Sylvi Listhaug (FrP) [10:05:43]: Da tar vi den garantien med oss videre og håper virkelig at når vi står her og budsjettet er vedtatt, så holder det vann.

Politisering av oljefondet er helt uansvarlig og det motsatte av trygg styring. Statsråden henviste til partnerne sine fra sist gang han var statsminister, men jeg tror nok at hans erfaring allerede så langt må være at det er noe litt annet han skal inn i nå. MDG har tatt til orde for at fondet skal være et politisk verktøy som må brukes i klimapolitikken. I tillegg til MDG virker Rødt og SV å være mer opptatt av å bruke oljefondet til symbolpolitikk for egne kjepphester enn å ivareta folkets sparepenger. AUF er på samme linje. Men de er ikke de eneste som har sagt dette.

Statsminister Støre sa tilbake i 2019 at vi må venne oss til å si at vårt pensjonsfond er et politisk redskap. I 2021 sa han at oljefondet er politisk, et politisk verktøy.

Hva tenker finansministeren om at hans egen statsminister har omtalt oljefondet som et politisk verktøy og redskap?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:06:50]: Jeg tror man må skille mellom to ting. Det er klart at det er politikerne som bestemmer over oljefondet – det er politikerne som har bestemt at det skulle opprettes, det er politikerne som har bestemt hvor mye penger som skal puttes inn, hvor mye som skal tas ut, gjennom handlingsregelen, og hva vi skal investere i aksjer. Det er også politikerne som bestemmer rammeverket. Men innenfor det politisk bestemte rammeverket skal ikke politikerne gå inn og bestemme over enkeltinvesteringer. Begrepet «politisering» kan skape litt forvirring, for det er selvsagt et politisk ansvar å styre pensjonsfondet, men det er ikke et politisk ansvar å ta stilling til enkeltinvesteringer. Når de retningslinjene vi har laget, viser seg ikke å fungere, har man også et politisk ansvar. Min største bekymring nå er at de reglene vi har laget – de siste revisjonene kom våren 2021, faktisk etter forslag fra Solberg-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, alle partier – viser seg å ha utilsiktede konsekvenser. Vi må regne med at det kan innebære uttrekk av ganske store selskaper, noe som gjør at dette ikke lenger er et globalt fond. Da er det et politisk ansvar å endre de retningslinjene.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:07:57]: Nå ble jeg litt usikker på om finansministeren er enig med statsministerens tidligere uttalelser om at oljefondet er et politisk verktøy eller redskap for Norge ute i den store verden, eller mener finansministeren at det som er vår oppgave, er å ivareta og forvalte folkets penger på en ansvarlig måte, og at det er dermed ikke skal være et politisk redskap og verktøy for norske politikere ute i den store veden. Dette er ganske viktig, og jeg registrerer at i den diskusjonen som nå pågår, er statsministeren ingen steder å se. Det ser ut til at han er parkert på sidelinjen, og med tanke på de gamle uttalelsene er det kanskje like greit. Jeg synes det er viktig å få en tydelig oppklaring av dette, og det svaret som finansministeren nettopp gav, var litt ullent i så henseende. Jeg vil gjerne ha en oppklaring av dette.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:08:53]: Jeg er enig med statsministeren, og vi er enige, han og jeg. Vi er enige om at det skal være politiske retningslinjer for pensjonsfondet, at det er politikerne som har det overordnede ansvaret for fondet, at det er vi som, på tross av innbitt motstand fra Fremskrittspartiet gjennom mange år, har bestemt at vi skulle spare penger i fondet, slik at det nå har blitt veldig stort, og at det er vi som, på tross av innbitt motstand fra Fremskrittspartiet, fikk på plass handlingsregelen, som gjorde at vi ikke bare puttet inn mye penger, men også var varsomme med å ta ut for mye penger. Alt dette har bidratt til at vi nå har et veldig stort fond. Det er politisk bestemt, det er politiske rammer, og det er politiske føringer. Vi, statsministeren og jeg, er også enige om at politikerne – Stortinget og regjeringen – ikke skal mene noe om enkeltinvesteringer. Hvis vi ser en utvikling som går i gal retning når det gjelder enkeltbeslutninger i fondet, må vi ikke gripe inn i de enkeltbeslutningene, men endre retningslinjene. Det er nettopp det regjeringen, med statsministeren i spissen, har invitert til.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:09:58]: Det Fremskrittspartiet alltid har ønsket, er at vi skal investere noe mer av disse pengene i vårt eget land – i infrastruktur, i skatteletter som kan gi vekst og utvikling, og det som fondet var tenkt til.

Arbeiderpartiet lovde trygg styring i valgkampen, men det er det motsatte vi ser nå. Nedbyggingen i eldreomsorgen, skolen og helsevesenet fortsetter. Arbeiderpartiet lovde trygg styring, helseministeren sa at Norge skal ha verdens beste helsevesen, men mens han sier det, står massevis av tilbud rundt omkring i fare. I Oslo, i Lærdal, i Nordfjordeid, i Møre og Romsdal og i Nord-Norge – ja, over hele landet – legges det ned tilbud. Det skjer til tross for at statsbudsjettet inneholder 580 mrd. oljekroner.

Det jeg tror folk ikke kan forstå, er hvordan det er mulig å bruke så mye penger samtidig som det kuttes i de grunnleggende kjerneoppgavene. Jeg lurer på hvordan finansministeren kan forsvare å legge fram et budsjett hvor det kuttes i grunnleggende velferdstjenester i både Kommune-Norge og staten.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:11:04]: Dette er et budsjett der det satses mer, der bevilgningene øker til helse, over 3 mrd. kr, til kommunene, over 4 mrd. kr, og til veldig mange andre grunnleggende velferdsoppgaver. Så det blir mer penger. Men det er også riktig at det er prioriteringer. Vi gjennomfører noen kutt fordi vi mener det er viktigere å bruke penger på andre områder. Det er politisk ledelse og politiske valg som denne regjeringen står for.

For øvrig vil jeg si at Fremskrittspartiet ikke bare har stått for litt nyanser når det gjelder pensjonsfondet. Fremskrittspartiet har vært imot de viktige veivalgene for pensjonsfondet. Først ønsket de å selge unna, på rot, olje og gass på norsk sokkel. Så var de imot det som sikret staten inntekter – en egen oljeskatt, en grunnrenteskatt. Så vi hadde ikke hatt disse inntektene til staten hvis Fremskrittspartiets politikk hadde vært fulgt. De var også imot den viktigste regelen, den som har sikret en ansvarlig forvaltning, nemlig handlingsregelen. Det var møte etter møte her i salen hvor daværende leder i Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, hadde handlingsregelen på lomma, leste opp og gjorde narr av hele greia. Så det hadde ikke vært noe oljefond som i dag hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:12:09]: Det hadde nok vært mer investeringer i veier, mer investeringer i landet vårt og kanskje et litt mindre oljefond, men jeg har tror folk hadde hatt stor glede av også det. Det ville vært et stort oljefond uansett hvordan en snur og vender på det. Når det gjelder eierskapet, var det jo Arbeiderpartiet som var villig til å bytte med den svenske stat og gi eierandeler på norsk sokkel i bytte mot eierskap i Volvo. La meg si det sånn: Det norske folk skal være veldig glad for at det aldri skjedde.

Men tilbake til budsjettet: Det er et uomtvistelig faktum at det kuttes. Vi ser nå en kriminalitetsutvikling som går i helt gal retning. Politiet advarer. Befolkningen er bekymret over utviklingen. Det dette budsjettet gir, er i realiteten ingen økning i bevilgningene. Tvert imot, sier Politiets Fellesforbund – det vil ikke engang dekke lønns- og prisveksten.

Mitt spørsmål er: Er ikke finansministeren bekymret for utviklingen i kriminalitet? Og hvis han er det, hvorfor gjør ikke regjeringen noe med det?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:13:17]: Regjeringen er veldig opptatt av å bekjempe kriminalitet, både med politi og med forebygging. Begge deler er viktig. Det er ikke noen motsetning. Det bevilges mer penger til politiet i dette budsjettet. Det har vært en opptrapping over flere år, og det er blitt flere ansatte i politiet på veldig mange forskjellige nivåer og oppgaver. Det er også slik at ikke bare har vi bevilget mer penger til politiet, men vi har også gitt politiet og justisetatene økt frihet til å bruke pengene på en bedre måte, slik at vi får en mer effektiv ressursbruk innenfor politi- og justissektoren. Det er simpelthen ikke riktig at det kuttes. Det økes, og det har vært økt over flere år.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:14:01]: Det må jeg nesten følge opp, for man må sitte oppe i et tårn i et departement for å kunne komme med sånne uttalelser. Da ber jeg finansministeren reise ut og møte de som jobber på gata, de som jobber i politiet, de som står i denne virkeligheten. Det er en virkelighet som er blitt dramatisk forverret de siste fire årene, på Arbeiderpartiets vakt – med svenske kriminelle nettverk, med en ungdomskriminalitet som øker kraftig, med organisert kriminalitet. Det siste var at politiet nå var ute og sa at vi er i ferd med å bli svindlet for store beløp i offentlig sektor, at dette er en like stor eller større fare enn narkotikakriminaliteten, fordi man henter ut momsinntekter og velferdsordninger som man svindler den norske staten med. Det er på toppen av alt det andre norsk politi skal holde på med. Jeg lurer på hvor finansministeren får sin informasjon fra, når han hevder at politiet har fått mer ressurser de siste fire årene.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:15:07]: Det er offentlig tilgjengelig statistikk som alle kan lese, som viser at det har blitt økte bevilgninger, mer innsats fra politiets side, også f.eks. når det gjelder økonomisk kriminalitet, som vi tar på det største alvor. Alle forsøk på å svindle og lure de norske velferdstjenestene er svært alvorlig, og spesielt når det foregår i regi av organiserte og profesjonelle kriminelle nettverk. Det er derfor det kom en ytterligere styrking nå, men også derfor vi mener det er viktig at vi gir politisektoren økt frihet til selv å disponere midlene der de ønsker.

Heller ikke da Fremskrittspartiet hadde syv justisministre, tror jeg det var, de årene de satt i regjering, var det slik at det ikke var mangler og ikke var utfordringer i justissektoren, eller for den saks skyld i andre sektorer, men det har vært trappet opp, det skal fortsette å trappes opp, og vi skal samarbeide med andre land for å bekjempe kriminalitet. Vi skal gjøre det med politi, men vi skal også gjøre det med barnevern og forebyggende sektor, noe også politiet er opptatt av fordi de ser at det er en viktig oppgave i kampen mot kriminalitet.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:30]: I forlengelsen av det fremlagte statsbudsjettet for 2026 sendte regjeringen også ut på høring et forslag om å innføre grunnrenteskatt for såkalte småkraftverk, ved å senke grensen fra 10 MW til 1,5 MW, med virkning fra 2027. Dette er altså i direkte motstrid med det Arbeiderpartiet lovet i valget. Småkraftforeninga har kommet på banen, og de omtaler regjeringens forslag som «ikke noe annet enn å lyve», for på direkte spørsmål i valgkampen til Arbeiderpartiet bekreftet Arbeiderpartiet at det ikke skulle gjøres endringer i rammebetingelsene eller skatte- og avgiftsnivået for kraftnæringen de neste fire årene. Rett etter valget opplever vi da at det motsatte skjer.

Hvordan kan finansministeren forsvare forslag om skjerpet grunnrenteskatt i lys av Arbeiderpartiets løfte om stabile og forutsigbare rammevilkår for denne bransjen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:17:39]: Grunnrenteskatt er en veldig viktig del av det norske skattesystemet. Vi har det innen olje og gass, vi har det på vannkraft for de større prosjektene – eller over den minstegrensen – vi har det på vind, og vi har det på annen bruk av naturressurser. Det gir fellesskapet viktige inntekter, og det gir dem på en måte som ikke reduserer insentivene til å investere. En grunnrenteskatt gjør at det som er lønnsomt før skatt, også er lønnsomt etter skatt. Vi har hatt et fritak for mindre kraftverk, og så har vi gjennom årene sett at den grensen har veldig mange utbyggere tilpasset seg. De bygger akkurat opp til grensen og ikke over. Det betyr at Norge går glipp av mye fornybar kraft, og problemet med det er både at det er et samfunnsøkonomisk tap, og at vi får mindre kraft inn på nettet. Det kunne ha bidratt til å dempe kraftprisene, og det er en dårlig forvaltning av våre vannkraftressurser når skatteregler gjør at man ikke bygger ut slik man bør.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:18:46]: Finansministeren velger å ikke svare på spørsmålet mitt, som handlet om brutte løfter – igjen. Man lover altså én ting i valgkampen, og så gjør man noe helt annet så snart valget er over. Det er det som er det grunnleggende i spørsmålet. Det skaper en uforutsigbarhet, og det vi ser nå, er at investeringer legges på is. Resultatet blir sannsynligvis at det blir lavere produksjon av kraft fra de småkraftverkene som berøres av denne skatteendringen. Så igjen: Hvordan kan finansministeren forsvare enda et løftebrudd og bidra til uforutsigbarhet for enda en bransje?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:19:24]: Representanten snakker som om vi har fremmet et forslag i budsjettet. Det har vi ikke. Det vi har varslet, er et høringsnotat som skal sendes ut, og så skal vi høre, lytte, og eventuelt på grunnlag av det utforme et konkret forslag som kommer i et senere budsjett. Det er den måten vi gjør det på i Norge. Det gir forutsigbarhet, det gir ryddighet i saksbehandlingen, og så skal vi etter høringen eventuelt da fremme et forslag som skal behandles i Stortinget. Det er forutsigbarhet, det er ikke noe brudd på noe valgløfte.

Så er det igjen disse eksemplene: Vel, jeg kjenner ikke alle, men det minner litt om de eksemplene som kom om formuesskatt i valgkampen, som gang på gang viste seg å være feil. Det er ti eksempler som er oppe i mediene nå, ti prosjekter som stanses umiddelbart. Det er altså prosjekter som har fått tillatelse i perioden 2014–2018 og fortsatt ikke er bygget ut. Det kan jo kanskje være en indikasjon på at det ikke er en grunnrenteskatt de aldri har sett, som er problemet, men helt andre ting. Det viser bare hvordan høyresiden gang på gang bruker gale eksempler i kampen mot rettferdige skatter.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:20:31]: Vi har ikke behov for å bruke gale eksempler, og jeg skal la formuesskatten være. Det som er et faktum, er at Arbeiderpartiet, på direkte spørsmål fra Småkraftforeninga i valgkampen, i juli, faktisk bekreftet at det ikke lå an til endringer i rammebetingelsene for denne viktige næringen – og så gjør man altså noe helt annet rett etter valget. Finansministeren kan gjerne dekke seg bak at dette er ute på høring, men det er jo en grunn til at det sendes på høring. Jeg vil vel tro at finansministeren ikke mener at det som er tradisjonen i norsk politikk, er at man sier én ting, og så gjør man noe helt annet straks man får muligheten til det.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:21:18]: Vi er for forutsigbarhet, og vi har gitt et skatteløfte om at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal være uendret, så hvis en skatt eller avgift går opp, skal en annen skatt eller avgift ned. Det har vi lagt fram i dette budsjettet. For småkraftverk har vi ikke lagt fram noe forslag, men vi har varslet og sendt ut et høringsforslag, som så skal høres, og så skal jeg på det grunnlaget eventuelt komme med et forslag. Det er forutsigbarhet, det er en ryddig saksbehandling av det forslaget.

Substansen handler om at vi ser at det regelverket vi har i dag, gjør at veldig mye kraft som kunne ha vært utnyttet, ikke blir utnyttet på grunn av en tilpasning i skattesystemet. Vi trenger kraft, vi trenger lavere kraftpriser, og det er synd om Fremskrittspartiet motsetter seg tiltak som kan gjøre at vi får mer kraft og får redusert kraftprisen i Norge ved å bygge ut mer kraft på en lønnsom måte. Grunnrenteskatt er altså slik at man får fradrag mot grunnrenteskatten, og det betyr at lønnsomheten er den samme før skatt.

Maren Grøthe (Sp) [10:22:41]: Senterpartiet reagerer kraftig på forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Det er et bygderan og nok et alvorlig løftebrudd fra Arbeiderpartiet. Den 28. august, seks dager etter at regjeringen landet sitt budsjett, var energiminister Terje Aasland på besøk hos kraftselskapet Ren Røros. Avisen Fjell-Ljom skrev følgende, og jeg siterer:

«Skal en tro energiminister Terje Aasland, må Ren Røros se langt etter endringer i grunnrenteskatten.»

Nok en gang blir det tydelig at en ikke skal tro på Arbeiderpartiets statsråder når de sier ting en uke før et valg. Hvorfor snakket Arbeiderpartiet så mye usant om budsjettet i valgkampen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:23:30]: Som jeg allerede har redegjort for, er det slik at det vi nå gjør, er å sende ut på høring et forslag om en skatt som skal bidra til at vi får mer kraft til landet vårt, og at vi bygger ut lønnsomme kraftressurser. Vi sender forslaget på høring og skal ha en normal saksbehandling av det, nettopp fordi vi skal gi den forutsigbarheten til kraftbransjen som vi har lovet. Det er slik vi sikrer forutsigbarhet, det er slik vi sikrer at det ikke skjer brå endringer i et skatteregime, men det er også slik vi sikrer at vi får gjennomført fornuftige endringer i skattesystemet. Det er knapt noen annen skatt som både er mer rettferdig, og som bidrar mer til å legge til rette for investeringer ved at det er et nøytralt prosjekt, altså at man får fradrag for akkurat den samme skatten mot utgifter som man skattlegger på inntekter.

Mímir Kristjánsson (R) [10:24:44]: Her kommer den røde fare (munterhet i salen) – eller den røde fanfare, får vi kanskje si!

Folk må lure litt når de følger stortingsmøtene dag for dag. I går hadde vi en stor diskusjon her om den enorme, nærmest uoverskuelige rikdommen som den norske staten besitter i oljefondet. I dag er vi så tilbake til hverdagen, og da er plutselig den norske staten igjen veldig fattig – så fattig at man i regjeringens forslag til statsbudsjett har valgt å gjøre flere smålige og usosiale kutt i velferdsordninger til fattige mødre: kutt i engangsstønaden til dem som får barn uten å ha noe særlig inntekt, og et kutt som går på tvers av APs egne løfter i valgkampen, ved igjen å ta inn barnetrygden i beregningen av sosialhjelp, som vil innebære at de som går på sosialhjelp, vil få mindre barnetrygd enn det som f.eks. jeg får.

Hva er det som er grunnlaget for at man gjør disse smålige og usosiale kuttene, for det kan jo i alle fall ikke være at den norske staten trenger pengene?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:25:46]: Først litt til det overordnede: Det er riktig at den norske stat er en stat med sterke statsfinanser, sterkere statsfinanser enn så godt som alle andre land. Det er vi fordi vi har vært gode i forvaltningen av de store olje- og gassinntektene, vi har spart absolutt alle inntektene, og så har vi bare brukt avkastningen fra et voksende pensjonsfond. Vi har også fått de sterke statsfinansene fordi vi ser at vi i framtiden vil få økende utgifter til pensjon og pleie og omsorg, og derfor må vi bruke de pengene fornuftig.

Når det gjelder det konkrete forslaget, om å ta hensyn til barnetrygd i utmåling av sosialhjelp, så er ikke det et kutt – det er null kroner å spare for staten – men det er en omlegging for å få en bedre beregning av sosialhjelp. Vi øker de normerte satsene, og legger inn barnetrygden, slik at de som skal vurdere hvor mye penger den enkelte skal få, skal ta hensyn til den reelle inntekten. Med to-tre barn og nesten 2 000 kr per barn i barnetrygd per måned, så er det en ganske stor del. Men det er ikke et kutt; det er en annen måte å beregne på, slik at beregningen blir riktigere.

Mímir Kristjánsson (R) [10:26:57]: Her opplever jeg at statsråden prøver å tilsløre det regjeringen har gjort. Det er ingen garanti for at veiledende sosialhjelpssatser gitt av regjeringen resulterer i at det er den sosialhjelpen som blir utbetalt til den enkelte barnefamilie i kommunen. Tvert imot er det allerede i dag stor forskjell på kommunenes utbetaling av sosialhjelp, og med den kommuneøkonomien vi har i dag, er det ingen grunn til å tro at det er enda flere kommuner som vil legge på noe på toppen av sosialhjelpen. Å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpen ble i sin tid feiret som en stor seier av hele det rød-grønne flertallet. Det var en sak der mange arbeiderpartiledede kommuner gikk foran, og der Stortinget fulgte etter – en sak som Arbeiderpartiet skrøt av på sine egne nettsider så sent som fram til et par uker etter valget.

Det handler om helheten i dette, for det gjelder jo ikke bare dette forslaget. Det er også kutt i engangsstønaden, kutt i overgangsstønaden og ingen prisregulering av barnetrygden. Hvorfor er det akkurat mødre med dårlig råd som er blitt den store innsparingskilden i dette statsbudsjettet?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:28:01]: Når Arbeiderpartiet tidligere har kritisert det å legge barnetrygden inn i beregningen av sosialhjelp, er det fordi det da har vært et reelt kutt. Da har man gjort det uten å øke satsene. Nå øker vi satsene. Så det er to helt forskjellige ting. Det har alltid vært kommunene som til slutt må gjøre den enkelte vurderingen, men våre veiledende satser går opp, og vi tar ingen penger ut av kommuneøkonomien på grunn av at vi legger barnetrygden inn. Så det er ikke noe kutt. Det er poenget her.

Det andre poenget er at når det gjelder barnefamilier, er det en betydelig satsing i dette budsjettet – og i tidligere budsjetter. Vi har nå fått barnehageprisen ned i 1 200 kr. Det betyr at nå er barnetrygden per måned høyere enn barnehageprisen. Det var ikke tilfellet før. Da var gjerne barnehageprisen omtrent dobbelt så høy som barnetrygden. Det at vi har foretatt en kraftig reduksjon i barnehageprisen og en økning i barnetrygden over flere år, er ikke minst et tiltak som kommer barnefamiliene til gode.

Mímir Kristjánsson (R) [10:29:04]: Det er riktig at denne regjeringen og forrige regjering og forrige stortingsflertall har gjort mye bra for barnefamiliene. Derfor er det så underlig at man kommer med alle disse målrettede, nærmest kirurgiske kuttene til de aller fattigste barnefamiliene.

Jeg har lyst til å spørre finansministeren om han har lest en bok som heter «The Game». Det er en bok om hvordan man skal sjekke opp folk på byen. Der beskrives det en strategi som heter «push and pull» – altså at man først må dytte folk vekk for å holde på interessen, og så må man «pull them back». Jeg føler meg utsatt for, og jeg tror at mange av samarbeidspartiene til Arbeiderpartiet føler seg utsatt for, «push and pull» for tiden, føler seg utsatt for at man plutselig får reversering av ting man har blitt lovt, ting Arbeiderpartiet har lovt, framganger, for så å bli invitert inn i varmen for å rette opp akkurat disse kuttene.

«The Game» fungerer godt hvis målet er å få mange tilfeldige bekjentskaper på byen, men hvis man skal ha et mer fast og stabilt forhold, er det andre regler som gjelder. Tror ikke finansministeren at det er bedre å ikke reversere disse kuttene i hvert budsjett for så å forvente at vi skal forhandle dem opp igjen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:30:10]: For det første er det ikke noe kutt for barnefamilier, det er mer penger til barnefamilier. Den aller viktigste satsingen er at vi over år har økt barnetrygden kraftig og redusert barnehageprisene vesentlig. Det er punkt én.

Punkt to er at det er riktig at vi på noen områder må holde igjen, og det gjør vi jo fordi vi må prioritere i vårt budsjett. Vi øker pengebruken kraftig fordi vi skal ha mer penger til helse, vi skal ha mer penger til kommunene, vi skal ha mer penger til forsvar, vi skal ha mer penger til Ukraina, og vi skal betale svært mange milliarder kroner bare for å opprettholde folketrygden med de rettigheter folk har. Da må vi altså gjøre noen valg, noen prioriteringer, og da må vi holde igjen på noen områder. At det er noe kutt til barnefamilier i sin alminnelighet og til dem med lave inntekter, er feil, men det er riktig at vi ikke legger på overalt, og at det også er noen nominelle videreføringer av beløp som har kommet opp på høye nivåer.

Mímir Kristjánsson (R) [10:31:06]: Nok en gang mener jeg at finansministeren tilslører realitetene. Det er et kutt til dem som får overgangsstønad, det er et kutt til dem som får engangsstønad, og det er mindre penger til dem som har barnetrygd og sosialhjelp, enn hvis man hadde holdt barnetrygden utenfor beregningen av sosialhjelp. Jeg er jeg helt enig i at på noen områder må man holde igjen, men skal det være på de aller fattigste enslige mødrene? Kunne man ikke holdt igjen på prosjekteringen av de to siste byggene i regjeringskvartalet eller på dette skattelotteriet man har? Kunne man ikke holdt igjen på lederlønningene i helsevesenet? Må man holde igjen på de aller fattigste aleneforsørgerne? Finansministeren nevnte jo kommunene og at man må satse på dem. Jeg tror ikke det er mange kommuner i Norge som er fornøyd med det regjeringen har lagt fram i sitt statsbudsjett. Tvert imot ser man over hele Norge at hverdagsvelferden til folk i kommunene er truet. Synes finansministeren egentlig at det er rimelig at vi har en så rik stat som vi har, når vi har så fattige kommuner som vi har fått?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:32:09]: Kommunene får vesentlig mer, men la meg først snakke om disse kuttene. For det første er barnetrygd inn i sosialhjelp ikke et kutt. Det er ingen innsparing på budsjettet. Så det er feil.

Når det gjelder engangsstønad, er det en reduksjon, det er riktig, men det er en reduksjon ned til det nivået som det er beregnet at det koster å få et barn. Her er det også dimensjoner som handler om integreringspolitikk, når det gjelder hvem som mottar dette. Det er en stor andel innvandrerkvinner, og vi er redd for at det kan bidra til å hemme integreringen hvis den engangsstønaden blir for høy.

Når det gjelder overgangsstønaden, er det en omlegging jeg mener er helt riktig. Det er ikke store penger på årets budsjett – men bare tenkningen om at enslige forsørgere ikke kan forsørge seg selv, tilhører annen tid da det ikke var barnehageplass, da det ikke var SFO, og da det var vanskelig for kvinner å forsørge seg selv. Det samfunnet lever vi ikke i lenger. Vi lever heldigvis i et helt annet samfunn, der de aller fleste kvinner, også de som er enslige, kan forsørge seg selv. Da skal vi ikke ha en stønad som oppfordrer til å ikke være i aktivitet.

Mímir Kristjánsson (R) [10:33:15]: Det er jo litt utrolig å høre finansministeren her prøve å snakke seg bort fra at man gjør kutt i flere veldig målrettede ordninger. Det kan godt hende at når man kutter i disse ordningene, forventer man at folk skal begynne å oppføre seg annerledes, komme i arbeid, osv. Det første som skjer, er at disse foreldrene, som har veldig dårlig råd, får mindre penger. Det første som skjer, er at barna deres – som jo ikke skal bli utsatt for noen arbeidslinje, for de skal ikke ut i jobb – blir utsatt for å få dårligere økonomi hjemme når de vokser opp. Jeg er ikke gift med overgangsstønaden, med engangsstønaden eller med det eller det tiltaket, men summen i dette budsjettet er en rekke målrettede kutt mot de aller fattigste aleneforsørgerne, i all hovedsak alenemødre. Da synes jeg finansministeren burde åpne for andre muligheter til å styrke økonomien til disse familiene, f.eks. gjennom å øke noe som har stått stille veldig lenge, nemlig den utvidede barnetrygden som aleneforsørger får. Den har stått stille, mens barnetrygden vi alle får, har økt ganske kraftig de siste årene.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:34:18]: Både aleneforsørgere og de som ikke er aleneforsørgere, har fått vesentlig økt barnetrygd og gleden av lavere barnehagepriser, og vi viderefører det i årets budsjett.

Men poenget er jo at noe av dette, f.eks. det med overgangsstønaden, er noe vi gjør ikke primært for å spare 129 mill. kr i budsjettet, som jeg tror det er. Det gjør vi primært fordi vi tror det fremmer arbeidslinjen, at det er lettere å komme i jobb. Det aller, aller, aller viktigste for å bekjempe fattigdom er å bidra til at flere mennesker kan komme i arbeid. Derfor er vi opptatt av både et skattesystem som bidrar til det, og også et trygdesystem som bidrar til det. Vi har gjort endringer og gjør endringer nettopp for å bidra til at det skjer.

Det andre er å holde orden i økonomien. At prisstigningen nå kommer ned, at lønnsveksten går opp, og at kjøpekraften øker – den økte i fjor, økte i år og øker mest sannsynlig også neste år – handler om ansvarlig økonomisk politikk, og det handler om ansvarlig budsjettpolitikk. Alle, enten de er enslige forsørgere eller ikke, får stor glede av at kjøpekraften øker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:35:32]: Statsråden valgte å ikke svare på spørsmålet til representanten Grøthe i stad, så jeg kan gjenta det.

Den 22. august møter regjeringen til budsjettkonferanse. Der konkluderer man med at man skal innføre grunnrenteskatt på mindre kraftverk. Uken etter drar Terje Aasland, energiminister i regjeringen, som garantert vet om at det vedtaket er fattet, til Røros. Han møter der energiselskapet Ren Røros og gir intervju med flere aviser, bl.a. avisen Fjell-Ljom. Og hva er det som står der? Jo:

«Skal en tro energiminister Terje Aasland, må Ren Røros se langt etter endringer i grunnrenteskatten.»

Konsernsjefen blir også intervjuet:

«Jeg oppfattet han var kategorisk når det gjelder synet på grunnrenteskatten.»

Det velger da Terje Aasland å reise rundt og si uka etter at han vet at det blir endringer. Hva skal vi kalle den type snakk, statsråd?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:36:34]: Jeg er helt sikker på at energiministeren kan svare for det intervjuet, og hva direktøren i dette selskapet har oppfattet og ikke oppfattet.

Det jeg kan forholde meg til, er det vi svarer på spørsmål fra Småkraftforeninga om hvorvidt vi vil ha stabile rammevilkår. Da svarer Arbeiderpartiet: Ja. Og jeg mener at det er et stabilt rammevilkår å sende ut på høring et forslag, ha en ryddig saksbehandling av det, og så eventuelt fremme et forslag senere om en grunnrenteskatt.

Jeg mener også det er et problem at vi i denne debatten igjen har sett at man prøver å skape et inntrykk av at skatten har mye større negative konsekvenser enn den sannsynligvis vil ha. Vi skal høre, vi skal lytte, og selvfølgelig justere forslaget hvis vi blir overbevist om det, men det tjener ingen å lage et inntrykk av at dette er en uforutsigbarhet. Det å gjennomføre grunnrenteskatt uten høring ville jeg erkjent kanskje hadde vært litt uforutsigbart, men det gjør ikke denne regjeringen.

Ingrid Liland (MDG) [10:37:58]: Ved framleggelsen av statsbudsjettforslaget skrøt Stoltenberg av at CO₂-avgiften trappes opp, og det mener MDG er et steg i riktig retning, men samtidig fritas da oljenæringen for opptrapping av CO₂-avgift. Denne skjermingen skjer bare noen år etter at den samme næringen fikk en historisk lukrativ oljeskattepakke. Resten av norsk økonomi, som f.eks. byggenæringen, bærer fortsatt byrden av den pakken, som bl.a. FrP og Arbeiderpartiet forhandlet fram, i form av inflasjon og mangel på folk.

Arbeiderpartiet har selv sagt at omstillingen skal skje på skuldrene av olje- og gassnæringen, noe MDGs forslag til utfasingsplan nettopp realiserer, gjennom å sikre forutsigbarhet og trygghet for norsk økonomi gjennom en omstilling.

Hvorfor mener statsråden at den rikeste, mektigste og soleklart mest forurensende næringen skal skjermes fra opptrapping av CO₂-avgiften, mens de øvrige næringene og folk flest må betale mer?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:38:59]: Jeg mener at det å prise klimagassutslipp er det absolutt viktigste tiltaket for å få ned utslippene. Det er ikke fellesskapet som skal betale for å få ned utslippene, det er forurenser, og det er derfor veldig bra at vi i Norge nå har sørget for at 85 pst. av utslippene ilegges enten CO₂-avgift eller klimakvote.

Et viktig prinsipp som vi ikke etterlever i samme grad, er at helst bør de avgiftene være like, slik at man gjennomfører de billigste tiltakene først. Hvis avgiftene varierer veldig, er man ikke sikker på det. En utfordring når det gjelder oljeindustrien, og jeg har vært med på å innføre CO₂-avgifter der i sin tid, er at de har både CO₂-avgift og kvote, og det betyr at for dem blir det lønnsomt å gjennomføre svært dyre tiltak, f.eks. en del av disse elektrifiseringsprosjektene fra land. Det er grunnen til at vi nå har foreslått det vi har foreslått i budsjettet, men fortsatt er det vel ingen annen olje- og gassindustri noe sted i verden som betaler en høyere CO₂-avgift enn den norske olje- og gassindustrien.

Ingrid Liland (MDG) [10:40:08]: I Dagens Næringsliv 3. november skriver Iselin Fjeld i ZERO at Energidepartementet frykter at enkelte felt kan bli stengt tidlig fordi selskapene både må betale CO₂-avgift og kjøpe klimakvoter. Jeg hører statsråden er opptatt av å unngå dobbel virkemiddelbruk, men det er jo helt ubegripelig at den næringen som aller mest av alle deler i norsk økonomi nettopp har muskler til å bære den omstillingen og ta dugnaden på vegne av fellesskapet, på vegne av resten av norsk økonomi, skal slippe å betale det som minimum er rettmessig når man ser de forurensningene som den næringen eksporterer.

Det ser nøytralt ut på papiret, men la meg bare legge til at fellesskapet allerede er med og bærer dugnaden for olje- og gassnæringen gjennom at staten dekker rundt 78 pst. av utslippskostnadene og for klimatiltak som elektrifisering. Fellesskapet er altså allerede med på en slik dugnad for olje- og gassnæringen. Det skulle bare mangle at de i langt større grad var med på den dugnaden tilbake.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:41:08]: Det er noe med begrepsbruken her som er litt spesiell. Altså: Staten er med på dugnaden ved at den dekker 78 pst. av utgiftene. Ja, det gjør den, fordi vi skattlegger dem med 78 pst.; de har fradrag mot den skatten. Jeg mener det er en styrke, det er noe jeg er stolt av. Det er veldig bra at oljeselskapene er statlig eid, og at vi har direkte statlige eierandeler, så pengene går rett inn til staten, og det som er privat, skattlegger vi 78 pst. Der vil jeg også si at hadde det blitt noe av Volvo-avtalen, hadde vi i hvert fall sørget for at 78 pst. av det Volvo fikk, hadde kommet tilbake i den norske statskassen – men det er en annen sak.

Vi skal skattlegge dem, og det bør fortsatt være høy skatt, og da tar vi selvfølgelig også investeringskostnadene i henhold til skattesatsen.

Guri Melby (V) [10:42:06]: Jeg vil tilbake til sporet fra Mímir Kristjánsson om usosiale kutt. Det er mulig at dette er en slags push-and-pull-strategi fra regjeringen for å flørte med tuttifrutti-kameratene, men i så fall er konsekvensene alvorlige: både at velgerne føres bak lyset, og at det er de fattigste barnefamiliene som nedprioriteres.

I valgkampen advarte Arbeiderpartiet gang etter gang om at det ville komme en rekke usosiale kutt dersom andre partier fikk flertall og det ble et regjeringsskifte. Da skulle man jo tro at dette budsjettforslaget, som allerede var ferdig, ikke inneholdt spor av såkalte usosiale kutt. Men i dette budsjettforslaget er det kutt i engangsstønad, kutt i støtten til enslige foreldre, kutt i barnetrygd – som ikke indeksreguleres, kutt i studiestøtte for folkehøyskoleelever, kutt i norskopplæring for ukrainere, kutt i tilbud til tiggere, kutt i integreringstilskudd, kutt i tannhelse og kutt i antall kvoteflyktninger.

Så spørsmålet mitt er: Hvorfor er det sånn at Arbeiderpartiet mener at denne type kutt gjennomført av en borgerlig regjering er usosiale, mens når de samme kuttene gjøres av Arbeiderpartiet, er de fornuftige og nødvendige?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:43:14]: Det var mange eksempler, og de er mer eller mindre riktig gjengitt. For det første: Det med barnetrygd og når det skal tas hensyn til når sosialhjelpen skal utmåles, er ikke et kutt. Det er en omlegging der vi øker satsen og legger inn barnetrygden slik at den skal utmåles eller fastsettes på en riktig måte, fordi man tar hensyn til den faktiske økonomiske situasjonen til den familien som søker om sosialhjelp.

Når det gjelder overgangsstønaden, prøvde jeg i innlegget tidligere i dag å forklare at det handler om å legge til rette for at flere enslige forsørgere, 40 pst. av dem har innvandrerbakgrunn, kommer i jobb. Hele ideen om at man skal ha en særskilt stønad hvis man er enslig forsørger, bygger på en tid der man tenkte seg at hvis man var enslig forsørger, kunne man ikke jobbe. De aller fleste enslige forsørgere er enten i jobb eller i utdanning, og det er viktig at vi ikke har et system som legger til rette for at man ikke er i jobb eller utdanning fordi man får en særskilt stønad for å være enslig.

Henrik Asheim (H) [10:47:30]: Finansministeren sa selv at det var en kombinasjon av mange ting, og da er vi nød til å finne ut: Hva var kombinasjonen av alle de tingene? Det er naturligvis veldig viktig for måten vi forvalter oljefondet på, at det også er forutsigbart og stabilt. Det er regjeringen som fastsetter de etiske retningslinjene, og som har myndighet til å endre dem etter å ha informert Stortinget. Det er regjeringens ansvar å sikre at regelverket fungerer godt, og at vi ikke havner i den situasjonen som vi havnet i i går, med brå endringer fremmet og vedtatt på samme dag. Så hva er det som har endret seg fra juni, da finansministeren sa at etikkreglene fungerte godt, til oktober, da det plutselig ble behov for et hastevedtak i Stortinget?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:48:12]: August er en måned mellom juni og oktober. Det er i august det er helt klart hvordan Etikkrådet og Norges Bank tolker de retningslinjene de har vedtatt. Det gjør de på den måten at et stort selskap som leverer anleggsmaskiner til Norge og mange andre land, men som også leverer et lite antall til USA, som så leverer til Israel, som så bygger dem om – at det er nok til at de mener retningslinjene skal tolkes slik at vi skal ut av det selskapet. Det setter en mal. Hvis du også legger den malen til grunn for store teknologiselskaper, som de allerede hadde varslet at vi var i gang med å arbeide med, sier ikke jeg at jeg vet hva konklusjonen blir, for det er det ingen som vet når det er et uavhengig etikkråd. Men jeg sier at sannsynligheten for at den konklusjonen kan bli at man trekker seg ut av store selskaper, den er så stor at jeg for det første mener at man i hvert fall skal varsle Stortinget. Det gjorde jeg i redegjørelsen. Og for det andre mener jeg det er riktig at vi tar en fot i bakken, får summet oss som regjering og storting, før vi eventuelt lar det skje uten at vi iverksetter tiltak. Jeg er glad for at regjeringen har fått fullmakt til å iverksette tiltak.

Henrik Asheim (H) [10:49:15]: Det er august som da blir interessant, for i august ba finansministeren Etikkrådet om å starte en ny gjennomgang av de etiske retningslinjene. Derfor svarte Etikkrådet i et brev til finansministeren 18. august at de vil gjøre «egne gjennomganger av offentlige lister over ikke-israelske selskaper». Dette er jo slike selskaper og lister som finansministeren har advart mot med selskaper som Microsoft, Alphabet og Amazon. Rådet varslet altså nye, systematiske, jevnlige gjennomganger av selskaper i et brev 18. august, som svar på en henvendelse fra finansministeren om å gå gjennom det på nytt. Da blir mitt spørsmål til finansministeren: Er det endringer etter gjennomgangen finansministeren selv ba Etikkrådet om å gjøre, som førte til at det nå ble hastverk om midlertidig å suspendere etikkreglene?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:50:09]: Det jeg er opptatt av å si, er at vi ser behov for to ting. Det ene er denne gjennomgangen og utredningen, og regjeringen vil raskt ta initiativ til at den blir igangsatt. Det kommer til å ta noe tid. Det andre er at forutsigbarhet klart er viktig for et så stort og viktig fond, men det er også viktig at vi handler i tide dersom vi ser at det er fare for at det kan tas beslutninger som undergraver hele ideen ved fondet. Den faren, den muligheten, ser vi foreligge. Da mener jeg det er viktig at vi ikke kan vente på en utredning som tar lang tid for å endre retningslinjer. Vi må også ha noen midlertidige tiltak, og jeg er glad for at et flertall på Stortinget har gitt regjeringen et grunnlag for å iverksette det. Jeg ser ikke noen motsetning mellom å utrede og å bruke tid på å lage nye retningslinjer – for vi ser at dagens retningslinjer kan ha utilsiktede effekter – og samtidig å gi oss den muligheten til å unngå at det i mellomtiden fattes beslutninger som er i strid med det et stort flertall her på Stortinget ønsker, nemlig at det skal være et stort, globalt indeksfond.

Henrik Asheim (H) [10:51:06]: Det er ingen som er uenig i noe av det finansministeren sa nå – at det er viktig å ha midlertidige regler mens vi gjør en grundig utredning. Dette har 140 av 169 representanter stemt for. Men det som har fremkommet i svarene, og for så vidt i mediene og i Stortinget i går, er at dette var varsler som kom til finansministeren i august, som svar på en henvendelse han hadde sendt til dem. Det ble ny uro med Caterpillar i september og oktober. Hvorfor har ikke da finansministeren – som altså har ansvaret for etikkreglene, for at dette skal være skikkelig styrt, og egentlig også et ansvar for å informere Stortinget – foretatt seg noe? Hvorfor endte det da, to–tre måneder etter at dette varselet kom, med at det i går kom løse forslag i salen som ble vedtatt samme dag? Det er jo en veldig uryddig måte å styre oljefondet på. Er finansministeren enig, i etterpåklokskapens lys, i at han burde foretatt seg mer og vært mer forutsigbar overfor Stortinget, og kanskje kommet med en egen sak i Stortinget da han så disse problemene bygge seg opp?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:52:09]: Jeg tror vi må skjønne hvordan dette fondet styres. Det er ikke slik at Stortinget vedtar retningslinjene. Det Stortinget gjør, er å sikre regjeringen forankring, politisk forankring, for at regjeringen og Finansdepartementet vedtar retningslinjene. Vi har vært opptatt av å finne måter å forankre det på politisk. Det gjorde vi dels gjennom min redegjørelse for en 14 dagers tid siden, der jeg la stor vekt på dette og forklarte dette grundig, og dels gjennom å snakke med partiene. Vi startet ikke i går morges – vi startet for noen dager siden med et vedtak som ikke er så veldig komplisert, som er at regjeringen får det politiske grunnlaget vi trenger for å gjøre vårt arbeid for å vedta de retningslinjene vi skal vedta. Dette skal gjøres på en ordentlig, ryddig og ansvarlig måte. Det er ikke slik at vi har sittet stille i departementet i mellomtiden. Vi har kommet ganske langt i tenkningen rundt både ny instruks og hvordan vi skal igangsette utredningen, men vi trengte den politiske avklaringen, og at Stortinget faktisk mente det Stortinget hadde gitt uttrykk for muntlig, også gjennom et vedtak, og det er jeg glad for at Stortinget vedtok.

Henrik Asheim (H) [10:53:13]: Jeg er glad for, og tror for så vidt også på, at man ikke har sittet stille i Finansdepartementet og ikke gjort noe, men det har jo ikke kommet noen informasjon til Stortinget. Tvert imot har diskusjonene handlet om helt andre ting. Finansministeren forsøkte nå å forklare Stortinget hvordan dette fungerte – dette har jo vært grunnlaget for alle mine spørsmål – det er finansministeren og Finansdepartementet som fastsetter etikkreglene, og det må forankres i Stortinget, informeres om i Stortinget. Men det som har skjedd her, er at finansministeren selv har uttalt at han fikk beskjed om dette i august. Han visste at dette var i ferd med å bli et problem. Han har ikke laget en kort stortingsmelding til Stortinget for å informere om dette. Han har ikke gjort noe annet enn, som det ble sagt nå, på fredag å begynne å jobbe med forslag som skulle fremmes og vedtas på tirsdag.

Den redegjørelsen finansministeren holdt, var jo en bestilling fra Stortinget. Det var ikke noe som finansministeren selv initierte til Stortinget. Derfor er mitt siste spørsmål: Når man ser tilbake på dette nå, er finansministeren enig i at her har man vært bakpå med å håndtere disse problemene, og at man kunne gjort dette på en bedre og mer forutsigbar måte enn vi endte opp med å gjøre i går?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:54:17]: For det første: Det er ikke riktig at Stortinget ikke har fått noen informasjon. Stortinget fikk en veldig omfattende redegjørelse ganske kort tid etter at Stortinget igjen var samlet, og da hadde jeg en grundig redegjørelse der alt dette ble beskrevet og disse problemstillingene reist. Etter det har vi – ikke jeg, men våre folk i finanskomiteen – hatt kontakter med partiene her på Stortinget, og så har vi formulert et vedtak som gir oss den politiske ryggdekningen vi trenger. Men igjen: Det er regjeringen som skal fastsette retningslinjer, det er vi som skal ta ansvaret for utformingen av dette, og det er vi godt i gang med og kommer til å komme med konkrete forslag til ganske snart.

Så til det at vi ikke har handlet: Vel, jeg mener vi faktisk har handlet ganske raskt i en situasjon der vi så at noe utviklet seg i en retning som vi ikke ønsket, og i stedet for å vente på fondsmelding og utredning har vi handlet i tide, slik at vi unngår utilsiktede virkninger. Så egentlig er jeg ganske fornøyd med denne prosessen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:59:33]: Jeg er ikke sikker på hvor mange timer statsråden har brukt på å sette seg inn i gjødselpolitikken. Det er viktig at man ikke sier feil ting til Stortinget, for at det er et veldig stort problem med overgjødsling i Norge, tror jeg ikke statsråden har faglig belegg for – men jeg skal være litt romslig på det og gå tilbake til bilavgiftene.

I proposisjonen nå foreslår Arbeiderpartiet at man skal over doble avgiftene på diesel. Det er det som ligger, for det er en opptrappingsplan. Én ting er de avgiftene man skal øke i år, men man sier også at man skal trappe dem videre opp. Når man regner det ut – og regjeringen har også svart det til interesseorganisasjoner – er planen å øke det jevnt og trutt hvert eneste år, og at avgiftene skal øke med ca. 7 kr. I dag er dieselavgiften på ca. 6 kroner og 50 øre. Det er klart at det teoretisk sikkert ikke er noe problem å øke med 7 kr, men i det virkelige liv er det et problem hvis man skal doble avgiftene på diesel. Det er et problem for dem som har den gamle dieselbilen.

Ser Arbeiderparti-statsråden at det er en utfordring at det store flertallet som har de eldste bilene, er dem som har minst penger, eller bekymrer det ikke Arbeiderparti-statsråden i det hele tatt at man bare skrur avgiftene opp for dem som tar vare på den gamle bilen sin, og så skal man gi skatteletter på andre områder?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:00:44]: Det hadde bekymret meg hvis det var det eneste vi gjorde, men det er ikke det eneste vi gjør. Det er riktig at vi øker avgiftene på diesel noe – altså 600 kr for en gjennomsnittlig bruk – og så reduserer vi skatten for en med vanlig inntekt med 1 000 kr, så da har man allerede gått i overskudd på det. Hvis man i tillegg har strømutgifter, får man redusert elavgift. Vi driver ikke og øker skattene for vanlige folk, vi reduserer faktisk de samlede skattene og avgiftene for vanlige folk, men vi vrir dem om, slik at de både er mer rettferdige og fremmer mer miljøvennlig adferd.

Jeg skal være forsiktig med å diskutere gjødseldetaljer med representanten Slagsvold Vedum, men det som i hvert fall er redegjort for i høringsnotatet, er at det er et problem at det kommer mye næringssalter ut i havet og vannet, bl.a. fordi det gjødsles, og at man kan få ned det med mer presisjonsgjødsling. Presisjonsgjødsling blir mer lønnsomt dersom det er en avgift på denne mineralgjødselen. I tillegg er det klart at økte kostnader vil kompenseres gjennom landbruksoppgjøret, så dette vil vri innsatsen i landbruket, ikke øke de samlede kostnadene eller redusere inntektene til bøndene.

Stig Even Lillestøl (FrP) [11:05:14]: Jeg registrerer at før valget kunne Arbeiderpartiet i flere fylker langs kysten skryte av at de nettopp hadde utsatt sitt eget forslag om å ta CO₂-avgift fra norske fiskebåter i såkalt utenriksfart. Det er riktig at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 erkjenner problemet med karbonlekkasje som oppstår på grunn av avgiften. Da lurer jeg på om finansministeren tror at den beskjedne økningen i kompensasjonsordningen som er foreslått, vil stanse dette fenomenet med bunkring i utlandet?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:05:45]: Jeg er helt sikker på at det hjelper, og at det er viktig. Det er jo den kompensasjonsordningen som har vært det viktigste virkemiddelet. Så jeg mener både lavere satser og kompensasjonsordning er effektive og treffsikre virkemidler. Så får vi følge utviklingen nøye. Men som jeg sier: Det er en avveining, for nå er det slik at 85 pst. av norske utslipp har en avgift. Det er det mest effektive virkemiddelet for å få ned utslippene.

Denne regjeringen og Arbeiderpartiet er i hvert fall bekymret for klimagassutslipp. Det er mulig det er mindre uro for det i Fremskrittspartiet, men vi er nødt til å ta det på alvor. Vi har en avtale – som også Fremskrittspartiet sluttet seg til da de var i regjering; de sluttet seg til Parisavtalen – som gjør at vi må få ned våre utslipp, og vi må redusere dem på billigst mulig måte. Det oppnår vi gjennom CO₂-prising. Så må vi ta hensyn til faren for karbonlekkasje, og det gjør vi gjennom dette budsjettforslaget.

Marthe Hammer (SV) [11:11:04]: Eg er glad for å høyre at finansministeren langt på veg deler vår verkelegheitsforståing om ulikskap, men det er samtidig urovekkjande at eit sosialdemokratisk parti er så lite oppteke av å gjere noko med det. Det er eit faktum at når store formuar blir samla på færre hender, blir velferda stramma inn. Eg ser ikkje noko anna enn at det blir varsla kutt i svært mange kommunar med det statsbudsjettet som Arbeidarpartiet nettopp har lagt fram, og at det blir varsla at det må prioriterast stramt.

Denne hausten har vi sett at foreldre med barn i barnehage organiserer seg i foreldreopprøret for betre bemanning i barnehagen, fordi dei opplever at barna går klissvåte ute om vinteren fordi det ikkje er nok folk på jobb. Dette er ei bemanningskrise som norsk velferd står i, og det trengs meir pengar.

Difor lurer eg på korleis finansministeren ser for seg at det i eit skatteforlik med Høgre og Framstegspartiet er mogleg å få til meir pengar til velferd og omfordeling.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:12:10]: Et skatteforlik kan ha veldig mange ulike former, og jeg synes det er litt tidlig å si hva slags skatteforlik det skal bli. Det kan være et forlik om systemendringer, slik vi på mange måter hadde i 2005, da vi avskaffet det som het delingsmodellen, som var et komplisert system for hvordan man skulle skattlegge næringsinntekt og personinntekt, og innførte det som kalles fritak og aksjonærmodellen, og altså utbytteskatt. Det var et forlik som handlet mindre om skattenivå og mer om skattesystem, og jeg mener at hovedtrekkene i det har virket godt siden 2005. I 1992 var det en annen type forlik. Det var egentlig å bredde grunnlagene og redusere satsene, og det er faktisk hovedelementer derfra som fortsatt gjelder i det norske skattesystemet.

Om det skal det skal være en sånn systemendring eller en skatteskiftereform, er for tidlig å si, men jeg mener det er en fordel dersom vi kan få med oss høyrepartiene på noe som kan stå seg over flere stortingsperioder. Vi kan fortsatt være uenige om f.eks. skattenivå og helst sikkert også om noen satser, avhengig av hvor bredt dette forliket blir. Men jeg mener det er et forsøk verdt, og det er det som er hovedbudskapet mitt i dag.

Marthe Hammer (SV) [11:13:18]: Dei siste dagane har det handla mykje om oljefondet og teknologiselskap, men det er ikkje berre i oljefondet at debatten rundt store verdiar i teknologiselskap er viktig å ta. Det gjeld like mykje innanfor skatt. Vi har i dag teknologiselskap som er verdsmeistrar i ikkje å betale skatt til samfunna dei hentar ressursane frå eller verker i. Vi har i tillegg bankane i Noreg, som for berre eit par veker sidan kunne vise til rekordoverskot og som har skodd seg svært godt på at folk har slite med auka renter. I tillegg har vi vårt eige vesle skatteparadis av ei reiarnæring her i Noreg som ikkje skattar. Samtidig slit Kommune-Noreg med å få budsjetta sine til å gå opp. Kommune-Noreg gjekk 4 mrd. kr i minus i fjor, og kommunepolitikarane har store problem no om dagen. Mitt spørsmål til finansministeren og Arbeidarpartiet er:

Korleis skal eit skatteforlik med eit fryst skattenivå sikre at dei sektorane som i dag ikkje blir skattlagde eller ikkje blir skattlagde så mykje, bidreg meir, slik som bankar, teknologigigantane og reiarnæringa?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:14:22]: For det første mener jeg det er mulig å få til forlik som også bidrar til en mer rettferdig fordeling, men igjen: Det gjenstår å se om vi kan få til det. I mellomtiden kommer denne regjeringen til å fremme forslag som bidrar til et mer rettferdig skattesystem. Det har vi gjort i det forslaget som ligger i Stortinget nå. Der har vi bl.a. foreslått å avskaffe det som heter flertrinnsmodellen i eiendomssektoren, som har vært et svært skattehull. Noen av de mest velstående menneskene i Norge har kommet unna med ingen gevinstbeskatning av gevinster i eiendomssektoren. Det foreslår vi nå å få tettet. For det andre har vi foreslått å fjerne en adgang banker har hatt til å ha doble rentefradrag både i Norge og i utlandet. Det foreslår vi å få tettet. Det er også et par andre skattehull vi vil gjøre noe med. Dette er store og viktige endringer som gjør at vi får mer penger fra banker og fra noen av dem som har de største inntektene i landet vårt, og så bruker vi de pengene på rettferdig fordeling – reduserte skatter for dem med vanlige inntekter. Dette gjør vi, og vi kan gjøre mer av det i framtiden – helst med brede forlik, men alternativt kan vi gjøre det med mindre flertall her i Stortinget.

Marthe Hammer (SV) [11:15:38]: Eg trur ikkje finansministeren forstår alvoret i situasjonen, og at vi ikkje har noko anna val enn å skaffe meir pengar for å sikre folka som jobbar i barnehage, skule og sjukehus i åra framover. Eg er bekymra for at skatteløftet til Arbeidarpartiet i realiteten er eit løfte om sakte å leggje ned velferdsstaten og å ikkje gjere nok for å få ned ulikskapen.

Finansministeren svara tidlegare i dette replikkordskiftet at ein ønskjer seg ein sterk offentleg sektor, men likevel er ein mest oppteken av å gå til val på eit skattenivå som er på same nivå og å inngå eit skatteforlik. Eg meiner at i den historieforteljinga om tidlegare skatteforlik, som finansministeren snakka om, er det primært eitt parti som har vore lojal til dei skatteforlika – det er Arbeidarpartiet, ikkje høgresida. I det høgresida kjem til makta, ser vi at dei ikkje held seg til skatteforlik i det heile. Det første Erna Solberg og Sylvi Listhaug gjorde då dei fekk makta i 2013, var å ikkje halde seg til det skatteforliket.

Kva er det som gjer at finansministeren denne gongen – med eit rekordstort Framstegspartiet – trur at høgresida vil vere lojale til eit skatteforlik?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:16:50]: Helt sikker er man jo aldri i livet, men man bygger sine beslutninger på erfaringer. Jeg har vært med på å inngå forlik med høyrepartier før, bl.a. to forlik når det gjelder pensjon, og de står seg som bare det, alle er lojale mot dem. Jeg har observert og deltatt i tre skatteforlik. To av dem står seg som bare det – de fra 1992 og 2005. Det fra 2015 kjenner jeg ikke så godt til, men jeg forstår at man ikke har fulgt det opp sånn som man skulle. Det blir fem forlik til sammen, og fire av dem står seg. Da er det verdt å prøve en gang til og satse på at det kommer til å gå strålende denne gangen også.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:21:55]: Om finansministeren kaller dette kutt eller reduksjon, eller hvilket annet ord han velger, så oppleves det helt likt av dem som rammes av det, og det oppleves dramatisk for dem det gjelder.

Når regjeringen foreslår et sånt kutt i engangsstønaden, får det dramatiske konsekvenser for nybakte familier, og da må det i alle fall bygge på korrekt bruk av fakta. Regjeringen viser til SIFOs referansebudsjett, som sier at familiene trenger 57 000 kr i etableringskostnader, men ifølge prosjektlederen i SIFO forutsetter dette budsjettet god helse, en etablert husholdning og at man allerede har mye utstyr fra før av. Forskerne bak tallene mener selv at regjeringen bruker beregningene feil, for det er én ting med utstyr til barnet – vogn, bleier og så videre – men hva med bolig, strøm og felles husholdningsutgifter? De er holdt helt utenfor regnestykket som statsråden baserer kuttet på.

Kan statsråden klargjøre hvorfor regjeringen foreslår et kutt i engangsstønaden på et grunnlag som SIFO selv advarer mot å bruke som fasit?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:23:05]: Det er egentlig to grunner til at vi gjør det. Den ene er det som er det overordnede i dette budsjettet, at vi er nødt til å gjøre noen prioriteringer. Det er noen områder som får mindre fordi det er ekstremt viktig for oss å ha penger til å øke kommuneøkonomien, mer penger til helse, mer penger til Forsvaret og mer penger til Ukraina og andre viktige formål. Da er det en del områder som enten ikke får mer, eller som faktisk også får mindre.

Det andre er at vi mener engangsstønaden bør ligge på et nivå som speiler merutgiftene ved å få et barn. Basert på den informasjonen vi har, og det som står i budsjettforslaget, er det ikke 93 000 kr, som jeg tror det er i dag, men i underkant av 60 000 kr, og derfor setter vi den ned nå. Jeg mener det er til 60 000 kr – det er i hvert fall litt i overkant av SIFOs anslag for merkostnader ved å ha barn.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [11:23:54]: Det er tydelig at vi har nokså ulik forståelse av hva engangsstønaden er, og hva den betyr for dem som faktisk trenger den. Selv om engangsstønadens opprinnelige funksjon var å dekke engangsutgifter ved å få barn, er den i dag i praksis en erstatning for bortfallet av foreldrepenger.

Unge som ikke har rukket å etablere seg i arbeidslivet, skal nå kun få 60 000 kr, mens etablerte foreldre kan få opptil 700 000 kr i foreldrepenger – 60 000 mot 700 000 kr. Det er jo dypt urettferdig og direkte usosialt å la foreldre og barn få så ulike utgangspunkt for sine familieliv. Så vidt jeg vet, er det lenge siden statsråden selv fikk barn, men å få en baby i dag koster mer enn 60 000 kr.

Mitt spørsmål er: Hvorfor vil denne regjeringen gjøre det vanskeligere å få barn når man er ung, og hva vil egentlig regjeringen gjøre med de lave fødselstallene?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:24:56]: Jeg tror at det å skape enda mer trygghet for barnefamilier er det viktigste vi kan gjøre for å gjøre det lettere for flere unge å få flere barn. Det handler om alt vi har gjort på barnehager, på barnetrygd og på SFO, og det handler også om det som går langt utover det som normalt forbindes med familiepolitikk, f.eks. arbeid, det at folk kan være trygge på at de har jobb, og at de har en trygg jobb og et velorganisert arbeidsliv. Også bolig er helt avgjørende for at unge skal ha den tryggheten de burde ha.

Jeg mener at det denne regjeringen gjør for både å holde orden i økonomien, holde arbeidsløsheten lav og bidra til at folk får økt kjøpekraft og at lønningene vokser mer enn prisene, har betydning for familier, som da får mer å rutte med, selv om det ikke er et familiepolitisk virkemiddel. Så mener jeg det er en kjempeutfordring, som vi også har tiltak til i dette budsjettet, å få opp boligbyggingen. Det er gjerne slik at når man får barn – og det er riktig at det er en stund siden jeg fikk det; heldigvis, vil jeg si – er man ofte i etableringsfasen, når man også trenger å etablere seg med bolig, og derfor er økt boligbygging en del av tiltakene for barnefamilier.