Frode Jacobsen (A) [10:04:15]: Det er snart to uker siden finansministeren holdt sin redegjørelse her i Stortinget. Runden vi hadde etter redegjørelsen, viste at et stort flertall i Stortinget reagerte positivt på de tankene og de utfordringene som finansministeren delte med oss da.

I en mer urolig verden må vi ta grep for å trygge oljefondet. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Økonomi og sikkerhetspolitikk knyttes tettere sammen.

Oljefondet er helt avgjørende for å trygge framtidens velferd i Norge. Mer enn hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer fra avkastningen på oljeformuen vår. Når verden har endret seg, og endringene skjer raskt, er det nødvendig å vurdere utformingen av det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det er et viktig etisk hensyn at vi forvalter verdiene på en god og trygg måte for våre barn og barnebarn, samtidig som vi ivaretar fondets hovedformål.

Arbeiderpartiet legger i dag fram fire forslag som følger opp intensjonen i finansministerens redegjørelse. Når jeg nå tar opp disse fire forslagene, la meg også knytte noen kommentarer til forslagene vi fremmer, og som vi håper på tilslutning til fra et bredt flertall her i salen.

La meg starte med det fjerde forslaget – at regjeringen fortsatt skal sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland, SPU, ikke bryter med sine folkerettslige prinsipper. Dette er et selvsagt punkt. Sånn var det i går, sånn er det i dag, og sånn skal det være i morgen. Dette har vært – og vil være – regjeringens ansvar, og det må sikres mekanismer for det, men det er viktig at Stortinget slår det fast i dag.

Det første forslaget vi fremmer, handler om å slå fast hva fondet har vært, og hva det skal være i framtiden. Det overordnede formålet er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer. Da må fondet fortsatt være et bredt diversifisert og globalt fond. Dette må være en grunnleggende forutsetning også for den gjennomgangen som nå skal gjøres. Da skal verken Stortinget eller finansministeren sitte og plukke selskaper fondet skal være investert i.

Det andre forslaget vi fremmer, er at Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av SPU og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vi oppfatter at det er noe alle er enige om. Arbeiderpartiet synes det er riktig å gå inn i denne gjennomgangen uten detaljerte krav knyttet til hva som skal være utfallet.

Gjennomgangen kan bety at det blir noen innskjerpinger i forhold til i dag, og det kan på andre områder bety at det går i motsatt retning. Den kan lede til både mindre uttrekk og i noen tilfeller raskere uttrekk.

Vi har ikke svarene i dag og skal heller ikke ha dem i dag. Dette må være en grundig prosess for å sikre fondets legitimitet – en grundig utredning og en bred høring før regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en grundig gjennomgang, slik at vi kan gjøre våre vedtak her i salen.

Fram til et nytt rammeverk er vedtatt, må vi sikre oss at det ikke tas beslutninger som vil være i strid med eventuelle endringer vi gjør når nye retningslinjer blir vedtatt. Vi kan ikke risikere at det tas beslutninger som endrer fondets karakter. Derfor trenger vi å presisere hvordan det skal jobbes fram til et nytt rammeverk er vedtatt. Tilrådinger om observasjon og utelukkelse stilles derfor i bero.

La det ikke være noen tvil: Det skal fortsatt jobbes med etikk, og Etikkrådet skal fortsatt jobbe med å undersøke om selskaper i fondet kan ha virksomhet som er i strid med retningslinjene. Jobben som Etikkrådet gjør, og det de kommer fram til, skal deles med Norges Bank, som kan følge opp informasjon fra Etikkrådet i perioden. Så får Norges Bank innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut, slik vi så de gjorde i august knyttet til flere selskaper som var involvert i krigen i Gaza.

Den siste setningen i det tredje forslaget vårt er også viktig. Norges Bank og Etikkrådet må ha forhøyet aktsomhet i eventuelt nye krigs- og konfliktsituasjoner, slik at de har en raskere respons knyttet til å gå gjennom sitt arbeid og fondets investeringer innenfor sitt mandat. Her følger vi opp noen av erfaringene fra fondets investeringer i Israel, hvor bl.a. finansministeren var klar på at det er behov for styrket aktsomhet når fondet er investert i selskaper som kan ha virksomhet knyttet til områder med krig og konflikt, og at det også kan være nødvendig med en raskere reaksjon i framtiden enn det vi har sett tidligere.

Tom Staahle (FrP) [10:09:00]: La oss være ærlige og si det som det er: Oljefondet er den beste ideen Norge noen gang har hatt. Det er tryggheten for velferden vår og pensjonene våre. Det gir oss muligheten til å møte kriser som pandemien, krig i Europa og ustabile energipriser. Der andre land har måttet kutte eller låne, står Norge støtt, fordi vi har tenkt langsiktig og turt å investere. I dag har vi altså verdens største statlige fond, verdt over 21 000 mrd. kr. Det fondet gir oss trygghet. Det betyr velferd. Det betyr frihet – frihet til å møte kriser uten å måtte kutte i velferden, frihet til å hjelpe når andre land må låne og frihet til å eie det viktigste vi kan eie: vår egen framtid.

Debatten om oljefondet har endret seg ved at stemmer i denne sal vil bruke fondet som et moralsk verktøy, trekke penger ut av uønskede bransjer, som man kaller det, eller bruke fondet til å presse fram politiske og etiske mål i andre land. Det er litt udelikat. Jeg er enig i at krig og overgrep mot sivile er uakseptabelt, og jeg er enig i at det finnes nasjoner som må ettergås for brudd på menneskerettigheter, men det må skje gjennom de rette organene og i tråd med internasjonale juridiske prosesser. Vi kan allerede i dag bruke investeringene og dermed eierskapet vi har gjennom oljefondet til å påvirke utviklingen i de selskapene vi har investert i. Det gir medvirkning. Det tar man bort hvis man velger å trekke oljefondet ut av disse selskapene. Denne muligheten til å påvirke gir også en positiv innflytelse og mulighet til å forandre. De etiske retningslinjene fondet opererer under i dag, gir mulighet til både å utelukke selskaper og sette selskaper under observasjon dersom de bryter grunnleggende humanitære prinsipper, og Etikkrådet følger opp dette i dag.

De som i dag er motstandere av investeringene oljefondet gjør, ønsker å gå lenger, men de glemmer en vesentlig ting. Oljefondet er altså ikke en kampanjeorganisasjon. Det er et finansielt verktøy. Det skal forvalte våre felles verdier, ikke drive global symbolpolitikk definert av dem som mener å besitte den eneste rettmessige sannheten. Fondet skal forvalte våre penger og finansielle verdier, ikke våre meninger. Selvfølgelig skal vi ha etiske grenser, men vi må skille mellom etikk og aktivisme. Faktum er at dersom vi lar politikere styre fondet etter moral, dagsorden og overskrifter, mister vi det viktigste: stabilitet, avkastning og trygghet.

Vi må ikke la moralismen overskygge realismen, for hvis vi gjør oljefondet til et politisk leketøy, setter vi både avkastningen og vår velferd i fare. Det handler om ansvar og om å sikre best mulig avkastning innenfor klare etiske rammer. Det er slik vi kan hjelpe, ikke ved å moralisere ved å være økonomisk sterke nok til å bidra. La oss bevare oljefondet som det det er ment å være: et finansielt fundament for frihet, trygghet og framtidstro. Det er ikke umoralsk å tjene penger, men det er umoralsk å kaste bort mulighetene det gir oss.

Arbeiderpartiet legger nå fram en rekke forslag. Det er gode forslag, og det er forslag de nå vender seg til høyresiden og Fremskrittspartiet for å få støtte for. For oss er det avgjørende at det som ligger i forslagene, også bærer med seg en trygghet og forutsigbarhet når Arbeiderpartiet nå skal få framforhandlet et budsjett med venstresiden, som har lagt fram en rekke løse forslag i denne saken som indikerer en helt annen retning for oljefondet.

De løse forslagene som er fremmet fra partier på venstresiden, kommer Fremskrittspartiet til å gå imot, og så følger vi debatten videre i dag.

Henrik Asheim (H) [10:13:12]: Dette er en krevende og alvorlig sak. I redegjørelsen 23. oktober informerte finansministeren om at Etikkrådet nå undersøker om flere av verdens største selskaper kan anses å bryte de etiske retningslinjene for oljefondet slik reglene håndheves i dag. Årsaken er bl.a. at reglene praktiseres med noe lavere terskel enn tidligere, og at skillelinjen mellom sivile og militære forsyningskjeder har blitt mer uklar. For eksempel kan de samme systemene for kunstig intelligens og IKT brukes både til gode og til skadelige formål.

Stortinget har alltid lagt til grunn at oljefondet skal forvaltes indeksnært, altså at fondet skal eie en liten andel av selskaper verden over. Det gir god avkastning, lave kostnader og akseptabel risiko. I tillegg bidrar små eierandeler til at andre land ikke ser fondets investeringer som kontroversielle eller politisk motiverte. For at dette skal være mulig, må oljefondet kunne være investert i verdens største selskaper.

Ifølge finansministeren er det nå en reell fare for at fondet får råd om å selge seg ut på grunn av måten de etiske reglene tolkes på. Det utfordrer selve bærebjelken for hvordan vi forvalter oljefondet, og det vil bety at verken oljefondet eller etikkregelverket forvaltes i tråd med det som har vært Stortingets intensjon. Konsekvensene for vår felles velferd kan bli store. Dersom fondet trekkes ut av de største selskapene, vil risikoen øke og avkastningen bli lavere. De sju største selskapene utgjør alene 16 pst. av fondets aksjeindeks. Hadde vi ikke vært investert i disse selskapene de siste fem årene, ville fondet vært 1 140 mrd. kr mindre verdt i dag.

Frem til nye retningslinjer er på plass, vil det også være nødvendig at verken Norges Bank eller Etikkrådet fatter beslutninger basert på dagens etikkregelverk. Det er den logiske konsekvensen av det finansministeren har sagt, og det er en situasjon vi burde ha unngått. Når systemet ikke lenger fungerer etter hensikten, er det regjeringen og Finansdepartementet som har ansvaret. Det er regjeringen som fastsetter de etiske retningslinjene, og som har myndighet til å endre dem, etter å ha informert Stortinget. Det er regjeringens ansvar å sikre at regelverket fungerer godt, og at vi ikke havner i den situasjonen vi nå står i. Finansministeren har flere ganger forsikret Stortinget og offentligheten om at både retningslinjene og systemet rundt oljefondet fungerer godt. Nå har finansministeren selv slått fast at det ikke er tilfellet. Det reises spørsmål ved om han og departementet har fulgt godt nok med på fondet.

Høyre foreslo allerede i juni en full gjennomgang av de etiske retningslinjene. Da mente regjeringen at det var for tidlig. Høyre mener det hadde vært ryddigere om regjeringen kom til Stortinget med en sak om hvordan fondet skal forvaltes i påvente av nye retningslinjer. Det ble ikke gjort fordi finansministeren mente regelverket fungerte godt, og at det derfor ikke var nødvendig å gjennomgå dette på en ryddig og forutsigbar måte. Det viser seg nå at dette ikke stemmer. Nå står vi altså i en situasjon hvor vi forvalter et av verdens største fond gjennom hastevedtak i Stortinget. Da er regjeringen bakpå. Dette er ikke trygg styring. Høyre vil sikre at oljefondet fortsatt skal være et bredt globalt fond. Samtidig vil vi ha tydelige og etterprøvbare etiske standarder. Det krever retningslinjer som både tåler virkeligheten og varer over tid.

Oljefondet er et resultat av flere generasjoners arbeid, kloke politiske valg og tillit til at vi forvalter det norske folks sparepenger langsiktig og ansvarlig. For Høyre handler dette om å sikre Norges interesser og forvalte sparepengene slik at også kommende generasjoner får nytte av dem. I den situasjonen vi nå er i, kommer Høyre derfor til å stemme for alle de fire forslagene fremmet av Arbeiderpartiet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:17:47]: Jeg vil nok en gang minne om bakteppet for at vi ba om denne redegjørelsen, nemlig avsløringer om at oljefondet, det norske folks sparepenger, er investert i selskaper som bidrar direkte inn i Israels krigsmaskineri, som har lagt Gaza i grus. Det er investert i selskaper som FNs menneskerettighetsråd peker på bidrar til å muliggjøre å opprettholde okkupasjonen av palestinsk land.

Det har imidlertid ikke finansministeren viet særlig mye oppmerksomhet til nå, til tross for at statsråden selv har uttalt at fondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten. Det gjelder også selskaper som medvirker til den ulovlige krigføringen i Gaza og den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden. Det er finansministerens egne ord. Mitt spørsmål er: Vil finansministeren gjøre sine egne ord til handling? Er det en del av intensjonen her? Vil finansministeren komme SVs krav i møte, sikre at oljefondet ikke skal være investert i okkupasjon og folkemord og heller ikke i framtiden risikere å være investert i grove krigsforbrytelser? Det ber jeg om et tydelig svar på, for de svarene vi har fått til nå, har vært ulne.

Redegjørelsen bar etter mitt syn mer preg av tåkelegging enn av klargjøring. Finansministeren har trukket opp dilemmaer knyttet til teknologiselskaper. Det er lett å se den typen dilemmaer for et stort, bredt investert globalt fond, men etter å ha blitt møtt med budskapet om at vi ikke må politisere fondet når vi har bedt om opprydning, er det nesten på tide å stille det samme spørsmålet tilbake. For er det ikke nettopp politisering å hindre uttrekk, skjerme teknologiselskaper og vingeklippe Etikkrådet? Hva slags grunnlag har finansministeren for å vurdere det enkelte selskapet bedre enn det som gjøres i dag?

Vi har også hørt at det er et paradoks at Norge ikke kan investere i selskaper som vi ellers handler med. Er det virkelig det? Er det virkelig ikke en stor forskjell på å kjøpe materiell som landet vårt trenger, og f.eks. å investere i atomvåpen? Finansministeren tåkelegger debatten om oljefondet og investeringene i okkupasjon og folkemord ved gjentatte ganger å snakke om hyllevarer, om ting. Og nå ser vi også et samarbeid med høyresiden for å svekke de etiske retningslinjene og sette hele Etikkrådets viktige arbeid på vent.

Vi har tidligere fått en historieleksjon av finansministeren. Jeg har lyst til å komme med en del av historien som ikke ble gjengitt sist. Det var tilbake i 2000–2001, da SV utfordret nettopp på å få på plass etiske retningslinjer for oljefondet, og Jens Stoltenberg svarte i denne salen: Vi kan ikke investere bare i de selskapene SV liker. Etter en politisk dragkamp landet likevel en enstemmig komité på å innføre etiske retningslinjer, og Kristin Halvorsen fikk i sin tid innført innstramming med uttrekk av investeringer i folkerettsstridig okkupasjon. De etiske retningslinjene har tjent oss godt i over 20 år. Oljefondet har vokst, og vi er alle enige om at det skal det fortsette å gjøre. Men erfaringen viser at det går an å tjene enorme penger, gjøre investeringer og samtidig ta etiske hensyn. Det å skulle svekke de etiske retningslinjene er å gå baklengs inn i framtiden, når vi mer enn noensinne trenger å ha blikket framover.

Jeg vil også ha klare svar på det som regnes som utenfor gråsonene det stadig vekk snakkes om, som f.eks. missiler levert av RTX, eller teknisk utstyr til bruk på Israels mange checkpoints som er helt nødvendig for å kontrollere okkuperte områder.

Vi har gjentatte ganger hørt at finansministeren har sagt at fondet ikke skal investere i selskaper som medvirker til folkerettsbrudd. Jeg venter imidlertid på grep som skal sørge for at dette prinsippet etterleves.

Jeg merker meg at statsråden ønsker å se videre på måter å øke aktsomhetsvurderingene på når det oppstår store endringer i et land, som ved krig. Jeg tar det på alvor og kommer til å følge det opp framover.

Jeg tar opp SVs forslag. Vi ser at det er grunnlag for en gjennomgang av det etiske rammeverket, men det må ha en retning. Det må ha sivilsamfunnet med seg, og det trenger kunnskap og kompetanse både om menneskerettigheter og om folkeretten.

Bjørn Arild Gram (Sp) [10:23:09]: Finansministerens redegjørelse om Statens pensjonsfond utland forrige tirsdag ga en grundig gjennomgang av fondets historikk, de politiske veivalg som er tatt underveis, og de prinsipper og ordninger som er utviklet for å sikre at fondet forvaltes ansvarlig.

Gjennom kloke valg er SPU i dag et av verdens største statlige investeringsfond. Avkastningen på finansinvesteringene har tilført fondet større verdi enn det tilførselen av petroleumsinntekter har gitt, og realiteten er at den årlige tilførselen av midler fra fondet til statsbudsjettet nå faktisk skjer ved å disponere deler av avkastningen av fondet, ikke gjennom å benytte deler av kontantstrømmen fra sokkelen.

Slik er vi nå i en situasjon hvor fondet gjennom fortsatt klok forvaltning kan utgjøre en evigvarende ressurs for det norske samfunnet.

Samtidig viste finansministerens redegjørelse også at det rammeverket som er laget for forvaltningen av fondet, utsettes for dilemmaer og utfordringer. Det er vist til at den teknologiske utviklingen går raskt, og at det bl.a. i utvikling og bruk av banebrytende teknologier skapes nye grensesnitt og mindre tydelige skiller mellom sivil og militær teknologi. Det er også vist til at verdikjedene blir mer komplekse, på tvers av land, sektorer og selskaper.

Samtidig har vi også sett at forutsetningene for fondets investeringer i land brått kan endres vesentlig, noe som kan utløse behov for rask reaksjon i forvaltningen av fondet. Slike forhold reiser opplagt noen grunnleggende utfordringer i spørsmålet om utformingen av det etiske rammeverket, som finansministeren belyste i sin redegjørelse.

Senterpartiet støtter derfor at det nå gjøres en grundig gjennomgang av det etiske rammeverket og hvordan det praktiseres i avveiingen mellom viktige hensyn. I perioden hvor en slik gjennomgang blir gjort, må det unngås at det gjøres disposisjoner som kan utfordre de langsiktige målsettingene og premissene for forvaltningen av fondet.

Det må imidlertid understrekes at Norges Banks mandat legger godt til rette for både aktiv eierskapsutøvelse og for nedsalg basert på risikovurderinger, innenfor målet om høyest mulig avkastning med akseptabel risiko.

Norges folkerettslige forpliktelser skal ivaretas.

Vi må uansett forutsette at det videre arbeidet med denne saken har som grunnleggende utgangspunkt at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond.

På denne bakgrunn vil Senterpartiet gi sin tilslutning til de forslagene som Frode Jacobsen på vegne av Arbeiderpartiet fremmet i sitt innlegg.

Bjørnar Moxnes (R) [10:26:07]: Israels nådeløse krig mot Gaza har sjokkert en hel verden: målrettede angrep på sykehus og boliger, titusener av drepte sivile, utsulting av et helt folk. I snitt har Israel drept 30 palestinske barn hver dag.

Det tok fire dager fra Russlands invasjon av Ukraina i 2022 til oljefondet fikk beskjed om å trekke seg ut. Det var riktig. Nå har det vært krigføring i snart to år mot Gaza uten at det har møtt tilsvarende reaksjoner. Tvert imot har det på rekke og rad kommet avsløringer om koblinger mellom oljefondet vårt og Israels krigsmaskin, om investeringer i selskaper som har forsynt israelske stridsvogner, som brukes i bakkeinvasjonen på Gaza – de har fått girsystemer og motorer fra et tysk selskap med oljefondet på eiersiden – om selskaper som frakter komponenter som er helt avgjørende for Israels krigsmaskin og for krigføringen mot Gaza. Og – som Dagbladet viste senest i går – om selskaper som leverer til Israels systemer for ansiktsgjenkjenning og overvåking på den ulovlig okkuperte Vestbredden.

Dette er ikke Big Tech, som Stoltenberg snakker om på inn- og utpust. Dette er israelske selskaper, dypt integrert i Israels krigsøkonomi, som direkte legger til rette for masseovervåking og forfølgelse av palestinere på den ulovlig okkuperte Vestbredden. Om dette sier Jens Stoltenberg ingen verdens ting, selv om denne saken heter «oljefondets investeringer i Israel».

Et klart flertall i befolkningen ønsker ikke at vår pensjonsformue skal være investert i selskaper som medvirker til Israels krigsmaskin, folkemord og okkupasjon. Det mener LO. Det vedtok LOs største forbund, Fagforbundet, senest forrige uke. Det mener grasrota i Arbeiderpartiet, velgerne til Arbeiderpartiet, og en samlet venstreside mener det samme.

Men så har vi to partier, som lovet i valgkampen å gjøre mindre for Palestina, og som kritiserte Arbeiderpartiet for å ha vært for mye engasjert i Midtøsten. De partiene heter Fremskrittspartiet og Høyre, og det er dem Arbeiderpartiet nå går til for å lage politikk for oljefondet og for å heve terskelen for å trekke oljefondet ut av selskaper som kan medvirke til folkerettsbrudd. Det er sjokkerende, og det er verdt å merke seg for dem som har stemt på Arbeiderpartiet i den tro at dette partiet vil gjøre mer – og ikke mindre – for Palestina.

Rødt har bedt om en gjennomgang av forvaltningen av oljefondet som involverer sivilsamfunnet, relevante fagmiljøer og Stortinget på grundig vis, og ikke gjøres bak lukkede dører i Finansdepartementet.

Så har vi hørt fra Stoltenberg, senest i dag tidlig, at det er mange vanskelige dilemmaer når det gjelder oljefondet. Det er jo sant at det er det, men kanskje ikke sånn som Stoltenberg selv tror. Vi får høre om selskapet Caterpillar, som vi trakk oss ut av. Hvorfor ikke investere i selskapet, så lenge vi kjøper varer fra selskapet? Her er det en viktig forskjell: Å kjøpe maskiner fra selskapet gir penger i lomma til selskapet, men å investere i det gir penger i lomma vår, også når deres maskiner brukes til å legge Gaza i ruiner. Det er derfor vi trekker oss ut av det selskapet.

Vi har senest i valgkampen sett at det er store mangler i forvaltningen av oljefondet – når statsråden må hasteinnkalle Norges Bank til møte, og vi også får hasteuttrekk fra selskaper.

Rødt står sammen med alle dem i fagbevegelsen, i arbeiderbevegelsen, som vil trekke oljefondet ut av okkupasjon, og vi forventer at den økte aktsomheten det nå foreligger forslag om, og som vedtas i dag, faktisk fører til et betydelig uttrekk fra israelske selskaper og fra selskaper som er involvert i den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden og folkemordet i Palestina. Det vil vi følge opp, det kan jeg love.

Arild Hermstad (MDG) [10:31:24]: Oljefondet er både et symbol på norsk suksess og et symbol på vårt ansvar. Og når fondet vokser, vokser også ansvaret. Skal vi være en passiv investor eller en etisk kraft i en verden som går i feil retning?

Dette handler ikke bare om Gaza. Det handler om menneskerettigheter, klima, folkerett og framtidens etiske kompass. Det er ikke ansvarlig forvaltning å tjene penger på folkerettsbrudd, og det er ikke bærekraftig forvaltning å tjene seg enda rikere på en verden som brenner.

MDG fremmer forslag om en helhetlig gjennomgang av rammeverket for oljefondet, et styrket etikkråd med reell tilsynsrolle, bedre forhåndsfiltreringer, og at det må handles raskere i møte med brudd på folkeretten. Sammen med SV, Rødt og Venstre fremmer vi også forslag om at fondet skal trekke seg ut av selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Palestina, og at investeringene skal være i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.

Dette er ikke radikale krav. Dette er en grunnleggende anstendighet. Men hva gjør Arbeiderpartiet? Jo, istedenfor å gå i dialog med de andre rød-grønne partiene og med sivilsamfunnet, og å ta sin egen historie på alvor, har Arbeiderpartiet gått til FrP for å sikre flertall for å uthule etikken. FrP er altså partiet som Arbeiderpartiet advarte mot å gi makt i valgkampen. Nå har altså Arbeiderpartiet valgt å gjøre Sylvi Listhaug til partner i etikkspørsmål for verdens største statlige fond. Det er nesten så man ikke tror det. FrP får direkte innflytelse over hvordan oljefondet skal håndtere menneskerettigheter og folkeretten. Når disse to partiene finner sammen om oljefondet, er det et kraftfullt signal til alle dem som krever og forventer tydelig tale fra Arbeiderpartiet om at oljefondet ikke kan være medskyldig i folkemord eller grove brudd på menneskerettighetene.

Forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet, er en verdimessig forskyvning som betyr at det skal bli litt mer ok å eie selskaper som bidrar til å undergrave den framtiden vi ønsker oss. For første gang siden Etikkrådet ble opprettet, foreslår en regjering å suspendere arbeidet deres. Det er uakseptabelt. Etikkrådet skal settes på vent og tvinne tommeltotter mens verden står i brann.

Forslaget fra Arbeiderpartiet er designet for å svekke etikken. Det er feil vei å gå, for fondet er så stort at det i seg selv faktisk kan bidra til å flytte verden lite grann i riktig retning. Dette signalet vil bli lagt merke til. Vi kan jo ikke ende der at vi på marginen synes det er greit å gjøre verden lite grann verre, og det er det som blir resultatet hvis Arbeiderpartiets forslag blir vedtatt. For FrP er det sikkert greit, men er det virkelig det for Arbeiderpartiet?

Det er ikke sånn at rikdom fritar oss for ansvar. Vi kan ikke bare være imot grove folkerettsbrudd så lenge de ikke går ut over oss selv økonomisk. Stoltenberg sier at det er etisk å maksimere avkastningen. Selv når det betyr å tjene penger på selskaper som leverer til krig og okkupasjon, kan det være tilfellet. Det er litt sånn at jeg må gni meg i øynene over denne fallitterklæringen. Vi mener at etikken må skjerpes når fondet vokser. For å sitere Pippi Langstrømpe: «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.»

Det handler ikke bare om å være snill, for fondet skal være et generasjonsfond. Det skal være til glede for våre etterkommere. Arbeiderpartiet ser ut til å tro at det eneste som betyr noe for de kommende generasjonene, er at man har maksimalt antall kroner i verdi i oljefondet. Dette fondet kan også bidra til en tryggere verden, en verden uten farlige klimaendringer, uten folkemord og uten bøllestater som bryter med internasjonal rett, en verden uten grove brudd på arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Skal vi bidra til det med denne enorme muskelen som vi har i oljefondet, trenger vi å skjerpe de etiske retningslinjene, ikke uthule dem, sånn som Arbeiderpartiet nå ønsker og ser ut til å ville gjøre.

Forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister, fantes det ingen etiske retningslinjer for fondet. Nå ser det ut som han kan lengte tilbake til den tiden da man trodde at markedet kunne fikse alt, også det moralske kompasset. Det er et historisk feilgrep.

Verdens største fond må tåle verdens strengeste etiske krav. Et fond som forvalter framtiden til våre barn, må ikke samtidig bidra til at barns framtid ødelegges i andre land.

Jørgen H. Kristiansen (KrF) [10:36:22]: I likhet med flere av de andre partiene stusser også KrF over at forslagene i denne saken fremmes tirsdag morgen og trolig vedtas samme dag. Det gjelder tross alt verdens største fond, og da bør en kunne ta seg noe mer tid, f.eks. med en eller annen form for komitébehandling.

Når det er sagt, slutter KrF opp om finansministerens hovedbudskap i redegjørelsen om oljefondet. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på lang tid. Økonomisk politikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk er blitt tettere sammenvevd. Det samme gjelder handelen mellom land og bedrifter. Teknologiselskaper er en del av verdikjeden til de fleste virksomheter, også våpenindustrien.

Vi merker oss også finansministerens understreking av at Etikkrådet tidligere i år har varslet at de har flere teknologiselskaper under utredning knyttet til kriteriene for menneskerettigheter og krig og konflikt. KrF er enig med finansministeren i at et fond som ikke kan være investert i verdens største selskaper, neppe kan forbli et globalt indeksfond. Det vil kunne øke risikoen eller redusere den forventede avkastningen.

Jeg vil også minne om at oljefondets beslutning om å trekke seg ut av det amerikanske selskapet Caterpillar vakte sterke reaksjoner i USA. Amerikansk UD sa bl.a. til NRK: «Vi er svært bekymret over beslutningen fra det norske oljefondet, som ser ut til å være basert på urettmessige påstander mot Caterpillar og den israelske regjeringen.» Finansavisen har også på en god måte vist hvor mye Norge faktisk tapte på nedsalget av Caterpillar.

KrF vil sterkt advare mot at Stortinget politiserer fondet og bruker det som et utenrikspolitisk verktøy. Som vi også sa forrige gang Stortinget debatterte dette, vil dette først og fremst ramme oss selv.

Forslaget om å utelukke alle israelske selskaper fra oljefondets investeringer bare fordi de er israelske, er rett og slett uansvarlig. Oljefondet utelukker ikke land, det utelukker enkeltselskaper.

Jeg synes ellers det er vanskelig å skjønne at partiene som foreslår en sånn Israel-boikott, ikke forstår at det vil bli tolket som at Norge bruker fondet som et utenrikspolitisk virkemiddel. Forslaget vil undergrave fondets tillit og troverdighet internasjonalt og sette tilgangen til viktige markeder – og dermed våre felles sparepenger – i fare. Det er ikke Norge tjent med, og våre barnebarn er heller ikke tjent med det.

KrF støtter at det foretas en gjennomgang av det etiske regelverket for fondet. Vi må også huske at det er en etisk forpliktelse å forvalte fondet med sikte på varig verdiskaping for dagens og framtidige generasjoner, sånn Stortinget understreket enstemmig for fire år siden.

Oppsummert: KrF kommer til å støtte de fire forslagene representanten Frode Jacobsen fremmet.

Grunde Almeland (V) [10:39:43]: Jeg mener vi må starte med det som faktisk er bakteppet for denne saken, nemlig at Gaza fortsatt ligger i ruiner, og selv om det fortsatt er snakk om våpenhvile, vet vi alle hvor skjør den er. Hver dag som går, er en kamp for liv, helse og verdighet for millioner av mennesker. Dette må vi ha med oss når vi snakker om forvaltningen av oljefondet, for den forvaltningen må speile den virkeligheten vi står i akkurat nå, med tydelige etiske retningslinjer og større evne til å reagere raskt når situasjoner endrer seg. Til sjuende og sist handler det også om å bevare tilliten og legitimiteten til fondet. Å unngå at oljefondet er investert i ulovlig okkupasjon og folkerettsstridig, brutal krigføring, vekker stort engasjement blant nordmenn.

Derfor synes jeg det er skuffende at Arbeiderpartiet, et parti som hevder å stå i en sterk solidarisk tradisjon, velger å gå til det jeg vil kalle Stortingets minst progressive partier for å danne flertall om oljefondets etiske ryggmarg. Det er symptomatisk for en regjering som hele tiden har vært bakpå og på etterskudd i møte med en av de mest brutale krigføringene vi har sett i nyere tid. Med finansministeren og statsministeren i spissen har man gjennom hele prosessen insistert på at alt er under kontroll når det gjelder oljefondet. Først etter at mediene avslørte at virkeligheten var en annen, endte man opp i en situasjon der oljefondet solgte seg ut av enkeltselskaper. Det burde ha skjedd umiddelbart. Systemet i oljefondet burde reagert umiddelbart, men i stedet endte vi opp med en situasjon der vi hadde aktive diskusjoner i Stortinget der finansministeren hele tiden pekte på hvem andre enn seg selv som hadde ansvaret.

Det jeg synes er provoserende nå, er finansministerens nyeste talepunkt: å framstille det som en motsetning på den ene siden å skulle oppnå høyest mulig avkastning og på den andre siden å ivareta helt grunnleggende etikk og moral. Det er det ikke. Det er de samme talepunktene og samme advarslene som fantes da vi innførte etikkregelverket. Når vi står her i dag, vil jeg også minne om at det bare er to måneder siden regjeringens medlemmer i valgkampen sa at regelverket fungerte godt. Så når man to måneder senere står og sier at nå har verden endret seg så dramatisk at vi må se på en helt annen type styring av fondet, lurer jeg på hva som har skjedd fra valgkampen til nå, i hvert fall hva som har skjedd med regjeringens syn på verden.

Vi kan oppnå høy avkastning og senke terskelen for nedsalg i selskaper knyttet til ulovlig krig. Vi sier ikke i Venstre at terskelen bør oppheves, og at vi skal selge oss ut av alle de største tekselskapene i verden, men vi sier at det må finnes gode mekanismer også for å senke terskelen når vi ser så alvorlige situasjoner som vi bl.a. ser i Gaza. Det er mulig å ha et godt og trygt regelverk og god og trygg styring av oljefondet og samtidig ivareta helt grunnleggende etikk.

Jeg vil gjerne si litt om forslag Venstre stemmer for og imot, og forslag som vi fremmer. Vi i Venstre er enige med bl.a. Arbeiderpartiet i målet om at oljefondet skal være et globalt indeksfond. Vi mener ikke at det forvaltningsmessig blir riktig at en ekstern aktør, helt uten tilknytning til det norske offentlige systemet, skal avgjøre hvilke selskaper oljefondet skal være investert i og ikke, og derfor kan vi ikke stemme for SVs forslag om å legge FNs lister til grunn. Der vi imidlertid skiller lag med Arbeiderpartiet, er at det er vår klare mening at når Israel er involvert i en folkerettsstridig krig, hvor det til og med foregår en prosess for å avgjøre om det er et folkemord, da kan ikke det norske oljefondet være investert der. Så enkelt er det. Derfor mener vi at det er oljefondets investeringer i Israel som skal stilles i bero, ikke Etikkrådets vurderinger.

Det vi snakker om i dag, handler om å beskytte fondets legitimitet og Norges troverdighet over tid. Å trekke oss ut av investeringer som bidrar til folkerettsstridig krig, er riktig nå, og det er en investering i tillit for framtiden.

Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene Venstre har fremmet i denne saken.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:45:02]: I redegjørelsen jeg ga Stortinget den 23. oktober, beskrev jeg hvordan verden har endret seg siden de etiske retningslinjene ble vedtatt, og jeg argumenterte for at rammeverket bør gjennomgås. Jeg er glad for støtten dette har fått i debatten i dag.

I redegjørelsen redegjorde jeg for en lang rekke endringer, utfordringer og dilemmaer som reiser grunnleggende spørsmål om utformingen av det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Jeg pekte bl.a. på at det blir stadig vanskeligere å trekke en klar grense for når selskaper medvirker til grove etiske normbrudd. Ulike lister og rapporter peker bl.a. på noen av verdens største selskaper når det gjelder medvirkning til Israels ulovlige okkupasjon og krigføring i Gaza.

Det er også en økende konsentrasjon av verdier i internasjonale aksjemarkeder. De sju mest verdifulle selskapene utgjør alene 16 pst. av fondets aksjebeholdning. Med dagens retningslinjer for utelukkelse må vi være forberedt på at vi ikke lenger kan være investert i de største selskapene i verden. Da vil det ikke forbli et bredt, globalt indeksfond. Det vil kunne øke risikoen eller redusere den forventede avkastningen.

Dagens rammeverk kan gjøre det vanskelig for Etikkrådet og Norges Bank å handle så raskt og presist som situasjonen tilsier når krig og konflikt endrer forutsetningene for fondets investeringer. Tiden er inne for at det etiske rammeverket og praktiseringen av dette bør gjennomgås for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn. Samtidig har jeg flere ganger understreket at det er nødvendig med midlertidige tiltak i påvente av et nytt rammeverk. Også dette handler om å beskytte fondet.

Jeg er glad for at mange i debatten er så tydelige på at pensjonsfondet fortsatt skal være et bredt diversifisert globalt fond. Jeg er også glad for støtten i debatten til å gjennomgå det etiske rammeverket. En slik utredning vil være i tråd med tradisjonen om grundige vurderinger av viktige veivalg. Det foreligger fra Arbeiderpartiet et forslag om midlertidig å stille i bero tilrådinger og beslutninger etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper. Jeg legger til grunn at forslaget innebærer at selskaper som Etikkrådet undersøker, følges opp av Norges Bank gjennom den ordinære eierskapsutøvelsen. Det vil i så fall innebære at Norges Bank kan ta opp eventuelle bekymringer i sin dialog med selskapene innenfor sitt mandat – og innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut.

La meg minne om at det store flertallet av de israelske selskapene fondet har solgt seg ut av, har skjedd som følge av Norges Banks ansvarlige forvaltning og forhøyede aktsomhet og ikke som følge av tilråding fra Etikkrådet. Siden utgangen av 2023 er antallet israelske selskaper i fondet redusert fra 76 til 33. Av disse er sju utelukket etter tilråding fra Etikkrådet, mens resten har Norges Bank besluttet selv, innenfor sine rammer for ansvarlig forvaltning. Selv om Etikkrådet midlertidig ikke vil gi tilrådinger om utelukkelser, vil Norges Bank fortsatt ha mulighet til å selge seg ut av selskaper innenfor sitt mandat i markeder der fondet er investert. Jeg er glad for at mange har pekt på at det kan være nødvendig med styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetninger for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, f.eks. som følge av krig. Det vil kunne fange opp noen av de erfaringene vi har hatt fra tidligere i år rundt fondets investeringer i Israel.

Dagens retningslinjer er gjennom flere år forankret i Stortinget gjennom behandling av stortingsmeldinger, merknader og vedtak. De midlertidige tiltakene et flertall i debatten har gitt uttrykk for at de støtter, innebærer en vesentlig omlegging av dagens praksis for utelukkelse av selskaper i påvente av nye retningslinjer. Jeg mener derfor det er hensiktsmessig med et klart vedtak fra Stortinget i dag for at regjeringen skal ha et godt grunnlag for å sette i verk tiltak i tråd med forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet.

Alt dette handler om å ta vare på pensjonsfondet vårt, som nå er blitt den viktigste inntektskilden for å finansiere det norske velferdssamfunnet.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:07:15]: Det beste som kan seiast om dei nye forslaga til Arbeidarpartiet, som er fremja i dag, er at dei er avklarande. Arbeidarpartiet – med allierte – vil altså ha mindre etikk og endå svakare etterleving av folkeretten, som jo altså er ei kjerneinteresse for norsk sikkerheit. Arbeidarpartiet vil ha meir vekt på avkastning. Det er den kortsiktige økonomiske interessa som her talar sitt tydelege språk, ikkje den langsiktige interessa vår i ei verd med respekterte internasjonale spelereglar.

Finansministeren og regjeringa seier dei ikkje vil ha politisering av oljefondet. La meg dvela litt ved den påstanden. Det er altså politisk ikkje å villa støtta opp under grove folkerettsbrot, men det er ikkje politisk å argumentera sikkerheitspolitisk for økonomiske investeringar, som utan tvil eigentleg handlar om frykt for reaksjonane til Trump. Det er altså ikkje politisk å bidra til massemord, okkupasjon, krigsforbrytingar og folkemord. Det er altså ikkje politisk å be Etikkrådet om ikkje å gjera jobben sin, på ubestemt tid. Dette er ikkje truverdig.

Me hugsar bakgrunnen for at denne saka kom opp i sommar. Det var grelle eksempel på at oljefondet investerer i våpenselskap som leverer våpen til Israels krigsmaskineri. Oljefondet er framleis investert i fleire av desse våpenselskapa. Seinast i går såg me nye saker om investeringar i selskap som leverer overvakingsteknologi til Israels skrekkfilmaktige overvaking av og kontroll over palestinarane på Vestbreidda, og teknologi som styrer våpena som er retta mot sivile palestinarar. Teknologiselskapa brukar Vestbreidda og Gaza som laboratorium for det andre autoritære regime garantert vil ta i bruk etter kvart. No vil altså Arbeidarpartiet – med sine nye alliansepartnarar – fortsetja å bidra til at denne dystopien skal bli verkelegheit fleire plassar i verda. Eg takkar finansministeren for den avklaringa.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:10:12]: Jeg har blitt spurt av mange journalister i vandrehallen nå om hva dagens vedtak gjør for samarbeidsklimaet på den røde og grønne siden i norsk politikk. Jeg har sagt, som sant er, at dette er en dårlig dag for samarbeidsklimaet. Det sier seg selv. Det handler ikke bare om at man gjør opp viktig politikk med FrP og Høyre, men også om det politiske innholdet i vedtakene som nå gjøres. Man tilsidesetter regler før man har laget nye regler. Ærlig talt skjønner jeg ikke hvorfor man tør å gjøre det. Rødt har også etterspurt en gjennomgang av regelverket, og vi mener at det må endres, men det er noe helt annet å si at mens vi gjør den gjennomgangen for kanskje å endre det, skal vi tilsidesette de reglene vi har i dag.

Det som er helt klart, er at det ikke er noen vedtak som gjøres i dag, som hindrer regjeringen og Arbeiderpartiet i å rydde opp i oljefondets investeringer i Israel. Ja, jeg snakker om Israel, for som man ser på skjermen her, handler denne saken om oljefondets investeringer i israelske selskaper. Man skulle tro den handlet om oljefondets investeringer i Meta og Google, men det er ikke det denne saken handler om.

Oljefondet trakk seg ut av Russland i sin tid. Ja, KrF, oljefondet utelukker faktisk land. Det har vi historikk på å gjøre, og det er den dobbeltmoralen veldig mange i Norge har reagert på i det siste. På samme måte har regjeringen fullstendig mulighet til å trekke oljefondet også ut av Israel og israelske selskaper.

Det lille halmstrået som ligger her til noe forbedring, er denne økte aktsomheten og raskere responsen man sier man skal drive på med. Jeg må si i dag at jeg forventer at regjeringen følger opp det halmstrået, at det ikke bare er et halmstrå.

Vi har diskutert lenge at vi ikke skal politisere oljefondet, men det man gjør i dag, ved å vingeklippe Etikkrådet, er egentlig å flytte det nærmere politisk ledelse – til Norges Bank, til Finansdepartementet. Det blir altså et større politisk ansvar på regjeringen for å sikre at oljefondet ikke er investert i selskap som direkte bidrar til Israels krigføring og ulovlige okkupasjon. De tre selskapene Ness Technologies, Matrix IT og One Software, som Dagbladet på mandag avslørte at oljefondet er investert i, er veldig gode, konkrete eksempler på selskap oljefondet burde trekke seg ut av – spesielt i lys av det vedtaket som gjøres i dag, om økt aktsomhet og rask respons, og i lys av de forsøkene på beroligelse statsråden har kommet med fra talerstolen i dag.

Tom Staahle (FrP) [11:13:12]: Det har vært interessant å følge denne debatten, og det var vel ikke uventet, de synspunkter som er fremmet fra denne talerstolen fra flere av partiene.

Vi er nå invitert til å votere over en rekke løse forslag og forslaget fremmet av representanten Jacobsen ved innledningen av debatten i dag.

Når det gjelder det fjerde forslaget fra Arbeiderpartiet, vil vi, sett i lys av den diskusjonen som nå har pågått i salen, fortsatt kunne havne i en diskusjon om hva som er brudd eller ikke brudd på de folkerettslige forpliktelsene. Jeg synes finansministeren svarte godt på min utfordring om det i replikkordskiftet, men det blir jo en interessant diskusjon å følge, også sett i lys av at Arbeiderpartiet nå skal gå inn i forhandlinger med de partiene som har ytret seg kritisk om dette fra denne talerstolen. Det er en diskusjon vi skal følge.

Fremskrittspartiet har lagt merke til den garantien som finansministeren ga ved inngangen til budsjettforhandlingene. Det legger vi oss på minnet.

Fremskrittspartiets gruppe kommer nå til å stille seg bak forslaget fra representanten Jacobsen ved voteringen senere i dag.

Mímir Kristjánsson (R) [11:14:32]: Regjeringens og finansministerens fremste hensyn her i dag har vært å beskytte oljefondet, men det finnes et hensyn som er enda viktigere enn det, og det er å beskytte palestinerne. Det er ikke det norske oljefondet som er utsatt for folkemord, systematiske folkerettsbrudd og ulovlig okkupasjon, og som står i fare for utslettelse. Det er det det palestinske folket som er.

I dag går Arbeiderpartiet sammen med Høyre og Israel-vennene i Fremskrittspartiet om å sette Etikkrådet i Norge ut av spill i et forsøk på å frede oljefondets investeringer i selskapene til bestevennene til Trump i «Big Tech» i USA, og i andre selskap som bidrar til folkerettsbrudd og folkemord i Palestina.

Jeg tror ikke det var mange av Arbeiderpartiets velgere, jeg tror ikke det var mange av Arbeiderpartiets medlemmer, og jeg tror faktisk ikke det var så mange av Arbeiderpartiets stortingspolitikere som hadde trodd at dette skulle skje når de gikk til valg for to måneder siden. Jeg tror rett og slett ikke at det store flertall av det norske folk hadde forventet at det neste som skulle skje nå, var et forsøk fra finansministeren på å frede våre investeringer i selskap som bidrar til folkerettsbrudd og folkemord i Palestina.

Dette er et forsøk på å få denne saken ut av verden og legge den død. La oss ta en utredning, så snakker vi om det igjen om et og et halvt år. Det forsøket vil jeg bare fortelle finansministeren at ikke vil lykkes. Regjeringen får ikke fred om dette. Og når Etikkrådet blir satt ut av spill i dag, er ansvaret enda mer direkte plassert hos Finansdepartementet og hos finansministeren. Da er det ikke noe etikkråd å gjemme seg bak, så da vil kampen fortsette for de partiene her inne som står opp for palestinerne og for å trekke oljefondet ut både av israelske selskaper og av internasjonale selskaper som bryter folkeretten og bidrar til folkemord.

Bill Clinton, en mann som jeg er sikker på at finansministeren, iallfall på ett tidspunkt i livet, har sett opp til, sa på et tidspunkt, da han skulle beskrive det han kalte «compassionate conservatism», konservatisme med et menneskelig ansikt: I want to help you, I really do, but I can’t, I just can’t. Og det er den hjelpen regjeringen gir til palestinerne i dag: Ja, vi vil hjelpe dere, det vil vi virkelig, men sorry, vi kan bare ikke.

Det er ikke spesielt lystig for denne sal.