Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2026 *
Dato:
President: Alf Erik Andersen
President: Alf Erik Andersen
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Voteringer
Votering
Presidenten []: Stortinget går til votering i sakene nr. 10–16 fra gårsdagens kart, dagsorden nr. 90.
Votering i sak nr. 10,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 10, torsdag 11. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Liv Gustavsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslagene nr. 2–5, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 6, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslagene nr. 8 og 9, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som klargjør lovverket og sørger for tydelig ansvarsplassering og retningslinjer for å sikre en tilstrekkelig gravferdsberedskap.»
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.09)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til tiltak som sikrer at gravlegging blir gratis uavhengig av gravleggingsform (kistegrav eller kremasjon) og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dagens kremasjonsavgift kan avvikles.»
Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at krematorier kun kan være eid og drevet av det offentlige (gravplassmyndigheter, kommuner og enheter eid av slike, som interkommunale selskaper), slik at investering i og drift av krematorier ikke kan settes ut på anbud til private kommersielle selskaper.»
Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.43)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens ordninger for gravferdsstønad etter folketrygdloven kapittel 7 samlet sett påvirker økonomisk likebehandling av ulike gravferdsformer, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av mulige tiltak.»
Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.59)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til krav om kompetanse, kvalifikasjoner og eventuell godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr gravferdstjenester, med sikte på å sikre kvalitet, verdighet og forsvarlig gjennomføring av gravferder.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 16 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.14)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til tiltak som kan bidra til økt prisgjennomsiktighet og mer forutsigbare kostnader i gravferdsmarkedet, herunder vurdere krav til standardisert informasjon om priser og tjenester fra gravferdsbyråer.»
Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 18 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.28)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til tydeligere regulering av stønad til båretransport etter folketrygdloven § 7-3, herunder vurdere behovet for nasjonale satser eller standarder for beregning av transportkostnader, for å sikre likebehandling og forutsigbarhet og hindre urimelige prisforskjeller.»
Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 79 mot 23 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.43)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som sikrer at det kan etableres og driftes private krematorier.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 45 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.59)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:209 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud – vedtas ikke.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.25)
Votering i sak nr. 11,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 11, torsdag 11. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er
-
forslagene nr. 1–4, fra Liv Gustavsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-
forslag nr. 5, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 6 og 7, fra Benjamin Jakobsen på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslagene nr. 8 og 9, fra Jorunn Gleditsch Lossius på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 10 og 11, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslag nr. 12, fra Jorunn Gleditsch Lossius på vegne av Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 13–15, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
-
forslag nr. 16, fra Benjamin Jakobsen på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne
Det voteres over forslag nr. 15, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen informere tydelig om at gjeldende regelverk ikke er til hinder for at private aktører kan rekruttere fosterhjem, eller at kommunen kan kjøpe bistand fra en privat aktør til oppfølging eller veiledning til fosterhjemmet.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 11 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke tilgangen på spesialiserte fosterhjem og fosterhjem med faglig støtte og veiledning fra Bufetat til barn som ikke kan bo hjemme, og der ordinært fosterhjem, kommunale botiltak eller institusjon ikke er et egnet tiltak. Stortinget informeres på egnet måte.»
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.31)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning som åpner opp for at kommuner som blir påført ekstra store kostnader ved ivaretaking av barn ved bistandspliktbrudd i barnevernet, kan få kompensert for dette av Bufetat.»
Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 66 mot 35 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.52)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forslag til nødvendige lovendringer sikre at ideelle aktører kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.10)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge om frikjøpte fosterforeldre har tilstrekkelige sosiale rettigheter og økonomiske trygghetsordninger, herunder knyttet til pensjon, sykepenger og yrkesskadedekning, og vurdere å endre fosterforeldrenes status fra oppdragstaker til arbeidstaker, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til nødvendige lovendringer for å sikre at ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 11 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i barnevernet innføres tett oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, f.eks. gjennom utvikling av mentorordninger.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette mentor-/veilederroller hos personer med minoritetsbakgrunn, til fosterfamilier som ivaretar barn med minoritetsbakgrunn.»
Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 25 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i rammebetingelser for fosterforeldre som kan sikre forutsigbarhet og økonomisk trygghet, herunder i forbindelse med permisjon fra arbeidsgiver, yrkesskade og ved sykdom.»
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 53 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere og utrede om fosterforeldre i visse avgrensede tilfeller bør gis klagerett ved vedtak om oppheving av omsorgsovertakelse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Senterpartiet, Rødt og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 65 mot 37 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.14)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge om det kan finnes muligheter for at frikjøpte fosterforeldre kan beholde sine rettigheter gjennom sin eksisterende arbeidsgiver under permisjon, ved at kommunene refunderer alle lønnskostnader gjennom refusjon direkte til arbeidsgiver.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen forsterke Bufdirs plikt til å gi bistand til kommunene ved å inkludere spesialiserte og forsterkede fosterhjem.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar regningen dersom kommunene må kjøpe institusjonsplasser når ikke Bufdir kan tilby en egnet plass i fosterhjem.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, gjennom forslag til nødvendige lovendringer, sikre at private og ideelle aktører igjen kan bidra til rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem gjennom arbeidsgiveransvar.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 53 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.31)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringa styrke samarbeidet mellom Bufetat og kommunene for å sikre raskere tilgang på egnede fosterhjemsplasseringer, særlig for barn med omfattende behov.»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 59 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.48)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for en ordning med systematisk second opinion, eventuelt ved innhenting av ekstern vurdering i særlig vanskelige og krevende saker der det er uenighet mellom barnevernet og fosterfamilien.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt barn i fosterhjem skal ha mulighet til midlertidig å kunne stanse samvær.
III
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fosterforeldres partsrettigheter bør styrkes i barnevernssaker, herunder i lys av retten til barnets beste og familieliv etter EMK artikkel 8, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
IV
Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag om hvordan barn kan få bedre oppfølging og mulighet til å bli i fosterhjemmet etter fylte 18 år når de mottar ettervern.
V
Stortinget ber regjeringen sørge for at frikjøpte fosterforeldre har rett til tjenestepensjon, yrkesskadedekning og sykepenger fra første dag.
Presidenten: Det voteres først over V.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at 51 representanter hadde stemt mot komiteens innstilling og 50 representanter hadde stemt for.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)
Presidenten: Flere har stemt feil, så vi tar voteringen på nytt.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 53 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.39)
Presidenten: Det voteres over I, II, III og IV.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Som følge av votering over III, bortfaller votering over mindretallsforslag nr. 6.
Votering i sak nr. 12,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 12, torsdag 11. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Benjamin Jakobsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Benjamin Jakobsen på vegne av Arbeiderpartiet
-
forslag nr. 4, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 5 og 6, fra Mirell Høyer-Berntsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-
forslagene nr. 7–9, fra Jorunn Gleditsch Lossius på vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen drives i offentlig og ideell regi. Grunnkapasiteten skal beregnes med en tilstrekkelig overkapasitet for å ta høyde for variasjoner i etterspørsel og akuttsituasjoner.»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.04)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene i barnevernet til 40 pst. innen 2030. Den offentlige andelen institusjonsplasser skal ikke reduseres.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at ideelle barnevernsaktører gis forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtaler og ved behov for økt institusjonskapasitet.»
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.20)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om hvordan institusjonsbarnevernet på sikt kan skjermes mot anbud, slik at ideelle tilbydere i stedet får langsiktige kontrakter basert på kvalitetskriterier.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for status for oppfølgingen av Stortingets vedtak om å øke andelen ideelle institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 pst. samt for utviklingen i fordelingen mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av videre oppfølging.»
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen etablerings- og omstillingsstøtte for ideelle tilbydere som ønsker å omstille driften til ny institusjonsmodell, og legge denne frem for Stortinget.»
Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.52)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fortsette å øke grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikre at akuttberedskapen i all hovedsak drives i offentlig regi.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for fortsatt økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, der ideelle tilbydere inngår med betydelig andel og langsiktige kontrakter, og slik at bruken av anbud i institusjonsbarnevernet reduseres.»
Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble vedtatt med 52 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle tilbydere i arbeidet med omstillingen til ny institusjonsmodell (tun-modell), jf. kvalitetsløftet i barnevernet.»
Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 58 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.30)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:250 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner – vedtas ikke.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.56)
Votering i sak nr. 13,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))
Debatt i sak nr. 13, torsdag 11. juni
Presidenten: Under debatten har Jorunn Gleditsch Lossius satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en 13-års aldersgrense for kjøp av smarttelefon i Norge.»
Rødt har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.23)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:236 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon – vedtas ikke.
Presidenten: Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.52)
Votering i sak nr. 14,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra finanskomiteen om Norges Banks representantskap – Rapport for 2025 (Innst. 431 S (2025–2026), jf. Dokument 9 (2025–2026))
Debatt i sak nr. 14, torsdag 11. juni
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 9 (2025–2026) – Noregs Banks representantskap – Rapport for 2025 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 15,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2026 (Innst. 379 S (2025–2026), jf. Meld. St. 9 (2025–2026))
Debatt i sak nr. 15, torsdag 11. juni
Presidenten: Under debatten er det satt fram 28 forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Hilde Grande på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Hilde Grande på vegne av Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 4, fra Hilde Grande på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 5–9, fra Hilde Grande på vegne av Fremskrittspartiet
-
forslagene nr. 10–12, fra Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
-
forslag nr. 13, fra Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 14–20, fra Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
-
forslagene nr. 21 og 22, fra Marthe Hammer på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 23 og 24, fra Siren Julianne Jensen på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Venstre
-
forslag nr. 25, fra Siren Julianne Jensen på vegne av Miljøpartiet De Grønne
-
forslagene nr. 26–28, fra Abid Raja på vegne av Venstre
Det voteres over forslagene nr. 26–28, fra Venstre.
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 legge fram en sak for Stortinget med en systematisk gjennomgang av alt relevant finansregelverk, med mål om å fjerne særnorske tilleggskrav som ikke kan begrunnes med dokumentert høyere risiko i det norske finansielle systemet, og der EU-regelverket allerede gir tilstrekkelig beskyttelse.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om, eller gi et sekundærmandat til tilsynsmyndighetene (Norges Bank og Finanstilsynet), hvor behovet for vekst, konkurransekraft og verdiskaping balanseres opp mot hensynet til finansiell stabilitet.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med årlig rapportering til Stortinget om status og effekt av gjennomførte forenklingstiltak på finansmarkedsområdet, etter modell fra den svenske Finansinspektionens forenklingsrapportering.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 97 mot 2 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.07)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell hvor klima- og miljøavgifter som betales av næringslivet, avsettes til et omstillingsfond. Fondet skal bidra til å bedre kapitaltilgangen for norske oppstarts- og vekstbedrifter.»
Votering:
Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.19)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 24, fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme proposisjon om inntektsdelingsavtaler mellom forvaltningsselskap og andelseiere for Stortinget innen utgangen av 2026, og nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden med mandat å utrede nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å sikre norske fondsforvalteres konkurransedyktighet.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig plan for å styrke tilgangen på risikokapital for norske oppstarts- og vekstbedrifter, herunder vurdering av skatteinsentiver for private investorer i tidligfaseselskaper, utvidet fond-i-fond-mandat for statlige selskap og fond, og tiltak for å utvikle aksjesparekontoen i retning av det svenske ISK-systemet, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»
Votering:
Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 93 mot 8 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.34)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 21 og 22, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at staten fortsatt skal ha en rolle i å sikre kapitaltilgang for oppstarts- og vekstbedrifter gjennom virkemidler som bidrar til å utløse mer privat kapital, og at det i fremtidige statsbudsjett skal gis økt kapitaltilførsel til virkemiddelapparatet.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak som styrker attraktiviteten ved å investere i oppstarts- og vekstbedrifter relativt til investeringer i eiendom.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.47)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–20, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere hvordan hensynet til sysselsetting og produksjon kan likestilles med inflasjonsmålet i Norges Banks mandat og utrede hvordan hensynet til grønn omstilling, i lys av de økonomiske utfordringene man står ovenfor nå og i årene fremover, kan inkluderes i mandatet.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjøre omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges Bank.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter eller andre tiltak for å redusere bankenes rentemarginer.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.01)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag som reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby koblingssalg som begrenser kundenes mulighet til å velge tjenester i banksektoren fritt.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke nivået på finansskatten eller ta i bruk andre virkemidler for å begrense og skattlegge bankenes overskudd, og komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at næringen betaler minst like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2027.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.29)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–9, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak som ser på hvordan man kan få en mer forutsigbar og harmonisert tilsynspraksis med finansinstitusjonene i Norden.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige mål for finansmarkedspolitikken og klare prinsipper for regulering av finansmarkedene for å sikre større forutsigbarhet for næringen. Stortinget ber videre regjeringen utnytte handlingsrommet innenfor EØS-regelverket bedre ved gjennomføring av nytt europeisk regelverk, slik at norske finansaktører ikke påføres strengere eller mer byrdefulle regler enn nødvendig.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kapitalkravene for norske pensjonskasser med sikte på å sikre et mer proporsjonalt og konkurransenøytralt regelverk, tilpasset pensjonskassenes særskilte virksomhet og risikoprofil.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette et tydelig forenklingsarbeid i Finanstilsynet der det måles fremdrift og effekt. Det må utarbeides forslag til konkrete og etterprøvbare forenklingstiltak som gir reell byrdelettelse for finansnæringen, og regjeringen må oppdaterer Stortinget i de årlige meldingene om fremdrift og effekt.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en bredere gjennomgang av reguleringen av fondsforvaltningsbransjen i Norge, og etablere en arbeidsgruppe med representanter fra myndigheter, bransje og forbrukersiden, med mandat til å vurdere nødvendige tilpasninger i norsk fondslovgivning for å styrke bransjens konkurransekraft fremover.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.58)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet følger opp EU-regelverket Interchange Fee Regulaton (IRF) som sikrer at internasjonale kortselskaper ikke utnytter sin posisjon til å overkjøre nasjonale systemer som norske BankAxept.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre implementering av digitalmarkedsforordningen (DMA) som gjelder i EU, som sikrer at nasjonale aktører som tilbyr apper i konkurranse med Apples egne tjenester, som Vipps, har like konkurransevilkår.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.12)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i Finansmarkedsmeldingen 2027 sikre at konkurransen i bankmarkedet måles bedre, og supplere de nasjonale konsentrasjonsmålene med beregninger på regionnivå og nasjonale beregninger der bankallianser regnes som samlede konkurranseenheter.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.28)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen vurdere å øke beløpsgrensen for når statsforvalteren overtar forvaltningen av finansielle eiendeler som eies av barn eller annen person med verge, og komme tilbake til Stortinget om ny beløpsgrense.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør åpnes for flere plasseringsalternativer enn bankinnskudd for midler som forvaltes på vegne av person med verge.
III
Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK), med sikte på at et forslag kan sendes på høring i løpet av høsten 2026, og i den forbindelse vurdere om det er andre spareprodukter eller verdipapirer som enkelt kan inkluderes i ordningen.
IV
Meld. St. 9 (2025–2026) – Finansmarkedsmeldingen 2026 – vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres over III.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 88 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.43)
Presidenten: Det voteres over I, II og IV.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 16,
debattert 11. juni 2026
Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2025 (Innst. 300 S (2025–2026), jf. Meld. St. 3 (2025–2026))
Debatt i sak nr. 16, torsdag 11. juni
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 3 (2025–2026) – Statsrekneskapen 2025 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1,
debattert 12. juni 2026
Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 73.
Under debatten har Lars Haltbrekken satt fram et forslag til lovanmerkning på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:
«Lovvedtaket bifalles ikke.
Anmerkning:
Lovvedtaket bør henlegges.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.45)
Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.
Votering i sakene nr.
2–4, debattert 12. juni 2026
Presidenten: Sakene nr. 2–4 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 74 til og med 76.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 5,
debattert 12. juni 2026
Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene (Innst. 444 L (2025–2026))
Presidenten: Under debatten har Marie Sneve Martinussen satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:
«Stortinget ber presidentskapet innen utgangen av 2026 fremme forslag til lovendringer som sikrer at: a) EOS-utvalget ikke kan bearbeide opplysninger fra de hemmelige tjenestene som utleveres til kommisjonen slik at innholdet blir mindre detaljert b) At de hemmelige tjenestene ikke kan nekte kommisjonen og EOS-utvalget innsyn i informasjon som vurderes å være 'særlig sensitiv' c) At lederne for partigruppene på Stortinget involveres hvis det er uenighet mellom kommisjonen og EOS-utvalget om utlevering av informasjon og spørsmålet tas til Stortingets presidentskap.»
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.37)
Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til
lov
om den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Kapittel 1 Formål, mandat og habilitet
§ 1 Formålet med loven
Formålet med denne loven er å sikre den uavhengige granskingskommisjonen oppnevnt av Stortinget for å undersøke forhold aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, tilgang til de opplysningene den trenger for å utføre sine oppgaver i samsvar med mandatet. Loven fastsetter også de øvrige rettslige rammene for kommisjonens virksomhet.
§ 2 Kommisjonens oppgaver
Kommisjonen skal undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, i tråd med særskilt mandat fastsatt av Stortinget. Kommisjonen utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig av Stortinget.
§ 3 Habilitet
Domstolloven §§ 106 og 108 gjelder tilsvarende for kommisjonens medlemmer og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen. Der domstolloven bruker begrepet part, skal dette i denne loven omfatte alle som faller inn under definisjonen av den berørte i § 17 første ledd.
Dersom det oppstår spørsmål om inhabilitet for kommisjonens medlemmer eller personer som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, gjelder saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven § 8 så langt de passer.
Kapittel 2 Kommisjonens tilgang til informasjon
§ 4 Adgangen til å gi opplysninger
til kommisjonen uten hinder av taushetsplikt
Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi kommisjonen opplysninger som er nødvendige for at kommisjonen skal få utført sine oppgaver i henhold til mandatet. Dette gjelder likevel ikke opplysninger som er omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5.
§ 5 Undersøkelser i utenrikstjenesten
Taushetsplikt er ikke til hinder for at kommisjonen kan foreta de undersøkelser i utenrikstjenesten som den finner nødvendig for at kommisjonen skal få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.
§ 6 Pålegg om forklaringsplikt
og fremleggelse av dokumenter og andre gjenstander
Kommisjonen kan ved kjennelse pålegge enhver å møte og avgi forklaring og å gi tilgang til dokumenter og andre gjenstander som antas å ha betydning for utførelsen av kommisjonens oppgaver. Tvisteloven §§ 22-4 til 22-9, § 22-11 og § 24-4 gjelder så langt de passer.
Den pålegget retter seg mot, skal gis anledning til å uttale seg før kommisjonen treffer avgjørelse etter første ledd.
Forklaring til kommisjonen pålagt etter første ledd avgis for lukkede dører. Tvisteloven § 24-8 femte ledd gjelder så langt den passer.
Om godtgjørelse til den som etterkommer et pålegg etter første ledd, gjelder lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse mv. tilsvarende. Kommisjonens avgjørelser om godtgjørelse kan ikke ankes eller påklages.
§ 7 Rettergangsstraff og
erstatning
Kommisjonen kan ved kjennelse ilegge den som ikke etterkommer rettskraftig pålegg etter § 6 første ledd, rettergangsstraff eller erstatningsplikt etter domstolloven §§ 205, 206, 207 og 209. Domstolloven § 215 gjelder tilsvarende.
§ 8 Anke til Høyesterett
Kommisjonens kjennelser etter §§ 6 og 7 kan ankes til Høyesterett. Anken avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, jf. tvisteloven § 30-1 andre ledd. Tvisteloven § 30-9 gjelder tilsvarende.
§ 9 Straff for uriktig forklaring
Om straffansvar for uriktig forklaring gjelder straffeloven § 221 første ledd bokstav c. Straff kommer ikke til anvendelse mot en person som er mistenkt i en straffesak, og som forklarer seg uriktig om forholdet mistanken gjelder. Straffansvar skal også bortfalle dersom vedkommende først senere får status som mistenkt.
Kapittel 3 Kommisjonens behandling av og utlevering
av informasjon
§ 10 Taushetsplikt
Medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 f. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at kommisjonen anmelder eller gir opplysninger til påtalemyndigheten om uriktige forklaringer for kommisjonen, jf. § 9 og straffeloven § 221.
Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet har blitt avlevert til statlig bevaringsinstitusjon for de som er ansatt i eller som utfører arbeid eller tjeneste for bevaringsinstitusjonen.
Taushetsplikten gjelder også etter at kommisjonen har avsluttet arbeidet.
§ 11 Forbud mot bruk av opplysninger
som bevis i straffesak eller sivil sak
Opplysninger som kommisjonen har mottatt i medhold av §§ 4 og 6, kan ikke benyttes som bevis i en straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner. Forbudet er ikke til hinder for at det i en straffesak som gjelder uriktig forklaring etter straffeloven § 221, føres bevis om innholdet i forklaringer som er avgitt til kommisjonen.
§ 12 Behandling av personopplysninger
Kommisjonen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å oppnå formålet med kommisjonens arbeid. Dette omfatter også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, jf. personopplysningsloven § 1.
Kommisjonen er behandlingsansvarlig frem til den har avsluttet sitt arbeid.
§ 13 Behandling av sikkerhetsgradert
og beskyttet informasjon
Sikkerhetsloven kapittel 5 om informasjonssikkerhet og kapittel 8 om personellsikkerhet med tilhørende forskrifter samt instruks for behandling av dokumenter som trenger beskyttelse av andre grunner enn nevnt i sikkerhetsloven med forskrifter (beskyttelsesinstruksen), gjelder for medlemmene av kommisjonen og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen.
Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet for kommisjonen og personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen. Stortingets presidentskap er klageinstans for vedtak truffet av Stortingets administrasjon. Stortingets administrasjon autoriserer kommisjonens leder, og kommisjonens leder autoriserer øvrige medlemmer og personer som utfører tjeneste eller arbeid for kommisjonen.
Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgraderte opplysninger i større utstrekning enn nødvendig.
Kommisjonen kan innenfor sitt mandat anmode EOS-utvalget om å innhente opplysninger fra etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene på dennes vegne. Ved behandling av anmodninger fra kommisjonen skal EOS-utvalget være sammensatt bare av de to medlemmene som er oppnevnt på bakgrunn av sin tekniske og juridiske fagkompetanse. EOS-utvalget skal uten hinder av EOS-kontrolloven § 11 første ledd om taushetsplikt videreformidle til kommisjonen opplysninger som er nødvendige for at den kan ivareta sine oppgaver. Vurderingen av detaljeringsnivået på opplysninger som videreformidles, skal skje i dialog med kommisjonen.
§ 14 Dokumentinnsyn og møteoffentlighet
Retten til innsyn etter offentleglova gjelder for kommisjonens arbeid med følgende unntak og presiseringer:
-
a. Kommisjonen kan bestemme at krav om innsyn i dokument som er oversendt fra organ som er omfattet av offentleglova eller annen regulering av offentlighet og innsyn, og som gjelder forhold som er omfattet av mandatet til kommisjonen, skal behandles av avsenderorganet. Er et slikt dokument påført påtegning om at det er unntatt fra innsyn etter offentleglova eller andre regler om offentlighet og innsyn, kan det i kommisjonen uten videre unntas fra innsyn. Ved avslag på innsyn etter denne bestemmelsen skal det informeres om at innsynskrav kan rettes til avsenderorganet.
-
b. Forklaringer gitt til kommisjonen er unntatt fra innsyn.
-
c. Henvendelser om kritikkverdige forhold som faller innenfor kommisjonens mandat og kommisjonens svar på slike henvendelser, kan unntas fra innsyn.
-
d. Dokumenter eller opplysninger kan, når særlige grunner tilsier det, unntas fra innsyn dersom det er nødvendig av hensyn til gjennomføringen av granskingen.
-
e. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og kommisjonen, og som gjelder kommisjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas offentlighet. Unntaksadgangen for budsjettdokumenter gjelder bare frem til Stortinget har vedtatt budsjettet.
Kommisjonens avslag på innsynskrav kan ikke påklages.
Kommisjonens møter er lukkede med mindre kommisjonen bestemmer noe annet.
§ 15 Journal og arkiv
Kommisjonen skal føre journal og arkiv i tråd med arkivlova med forskrifter så langt det passer.
Når kommisjonens arbeid er avsluttet, skal arkivet avleveres til statlig bevaringsinstitusjon for arkiv.
Materiale som ikke skal avleveres til bevaringsinstitusjonen, skal kasseres når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.
Ved avlevering av kommisjonens arkiv til bevaringsinstitusjonen gjelder bestemmelsene i denne lovens § 10 om taushetsplikt, § 12 om behandling av personopplysninger og § 14 første ledd om dokumentinnsyn også for bevaringsinstitusjonen.
Kapittel 4 De berørtes og andres rettigheter
§ 16 Rett til å la seg bistå
Enhver som involveres i granskingskommisjonens undersøkelser, har rett til å la seg bistå på ethvert trinn i kommisjonens arbeid.
Kommisjonen kan etter søknad dekke nødvendige utgifter til reise og opphold for den som avgir forklaring for kommisjonen.
§ 17 Særlige rettigheter
for berørte
Den berørte er den som får sitt forhold undersøkt av kommisjonen.
Den berørte kan få dekket nødvendige kostnader av kommisjonen til bistand når særlige grunner taler for det.
Den berørte skal på anmodning gjøres kjent med kommisjonens opplysninger av betydning for vedkommendes eget forhold, så lenge det kan skje uten skade eller fare for undersøkelsen, eller opplysningene er av en art som omhandlet i forvaltningsloven § 19 eller tilsvarende unntak som følger av reglene om innsyn i straffesaksdokumenter. Forvaltningsloven § 13 b andre ledd gjelder tilsvarende for berørte som gjøres kjent med opplysninger etter denne bestemmelsen.
Den berørte har i rimelig utstrekning rett til å uttale seg om faktiske opplysninger kommisjonen vurderer å legge til grunn. Den berørte skal gis slik anledning i rimelig tid før undersøkelsesrapporten avgis.
Kommisjonen kan gi den berørte adgang til å være til stede ved samtaler med andre.
Før kommisjonen avgir sin rapport, skal alle som har vært berørt av undersøkelsen, orienteres om utfallet av undersøkelsen for deres vedkommende.
Kapittel 5 Administrative bestemmelser
§ 18 Personalet
Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat.
For ansatte i kommisjonen fastsettes lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling.
Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap.
Tjenestetvistloven gjelder for ansatte i kommisjonen.
I tillegg til de unntak som følger av statsansatteloven § 1 fjerde ledd, gjelder ikke statsansatteloven § 2 om personalreglement.
§ 19 Økonomistyring
Kommisjonen har ansvaret for den økonomiske styringen av sin virksomhet basert på regelverket for økonomistyring i staten. Stortingets presidentskap kan vedta nødvendige unntak og tilpasninger.
Kapittel 6 Ikrafttredelse og opphevelse
§ 20 Ikrafttredelse og opphevelse
Loven trer i kraft straks.
Loven, med unntak av §§ 1, 9, 10, 11, 12, 13 første ledd, § 14 første ledd bokstavene b til e, § 15 og § 18 andre ledd, oppheves når kommisjonen har avsluttet sitt arbeid.
Votering:
Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 6, debattert 12.
juni 2026
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036 (Innst. 432 S (2025–2026), jf. Meld. St. 33 (2024–2025))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
Meld. St. 33 (2024–2025) – Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 – vedlegges protokollen.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 7,
debattert 12. juni 2026
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets sanitet slås sammen til én driftsenhet for understøttelse.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for det ikke anskaffes langtrekkende droner for overvåking og ikke ytterligere ett C-130J Super Hercules transportfly ut over dagens fire fly.
III
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan:
-
1. Starte opp følgende nye investeringsprosjekter:
Prosjekt
Kostnadsramme
1116 Kamp- og støttevogner til Hæren
19 690 mill. kroner
1195 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern
3 590 mill. kroner
-
2. Endre følgende investeringsprosjekter:
Prosjekt
Kostnadsramme
5049 Ingeniørpanservogn
3 884 mill. kroner
Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justere kostnadsrammene i takt med prisstigningen og som følge av endringer i valutakursene.
IV
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 komme tilbake til Stortinget med en ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.
V
Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.
VI
Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for et prosjekt der norsk og utenlandsk forsvarsindustri kan kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem, og teste dette. Prosjektet skal være gjensidig fordelaktig for Ukraina og Norge og kan finansieres gjennom Nansen-midlene. Prosjektet forutsetter eventuell nødvendig myndighetsmedvirkning, herunder eventuelle bilaterale avtaler om datadeling. Dette bør inngå i arbeidet med vurderinger av norske luftvernløsninger.
VII
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet, ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.
VIII
Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig.
IX
Stortinget ber regjeringen opprettholde midlene til trening i Heimevernet som i opprinnelig langtidsplan, jf. Prop. 87 (2023-2024), slik at øvingsnivået opprettholdes, og samtidig styrke satsingen på utstyr, utrustning og teknologi i Heimevernet.
X
Stortinget ber regjeringen framskynde etableringen av HV-07 ved å legge til rette for ansettelse av resterende leder- og støttefunksjoner i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, slik at distriktet kan gjøres operativt innen 2028.
XI
Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvarets graderte og ugraderte data lagres på en måte som reduserer risiko og øker den nasjonale kontrollen.
XII
Stortinget ber regjeringen i samarbeid med nordiske og europeiske land arbeide for at den digitale grunnmuren i Forsvaret underlegges norsk og europeisk jurisdiksjon.
XIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at en viss andel av FFIs stillinger skal lokaliseres til Andøya for å støtte oppunder den videre satsingen innen droner og rombaserte kapabiliteter på Andøya.
XIV
Stortinget ber regjeringen om ikke å gjennomføre hele den foreslåtte nedjusteringen av bevilgningene til forskning og utvikling beskrevet i Prop. 68 S (2025-2026), og sørge for at deler av bevilgningene som tilbakeføres kan benyttes som del av en satsing på droner, autonomi og elektronisk krigføring.
XV
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en egen enhet for å utvikle og implementere et droneprogram i 2026. Programmet skal bidra til synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring og skal koordinere tiltak for oppfølging av dronestrategien, i nært samarbeid med brukerne.
XVI
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til:
-
1. Nye kontrakts- og avtalemodeller som legger til rette for langsiktige strategiske partnerskap mellom Forsvaret og forsvarsindustrien om droner og autonome systemer. Modellene skal:
-
muliggjøre kontinuerlig dialog og samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien, slik at partene fortløpende kan utvikle løsninger som er militærteknologisk relevante og tilpasset norske forhold.
-
forplikte leverandørene til raskt å kunne oppskalere produksjonen av materiell ved øvelser, krise og krig, i rammen av totalforsvaret.
-
legge til rette for lagring i Norge av komponenter med lang leveringstid og redusere verdikjedesårbarheter.
-
-
2. Et finansiert strategisk arbeid som løper gjennom hele planperioden, og som skal:
-
sikre at droner, autonomi og elektronisk krigføring fullt ut reflekteres i øving, trening, doktriner og forsvarsplanlegging, i realistisk samspill med andre plattformer.
-
konkretisere hvilke dronekapasiteter som skal anskaffes og integreres i strukturen.
-
sikre koordinering og synergier i arbeidet med droner, autonomi og elektronisk krigføring på tvers av forsvarsgrenene.
-
rapportere til Stortinget gjennom den årlige meldingen om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren.
-
XVII
Stortinget ber regjeringen orientere om status for Norges droneprogram i den årlige statusmeldingen, herunder en sammenligning av den norske satsingen med tilsvarende arbeid i våre allierte naboland.
XVIII
Stortinget ber regjeringen sørge for at oppstart av innrapportering til Statens pensjonskasse i tråd med enighet mellom partene i Forsvaret påbegynnes innen sommeren 2026, slik av en større del av inntektene til militært ansatte blir pensjonsgivende. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan vedtak XIII i Innst. 426 (2023–2024) er fulgt opp i statsbudsjettet for 2027.
XIX
Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om at en andel av de administrative oppgavene flyttes ut over en periode på fem år slik at de kommer nærmere de operative avdelingene slik at også forsvarsmiljøene i distriktene styrkes. Utredning, planlegging og gjennomføring skal utføres i nært samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.
XX
Stortinget ber regjeringen innføre en prøveordning i Finnmark med tiltak for å gjøre det mer attraktivt for forsvarsansatte å melde flytting til tiltakssonen.
XXI
Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget prinsippene og kriteriene som legges til grunn for hvilke sivile utgifter og tiltak som skal regnes inn under 1,5-prosentmålet til forsvarsrelaterte formål.
XXII
Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarssektorens konsulentutgifter reduseres som en del av det langsiktige effektiviseringsarbeidet i sektoren.
XXIII
Stortinget ber regjeringen etablere en mekanisme i Forsvarsdepartementet for rask avklaring og godkjenning av nødvendige tillatelser for å legge til rette for effektiv testing og utprøving i forsvarsindustrien.
XXIV
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gjør det enklere å etablere midlertidige bygg og installasjoner i områder regulert for forsvarsformål.
XXV
Stortinget ber regjeringen sørge for at forsvarsindustrien har et dedikert kontaktpunkt, inkludert tilgang til rask veiledning i kontrete hastesaker, for å hindre unødige forsinkelser i saker underlagt eksportkontroll.
XXVI
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2028 med en sak om styring, kontroll og gjennomføringsevne i forsvarssektoren. Arbeidet skal påbegynnes så raskt som mulig. Saken skal omfatte:
-
en helhetlig og systematisk ekstern gjennomgang av forsvarssektoren, inkludert Forsvarsdepartementet og deres styring av underliggende etater med vekt på ansvarsfordeling, organisering og gjennomføringsevne. Gjennomgangen må redegjøre for konkrete tiltak som bedre setter både Forsvarsdepartementet og etatene i stand til å realisere langtidsplanens målsettinger innenfor vedtatte tidsrammer og budsjetter.
-
konkrete tiltak for hvordan den årlige rapporteringen til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen kan styrkes, slik at Stortinget gis et mer presist og etterprøvbart grunnlag for parlamentarisk kontroll, særlig knyttet til personelloppbygging, større investeringsprosjekter, infrastruktur og kostnadsutvikling.
-
tiltak for å sikre ryddig forvaltning, herunder håndtering av habilitetsspørsmål og forebygging av uregelmessigheter i sektoren.
XXVII
Stortinget ber regjeringen, fra og med statsbudsjettet for 2028, påse at budsjettpostene som omfatter forsvarssektoren, presenteres i større detalj i statsbudsjettet og tilhørende budsjettdokument, brutt ned på et detaljnivå som styrker parlamentarisk kontroll og oversikt over forsvarssektoren.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 8,
debattert 12. juni 2026
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt) (Innst. 441 L (2025–2026), jf. Prop. 91 L (2025–2026))
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
-
forslag nr. 1, fra Stig Even Lillestøl på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslagene nr. 2 og 3, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
-
forslag nr. 4, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre
Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen underlegge tilskudd til landbruket registreringsplikt på lik linje med annen næringsstøtte, selv om landbruk er unntatt EØS-avtalen.»
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.07)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på EUs forenklingsprosesser og Omnibus-lovgivning og ikke innføre et registreringsregelverk som legger en større administrativ byrde på norske bedrifter sammenlignet med bedrifter i resten av Europa.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen ved eventuell innføring av nye forskriftshjemler i forbindelse med lovendringen identifisere tre andre forskriftshjemler som er utdaterte eller står i veien for god næringsutvikling, og fjerne disse.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Votering:
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle offentlige tilskuddsordninger med mål om å redusere antallet og forenkle tilskuddsforvaltningen, og rapportere status på arbeidet til Stortinget jevnlig på egnet måte.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.37)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
A.Lov
om endringer i støtteprosessloven (registreringsplikt)
I
I lov 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte skal § 7 lyde:
§ 7 Registreringsplikt
Støttegiveren skal registrere opplysninger om offentlig støtte i Støtteregisteret. Støtteregisteret skal være et offentlig tilgjengelig register.
Departementet kan gi forskrift om at støttegiveren skal registrere opplysninger i Støtteregisteret om tildelt og utbetalt offentlig støtte, om støtteordninger som ligger til grunn for støtten, og om omfanget av, innholdet i og tidspunktet for registreringsplikten.
II
-
1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
-
2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
B.
I
Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven slik at økt rapporteringsbyrde kun legges på sentralforvaltningen, og at dette løses gjennom smartere digitale løsninger for å unngå økning i byråkrati.
II
Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven i tråd med Stortingets vedtak nr. 497 av 3. mars 2026, slik at bedrifter ikke skal behøve å rapportere en opplysning mer enn én gang.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 9,
debattert 12. juni 2026
Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
A.Lov
om endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs
I
I lov 22. mai 2017 nr. 28 om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Formål
Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs er å legge til rette for norsk maritim virksomhet. Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av sjøfolk og bidra til å sikre sjøfolks konkurranseevne og skipsfarten som beredskapsressurs.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Tilskuddsmottakere
Tilskudd kan gis til organisasjoner som har drift av skip registrert i skipsregistre som nærmere fastsettes i forskrift.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
B.
I
Stortinget ber regjeringen i den videre dialogen og prosessen med ESA arbeide for at hensynet til nasjonal sikkerhet, beredskap, forsyningssikkerhet og maritim kompetanse tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av ordningen.
II
«Stortinget ber regjeringen videreføre den partssammensatte arbeidsgruppen fram til notifikasjonen av ordningen for nye ti år er endelig gjennomført, og på egnet måte orientere Stortinget om gruppens vurderinger av konsekvenser for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.
III
Stortinget ber regjeringen så fort som mulig sikre en midlertidig forlengelse av den eksisterende tilskuddsordningen for sjøfolk hos ESA, i tråd med nødvendig tid for behandling av den formelle notifikasjonen.
IV
Stortinget ber regjeringen arbeide for å videreføre dagens tilskuddsordning for sjøfolk gjennom formell notifikasjonsprosess med ESA og vektlegge ordningens betydning for nasjonal beredskap, sikkerhet og tilgang på norsk maritim kompetanse.
V
Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en orientering om utfallet av dialogen og den formelle notifikasjonsprosessen med ESA, herunder en vurdering av konsekvenser av prosessen for norsk flagg, norske sjøfolk, maritim kompetanse og beredskap.
VI
Stortinget ber regjeringen utforme den framtidige tilskuddsordningen slik at skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) samlet sett ivaretar Norges sikkerhet og beredskap.
VII
Stortinget ber regjeringen videreføre krav om vesentlig norsk tilknytning for mottakere av tilskudd, herunder krav om norsk foretak, norsk skatteplikt, rett til norsk sjømannsfradrag og medlemskap i Maritim pensjonskasse.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 10,
debattert 12. juni 2026
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak:
A.Lov
om endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 13 gjøres følgende endringer:
§ 13-3 andre ledd skal lyde:
Som arbeidsulykke regnes en plutselig ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset hending som medfører en påkjenning eller belastning, når denne er utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig.
§ 13-4 andre ledd skal lyde:
Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade, med mindre Arbeids- og velferdsetaten sannsynliggjør at
-
a. sykdomsbildet ikke er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle,
-
b. vedkommende i tid og konsentrasjon ikke har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,
-
c. symptomene ikke har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, eller
-
d. det er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.
II
-
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.
-
2. Endringen av § 13-3 gjelder ikke for skader og sykdommer som er forårsaket av arbeidsulykke inntruffet før lovens ikrafttredelse. Endringen av § 13-4 gjelder ikke for skader og sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
B.
I
Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse. En slik bestemmelse bør utformes etter mønster av politiloven § 23 a.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 51 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.14)
Videre var innstilt:
II
Stortinget ber regjeringen sikre at pågående og avgjorte saker etter 2. juni 2025 blir vurdert etter intensjonene i Vedtak nr. 820 (2024–2025) når regjeringen følger opp dette vedtaket om etablering av hurtigspor.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.33)
Videre var innstilt:
III
Stortinget ber regjeringen evaluere endringene i folketrygdloven om nytt arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden innen 3–4 år og om disse praktiseres i henhold til intensjonene, inkludert følgeforskning.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.