange steder i landet. Da må vi finne løsninger som gjør at flere kan ta utdanningen de ønsker. Derfor foreslår regjeringen å åpne for mer fleksible opplæringsløp, med en kombinasjon av fjernundervisning, praksis og fysiske samlinger for områder med lav bosetting og store avstander.

Selv om hovedregelen er at elever skal få opplæring på skolen de er tatt inn på, av lærere som er fysisk til stede, mener vi det kan tas bedre hensyn til elever som bor i områder med store avstander og spredt befolkning, slik at flere kan få den utdanningen de ønsker.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [11:03:48]: Vi behandler i dag en proposisjon som på flere områder søker å tilpasse regelverket til det som er praktiske utfordringer i skole- og barnehagesektoren. Jeg vil særlig omtale tre av forslagene.

Det ene er deling av personopplysninger ved skolebytte. Det andre er utvidet adgang til fjernundervisning på yrkesfag i distriktene. Og det tredje jeg vil si noe om, er førstegangsvitnemål til elevene ved Jotunheimen vidaregåande skule.

For det første er det viktig å understreke at trygge og gode skolemiljø er en grunnleggende forutsetning for læring, trivsel og utvikling. Jeg har selv vært på besøk på skoler i Oslo, som er mitt valgdistrikt, som har utfordringer knyttet til elever med omfattende historikk med vold og truende atferd. Og jeg kjenner godt til behovet for at en ny skole kan få nødvendig informasjon for å kunne ivareta både eleven selv, medelever og ansatte.

For SV er tidlig innsats og forebygging alltid det beste virkemidlet. Når det gjelder alvorlige mobbesaker, vold og utagering, kan manglende informasjonsdeling innebære en betydelig risiko både for elever og ansatte. Flere av høringsinstansene som er veldig sentrale, har nettopp pekt på det.

Vi ser at det i enkelte tilfeller er hensiktsmessig å dele opplysninger som er nødvendig for å forebygge alvorlige hendelser og å beskytte skolemiljøet. Samtidig må vi anerkjenne at det er et inngripende forslag. Informasjon om barn og unge krever særlig varsomhet. Barneombudet framhevet i sitt høringsinnspill at det kreves ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at personvernhensyn må veie tungt ved utforming av en regel. Derfor mener SV at elevens rettigheter må styrkes i lovteksten.

En forutsetning for deling av personopplysninger bør være at eleven selv får informasjon om hva som deles, hvorfor det deles, hvem som får det og at eleven får mulighet til å komme med sine synspunkter. Dette støttes av innspill både fra Fagforbundet og Datatilsynet. Med mindre det vil undergrave formålet med delingen, bør elever og foresatte informeres og involveres. Det bidrar til å bygge tillit. Hvis det er noe vi vet om hva som trengs for å nå fram med hjelp til barn og unge som utfordrer, er det å bygge relasjoner basert på tillit.

På denne bakgrunn foreslår vi at det tydelig framgår av loven at eleven og foreldrene har rett til medvirkning og informasjon i slike saker. Vi har derfor foreslått at det i lovteksten skal stå at foreldrene og eleven har rett til medvirkning og informasjon.

Jeg vil også kommentere forslag om utvidet adgang til fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander.

Mange distriktsfylker står overfor krevende utfordringer. Elevgrunnlaget er lite, avstandene er store og samtidig er behovet for fagarbeidere betydelig. Hvis vi skal lykkes med å utdanne flere fagarbeidere og opprettholde desentraliserte skoletilbud, må vi være åpne for mer fleksible løsninger. Fjernundervisning kan i enkelte tilfeller gjøre det mulig for elever å ta utdanningsprogram de ellers ikke ville hatt tilgang til. Det er også positivt for virksomheter som har behov for fagarbeidere i områder der det ikke er grunnlag for et ordinært opplæringstilbud innenfor faget. Derfor synes vi det er veldig forunderlig at ikke flere partier støtter vårt forslag om at det må stilles krav til at praksisdelen bør knyttes til godkjente lærebedrifter.

For det første vil det gi flere lærebedrifter. Det vil styrke kvaliteten på opplæringen, det vil bidra til elevenes motivasjon og det vil kunne øke muligheten for læreplass senere. Samtidig understrekes næringslivets og virksomhetenes ansvar for å bidra til utdanning av framtidens fagarbeidere med et slikt forslag.

Yrkesfag skiller seg fra mye annen opplæring. Praktisk læring, tilgang til utstyr, tett oppfølging fra lærere og sterke fagmiljøer er helt sentrale deler av utdanningen. For mange elever er også det sosiale fellesskapet på skolen avgjørende for motivasjon og gjennomføring. Derfor må fjernundervisning være et virkemiddel for fleksibilitet og ikke et sparetiltak. Adgangen må brukes med varsomhet og innenfor tydelige rammer, som sikrer kvaliteten i opplæringen. Derfor mener vi også at utvikling på dette området må følges nøye. Derfor har vi fremmet forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen fungerer i løpet av inneværende stortingsperiode, noe vi synes det er gledelig at flere stortingspartier har valgt å stille seg bak.

Til slutt gil jeg si noen ord om en liten gruppe elever vi skylder å stå opp for, elevene ved Jotunheimen vidaregåande skule som er avgangselever nå i år. Lokalsamfunnet vant kampen om skolen i andre runde, men de som er avgangselever i år, har blitt de store taperne i striden. Deres siste år på videregående innebærer at de fikk undervisning av dyktige lærere i et skolefellesskap, men de må ta alle fagene som privatister. Det gjør at de mister muligheten til førstegangsvitnemål. For noen betyr det at drømmen om å komme inn på det studiet de ønsker, blir knust. Her vil SV støtte de løse forslagene i saken, nr. 8 og 9, og ikke de som ligger i innstillingen. For øvrig tar jeg opp de forslagene i saken som SV er med på.

Monica Molvær (H) [11:09:16]: Først og fremst er Høyre glade for at vi har fått tilslutning til informasjonsdeling. Når vi ser hvordan samfunnet utvikler seg, når flere og flere ungdommer faller mellom flere stoler, og når vi samtidig ser at ungdomskriminaliteten øker, da er vi nødt til å løfte alle steiner vi kan for å hjelpe. Det må vi gjøre på en god og balansert måte, og vi er glade for at vi har fått støtte til det forslaget.

Videre: Skal vi lykkes med å bygge landet vårt, styrke beredskapen, utvikle ny teknologi og skape verdier langs hele kysten, trenger vi flere fagarbeidere, ikke færre. Derfor er det også viktig at vi har et regelverk som gir nødvendig fleksibilitet. Jeg forstår godt hvorfor det åpnes for mer bruk av fjernundervisning i enkelte tilfeller, for noen steder er alternativet ikke et ordinært tilbud eller fjernundervisning – alternativet kan være at tilbudet forsvinner.

Samtidig må vi være ærlige på én ting: Fjernundervisning kan være et verktøy. Det kan være en nødvendig løsning enkelte steder, men det skal aldri være et mål i seg selv, for yrkesfag handler om mer enn teori. Det handler om praktiske ferdigheter, om verkstedet, om fagmiljøet, om mestring og om møtet med arbeidslivet. Derfor er det avgjørende at kvaliteten står i sentrum, og at vi følger utviklingen nøye.

Samtidig skjer det mye spennende ute i landet. I Steigen i Nordland har kommune, skole, fylkeskommune og næringsliv gått sammen om å finne nye løsninger. Gjennom det som er blitt kjent som Steigenmodellen, har ungdommene fått en tettere kobling til arbeidslivet og lokale bedrifter gjennom opplæringsløpet. Resultatene viser høy gjennomføring, sterkere tilknytning til arbeidslivet og bedre rekruttering til lokalt næringsliv. Dette er verdt å merke seg.

Vi trenger flere nasjonale mål, men vi må aldri bli så opptatt av å lete etter svar i departementssektoren at vi overser løsningene som allerede virker ute i lokalsamfunnene. Kanskje er ikke spørsmålet bare hvordan distriktene skal tilpasse seg nasjonal politikk, kanskje bør vi også spørre oss om nasjonal politikk kan lære av mye av det som lykkes i distriktene. Når kommuner, fylkeskommuner og næringsliv finner løsninger sammen, kan det ofte gi svar på de utfordringene som hele landet står overfor. Norge trenger flere fagarbeidere. Derfor vi nasjonale ambisjoner, høy kvalitet i opplæringen og vilje til å lære av de gode løsningene som allerede finnes der ute.

Til slutt: Også Høyre vil subsidiært støtte tilrådingens forslag til vedtak III i denne saken.

Erling Sande (Sp) [11:12:10]: Vi handsamar fleire lovendringar i denne saka, og saksordføraren har på ein god måte gjort greie for innhaldet i dei. Eg vil konsentrere meg om å ta opp nokre viktige moment frå Senterpartiet si side i samband med desse endringane.

Senterpartiet støttar arbeidet regjeringa gjer for å gjere det enklare å dele informasjon ved skulebytte når det gjeld elevar med valdshistorikk. Vi er opptekne av å sikre både personvern og tausheitsplikta. Samtidig er det viktig at dersom det regelverket står i vegen for naudsynt informasjonsdeling mellom politi, skule, skuleeigar og barnevern i arbeidet med å følgje opp unge som er i risikosona for kriminalitet, då må vi sikre at ikkje lovverket som er tenkt for å sikre personvernet til unge menneske, blir eit hinder for å vareta velferd og tryggleik til dei same ungdomane, medelevane og lærarane deira. Difor ber vi regjeringa gjere meir på det området.

Så vil eg seie nokre ord om nokre viktige språkpolitiske merknader. Vi er fornøgde med at regjeringa ikkje går vidare med forslaget om å innføre språknøytralitet som alternativ til fastsetjing av skriftleg hovudmål, og at kravet om å fastsetje skriftleg hovudmål på den enkelte skule blir fjerna.

Vidare vil vi frå Senterpartiet si side understreke at eit fleirtal i komiteen peikar på den utfordringa det er at mange læringsressursar ikkje er tilgjengelege på nynorsk, eller at dei er prega av dårlegare kvalitet. Dette svekkjer kvaliteten i opplæringa, og det går særleg ut over nynorskelevane og deira rett til opplæring på eige mål. Vi er glade for at fleirtalet seier tydeleg at det må innførast eit parallellitetskrav for læringsressursar på lik linje med læremiddel, og det er viktig for å sikre nynorskelevane ei likeverdig opplæring. Fleirtalet viser både til skriveprogram og opplæringsmateriell, og eg vil be statsråden ta fleirtalsmerknadene på stort alvor og raskt styrkje arbeidet på dette området.

Eg må frå Senterpartiet si side òg bruke noko tid på forslaget om å sikre førstegongsvitnemål for elevar som no går ved Jotunheimen privatskule i Lom. Dette handlar om elevar som mista sitt ordinære vidaregåande skuletilbod midt i opplæringsløpet, då den offentlege skulen blei nedlagt, og samtidig tok det tid før det private skuletilbodet blei godkjent. Sidan sakshandsamingstida for godkjenning av privatskulen tok nær eit år, får ho først verknad frå hausten 2026. Dermed rammar denne lange sakshandsamingstida elevar som fullfører si utdanning ved skulen i år. Dette skjer til tross for at desse elevane har gjennomført opplæring som gjev grunnlag for godkjenning som privat vidaregåande skule, og ho er til samanlikning lik den som andre elevar i vidaregåande skule har delteke i.

Vi ønskjer ikkje å leggje opp til noka generell endring i vitnemålsutferding for privatistar. Målet er å bruke sunn fornuft i denne saka og ramme inn ei løysing for å imøtekome dei elevane som no står i fare for ikkje å få førstegongsvitnemål. Vi har utforma forslag på tvers av fleire parti, og der må eg få seie at eg ved ei inkurie ikkje har fått med meg Venstre i dei forslaga, men det håper eg kan varetakast. Dei skal stå inne i dei. Det er òg ei mindre endring i sluttdatoen, der det skal stå: «Loven opphører å gjelde fra 1.10.2026.» Det ville vere bra om det òg kunne justerast i forslaga.

Uansett ligg det forslag her no – det ligg føre ei moglegheit for partia i denne salen til å gje si tilslutning og hjelpe ei gruppe med elevar som er lita, men som dette er veldig viktig for. Eg håper i det ytste at dei forslaga får tilslutnad frå eit fleirtal i salen.

Til slutt håper vi at regjeringa kan sjå vidare på den utfordringa det er for enkelte ideelle barnehagar å tilpasse seg unntaket frå regelen om at dei skal vere sjølvstendige rettssubjekt. Dette har vi òg framheva i merknadstekst. Vi støttar også justeringane som skal leggje til rette for fjernundervisning på yrkesfaglege utdanningsprogram i område som har låg busetnad og store avstandar.

(Innlegg er under arbeid)

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:26:26]: Stortinget skal i dag behandle forslag til endringer i opplæringsloven, barnehageloven, privatskoleloven og folkehøgskoleloven.

Jeg foreslår å innføre regler i opplæringsloven og privatskoleloven som gjør skolene bedre i stand til å ta imot elever med bl.a. voldshistorikk, og ivareta elever, medelever og ansatte. Jeg foreslår en plikt for skolene til å dele informasjon om en elev med ny skole når det er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over enten skolemiljøet, medelevene eller arbeidsmiljøet til de ansatte. Plikten vil gjelde for alle former for skolebytte.

For at så mange som mulig skal kunne fullføre og bestå videregående opplæring, er det viktig at alle har tilgang til et variert og godt opplæringstilbud. Noen steder i Norge er dette vanskelig å få til innenfor dagens rammer på grunn av store avstander og spredt befolkning. Jeg foreslår derfor å innføre regler som gir fylkeskommunen mulighet til å tilby opplæring på vg1 og vg2 på yrkesfaglige utdanningsprogram, med bruk av mer fjernundervisning enn hva dagens regler tillater. Den foreslåtte regelen gjelder for områder med lav bosetting og store avstander, og det er et krav at fjernundervisningen gis i kombinasjon med praksis og hjemlige fysiske samlinger. Forslaget er basert på det vellykkede LOSA-forsøket i Finnmark.

Jeg har lyttet til aktørene i sektoren som har gitt tydelig tilbakemelding om at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for hver enkelt videregående skole ikke er hensiktsmessig, og til høringsinnspillene som sier at det å innføre språknøytralitet som et alternativ, ikke løser utfordringene. Jeg foreslår derfor å forenkle regelverket og gå tilbake til slik det var før ny opplæringslov. Det betyr at den enkelte lærer i videregående opplæring selv velger om han eller hun vil bruke bokmål eller nynorsk i den skriftlige delen av opplæringen og i kommunikasjonen med elevene. Elever i videregående opplæring velger fortsatt selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt hovedmål.

Familiebarnehager med færre enn ti barn er i dag unntatt fra kravet om å være organisert som et eget rettssubjekt. Jeg foreslår å utvide unntaket slik at det også omfatter familiebarnehager som er godkjent for dobbel gruppe, altså ti barn.

Jeg foreslår også et nytt unntak fra forbudet i barnehageloven mot annen virksomhet. Unntaket legger til rette for at elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskoleloven, kan motta opplæring etter privatskoleloven i en barnehage dersom dette er i tråd med skolens godkjente læreplan. Dette er praksis i enkelte steinerskoler og steinerbarnehager i dag.

I proposisjonen foreslår jeg at klager over vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnd. Jeg mener dette vil bidra til en effektiv og uavhengig klagesaksbehandling.

I proposisjonen gir jeg også en redegjørelse for departementets oppfølging av anmodningsvedtak nr. 474. Departementet har vurdert saken grundig og snudd alle steiner for å se om det er mulig å finne en løsning hvor Jotunheimen-privatistene kan få førstegangsvitnemål, samtidig som det ikke er i strid med grunnleggende rettsregler eller innebærer større endringer i førstegangsvitnemålsordningen som vi ikke kjenner konsekvensene av. Jeg har vurdert de rettslige sidene av anmodningsvedtaket, og konklusjonen er at det ikke er mulig å følge opp vedtaket, fordi det vil være i strid med likebehandlingsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling å behandle Jotunheimen-privatistene bedre enn andre privatister. Jeg har respekt for at flere partier på Stortinget ønsker at disse privatistene skal kunne få førstegangsvitnemål, men det er regjeringen som har ansvaret for oppfølgingen og for at behandlingen er lovlig, og jeg kan derfor ikke følge opp et slikt anmodningsvedtak.

Finn Krokeide (FrP) [11:43:22]: Den 12. februar i år fattet Stortinget et vedtak om at årets avgangselever ved Jotunheimen privatistskule skulle få rett til førstegangsvitnemål, et vedtak som vil sikre at disse elevene likestilles med andre elever som fullfører videregående opplæring. Dette var den politiske løsningen på det politisk skapte problemet for avgangselevene ved Jotunheimen privatistskule i Lom, et problem som på ingen måte er disse avgangselevenes skyld eller ansvar.

Situasjonen elevene har havnet i, er utelukkende skapt gjennom politiske beslutninger. Disse elevene påbegynte sitt videregående utdanningsløp på en offentlig skole. Den skolen ble besluttet nedlagt av det politiske flertallet i Innlandet fylkesting. Lokalsamfunnene i Ottadalen fikk da på det som må være rekordtid, på plass en privatskole, slik at elevene kunne fortsette sin videregående opplæring i Lom. Denne skolen ble etter en lang kamp fra de lokale kreftene bak skolen omsider godkjent som offentlig privatskole den 19. januar i år, til tross for iherdig motstand fra særlig Arbeiderpartiet og Høyre i Innlandet, men skolen fikk sin godkjenning av departementet.

Om noen uker går disse elevene stortingsvedtaket gjelder, ut av den videregående skolen i Lom – en skole som var offentlig da de begynte, og som fra høsten av vil være en offentlig godkjent privatskole, men som en konsekvens av de politiske vedtakene jeg nå har vært innom, går de ut av videregående som privatister. De har altså hatt hele sitt videregående utdanningsløp ved den samme skolen, en skole som underveis i utdanningsløpet deres har endret status som en konsekvens av politiske vedtak.

Hvis disse ikke får førstegangsvitnemål på linje med andre videregåendelever, vil de sammenlignet med andre elever få en vesentlig ulempe i konkurransen om studieplasser i høyere utdanning. De vil da ikke kvalifisere for opptakskvoten for førstegangsvitnemål. Det er faktisk så brutalt at elever kan miste muligheten til en plass på ønsket studie på grunn av den politisk skapte ustabiliteten rundt den videregående skolen de har gått på. Det vil være en urett mot disse elevene, som ikke har noe ansvar for den politiske situasjonen som har oppstått.

Arbeiderpartiet stemte mot dette vedtaket da saken ble behandlet i februar. Arbeiderpartiet i regjering har i denne saken vi nå har til behandling her, konkludert med at det vil være i strid med likhetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling å gi elevene ved Jotunheimen førstegangsvitnemål. Det bemerkes dog at vedtaket allikevel fortsatt ikke er foreslått opphevet. Det er i den saken som nå er til behandling, fremmet nødvendige forslag for å rydde denne hindringen av veien, noe som vil sikre disse elevene en rettferdig behandling, og at de gis rett til førstegangsvitnemål.

Jeg vil derfor oppfordre representantene i denne sal til å stemme for forslaget som vil sikre disse elevene førstegangsvitnemål. Det er bare rett og rimelig.