Erlend Larsen (H) [13:18:21] (ordfører for saken): Det er to representantforslag vi behandler i denne saken. Det ene forslaget er fra Fremskrittspartiet, og foreslår å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften før ulike konsekvenser er beregnet og dokumentert. Det andre forslaget er fra Senterpartiet, og handler om en fleksibel innføring av ny gjødselforskrift hvor intensjonen er å gi bøndene mer tid, bedre verktøy og forutsigbare rammer for å tilpasse seg det nye regelverket. Begge handler om en gjødselforskrift som trådte i kraft 31. januar 2025.

Hensikten med gjødselforskriften er å redusere miljøproblemene med avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag. Regelverket skal også legge til rette for best mulig ressursutnyttelse, samtidig som man ivaretar de landbrukspolitiske målene som er satt.

Landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Det er viktig for oss å øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Det bidrar til å styrke norsk matberedskap og øke selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer.

Saken vi behandler, er en vanskelig avveining mellom det å få best mulig matproduksjon med behovet for å redusere risikoen for at gjødsel havner i innsjøer og fjorder. Spesielt i Rogaland er det en frykt for at forskriften vil tvinge bønder til å redusere antall dyr fordi det er for lite areal til å spre gjødselen. Samtidig er det innført sterke restriksjoner i Oslofjorden for å få tilbake livet i sjøen. I tillegg pålegger gjødselforskriftene mange bønder nye utgifter.

Det er disse ytterpunktene komiteen har forsøkt å balansere. De enkelte partiene får begrunne sitt syn og hvorfor de tok sine valg.

Vi i Høyre mener det var behov for å innføre gjødselforskriften. Vi forstår utfordringene forskriften gir for landbruket, og mener vi har landet på et standpunkt landbruket er tjent med over tid. Landbruket har behov for en fleksibilitet innenfor de årene som er satt av fra forskriften trådte i kraft for halvannet år siden, til den skal være fullt ut effektiv.

Norges Bondelag sier i sitt høringsinnspill at det etter mange års arbeid er avgjørende å holde fast ved målet om et helhetlig, operativt og forutsigbart gjødselregelverk. De viser i sitt høringsinnspill også til at hovedutfordringen ikke ligger i forskriftens formål eller overordnede innretning, men i hvordan innfasingen praktiseres og hvilke virkemidler som tas i bruk i overgangsperioden.

Vi i Høyre mener hensynet til matproduksjon, agronomisk bærekraft og behovet for økt selvforsyning burde ha vært bedre ivaretatt i den nye gjødselbrukforskriften, slik den nå foreligger. Alternativet med balansegjødsling må gjøres reelt tilgjengelig og praktiserbart for bonden. Slik forskriften er utformet i dag, framstår kravet om dokumentert fosforbalanse på gårdsnivå som lite tilpasset den praktiske hverdagen for mange husdyrprodusenter.

Solveig Vitanza (A) [13:21:17]: Norsk landbruk skal produsere mer mat, styrke beredskapen og samtidig ta vare på natur og vannmiljø. Det er bakgrunnen for den nye gjødselforskriften, som skal bidra til bedre utnyttelse av næringsstoffene, redusert avrenning og et mer bærekraftig landbruk. Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025 og består av to nye forskrifter: gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. Gjødselvareforskriften skal sikre at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften vil sørge for at gjødselen går til plantevekst gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde.

Forslagsstillerne peker på reelle utfordringer knyttet til innføringen av nytt regelverk. Det er viktig at et regelverk oppleves som praktisk gjennomførbart. Mange bønder står i investeringer, omstillinger og tilpasninger. Regjeringen legger opp til en innfasing som nettopp tar hensyn til dette. Vi mener at det er viktig å kombinere tydelige miljømål med løsninger som er praktisk gjennomførbare for næringen.

Jeg synes at komiteen har jobbet godt sammen i denne innstillingen som vi behandler i dag. Vi har kommet fram til flere brede enigheter. Et eksempel er en enhetlig nasjonal praksis for håndheving av den nye gjødselforskriften. Dispensasjoner, tilsyn og praktisering av balansegjødsling må være forutsigbart og rettferdig. Komiteen har fått opplyst at Landbruksdirektoratet sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet nå er i gang med å utarbeide verktøy som skal sette forvaltningen best mulig i stand til dette. Arbeiderpartiet mener det er riktig å lytte til næringen når utfordringer oppstår. Derfor er vi opptatt av god veiledning og tett dialog mellom forvaltningen og landbruket.

Når det gjelder dette med balansegjødsling, der man sikrer en god balanse mellom mengden fosfor som tilføres inn i gårdsdriften, og det som tas ut, er det viktig at det som utvikles, blir et reelt og fungerende alternativ. Vi registrerer at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet nå arbeider med alternative modeller. Dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass, er Arbeiderpartiet enig i at det kan bli nødvendig å vurdere om innfasingen av de nye grenseverdiene bør forskyves litt.

Arbeiderpartiet er også opptatt av at regelverket ikke skal svekke økologisk produksjon. Derfor la vi inn forslag om å legge til rette for et nytt gjødselregelverk som ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk landbruk.

Arbeiderpartiets linje er klar. Vi står fast på miljømålene, men vi skal også lytte til næringen og sikre gjennomføringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:24:34]: Landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Et aktivt landbruk over hele landet er viktig for å sikre nasjonal matberedskap og forsyning av norske landbruksvarer. Den nye gjødselforskriften av 31. januar 2025 innebærer betydelige innstramminger i kravene til spredeareal, lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Målet om god miljøforvaltning og redusert avrenning er fornuftig, men regelverket i sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og matproduksjon. Kartleggingen fra AgriAnalyse i Møre og Romsdal viser hvor omfattende konsekvensene kan bli i husdyrtette områder, og beregninger fra Norsk Landbruksrådgiving tilsier at de strenge fosforgrensene kan føre til kraftig reduserte avlinger.

Dyrere mat og svekket matberedskap er det stikk motsatte av vedtatte politiske mål. Det vil være fornuftig å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselforskriften til ulike konsekvenser er beregnet og dokumentert. Det er viktig at miljøtiltak er faglig forankret, realistiske og økonomisk bærekraftige. Regelverket må ikke skjerpes før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansieringsordninger er på plass.

Fosfor er et avgjørende næringsstoff for plantevekst og stabile avlinger. Regelverk som setter for lave fosforgrenser uten tilstrekkelig hensyn til faktisk avlingsnivå, jordens næringsstatus og lokale agronomiske forhold, kan føre til redusert matproduksjon og utarming av jordsmonn over tid. Målet kan oppnås, selv med en mer fleksibel innfasing av gjødselforskriften for å gi bøndene mer tid, bedre verktøy og forutsigbare rammer for å tilpasse seg det nye regelverket.

Konsekvensene av dette vil, som jeg nevnte tidligere, være dyrere mat og svekket matberedskap, det motsatte av vedtatte politiske mål.

Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet er en del av, og varsler samtidig at vi vil stemme for forslag 2, 3 og 6.

Ingrid Fiskaa (SV) [13:27:02]: SV støttar at det er innført strengare reglar for gjødselbruk for å redusera avrenning og betra vassmiljøet. Dei problema som dette gjødselregelverket forsøkjer å løysa, er etter SV si meining skapt av jordbrukspolitikken til stortingsfleirtalet gjennom mange år, som legg til grunn strenge effektivitetskrav, og som premierer volumproduksjon. Eitt resultat av denne jordbrukspolitikken er at mange gardsbruk er lausrivne frå sitt eige ressursgrunnlag, og bruk av tilført kraftfôr gjev moglegheit til å halda fleire dyr enn dei lokale ressursane skulla tilseia. Og dette fører til at næringsstoff hopar seg opp i område med mykje husdyrhald. Det kan gjeva utslag på avrenning av fosfor til vassmiljøet.

Det nye problemet som oppstår med gjødselregelverket, oppstår fordi desse ytterlegare innstrammingane som er planlagde, ifølgje planen skal tre i kraft før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansiering er på plass. Dette skaper store utfordringar for mange bønder, særleg i de husdyrtette områda. Mange gardar har ikkje tilstrekkeleg lagringskapasitet eller nok spreieareal. Ein del er ikkje i stand til å møta dei nye krava utan store investeringar i biogassanlegg, separeringsteknologi eller organiserte transportløysingar. I ein pressa bondeøkonomi kan dette føra til at endå fleire bønder avsluttar drifta fordi dei ikkje har råd til å gjera dei nødvendige investeringane.

SV meiner at nye krav til jordbruket for å betra anten dyrevelferda eller miljøet må følgjast opp med finansiering, teknologi og infrastruktur som gjer omstillingar moglege. Kostnadene med dei skjerpa krava kan ikkje veltast over på den enkelte bonden, og særleg ikkje i ei tid då inntektene til mange bønder ligg langt unna det mange andre grupper tener.

Betre miljø og auka sjølvforsyning må ikkje bli motsetningar, og det er fellesskapet som har ansvar for å sørgja for at desse to omsyna lèt seg kombinera. Difor fremjar SVs forslag om å gjera bøndene i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta utan at det går utover matproduksjon og sjølvforsyning i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Og desse ordningane må kome på plass raskt, sånn at det ikkje blir noka vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava.

Eg tek opp forslaga som SV er ein del av. I tillegg vil eg varsla at SV vil støtta forslag 1 frå FrP, og subsidiært vil me stemma for tilråding 1.

Geir Pollestad (Sp) [13:30:30]: Det har vore arbeidd med ei ny gjødselforskrift i snart 20 år, og meir bevisste reglar for gjødsling har gjeve store resultat. Avrenning er redusert, mange vassdrag har ein betre kvalitet, og gjødsel har gått frå å vera eit problem til å verta ein ressurs. Det er veldig bra. På dei 20 åra det har vore jobba med gjødselforskrifta, har det vore nære på at ho hadde vorte fastsett på måtar som ville hatt svært dramatisk verknad for norsk matproduksjon. Bakgrunnen for det var anbefalinga frå Miljødirektoratet om nye grenseverdiar, som ville ha gått kraftig ut over moglegheita Noreg hadde hatt til å produsera mat.

Eg skal ikkje klaga på forskrifta, for eg var statsråd då ho vart fastsett. Før ho vart fastsett, var det dialog med Framstegspartiet, Høgre og dei andre partia på Stortinget. Synest dei ikkje at det er rett at me no konkluderer denne saka på ein rimeleg anstendig måte og eit godt stykke unna det som Miljødirektoratet anbefalte? Det var veldig godt å kjenna at så mange parti meinte at det no var på tide med ein konklusjon.

Eg vil gje ros til statsråden for svarbrevet, som eg meiner var veldig konstruktivt når det gjeld dei problema som Senterpartiet tok opp i sitt forslag, og når det gjeld spørsmålet om det er nokon absolutte grenser og moglegheita for alternativt og bruke balansegjødsling, altså at ein tilfører like mykje fosfor som ein hentar ut. Det kan ein ikkje ha eit svært rekneskap på. Det var ei svakheit med forskrifta. Eg er veldig glad for at det no vert endra. Så er eg oppteken av at det vert gjort på ein måte som er enkel og grei for bønder rundt omkring i landet å nytta seg av. Det har kome ei ny utgreiing, eit initiativ, frå Landbruksdirektoratet nå. Det meiner eg er eit stort steg i rett retning, og så trur eg ein må sjå om ein kan gjera det endå enklare enn dette, sånn at den enkelte bonde faktisk kan bruka dette som eit reelt alternativ til dei absolutte grensene. Det er jo ikkje eit mål at matproduksjonen i Noreg skal gå ned som følgje av dette.

Eg vil eg ta opp ei problemstilling som har kome opp. Det gjeld dei områda av landet som har veldig fosforfattig jord, der ein faktisk har behov for å tilføra meir enn ein hentar ut. Eg vil anbefala statsråden å vera bevisst òg på den problemstillinga og å finna fleksible løysingar på det. Når me kjem til hausten vil me jo sjå om statsråden har løyst dette på ein god måte, som gjer at me kan nikka her på Stortinget.

Geir Jørgensen (R) [13:33:51]: Noe av de aller viktigste når det kommer nytt regelverk i landbruket eller andre steder, er at de det faktisk gjelder, har mulighet til å følge regelverket uten at konsekvensene blir så altfor store. Ethvert regelverk som innføres fra denne salen, må være praktisk gjennomførbart der ute. Der landet vi ikke helt rett med gjødselforskriften – det tror jeg ganske mange her er enige om.

Jeg vil fra Rødts side understreke at vi er veldig opptatt av å komme i gang og gjøre noe. Det koster å sette bønder i stand til å få fulgt dette regelverket – det skal vi være med på – men det koster også enormt å ikke gjøre noe. Vi trenger bare gå rett ned til Oslofjorden. Hva koster det å få den tilbake til naturtilstanden? Milliarder på milliarder av kroner. Det er jo nettopp det vi ser, at avrenning fra landbruket fører til eutrofiering, altså at oksygenet i vannet forsvinner i ferskvann, i saltvann og i brakkvannsområder, og forurensningen følge elevene ned til havet. Man klarer altså ikke å opprettholde den ønskede naturtilstanden nettopp på grunn av avrenning fra landbruket, som er et stort problem.

Men som det har blitt påpekt tidligere her, er ikke den situasjonen vi har, bonden eller landbrukets feil. De har fulgt den rådende politikken, gjennom vekslende regjeringer, i mange år, og så har vi fått gårder som har et dyretall som er større enn spredearealet de burde ha. Derfor har denne problemstillingen blitt skapt. Men jeg er glad for at det ser ut til å bli flertall for en noe mykere landing for dette enn det opprinnelig lå an til.

Jeg vil også understreke at Rødt kommer til å støtte I i komiteens tilråding.

Une Bastholm (MDG) [13:36:20]: Norge har rikelig med nitrogen og fosfor, særlig hvis vi tar med havbruksnæringen, men næringsstoffene er på feil sted. Forurensning fra avrenning av nitrogen og fosfor er blant de store truslene mot vannmiljøet vårt. Vi ser det i fjorder, innsjøer og elver over hele landet: mer algevekst, dårligere vannkvalitet og økende belastning på naturen. Derfor trenger Norge nå en oppdatert og strengere gjødselforskrift. Det er helt nødvendig å redusere avrenning fra landbruket dersom vi skal ta vare på naturmangfoldet, sikre friske fjorder og oppfylle våre miljøforpliktelser.

Det er samtidig viktig å si tydelig at vi har forståelse for den uroen mange bønder nå kjenner på, og det opplever jeg at hele Stortinget nå har. Miljøpartiet De Grønne mener derfor at innføring av et nytt regelverk må kombineres med gode overgangsordninger, faglig veiledning og målrettet tilpasninger som gjør det mulig å oppnå miljømålene uten å undergrave bærekraftig matproduksjon. Vi har i behandlingen av denne saken vært opptatt av at bøndenes organisasjoner skal være involvert i arbeidet med å utforme den praktiske utrullingen av de nye forskriftskravene. Vi her i Stortinget forventer at både faglagene og Økologisk Norge, som organiserer veldig mange av de økologiske bøndene i Norge, bør være involvert i arbeidet med den praktiske utformingen, f.eks. hvordan man rapporterer inn i henhold til de nye kravene.

Vi er spesielt glade for et godt samarbeid om og et tydelig flertall for – sammen med regjeringspartiet Arbeiderpartiet – et forslag som ber regjeringen se særlig på konsekvensene for økologisk landbruk, og sikre at regelverket ikke rammer disse produsentene urimelig hardt. Jeg kan understreke at de økologiske bøndene i Norge ikke har noe samlet krav om unntak fra gjødselforskriften, men de er opptatt av at implementeringen kan gjøres på en måte som tar høyde for de særegne utfordringene, eller det som er annerledes, i økologisk jordbruk.

Bedre jordhelse, sunt vannmiljø og bærekraftig ressursbruk er også avgjørende for framtidens matproduksjon, og vi mener løsningene ligger i smartere ressursbruk, mer bruk av økologiske og regenerativt metoder, bedre teknologi, god gjødselplanlegging, god rådgivning og generelt mer kretsløpsbaserte systemer i landbruket. Samtidig må staten stiller opp. Når samfunnet stiller strengere miljøkrav, må bøndene få støtte til investering og omstilling, sånn at de faktisk kan lykkes. Jeg vil vise til at det var mye godt i innlegget fra SVs stortingsrepresentant, som jeg kan slutte meg til, og vi kommer også til å stemme for forslag nr. 5, selv om vi ikke er med på det i innstillingen.

Harry Valderhaug (KrF) [13:39:38]: Alle er einige om målet: mindre avrenning, betre vassmiljø og meir mat frå norske ressursar. Kristeleg Folkeparti er einig i det. Men politikk handlar ikkje alltid berre om mål, det handlar òg om å få det til å fungere – for bonden, i dette tilfellet, som skal leve med dette. Her er problemet: Tidslinja går ikkje opp. Landbruksdirektoratet har sjølv signalisert at den faglege modellen for balansegjødsling tidlegast vil liggje føre hausten 2026. Dei nedjusterte fosforgrensene trer i kraft 1. januar 2027. Det er ikkje om eitt år; det er om nokre knappe månader, og gjødsel til vekstsesongen 2027 vert kjøpt inn no, i sommar eller i haust.

Landbruket planlegg ikkje frå januar til desember; dei planlegg i syklusar. Det ein gjer i år, påverkar avlinga neste år, som igjen påverkar fôret året etter. Regelverket må vere kjent og klart i tide, ikkje verte utrulla mens bonden allereie har teke sine avgjerder.

Eg høyrer no tydelege åtvaringar frå grasrota, bønder i distriktet seier det rett ut: Dette kan føre til mindre produksjon og meir sentralisering, ikkje fordi bøndene er imot miljøtiltaka, men fordi kravet ikkje let seg gjennomføre i praksis, med den jorda, den sesongen og dei rammene dei faktisk har til rådigheit. Det må vi ta på alvor.

KrF fremjar difor forslag om at regjeringa skal vurdere å utsetje iverksetjing av dei nedjusterte fosforgrensene med inntil to år, og at ein praktisk og kvalitetssikra modell for fosforbalanse skal liggje føre seinast eitt år før dei nye grensene trer i kraft. Det er ikkje ein omkamp om miljømåla, det er å ta gjennomføringa på alvor og å gjere ho realistisk.

Samtidig meiner vi at forslaget frå fleirtalet om ei utsetjing på eitt år er betre enn ingenting. Difor støttar vi det subsidiært. Det løyser ikkje hovudproblemet. Dersom systemet er klart først i 2020, er ein framleis på etterskot når det gjeld produksjonsløpet i landbruket. Difor er to år eit betre og meir realistisk alternativ.

Vår linje er enkel: Miljømåla ligg fast, men verktøyet må vere klart før krava trer i kraft. Det er ei minimumsforventning til eit kvart regelverk.

Eg vil til slutt ta opp forslag nr. 6, som handlar om å få meir tid.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:42:53]: Dette er en god debatt, som man ikke vil finne i så veldig mange andre land. Det er betinget av flere grunner, og én av dem er at vi i Norge har et veldig tett samspill med faglagene i jordbruket, og at representantene på Stortinget, fra alle partier, bruker tid sammen med næringen. Så jeg opplever i stor grad at innleggene som er framført her, har den samme tydelige inngangen om at miljømålene skal bestå, og at vi fortsatt skal sikre en god norsk jordbrukspolitikk som også kan gi økt selvforsyning. Det er i det skjæringspunktet vi nå jobber med gjødselregelverket.

Bare for å gi en parallell: Det er ikke lang tid siden at debatten rundt næringsstoffer fra landbruket i Nederland skapte noen av de største demonstrasjonene i nyere tid i det landets historie, mens her håndterer vi det samlet og har det samme målet, men kanskje med litt ulike nyanser på enkeltforslag.

Derfor vil jeg også gi honnør til tidligere landbruksminister Geir Pollestad, som fikk staket ut en retning etter at dette hadde vært tema i så mange år. Vi har fått lagt inn noen prinsipper som vi, sammen med næringskomiteen og Stortinget for øvrig, er opptatt av å følge opp. Jordbruket skal også ha sin del av honnøren for å ha gått inn i dette på en så grundig og konstruktiv måte.

Poenget er at det virkelige arbeidet egentlig er i ferd med å starte opp nå. I den forbindelse er det, som noen representanter har tatt opp her fra talerstolen, bl.a. muligheten for såkalt balansegjødsling, som er en del av dette nybrottsarbeidet. Landbruksdirektoratet har avdekket utfordringer med å gjennomføre denne valgmuligheten sånn som det var fastsatt i forskriften. Jeg opplever at det er et felles ønske om å opprettholde balansegjødsling som et reelt alternativ til de nye grensene.

Jeg vil nå raskt ta fatt i Landbruksdirektoratets utredning og vurdere hva som blir veien videre. En del av dette må også være å vurdere om tidsplanen med det nye regelverket kan opprettholdes med de nye grensene fra 1. januar 2027, eller om det må utsettes, sånn at det er nok tid til å etablere et fungerende regelverk og løsninger.

Jeg synes også at debatten knyttet til økologisk matproduksjon spesielt viser hvorfor det er viktig at vi klarer å håndtere dette presist og med flere mål for øyet. Der vil jeg gi honnør til komiteen, som har tatt opp det temaet. Vi skal ha en økt matproduksjon fra økologisk jordbruk i Norge, og derfor må også dette regelverket stå i stil med det målet.

Stig Even Lillestøl (FrP) [13:52:49]: Det store fleirtalet av parti i Noreg ønskjer auka matproduksjon i Noreg og auka sjølvforsyning. Det er bra, og det meiner sjølvsagt Framstegspartiet også, sjølv om vi har andre verkemiddel for å nå måla enn dei fleste andre parti. Løysinga er ikkje berre å dele ut meir pengar og påføre bøndene fleire og fleire ukritiske klimatiltak. Løysinga er deregulering, liberalisering og å fokusere på auka matproduksjon, ikkje dure på med ukritiske klimakrav som bidreg til både mindre og dyrare mat.

Det er nettopp det som er poenget og problemet med den nye gjødselbrukforskrifta. Den vil føre til dyrare mat og mindre matproduksjon i Noreg. Klimakrav kan ikkje og skal ikkje stå i vegen for verken matsikkerheit eller matberedskap.

Saka om gjødselbrukforskrifta er diverre eit godt eksempel på korleis festtalane om auka norsk matproduksjon frå både regjeringa og andre parti på venstresida ikkje harmonerer med politikken dei fører i praksis.

Eg har ikkje møtt nokon bønder som er positive til den nye forskrifta. Tilbakemeldinga vi får frå næringa, er at krava til redusert gjødsling fører til mindre og dårlegare avlingar. Fleire bønder seier dei ved full effekt av den nye forskrifta vil bli tvinga til å halvere produksjonen eller kutte drastisk. For økologiske bønder er situasjonen endå verre. Dei har gjerne ikkje noko alternativ til gjødsel enn naturleg møkk, og fleire økologiske bønder vi har snakka med, vurderer til og med å gje seg dersom dagens forskrift ikkje endrast.

Same korleis ein vrir og vender på det, vil den nye forskrifta føre til dyrare mat eller redusert matproduksjon. FrP er tydeleg på at det blir feil, og at det einaste riktige er ikkje å innføre den nye gjødselbrukforskrifta.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [13:54:47]: Bakgrunnen for saken er økende bekymring blant fagmiljøer og bønder for det nye gjødselregelverket som trådte i kraft nå i januar. Dette gjelder særlig i husdyrtette områder, som vi eksempelvis har på Jæren i Rogaland. Der opplever bøndene at rammevilkårene endres etter at investeringene allerede er gjort. Dette er bønder som har investert millioner av kroner for å kunne drive lønnsomt, men som nå opplever at grunnforholdet for driften endres. Tilbakemeldingene er veldig tydelige: Det er økte kostnader, mindre handlingsrom og mer byråkrati.

Norge er avhengig av aktive bønder for å sikre matforsyning og beredskap. Når landbruksaktiviteten reduseres, øker vår avhengighet av import av mat. Det er en utvikling vi ikke kan ta lett på, særlig i en tid hvor beredskap står høyere på dagsordenen enn på lenge.

Utfordringen er at regelverk innføres før nødvendige løsninger og nødvendig infrastruktur er på plass. I praksis betyr det at mange bønder ikke har noe sted å gjøre av gjødselen sin. I svar på mitt skriftlige spørsmål peker statsråden på storskalaløsninger som biogassanlegg og gjødselfabrikker. Dette kan være framtidsrettede tiltak som kan bli viktige, men de finnes i dag i begrenset omfang. Bøndene må forholde seg til dagens virkelighet.

Det prinsipielle utgangspunktet om at man ikke skal produsere mer gjødsel enn man har avsetning på, kan høres enkelt ut. I praksis innebærer det at bøndene må redusere produksjonen – ikke fordi markedet sier det, men fordi regelverket gjør det umulig å fortsette som før. Jeg blir kontaktet av bønder som i dag har nok areal til å spre gjødsel, men som med de nye kravene kan måtte redusere dyretallet for å følge regelverket. Slik jeg forstår det, kan reglene i noen tilfeller føre til at det trengs opptil 40 pst. mer areal for å opprettholde samme produksjonen. Det går rett og slett ikke opp.

Norske bønder gjør allerede en betydelig innsats for miljøet. De tar ansvar, de tilpasser seg, og de leverer. Vi kan ikke regulere oss bort fra faktisk realitet. Vi kan ikke vedta løsninger som kun finnes i begrenset omfang i dag. Hvis vi ikke lytter til bekymringen fra næringen, risikerer vi å svekke både norsk matproduksjon og vår nasjonale beredskap. Det har vi ikke råd til. Vi er helt avhengig av bønder som produserer mat i hele landet.

Geir Pollestad (Sp) [13:57:39]: Eg meiner det er to tal som manglar i denne debatten. Det eine er talet 2 291, og det andre er talet 996. Talet 2 291 viser ikkje til fosfornivået i jorda, men til antal dagar FrP sat i regjering med landbruksministeren utan å gjera noko i denne saka. Talet 996 viser til antal dagar KrF sat i regjering med landbruksministeren utan å gjera noko i denne saka. Så eg tenkjer ein kanskje skal gå litt stille i dørene.

Det kan vera at FrP har løysinga på dette med overgjødsling. Det er fullt mogleg at FrPs landbrukspolitikk ville ha bidrege til at ein ikkje hadde trunge eit gjødselregelverk – eit parti som kvart einaste år stemmer mot jordbruksavtalen, mot ein auke i jordbrukets inntekter, bruker jordbruket som ein inndekningspost i sine alternative budsjett og bryter ein inngått jordbruksavtale. Ja, det ville gjeve færre bønder, det ville gjeve mindre belastning.

Eit parti som FrP som vil kutta i tollvernet – seinast denne våren har dei føreslått det i Stortinget – ville gjeve færre bønder i Noreg, det ville gjeve mindre matproduksjon, og det ville gjeve mindre behov for å ha eit gjødselregelverk. Det same gjeld når FrP tek kampane sine mot samvirka og marknadsreguleringa, som bidreg til at me har eit landbruk i heile landet. Det er klart at hadde me vorte kvitt distriktslandbruket, slik FrPs politikk legg opp til, ja, då ville ein kanskje ikkje hatt behov for eit gjødselregelverk.

Når representanten Hetland Ervik snakkar om føreseielegheit for unge bønder, må eg seia eg reagerer sterkt. Det mest uføreseielege kjem FrP til gjera om nokre dagar, når dei skal stemma mot ein jordbruksavtale som er framforhandla – viss dei følgjer praksisen sin, viss ikkje FrP har forstått at verda har vorte ein farlegare plass og at me må ta matproduksjon meir på alvor enn partiet har gjort så langt i si historie.

Eg skal sjølvsagt ikkje gjera dette til ein generell landbrukspolitisk debatt, men etter å ha høyrt på innlegget frå FrP, tenkte eg det var greitt å gje eit tilsvar. Usikkerheita i norsk landbruk har aldri vore større enn i dei 2 291 dagane då FrP hadde landbruksministeren, og då dei skapte mykje uro, men ikkje greidde å landa dette.

Til slutt vil eg oppfordra fleire parti til å vurdera forslag nr. 3, som eg synest er eit godt forslag. Det er eit nokså ufarleg, men viktige forslag – om det er fleire parti som i voteringa kan støtta det.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [14:00:54]: Det er behov for å svare ut det ene utsagnet til representanten fra FrP, som mente at vi ikke skulle endre rammevilkårene. Hele partiprogrammet til FrP er bygd opp ikke bare på å endre rammevilkårene, men å ta bort de fire stolpene som den norske landbruksmodellen står på.

Det er ikke lenge siden FrPs representant Simen Velle var på besøk på Kongsgården på Bygdøy. Det er veldig hyggelig å være med på kuslipp, og det er fint at folk deltar på den typen arrangementer for å vise fram jordbruket vårt. Problemet var bare at i etterkant fulgte Oslo FrP opp på Facebook og sa: Vi støtter selvfølgelig den norske bonden, og vi vil fjerne importvernet.

Det viser hvor svært store endringer i rammevilkårene FrP ønsker å gjennomføre – man ønsker å ta bort systemet med jordbruksforhandlinger, avvikle konsesjonslovgivning som nettopp gjør at selve grunnlaget for matproduksjon, jorden vår, kan være i næringens drift. I Norge har vi verdens nordligste melkebruk. Det er ikke mulig å ha det uten den norske modellen. Det er litt viktig at disse representantene som trolig vil landbruket vel, starter med å gjøre et eget arbeid i sitt eget parti, for dette vil spenne bena under rammevilkårene for norsk jordbruksproduksjon i en tid hvor verden er mer urolig enn noensinne.

I det øyemed: Gjødselregelverket, som det er veldig viktig å diskutere grundig, blir faktisk en mindre sak opp mot de endrede rammevilkårene som foreslås i FrPs partiprogram. Det er rimelig godt og rundt skrevet, så det er kommunikasjonsmessig gjort på en måte som gjør at det framstår minst mulig inngripende, men det vil bety at mange av dem som nå gjødsler, ikke får muligheten til å gjødsle i framtiden.

Så er jeg enig i mye av det representanten Pollestad sa, men det skal aldri være forbudt å ta en generell landbrukspolitisk debatt, for alt henger sammen med alt, og det bør være ærlighet med tanke på at vi må ha noen viktige stolper hvis vi skal drive matproduksjon i et land som ligger tett oppunder Nordpolen. Blant annet importvern er en av de stolpene som alltid må være på plass.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:03:47]: Vi diskuterer gjødsel. Jeg må med all respekt si at det kom en del gjødsel også fra talerstolen i dag.

Fremskrittspartiet vil ha levende lokalsamfunn, og det kan også nevnes robusthet i lokalsamfunn. For hver dag Pollestad låste opp døra i Landbruksdepartementet, stengte en bonde ned sitt gårdsbruk. Den utviklingen fortsetter med ufortrøden styrke, også under Arbeiderpartiets styre. Det forsvinner ca. 400 gårdsbruk hvert eneste år, og man hevder at kursen er riktig.

Produksjonen holdes relativt stabil basert på at vi skapte robusthet innenfor landbruksnæringen da vi hadde landbruksministeren. Man kan i årene framover nok se at det kommer til å eskalere når det gjelder de som velger å låse fjøset og slakte ned dyrene, med de kravene som Arbeiderpartiet og Senterpartiet påfører bonden. Bonden blir behandlet som en ansatt i staten – det er vi politikere som bestemmer lønnen deres gjennom årlige jordbruksoppgjør. Det ville vært fornuftig å se på nye løsninger som gjør at man i større grad gir bonden næringsfrihet.

Dersom vi skal fortsette det samme sporet som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ført, vil nedbyggingen av norsk landbruk bare eskalere i hele landet. Det er en villet og ønsket politikk fra de to partiene. Så kritikken fra Pollestad – hver gang han gikk på kontoret valgte dessverre en bonde å legge ned – er veldig hul og treffer litt feil. Så må jeg bare si at når man ser på dagens system, er det et utdatert system. At man ønsker å fornye jordbruksoppgjøret, burde ikke være en overraskelse for dem. Jeg tror også veldig mange bønder støtter oss i det.