Bård Hoksrud (FrP) [11:30:00]: Jeg hører bortforklaringene fra statsråden, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på hvordan man kan forklare at Arbeiderpartiets representanter reiste rundt og lovet bygging av Stad skipstunnel samtidig som regjeringen allerede hadde besluttet å stoppe prosjektet. Jeg skjønner at regjeringen egentlig ikke forteller hva som kommer i budsjettet, før det kommer, men med alle de positive lekkasjene som kom før valget, ser ikke statsråden at mange velgere på Vestlandet opplever at statsråden og regjeringen i beste fall framstår som uredelige, og i verste fall kanskje som noen som ikke farer med sannheter? Det er faktisk sånn at kanskje 10 000–20 000 stemmer i noen fylker kunne betydd at vi hadde hatt et helt annet flertall – hvis Arbeiderpartiet hadde vært redelig og fortalt at man altså ikke ville sørge for å gå videre med Stad skipstunnel.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:30:53]: Det er helt vanlig og tradisjon for at det som tilhører statsbudsjettet, som oftest kommuniseres i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet. Vi mener bestemt at dette er en sak som hører hjemme innenfor de ordinære budsjettprosessene. På samme måte som med andre budsjettsaker har vi lagt fram vårt forslag til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Jeg vil også poengtere at vi jo har varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom pristilbudet ville overstige Stortingets kostnadsramme, og det ble også gjort kjent at tilbudene som kom inn 10. juni, lå over den vedtatte kostnadsrammen.

Så dette er helt i henhold til vanlig budsjettprosess – at man legger fram helheten i budsjettet i forbindelse med budsjettframleggelsen.

Bård Hoksrud (FrP) [11:31:41]: Sånn jeg oppfatter det, var det deler av dokumentene fra Kystverket som man valgte å ikke legge fram da det ble etterspurt fra aktører osv. Det hadde vært interessant om statsråden kunne si noe om det.

Så skjønner jeg hvordan budsjettarbeidet fungerer, men det er jo påfallende at man gjennom hele valgkampen har kommet med den ene lekkasjen etter den andre om alle de gode sakene, mens her har man plutselig valgt stikk motsatt strategi, selvfølgelig, fordi det sannsynligvis ville betydd noe for velgerne som stemte på Arbeiderpartiet ved valget. De ville kanskje ikke stemt på Arbeiderpartiet hvis man hadde visst hva Arbeiderpartiet gjorde.

Dette er et prosjekt som har bred støtte. Stortinget har allerede gitt tydelige føringer gjennom anmodningsvedtak nå, og da må statsråden forsikre oss om at hun skal følge opp i tråd med de vedtakene som Stortinget har fattet. Hun sier at man skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, men det kunne vel være mulig å gjøre dette enda raskere, sånn at Stortinget enda raskere kunne tatt stilling til det og sett på alle konsekvensene av dette prosjektet og hvordan man kan få ned kostnadene.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:32:46]: Jeg vil gjenta at jeg tror det er helt vanlig – og vi kan også gå tilbake til da representantens parti var i regjering – at man legger fram helheten. Flere av sakene kom i forbindelse med framleggelse av statsbudsjett. Så har man noen lekkasjer, og det hører også med og er veldig vanlig i en valgkamp at man har noen positive saker man tar ut.

Når det er sagt, er dette et prosjekt som har doblet seg i pris – 9,4 mrd. kr er det siste. Det er helt riktig at vi skal følge opp Stortingets vedtak, men det å gjøre det kjappere og raskere og samtidig skulle klare å få det ned på den kostnadsrammen som Stortinget opprinnelig har satt, på 5,3 mrd. kr, vurderer vi som svært vanskelig. Kystverket var også veldig tydelig på at det å klare å få det ned og innenfor den kostnadsrammen som Stortinget har gjort vedtak om, er omtrent umulig.

Så får vi se hva forhandlingene viser. Jeg skal ikke stå her og forskuttere utfallet av det. Det kan jo være mulig å håpe, men som sagt: De vurderingene som ligger til grunn, er at det ikke er mulig å komme innenfor den kostnadsrammen som lå i Stortingets vedtak.

Tom Staahle (FrP) [11:36:43]: Jeg er glad for at samferdselsministeren mener Hovedbanen er viktig. For dem som reiser på Hovedbanen, er det spøkefullt sagt at det ikke er gravd på Hovedbanen siden 1854. Det er i hvert fall den opplevelsen mange som reiser med Hovedbanen, har.

Så er det dette med å få høyere punktlighet. Jeg håper statsråden deler min oppfatning av at når folk stiller seg opp på en perrong og venter på et tog, er det med en forventning om at toget kommer. Da jeg sjekket forholdene for R13, spurte jeg Bane NOR om kansellering og innstilte tog var med på statistikken for punktlighet. Stor var overraskelsen da svaret var nei. Et par dager etterpå kommer det en sak på NTB, hvor vi kan lese at Vy så langt i år har innstilt over 32 000 tog på grunn av planlagt arbeid, uten at det har påvirket statistikken for punktlighet og regularitet.

Det er vel egentlig slik at det er tog som opprinnelig er satt opp i rutetabellen, folk forholder seg til når de stiller seg opp på perrongen og venter. Da lurer jeg på om statsråden er enig i at dette rett og slett er triksing med tall, og om statsråden mener det inngir tillit til jernbanen og Bane NORs håndtering av punktlighetsstatistikken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:00]: Det aller, aller viktigste vi jobber med i min sektor med tanke på jernbane, er å få toget til å komme og gå når det skal. Vi er enig i at vi har et stykke arbeid å gjøre for å komme opp på et akseptabelt nivå. Punktligheten for 2024 var et godt stykke unna punktlighetsmålet på 90 pst. Hittil i år ser det noe bedre ut, men vi er fortsatt et lite stykke unna det punktlighetsmålet som jeg oppfatter at et samlet storting har sluttet seg til. Vi mener at den oppskriften som skal til for å løse dette, er å bruke penger på drift, vedlikehold og fornying og få eksisterende infrastruktur til å levere bedre. Den måten vi måler dette på, er ikke noe nytt. Slik har det vært målt over tid, også under foregående regjering og foregående statsråd fra Fremskrittspartiet. Vi trikser ikke med tall, men det som selvfølgelig er viktig å si, er at det ikke er oppsiktsvekkende at vi må bruke tid i sporet for å få jernbanen til å fungere bedre. Det er en del av oppskriften.

Tom Staahle (FrP) [11:39:01]: Ambisjonen fra regjeringen og partiene på venstresiden er at folk skal reise kollektivt. I det ligger det en målsetting om å redusere bilbruk og at folk skal bruke buss og tog. I Oslo og Akershus er det mer enn 1,5 million mennesker. Antallet trafikkbevegelser over fylkesgrensene er mange, og mange går med tog. Om ambisjonen er at folk skal bruke tog, er det ikke slik at dette også må følges opp med konkrete investeringer? Det er jo mangelen på investeringer over tid som har resultert i at vi mangler punktlighet i dag, og at folk opplever at togene ikke går. Er det ikke et tankekors for statsråden at det fortsatt er sporveksler og teknologi fra en helt annen tidsalder og utstyrsmangel som håndterer togtrafikken på det sentrale Østlandet, og som gjør at folk står som kveg i de togvognene som kanskje, eller kanskje ikke, dukker opp på en perrong nær deg?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:39:52]: Jeg vil advare mot å fortegne bildet av norsk jernbane. Det er utfordringer. Det er helt åpenbart at det er sånn. Det er ikke oppsiktsvekkende for meg, for det er nettopp det som er bakgrunnen for at vi nå bevilger betydelig mer penger til drifts-, vedlikeholds- og fornyingsarbeid. Det er nettopp det som skal til for å bytte ut gamle sporveksler, gamle kontaktledningsanlegg og alt det representanten beskriver. Det er vi helt innforstått med at må til. Vi har gjort helt konkrete tiltak, som Fremskrittspartiet har vært imot, nemlig å integrere flytogtilbudet slik at vi får tatt ut kapasiteten for langt flere togpassasjerer og pendlere i denne regionen, istedenfor å opprettholde det som kan omtales som et mer eksklusivt tilbud for færre passasjerer. Man må gjøre konkret handling for å få resultater, og der er i hvert fall vi på plass.

Geir Inge Lien (Sp) [11:44:34]: Ei av utfordringane på stasjonen er nettopp mangelen på parkeringsplassar. Bane NOR Eiendom eig areal rundt stasjonen som kunne ha vore brukte til pendlarparkering, men Bane NOR meiner at alle eigentleg skal sykle eller gå til stasjonen – det har vorte ein slags politikk. Det er ein fin tanke, men realiteten er at dei fleste ikkje vil ha råd eller kanskje ha moglegheit til å bu akkurat i det området, og at dei då ønskjer å ha moglegheita til å køyre bil, og må gjere det. Meiner statsråden at det er realistisk at vanlege folk som ønskjer å bruke toget, eine og åleine skal bruke sykkel eller gå til stasjonen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:45:27]: Nei, det mener jeg ikke, og derfor er det tilrettelagt for parkering på de fleste av våre stasjoner. Selv om vi har samfunnsmål om at vi skal få flere til å bruke gange, sykkel og kollektiv, er det åpenbart sånn at mange må bruke bilen til og fra stasjonene. Parkeringen på Steinberg er full på enkelte dager, men Bane NOR opplyser at det er ledig kapasitet på Hokksund stasjon, som ligger ca. tre kilometer fra Steinberg. Bane NORs registreringer viser at 25 pst. av dem som parkerer på Steinberg, kjører kortere enn en kilometer. Mange kjører også forbi Hokksund til Steinberg, fordi Steinberg ikke er avgiftsbelagt.

Geir Inge Lien (Sp) [11:46:03]: Det er, etter det eg kjenner til, kapasitet til å kunne gjere noko med parkeringstilhøva der.

Stortinget har vedteke at stasjonen der skal ha den opninga som han har i dag. Vi som faktisk køyrer toga, vil oppretthalde stoppmønsteret som gjeld i dag, og ikkje minst er det eit sterkt folkeleg ønske om å behalde togtilbodet som i dag. Der Bane NORs byråkratar vil redusere togtilbodet, vil Senterpartiet lytte til dei som bruker stasjonen og dei som køyrer toga der dagleg. Kva side er den ansvarlege statsråden på i denne saka?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:40]: Jeg er alltid på passasjerens side, men i mitt svar har jeg redegjort for at dette angår veldig mange passasjerer. Det er selvfølgelig ikke sånn at det sitter noen byråkrater og lager vanskelige rutetabeller for å straffe passasjerene, det er et helt motsatt utgangspunkt. Her har man sett på hvordan man kan få bedre driftsstabilitet og større punktlighet, og det vil gagne flere passasjerer.

Det er selvfølgelig for meg fullt mulig å forstå at de som da får et dårligere tilbud, ikke er fornøyd med det – det er jo helt naturlig. Samtidig er det naturlig at det også gjøres avveininger av hvordan man skaffer et best mulig togtilbud til flest mulig passasjerer, og det er det Bane NOR har gjort her.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:49:34]: Dette er andre gangen jeg spør, og jeg får akkurat like dårlig svar. Jeg hadde et skriftlig spørsmål for et par uker siden, og så får jeg akkurat like dårlig svar nå. Når Flytoget selv har en oppgraderingsplan hvert tiende år og sier at dette kunne de fint klare, blir det i mitt hode noe spesielt at fordi de går inn i Vy-tilbudet, så er ikke det lenger realistisk. Og for å være helt ærlig: Som togpendler eller arbeidsreisende på Østfoldbanen vil jeg dog si at komfort er ikke det som er viktigst. Om du sitter og ikke rekker ned med beina på grunn av at det er gammelt togsett med for høye seter, eller om du står som sild i tønne, er det ikke det som er det viktigste for oss. Det viktigste er at toget går, og at det kommer seg av gårde. Da synes jeg det er spesielt at man ikke kan komme med et tall på hva det skal koste norske skattebetalere å kjøpe nye tog på midten av 2030-tallet, framfor å oppgradere dem vi har. Har statsråden egentlig en forklaring på hva skattebetalerne vil bli belastet med?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:45]: Om det er dårlig svar, eller om det er representanten som ikke liker svaret, kan vi jo diskutere etterpå. Poenget er at det er helt ulik tilnærming til hva Flytoget skulle bruke disse togene til, og hva vi nå skal bruke disse togsettene til. Flytogets business case tok utgangspunkt i en annen bruk enn det å innlemme Flytogets ruteleie i det ordinære regiontogtilbudet fra 2028. Den nye grunnrutemodellen med integrert tilbringertjeneste kommer alle de reisende på Østlandet til gode, noe som også gir andre forutsetninger for kost–nytte-vurderinger. Så kan vi bruke noen eksempler her. Hvis man tenker at man alltid skal holde liv i det gamle togmateriellet, for enhver pris, er det jo det man har gjort i Norge. Nå kjører vi 69-sett, som er om lag 50 år gamle. Det er ikke så veldig vellykket for passasjerene, heller ikke for driftsstabiliteten, så jeg er ganske trygg på at dette er en riktig vurdering.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:51:33]: Det er ikke det at jeg ikke liker svaret, det er bare at det er ikke et svar på det jeg spør om.

Men noe helt annet: ESA har åpnet formell sak mot Norge på bakgrunn av regjeringens valg om å direktetildele flere jernbanestrekninger til Vy uten konkurranse. LO-forbundet Norsk Lokomotivførerforbund sier i etterkant av ESAs beslutning at dersom direktetildeling ikke er mulig, må EØS-avtalen sies opp.

Vil statsråden virkelig fortsette å direktetildele jernbanestrekninger til Vy, eller er regjeringen villig til å si opp EØS-avtalen for å få dette til?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:10]: Svaret på det siste er nei, og det er ingenting av det vi har gjort innenfor norsk jernbanepolitikk, som vi mener ikke forholder seg til EØS-avtalen og de direktivene som ligger der. Det kan godt være at det er juridisk uenighet om hvordan paragrafer skal forstås og fortolkes – det er jo ganske åpenbart, siden ESA har sendt oss et brev om det. Vi mener imidlertid at vi er på trygg grunn, og at vi er innenfor det handlingsrommet som vi har når vi har brukt direktetildeling. Det er denne regjeringens prefererte politikk å bruke direktetildeling, men det er også en juridisk innramming, som vi må forholde oss til.

Geir Jørgensen (R) [11:55:55]: Da takker jeg for svaret, og så undres jeg fortsatt videre på: Hvor blir det av handlekraften? Hvor blir det av tempoet? Dette er på ingen måte nytt. Vi har stått her mange ganger – både undertegnede og flere representanter – og etterlyst handling når det gjelder kryptosentrene.

Vi i Rødt er på lag med industrien, og vi er på lag med fagbevegelsen, som i lang tid har krevd handling nå. Senest i går kom Harald Solberg, direktør i Norsk Industri, og sa følgende til E24: «Vi trenger ikke kryptosentre. De gir ingen vesentlig verdiskapning for Norge.»

Dette haster det altså å komme i inngrep med. Kan statsråden anslå når man er ferdig med utredninger og omveier her og kan komme i gang med et regelverk som setter en stopper for denne kraftsløsende virksomheten?

Statsråd Terje Aasland [11:56:53]: Som jeg redegjorde for i svaret mitt, tar vi sikte på at denne utredningen kan foreligge i januar, og at vi kan iverksette tiltak så raskt som mulig etter det.

Jeg er også opptatt av at vi skal kunne hindre etablering av krypto, spesielt der man på en måte tilsniker seg en plass for å drive med det. Vi ser at det gis avslag på tilknytning til krypto på grunn av kapasiteter og så videre i nettet. RME har innhentet nærmere informasjon fra Statnett som viser at det har kommet inn forespørsler knyttet til elleve datasentre som oppgir at de skal utvinne krypto. Da kan jeg understreke: Ingen av disse har fått reservere kapasitet, og de står heller ikke i kapasitetskøen. Så kan det selvfølgelig være gjort reservasjoner som Statnett ikke kjenner til, men det er et arbeid vi følger opp. RME kommer også nå i nær framtid til å ha møter og dialog med de nordlige nettselskapene, i både Finnmark, Troms og nordlige Nordland, for å få bedre innsikt i den faktiske situasjonen. Vi har til hensikt å iverksette et midlertidig forbud mot etablering av krypto.

Geir Jørgensen (R) [11:58:02]: Det vi vel åpenbart ser når dette er varslet som et tiltak, er en betydelig strategisk posisjonering nå framover – nettopp for å få kommet i gang før et eventuelt midlertidig forbud er på plass, sånn som statsråden annonserer her.

Kan statsråden si noe om hvorvidt et slikt midlertidig forbud, eller et totalforbud, som vi i Rødt ønsker og skal jobbe for, kan gis noen form for tilbakevirkende kraft, sånn at vi kan ta litt bedre kontroll over de verdifulle vannkraftressursene vi har i Norge framover, sånn som vi har klart å gjøre det i dag?

Statsråd Terje Aasland [11:58:48]: Jeg tror representanten også erkjenner at det er krevende å gjøre tiltak med tilbakevirkende kraft som får direkte innvirkninger, men vi skal selvfølgelig vurdere også den situasjonen.

Som jeg sier: Det arbeidet som RME, altså reguleringsmyndigheten, nå gjør i dialog med nettselskapene – får oversikt over i hvilket omfang dette nå er til stede, og hva vi kan forvente at vil komme den nærmeste tiden – er viktig. Det er viktig å få den oversikten, sånn at vi raskt kan iverksette tiltak som faktisk sørger for at verdifull kraft ikke blir utnyttet til kryptoutvinning. Det gjelder spesielt mindre datasentre som utvinner krypto, noe vi har sett tendenser til. Der er det også viktig at de som gir tilknytning, eventuelt er oppmerksomme på regjeringens arbeid, sånn at vi ikke får flere tilknytninger enn det som strengt tatt er helt, helt nødvendig nå.

Line Marlene Haugen (FrP) [12:03:07]: Det er egentlig nettopp dette som er problemet, den lokale vurderingen. Det er et stort problem, for i praksis vil en lærer stå alene selv om det er blitt en utvidelse av lovendringen. I en klasse på 30 står en ofte alene med elever som har krav på individuell tilrettelagt opplæring, og alle elever skal ha tilpasset opplæring. Så har du de som lager uro. Det en opplever at statsråden gjør, er egentlig på en måte å legge ansvaret tilbake på skolene og kommunene uten at de får mer ressurser i en utvidelse av lovendring. Det synes jeg er skremmende.

Da må jeg nesten spørre igjen: Hva mener statsråden at én lærer – alene med 30 elever – skal kunne klare å følge opp hele klasser og samtidig håndtere de utfordrende elevene? Det er det jeg føler jeg ikke har fått svar på.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:04:05]: Det er viktig for meg å understreke at det ikke er noen plikt til fysisk inngripen, men for oss i Arbeiderpartiet har det vært viktig å legge til rette for at man kan gripe inn, når denne lovendringen nå kommer på plass. Da vi tok over etter at FrP og Høyre hadde styrt i flere år, så fikk ikke lærerne engang la sin side av saken bli hørt, dersom de ble anklaget for å gå over streken. Det har vi endret lovverket på, i tillegg til flere konkrete grep.

Det som er utrolig viktig, er at det er de lokale som vet hvor skoen trykker mest. Da jeg selv var lokalpolitiker gjennom 12 år, klarte vi å nesten doble antall ansatte i helsestasjonene og skolehelsetjenesten, nettopp for å gi lærerne de verktøyene som de rapporterte til oss at de trengte. Et godt partssamarbeid er helt nødvendig for å kunne sette inn målrettede tiltak som i størst grad treffer de lokale behovene.

Line Marlene Haugen (FrP) [12:04:58]: Ja, det lokale behovet kjennes best på skolene, men – igjen – det er ikke blitt tilført noen øremerkede midler. Ressursene som er i skolen, er allerede ribbet til beinet. Jeg tenker at det å endre en lov uten at regjeringen tar høyde for at det krever en god del mer ressurser, hvis en skal ivareta et godt og trygt læringsmiljø i klasserommet – da må jeg nesten bare stille spørsmålet: Hvor mange elever tenker en at må falle utenfor, og hvor mange lærere må egentlig gi opp før regjeringen innser at det ikke bare er å endre en lov? Her må det ressurser til, og det må være en plan for bruk av pengene som blir tildelt skolene og kommunene.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:05:45]: Vi er helt tydelige på at vi skal gjøre alt vi kan for at våre elever og unger skal få det best mulige læringsmiljøet de kan få. Det skal være et trygt og godt læringsmiljø, og hvordan man skaper det, kan variere ut fra den enkelte kommune. Vi har i tillegg øremerkede penger til f.eks. beredskapsteam som er helt nytt av i år, 80 mill. kr, nettopp for å hjelpe kommunene i det arbeidet, med kriminalitetsforebygging og innsats, der man ser at behovet er størst.

Det samme har vi gjort på skolemiljøteam, hvor vi ser at man har behov for mer målrettet innsats der behovene er størst, og der man kan sette sammen flere faggrupper for å bistå skolene hvis de har utfordringer med skolemiljø knyttet til kriminalitet.

Så vi gjør enkelte grep – mer enn det som er blitt gjort tidligere, vil jeg understreke – og vi er absolutt med på å videreutvikle dette. Jeg er også veldig opptatt av å støtte partene og lærerne og de ansatte i deres kontakt med skoleeiere.

Helge André Njåstad (FrP) [12:09:47]: Eg blir tryggja av at då er Kystverket feilsitert og feiloppfatta, men det er mange som oppfattar at Kystverket har vore skeptisk til den nye rapporten som peikar på at det er stor risiko for at torpedoane kan bli detonerte ved ei slik løysing. Ei av utfordringane ein har hatt lokalt, er at det er eit mandat frå regjeringa som berre handlar om heving av kvikksølv og så tildekking, og at ein utelukkar å heva heile ubåten og dermed eliminera risikoen for detonering. Viss dei faglege råda som kjem til statsråden neste vår, peikar på at ei heving av heile ubåten vil vera det beste, er det noko ved mandatet som utelukkar at den løysinga kan veljast?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:10:31]: Regjeringen er opptatt av og vil sørge for en håndtering som gir lavest mulig risiko for spredning av kvikksølvforurensningen. Forsvarsmateriells vurdering tar vi på største alvor, og vi vil ikke gjennomføre tiltak som vil innebære høy risiko for detonasjon av eksplosiver og spredning av kvikksølv. Det er motstridende risikovurderinger fra de ulike etatene i forsvarssektoren, og det er jo det som Kystverket nå har fått i oppdrag å gjennomføre en ytterligere risikovurdering av. Dersom risikovurderingen tilsier at tiltaket ekspertutvalget anbefalte, og som regjeringen har gått inn for, likevel ikke bør gjennomføres, vil vi selvsagt vurdere andre tiltak for å sørge for lavest mulig risiko for spredning av kvikksølvforurensning.

Helge André Njåstad (FrP) [12:11:20]: Det var eit langt svar på eit eigentleg enkelt spørsmål, så eg kan formulera det som eit ja/nei-spørsmål. Viss det er fagleg best og har minst risiko å heva heile ubåten og ikkje berre heva lasten og dekkja til, er regjeringa open for det? Kan statsråden bekrefta at viss det er fagleg best og har minst risiko å heva heile ubåten, er ein villig til å vurdera det?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:11:44]: Jeg er veldig tydelig på at jeg ønsker at Kystverket skal fortsette sitt arbeid, det oppdraget de har fått, og også vurdere de nye elementene som har kommet, med uenigheten fra de ulike forsvarsetatene. Når vi får den helhetlige vurderingen på bordet, skal jeg svare på hvordan vi velger å håndtere dette i det videre.

Men det viktigste er at vi skal sørge for lavest mulig risiko for spredning av kvikksølvforurensning, og det er målsettingen. Det tenker jeg er det vi jobber etter, og så skal jeg komme tilbake til anbefalt løsning når vi har fått den vurderingen fra Kystverket på bordet.

Aleksander Stokkebø (H) [12:16:16]: Jeg lurer litt på hvor pengene har gått, for det har ikke blitt flere politifolk i Sørvest politidistrikt, snarere et lavere antall årsverk, mens kriminaliteten øker. Det er behov for å satse på flere politifolk nasjonalt, men det er også nødvendig å stille spørsmål ved hvordan ressursene fordeles. Evalueringer har pekt på at dagens modell ikke fanger opp de særskilte utfordringene i storbyene og befolkningstunge politidistrikt.

Som politimester Vik så godt har sagt det: Det er folk som er ofre for kriminalitet, det er folk som begår lovbrudd, det er folk som skal ha pass, og det er folk som har behov for beredskap og trygghet. Ser statsråden utfordringene med dagens budsjettmodell – utfordringene den skaper for storbyene og Sørvest politidistrikt – og burde ikke befolkning vært en større driver for ressursfordelingen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:17:13]: Jeg kan slutte meg til politimester Viks beskrivelse av hvorfor vi har et politi. Det er selvfølgelig på grunn av alle oss som bor i dette landet, og som har krav på både trygghet, kriminalitetsforebygging, kriminalitetsbekjempelse og også dette med en god beredskap. Når det gjelder hvor mange politipersoner det skal være på jobb i Sørvest politidistrikt, hvor i distriktet de skal jobbe, hva de skal jobbe med, og hvilken bakgrunn de skal ha, mener jeg det er politimesteren som må disponere det. Jeg stoler også på politimester Vik og er enig i at det er han som er nærmest denne prioriteringen.

Når det gjelder hvordan fordelingsnøkkelen er, er det noe politidirektøren, sammen med politimesterne, må se på om er riktig – om det er riktige komponenter inn i denne fordelingsnøkkelen, som som sagt går på både befolkningstetthet, kriminalitetsbildet, geografiske forskjeller og annet.

Aleksander Stokkebø (H) [12:18:19]: Det er viktig at politiet har nok ressurser til å forebygge og håndtere kriminaliteten. Jeg pekte på en av utfordringene med den vanlige budsjettfordelingsmodellen, og nå har vi også en budsjettfordelingsmodell for påtaleenhetene i politiet på gang, noe som er enormt viktig. Også i fordelingen av ressurser der er befolkning knapt tatt inn som en faktor. I stedet legger man opp til en modell hvor det sentrale er hvordan man som politidistrikt koder og kategoriserer straffesakene. Man får altså en situasjon der ulik praksis og ulik tolkning av hvordan man skal kode en straffesak avgjør fordelingen av store deler av politibudsjettet.

Man skal ha tillit til fagfolk, men det er også et politisk ansvar å sørge for at det er nok politikraft der det trengs. Tilbakemeldingene er tydelige, både fra politijurister og fra mange politidistrikt, på at befolkning bør være en større faktor.

Ser statsråden de uheldige utslagene noen av modellene i dag gir, og hvordan vil hun bidra til at de blir mer treffsikre?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:19:26]: Jeg er enig i at vi alltid skal være åpne for å se på om en har modeller som speiler realitetene der ute. Det som er viktig for meg og for representanten – og alle vi som er politikere og som også er opptatt av justispolitikk – er nettopp at vi får best mulig trygghet og kriminalitetsbekjempelse ut av alle de pengene som bevilges til politiet. Bevilgende myndighet legger først og fremst føringer på hva det er vi skal oppnå med politiet: Hvilke mål er det vi mener politiet skal nå med de bevilgningene og de lovhjemlene en har? Så må vi som er rundt om i hele landet, kunne gi tilbakemeldinger på om en opplever at en treffer de målene og de prioriteringene som gis fra Stortinget. Den lydhørheten vil jeg har, og den er jeg trygg på at også politidirektøren og politimesterne har med seg inn i sitt arbeid.

Maren Grøthe (Sp) [12:24:28]: Det var en politisk beslutning at administrasjonen av kirkebevaringsfondet skulle legges til Trondheim, men også til Waisenhuset. Det var et tydelig ønske at man skulle styrke Trondheim som kirkehovedstad, men også kirkekvartalet rundt Nidarosdomen, og ikke minst ta vare på og utnytte det historiske bygget som Waisenhuset er. Derfor var jo regjeringen – i februar 2024, da man var så tydelig på at man skulle inn i Waisenhuset – fullt klar over at dette var et bygg med et betydelig behov for oppgradering og restaurering. Jeg mener det er viktig at staten skal følge opp de forpliktelsene de har gitt. Det er avgjørende for at vi i framtiden har høy tillit, også som en forutsigbar samarbeidspartner. Resultatet nå er at vi har en litt uskyldig menighet som sitter igjen med en betydelig kostnad som følge av dette bruddet. Nidaros domkirkes sokn har også vært i dialog med Statsbygg, men kanskje opplevd manglende vilje til faktisk å sette seg ved forhandlingsbordet.

Vil statsråden likevel sikre at kirkebevaringsfondet nå flytter inn i Waisenhuset, fordi det er et politisk ønske om det, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å rette opp overfor menigheten, som sitter igjen med store kostnader?

Statsråd Lene Vågslid [12:25:44]: Det første spørsmålet har eg nok allereie svart på. Me meiner det blir for dyrt, og difor kjem me til å lyse ut ein open anbodskonkurranse som òg Nidaros sokn kan delta i. Når det gjeld kostnader, har Nidaros domkyrkjes sokn – ifølgje dei opplysningane eg har – sidan 2022 investert om lag 20 mill. kr i dette bygget. Det er bl.a. til totalrehabilitering av tak og fasade. Grovkalkylen for prosjektet knytt til sjølve kontorlokala gav ein berekna prosjektkostnad på vel 22 mill. kr. Etter det eg er kjent med, er ikkje dei pengane soknet har brukt til tak og fasade, ein del av prosjektkostnadene knytte til kontordelen. Eg vil likevel understreke at om soknet har hatt utgifter direkte knytte til formuleringane i bevaringsstrategien, vil eg gjerne ha dialog med dei om det.

Maren Grøthe (Sp) [12:26:45]: Regjeringen var tydelig i strategien på at målet var at man skulle inn i Waisenhuset. Deretter fulgte både Statsbygg og Riksantikvaren opp med å gjennomføre møter, befaringer osv. Nidaros domkirkes sokn trodde, forståelig nok, på de lovnadene som ble gitt fra regjeringen den gangen. Waisenhuset har derfor bl.a. blitt holdt tomt, fra februar 2024 til oktober 2025, siden det var avsatt og reservert til kirkebevaringsfondets sekretariat. Nidaros domkirkes sokn mente bl.a. at det ville være illojalt å gå til andre leietakere i den perioden. Det har åpenbart store kostnader for et lite sokn. Det kommer på toppen av kostnader for arkitekt, rådgivere, befaringer og prosjektledelse for innflyttingen. Jeg vil også spørre om statsråden vil beklage til Nidaros domkirkes sokn for at man opplever at man ikke har hatt god nok dialog på veien, og ikke minst at resultatet nå blir at de sitter igjen med store kostnader som går ut over det øvrige menighetsarbeidet.

Statsråd Lene Vågslid [12:27:43]: Eg viser til mitt førre svar. Viss det viser seg at Nidaros sokn har hatt kostnader knytte til formuleringane i bevaringsstrategien, går eg gjerne i dialog med dei om det. Det har vore ein jamn dialog, og den har vore krevjande. Eg meiner det var klokt av min forgjengar å leggje inn ei presisering i revidert budsjett for 2024, der ein tek høgde for kva dette kjem til å koste. Når kvadratmeterprisen er så forskjellig frå det som er for god kontorstandard i Trondheim, ville det vore uansvarleg av meg og regjeringa å ikkje gjere dei kostnadsvurderingane.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:32:04]: Jeg setter pris på at statsråden gir så tydelig uttrykk for at hun også er bekymret. For meg er det oppsiktsvekkende at så mange barn venter på å komme i en situasjon hvor de kan legge seg om kvelden og være trygge, og hvor de har omsorgspersoner rundt seg, noe som barn skal oppleve å ha i en familie. Dette er barn og unge som kan være i en veldig sårbar fase, og som, hvis vi ikke klarer å gi et godt nok tilbud, kan ha større utfordringer med sin vekst og utvikling som mennesker.

Familiene som stiller opp som fosterforeldre, tar på seg et veldig stort ansvar. Fosterhjemsforeningen sier at nesten syv av ti fosterforeldre sier at de ikke kan eller er usikre på om de kan anbefale andre å bli fosterhjem. Det er veldig alvorlig. Høyre ønsker å gi fosterforeldre bedre rettigheter.

Vil statsråden utdype hvordan hun vil sikre rammevilkårene for fosterforeldrene bedre i årene fremover?

Statsråd Lene Vågslid [12:33:06]: Eg er glad for at òg representanten har god dialog med Fosterheimsforeininga. Dei er det viktig at me både lyttar til og har god dialog med. Det er fleire av dei tiltak som blei vedtekne i samband med behandlinga av fosterheimsmeldinga, som eg meiner at òg Høgre støtta, som blir viktige no for fosterforeldra sjølve.

Det eine er det openberre: Me må bli betre på rettleiing. Så kompetansestøtteteamet, som kjem på plass over nyttår, har eg stor tru på.

Eg meiner òg at det å gje fosterforeldre auka makt til å ta avgjerder i kvardagen betyr mykje. For det eg trur at eg og representanten er heilt einige om, er at desse ungane skal ha det som andre ungar. Når ein bur i ein fosterheim, skal det vere heimen din. Då er f.eks. det at me no arbeider med å få til auka makt til å ta avgjerder i digitale tenester for barn, kjempeviktig.

I tillegg vil me ha auka bruk av spesialiserte hjelpetiltak i fosterheimane. Me vil ha auka bruk av familieråd. Samla sett trur eg at mange av dei tiltaka som no er på veg, vil både auke rekrutteringa av fosterheimar og gjere det meir stabilt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:34:21]: Da Stortinget behandlet fosterhjemsmeldingen, var nok Høyre enda tydeligere på at vi ønsker å gi fosterforeldre partsrettigheter og rett til pensjon og sykepenger fra første dag. Det er noe vi har vært opptatt av lenge.

Vi har sett en eksplosiv økning i antallet brudd på bistandsplikten. Det betyr at veldig mange barn og unge venter på plass i institusjon. Vi har som sagt hundrevis av barn som venter på plass i fosterhjem. Det er også tilfeller av at utsatte barn må sove på ledig glattcelle eller på sofaen hos barnevernsvakten fordi det ikke finnes trygge plasser å oppdrive.

I statsbudsjettet står det at regjeringen er opptatt av og vet at det er behov for private aktører i det statlige barnevernet. Hvorfor vil ikke regjeringen gjøre det samme når det gjelder fosterhjemskapasitet, og la private få bidra med å skape trygge hjem for de hundrevis av barn som nå står i kø og venter på en trygg seng å legge seg i og et trygt hjem å vokse opp i?

Statsråd Lene Vågslid [12:35:28]: Private kan òg levere enkelttenester til fosterheimsomsorga, men Arbeidarpartiet meiner at det er viktig for rettstryggleiken at det er barnevernstenesta som har avtalen med fosterheimane.

Brot på bistandsplikt er noko av det eg har brukt mest tid på sidan eg blei statsråd i februar, og fleire gode spørsmål har kome frå kollegaer i Høgre om akkurat dette temaet. Det eg er glad for, er at me no ser ein ganske stor nedgang når det gjeld desse brota. For oss handlar dette om det me er einige om – det handlar om sårbare ungar som treng ein stabil livssituasjon. Dei kjem med ein ryggsekk som er tyngre enn veldig mange andre sin ryggsekk. Difor var det viktig at me fekk igjennom kvalitetsløftet for barnevernet i Stortinget, som no set ei ny retning for institusjonstilbodet, i tillegg til at me skal styrkje rekrutteringa av fosterheimar.