Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte mandag den 8. juni 2026 *

Dato:
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: 

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 31 [13:33:46]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) (Innst. 389 L (2025–2026), jf. Prop. 60 LS (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Angelika Bjørnerud (FrP) []: Jeg vil på vegne av Tor Mikkel Wara, sakenes ordfører, takke for et godt samarbeid i komiteen om innføring av karbongrensejusteringsmekanismen, også kalt CBAM. Formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje ved at varer som importeres til det europeiske området, i større grad skal møte de samme karbonkostnadene som varer produsert innenfor EU og EØS. Komiteen har samlet seg om lovforslaget, med unntak av Rødt. Det er imidlertid ulike vurderinger i komiteen av hvilke konsekvenser CBAM-regelverket kan få for norsk og europeisk industri.

Fremskrittspartiet støtter lovforslaget om innføring av CBAM. Samtidig mener vi at det er viktig å være ærlig om hva dette regelverket faktisk er, og hvorfor det er nødvendig. CBAM framstilles ofte som klimatiltak, men realiteten er at mekanismen i stor grad er et svar på problemene som oppstår når man påfører egen industri stadig høyere kostnader gjennom klimapolitikk.

Når europeiske bedrifter må betale stadig mer for sine utslipp, mens konkurrenter utenfor Europa ikke møter de samme kravene, svekkes konkurransekraften. Resultatet er risiko for karbonlekkasje, utflytting av industri og tap av arbeidsplasser. CBAM er i praksis et forsøk på å reparere denne ubalansen ved å pålegge importerte varer en tilsvarende karbonkostnad. Det illustrerer etter Fremskrittspartiets syn et grunnleggende problem. Klimapolitikken har blitt så kostbar at den i stadig større grad krever nye reguleringer og kompenserende tiltak for å fungere.

For enkelte kraft- og energiintensive næringer kan CBAM bidra til likere konkurransevilkår, men kostnadene forsvinner ikke, de flyttes. Dyrere stål og aluminium rammer bedrifter som bruker disse varene videre i produksjonen. Resultatet kan bli svekket konkurransekraft og nye krav om kompensasjonsordninger for å rette opp konsekvensene av dagens regulering. For mange eksportbedrifter kan dette innebære en reell konkurranseulempe.

Fremskrittspartiet støtter lovforslaget, men med en klar forventning om at konkurransekraften til norske virksomheter skal ivaretas. Dersom norsk industri taper konkurransekraft, må man være villig til å gjøre justeringer i ordningen. Klimapolitikken må ikke utvikle seg til et system der stadig nye reguleringer innføres for å reparere skadevirkningene av de forrige. Målet må være utslippsreduksjoner som lar seg forene med industriell verdiskaping.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Dette er ei viktig sak for norsk industri. Skal me lykkast med å kutta utslepp, må me samtidig sikra rettferdige konkurransevilkår. Utan tiltak mot karbonlekkasje risikerer me at utsleppa blir flytta ut av Europa, utan at dei faktisk går ned globalt. CBAM er nettopp svaret på dette. Ordninga bidreg til at importerte varer i større grad møter same karbonkostnader som varer produserte innanfor EØS. Det er avgjerande når dei vederlagsfrie kvotene i kvotesystemet gradvis blir fasa ut.

For Arbeidarpartiet er det viktig at norsk industri ikkje blir ståande svakare enn europeiske konkurrentar. Difor hastar det litt med å få på plass dette regelverket, som gjer at me kan innføra CBAM i takt med EU. Samtidig er det viktig å understreka at dette er eit komplekst og teknisk regelverk. Nettopp difor er det behov for ein eigen lov og for tydelege heimlar til å fastsetja nødvendige forskrifter. Det sikrar ei ordning som kan fungera i praksis, og at Noreg kan oppfylla sine forpliktingar på ein god måte.

Me merkar oss at det er brei oppslutting om CBAM i norsk industri. Det gjev eit godt utgangspunkt for gjennomføringa. Samtidig er det viktig med tett dialog med næringslivet og god rettleiing frå myndigheitene framover.

Dette er ikkje berre eit klimatiltak, det er òg eit grep for å sikra ei rettferdig omstilling. CBAM skal bidra til at utsleppskutta skjer der dei faktisk monnar, samtidig som det gjev insentiv til reinare produkt også utanfor Europa.

Arbeidarpartiet er glad for at me avsluttar denne debatten med ei stor einigheit i denne saka, sjølv om nokon av partia er ueinige om problembeskrivinga for kva me skal løysa.

Kari Sofie Bjørnsen (H) []: De fleste høringsinstansene støtter at CBAM innlemmes i EØS-avtalen og forslaget til ny CBAM-lov. Høyre er i likhet med næringsaktørene opptatt av like rammebetingelser og konkurransevilkår for norsk industri som europeisk industri, og innføringen av CBAM vil bidra til å redusere risikoen for karbonlekkasje. Loven bør derfor innføres så raskt som mulig.

CBAM vil få økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer. Det er derfor behov for veiledning om hvordan reglene vil virke i Norge. Dette er særlig viktig fordi det i Norge ikke er lagt opp til en overgangsperiode, slik det har vært i EU. God veiledning er avgjørende for å redusere de administrative byrdene knyttet til regelverket. Det bør opprettes et kontaktpunkt der bedrifter og organisasjoner kan få svar på spesifikke spørsmål om regelverket.

Forslaget til ny CBAM-lov dreier seg om like rammevilkår i EØS-området. Norske bedrifter trenger dette for å unngå konkurransevridning og karbonlekkasje. Høyre er også opptatt av at Norge deltar aktivt i det videre arbeidet med å utvikle regelverket. Høyre er klart i sin støtte til innføring av CBAM-lov i Norge.

Ole Herman Sveian (Sp) []: Norsk råvareproduksjon er blant de mest klimaeffektive i verden. Norske bedrifter har gjennom mange år investert stort i ny teknologi og energieffektivisering og på den måten oppnådd store utslippskutt. Det har gjort at mange norske arbeidsplasser i dag produserer med et betydelig lavere klimaavtrykk enn konkurrenter i store deler av verden. Da er det avgjørende at klimapolitikken bidrar til å styrke og ikke svekke konkurransekraften til disse bedriftene. Senterpartiet mener at klimagassutslipp er et globalt problem som krever globale løsninger. Klimapolitikken må derfor innrettes sånn at den gir reelle utslippskutt og ikke fører til at produksjon, investeringer og arbeidsplasser flyttes ut av Europa. Det hjelper lite om utslippene går ned på papiret i Europa dersom de samme utslippene bare dukker opp et annet sted i verden. Derfor er det viktig at regelverket faktisk evner å skape mer rettferdige konkurransevilkår og motvirker at europeisk industri taper i konkurranse mot produsenter i tredjeland.

Vi har også registrert at både Norsk industri og Fellesforbundet støtter CBAM-regelverket. Samtidig må vi erkjenne at regelverket ikke er uten utfordringer. CBAM er i hovedsak konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS-området. For bedrifter som konkurrerer i markedet utenfor EØS, kan kombinasjonen av CBAM og utfasing av eksisterende kompensasjonsordninger føre til mer konkurranseulemper sammenlignet med aktører som ikke er underlagt tilsvarende karbonkostnader.

Det er også grunn til å være oppmerksom på omgåelsesfaren knyttet til regelverket og risikoen for at økte kostnader på viktige innsatsfaktorer kan svekke konkurransekraften til europeisk industri, som videreformidler disse produktene. Dersom resultatet blir mindre industriell aktivitet i Europa uten tilsvarende globale utslippskutt, har man ikke oppnådd det som var hensikten.

For Senterpartiet er det avgjørende at norsk klima- og industripolitikk trekker i samme retning. Derfor er det avgjørende at regjeringen følger utviklingen og effekten av regelverket tett og er villig til å ta nødvendige grep for å verne om norsk industri, norske arbeidsplasser og nasjonal verdiskapning. Dersom regelverket ikke fungerer etter hensikten eller får utilsiktede konsekvenser, må det også være vilje til å endre eller revurdere regelverket.

Presidenten []: Ønskjer representanten å ta opp forslaget som Senterpartiet er ein del av?

Ole Herman Sveian (Sp) []: Ja.

Presidenten []: Representanten Ole Herman Sveian har teke opp det forslaget han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM, er EUs system for å hindre såkalt karbonlekkasje, altså at klimagassutslipp bare flyttes fra ett område til et annet. Systemet går ut på at EU priser utslipp av klimagasser fra visse varer som kommer fra land utenfor EØS-området. Dette er det også gode argumenter for å gjøre, ikke minst i lys av EUs eget klimakvotesystem, som gir europeisk industri konkurranseulemper i møte med andre forurensende aktører. Prisingen er ment å skulle hindre at Europas utslippsintensive industri må flytte til land som ikke priser utslipp sånn som EU gjør.

Vi vet at EUs klimakvotesystem allerede er utfordrende, med høye og til dels uforutsigbare kvotepriser for europeiske industribedrifter. Dette, sammen er usikkerhet knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter og den generelle innstrammingen i kvotetaket, bidrar til betydelig usikkerhet for industrien i Europa og kan svekke konkurranseevnen på tross av gode intensjoner med CBAM. Derfor fremmer Rødt, sammen med Senterpartiet, et anmodningsforslag knyttet Prop. 60 LS, om at regjeringen snarest utarbeider en strategi for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri, som altså mister konkurransefortrinn i utfasing av vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem.

Som eneste parti kommer Rødt også til å stemme mot både lovproposisjonen og innlemmelsen av CBAM-forordningen i EØS-avtalen. Det handler egentlig aller mest om at vi synes at regjeringens framgangsmåte er kritikkverdig. Prosessen bærer preg av hastverk. Utfallet av Stortingets stillingtagen framstår som forskuttert, og det kommer til uttrykk i den overlappende behandlingen i både energi- og miljøkomiteen og EØS-komiteen gjennom en kombinert lov- og samtykkeproposisjon. Denne behandlingspraksisen, hvor lovgivningsprosess og EØS-prosess løper parallelt og til dels i motsatt rekkefølge, er ikke forenlig med sakens kompleksitet.

Samtidig er det en pågående revidering av EU-lovverket med flere uavklarte spørsmål, og den forhastede behandlingsmetoden kan svekke Norges reelle handlingsrom. Lovforslaget som i dag ligger an til å bli vedtatt, gir dessuten norske myndigheter en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen til å fastsette supplerende bestemmelser som anses som «nødvendige», uten at det er nærmere avklart hva som ligger i dette. Det reiser spørsmål om rekkevidden av den delegerte myndigheten og graden av parlamentarisk kontroll, og det er det som er så problematisk at vi ikke kan stemme for det.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne støtter innføringen av CBAM i norsk rett. CBAM er med på å oppfylle et helt sentralt prinsipp, som handler om at forurenser skal betale, uansett hvor utslippene skjer. Når Europa har strammet inn klimapolitikken gjennom kvotesystemet, kan vi ikke samtidig akseptere at produksjonen flyttes til land med lavere krav og høyere utslipp. Da flytter vi jo bare problemet, vi løser det ikke. CBAM er et svar på en reell utfordring. Jeg mener at alle, uansett om man er for klimapolitikk til vanlig eller ei, bør være enig om at denne loven gjør at det blir mindre lønnsomt å importere varer med høye utslipp, og bidrar til å trekke hele markedet i en mer klimavennlig retning. Det er god klimapolitikk, men også god politikk for norsk og europeisk næringsliv.

Denne helgen har vi nok en gang sett avisoverskrifter om varmerekorder. Denne gangen er det i Finnmark at det er nye rekorder som blir slått. Samtidig som jeg unner finnmarkingene litt sol og varme, ligger det et alvor bak de høye temperaturene vi opplever i Norge nå. Klimaendringene er i gang. De tar allerede liv, og de koster oss milliarder av kroner. Derfor er jeg glad for at EU tar klimaomstillingen seriøst. De neste årene skal vi erstatte kull, olje og gass med vind, vann og sol. Vi skal kutte avhengigheten av fossil energi, og vi skal legge til rette for sirkulærøkonomi og bærekraftige verdikjeder. God klimapolitikk handler om å bygge et bedre samfunn med renere luft, tryggere natur og nye, framtidsrettede arbeidsplasser, og det er spesielt det siste dette handler om. For MDG er det avgjørende at Norge følger utviklingen i EUs klimapolitikk tett. Det handler både om å bevare norsk næringsliv og om å kutte klimagassutslipp. Samtidig må vi også erkjenne at regelverkene som norske bedrifter skal følge, er komplekse, og derfor vil jeg understreke behovet for at regjeringen utarbeider en god veileder til norske aktører. Det er viktig for at næringslivet skal ha forutsigbarhet og tilgang på nødvendig informasjon fra myndighetene.

CBAM representerer et viktig skifte i klimapolitikken, fra nasjonale tiltak til mer helhetlige, systembaserte virkemidler som påvirker globale markeder. Det er en utvikling som MDG ønsker hjertelig velkommen.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Denne proposisjonen er viktig for konkurransekraften til norsk industri, og for at vi skal levere på både å kutte utslipp og på å skape jobber og verdier.

CBAM er et nytt virkemiddel i skjæringspunktet mellom klimapolitikk, nærings- og konkurransepolitikk og handelspolitikk. Det er derfor behov for en ny lov som gjennomfører CBAM i norsk rett. Loven legger også til rette for at ordningen faktisk kan fungere i Norge. Derfor er det foreslått en forskriftsbestemmelse, slik at underliggende rettsakter kan gjennomføres og supplerende bestemmelser kan fastsettes.

En samlet norsk industri er positive til å innlemme CBAM i EØS-avtalen. Det er også regjeringen. Likevel har det vært behov for tilpasninger i forordningen, særlig som følge av at Norge ikke er i tollunion med EU. Det har også vært viktig å sikre at myndighetsoppgaver ikke legges til EU. Utkast til EØS-komitébeslutningen om CBAM viser at vi har opprettholdt dette.

Jeg har ingen informasjon om at det vil forekomme vesentlige endringer i utkast til beslutningene. Dersom det skulle bli tilfelle, vil jeg komme tilbake til Stortinget med informasjon.

For å legge til rette for at CBAM gjennomføres i Norge så raskt som mulig og kort tid etter EU har regjeringen bedt om Stortingets forhåndssamtykke til beslutningene. Uten CBAM har ikke norsk industri et virkemiddel mot karbonlekkasje når den vederlagsfrie tildelingen av kvoter i klimakvotesystemet fases ut. Utfasingen skjer uavhengig av CBAM, som følge av endringer i kvoteregelverket, som ble behandlet av Stortinget høsten 2023. Fordi overgangen fra vederlagsfri tildeling av kvoter til CBAM skjer gradvis, blir konkurranseulempen norsk industri får til europeisk industri større desto lenger tid Norge bruker på å gjennomføre CBAM. Det er derfor viktig at CBAM gjennomføres i Norge nå.

Jeg anerkjenner at CBAM er teknisk og kan være vanskelig å forholde seg til for aktører som berøres. Sånn er det med mye som er nytt. Jevnlig dialog med næringslivet og god veiledning fra norske myndigheter, med Miljødirektoratet i spissen, skal sikre at norske aktører er klare for de krav og plikter som følger når CBAM-loven trer i kraft. Dette, i kombinasjon med at CBAM gradvis fases inn, gjør meg trygg på at CBAM vil bli gjennomført på en god måte.

CBAM legger til rette for at norsk industri skal fortsette å kutte klimagassutslipp, satse på løsninger og teknologier som både gir utslippskutt og innovasjon – omstille seg. Samtidig skal CBAM motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs kvotesystem. Det mener jeg det er helt naturlig at Norge er en del av.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Det er bra at statsråden sier at han vil komme tilbake til Stortinget hvis det skulle skje endringer. Det har vært diskusjoner knyttet til visse varer, som gjødsel. Det vet vi at det har vært uenighet om i EU.

Jeg tenkte jeg skulle stille spørsmål om dette som dreier seg om at norske myndigheter egentlig får en ganske bred forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen. Det betyr i praksis at det kan komme forordninger knyttet til CBAM i framtiden som regjeringen har myndighet til å innføre. Da delegerer man myndigheten bort fra Stortinget, den parlamentariske forsamlingen, den folkevalgte forsamlingen, og over til myndighetene. Det mener Rødt er problematisk. Man snakker også om nødvendige bestemmelser. Jeg lurer på om statsråden kan kommentere akkurat denne myndighetsdelegeringen, og om han ser noe problematisk i det.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det at regjeringen har fått hjemler til å kunne forankre lovverk, regelverk, i Norge i forskrift, er ikke noe som er unikt i CBAM-loven. Det har vi på mange områder. Jeg tror det i praksis er relativt hensiktsmessig i en lov som CBAM-loven, hvor mye underliggende regelverk i praksis vil være tekniske bestemmelser som er lite egnet til å bli implementert i lov. Så betyr ikke det at Stortinget har gitt fra seg makt.

For det første kan Stortinget trekke tilbake forskriftshjemler man har gitt til regjeringen hvis man ønsker å gjøre det. Stortinget kan også instruere regjeringen i ulike saker. Vi har også et tydelig regelverk for hvordan vi følger opp EØS-relevant regelverk i relasjonen mellom regjeringen og Stortinget. Jeg er helt sikker på at det kommer til å bli godt håndtert i denne loven, sånn som vi også håndterer det i andre lover og regler vi har.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er som sagt bekymret for at dette er en for stor myndighetsoverføring, for det kan komme framtidige forordninger med stor betydning. Statsråden kaller det for tekniske endringer, bestemmelser. Det kan ofte ha store konsekvenser, selv om det er teknisk. Det vet vi fra andre EØS-debatter her i Norge.

Norge har også noen spesifikke utfordringer, som også pekes på i lovproposisjonen knyttet til industri som har kuttet utslipp, men som kommer til å miste en del fordeler når de vederlagsfrie kvotene forsvinner. Rødt har et anmodningsforslag som ikke får flertall i dag, men jeg stiller nå spørsmålet likevel: Har regjeringen en plan for denne delen av norsk industri, som er ganske bekymret for framtiden? Selv om det finnes veldig mange gode argumenter for CBAM-loven, har denne industrien noen spesifikke utfordringer.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg tror jeg har til gode å høre en eneste EØS-relevant beslutning som man har fulgt opp, som ikke Rødt har vært bekymret for. At man er bekymret for framtidig regelverksutvikling har man selvfølgelig fullt lov til å være, men dette er altså en lov som en samlet industri i Norge stiller seg bak og peker på behovet for.

Det er i og for seg riktig at det haster med å følge opp, men alternativet til at vi har litt dårlig tid, skynder oss litt, i denne saken, er at norsk industri blir stående med andre konkurransevilkår enn det industrien i sammenlignbare land har. Det er ingen ønskelig situasjon.

Jeg opplever at vi skal følge opp forholdene i denne loven på en god måte. Jeg opplever at vi har en god plan. Det blir færre vederlagsfrie kvoter framover, det må industrien ta inn over seg, også fordi det blir færre kvoter i kvotesystemet, men vi skal jobbe med gode verktøy for omstilling for industrien som har behov for det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 30 og 31.

Votering, se voteringskapittel