Mari Holm Lønseth (H) [17:50:48] (ordfører i saken): La meg først få takke forslagsstillerne for å ha tatt opp en utrolig viktig sak om det som er et veldig alvorlig samfunnsproblem. Saken gjelder et representantforslag fra SV om ti tiltak for å bekjempe voldtekt, og noe av intensjonen med forslaget er å sørge for en raskere oppfølging av «NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem». I representantforslaget legges det fram forslag om bedre forebygging og mer kunnskap i hjelpeapparatet og i politiet, for å nevne noen ting. En rekke forslag fremmes fra en del ulike partier, men det er ingen av forslagene som får flertall i komiteens behandling.

For Høyre er det viktig å understreke at voldtekt er et veldig alvorlig samfunnsproblem. Det er altfor mange som utsettes for voldtekt, og det er altfor få som får den rettferdigheten de fortjener i rettssystemet vårt. Det kan handle om at det er dårlige bevis, for eksempel at det er ord mot ord, og at man ikke har hentet fysiske bevis tidlig nok. Personer som blir utsatt for voldtekt, er nødt til å få bedre støtte og oppfølging enn hva de får i dag. Sånn oppfølging må også gis fra flere aktører i samarbeid, for eksempel både fra helsetjenesten og fra politiet.

Det er viktig at de som anmelder voldtekt, og de som opplever å bli voldtatt, også blir tatt på stort alvor. Det er behov for å styrke politiets kapasitet til å etterforske voldtekter, noe som kan være et krevende arbeid, og for å sørge for at de personene som begår voldtekter, blir stilt til ansvar for det. Jeg er helt enig med SV i at det trengs en raskere oppfølging av NOU-en, som også dokumenterer dette samfunnsproblemet.

Statsråden har gjort rede for at en del av punktene som fremmes i representantforslaget, allerede er under oppfølging. Det har statsråden gjort rede for i brev til komiteen, men det er også en del som må følges opp og vurderes noe nærmere framover. Noe som må utredes nærmere, er for eksempel hvordan en støttekontaktordning skal organiseres, og Høyre mener at enkelte av forslagene bør følges opp nærmere av politiet og for eksempel helsetjenesten, og at de kanskje er vel detaljerte til å vedtas fra Stortingets side.

Et gjentakende problem som kommer opp, er om avvergingsplikten er tydelig nok. Det kommer opp i saken her, og det kommer opp i mange andre typer voldssaker som vi også snakker om. Det er den etter vår mening ikke. Derfor vil Høyre i dag fremme forslag om å utrede mulige endringer i straffelovens bestemmelse om avvergingsplikt for å tydeliggjøre bestemmelsen og bidra til at vold og seksuelle overgrep kan avverges i større grad.

Kristine Løfshus Solli (A) [17:53:49]: Representantforslaget tar opp et viktig og alvorlig tema. Frihet fra vold og seksuelle overgrep er en grunnleggende forutsetning for et trygt, rettferdig og likestilt samfunn der alle mennesker kan leve livet sitt uten frykt.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende å bygge en kultur der respekt for andres grenser er en selvfølge, og der samfunnet tydelig slår fast at vold og overgrep aldri er akseptabelt. Fellesskapet må ta et klart ansvar for forebygging, tidlig innsats og god helhetlig oppfølging av dem som utsettes. Kampen mot vold og overgrep er et politisk ansvar som krever målrettede tiltak, styrkede tjenester, bedre samordning og et langsiktig og systematisk holdningsarbeid.

I 2023 la regjeringen fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Den ble vedtatt av Stortinget i 2024, og oppfølgingen av planen er allerede godt i gang. I dette arbeidet har voldtektsutvalgets arbeid vært et svært viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringen, og flere av forslagene til utvalget er allerede fulgt opp gjennom denne opptrappingsplanen. Dette inkluderer blant annet et løft i etterforskningen av voldtektssaker, endringer i straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, økt kompetanse i tjenestene og en styrket forskningsinnsats. For regjeringen er forebygging hovedprioriteten i arbeidet mot voldtekt, og for å sikre bedre systematikk vil voldtekt inngå i det planlagte nasjonale forebyggingsprogrammet mot partnervold og partnerdrap, som er et tiltak i opptrappingsplanen.

Arbeiderpartiet støtter intensjonen bak representantforslaget, men samtidig mener vi at det er behov for en mer samlet og helhetlig oppfølging på dette området, der tiltakene ses i sammenheng og forankres i eksisterende planer og strukturer. På bakgrunn av dette støtter Arbeiderpartiet derfor ikke representantforslaget.

Stian Storbukås (FrP) [17:56:20]: Voldtekter en grov og avskyelig form for kriminalitet og et stort samfunnsproblem. Det er ingen tvil om at FrP i mange tiår har kjempet for høyere bevilgninger til både politi og påtalemyndighet, og vi har også jobbet for et høyt straffenivå for denne type kriminalitet og annen type grov voldskriminalitet. Ikke minst har vi vært partiet som høyest har talt ofrenes sak, for vi ser ofte at de fort blir glemt, spesielt nå til dags, i ulike typer kriminalitet. Vi opplever jo i en del diskusjoner om ungdom og kriminalitet at de kriminelle nærmest er ofrene.

Vi kommer selvsagt å støtte videre arbeid mot voldtekt, og vi venter med interesse på de sakene som regjeringen har varslet at de vil komme med. Men i denne runden tror vi ikke nødvendigvis at en tipunktsliste plutselig skal løse dette problemet.

Det er jo absolutt sånn at samtlige forslag har en kostnadsside. Noen av dem vil være ganske store. Da blir det kanskje litt hult når det partiet som fremmer disse forslagene, ikke engang har fått inn smuler til problemstillingen i revidert nasjonalbudsjett og har stemt for et statsbudsjett som er ganske tannløst i kampen mot grov kriminalitet.

Det er jo også litt besnærende at det samme partiet under behandlingen av den såkalte samtykkeloven bidro til å senke straffen for grov voldtekt fra 21 til 15 år. Det er jo noe å tenke på. Nå var derfor heldigvis FrP med på å sikre flertall for å reversere denne meget dårlige beslutningen som ble tatt under behandlingen av samtykkeloven. Det er handling.

Vi har også støttet å oppheve foreldelsesfristen på voldtekt, som er en grov handling. Det er også handling. Det vi trenger, er jo nettopp handling, ressurser og konsekvenser, hvis vi for alvor skal gå til angrep på den grove kriminaliteten.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [17:59:20]: Voldtektsutvalget fant i 2024 at voldtekt er et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem som ikke i tilstrekkelig grad er prioritert av norske myndigheter. Utvalget slo fast at det gjøres altfor lite for å forebygge voldtekt i Norge, at det er for store variasjoner i helsetjenester for voldtektsutsatte, og at etterforskning av voldtektssaker ikke prioriteres i tilstrekkelig grad av politiet og påtalemyndigheten. I tillegg er henleggelsesprosenten på anmeldelse svært høy. Over 80 pst. av anmeldte voldtekter henlegges.

Voldtektsutvalget gir oss herved en tydelig beskjed: I Norge har vi ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt. Svakhetene finnes i hele kjeden, fra forebygging og holdningsarbeid til etterforskning, straffeforfølgning og oppfølging av de utsatte. Når mennesker som utsettes for voldtekt, ikke opplever å få den hjelpen eller rettssikkerheten og rettferdigheten de har krav på, er det et alvorlig signal til oss alle.

Tall viser at én av fem av oss kvinner i Norge har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet, og at 3 pst. av menn har vært utsatt for voldtekt. Dessverre er det ingenting som tyder på at forekomsten av voldtekt har gått ned over tid. Det er bakgrunnen for at SV har fremmet dette representantforslaget.

Forslaget er tenkt som et helhetlig svar på et helhetlig problem. Det handler om forebygging gjennom bedre undervisning, om grenser, om samtykke og om seksuell vold, som vi vet er utbredt blant unge. Det handler om styrket kompetanse i skolen, helsevesenet og politiet, og det handler om strafferettslige kjeder som faktisk evner å etterforske og følge opp sakene med den alvorligheten de krever.

SV ser at regjeringen har påbegynt et arbeid, men det er dessverre på langt nær nok, og det går altfor sakte. Det er gledelig at Norge har vedtatt en samtykkelov, men det forplikter også. SV forventer en tydelig oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen, og det må begynne nå, for det er et samfunnsproblem.

Jeg tar opp forslagene fra SV.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [18:02:45]: Jeg vil først takke forslagsstillerne for å sette et viktig tema på Stortingets dagorden. Voldtekt er av de mest alvorlige forbrytelsene som begås, og skal behandles deretter. Ikke bare påføres de som utsettes for voldtekt, krenkelser som preger dem for livet, men det fratar folk en grunnleggende trygghet. Det å bli utsatt for voldtekt kan medføre alvorlige konsekvenser for en persons livskvalitet, psykiske og fysiske helse samt utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Dessverre har voldtekt vært et underkommunisert samfunns- og folkehelseproblem i for mange år.

Det er opprivende å se statistikken, som viser at så mange som én av fem kvinner og 3 pst. av menn opplever å bli voldtatt minst én gang i livet. Bak disse tallene og prosentene er det et stort antall mennesker som har fått sin integritet krenket på det aller verste.

Voldtekt er en alvorlig straffbar handling, men de færreste voldtekter blir anmeldt til politiet. Mange velger å ikke anmelde voldtekt i frykt for ikke å bli trodd. Det er en fullstendig uholdbar situasjon.

La meg understreke at arbeidet for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd er en prioritet for Senterpartiet. Det var det mens vi satt i regjering, og det er en forpliktelse som vi fortsatt vil følge opp. En viktig del av arbeidet de siste årene var at daværende statsråd Emilie Enger Mehl nedsatte voldtektsutvalget. Utvalgets utredning ble overlevert i mars 2024 og deretter sendt på bred offentlig høring. Forslagene fra utvalget følges nå opp i flere spor av de berørte departementene.

Både gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, bevilgninger i de årlige budsjettene og gjennom tydelige styringssignaler i tildelingsbrev til Politidirektoratet om at innsatsen mot vold og seksuelle overgrep skal prioriteres, er seksuallovbrudd gitt et nødvendig løft. Men dette er ikke et ferdigstilt arbeid. Mange av de utfordringene som forslagstillerne peker på, vil derfor bli fulgt opp gjennom tiltak i opptrappingsplanen. Både tiltak for å styrke etterforskningen i politiet, kompetansehevende tiltak i tjenestene og forebygging og styrket forskningsinnsats er i arbeid og samsvarer med anbefalingene fra voldtektsutvalget.

Når Senterpartiet ikke støtter forslagene i innstillingen, er det ikke fordi vi er uenige med forslagsstillerne – tvert imot. Men vi ser heller ikke at det er et poeng at Stortinget skal gjenta i praksis den samme bestillingen til regjeringen som allerede er vedtatt og satt i arbeid.

Når det er sagt, har Senterpartiet en klar forventning om at sittende regjering fortsetter det arbeidet som ble igangsatt i forrige periode. Vi må ikke komme i en situasjon som gir grunnlag for at utvalgets kritikk av at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad prioriterte dette feltet fram til 2022, fortsetter å være en realitet. Senterpartiets forventning er derfor at anbefalingene blir fulgt opp og omsatt til en helhetlig og samordnet politikk, der målrettet forebygging, bedre håndtering av voldtekt i straffesakskjeden og i helse- og omsorgssektoren bidrar til å snu en dyster statistikk. Senterpartiet vil bidra i dette arbeidet også framover.

Seher Aydar (R) [18:05:44]: Som ung kvinneaktivist gikk jeg rundt med en button hvor det sto «én av ti». Det siktet til at én av ti kvinner, altså 10 pst. av alle kvinner, i løpet av livet opplevde voldtekt. Nå er tallet én av fem. Tenk litt på det: 20 pst. av kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet sitt, over halvparten før de fyller 18 år. Det er ikke bare sjokkerende tall, det er grenseløst provoserende. Voldtektene har også blitt mer brutale, og overgrepene filmes og brukes til seksuell utpressing.

Å bli utsatt for seksuell vold har en rekke konsekvenser. Det kan føre til dårligere psykisk helse i form av depresjon, angst og økt selvmordsfare, pluss større fare for spiseforstyrrelser og rusbruk, men også til kronisk sykdom, kreft og hjerte- og karsykdommer, for å nevne noe. Konsekvensene er altså enorme.

Da voldtektsutvalget la fram sin rapport i 2024, var det med en klar og tydelig beskjed: Myndighetene har sviktet ofrene for voldtekt. Til tross for at skiftende regjeringer har sagt at voldtekt og seksuell vold er et høyt prioritert område, har ikke myndighetene lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge. Jeg vil be alle fra et parti som har vært med i en regjering, om å tenke litt over dette: Utvalget kom med en knusende dom over myndighetenes innsats og arbeid for å forebygge og bekjempe voldtekt, men vi har ikke sett en forbedring.

Har vi fått en helhetlig oppfølging av voldtektsutvalgets foreslåtte tiltak? Nei, det har vi ikke. Voldtekt er fremdeles et enormt problem i samfunnet vårt, men den den helhetlige oppfølgingen kommer ikke. Likevel er det ikke flere som vil stemme for de helt konkrete forslagene som vi har foran oss i dag. Forslagene er hentet rett fra voldtektsutvalgets grundige rapport. Jeg skulle ønske at regjeringspartiet i det minste kunne erkjenne at arbeidet med å følge opp de 30 tiltakene går for tregt, framfor å gjemme seg bak lovnader om mulige strategier i framtida. Vi har ikke tid til å vente.

Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem og et alvorlig folkehelseproblem. Det ødelegger folks liv. Derfor støtter Rødt absolutt alle forslag i dag. Jeg skulle ønske at flere partier, spesielt de to største, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, faktisk kunne ta det innover seg og støtte flere forslag. Helt til slutt vil jeg si til Fremskrittspartiets representant: Det heter ikke «den såkalte samtykkeloven», det heter «endelig samtykkelov».

Julie E. Stuestøl (MDG) [18:08:56]: Voldtekt er helt uakseptabelt. Det virker det som alle er enige om. Likevel vet vi at for få saker anmeldes, for få saker oppklares, og altfor mange utsatte står alene, uten den hjelpen de trenger. Derfor er det skuffende at regjeringen ikke har kommet lenger i å følge opp voldtektsutvalgets anbefalinger.

Hver eneste voldtekt er en for mye, når vi vet hvor mye som faktisk kan gjøres for å forebygge. Voldtektsutvalget konkluderte med at Norge ikke har lykkes med å forebygge og bekjempe voldtekt, og at ressursene til livsviktig voldtektsforebygging over tid har vært nedprioritert. Derfor vil jeg takke SV for å løfte denne saken til Stortinget, og jeg vil takke Samtykkealliansen for verdifulle innspill og godt arbeid.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge voldtekt, er å snakke med barn og unge om grenser, om respekt og om samtykke – før skaden skjer. Derfor vil vi be regjeringen om fortgang i arbeidet med å innføre et forebyggingsløft, slik voldtektsutvalget anbefalte.

Vi trenger et system som er bedre rustet til å møte dem som er utsatt for overgrep. Altfor mange forteller om møter med politi, helsevesen eller andre tjenester der kompetansen rett og slett ikke har vært god nok. Når man står i en av sitt livs vanskeligste situasjoner, må man være trygg på at hjelpen finnes, og at den faktisk er der for å hjelpe. Derfor er det helt nødvendig med et kompetanseløft.

Voldtektsutvalget pekte ut en tydelig retning: forebygge mer, oppdage tidligere og hjelpe bedre. Nå er det faktisk opp til oss i denne sal å huske på at festtalene må møtes med handling og reelle ressurser.

Noen grupper er mer utsatt for vold og seksuell vold enn andre, samtidig som de ofte har dårligere forutsetninger for å si fra, bli trodd eller få saken fulgt opp. Det kan gjelde barn, personer med funksjonsnedsettelser, personer i rus- eller prostitusjonsmiljøer, skeive, eldre, innsatte eller mennesker som er avhengig av hjelp fra andre i hverdagen.

Skal vi forebygge bedre, må vi også sikre at tjenestene rundt disse gruppene har nok kunnskap til å oppdage tegn på overgrep, gi riktig hjelp og sørge for at sakene faktisk kan etterforskes og strafforfølges. Derfor vil MDG be regjeringen komme tilbake med konkrete forslag til hvordan overgrep mot særlig utsatte grupper kan bedre forebygges, avdekkes og strafforfølges.

Med det tar jeg opp forslagene MDG er en del av, og vil nevne til slutt at vi ikke kommer til å stemme for forslag som detaljregulerer hvordan politiet skal organisere seg for å etterforske og påtale voldtektssaker.

Hans Edvard Askjer (KrF) [18:12:13]: Voldtekt er et av de mest alvorlige overgrepene et menneske kan bli utsatt for. Det er et dypt krenkende inngrep i et annet menneskes integritet, frihet og verdighet, og det er et alvorlig samfunnsproblem vi som storting må ta på største alvor.

For Kristelig Folkeparti er det helt avgjørende at vi gjør mer, både for å forebygge at voldtekter skjer, og for å sikre at de som utsettes for voldtekt, får bedre støtte og oppfølging i etterkant.

Altfor mange opplever i dag at systemene ikke henger godt nok sammen. Derfor er vi opptatt av bedre samhandling mellom aktører, særlig mellom helsetjenesten, politiet og andre deler av hjelpeapparatet. Mennesker i krise skal møtes av et system som ser dem, tror dem og følger dem opp.

Samtidig må vi styrke politiets kapasitet til å etterforske voldtekter. Det er avgjørende både for rettssikkerheten til den som er utsatt, og for tilliten til rettsstaten. De som begår voldtekt, må stilles til ansvar.

Nettopp derfor har Kristelig Folkeparti fremmet et eget forslag om å sikre at alle politidistrikt har dedikerte fagmiljøer for etterforskning og påtale av voldtektssaker, enten gjennom egne seksjoner, faste spesialiserte team eller annen organisering som sikrer tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kvalitet.

Dette er et konkret og nødvendig grep for å styrke både kvaliteten og tempoet i etterforskningen, og for å sikre bedre oppfølging av den som er utsatt. Jeg vil derfor oppfordre også andre partier til å støtte dette forslaget.

KrF er også opptatt av noe grunnleggende: Vi har alle et felles ansvar for å avverge alvorlige lovbrudd. Avvergingsplikten er et viktig prinsipp, men vi mener det er grunn til å se nærmere på om denne bestemmelsen kan tydeliggjøres. Det kan bidra til å forebygge flere overgrep før de skjer.

Videre er vi opptatt av at lovendringer faktisk virker i praksis. Det er ikke nok å vedta nye regler dersom de ikke implementeres godt. Derfor trenger vi et langsiktig kompetanseløft i hele tjenesteapparatet, styrket utdanningstilbud og mer forskning og bedre kartlegging.

Dette er tiltak som vil bidra til bedre forebygging, bedre avdekking, grundigere etterforskning og bedre behandling av voldtektssaker. Ikke minst vil det bidra til at utsatte grupper blir bedre ivaretatt.

Vi skylder dem som har blitt utsatt for voldtekt, og de som står i fare for å bli det, at vi gjør mer, og at vi gjør det bedre. På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti anbefale de mindretallsforslagene vi er en del av, og i tillegg ta opp og særlig løfte vårt eget forslag om styrkede fagmiljøer i politiet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [18:15:23]: Selv om det over tid har vært bred politisk enighet om at innsatsen for å forebygge og bekjempe alle former for seksuelle overgrep skal prioriteres høyt, er vi ikke i mål. Seksuelle overgrep rammer fremdeles altfor mange. De utsatte er hovedsakelig kvinner, og i over halvparten av alle sakene er det jenter under 18 år som rammes.

Regjeringen har derfor gitt arbeidet mot voldtekt høy prioritet. Voldtektsutvalgets utredning utgjør en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget vi bygger innsatsen vår på. Gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner har vi fulgt opp flere av utvalgets forslag. Det omfatter bl.a. styrking av etterforskningen av voldtektssaker gjennom et generelt etterforskningsløft, endring av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd, kompetansehevende tiltak i tjenestene og styrket forskningsinnsats.

For regjeringen er forebygging hovedprioritet i arbeidet mot voldtekt. Barn og unge er en særlig viktig gruppe å nå fram til. Mange av dem som begår overgrep, er mindreårige, og mange av de utsatte er unge. Avhør av mindreårige mistenkte i saker om seksuelle overgrep på barnehus og nasjonale kampanjer rettet mot ungdom er derfor viktige tiltak. Voldtekt skal også inngå i det nasjonale forebyggingsprogrammet om partnervold og partnerdrap, som er et tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Det skal være trygt å være kvinne i Norge. Frihet fra vold og seksuelle overgrep er en grunnleggende forutsetning for å leve et godt liv. Jeg er derfor enig med forslagsstillerne i at vi trenger et tydelig initiativ for å styrke og samle innsatsen på dette området. Flere departementer må involveres, og vi må få på plass både flere og bedre forebyggende tiltak, høyere kompetanse i tjenestene, bedre kvalitet i straffesaksbehandlingen og ikke minst en styrket ivaretakelse av dem som blir utsatt.

Jeg vil i løpet av kort tid komme tilbake til hvordan en mer helhetlig innsats kan gjennomføres.