Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. juni 2026 *

Dato:
President: Lise Selnes
Dokumenter: 

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [12:22:57]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi (Innst. 426 S (2025–2026), jf. Dokument 8:268 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Mariann Hop (A) [] (ordfører for saken): Først og fremst vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Jeg vil også takke Senterpartiet for engasjementet og deres ønske om involvering og en bred tverrpolitisk enighet i strategiarbeidet.

Jeg regner med at de andre kommer til å redegjøre for sine syn, så jeg skal redegjøre for Arbeiderpartiets.

Arbeiderpartiet har lyttet til næringen og deres behov for forutsigbarhet. Derfor annonserte vi allerede tidlig i mars i år at vi ville legge fram en ny maritim strategi. Den forrige kom i 2019, og som vi alle vet, har verden endret seg kraftig siden den tid.

Maritim sektor er av stor betydning for verdiskaping, sysselsetting, eksport, beredskap og levende kystsamfunn i Norge. Med verdens nest lengste kystlinje er vi en stolt og ledende maritim nasjon, og vår ambisjon er klar: Vi skal fortsatt inneha denne posisjonen. For å få det til må vi samarbeide tett med næringen og legge til rette for langsiktighet og forutsigbarhet.

Sammen med Maritimt Forum er vi allerede i gang med innspillsmøter, som gjennomføres over hele landet, og målet er at strategien skal være klar allerede i løpet av dette året. Det at vi holder innspillsmøter, er nettopp for å sikre at strategien kan stå seg over tid – både for næringen og forhåpentligvis tverrpolitisk – i en verden preget av økende geopolitisk uro, skjerpet sikkerhetssituasjon og hardere internasjonal konkurranse, samtidig som næringen står midt i en krevende grønn og teknologisk omstilling.

Arbeiderpartiet mener strategien må utvikles i tett dialog med dem som kjenner utfordringene best, ikke bak en kontorpult her i Oslo. Det er derfor gledelig å se at næringen er engasjert, målrettet og allerede har kommet med mange gode innspill, som vi nå arbeider videre med.

Arbeiderpartiet mener at de områdene Senterpartiet foreslår dekket, enten vil bli dekket gjennom den kommende strategien eller allerede er ivaretatt gjennom andre strategier og meldinger. Det er ikke hensiktsmessig for noen å etablere overlappende strategier og dokumenter som kan skape mer uklarhet enn klarhet.

Den varslede strategien vil som kjent bygge på fem hovedpilarer. Det er rekruttering og kompetanse, maritim industri i et internasjonalt marked, det globale handelsbildet, maritim infrastruktur, og grønn omstilling og ny teknologi. Ambisjonen er å legge fram en strategi som gir tydelig retning, økt forutsigbarhet og ny kraft til å videreutvikle en verdensledende norsk maritim næring som ruster Norge for en ny tid, sammen med næringen.

Til slutt vil jeg si at Stortinget vil bli involvert på ordinær måte gjennom behandling av relevante meldinger, proposisjoner og budsjettvedtak, og på denne bakgrunn støtter vi ikke forslaget fra Senterpartiet.

Beathe Beckstrøm Holte (FrP) []: Norge er en sjøfartsnasjon, med en maritim næring helt i verdensklasse. De siste dagene har jeg vært i Ålesund og besøkt verft, rederier og sjømatbedrifter. De gjør det helt klart at det de sliter med i hverdagen, ikke er mangel på strategier, men heller byråkrati som tar opp tid, en statsforvalter som hindrer utvikling, og skatter som hindrer vekst.

Fremskrittspartiet er glade for at Stortinget diskuterer den maritime næringen. Vi er likevel uenige med forslagsstiller i at vi trenger en ny strategi eller en stortingsmelding. Den maritime næringen trenger at regjeringen slutter å gjøre ting verre.

La oss se tilbake på hva regjeringen faktisk har levert. Det er grunnrenteskatt på havbruk, som ble innført med tilbakevirkende kraft. Det er en havbruksmelding som Stortinget fortsatt venter på oppfølging av. Sist ut er nye klimakrav for offshorefartøy, noe som vil svekke konkurransekraften og koste skattebetalerne dyrt.

Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å lykkes for den maritime næringen. Vi vil fjerne hindringer og byråkrati, redusere skatter og avgifter som gjør norske selskaper dårligere stilt i den internasjonale konkurransen, og innskrenke statsforvalterens muligheter til å hindre vekst og innovasjon.

Regjeringen har varslet at det vil komme en maritim strategi uavhengig av resultatet i denne saken. Fremskrittspartiet skulle ønske at regjeringen heller fokuserte på å følge opp havbruksforliket og forbedre rammevilkårene til hele den maritime sektoren.

Fremskrittspartiet vil avslutte med å påpeke at det næringen først og fremst ønsker seg, er forutsigbarhet. Det har dessverre manglet under denne regjeringen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Noreg er ein leiande maritim nasjon. Langs heile kysten skapar den maritime næringa arbeidsplassar, eksportinntekter, teknologiutvikling og verdiskaping, men den maritime næringa er òg noko meir enn det. Ho er avgjerande for den delen av Noregs beredskap og nasjonal tryggleik. I ei tid med aukande geopolitisk uro, meir utryggleik i verdshandelen og større press på forsyningslinjer vert den maritime kompetansen vår endå viktigare. Norske sjøfolk, norske skip, norske verft og norske maritime miljø er ikkje berre ei næring, det er i ein strategisk nasjonal ressurs.

Det er nettopp difor Senterpartiet tok initiativ til dette representantforslaget. Vi meiner at Noreg treng ein heilskapleg og langsiktig i maritim strategi, forankra i Stortinget, som ser heile den maritime verdikjeda samla, og det er viktig. Det er ei næring som sjølv har etterlyst ein slik strategi. Dei etterspør langsiktigheit, føreseielegheit og brei politisk forankring. Dei peikar på behovet for å styrkje rekruttering, kompetanse, beredskap og investeringar langs heile kysten, ei samla næring frå reiar til sjømann. For det held ikkje til å ta dette stykkevis og delt. Vi kan ikkje diskutere sjøfolk ein plass, verft ein annan plass, beredskap ein tredje plass og grøn omstilling på den fjerde plassen, som om dette ikkje heng i hop. Heile styrken til Noreg som maritim nasjon er nettopp samspelet mellom sjøfolk, reiarlag, verft, leverandørindustri, teknologimiljø og kystsamfunna våre. Å få på plass ein breitt forankra strategi handlar om at Noreg skal fortsetje å vere ein leiande maritim nasjon. Det er viktig for verdiskapinga langs heile kysten og for tryggleik og beredskap. Viss vi mistar norske sjøfolk, viss skip flaggar ut eller kompetansemiljø forsvinn, mistar vi òg kapasitet og kontroll som kan vere avgjerande i ein krisesituasjon.

Det burde eigentleg vore brei einigheit om dette. Særleg oppsiktsvekkjande er det at Framstegspartiet vel å stoppe dette forslaget i lag med Arbeidarpartiet. FrP snakkar ofte varmt om beredskap ved kysten og norsk konkurransekraft, men når næringa sjølv etterlyser ein heilskapleg og langsiktig strategi for å sikre nettopp dette, stemmer altså FrP nei. Senterpartiet ønskjer å lytte til næringa. Eg tar opp forslaget frå m.a. Senterpartiet.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Regjeringen er opptatt av gode rammevilkår for maritim sektor. Vi har innført et krav om norsk lønn på skip i norske farvann og på norsk sokkel, og vi har skjermet og videreført tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, nettopp fordi vi ønsker å bevare og videreutvikle kompetansen i næringen.

Det går godt med maritim sektor i dag. Næringen sysselsetter i underkant av 90 000 mennesker i Norge, og eksporten er høy. Ordreinngangen til verftene er god, og nye tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at nedgangen i NIS synes å ha stabilisert seg. Tonnasjen er på et høyt nivå, men sektoren står overfor utfordringer, blant dem uforutsigbar geopolitikk, press på globale forsyningskjeder og økt fokus på sikkerhet og beredskap. Samtidig står næringen overfor et grønt og digitalt skifte, og vi må lykkes med framtidig rekruttering,

På bakgrunn av dette utfordringsbildet har jeg igangsatt arbeidet med regjeringens maritime strategi. Maritim næring har også bedt om at det utarbeides en slik strategi. I tråd med inngangen til regjeringens plan for Norge vil arbeidet ta utgangspunkt i de store utfordringene som næringen står overfor. Strategien utvikles i tett dialog med arbeidstaker og arbeidsgivere, interesseorganisasjoner og klynger, som involveres gjennom innspill og møter. Vi vil også se til EU, USA, India og andre nasjoner som nylig har lansert egne maritime strategier. Mitt mål er å sette en tydelig kurs for næringen framover.

Forslagsstillerne mener at en stortingsforankring vil sikre at strategien vil stå seg over tid, gjennom skiftende regjeringer. Det vi sammen må jobbe for, er fortsatt god næringsutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser, for de store utfordringene skyldes ikke politisk usikkerhet i Norge, men eksterne faktorer som væpnede konflikter, handelskrig og økende internasjonal konkurranse. Da må strategien være fleksibel nok til å møte en raskt skiftende hverdag. Vi er enige om utfordringene og om å ha høye ambisjoner, og jeg er glad for engasjementet for den maritime politikken både i næringen og her på Stortinget. Min vurdering i saken er imidlertid at arbeidet som nå er startet, er den mest hensiktsmessige måten å sikre en helhetlig, koordinert og framtidsrettet maritim politikk på.

Trond Giske (A) []: Jeg fortsetter å utfordre våre opposisjonspartier for å se om det er mulig å få til en reell næringspolitisk debatt i denne salen. I den forrige saken var det veldig om å gjøre å være næringsnøytral, ikke plukke vinnere, og holde seg lengst mulig unna. Her vil man tvert imot ha en aktiv, offensiv strategi for den maritime næringen.

Man kan ikke alltid få i pose og sekk, og her kommer man til kjernen. Nei, staten skal ikke plukke vinnere i form av enkeltbedrifter. Det må markedet til sjuende og sist avgjøre. Så er det enkeltbedrifter som får støtte og hjelp. Det avgjør eksportråd, Innovasjon Norge, de institusjonene vi har for å utføre det.

Det Norge gjør, er å si at et lite land med 5,5 millioner innbyggere ikke kan bli best på alt, men vi har noen fantastiske næringer vi har et stort potensial i. Maritim næring er en av dem, olje og gass helt åpenbart, havbruk, reiseliv – bare for å nevne noen hvor vi er verdensledende og sterke, og har muligheter som gir oss et stort sysselsettings- og verdiskapingspotensial.

Det er her Høyre og FrP egentlig ofte går seg bort, fordi man mener at staten ikke skal ha noen rolle rundt disse satsingsnæringene, men tvert imot er det forskning, utdanning, tilrettelegging, eksportstrategier og garantiordninger som gjør at disse næringene blomstrer og lykkes. Statsråden ramser jo opp: Investeringsnivået i Norge er rekordhøyt, sysselsettingen er rekordhøy, arbeidsløsheten er rekordlav, eksportindustrien går godt, børsen setter nye rekorder. Hvis vi sammenligner med enhver regjering og ethvert styre før oss, går det fryktelig godt.

Det som er så unikt med den maritime næringen, er ikke bare at den er verdensledende og har teknologi som er suveren, og som kan konkurrere med bedrifter verden over. Det er at den er fullkommen. Den er fullstendig. Vi har hele kjeden. Vi har forskning, innovasjon og utdanning, vi har verftene, vi har utstyrsleverandørene, vi har forskerne, vi har forsikringsselskapene, vi har bankene, vi har sertifiseringsorganene, vi har rederiene, vi har sjøfolkene, og vi har teknikerne. Vi har absolutt alle ledd. Når Fellesforbundet, Rederiforbundet, Norsk Industri og andre setter seg sammen, snakker vi om den mest fullstendige næringsklyngen vi har i Norge.

Er det et område hvor vi stadig har nye strategier, er det dette, så her slår man inn åpne dører. Ikke minst: Da det plutselig var full stopp under krisen i 2009/2010, sikret vi gjennom en offentlig, statlig næringspolitikk at disse kompetansemiljøene ble holdt i hevd, og at de kunne gå for full rulle igjen når dørene åpnet seg. Her gjør faktisk regjeringen og flertallet en god jobb.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det er kanskje ikke en ny strategi den maritime næringen trenger mest. Den trenger stabile og forutsigbare rammevilkår, lavere skatter og avgifter og færre reguleringer. Det er kanskje regjeringen som trenger en ny strategi. Det er handlinger som teller, ikke antall strategidokument.

Kritikken av Arbeiderpartiets maritime politikk har for så vidt over tid kommet fra alle hold – både fagbevegelsen og næringsorganisasjoner har vært kritiske. Den sittende regjeringen har gang på gang sviktet den maritime næringen gjennom dårlig politisk håndverk. Grunnrenteskatten på havbruk ble innført med tilbakevirkende kraft. Etter havbruksforliket ser vi fremdeles ikke tegn til at bestillinger skal leveres til Stortinget, og signalene fra regjeringen er at det fortsatt blir uforutsigbart for havbruksnæringen i to–fire år.

I januar 2026 sendte regjeringen på høring forslag til endringer i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, som Maritimt Forum og næringen selv advarte om at ville øke risikoen for utflagging og svekket norsk maritim beredskap. Det var et forslag som ville kastet norske sjøfolk på land.

Det økte skattetrykket på privat, norsk eierskap gjør det mindre attraktivt å eie rederier og maritime bedrifter fra Norge. Utenlandske eiere slipper denne skatten, noe som gir norske eiere en konkurranseulempe, og vil føre til at kapital og hovedkontorer over tid flyttes ut av landet.

Selv om FrP støtter teknologiutvikling, er vi sterkt kritisk til de overilte, særnorske miljø- og klimakravene som tres nedover hodet på næringen. FrP mener at det er markedet og næringen selv som vet best hvilken teknologi som fungerer.

Regjeringen må slutte å komme med forhastede påbud, som strenge, særnorske miljøkrav, så lenge infrastrukturen, som landstrøm eller grønt drivstoff, ikke er på plass ennå. På denne måten bidrar regjeringen til at norske rederier taper oppdrag til utenlandske aktører, som ikke møter de samme kravene. Næringen frykter at for strenge krav svekker konkurransekraften til norske rederier sammenlignet med internasjonale aktører.

Fremskrittspartiets maritime politikk setter næringens økonomiske overlevelsesevne og globale konkurransekraft først. Ved å kutte skatter, fjerne byråkrati og verne om nettolønnsordningen, vil vi sørge for at Norge forblir en ledende sjøfartsnasjon med private, norske eiere i ryggen.

Stortinget må jobbe for bedre maritim politikk, ikke bare nye strategier. Det innebærer også å få stoppet og reversert flere av tiltakene regjeringen har fremmet de siste fem årene, som gjør grunnlaget for norsk skipsfart dårligere. Uten konkurransedyktige norskeide rederi vil det være usikkerhet for norske sjøfolk og hele den maritime klyngen.

Ruth Mariann Hop (A) []: Til noe av det siste som ble sagt her, skal jeg ta med at vi skal drøfte tilskuddsordningen mer på fredag, så den kommer vi tilbake til.

Jeg har en liten kommentar til en annen FrP-representant, som var på talerstolen for litt siden. Hun sa at hun har vært på besøk hos maritim næring og verft den siste tiden, og at ingen ber om en strategi. Det synes jeg høres rart ut, for jeg har brukt det siste året på å reise rundt og besøke næringen. Det er rederier, det er verft, det er organisasjoner – både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner – og alle jeg har truffet, er for dette. Maritimt Forum, som har 700 medlemmer, jublet bokstavelig talt da det ble offentliggjort at vi skulle lage en strategi, nettopp fordi de ønsker forutsigbarhet i en uforutsigbar verden.

Jeg må gjenta igjen at engasjementet de viser i innspillsmøtene vi arrangerer rundt omkring, forteller meg at de har lyst til å bidra i dette, de har lyst til å være med på dette, og de har lyst til å få gjennomført dette – nettopp fordi det skal bli en forutsigbarhet i næringen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel