Stortinget - Møte onsdag den 12. november 2025

Dato: 12.11.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:23]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jonas Gahr Støre vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) []: I det siste er det avslørt at Arbeiderpartiet har fart med løgn i valgkampen, om sletting av studiegjeld, gratis ferger og at skatten på småkraft skulle ligge fast. Vi hadde den famøse videoen til Jan Christian Vestre. Arbeiderpartiet lovet bl.a. verdens beste helsevesen, å brekke ryggen på de kriminelle gjengene, små geografiske forskjeller, forutsigbarhet for næringslivet og at det skulle bli vanlige folks tur – for å nevne noe.

Status er at skoler og sykehjemsplasser legges ned, og det kuttes kraftig i helsetilbudet i sykehusene over hele landet. Samtidig som finansminister Stoltenberg forsøker å harselere med at det ikke er synd på kommunene, rapporterer KS at det ikke har stått dårligere til med kommuneøkonomien på 40 år. Samtidig som helseminister Vestre lover verdens beste helsevesen, varsler Oslo universitetssykehus store kutt i psykiatritilbudet for unge. Helse vest kutter i Lærdal, de kutter i Nordfjordeid, de kutter i Helse Møre og Romsdal. Der er det krise, og det samme er det i Helse nord. Samtidig som statsminister Støre lover å bli tøffere mot kriminalitet, sier lederen av Politiets Fellesforbund at regjeringens budsjettforslag ikke engang vil dekke lønns- og prisveksten, og at politiets evne til å bekjempe kriminalitet vil bli enda dårligere.

Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt. Man skal jo sitte langt oppe i et tårn i regjeringskontorene for å vise en så manglende forståelse for hvordan situasjonen er på bakken og i vanlige folks liv som denne regjeringen viser. Nettavisens måling etter Arbeiderpartiets mange løftebrudd og løgner viser at over 60 pst. har fått svekket tillit til politikerne som følge av dette.

Mitt spørsmål er: Hva tenker statsministeren om at Arbeiderpartiets mange løftebrudd har bidratt til å svekke tilliten til politikerne, og hva tror statsministeren det gjør med tilliten blant vanlige folk at de som står i førstelinjen, rapporterer om et helt annet Norge enn det regjeringen selv beskriver?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror representanten på at hun kunne fortsatt og fortsatt, for dette var jo en gjennomgang av jammerdalen hun ser rundt om i Norge. Spørsmålet gikk jo over en veldig bred dagsorden, for å si det slik, om en virkelighet der ute som er krevende for mange. Det kan jeg egentlig slutte meg til. Kommuner er i omstilling, det blir flere eldre og færre barn, sykehusene skal utvikle behandlingstilbud som når flere pasienter, få ned ventetidene, ta i bruk ny teknologi. Det er krevende. Vi har krafttak mot kriminalitet i både bevilgninger og arbeidsmetoder, men fortsatt er det kriminalitet, og politiet jobber med det. Derfor er vi i politikken – for å utgjøre en forskjell.

Når det gjelder de sakene som har vært belyst etter valget hvor Arbeiderpartiet gjorde feil, har jeg vedgått at vi har gjort feil. Jeg har sagt unnskyld for det. Vi la fram et budsjettforslag som skal være stramt, og som skal sørge for at vi ivaretar trygg økonomisk styring, men det oppsto en situasjon der vi snakket om løfter i politikken som ikke var dekket i budsjettet. Det måtte vi rette opp, og det har vi rettet opp. Jeg har sagt unnskyld for det.

Det er slik at politikere skal ha ambisjoner, de skal si hva de vil gjennomføre i en ny periode. Vi klarer stort sett det, bedre enn veldig mange andre land, tror jeg, men det er en god del løfter som ikke gjennomføres så raskt som folk ønsker. Jeg går selvfølgelig ikke god for påstandene fra representanten Listhaug om at dette er noe Arbeiderpartiet har ansvar for. Jeg kjenner til at politikere har lovet å jobbe for bedre veier, bedre jernbane, bedre tilbud, og de jobber for det, men det skjer ikke nødvendigvis neste termin, i neste budsjett. Slik er politikken. Vi må prioritere. Det gjelder ute i kommunene, og det gjelder også når vi legger fram statsbudsjett og driver politikk fra denne talerstolen.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det jobbes for bedre tjenester, ja, men situasjonen er jo at det blir dårligere. Å kalle dette en jammerdal vil jeg rett og slett si er respektløst overfor alle dem som har foreldre som ikke får hjelp, eldre folk som sitter der uten sykehjemsplass og nødvendig bistand, barn som står i fare for å miste skolen sin, og de mange familiene i Norge som nå sliter med å sette nok og sunn mat på bordet. Det disse ser, er at Arbeiderpartiet reiser verden rundt og deler ut det norske folks penger rundhåndet. Norge har allerede gitt 50 mrd. kr til regnskog. Senest i forrige uke reiste statsministeren til Brasil for å låne ut 30 mrd. kr av folkets felles penger til gunstige renter – 3 mrd. kr årlig, som er det samme beløpet sykehusene våre må betale for de lånene de har fått til å investere. Disse lånebetingelsene er ikke gunstige, de gir kutt i sykehustilbudet.

Hvorfor er statsministeren og Arbeiderpartiet villig til å dele ut mange titalls milliarder kroner og innføre gunstige lån til regnskog, mens man sitter og ser på at det norske helsetilbudet bygges ned?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er dypt uenig i at det blir dårligere og dårligere i Norge. Det blir jevnt bedre i Norge. Vi har bedre velferd, folk får nå bedret kjøpekraft, de har norgespris, de kan få støtte til strømutgifter, og levetiden etter operasjoner i sykehusene våre blir bedre, så jeg kjøper ikke den beskrivelsen.

Vi gir altså én prosent. Én av hundre kroner gir vi i bistand, og det står vi opp for. Jeg vet at representanten er uenig i det. En del av det er at vi gjør klimatiltak som er med på å få utslippene ned. Det vi siden 2008 har gitt og bidratt med til å verne regnskog, har kuttet utslipp mange, mange ganger i Norges årlige utslipp, fordi vi er med på en dugnad for å redde klimaet.

Jeg vet at representanten ikke er opptatt av det, at hun ikke vil følge Parisavtalens forpliktelser. Vi er opptatt av at vi skal gjøre det. Når vi går inn på denne måten, får vi utløst nye typer penger som ikke er bistand, men private penger fra veldedige, filantropiske kretser. Det skal vi fortsette med, og det er jeg stolt av at Norge har bidratt med.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Bedre velferd – da må statsministeren ta seg en tur rundt og snakke med folk, snakke med dem som mottar disse tjenestene, snakke med ansatte som springer livet av seg for å prøve å gi tjenester.

Alle danser rundt gullkalven, og nå er diskusjonen og presset i gang fra EU-politikere om at Norge skal stille garanti for et lån EU vurderer å gi gjennom å bruke penger som tilhører den russiske sentralbanken. For å si det sånn: Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om Ukrainas frihetskamp, men vi kommer ikke til å støtte at Norge skal gå inn som en garantist for et lån EU er ansvarlig for. Også dette åpnet statsministeren for at Norge kan gjøre. Det blir i hvert fall ikke avvist. Er Arbeiderpartiet virkelig villig til å sette store oljefondverdier på spill, folkets penger, for å stille garanti for et lån EU eventuelt gir?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg reiser rundt og snakker med folk. Der hvor det er utfordringer med å komme med et bedre hjelpetilbud, bedre ordninger, er Arbeiderpartiet lyttende, og vi handler i henhold til det, enten det er å innføre heltid, innføre bedre behandlingsmetoder, eller bevilge penger til sykehusene og til kommunene.

EU har ikke bestemt seg for hva slags lån de eventuelt skal gi. Dette er et EU-anliggende. De diskuterer det. Om EU skal stille opp med et lån som skal ha sikkerhet i de frosne russiske midlene, og hvilke garantier som skal gis i så måte, er en diskusjon EU må ta. Det er selvfølgelig ikke aktuelt for Norge å skulle bruke vårt pensjonsfond til garanti for ordninger som diskuteres i ulike organer, som ikke er ferdige. Vi stiller opp for Ukraina, og vi bevilger altså 85 mrd. kr i år. Vi gjorde det i fjor, vi foreslår det også for neste år, og Norge skal være aktivt til stede i det. Nå får vi avvente hva EU bestemmer i sine diskusjoner. Det er ikke avgjort, og så får vi komme tilbake til det, om det blir aktuelt for Norge.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Da er det en åpning der for at vi potensielt bruker oljefondet til å kunne gjøre det.

Fremskrittspartiet stiller seg helhjertet bak hjelpepakken til Ukraina, men nå er diskusjonen i gang om Gaza. Nå begynner det å komme antydninger om at man skal ha en egen Gaza-pakke for oppbyggingen av Gaza. For å gjøre det helt tydelig: Det sier Fremskrittspartiet nei til. Vi skal stille opp for Gaza med nødhjelp, men å gjenoppbygge Gaza er ikke Norges ansvar. Vi mener at det nå er på tide at landene i nærområdene bidrar. Vi tar ansvar for Ukraina, som er i vårt nærområde – det som foregår på eget kontinent, og som truer norsk sikkerhetspolitikk. Finansieringen av en eventuell oppbyggingspakke for Gaza bør de svært rike golflandene ta ansvar for – Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar har mulighetene til det.

Hva slags dialog og hvilke konkrete grep tar regjeringen for å legge press på de rike oljestatene for gjenoppbyggingen av Gaza? Kan statsministeren garantere at Norge ikke stiller opp med en egen pakke som kommer på toppen av bistandsbudsjettet for neste år?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Her var jeg enig med representanten Listhaug i en del viktige påpekninger – gjenoppbyggingen etter katastrofen i Gaza, hvor 80 pst. av bygningene og infrastrukturen er utslettet, må landene i regionen være med og ta et hovedansvar for. Norge er engasjert humanitært, diplomatisk og politisk. Vi har gitt om lag én milliard kroner pluss til Gaza til humanitære behov og for å få inn humanitær hjelp. Vi er beredt til å bidra med det i fortsettelsen. Vi støtter FNs organer. Vi støtter nødhjelp som virker gjennom de organisasjonene som nå må få tilgang, og det skal vi fortsette med.

Vi jobber diplomatisk med å få på plass løsninger som er en oppfølging av 20-punktsplanen – fredsplanen for Gaza. Der er Norge til stede diplomatisk i regionen og i andre internasjonale kanaler. Gjenoppbyggingen kommer til å bli en omfattende affære, og det er tillyst store konferanser for å diskutere hvordan det skal gjøres. Jeg mener Norge skal være til stede for å støtte den rammede befolkningen i Gaza, men gjenoppbyggingsdagsordenen må landene i regionen – også Israel – ta et større ansvar for.

Sylvi Listhaug (FrP) []: I går fikk jeg en e-post fra en far som har en sønn med en sjelden sykdom. Han får ikke tilgang på medisiner som er tilgjengelige, for behandlingstiden hos Nye metoder tar årevis. Medisinene er dyre, og det har ikke Norge råd til.

Så leser han at Norge har lovet bort 2,2 mrd. kr til urfolksløft borte i Brasil. Han er provosert, men han er også veldig fortvilet. Oljefondet har eierandeler i legemiddelselskapet som lager medisinen sønnen trenger. Altså: Norge tjener penger på dette, men vi har ikke råd til å gi det til egne innbyggere. Mange i Norge ser at mens de sliter, har Norge alltid mye penger å dele ut i resten av verden. Forstår statsministeren at folk blir opprørt når de ser Arbeiderpartiets prioriteringer, der det alltid er penger til å hjelpe ute, mens man svikter altfor mange her hjemme?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det er altså bredt flertall i Norge for at vi skal gi 1 pst. – én krone av hundre – i bistand. En del av det er innrettet på støtte til klimatiltak og å verne regnskogen. Det bor mennesker i den regionen som i dag hogger regnskog, og skal vi verne regnskogen, må de få støtte til å gjøre noe annet når de slutter å hogge regnskog. Det er vi alle interessert i, dette er verdens lunger. Det er ofte urfolk, og det at en del av vår støtte går til at de kan leve videre og finne andre arbeidsmetoder, henger sammen.

Jeg forstår fullt ut den faren som er fortvilet over at sønnen ikke får behandling. Hvis det finnes medisiner, har Norge et opplegg for å godkjenne nye medisiner på en måte som gjør at folk bredt får tilgang på det. Da må det forhandlingsprosesser til med de store legemiddelselskapene for å få kostnadene ned på et håndterlig nivå, og alt dette skal gå opp innenfor et helsebudsjett. Jeg forstår fullt ut dem som har syke pårørende, som er fortvilt over dem, særlig foreldre overfor barn, og derfor prioriterer vi å bruke en stor del av vårt statsbudsjett på et offentlig finansiert helsevesen og også på nye medisiner.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Den forståelsen hjelper dem svært lite. Det blir ikke medisin av det. Det det blir medisin av, er hvis Stortinget gjør endringer i det regelverket knyttet til medisin. Det hjelper ikke dem som venter på sykehjemsplass, at statsministeren har forståelse for det. Da trenger vi flere sykehjemsplasser og mer ressurser for å hjelpe dem som har bygd dette landet.

Norge er det eneste landet i verden som bruker over 1 pst. av BNI på bistand. Vi bruker langt mer enn de andre. Jeg hadde forstått det hvis det var sånn at alt skinte i Norge og alt var bra, og vi hadde fått stell på saker og ting her hjemme, men det er jo stikk motsatt. Problemene tårner seg opp på område etter område, og av de svarene som er kommet her i dag, kan vi jo bare vente på at det kommer flere løfter til Gaza. En garanti for dette lånet EU nå vurderer, har man heller ikke avvist. Det kommer sak etter sak der man tydeligvis er villig til å åpne lommeboken.

Når er det nok, statsminister? Når skal fokuset flyttes til her hjemme, på å hjelpe dem som sliter i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Bare for ordens skyld, i denne sal: Jeg har altså ikke gitt noen garanti for noe lån fra EU, bare så det er helt klart. Det er ikke kommet en henvendelse om det. EU har ikke bestemt seg for hva de skal gjøre, så det å trekke de konklusjonene er det ikke mulig å gjøre. Dette er likevel et klart skille i norsk politikk. Vi mener at én krone av hundre bør vi bidra med til internasjonal solidaritet. Det er et ansvar vi har, og det er også veldig i egen interesse, for vi er med på å ta et klimaløft, vi er med på å bistå i og bilegge konflikter, vi er med på å bekjempe fattigdom. Det henger også sammen med vår egen sikkerhet. Det er jeg stolt av.

Hvis vi sier at vi skal løse våre oppgaver med hensyn til medisiner, med hensyn til eldreomsorg og med hensyn til mangler ved at vi har en ekstra pott som er at vi tar ned det vi gjør for verden der ute, da er det, punkt én, ikke nok penger der for å løse alle de oppgavene. Det er ikke nok folk å hente. Man henter ikke folk til å løse sykehjemsutfordringen vår ved å kutte i bistandsbudsjettet.

Vi skal klare å prioritere innenfor de 99 kronene på en måte som leverer gode resultater, og så skal vi stå opp for at vi også er et land som har internasjonal solidaritet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Diskusjonen om å stille garanti for et gigantisk EU-lån er jo veldig kontroversiell, for man går i utgangspunktet inn i en egentlig flere hundre år gammel skikk om at man er veldig forsiktig med andre staters midler. Det gjør at også debatten er veldig kontroversiell, og at Belgia tar de forbehold de nå gjør.

Den ideen som har kommet opp de siste ukene, er at Norge eventuelt skal stille opp som en garantist for et EU-lån basert på russiske midler i europeiske finansinstitusjoner. Risikoen ved en sånn garanti vil være helt enorm. Den vil egentlig være én-til-én. Vanligvis, hvis den norske stat gir garanti, tar vi en tapsavsetning. Her vil den være én-til-én.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er det ikke mye bedre å være tydelig fra starten av på at Nansen er vår vei, ikke å stille som garantist for den typen ganske usikre lånepakker som det nå er snakk om?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jo, jeg tror egentlig det er en riktig linje, at Nansen er vår hovedvei, for å bruke det. Det er et prosjekt representanten og jeg har utviklet sammen. Det er en ledende måte å hjelpe Ukraina på. Når det er behov, setter vi av penger og bevilger direkte til prosjekter. Der har f.eks. EU gitt garantier på en del energiområder, og vi har valgt å gi penger til Den europeiske utviklingsbanken som finansierer gass.

Ukrainas finansielle behov er av en slik orden at det må finnes løsninger for å sikre økonomien neste år og året etter. EU har diskusjoner om da å gi et stort lån. Målet er ikke å ta av de russiske midlene som står på konto i Belgia, men å bruke den russiske framtidige krigserstatningen som en slags garanti. Det er slik jeg leser det.

Igjen: EU har de diskusjonene. Det er riktig at Belgia har sine reservasjoner. Det har også andre land. Dette må EU gjennomtenke sammen før vi vurderer det, men jeg mener at det at vi bevilger penger over Nansen-programmet og diskuterer om det er riktig ramme, er vårt hovedspor.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Dette er veldig uklart farvann. De har de debattene de har i EU, og de er selvfølgelig i en annen finansiell situasjon enn det vi er i her i Norge. Det som har tjent Norge veldig godt, er at det har vært trygghet rundt staters plasseringer rundt i verden. Vi er en stat som har mange plasseringer rundt i verden, og derfor har det vært et regelverk som selvfølgelig er viktig for oss som land. Derfor mener jeg vi må være ytterst forsiktige med å gå bort fra det grunnprinsippet. Det er selvfølgelig EUs valg. De må ta sine valg, men Norge bør stå for sin linje.

Slik jeg forstår statsministeren nå, er den offisielle holdningen til den norske regjeringen at vår vei er Nansen-programmet, som er innenfor det finansielle rammeverket vi har her på Stortinget. Det føres helt vanlig, den typen garantier stilles ikke. Hvis man eventuelt skulle stilt garantier, skulle man da også holdt seg innenfor det finanspolitiske rammeverket?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette mener jeg er hypotetisk. Jeg merket meg at EU-siden for et par dager siden ikke hadde rettet henvendelser om dette spørsmålet til andre G7-land, ikke til andre land rundt EU, fordi de ennå ikke har kommet til noen konklusjon selv. Derfor vil ikke jeg spekulere noe mer i det.

Jeg er enig i det representanten sier, at disse prinsippene om statssuverenitet og midler selvfølgelig er viktige prinsipper for et land som Norge, som er investert i en lang rekke land og en lang rekke selskaper. Slik jeg forstår teorien rundt et slikt mulig lån fra EU, skal man ikke ta de pengene fra de russiske reservene, men det skal lages en slags garantiordning.

Jeg tror fortsatt at den norske veien for å håndtere støtten til Ukraina, som er en ekstraordinær sak, går via de bevilgningene vi setter av til støtte. Det har til nå blitt gruppert i Nansen-hjelpen, som i år er på 85 mrd. kr. Vi får vurdere framover om det kommer andre typer behov, men jeg tror det er et veldig trygt hovedspor, som også er et godt spor å forfølge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Da vil jeg gå hjem, for mange av oss har besøkt mange kommuner nå i de siste månedene. Alle bor vi i en kommune, og nesten uansett hvor vi reiser i Norge nå, er situasjonen veldig prekær. Det kuttes i sykehjem, det kuttes i skole. Situasjonen er veldig, veldig vanskelig.

Finansminister Jens Stoltenberg var her sist uke, og han avblåste egentlig kommunekrisen. Han brukte bare statistikken ROBEK; så lenge det ikke er så og så mange på ROBEK, er det bra. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han enig med finansministeren i at situasjonen rundt omkring i norske kommuner er bra, og at hele krisen kan avblåses?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg håper ikke representanten skal gå hjem, jeg håper han er her og diskuterer. Situasjonen i norske kommuner er utfordrende stort sett alle steder. De må gjøre veldig vanskelige, krevende valg. De er tett på hverdagen til folk, tett på de viktigste utfordringene. Det er jo særlig barn og eldre. Vi blir færre barn, og vi blir flere eldre. Det må foretas valg der i en tid hvor skatteinntektene har gått ned i kommunene, slik det var særlig for et par år siden. De har tøffe budsjetter. Det erkjenner vi fullt ut. Derfor har vi også i år et statsbudsjett som har en rekordavsetning til kommunene, og neste år viderefører vi og øker ytterligere.

Det finansministeren minnet om, var at det ikke er veldig mange kommuner på ROBEK-listen, og han sa også at det ikke kan stemme at det er det verste vi har hatt på 40 år. Lederen for KS sier at nei, det ikke er den verste økonomien på 40 år, men utfordringene er store, og vi må jobbe sammen med kommunene for å bistå og legge til rette for at omstillingene skjer på en god måte. Det er det regjeringen jobber med, og det er også det vi skal forhandle om i statsbudsjettet for neste år.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Da vi fikk statsbudsjettet presentert i starten av oktober, ble vi mildt sagt overrasket over viljen til kutt. Det var helt systematisk på en rekke distriktstiltak som Senterpartiet og Arbeiderpartiet sto sammen om i forrige stortingsperiode. Også i avgiftspolitikken sto vi sammen, fordi vi var redde for at hvis man hadde for store avgiftshopp, ville det ramme veldig skjevt både sosialt og geografisk.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er det en helt ny linje fra Arbeiderpartiet at man systematisk prøver å kutte i distriktspolitiske tiltak, kutt Høyre foreslo i forrige stortingsperiode, og Arbeiderpartiet da var imot, men som de nå har gått inn for?

Vi ble også overrasket over kuttene som gjaldt nedskriving av studielån og gratis ferje, så spørsmålet mitt er: Hva var det regjeringen egentlig tenkte da man gjennomførte de kuttene? Mente man at det var et godt forslag, eller mente man fra starten av at det var dårlig, men gjorde det likevel?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For det første er jeg ikke enig i at dette ikke er et budsjett for hele landet. Arbeiderpartiet har det i sin grunnleggende politiske ryggrad at vi er et parti for by og land, og vi har også et budsjett for by og land.

Det skal være et ansvarlig budsjett. I det budsjettforslaget vi utarbeidet, mente vi at gratis ferje kunne erstattes av halvert ferjepris. Det var mange utfordringer med gratis ferje vi måtte løse. Vi var for nedskriving av studiegjeld, men vi mente at vi skulle begynne med region 6, og så kunne region 5 komme gradvis etter. Jeg har forklart hvorfor vi kom galt ut av det, med tanke på det som ble sagt i deler av valgkampen. Det har jeg sagt unnskyld for, og det retter vi opp, men det var 1 mrd. kr, som var viktig for at vi skal kunne ha et stramt og ansvarlig budsjettopplegg. Vi må rette på det, og det har Arbeiderpartiet tatt ansvar for. Vi har lyttet til det og sagt unnskyld for det, men budsjettet, slik det er lagt opp – med satsingen på kommuner og kommuneøkonomi og å ta dette videre, med satsing på samferdsel, osv. – er et budsjett for hele landet. By og land – hand i hand.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi opplever et økonomisk press i norske kommuner – det er vi alle enige om. Arbeiderpartiet har signalisert at rammene er gode nok, og at kommunene må prioritere tøffere og omstille seg. Vi i Senterpartiet er selvfølgelig enig i det med omstilling, men vi er dypt uenig i at rammene i norske kommuner er gode nok. Det er store variasjoner i Kommune-Norge. Det er naturlig, for kommunene har forskjellige forutsetninger for å løse sine oppgaver. Slik er det, og slik må det være også i framtiden.

Renten er høy og kommer til å forbli høy. Vil statsministeren bidra til en lavere rente for kommunene, slik at de kan sørge for å få ned sine kostnader og ikke minst unngå å komme i et akutt likviditetsproblem?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten illustrerer utfordringen med en høy rente veldig godt. Det rammer familier med lån, bedrifter med lån, kommuner med lån. Jeg synes det de siste dagene har blitt illustrert at utfordringen med økningen i renten fra 2021, har slått inn i kommuneøkonomien og tatt penger ut som kunne vært brukt på andre områder. Det understreker betydningen av å få prisstigningen til fortsatt å gå ned og å få kontroll over den, og å ha en trygg økonomisk styring, som gjør at Norges Bank kan fortsette arbeidet med å få rentene ned. Dette er viktig. Det er ikke ofte et konkret tema, for vi har alle lister over hva vi ønsker å bruke mer penger på, men motsvaret til å bruke mer penger er at vi kan sette utviklingen med å få renten ned på vent eller under press.

Mitt mål er at renten skal gå ned for alle. Det er Norges Bank som setter renten, og jeg tror ikke vi kan skille mellom ulike deler av økonomien og si at det skal være én rente for en del og en annen rente for en annen del. Vi skal alle bidra, gjennom en trygg økonomisk styring, til at rentene går ned, og det kommer til å ha stor betydning for kommunene.

Guri Melby (V) []: Jeg tenkte jeg skulle bevege meg over i en litt annen del av budsjettet. I dag kom det tall fra SSB som viser at det vil bli færre barnehagelærere framover. Allerede om ti år, i 2035, vil utdanningssystemet vårt gi oss færre barnehagelærere enn det er som går av med pensjon, og denne informasjonen får vi mens vi står midt i et opprør fra både foreldre og ansatte for økt bemanning i barnehagene. Jeg har møtt foreldre som gråter etter barnehagelevering, fordi de for fjerde gang den uken leverer ungen sin til en person ungen ikke kjenner. Sånn skal det ikke være, verken for de ansatte eller for ungene.

Når jeg leser regjeringens statsbudsjett, ser jeg imidlertid ikke noen kraftfulle tiltak for å sikre oss at flere unge faktisk vil bli barnehagelærere. De kunne f.eks. ha slettet studiegjelden til barnehagelærere, på lik linje med grunnskolelærere. De kunne ha satset på de ansatte i barnehagene, men de gjør ikke det. Hvorfor ser vi ikke flere tiltak for å løse rekrutteringskrisen til barnehagelærerutdanningen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette er en utfordring også jeg møter når jeg besøker barnehager: den ene ansatte som står der om morgenen når alle barna kommer, eller den ene ansatte som er alene når barna skal dra om ettermiddagen, og utfordringer med sykefravær osv. Dette er en stor utfordring, og det illustrerer igjen at det på mange områder, også innenfor vår helse- og omsorgssektor, er folk som er den store utfordringen.

Noen sier at det ikke kommer sykepleiere eller lærere ut av oljeplattformene, heller ikke ut av SPU eller ut av statsbudsjettet: De kommer ut av utdanningsinstitusjonene, og de skal forhåpentligvis være friske nok til å kunne stå i jobb. Derfor legger vi til rette for at vi får gode opptak til utdanning. Nå ser vi at det er en økning innenfor helsefag og sykepleiere, altså både innenfor sykepleierutdanning og innenfor dem som velger helsefag i videregående skole, og det er også flere som søker mot lærerutdanningene. Dette tar tid – det er ikke et enkelt grep som sørger for at det kommer mange – men det å øke bemanningen i barnehagene er en prioritet for oss, og det handler både om rekruttering og om å sørge for at folk som har utdanning, kan stå i jobb.

Guri Melby (V) []: Søkningen til barnehagelærerutdanningen er nærmest halvert på få år, og de ansatte selv peker nettopp på bemanning som nøkkelen. Selv om ikke vi kan bestemme at folk skal jobbe i barnehage, kan vi jo sette av nok penger til at kommunene kan ansette de folkene de trenger, men tallene tegner en tydelig fasit for hva som har vært regjeringens prioritering fram til nå. Ett eksempel: Trondheim kommune har fått 88,6 mill. kr for å kompensere for lavere pris i barnehager og bare 7,6 mill. kr til økt bemanning. De 7,6 millionene gir 0,04 barnehagelærere per barnehage i Trondheim. Det er mulig at statsministeren mener at vi både kan gi billigere barnehage og sikre økt bemanning, men jeg mener at en «ja takk, begge deler»-tilnærming til dette er naiv. Faktum er at bemanning har vært nedprioritert. Kan statsministeren være med på å forsikre ansatte og foreldre i barnehagene om at bemanning og kvalitet i barnehagene nå må prioriteres foran enda lavere pris for alle?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Arbeiderpartiet har vært opptatt av at det skal bli lavere pris – det har vi jo vært med på å senke fra den tiden representanten var i regjering. Det mener jeg er bra, det har bidratt til økonomien til barnefamiliene, og tilgjengeligheten gjør at flere er i barnehage. Vi jobber også gjennom budsjettene for å styrke bemanningen. I 2025 er 800 mill. kr i veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med behov for å styrke bemanning i barnehagene. Det videreføres som en del av rammen i 2026, og vi har også et program for det vi kaller toppet bemanning. Vi har gjennom budsjettenigheten for 2025 satt av 200 mill. kr til det.

Det er også viktig at de som jobber i barnehagen, får etterutdanningsmuligheter, slik at det er attraktivt å kunne utvikle seg i den jobben, og fra neste år vil vi få enda bedre vilkår for å ta videreutdanning. Det er summen av dette som må bidra til at vi også kan få flere inn i de veldig viktige jobbene for barna våre.

Guri Melby (V) []: De 200 mill. kr statsministeren snakket om, som kom i budsjettforliket knyttet til revidert statsbudsjett i sommer, gir altså – som jeg sa – 0,04 barnehagelærere per barnehage i en kommune som Trondheim. Utfordringen er faktisk at hvis vi skal gi flere barnehagelærere både etter- og videreutdanning, vil vi risikere at det blir enda færre til å være på jobb og passe på ungene. Da står vi foran en situasjon der vi kan velge hvor vi skal bruke den neste milliarden på barnehage.

Nå skal regjeringen inn i budsjettforhandlinger med fire andre partier som har litt ulike prioriteringer på dette feltet. Jeg stiller spørsmålet nok en gang til Jonas Gahr Støre: Ønsker statsministeren å prioritere bemanning framfor pris denne gangen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg har til nå ikke sett at det nødvendigvis er en direkte motsetning til det. Arbeiderpartiet var ikke for gratis barnehager. Vi mente at der gikk det en grense, og at vi da også måtte bevilge penger over budsjettet til å finne den rette balansen. Jeg er helt sikker på at dette er et av de temaene budsjettpartnerne er enige om, og som vi ønsker å gjøre noe med. Det er iallfall det jeg håper foran de forhandlingene Stortinget nå skal inn i: at vi kommer til å ha gode samtaler om hvordan vi kan gjøre det på en treffsikker måte. Det er mitt mål.

Det er også en langsiktig utfordring her, og det er at det til tross for gledelige tall om at fødselstallene nå har gått noe opp i Norge – noe som betyr at de barna om en seks års tid skal begynne på skolen, og vi vet litt mer om hvor mange som skal inn i barnehage – går jo de samlede barnetallene ned, mens antallet eldre går opp. Den store omstillingsutfordringen vår er å sikre at vi har nok folk i eldreomsorgen. Dette er en balanse vi må planlegge i vår egen utvikling av statsbudsjettet, men også noe kommunene må planlegge for når de planlegger kapasitet lokalt.

Arild Hermstad (MDG) []: Jeg har et spørsmål om lånegarantien til Ukraina. EU diskuterer nå om man skal finne en løsning på rett og slett å sikre langsiktig finansiering for å stå imot russernes angrepskrig mot Ukraina. Ukraina er en nøkkel for å sikre tryggheten og sikkerheten til Europa, men også til Norge. Vi har stor egeninteresse av at den økonomiske finansieringen til Ukraina ikke stanser opp, og at det ikke skapes usikkerhet om Ukrainas evne til å forsvare seg selv. Derfor er det bra at statsministeren har tatt imot spørsmålene uten å konkludere med hvilken vei vi går videre.

Mitt spørsmål er om statsministeren deler synet at Norge er i en helt særegen posisjon fordi vi har et stort oljefond få andre land i verden har – ingen andre europeiske land har den typen økonomisk handlingsrom – og samtidig fordi Norge har tjent penger på krigen i Ukraina i form av økte gasspriser som blir betalt av Europa. Spørsmålet er om statsministeren deler det synet.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg deler det synet halvveis. Jeg deler synet at Norge som et rikt land har et ansvar for å stille opp for andre land. Vi er et europeisk land som er berørt av at det nå er krig. Vårt naboland fører krig mot Ukraina. Norge skal være ledende i å stille opp. Jeg tror statistikken vil vise at der Norge nå ligger i bistand militært, humanitært og med energi, er vi helt ledende. Det er å ta et ansvar. Vi bevilger penger over vårt statsbudsjett, og vi gir de pengene til Ukraina i tråd med ukrainske behov. Det er jeg enig i, og det forplikter Norge.

Det jeg ikke er enig i, er at vi skal begynne å si at de og de konfliktene er årsak til de og de prisene på energi, noe som gir Norge det og det ansvaret. Hvis vi begynner med det, blir Norge noe helt annet enn et land som skal foreta politiske prioriteringer ut fra hvor det er behov. Vi har akkurat stått og åpnet denne spørretimen med at Stortingets største opposisjonsparti sier at det å bruke 1 pst. på bistand er sløsing, og at vi ikke bør gjøre det. Jeg står opp for det, og jeg er glad for at representanten er med på å støtte det. Det er en del av det ansvaret Norge tar som et rikt land, og som vi fortsatt må kunne stå ved.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) []: Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har ikke et eget oljefond å lene seg på, de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp.

Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de hadde sagt i valgkampen, og at de gikk på en blemme med hensyn til hva budsjettet deres inneholdt. Da kunne man hoste opp en milliard ekstra – uten at man ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det – bare for å rette opp sine egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er selvfølgelig spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet.

Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner.

Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester? Vil de da stille seg bak de kuttene som må komme i kommunesektoren?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: For det første er definisjonen av egne saker fra representanten Solberg litt pussig – at vi har prioritert penger til «egne saker». Støtte til Ukraina på 85 mrd. kr er ikke egen sak. Forsvarsløftet vi nå gjennomfører, står hele Stortinget bak, det er ikke egen sak. Norgespris på strøm, som gir billigere strøm for husholdningene, er ikke egen sak. Reduserte barnehagepriser for barnefamiliene er ikke egen sak. Det er viktige politiske prioriteringer som bidrar til barnefamilienes og familienes økonomi.

Det å bevilge 15 mrd. kr mer til kommunene i inneværende år er ikke egen sak. Jeg vedgår at de kommunebudsjettene vi legger, satser mer på kommunene enn det partiet Høyre gjør. Det er fordi vi prioriterer dette veldig høyt i vår budsjettpolitikk, for vi vet at mye viktig velferd avgjøres der. Er dette nok? Vel, å bruke ordet «nok» når det gjelder de prioriteringer man må gjøre i kommunene – jeg vet at man aldri kan svare ja på det spørsmålet. Vi forstår fullt ut at det er store utfordringer for kommunene. Det er ikke slik at vi nå kan si at vi har gjort vår jobb. Vi må ha et stadig samspill med kommunene i hvordan vi bidrar til å løse utfordringene og omstillingen de skal gjennom. Det ville være uærlig å si at det ikke må gjennomføres omstillinger i kommunene. Jeg har forståelse og medfølelse for at det kan være krevende, viktige valg.

På samme måte, når det gjelder valgløfter: Representantens kollega, ordfører i Lørenskog, gikk til valg på å garantere mot at man skulle gjøre noe med eiendomsskatten. Så var situasjonen slik at man måtte gjøre noe med eiendomsskatten. Jeg har egentlig litt sympati med at den politikeren sa at det ikke går an å videreføre dette uten at vi skaffer oss noe mer inntekter. Er det et brutt valgløfte? Ja, det er det jo på en måte, men virkeligheten var slik at det skjedde. Høyre kan ikke komme her og si at de har et opplegg som prioriterer kommunene. Tvert imot: De har lavere kommunesatsinger og mindre ambisjoner for kommunene, og det er det mange kommuner som nå lever med.

Erna Solberg (H) []: Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer.

Jeg er veldig glad for at statsministeren sier én ting, nemlig at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det, men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året ikke å gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner som ikke er styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen kommunene skal ha?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nei, vi gir ikke noen blankogaranti for at vi støtter alt en Høyre-styrt kommune foreslår av kutt, fordi de skal omstille. Det er jo en del av det politiske ordskiftet. Det er klart at når man opplever, som i denne byen, at man går inn og kutter i eiendomsskatten, som har en sosial fordelingsprofil, samtidig som man kutter i fritidsklubber og tilbud til unge mennesker, da får man selvfølgelig politisk debatt om det. Det er jo en forskjell i prioritering.

Representanten sier at vi nå må gjøre noe med det problemet som ligger høyest, og det er plutselig kommunene. Hvor var da Høyre i 2021, 2022, 2023 og 2024 i sine bevilgninger til kommunene? Det er akkurat som når representanten Listhaug sier: La oss kutte i bistand for å redde eldreomsorgen. Jeg er uenig i den ligningen. Vi skal både kunne gi bistand og ha et ansvar, og ha en god eldreomsorg. Representanten Solberg må også ta ansvar for de budsjettene hun har lagt, og så må hun tåle at det er debatter ute om de prioriteringene man gjør for å løse oppgavene i kommunene.

Erna Solberg (H) []: Når vi har en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, synes jeg faktisk det er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene kommunene står i i dag, er det første man må forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige.

Likevel er det én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg gjentar at det ikke kommer til å bli slik at jeg ber mine representanter om ikke å ta debatter i ulike kommuner om de tiltakene de gjør, hvis det setter politiske spørsmål, prioriteringer eller verdier på spissen. Det kommer de til å fortsette å gjøre, og det mener jeg er en del av den debatten vi har. Den foregår jo først og fremst i kommunene, men dette må også kunne være en del av den debatten vi har nasjonalt.

Ja, det å forenkle regler har Arbeiderpartiet og regjeringen tatt på alvor. Vi har nedsatt en egen kommisjon med dyktige folk som er i gang med å komme opp med forslag til hvordan vi kan ha færre bindinger, ha forenklinger og gjøre det lettere for kommunene. Det blir ingen enkel oppgave, for bak hver regel og hver ordning ligger det ofte en god intensjon, et hensyn. Å kutte i det for å gi større handlingsrom i kommunene kommer til å føre til diskusjoner, men dem må vi også ta. Dem må kommunepolitikerne ta, og dem må vi som sentrale politikere ta. Vi venter ikke på at den kommisjonen skal gjøre hele sitt arbeid før vi kommer med våre forslag, det kommer vi også til å gjøre fortløpende underveis.

Erna Solberg (H) []: Jeg skjønner at Arbeiderpartiet ikke mener de har lederskap av landet og derfor ikke skal stille solidarisk opp for kommunepolitikere, som nå må gjøre de største omstillingene og innstrammingene på mange år. Jeg vil også bare minne statsministeren på at kommuneøkonomien var svært god da vi gikk ut av regjering. Den har de kunnet bygge på en god stund, men det har blitt veldig mye dårligere de siste årene.

En av de tingene som har ført til stor debatt i valgkampen, og som er nevnt seks ganger i Arbeiderpartiets program, er at man skal bygge opp laget rundt læreren, nettopp for å kunne forebygge ungdomskriminalitet, men også for å sørge for at vi får flere som kan lese, skrive og regne, og som kommer ut av skolen og kan fullføre videregående skole – gi barn og unge en god start på livet. Akkurat nå melder omtrent alle kommuner fra om at det er akkurat der det kuttes. Det blir færre ekstra ressurser i skolen i Norge, og finansministeren har nettopp sagt at det er helt naturlig at man skal flytte ressurser fra skole til eldreomsorg. Mener statsministeren at budsjettet gir grunnlag for et bredere lag rundt eleven og rundt læreren i skolen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Representanten Solberg har en fantastisk tendens til bare å begynne med en setning som slår fast noe jeg er sterkt uenig i. Hun bare slår fast at regjeringen ikke er solidarisk med kommunene og stiller opp for dem. Det er jeg helt uenig i. Vi leverer budsjetter som prioriterer kommunene i større grad enn representanten Solbergs parti gjør. Vi har et sterkt engasjement for å jobbe med kommunene, både på regelverkssiden og på de bindingene som er, for å gjøre jobbene deres lettere.

Det er kommunene som må prioritere, og det anerkjenner jeg er en krevende jobb. Å ha et lag rundt eleven og finne ressurser til det, samtidig som de også skal ta hensyn til at vi har en demografi som peker i retning av at vi kommer til å få flere eldre, og vi kommer til å ha færre barn – det handler om skolestruktur, det handler om bemanning. Jeg skal ikke gå inn og detaljstyre hvordan en enkelt kommune gjør den jobben. Det er deres ansvar, og så skal vi stille opp gjennom bevilgningene vi gjør, og de retningslinjene vi legger opp fra regjeringens side.

Erna Solberg (H) []: Det betyr at de seks gangene dette nevnes og det antallet ganger dette ble nevnt fra Arbeiderpartiet i skolepolitiske debatter i valgkampen, var det aldri meningen at det var Stortinget eller Arbeiderpartiets stortingsvalgprogram som skulle realisere dette, det var hver enkelt kommune som innenfor hardere og tøffere rammer skulle gjøre de prioriteringene. Det tror jeg hadde vært en interessant opplysning å komme med rundt det.

Da vil jeg også gå tilbake til spørsmålet om forenklinger. I Høyre er vi opptatt av at vi må kunne gjøre forenklinger raskere, uten å vente på kommisjoner. Nesten alt reformarbeidet til regjeringen nå dreier seg om å sette ned offentlige utvalg. Vi er glade for den kommisjonen og minner om at det var et forslag fra Høyre i Stortinget som gjorde at den ble nedsatt, men vi mener også at vi må gjøre dette arbeidet hurtigere, fordi situasjonen i Kommune-Norge er mer kritisk.

Da er mitt spørsmål til statsministeren: Vil regjeringen la være å bruke et offentlig nedsatt utvalg som en unnskyldning for å si nei til forslag som fremmes i Stortinget om forenklinger som er nødvendige for at kommunene skal få større handlingsrom?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Dette var et underlig spørsmål. Vil regjeringen la være å bruke et offentlig utvalg som unnskyldning? Ja, det tror jeg vi kan si. Vi kommer ikke til å bruke det offentlige utvalget som en unnskyldning. Dette offentlige utvalget skal gi oss kunnskap og analysere fordeler og ulemper ved å gjøre et helt nødvendig opprydningsarbeid.

Spørsmålet er i starten veldig interessant, for det representanten egentlig sier, er at hvis vi fra regjeringens side virkelig skal gå inn og levere på et styrket lag rundt eleven, ville det være gjennom øremerking – at vi øremerker midler til det. Da er vi inne i debatten på den andre siden igjen. Det er akkurat det kommunene sier: for mye øremerking fratar dem handlefrihet og den utvekslingen de må gjøre.

Jeg mener måten vi kan legge til rette for det på, er å ha kommunebudsjetter som gir dem så mye handlingsrom vi kan gi, ut fra slik økonomien er. Derfor har vi en veldig stor ekstra satsing i år. Det ser ut som skattesituasjonen bedrer seg. Det er krevende der ute, men også det budsjettet vi nå har lagt fram – og helt sikkert forhandlingene vi kommer til å ha nå – kommer til å ha prioriteringer knyttet til kommunebudsjetter, i alt fra barnehagebemanning til laget rundt eleven.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er noe dypt ironisk ved å høre representanten Solberg spørre ut statsministeren om kommuneøkonomi. Representanten er jo tidligere kommunalminister under det fengende navnet Jern-Erna og var i sin tid mildt sagt streng med norske kommuner. Hvis man hører godt etter, høres det ikke ut som at Høyre foreslår mer penger eller mer ressurser til kommunene, men at det man krever av regjeringen, er at man skal være en slags statlig sjelesørger som skal stille seg moralsk og solidarisk bak Høyre-politikk.

Heldigvis er det ikke representanten Solberg som stiller i spørretimen i dag. Det er det Støre som gjør. Derfor må jeg også ta opp bekymringer jeg tror mange har hatt de siste ukene, om at regjeringen har underdrevet og unnskyldt den økonomiske situasjonen i kommunene. Vi har en finansminister som har sagt at han aldri har møtt en ordfører som har vært fornøyd, eller som har fått nok penger. Vi har en parlamentarisk leder som mener at kommunene må ta sitt ansvar med å prioritere, og vi har kommunalminister Skjæran, som svarer bekreftende på Nationens spørsmål om at kommunene nå må knipe til mest mulig i budsjettene.

For Rødts del er det helt tydelig at det er en krise i norske kommuner. Vi ser at det i lokalavisene er ord som kutt, nedskjæringer, nedbemanning, reduksjon, avvikling, nedleggelse og stengte dører. Da er det provoserende at de ordene man hører fra statsministeren her, er omstilling og krevende tider. Ord har makt. Vi mener at omstilling er noe helt annet enn det å måtte kutte i åpningstider og kutte i renholdet på skoler. Det er ikke omstilling, det er kutt, og det er krise.

Vi har i dag lagt fram vårt budsjettforslag, der Rødt foreslår betydelige økninger til norske kommuner. Da er det relevant å vite om statsministeren er enig i at det er et problem at norske kommuner ikke har nok penger, og at ikke alt der kan løses med omstillinger eller sjelesørging, som Høyre ønsker.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Her tror jeg vi må tilbake til utgangspunktet. Fra dette hus bevilges det statsbudsjett, og vi har kategorien kommuneøkonomi. For Arbeiderpartiet er det det første vi håndterer i en budsjettprosess. Kommuneøkonomien blir på mange måter avklart før sommeren, før budsjettet kommer. Vi har satt av betydelige penger til kommunene underveis i denne krisen med høy prisvekst osv. – også i år.

Jeg er veldig opptatt av – igjen – å si at jeg forstår at det er en krevende situasjon der ute. Jeg får rapporter fra ordførere fra mitt parti, fra andre partier og fra mine egne reiser. Jeg hører om det. Debatten på NRK i går illustrerte hvilke valg en del forskjellige kommuner rundt om i landet står i. Jeg skjønner at det er veldig krevende, og at det også er en veldig stor utfordring for kommunepolitikerne, som er nær de folkene som får tjenestene, å se dem i øynene når tjenestene endrer seg.

Det fjerner allikevel ikke utfordringen med at man må tenke på hvordan man bruker ressurser framover. Som det også ble påpekt: Mange av de behovene som er der, handler om folk. Vi har ikke nok folk til barnehagene, vi har ikke nok folk til skolene, vi har ikke nok folk til deler av omsorgen. Da må vi motivere flere mennesker inn i arbeid. Det handler om arbeidslinje, om å få folk som er utenfor, inn i arbeidslivet, få dem utdannet i de riktige fagene. Det er et langsiktig opplegg. Disse nøkkelfolkene kommer verken opp av oljeplattformene eller ut av SPU, de kommer gjennom utdanningsinstitusjonene.

Vi skal stille opp for kommunene, men vi må også være ærlige og forklare, og jeg tror det er nyttig å si at vi anerkjenner at mye av det kommunene står i nå, er vanskelige valg. Jeg tror noe av det vanskeligste er å forstå betydningen av at det kommer til å være færre barn og flere eldre. Det var godt sagt på tv-sendingen i går: Det går færre demonstrasjonstog for de eldre og for demensomsorgen enn det gjør for andre grupper.

Dette er politiske avveininger som vi må være med og ta, og som kommunene må være med og ta, og jeg har håp om at vi skal kunne gjøre det på en god måte, slik at vi bevarer Norges kvalitet som et velferdssamfunn for alle.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg kan betrygge med at Rødts krav i forhandlinger ikke kommer til å være støttende ord, men støttende penger. Ja, det handler om folk, men det handler også om å ha nok bleier på sykehjemmene til at man kan skifte dem når de bør skiftes, og ikke når man har råd til å skifte dem, og det handler om å ha mat og leker i barnehagen, som gjør at hverdagen blir litt bedre. Med tanke på mange av de folkene vi ønsker oss, er jo det som skjer, at folk flykter fra disse yrkene. Da kan det være at arbeidsforholdene, det å vite om man kan tilby god eldreomsorg, om man kan tilby en god barnehage, har noe å si for om folk velger å stå i de jobbene.

Staten har også en annen rolle overfor kommunene. Staten er kommunenes bank. Mange av problemene de siste årene har jo handlet om at renten har gått opp. Norges Bank setter renten – det har statsministeren allerede vært inne på, det er sant – men Kommunalbanken setter Kommunalbankens rente. Bare i fjor tok staten ut 700 mill. kr i utbytte fra Kommunalbanken – 1,3 mrd. kr på tre år. Her oppfører jo staten seg som DNB – som for så vidt ikke er så rart, siden man eier DNB også – men kan det å ha bedre lånebetingelser i Kommunalbanken være noe å gjøre?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg skjønner at representanten vil stille med «støttende penger». Jeg vet ikke om det er riktige ord for hva kommunebudsjettet er. Kommunebudsjettet er å innfri noen demografiske forpliktelser, og det er også å prioritere frie inntekter – inntekter der kommunene i størst mulig grad kan velge selv. Jeg er opptatt av at signalet vi får fra kommunene, er å være skeptisk til øremerking og å ha den friheten, for kommunene våre er forskjellige. Det er jeg opptatt av.

Jeg tror at i de forhandlingene og de samtalene vi skal ha, vil vi være enige om veldig mange av disse målene. Så er spørsmålet: Hva er det rette å legge seg på med hensyn til den økonomien Norge skal ha framover, og det at vi skal få prisene fortsatt ned? Jeg har ikke noen melding om at vi kommer til å endre renten i Kommunalbanken. Det er en bank som er viktig for kommunene, en viktig tilgjengelig kilde for dem og som gir dem gode betingelser. Det viktige målet for oss er å sørge for at vi har kontroll over den økonomiske styringen, slik at rentene kan gå samlet ned i samfunnet. Det vil komme også kommunene til nytte.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det jo fristende å minne om at det var et vedtak som ble gjort her i Stortinget – fordi noen stemte feil – om at man skulle se på Kommunalbanken og vilkårene der. Enhver bank kan jo drive med store og små marginer, og det at man har hatt 1,3 mrd. kr i utbytte på tre år, viser at man har hatt gode marginer.

Jeg vil gå over til en annen del av budsjettet. Finansministeren sa her i spørretimen i forrige uke at når man endrer reglene for barnetrygd og sosialhjelp, er ikke det et usosialt kutt, for det er ikke et kutt. I budsjettet bruker man 650 mill. kr på økte satser i sosialhjelpen, og man sparer 650 mill. kr på å ta barnetrygden inn igjen i inntektsgrunnlaget. Finansministeren har selvsagt rett i at 650 minus 650 er lik null, og da er det ikke et kutt, men for den enkelte familie ser vi jo at ytelsene for barn under fem år økes med 500 kr, og så taper man 1 900 kr.

Er finansministeren enig i at 1 900 kr er mer enn 500 kr, og at det for disse familiene åpenbart er et kutt?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Nå er det ikke finansministeren som svarer her, men det ble referert til svaret hans. Jeg mener at regjeringen her har tatt et godt valg. Vi legger opp til å justere de veiledende satsene for sosialhjelp. Det betyr at satsene for barn blir økt til det nivået SIFO har vurdert. Det handler om hvordan prisene og levekårene er. For at det skal samsvare med de vurderingene, må alle inntekter regnes med. Det er jo det som er spørsmålet: Skal barnetrygden regnes med i inntektsgrunnlaget? Jeg mener dette er en riktig tilnærming, som reflekterer mer hva som er kostnadene for familiene og kostnadene ved å ha barn i den situasjonen. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fastsetter de veiledende satsene, og hver kommune kan behandle de enkelte sakene med utgangspunkt i de satsene. De har også en fleksibilitet i hvordan de behandler det.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg vil i hvert fall mene – det er i grunnen helt åpenbart – at det er et usosialt kutt når barnefamilier får en påplussing på 500 kr, 650 kr eller 350 kr, avhengig av hvor gammel ungen din er, og så får man et kutt på 1 900 kr. Det er klart at dette er et kutt for den enkelte familie. Jeg forstår at regjeringens syn er at det er slik det burde være, altså at barnefamilier på sosialhjelp burde få 1 300 kr mindre i inntekt. Rødt reagerer veldig sterkt på det, for det vi har sett de siste årene, er at matkøene med folk som allerede har vært hos Nav, blir lengre. Det er åpenbart fordi ytelsene er for lave. Man kan trikse med både tall og retorikk, men det er åpenbart at for familier som mottar sosialhjelp, vil man med disse reglene få mindre penger i lommeboka og mindre penger til å få det til å gå rundt. Dette er en kamp både venstresiden og for så vidt Arbeiderpartiet har vunnet før, for Arbeiderpartiets lokalpolitikere har ofte gått bort fra denne regelen lokalt, men nå innfører altså regjeringen det.

Er statsministeren enig i at det er et kutt eller ikke?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Sosialhjelp er et sikkerhetsnett. Det er en subsidiær og behovsprøvd ordning i en spesiell situasjon. Det er en diskusjon om hvorvidt barnetrygden skal regnes med eller ikke. Vi mener at det er utfordrende at en stønad som barnetrygd blir holdt utenfor ved den vurderingen, slik tilfellet er i dag. Kommunen kan gjøre individuelle og skjønnsmessige vurderinger av søkerens hjelpebehov, og da skal det tas særlig hensyn til barns situasjon, men jeg er sikker på at vi får diskusjoner om dette i budsjettforhandlingene.

Vi er opptatt av at det skal være trygghet for barnefamiliene, trygghet for dem som er aller mest utsatt. Det gjelder å treffe det på riktig måte, for vi har fortsatt mål om og ønske om å få folk til å stå i arbeid, og til å kunne få en lønn de kan leve av. Den viktigste kilden til å sikre både barn og egen familie er tross alt at man er i jobb med en anstendig lønn.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Simen Velle (FrP) []: Regjeringen har gjentatte ganger understreket, både i denne salen og i diverse artikler i norske aviser, at de er offensive for å sikre ro og orden i skolen. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens ambisjon er en ambisjon også Fremskrittspartiet deler, men jeg må innrømme at jeg ser stor forskjell mellom festtaler og politiske vedtak fra regjeringens side.

Opplæringsloven § 12-2 er krystallklar: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Følgende ble sagt av en lærer på en skole i Akershus og viser en helt annen virkelighet for elevene og lærerne:

Elever blir presset til å omgås kriminelle elever som ikke har noen intensjoner om å jobbe med fag på skolen. De dreper ethvert klassemiljø de er inne i. De er kjipe, frekke og utøver sosial makt overfor vanlige elever som ikke er vant til slik oppførsel. Det er bjørn mot sau. De er forsvarsløse. Elevene i klassen lever i frykt og usikkerhet hver dag, for ikke å snakke om oss lærere.

Situasjonen er hårreisende, og den er uholdbar. Til tross for Arbeiderparti-regjeringens offensive retorikk er arven etter fire års regjeringstid dessverre at situasjonen er prekær på skoler over hele landet. Til tross for elevenes rett til et trygt skolemiljø, ser vi nå at gjengene får fotfeste, at læringsmiljøet ødelegges, og at elever og lærere ikke føler seg trygge på skolen – og slik har det vært i årevis. Det hjelper ikke at læreren nå har fått myndighet til å sette elevene på gangen. Derfor vil jeg spørre: Hvilke konkrete tiltak vil statsministeren iverksette for å finne varige løsninger som sikrer tryggheten i klasserommet for elever og lærere?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Et viktig signal i det spørsmålet var at det har vært slik i årevis. Hva gjorde Fremskrittspartiet i de sju årene de satt i regjering, og i de åtte årene de var medansvarlig? Barne- og ungdomskriminaliteten skjøt fart fra 2015, så den utviklingen som her er beskrevet, er da noe partiet bør kjenne godt igjen.

Det representanten beskriver, er ikke et gjenkjennelig tema i alle situasjoner på alle skoler, men der det er det, er det uakseptabelt. Vi må stille opp mot alle tendenser til at gjenger får innflytelse på ungdom, gjennom både holdninger og det de gjør når det gjelder kriminalitet og narkotika, der de er til stede. Derfor er også regjeringens satsing mot gjengkriminaliteten, som politiet nå handler på, og som de har fått betydelig mer ressurser til, viktig i denne sammenhengen.

Vi ser nå tendenser til at det blir utført kriminalitet på bestilling over nett, og det rammer særlig våre unge. De går på skolen, og derfor må det gjøres tiltak i skolen. Ett av de tiltakene var å gjøre læreren til sjef i klasserommet. Noe av det som gjorde inntrykk på meg da vi kom inn i regjeringskontorene, var å se hvor lite myndighet læreren hadde til å være sjef i klasserommet, hvor lite hun eller han kunne gjøre for å sette ting på plass, fordi det rett og slett ikke var lov til å ta de grepene. Vi har tatt denne saken flere ganger igjennom regjeringen og har nå lagt fram et regelverk som gjør at lærerne i mye større grad har den handlefriheten. Vel, det var det isolerte temaet, som lå igjen fra Fremskrittspartiets vakt.

Det viktige her er at dette inngår i den brede fronten vi må ha for å verne våre barn og unge mot kriminalitet og gjengene og for å sørge for at skolen er sikkert sted. Dette har også noe å gjøre med at vi har tatt mobiltelefonene ut av grunnskolen, og at vi også ønsker å sette en aldersgrense for sosiale medier på 15 år, fordi sosiale medier har en så sterkt medvirkende rolle også på dette området.

Simen Velle (FrP) []: Jeg merker meg at statsministerens definisjon av at politiet styrkes betydelig, er noe lederen av Politiets Fellesforbund beskriver som noe som ikke engang dekker lønns- og prisvekst. Jeg vil igjen vise til noe den samme læreren som i sted, har sagt:

Vi går og vasser i elevenes elendighet, samtidig som vi må håndtere disse kriminelle elevene og vår egen psyke. Det er helt rystende å oppleve dette i Norge i 2025. Vi har en generasjon med elever som har en utrygg skolehverdag, mens disse kriminelle elevene har rettigheter som sikrer dem i å kunne plage andre så lenge de ønsker.

Den norske fellesskolen klarer ikke å ivareta elevenes rett til et trygt og godt læringsmiljø. De som ødelegger klassemiljøet, blir heller ikke tatt hånd om. Ser statsministeren at vi trenger sterkere tiltak mot disse elevene, og vil statsministeren sørge for utbygging av flere ulike former for tilrettelagte tilbud i skolen for å møte disse elevene?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Det siste tror jeg er nødvendig – at man har tilrettelagte tilbud. Det er viktig at de som har særlige behov på læringssiden, eller som har særlige sosiale behov, får tilrettelagt opplæring – at de kan tas ut av klassen, kan komme på høyde igjen i faget og få lagt til rette for utvikling. Dette var også en debatt i valgkampen. Vi mener at det å ha et fellesskap i klassen hvor elevene hører hjemme, er bra. Samtidig er det selvfølgelig ikke akseptabelt å ha kriminelle elever med rettigheter i klassen. De som er kriminelle, har ikke rett til være der og påvirke andre. Det må det tas kraftig til handling mot.

Jeg hører representanten viser til utsagn fra en lærer. Det er klart at det i en slik situasjon må settes i verk tiltak mot de elevene som opptrer slik, og hvis de er kriminelle, må politiet, ordensmakten, inn. For øvrig er jeg helt for at det må være et tilbud i en klassesituasjon som ser den enkelte elev – det ligger i opplæringsloven – med tanke på de behovene eleven har, og også når det gjelder å beskytte andre elever mot dem som ikke oppfører seg som de skal.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marian Hussein (SV) []: I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis man mottok sosialhjelp, mistet man barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest?

Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Det er ikke Erna som er statsminister, men nå skal vi altså tilbake til en situasjon der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått.

Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er ikke enig i premisset, at effekten av barnetrygden nulles ut. Barnetrygden er jo økt betydelig gjennom denne perioden. Det har vi gjort i budsjettsamarbeid med SV, og barnetrygden er på et veldig høyt nivå.

La meg ta utgangspunkt i dette med sosialhjelp og barnetrygd. Altså: Vi legger i budsjettet for 2026 opp til å justere de statlige veiledende satsene for sosialhjelp, særlig for barn, basert på den faglige tilrådingen vi får fra SIFO, og da foreslår vi samtidig at barnetrygd igjen regnes inn som inntekt når sosialhjelp beregnes. Det betyr at de pengene som spares ved å ta med barnetrygden, brukes til å øke satsene – betydelig. Målet er at satsene da bedre skal gjenspeile barnas faktiske behov.

Igjen: Sosialhjelp er en behovsprøvd ordning, og regjeringen mener at alle relevante inntekter, inkludert barnetrygd, må tas med i vurderingen av behovet for den hjelpen, som er et sikkerhetsnett. Det er ikke ment å være en varig ordning, men er for mennesker som er i en spesielt utsatt sosial situasjon. Som sagt er det også sånn at kommunene kan gjøre individuelle og skjønnsmessige vurderinger av søkernes hjelpebehov.

Målet er at dette er et sikkerhetsnett, en hjelpeordning. Den viktigste hjelpen vi kan gi, er at de foreldrene kommer i jobb, at de får tilrettelagt utvikling. Mange av dem trenger språkopplæring, de trenger å få fullført kompetanse, fullført videregående opplæring og å komme seg i jobb for å kunne finansiere familien på den måten.

Sosialhjelp er ikke en varig, permanent ordning, det er et sikkerhetsnett som brukes i de situasjonene der man er spesielt utsatt. Denne endringen innebærer at de veiledende satsene for barn øker med mellom 7 og 38 pst., og det kommer i tillegg til ordinær prisjustering, noe vi mener vil gi en god fordeling.

Marian Hussein (SV) []: Det er bemerkelsesverdig at statsministeren har behov for å fortelle en tidligere sosialarbeider, som har jobbet med disse familiene, om betydningen av hva sosialhjelp skal dekke. Endringen i sosialtjenesteloven var imidlertid viktig, for vi vet at veldig mange kommuner ikke følger SIFOs referansebudsjett, og vi vet at ulike barn også utløser ulike SIFO-satser. Når du bruker referansebudsjettet til SIFO, vet vi at de aller eldste barna utløser mest, mens de yngste, i den sårbare alderen, får mindre. Det betyr at de påplussingene vi i SV har gjort i barnetrygden for disse familiene, blir borte. Samtidig vet både jeg og veldig mange sosialarbeidere at det viktigste vi kan gjøre for å få flere i arbeid, er å sikre disse foreldrenes økonomi, for det er lettere å lære språk når du vet at du har tak over hodet og kan gi mat til barna dine på slutten av dagen (presidenten klubber). Hvorfor er det disse familiene Arbeiderpartiet mener skal stå som et usosialt budsjettsymbol?

Presidenten []: Før statsministeren får ordet, må presidenten minne om at taletiden ikke er veiledende, og at talen skal rettes til presidenten, og ikke i du-form til statsministeren.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg får egentlig erkjenne, både overfor sosialarbeideren og representanten, at vi nok kan ha litt ulike syn på det.

Jeg tror at hovedmålet, å få folk i arbeid, fordrer at det er lagt til rette for at man kvalifiserer for arbeid, at terskelen inn er lav, og at det er attraktivt å gå inn, og at man har kvalifikasjoner, fullført kompetanse og utdanning til å gjøre det. Dette må det legges til rette for i mange sammenhenger. Hvis det er barn fra innvandrerfamilier, og de er ganske overrepresentert i denne gruppen, handler dette om språk, kvalifikasjoner. Det må vi også satse på.

Når det gjelder å treffe med de veiledende satsene for sosialhjelp, mener vi det å trekke SIFOs faglige vurderinger inn er viktig. At de veiledende satsene for barn blir økt til det nivået SIFO har vurdert som nødvendig for å sikre forsvarlig livsopphold, mener vi er et riktig grep. Da må sosialhjelpen regnes inn i inntekten, det som er nivået for familien. Det er vårt forslag som ligger i statsbudsjettet, som vi skal diskutere i ukene som kommer.

Presidenten []: Vi går til neste hovedspørsmål.

Arild Hermstad (MDG) []: I statsbudsjettet foreslår regjeringen at CO2-avgiften for petroleumssektoren skal holdes uendret til neste år. Samtidig foreslår regjeringen å fortsette opptrappingen av den generelle CO2-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp.

Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt.

Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet.

Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg først si at denne regjeringen mener at forurenser skal betale. En hovedvei for det er at den viktigste kilden til utslipp, nemlig CO2, skal koste. Derfor er det viktig å få en forutsigbar linje på at CO2-avgiftsnivået øker – den skal øke – slik at industri kan forholde seg til det. Vi fortsetter altså opptrappingen av det generelle CO2-avgiftsnivået mot 2 400 kr i 2025-kroner i 2030. I 2026 tilsvarer det en økning i avgiften fra 1 405 kr til 1 639 kr per tonn CO2. Vi vil fortsette opptrappingen fram mot 2035, i tråd med dagens opptrappingstakt, til 3 400 kr. Det er viktige signaler som også industrien tilpasser seg.

Ja, det er dobbel virkemiddelbruk i dag. Det har vi levd med i noen år. Veldig få land har det. Jeg kan huske den gangen vi innførte den CO2-avgiften på fakling tidlig på 1990-tallet. Det var et tiltak som ble møtt med spørsmål fra andre land: Hvorfor ilegger dere en avgift på egen aktivitet for egne inntekter? Det førte bl.a. til at faklingen opphørte, fordi det ble økonomisk attraktivt å finne andre løsninger. Det var for øvrig starten på veien mot fangst og lagring av CO2.

Vi er opptatt av å være kunnskapsbaserte i hvordan disse skattene virker, men vi har ingen plan om å avvikle den CO2-avgiften representanten viser til. Det hele tiden å ha en vurdering av hvordan skatte- og avgiftsopplegget virker, må vi kunne ta oss både tid og kapasitet til.

Arild Hermstad (MDG) []: Jeg takker for svaret og noterer meg at statsministeren ikke vil foregripe noen konklusjoner fra utredningen, men samtidig at statsministeren heller ikke har et godt svar på hvorfor oljenæringen ikke er med på den opptrappingsplanen som skal gjelde for andre sektorer. Nå skal ikke jeg analysere hvorfor disse to tingene skjer samtidig, og jeg skal ikke be statsministeren analysere det, men jeg har likevel lyst til å komme med et oppfølgingsspørsmål.

Som statsministeren også påpeker, har den CO2-avgiften bidratt til mye teknologiutvikling og til at utslipp har blitt kuttet på sokkelen i større grad enn de ville blitt uten den CO2-avgiften. Spørsmålet mitt er da: Hva vil det ha å si for omstillingen av Norge fra olje og gass og over til mer bærekraftige næringer, som Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, dersom resultatet blir at CO2-prisen i oljesektoren blir lavere i framtiden?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg vil ikke spekulere i det, egentlig. Jeg synes det er et hypotetisk spørsmål. Det vi er opptatt av, er at det skal være en forutsigbarhet også for denne næringen. Det at det har en pris med CO2, har ført til at når den prisen går opp, tar næringen også valg om å gå over til f.eks. elektrifisering, som kutter utslipp fra generatorene på sokkelen. Det er en villet politikk. Det er en av grunnene til at det er såpass viktig at vi skal være stabile og forutsigbare. I det øyeblikket de velger elektrifisering som får utslippene ned, er det å avvikle elektrifisering – som en del partier her går inn for – dårlig politikk og dårlig forutsigbarhet. Det at det skal koste å slippe ut, skal også være noe som virker oppmuntrende til å velge klimariktige løsninger, og det bør være hovedsporet i norsk klimapolitikk.

Lars Haltbrekken (SV) []: 6. november i år sa statsministeren til NRK:

«Kravene vi stiller til å få ned utslipp fra vår olje- og gassvirksomhet kan vi snakke om alle steder. Det er mange som kan lære av dem. Man skal ikke være belærende, men vi har jo en CO₂-avgift som går opp, og skal gå opp i årene som kommer.»

Så ser vi at i forslaget til statsbudsjett går ikke CO2-avgiften opp for Norges største forurenser, oljeindustrien. Tvert imot står den på stedet hvil. Spørsmålet mitt er: Hvilke konsekvenser mener statsministeren det har for klimaet at man ikke øker miljøavgiftene for den aller mest forurensende næringen i Norge? Vil utslippene fra denne næringen gå opp eller ned som en følge av at man letter på avgiftstrykket?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La oss ta utgangspunkt i hva som er situasjonen: Utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet er lave sammenlignet med i alle andre deler av verden. De er på vei ned og har siden 2015 blitt redusert med 27 pst. Sokkeldirektoratet anslår at utslippene vil være om lag 35 pst. lavere i 2030 enn i 2005. Regjeringen tar til etterretning at produksjonsutslippene ikke vil bli redusert med 50 pst. sammenlignet med 2005 innen 2030, men det er altså en betydelig nedgang, og teknologiforbedringen fører også til det.

Det er riktig at vi har en vurdering av CO2-avgiftens virkning med tanke på petroleumsproduksjonen, for vi er også opptatt av å sikre at ikke felt og infrastruktur stenges ned for tidlig. Det er verken bra for Norge eller for europeisk sikkerhet og utnytting av våre ressurser. Derfor har vi nedsatt et utvalg – en utredning – for å vurdere effekten av den doble virkemiddelbruken framover og betydningen den har for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, leveranser av olje og gass og produksjonsutslippene. Så vil jeg minne om at sektoren betaler både ETS, altså kvoter i EU, og den norske avgiften i dag.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi har i høst fått klar beskjed fra oljeindustrien om at de ikke har tenkt å nå de klimamålene Stortinget vedtok at de skulle nå da den famøse oljeskattepakken ble innført i juni 2020. Da var forpliktelsen de påtok seg, å halvere utslippene. Det har de sagt at de ikke kommer til å gjøre.

Da er et spørsmål: Har regjeringen tenkt å sitte stille og se på at oljeselskapene ikke gjør sin del av den forpliktelsen i oljeskattepakken og halverer utslippene?

Til denne utredningen som skal gjøres om dobbel virkemiddelbruk: Kan statsministeren garantere at det ikke vil føre til at man fjerner CO2-avgiften for oljeindustrien?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg begynne med det siste og si at vi ikke har en plan om det, men igjen: Vi skal være kunnskapsbaserte. Det som skjer på norsk sokkel nå, er i hovedsak at det er aktiviteter rundt felt nær eksisterende infrastruktur. Betydningen av norsk gass til Europa har vi vært gjennom mange ganger her. Jeg mener den er veldig stor, særlig nå når Europa skal frigjøre seg ytterligere fra russisk gass. Det å kunne utnytte våre ressurser på best mulig måte, utnytte de feltene vi allerede er i, på best mulig måte, bør være et klart mål for Norge. Det handler om effektiv ressursutnyttelse.

Det var satt et mål i denne oljeskattepakken om halvering av utslipp. Det vi ser, er at utslippene anses å ville være 35 pst. lavere i 2030 enn i 2005. Det er ikke helt på 50 pst., men slik teknologiutviklingen er innen dette, mener jeg vi kan se fram til at tallene for utslippsreduksjonene kan bli høyere enn 35 pst. Om de kommet helt til 50 pst., er det litt for tidlig å si nå. Det er også ærlig å si at det kan hende at man ikke kommer helt dit.

Presidenten []: Vi går videre til det siste hovedspørsmålet.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: I går kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet, FHI, som viser at mer enn tre av fire av alle svangerskap hvor Downs syndrom påvises, ender med svangerskapsavbrudd. Det er en dramatisk økning fra 2010, da tallet var 36 pst. Tidligere forskning har også vist at rundt 90 pst. av kvinnene som får påvist trisomi 21 i svangerskapet, velger å avslutte det.

I 2020 ble bioteknologiloven endret. Tidlig ultralyd ble en del av den statlige svangerskapsomsorgen for alle, NIPT-test ble innført for alle over 35 år, og så kom utvidelsen av abort til uke 18 i år. Allerede året etter endringene, med innføringen av NIPT-test, gikk antall aborter med kromosomvariasjoner opp, ifølge tallene fra FHI.

Teknologien utvikler seg lynraskt, og snart er det ikke grenser for hvilken informasjon man kan få i et svangerskap. Det krever også politiske føringer som avgjør hva vi leter etter, og tiltak for å legge til rette for at samfunnet vårt skal ha plass for alle. Kristelig Folkeparti har lenge advart mot at vi kan få et sorteringssamfunn ved utvikling av politiske vedtak som er gjort. Det er storsamfunnets ansvar å forhindre dette – ved å tilrettelegge, sikre støtte, veiledning og informasjon.

Tallene fra FHI viser altså at over tre av fire svangerskap med Downs syndrom ender i abort, en utvikling som har tiltatt etter at tilgangen til tidlig testing ble utvidet. Deler statsministeren bekymringen over at denne utviklingen går i retning av et sorteringssamfunn der det ikke er plass til alle?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: La meg begynne med å si at jeg er helt enig med representanten, og jeg synes det er viktig å minne om og gi uttrykk for at det skal være plass til alle i vårt samfunn. Vi er forskjellige, barna våre er forskjellige. Det er også barn som fødes som kommer til å få et annet livsløp enn andre barn, og dem skal det være plass for og trygghet for, og foreldrene skal også være trygge på at de kan følge dem opp på en god måte.

Jeg er ikke enig i at vi har et sorteringssamfunn. Jeg mener at teknologi gir mulighet for å være tryggere i svangerskapsomsorgen. Bioteknologiloven har endret seg slik at flere nå får hjelp til å få barn. Folk som ikke kunne få barn før, får hjelp gjennom assistert befruktning. De kan få eggdonasjon, og fra 1. juli 2020 har loven åpnet for at kvinner kan få lagret ubefruktede egg uten medisinsk begrunnelse. Dette mener jeg er viktige teknologiske framskritt som gir trygghet for familier og for veien videre.

Grunnprinsippet for Arbeiderpartiet er at kvinnen tar valget med hensyn til abort. Den nye abortloven har trådt i kraft. Den skal ivareta både kvinnens selvbestemmelsesrett og vern om det ufødte liv. Den gir også gravide rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet eller å ta abort, og informasjon om velferdsordninger som måtte være der for det som kan være utfallet, og om tjenestetilbudet. Jeg mener det er grunnprinsippet her. Vi må ha et etisk bevisst forhold til teknologien som utvikler seg. Teknologien har bedret både svangerskapsomsorgen og muligheten for flere til å få barn. Når det gjelder spørsmålet om abort og å ta det valget, er det noe kvinnen skal ha trygghet og sikkerhet for, og også få god hjelp knyttet til, om hun trenger rådgivning.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Hvis vi virkelig ønsker et samfunn med plass til alle, må vi også vise det og sikre tiltak som tilrettelegger for at man skal kunne bære fram et barn.

I Danmark viser statistikken her 95 pst. Her har utviklingen gått opp til 75 pst. Vil det være akseptabelt med en videre økning og å se de danske tallene? Mener statsministeren at den statistikken som nå foreligger, er akseptabel? Hvis vi er enige om at det ikke er ønskelig med en slik utvikling, hvilke tiltak vil da regjeringen sette i verk for å snu denne utviklingen?

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg tror nesten det spørsmålet burde gå i retur. Er det slik at representanten mener at de tallene som er nå, er urovekkende, så de må ned – altså at andelen må ned? Hvilke innstramminger og tiltak skal treffes for å begrense en kvinnes rett til å ta et valg? Jeg mener igjen at teknologien skal være opplysende. Den skal være innenfor etiske rammer. Det mener jeg den er. Det er kvinnen som tar den avgjørende beslutningen om hvorvidt hun bærer fram et barn. Vi ønsker jo at det skal være lave aborttall, fordi folk skal være trygge på de beslutningene de tar. Det skal være god opplysning, god prevensjon og god tilrettelegging. Jeg har egentlig ikke en tiltaksliste for å få de tallene ned, for jeg mener det er kvinnens valg, men jeg ville være veldig interessert i å høre hvilke reverseringer eller endringer representanten ønsker å foreslå for at de tallene skal gå ned, og om det er et mål i statistikken at de tallene skal gå ned.

Ida Lindtveit Røse (KrF) []: Jeg mener det er et veldig viktig mål at kvinner kan bære fram barn om man ønsker det, at man opplever at storsamfunnet stiller opp, at man har de tiltakene som skal være på plass. Det er urovekkende at ikke statsministeren kan nevne ett tiltak han ønsker for å sikre at kvinner får bedre oppfølging, veiledning, informasjon og støtte når de bærer fram et barn med Downs syndrom.

Vi ser også med den nye abortloven at det nå kan aborteres på bakgrunn av kjønn i Norge. En jordmor skrev i Aftenposten at hun har opplevd kvinner som sier: Jeg vil heller ha en gutt enn en jente, så jeg velger abort. Dette strider mot alt vi forbinder med likestilling og menneskeverd, og jeg vil spørre om statsministeren vil ta initiativ til å endre loven slik at kjønn ikke kan oppgis før grensen for selvbestemt abort, slik at vi ikke får den situasjonen at barn velges bort på bakgrunn av kjønn.

Statsminister Jonas Gahr Støre []: Jeg er ikke for at barn skal velges bort på bakgrunn av kjønn. Jeg vil bare si det helt klart.

Det er ikke riktig at det ikke gis veiledning. Jeg er helt enig med representanten i at kvinnen skal få trygg veiledning om hva det vil si å bære fram barnet hun går gravid med. Derfor er abortloven veldig tydelig på det. Det er en oppdatering og modernisering av loven når det gjelder grense for selvbestemt abort, som vi vet. Den gir også gravide rett til veiledning i forbindelse med valget mellom å fullføre eller å ta abort, og informasjon om de velferdstilbudene og tjenestetilbudene som er i samfunnet.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel