Bengt Fasteraune (Sp) [10:01:54]: Saken om 2G-nettet har blitt løftet og debattert i flere runder i Stortinget. Det er en viktig sak, for den handler om den grunnleggende digitale infrastrukturen vår. Som saksordfører for denne saken vil jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg går ut fra at representanter fra de andre partiene gjør rede for eget syn i sine innlegg.

Senterpartiet mener at alle innbyggere har rett til en trygg hverdag uavhengig av hvor i landet man bor. Det har vært vår inngang til den problematikken som er løftet i representantforslaget. Utfasingen av 2G-nettet reiser en rekke, til dels alvorlige, spørsmål knyttet til hvordan denne overgangen skal gjøres på en trygg måte, som bl.a. å sikre beredskapen og ikke minst trafikksikkerheten.

2G-nettet ble innført på 1990-tallet. Når vi skal gjennomføre store endringer, slik som å stenge 2G-nettet, er det viktig at vi gjør det på en grundig måte, og at overgangen for brukerne blir god. Det skal vi ta oss tid til. Stengingen har allerede blitt utsatt én gang, så vi har allerede erkjent nødvendigheten av å ta den tiden som er nødvendig for å forsikre oss om gode overgangsordninger. Jeg er av den oppfatning at det kan komme fordeler på sikt når vi stenger 2G-nettet, f.eks. ved at frekvenser blir frigitt til bl.a. 4G- eller 5G-dekning.

Det må ikke bli en internasjonal konkurranse om hvilket land som tidligst stenger ned eldre nett. Det har vi brent oss på før. Vi må gjøre dette fordi tilbudet skal bli bedre, ellers er det ingen vits i å gjøre det. De store aktørene har i stor grad allerede omstilt seg vekk fra 2G-nettet, samtidig har anslagsvis 700 000 biler i dag et automatisk nødmeldingssystem, eCall, som fungerer på 2G-nettet, noe som det i sin tid var lovpålagt å ha i alle biler. I tillegg er det anslått at over 100 000 trygghetsalarmer er basert på 2G-løsningen.

Vi må ha en bekreftelse på omfanget av brukere og hvordan disse behovene blir ivaretatt. Dette må vi ha et svar på, og derfor støtter Senterpartiet de forslagene som handler om å få en god oversikt over hvor problemene ligger, og hvordan overgangen kan bli trygg og gi et bedre tilbud. Vi forventer også at statsråden som er ansvarlig for dette sørger for at denne overgangen ikke fører til svekket sikkerhet for innbyggere eller næringsliv som i dag bruker 2G-nettet.

Senterpartiet fremmet et representantforslag tidligere, der vi mente at man bør sikre mobildekning langs alle offentlige veier på grunn av trafikksikkerheten. Det forslaget fikk vi dessverre ikke flertall for, men jeg mener likevel at de partiene som selv mener det er lengst fremme i skoa når det kommer til digitalisering, burde ha støttet vårt forslag.

Jeg tar opp forslaget Senterpartiet er en del av.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:05:03]: Representantforslaget vi behandler i dag, reiser et viktig spørsmål, nemlig hvordan vi best ivaretar sikkerhet og beredskap samtidig som vi moderniserer samfunnet vårt. For Arbeiderpartiet handler det om å ta ansvar for begge deler. Vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Skal vi lykkes med det, må vi ha en sikker og moderne digital grunnmur. Det innebærer også at vi må fase ut gammel teknologi som ikke lenger er trygg, effektiv eller bærekraftig.

2G-nettet er over 30 år gammelt. Det har svake sikkerhetsmekanismer og gjør brukere mer sårbare for svindel, avlytting og digitale angrep. Samfunnskritiske funksjoner bør ikke baseres på sånn teknologi. Samtidig vet vi at frekvensressursene som i dag brukes til 2G, kan brukes til å styrke 4G- og 5G-nettene og dermed gi bedre dekning, høyere kapasitet og lavere energiforbruk.

Utfasing av 2G har vært varslet i mange år. Telia har allerede gjennomført slukkingen, og Telenor har valgt å utsette det til 2027, nettopp for å sikre en trygg overgang, særlig for viktige tjenester i helse- og omsorgssektoren. Vi står altså ikke overfor en forhastet beslutning. Dette er en gradvis og godt planlagt omstilling.

Når det gjelder trafikksikkerhet og eCall, er det viktig å være nyansert. Ja, eCall kan redde liv, men vi må også forholde oss til fakta. For det første gjelder dette under en firedel av bilparken. For det andre har majoriteten av bilene på norske veier ikke eCall i dag, og for det tredje viser analyser at en stor andel av eCall-anropene er feilanrop. Internasjonale studier tyder på at bortfall av 2G basert på eCall vil ha begrenset effekt på antall dødsulykker. Samtidig finnes det allerede alternativer, bl.a. smarttelefoner med automatiske nødanrop og presis posisjonsdeling.

Konsekvensene av 2G-slukking er grundig kartlagt, både i Norge og i andre land. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fulgt dette arbeidet over flere år, og erfaringene fra Telias slukking viser at det lar seg håndtere. Utfordringen er ikke mangel på løsninger, utfordringen er å sørge for at folk tar dem i bruk i tide.

Å opprettholde 2G ytterligere vil dessuten ha betydelige kostnader, uten et kommersielt grunnlag. Det betyr i praksis å bruke store ressurser på å holde liv i en utdatert teknologi i stedet for å styrke framtidens løsninger – og jeg registrerer igjen at det er enkelt for FrP å bruke andres penger.

Til slutt: Dette handler til syvende og sist om retning – om vi skal bruke ressursene våre på å bevare fortiden eller bygge framtiden.

Bjørn Larsen (FrP) [10:08:02]: For mange høres dette kanskje ut som en teknisk diskusjon om mobilnett, men det handler egentlig om noe helt annet. Det handler om hva som skjer den dagen bilen havner i grøfta, ingen ser ulykken, og den automatiske nødmeldingen ikke lenger går gjennom.

Når 2G-nettet stenges, kan om lag hver fjerde bil på norske veier miste sikkerhetsfunksjoner som er laget for å redde liv. Vi vet at denne teknologien bidrar til raskere varsling av nødetatene, vi vet at raskere hjelp redder liv, og de partiene som vanligvis sammen med oss er opptatt av nullvisjon i trafikken, er tydeligvis ikke opptatt av denne fjerdedelen av biler som går på norske veier. Vi vet også at dette er ekstra viktig i et land som Norge, med store avstander og mange veier med lite trafikk.

Likevel er regjeringen villig til å gå videre med utfasing før det er dokumentert at fullgode alternativer faktisk er på plass. Det er det Fremskrittspartiet reagerer på. Vi ber ikke om noe dramatisk. Vi ber om at samfunnskritiske tjenester skal være erstattet før nettet stenges. Vi ber om at nettet beholdes til 2030 dersom løsningene ikke finnes. Vi ber om en grundig konsekvensutredning, og vi ber om en samlet oversikt over hva som faktisk blir berørt.

Det som overrasker meg mest, er ikke at regjeringen mener at dette er forsvarlig. Det som overrasker meg, er at flertallet ikke engang vil støtte forslag om å dokumentere at dette er forsvarlig. Hvis regjeringen har rett, burde det være enkelt å støtte våre forslag, men flertallet velger å stemme dem ned. Det sender et merkelig signal når man er villig til å ta risikoen først og innhente kunnskapen etterpå.

Fremskrittspartiet ber ikke Stortinget om å stoppe teknologiutviklingen. Vi ber bare om én ting: at det nye virker før det gamle slås av. For de aller fleste nordmenn høres det ut som sunn fornuft.

Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet har alene.

Tage Pettersen (H) [10:10:18]: Digitaliseringen av samfunnet gir oss store muligheter. Nye teknologier gir bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk og økt verdiskaping. Samtidig må vi selvfølgelig sørge for at overgangen til ny teknologi skjer på en måte som ivaretar samfunnssikkerheten og tryggheten til innbyggerne.

Utfasingen av 2G-nettet er en utvikling som i utgangspunktet er både naturlig og nødvendig. Teknologien er gammel, kapasiteten begrenset, og ressursene må etter hvert flyttes over til moderne 4G- og 5G-nett. Høyre mener derfor at målet ikke må være å bevare 2G-nettet på ubestemt tid. Jeg vil også minne om at Stortinget i 2024 valgte å utsette slukkingen av 2G-nettet fra 2025 til 2027. De to årene må vi forvente at bransjen har brukt godt. Samtidig er det vår oppgave å sikre at overgangen skjer på en forsvarlig måte.

Det er reist legitime spørsmål om hvilke konsekvenser utfasingen kan få for samfunnskritiske funksjoner. Særlig gjelder dette bilers automatiske nødmeldingssystemer, som i dag er avhengig av 2G-teknologi i en del av bilparken. Når teknologi som har betydning for liv, helse og beredskap fases ut, må selvfølgelig myndighetene ha et godt kunnskapsgrunnlag og en klar plan for hvordan risiko skal håndteres, men løsningen på denne utfordringen er ikke å tvinge teleselskapene til å holde kunstig liv i et utdatert, kostbart og sårbart 2G-nett helt fram til 2030.

Å tvinge fram en utsettelse av slukkingen vil ha en betydelig pris for samfunnet. 2G-teknologien er gammel. Den er mindre energieffektiv, den er mer sårbar for feil, og den mangler den moderne krypteringen og sikkerheten som 4G og 5G tilbyr. I en tid der det digitale trusselbildet mot Norge er skjerpet, må vi prioritere sikkerhet og robusthet. Å drifte parallelle, utdaterte nettverk vil kreve store ressurser. Disse ressursene bør vi heller bruke på å styrke mobildekningen og bygge ut et raskt og sikkert 5G-nett i hele landet, også langs våre veier.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land fordi vi tør å ta skrittet inn i framtiden. Vi kan ikke stanse eller utsette den teknologiske utviklingen hver gang en overgang krever omstilling. Høyre mener veien videre er å fullføre overgangen til mer robuste 4G- og 5G-nettverk, framfor å tviholde på gårsdagens teknologi.

For Høyre handler dette om å finne den riktige balansen mellom modernisering og sikkerhet. Målet må være en trygg og forutsigbar overgang til ny teknologi – ikke å bevare gårsdagens løsninger, men å sikre morgendagens beredskap. Da å si at det betyr at Høyre kaster nullvisjonen over bord, vil jeg si er en fullstendig skivebom.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:13:23]: Det er bred enighet om at vi skal videre. 3G-nettet er allerede borte, og 2G-nettet skal fases ut. Vi er alle sammen – i hvert fall SV – enig i at det er nødvendig for å frigjøre frekvenser og bygge et moderne mobilnett.

Samtidig avdekker denne saken en viktig utfordring: Hva skjer med dem som faktisk er avhengig av dette gamle nettet? Det er ikke bare snakk om gamle mobiltelefoner. Som flere har sagt her allerede, handler det om trygghetsalarmer, heiser, betalingsløsninger, alarmsystemer og faktisk også kritisk infrastruktur i både privat og offentlig sektor.

SV mener at dette ikke bare kan behandles som en helt vanlig, ren teknologisak. Det handler om beredskap, og for oss handler det også om ulikhet.

For det første: Beredskap må alltid komme først. Vi må være trygge på at samfunnskritiske funksjoner fungerer før vi slår av gamle nett. Overgangen må være kontrollert, koordinert og testet. Da holder det ikke bare å si at næringen har hatt mulighet til å omstille seg, vi må også sørge for at den faktisk har gjort det.

For det andre: Ingen må falle utenfor. Det gjelder særlig eldre folk, personer med lav digital kompetanse eller svake ressurser, og små virksomheter som ikke har kapasitet til omstilling på to år. For disse kan en utfasing få reelle konsekvenser i hverdagen.

For det tredje: Vi vil gjerne plassere dette ansvaret mye tydeligere enn hva som er gjort i dag. I dag er ansvaret fragmentert mellom stat, kommuner, tilbydere og private aktører. Det øker risikoen for at noen faller utenfor. SV mener staten må ta en tydeligere rolle i å sikre en tydeligere og trygg overgang.

SV støtter selvsagt moderniseringen av mobilnettet, men vi mener det går for langt dersom tempoet er viktigere enn tryggheten. Derfor mener vi også at det er vesentlig med en bedre kartlegging av hvilke systemer som fortsatt er avhengig av 2G, en tydelig plan for overgang, særlig i kommunesektoren, og tiltak som sikrer at innbyggere ikke mister viktige tjenester.

Som jeg begynte med, handler det ikke bare om teknologi. Det handler om trygghet i hverdagen og om tilliten til at fellesskapet faktisk skal stille opp når samfunnet endrer seg. SV er opptatt av at vi får en digital omstilling som er både rask og rettferdig, men tempoet kan som sagt ikke være viktigere enn trygghet.

Når det gjelder de løse forslagene i saken, mener SV i hvert fall at de to siste forslagene ikke har relevans for saken, og vi kommer ikke til å støtte dem. Vi ser heller ikke at vi kan støtte det første.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:16:24]: Trafikkulykker, eller rettare sagt det å rette opp etter dei, har vore ein sentral del av det yrkesaktive livet mitt sidan eg begynte i kirurgien i 1998. I traumeutvalet i Helse Førde, der eg har vore leiar, i traumenettverket på Vestlandet og i det nasjonale traumemiljøet har nettopp trafikksikkerheit stått veldig sentralt. Eg har behandla tallause trafikkskadde saman med teamet mitt og kjenner traumemiljøet i Noreg svært godt.

Trafikksikkerheit står høgt på agendaen vår, både i traumemiljøet og i MDG. Eg blei difor litt i stuss då denne saka kom opp. Vi veit om mange tiltak som hjelper mykje for trafikksikkerheit, m.a. redusert fart i ulykkesutsette 80-soner i tettbygde strøk. Går farten ned ved at ein tek strekningsmåling, har auka innsats mot rusåtferd eller sprengjer bort hamrar i uoversiktlege svingar, vil det hjelpe mykje. eCall har derimot ikkje på nokon som helst måte framstått som eit sentralt trafikksikkerheitstiltak. eCall verka som ein god idé i 2010, lenge før alle hadde ein smarttelefon i lomma. I dag ringjer dei aller fleste frå ein smarttelefon når ulykka skjer, og naudetatane veit straks kvar du er. Dei moderne bilane melder også til produsenten om at noko har skjedd.

Det er ei lang rekkje falske alarmar som må sjekkast ut i eCall-systemet. Det belastar sentralane, noko som i seg sjølv er ein viss trussel. Som gammal telegrafist og radioamatør veit eg at ulike frekvensar som blir brukte til telekommunikasjon, har ulike eigenskapar. No trengst frekvensen i 2G-nettet til å utvide rekkjevidda i 4G- og 5G-nettet. Det er i seg sjølv positivt for trafikksikkerheita.

Kva som skal skje vidare med eCall, er eit regulatorisk spørsmål. Truleg er det klokast å avvikle ordninga slik ho er i dag, og kanskje erstatte det med at moderne bilar uansett kommuniserer med produsenten om å utlevere ulykkesdata i sanntid, f.eks.

Eg har sjekka med delar av nettverket mitt, bl.a. Nasjonalt kompetansesenter for helsetenestens kommunikasjonsberedskap, KoKom, og der blir inntrykket mitt bekrefta, som også er det eg finn i litteraturen: Det er avgrensa kunnskap, men det er eit klart inntrykk at det verken er behov for meir utgreiing eller at ei utgreiing faktisk vil gje oss meir relevant informasjon når det gjeld trafikksikkerheit.

Regjeringa må sjølvsagt sørgja for at alle relevante verksemder er informerte, og verksemdene må sjølve tilpasse seg endringane. Det har dei allereie hatt ein del tid på, og det er framleis halvanna år igjen.

Om ein meiner trafikksikkerheit er viktig, er eCall og forlenging av 2G-nettet eit blindspor. Vi har mange effektive tiltak som kan innførast. Redusert fart i tettbygd strøk og på ulukkesutsette strekningar i 80-sonar er lågthengande frukt, likeså strekningsmåling og tiltak mot rusåtferd. Eg inviterer difor Stortinget til å stemme for eitt eller fleire av forslaga frå MDG, som tek opp nettopp dette.

Med det tek eg opp forslaga frå MDG.

Statsråd Karianne O. Tung [10:19:48]: Digital infrastruktur er samfunnskritisk infrastruktur. Spørsmålet er ikke om vi skal modernisere den, men når og hvordan. Utbyggingen av e-komnettet i Norge er i hovedsak markedsdrevet. Tilbyderne har investert tungt og etablert noen av verdens beste mobilnett, med god dekning for 4G og 5G, til tross for de utfordringene norsk topografi og demografi byr på. Utbyggingen fordrer gode og stabile rammevilkår.

Påbud om å opprettholde gammel 2G-teknologi sender feil signal. Det handler også om sikkerhet. Datasikkerhetsmiljøene er tydelige: 2G har utdaterte sikkerhetsmekanismer som gjør brukere i hele samfunnet sårbare for digitale angrep og svindel. Å forlenge levetiden til et nett med kjente sikkerhetshull er ikke ansvarlig politikk.

Norge er et av verdens best digitaliserte land. Norge er tidlig ute med å stenge 2G, men vi er ikke alene om å gjøre det. Sverige, Nederland og Tsjekkia vil slukke samtidig, og om lag ti land i EØS har slukket, eller planlegger å slukke, fram mot 2029.

Vi har god oversikt over hvilke funksjoner og typer utstyr som blir berørt av en 2G-slukking. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet leverte en utredningsrapport for under et år siden, 1. juli i fjor, knyttet til Telias stenging av 2G-nettet. Nkom opplyser at det kun er eCall som per i dag har begrenset med erstatningsløsninger til 2G. Argumentasjonen for eCall bygger imidlertid på en EU-analyse fra 2011. I dag sender moderne smarttelefoner automatisk GPS-posisjon og ringer nødnummer ved deteksjon av ulykkeshendelser – nødetatene lokaliserer ulykker raskt uten eCall. Dette bekreftes av tilsvarende utredninger i utlandet, senest fra Post- och telestyrelsen i Sverige nå i mai.

Norge og Europa er inne i en dyptgripende modernisering av digital infrastruktur. eCall har bidratt til rask varsling av ulykker, og det er viktig. Fra 2027 vil eCall i nye biler baseres på 4G og 5G og gi sikre løsninger. I overgangsperioden er det viktig at bilbransjen arbeider konstruktivt med oppgraderingsmuligheter. Myndighetenes rolle er å sikre at overgangen skjer kontrollert, og at vi ikke utsetter den.

Tiden er moden for å avvikle 2G-nettet. Det brukes lite – 99 pst. av mobiltrafikken vår går over 4G- og 5G-nettet. En ytterligere forlengelse vil forlenge levetiden til et nett med kjente sikkerhetshull.

Bård Hoksrud (FrP) [10:32:12]: Statsråden sier at hun tror det finnes noen få løsninger. Utfordringen er at det er ganske dyre løsninger, som regjeringen mener det er greit at bilistene skal ta regningen for.

Så hører jeg argumentet om at dette har ingen effekt. Men det er jo litt spesielt at både organisasjoner som Trygg Trafikk, bilbransjen og andre sier at dette har en effekt og har konsekvenser. Jeg synes dette er et viktig perspektiv å ha med seg. Spesielt som leder av transportkomiteen og som opptatt av både trafikksikkerhet, veier og samferdsel mener jeg det er viktig at man også har med seg dette. Det vil få konsekvenser for ca. 700 000 biler, og disse bilene er faktisk kjøpt med et sikkerhetssystem som er lovpålagt, som altså er pålagt fra myndighetenes side. I alle disse bilene var dette et system man var pålagt å ha. Produsentene har levert bilene etter det regelverket som man har blitt pålagt av myndighetene, og myndighetene har akseptert teknologien. Og nå skal altså folk, som sagt, risikere å sitte igjen med regningen fordi infrastrukturen stenges før løsningen er på plass.

Jeg og Fremskrittspartiet mener at dette ikke er rimelig. Det hadde vært noe helt annet hvis man hadde hatt løsninger på plass allerede i dag, hvis man kunne sørget for at det fantes enkle løsninger som kunne implementeres i bilen uten store kostnader, men det gjør det ikke.

Så er jeg ikke veldig overrasket over at MDG og Langballe Dalins forslag som alltid handler om at man skal ha lavere fartsgrenser og andre tiltak som egentlig bare er et middel i MDGs kamp mot bilen og den styggedommen som bilen er for mange i MDG. Det overrasker meg ikke at representanten ikke er mer opptatt av bilistene og konsekvensene for alle de 700 000 bilene som dette kan få store konsekvenser for.

Selv om jeg hører både statsråden og andre, så er det laget rapporter som sier at dette har konsekvenser med tanke på å redusere dødsulykkene og antallet hardt skadde i trafikken. Med de tallene vi har sett i år og i fjor, hvor det er en ny utvikling når det gjelder ulykker, hvor det går opp, så er det åpenbart at dette ikke er bra.

Fremskrittspartiet er ikke for at det bare skal være tut og kjør, vi er for at vi skal ha riktig fartsgrense på riktig vei, og så skal folk følge de fartsgrensene, men Langballe Dalin og MDGs forslag føyer seg bare inn i rekken i MDGs kamp mot bilistene.

Erlend Wiborg (FrP) [10:35:26]: Dette handler ikke om nostalgi for gammel teknologi, det handler om trygghet – om bilen som selv varsler nødetatene når ulykken er ute, om trygghetsalarmen til en eldre person som bor alene, om alarmsystemer, heiser, vann, avløp, skred og flom. Alt dette kan bli berørt når 2G-nettet slukkes.

Fremskrittspartiet er ikke imot ny teknologi, tvert imot, men vi er imot at staten lar kritiske sikkerhetssystemer falle mellom to stoler. 2G-nettet er planlagt slukket ved årsskiftet 2027/2028. Det kan bety at inntil 700 000 biler i Norge mister fungerende eCall, altså de automatiske nødanropene. Dette er ikke ekstrautstyr for moro skyld. Det er lovpålagte sikkerhetssystemer innført for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. I distriktene, der avstandene er store og minuttene teller, kan dette være forskjellen mellom liv og død. DSB har vist til at eCall kan korte ned responstiden betydelig. TØI har vist til at automatisk nødmelding kan redusere tallet på dødsulykker.

Da holder det ikke å si at dette har vært varslet lenge. For folk flest hjelper det lite at problemet er varslet, hvis løsningen fortsatt ikke finnes der ute. Bilbransjen peker på at ettermarkedsløsningene først kan komme rundt 2029–2030. Da får vi et tidsmessig gap, et sikkerhetsgap, et beredskapsgap, et gap der staten vet at systemene kan slutte å virke, men likevel lar slukkingen gå sin gang.

Dette mener Fremskrittspartiet er uansvarlig. Det er derfor vi foreslår at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger. Vi mener også at 2G-nettet må opprettholdes til minst 31. desember 2030, eller til det finnes reelle løsninger for bilparken og andre berørte områder.

Ja, teknologi skal moderniseres, men beredskap skal ikke moderniseres ved at en skrur av sikkerheten og først og fremst håper at løsningen kommer etterpå. Det er helt feil rekkefølge. Da blir det også underlig når vi hører statsråden innrømme fra talerstolen at eCall, og dermed 2G-nettet, kan redde liv, men allikevel velger flertallet å se bort fra at det kan redde liv, og viderefører en slukking som Fremskrittspartiet mener er uansvarlig.

Statsråd Karianne O. Tung [10:45:56]: Representanten Larsen ba oss tenke på en 85-årgammel dame som bor alene med trygghetsalarm. Utfordringen er bare at de aller fleste trygghetsalarmer i dag går på 4G- og 5G-nettet. Det er nettopp 2G-nettet som gjør det mulig å hakke og ødelegge den trygghetsalarmen. Så hvilken sikkerhet og trygghet skal vi faktisk sette fremst? Jeg tviler ikke på at eCall kan bidra til å redde liv – det er det viktig for meg å si. Men vi er nødt til å veie de ulike tiltakene og nytteverdiene opp mot hverandre. Siden eCall kom, har det kommet nyere, avansert teknologi, som nevnt flere ganger, med smartklokker, telefoner og automatisk nødanrop, som gir gode erstatningsløsninger for eCall-funksjonen. Det er en ganske stor kostnad for samfunnet vårt å låse seg til gammel teknologi som ikke er kommersielt lønnsom.

Da har jeg lyst til å benytte anledningen til å oppklare det som kanskje er en misforståelse. Da Telenor bestemte seg for å videreføre 2G-nettet i ytterligere to år, var det Telenor selv som fattet den beslutningen, og ikke noe de ble pålagt. Det gjorde de for å få ytterligere oversikt over sammenhengene i sitt nett.

Hvis Stortinget nå skal pålegge tilbyderne å videreføre 2G-nettet, vil jeg advare mot det, for det er ikke gratis. Det kommer til å føre til ganske store kostnader for staten, for hvis man pålegger det, må det gjøres på markedsmessige vilkår, noe som ikke er kommersielt lønnsomt. Den regningen blir ganske stor. Jeg hørte også representanten Wiborg fra talerstolen si at man bør videreføre 2G-nettet til langt utover 2030. Igjen: Det er ikke gratis, og jeg gleder meg til å se forslag til bevilgning på videreføring av 2G-nettet i Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2028.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:47:51]: Vi vil varsle støtte til forslag nr. 3, fra MDG, om å sørge for at relevante virksomheter er informert, og at vi har god dialog om regulatoriske endringer i EU. Dette er noe vi allerede gjør, det er forutsetningen når det skjer endringer i samfunnet, og vi kan derfor støtte forslaget.

Marius Langballe Dalin (MDG) [10:48:28]: Føreseielegheit for verksemder og næringsliv meiner vi i MDG er sentralt. Når FrP får det til å høyrast ut som alle tryggingsalarmar nærmast går på 2G, reagerer vi på det. Dette er somlekoppane, som sikkert med gode grunnar har valt å ikkje byte ut enno. Eg går ut frå at innan fristen er dei også i stand til å skaffe moderne teknologi. Er det ønskjeleg å lønne dei som somlar med å byte ut forelda teknologi, ved å forlengje oppretthaldinga av 2G-nettet? Det meiner vi er heilt feil. Føreseieleg utfasing er rett svar når teknologien er altfor gamal.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:49:35]: Mine betraktninger når det gjelder en utfasing av 2G-nettet, er litt de samme som da man innførte DAB-nettet. Det som er vår bekymring, er ikke nødvendigvis at dette skal bli problematisert, og at det blir så vanskelig fram mot 2027. Det som er vår bekymring, er at det er såpass mange sterke aktører i dette samfunnslivet som er bekymret, oppriktig bekymret. Det er ikke nødvendigvis fordi de har noen egeninteresser, økonomiske interesser eller noe som helst slikt. De er bekymret for om man er i stand til å gjennomføre dette på en god måte.

Det er åpenbart at når man utfaser 2G-nettet, er kanskje den viktigste beredskapsmessige koblingen at man frigjør frekvenser. De som virkelig kan noe om dette, vet hva det betyr. Spesielt i den situasjonen vi er i i verden i dag, er det å frigjøre frekvenser også med tanke på beredskap, helt avgjørende. Det er en stor begrensning i samfunnet vårt.

Å kalle dem som fortsatt har trygghetsalarmer, for somlekopper og si at man ikke følger med i timen og slike ting, hjelper ikke den brukeren som sitter i andre enden av den trygghetsalarmen. Det er klart at når vi innfører sånne systemer, er det regjeringen som har et ansvar for å forvisse seg om at både somlekopper, de som ikke er digitaliserte nok, og andre, henger med i svingene. Da tenker jeg at det er like viktig for regjeringen at de prater til de aktørene som prater med oss i disse sakene, for å forvisse dem om at man klarer å løse dette.

Derfor stemmer Senterpartiet for de to forslagene, hvor vi ber om å få en oversikt, og hvor vi ber om å få en konsekvensutredning. Hvis svaret på det er at det allerede er gjort, er det greit nok, men da er det i hvert fall ikke kommunisert godt nok. Vi har behandlet denne 2G-nettsaken mange ganger på Stortinget, og hvis jeg skal være sikker på å kunne gå ut og forklare at jeg stemte for noe jeg har tro på at blir til det bedre, må man ha respekt for at det er noen som er oppe med fingeren. Man må sørge for at de svarene blir så gode, og – ikke minst, det som er viktigst – at gjennomføringen går problemfritt, og at man klarer å løse både sikkerhets- og beredskapsutfordringer også i framtiden.

Erlend Wiborg (FrP) [10:52:31]: Så ikke det blir noen misforståelse: Fremskrittspartiet stemmer imot alle de tre løse forslagene fra MDG. Jeg registrerte også at representanten fra MDG sto her og snakket om at han elsker bilen, og at bilen er flott. Det deler Fremskrittspartiet med representanten Langballe, men det er allikevel en stor forskjell på Fremskrittspartiet og MDG. Det er at Fremskrittspartiet mener at alle skal kunne nyte den friheten det er å ha bil i hverdagen, mens MDG ønsker at det skal være forbeholdt folk med høy inntekt. Det synes Fremskrittspartiet er usosialt.

Det jeg reagerer på, i likhet med foregående taler, er når MDG snakker om somlekopper fra denne talerstolen. At 90-åringen som fortsatt har en trygghetsalarm med 2G, skal bli møtt med at man er en somlekopp som ikke har byttet, synes jeg er respektløst. Det kan være en alenemor som er avhengig av å ha en trygg bil for seg selv og sin familie, som kanskje ikke har en økonomi til å bytte bil eller få nye systemer, og så skal man bli møtt fra MDG på denne talerstolen av at man er en somlekopp. La oss vise litt mer respekt for folk flest i deres hverdag.

Vi snakker om tiltak som kan bidra til å redde liv. Arbeiderpartiet og MDG argumenterer her imot tiltaket, fordi de mener det ikke er kommersielt lønnsomt, og at økonomiske hensyn skal telle mer. TØI, altså Transportøkonomisk institutt, sier selv at dette systemet kan redusere antall dødsulykker med opptil 12 pst. Det er ikke noe Fremskrittspartiet finner på, dette er fra TØI.

Det er representanter som snakker om beredskap. Beredskap er viktig, det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Da mener Fremskrittspartiet det er bedre å lytte til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, som sier helt tydelig at dette systemet kan redusere responstiden med 40 pst., og opptil 50 pst. i distriktene. Når vi først har et eget direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, mener Fremskrittspartiet at vi bør lytte til det, istedenfor egen forskning fra Langballe og MDG.

Bjørn Larsen (FrP) [10:55:29]: Jeg tenker at begrepet somlekopper er godt redegjort for av forrige taler. Det som fikk meg til å ta ordet, var statsråden, som var oppe her og snakket om trygghetsalarmer og alle løsninger som nå var kommet som erstatning, bl.a. smarttelefoner og smartklokker. Hun ramset opp flere andre digitale løsninger som kunne være en erstatning.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjenner noen 85-åringer som har smartklokke eller smarttelefon. Mange av dem får ikke til å bruke det. De aller fleste som begynner å komme opp i en sånn alder at de trenger en trygghetsalarm, bruker ikke smartklokke eller smarttelefon. De har en Doro-telefon med store knapper som gjør at de kan greie å ringe til dem de skal ringe til. De kan kanskje ta imot en tekstmelding, hvis det er ønskelig. Jeg tror ikke at smarttelefon og smartklokker er det som er mest hipt og in hos eldre over 85 år.