Morgan Langfeldt (FrP) [15:51:24] (ordfører for saken): Som saksordfører skal jeg holde en kort redegjørelse om saken og behandlingen i komiteen.

Nasjonalgalleriet er et fredet monumentalbygg med stor kunst- og kulturhistorisk verdi. Det er vi alle enige om. Spørsmålet vi behandler i dag, er hvordan bygget kan få en varig og verdig bruk som er forankret i historien, samtidig som vi ivaretar god ressursbruk og en helhetlig utvikling av museumssektoren.

Representantforslaget ber om at det igangsettes en utrednings- og beslutningsprosess med sikte på å etablere et glyptotek – et skulpturmuseum – i Nasjonalgalleriet. Det bes om et konseptvalgnotat med behovs- og samfunnsøkonomisk analyse, vurdering av drifts- og finansieringsmodell, at mulighetsstudiene fra 2020 og 2022 legges til grunn, samt at relevante fagmiljøer involveres. Det bes også om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tidfestet framdriftsplan og anbefalt løsning innen utgangen av 2026.

Komiteens flertall – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti – deler målet om en varig og publikumsrettet bruk av Nasjonalgalleriet. Flertallet understreker samtidig tre viktige hensyn. For det første krever statens utredningsinstruks at en konseptvalgutredning skal identifisere utfordringen bredt og vurdere et reelt spekter av alternativer, inkludert nullalternativet, før man binder seg til én løsning. Forslaget slik det foreligger, peker på ett navngitt konsept og forhåndskonkluderer i praksis.

For det andre er det hensynet til helhetlige prioriteringer. Staten har de siste årene gjort betydelige investeringer i museumssektoren, ikke minst gjennom etableringen av Nasjonalmuseet. Eventuelt nye funksjoner i Nasjonalgalleriet må vurderes opp mot eksisterende kulturtilbud, slik at vi sikrer best mulig ressursbruk.

For det tredje er det hensynet til prosess og timing. Regjeringen har varslet at vurderingen av statens eget behov for eiendommen vil starte i nær framtid. Det er verken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget nå instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen på forhånd. På denne bakgrunn støtter ikke flertallet forslagene slik de er utformet.

Komiteens tilråding, fremmet av flertallet, er ikke å støtte de glyptotekspesifikke forslagene som forhåndskonkluderer. Samtidig ligger det implisitt en forventning om at regjeringen følger opp den varslede gjennomgangen av statens behov for eiendommen, og sørger for at videre vurderinger skjer i samråd med utredningsinstruksen, med nødvendig involvering av berørte myndigheter og fagmiljøer.

Nasjonalgalleriet fortjener en varig løsning som står seg over tid, og det oppnås best ved at vi holder fast ved prinsippene for god styring: åpne alternativer, solide analyser og helhetlige prioriteringer.

Bente Estil (A) [15:54:42] (komiteens leder): Nesten hver dag går jeg eller sitter på trikken som kjører forbi et av Oslos mest ikoniske bygg, Nasjonalgalleriet – et symbol på norsk kunsthistorie og fellesskapets investeringer i kultur. Det er derfor viktig at når vi for framtiden skal ta i bruk bygget til noe annet, må det gjøres med grundighet og stor ansvarlighet. Det må sikres at de løsningene vi velger, vil stå seg over tid.

For Arbeiderpartiet er det viktig med et godt forarbeid og et godt kunnskapsgrunnlag før det skal brukes store beløp på investeringer. MDG skal ha ros for å fremme et forslag om et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet – eller et glyptotek, som jeg nå har lært meg. Når det foreslås en utredning som samtidig konkluderer før den settes i gang, faller imidlertid hensikten med en utredning bort. En konseptvalgutredning som bare skal se på én løsning, blir en bekreftelse på et allerede valgt svar, og det er ikke det en sånn alternativanalyse skal gjøre.

Utredningsinstruksen skal være et styringsverktøy for at vi skal ta de beste beslutningene, sånn at vi vet at vi tar de rette valgene når vi skal gjøre store investeringer. Før det skal velges en løsning, må utfordringene beskrives bredt, og vi må vurdere flere alternativ.

Som saksordføreren var inne på, er vi samtidig kjent med at det pågår prosesser for å avklare statens behov for eiendommen. Det er derfor ikke ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget nå skal sette i gang en parallell prosess som i praksis fastlåser konklusjonen på forhånd. På den bakgrunn støtter heller ikke Arbeiderpartiet representantforslaget fra MDG.

Avslutningsvis: Nasjonalgalleriet er en viktig del av vår kulturhistorie. Arbeiderpartiet er opptatt av at bygget skal ha en framtid, og at det må skje gjennom kunnskapsbaserte, helhetlige, gode og ansvarlige valg.

Haagen Poppe (H) [15:57:32]: La meg først si at ideen til MDG om å etablere et glyptotek i det gamle Nasjonalgalleriet i mine konservative ører høres ganske så tilsynelatende godt ut. Det er et ordentlig flott klassisk bygg med en del klassisk kunst, vil jeg anta, inni. Derfor deler også Høyre fullt ut det overordnede målet som forslagsstilleren løfter fram, nettopp at nasjonalgalleribygget skal få en varig og verdig bruk, forankret i byggets egen historie og de tradisjonene det bærer med seg. Et fredet bygg med denne historiske og symbolske tyngden fortjener en avklaring, det fortjener det raskt, og det fortjener at vi gjør det på riktig måte.

Høyre kan likevel ikke støtte forslaget fra Miljøpartiet De Grønne slik det foreligger. Nettopp av hensyn til å gjøre det riktig, må vi ha en god prosess. I saken foreslås det tilsynelatende å be om en utredning, men konklusjonen, som flere har vært inne på, er jo allerede gitt. En konseptvalgutredning som på forhånd er låst til et navngitt konsept, er jo ikke en reell alternativ vurdering, men en øvelse i å begrunne en beslutning som allerede er tatt.

Høyre vil også understreke at selv om vi mener en avklaring om byggets framtid må komme så raskt som mulig, så er det heller ikke gitt for oss at det må være staten som eier eller drifter dette bygget. Andre aktører, stiftelser, institusjoner eller andre kan meget vel forvalte et slikt bygg med like stor respekt og omhu for dets historiske betydning som staten. Ja, noen ganger med vel så mye omhu. Det avgjørende er ikke hvem som eier bygget, men at bruken er verdig, varig og forankret i det bygget representerer.

Regjeringen har selv varslet at en vurdering av statens eget behov for eiendommen skal starte og foreligge om ikke altfor lenge. Da er det verken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget nå instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen på forhånd.

Med denne bakgrunn kan Høyre ikke støtte forslagene i denne saken.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [16:00:12]: Nasjonalgalleriet er ikke bare et bygg. Det er en del av vår felles kulturarv, og det er et sted som forteller historien om kunsten, demokratiet og samfunnsutviklingen i Norge. Derfor er det heller ikke helt likegyldig hva bygget skal brukes til i framtiden.

SV deler forslagsstillernes ønske om at Nasjonalgalleriet skal få en varig, verdig og offentlig forankret bruk. Vi mener også at kulturarven vår skal være tilgjengelig for fellesskapet, og ikke overlates til tilfeldighetene eller gradvis miste sin betydning gjennom passivitet. Vi synes forslaget fra Miljøpartiet De Grønne er veldig spennende, men nettopp fordi dette er et bygg av så stor historisk og symbolsk betydning, må vi altså stille krav til hvordan beslutningene tas.

God kulturpolitikk handler ikke bare om å ha de riktige målene. Det handler også om at vi må ha de riktige prosessene. SV mener derfor det bør foreligge en reell utredning uten at konklusjonen er bestemt på forhånd. En konseptvalgutredning skal undersøke alternativer, den skal teste ulike løsninger opp mot hverandre, den skal vurdere behov, kostnader og konsekvenser, og den skal også vurdere nullalternativet. Det er slik vi sikrer at fellesskapets ressurser brukes klokt.

SV mener kulturarven vår fortjener gode prosesser. Når vi forvalter fellesskapets kulturarv, må vi gjøre det med åpenhet, faglighet og respekt for de prosessene som skal sikre gode beslutninger. Det gjelder særlig når forslagene kan innebære betydelige budsjettkonsekvenser også.

Vi deler forslagsstillerens ønske om en rask avklaring av byggets framtid. Vi ønsker også at bygget fortsatt skal tjene fellesskapet, som sagt, men SV ønsker ikke at Stortinget allerede nå skal låse seg til en løsning før alternative løsninger er vurdert. Derfor støtter SV intensjonen bak forslaget, men vil stemme for komiteens tilråding og støtte flertallet denne gangen.

Siren Julianne Jensen (MDG) [16:02:43]: Som fleire allereie har vore inne på: Den saka vi snakkar om no, handlar om meir enn eit bygg. Det handlar om korleis vi tek vare på vår felles kulturarv, og kva ambisjonar vi har for kunst og kultur i Noreg.

Nasjonalgalleriet er ikkje ein kva som helst eigedom. Det er ein freda, monumental bygning med stor kunsthistorisk og symbolsk betyding. Likevel har vi i lang tid mangla ein tydeleg plan for kva bygget faktisk skal brukast til.

MDG meiner at det er eit problem i seg sjølv, for når vi lèt slike bygg stå utan avklart framtid, svekkjer vi både kulturarven og publikum sin tilgang til det. Difor blei dette representantforslaget fremja nettopp for å få i gang ein forpliktande prosess for å sikre varig publikumsretta bruk av Nasjonalgalleriet.

La meg vere tydeleg: Dette forslaget handlar ikkje om å førehandsbestemme ei løysing. Det handlar om å starte ein skikkeleg utgreiingsprosess med fleire alternativ på bordet, deriblant eit skulpturmuseum. Eit glyptotek er ikkje eit tilfeldig forslag. Det er tett knytt til bygget sitt opprinnelege føremål og historiske bruk. Det er fagleg begrunna, og det gjev ein tydeleg kunstfagleg profil.

Fleirtalet avviser forslaget med at det er å førehandskonkludere. Eg meiner at det er ei misforståing. MDG føreslår nettopp det motsette: ein open, heilskapleg prosess, der fleire løysingar blir vurderte, men der vi samtidig ikkje lèt som at alle alternativ er like gode. Vi veit allereie at bygget er laga for kunst. Vi veit at det må brukast aktivt for å ha relevans, og vi veit at vi treng fleire gode, tilgjengelege kunstarenaer.

Det verkeleg problematiske er ikkje at ein føreslår ei retning, men at fleirtalet vel å ikkje ta ei retning i det heile teke. Dei viser til at regjeringa skal starte ein prosess i nær framtid. Men vi har høyrt det før, og imens står bygget framleis utan ei klar framtid.

MDG meiner at det er behov for politisk leiarskap i denne saka. Vi treng ei konkret utgreiing. Vi treng ein tydeleg framdriftsplan og ein ambisjon om at Nasjonalgalleriet igjen skal bli eit levande bygg for kunst. Dette handlar ikkje berre om fortida, det handlar om korleis vi gjev kulturarven vår ei framtid.

Difor fremjar MDG eit alternativ: ein open utgreiingsprosess for Nasjonalgalleriet, der etablering av eit skulpturmuseum inngår som ei av løysingane – ikkje fordi vi vil låse oss fast til ein idé, men fordi vi vil sikre at noko faktisk skjer. Eg tek med dette opp forslaga våre i denne saka og varslar at vi vil stemme for våre eigne forslag og samtidig for forslag nr. 5, frå Venstre. Vi meiner at Nasjonalgalleriet fortener meir enn usikkerheit og utsetjingar. Det fortener ei tydeleg retning, ein levande funksjon og ei framtid som er verdig historia til bygget.

Grunde Almeland (V) [16:05:49]: Som tidligere medlem av kulturkomiteen har jeg vært med på å diskutere Nasjonalgalleriet mange ganger. Det er et faktum i denne saken at Nasjonalgalleriet står tomt – at vi ikke har klart å finne ut hva vi skal bruke det til, er ikke første gang verken Stortinget eller vi som er opptatt av framtiden for galleriet, diskuterer. Det er et faktum at denne regjeringen har klart å bruke seks år på å ikke komme noen vei. Som Oslo-representant er jeg også ganske lei meg for at det som er et praktfullt bygg, står tomt og ikke er tilgjengelig for offentligheten. Med unntak av enkeltarrangementer og enkeltutleie har man ikke noen plan for hvordan man varig skal sikre at dette bygget er åpent for allmennheten, som Venstre ganske klart mener det burde være.

Vi vil takke forslagsstilleren for å sette Nasjonalgalleriet på agendaen i stortingssalen. Selv om vi ikke støtter selve forslaget fra MDG, støtter vi intensjonen om å få framdrift i saken.

Så vil jeg bare påpeke at det er riktig at Nasjonalgalleriet har vært brukt til nettopp skulpturer, og at det er riktig å referere til det som historisk bruk. Men det var ikke opprinnelig planlagt som et glyptotek, selv om det var avstøpninger som var en viktig del av utstillingen helt fra starten av. Så har jeg nevnt det, siden det påstås i innstillingen.

Uavhengig av den historiske bruken, er det framtidig historie som bør være avgjørende, og vi trenger en løsning for galleriet. Det var en løsning som var ferdig utredet, ferdig planlagt og egentlig klar for å finansieres, der staten i samarbeid med en ekstern partner skulle få i gang en bruk som sikret offentlig tilgang. Det første som skjedde, var at tidligere statsråd Anette Trettebergstuen skrinla hele den planen for så å utsette hele prosessen med å få noe inn i Nasjonalgalleriet, fordi man i prosessen med Nationaltheatret holdt Nasjonalgalleriet som et gissel. Det har ført til at vi seks år senere ikke har kommet noen vei.

Mens taksameteret fortsetter å gå, et taksametertall som i 2023, ifølge statsråden som er her i dag, viste 5,4 mill. kr – det er så mange 2023-kroner vi bruker i året på å la Nasjonalgalleriet stå tomt – håper jeg at vi nå faktisk klarer å få en framdrift, og at vi klarer å sørge for å åpne øynene våre litt og se på de studiene vi faktisk har, og ikke sette i gang omfattende nye prosesser.

Jeg tar opp Venstres forslaget i saken.

Statsråd Karianne O. Tung [16:09:09]: Først tusen takk til forslagsstilleren.

Nasjonalgalleriet er et av våre mest ikoniske bygg. Det står som et symbol på norsk kunsthistorie, på fellesskapets investeringer i kultur, og på generasjoners møte med kunsten.

For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at vi tar beslutninger som står seg over tid. Vi skal ikke binde fellesskapet til store investeringer uten at vi har gjort jobben grundig. Og vi skal ikke hoppe over de stegene som sikrer at vi faktisk velger den beste løsningen for kulturen, for økonomien og for samfunnet.

Representantforslaget ber om en utredning, men legger samtidig inn en konklusjon. En konseptvalgutredning som kun handler om ett navngitt konsept, er ikke en reell alternativvurdering. Statens utredningsinstruks er ikke pynt. Den er et verktøy for å sikre at vi bruker fellesskapets penger på en ansvarlig måte. Før vi binder oss til en løsning, skal vi definere problemet bredt og vurdere flere alternativer, inkludert nullalternativet. Det er slik vi sikrer legitimitet, kvalitet og langsiktighet.

Staten har investert betydelig i museumssektoren, ikke minst gjennom etableringen av Nasjonalmuseet. Vi må vurdere kostnader, driftskonsekvenser og hvordan ulike løsninger påvirker det samlede kulturtilbudet. Det pågår nå samtidig en prosess om statens eget behov for eiendommen. Da er det verken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen før arbeidet er gjort. På denne bakgrunn støtter jeg ikke forslagene i saken.

Vi skal sikre at Nasjonalgalleriet får en verdig framtid. Men vi skal gjøre det på en måte som er ansvarlig, helhetlig og i tråd med statens prinsipper for god forvaltning. Nasjonalgalleriet er en del av vår historie. Vi skal sørge for at det også får en framtid som står seg.

Morgan Langfeldt (FrP) [16:13:32]: Mens statsråden holdt sitt innlegg, tenkte jeg: Har vi denne gangen hatt bistand fra samme person til å skrive innleggene våre? De var bekymringsfullt like. Det er ikke slik det vanligvis er, men det var hyggelig for denne gang. Det har vært en lang og strid dag, så vi må ha litt plass til humor også.

Jeg vil takke for en kort, men god debatt. Til representanten fra Miljøpartiet De Grønne vil jeg si at det minner meg om en historie. Foreldrene til Oluf så ham marsjere i Garden, og faren sier til moren: Se på Oluf! Han er den eneste som går med riktig ben.

Det kan man jo tenke over. Samtidig blir det jo sagt at den som står alene, står sterkt.

Takk for debatten, og takk for i dag.