Frank Edvard Sve (FrP) [11:34:26]: I årets budsjett er det ei viktig og riktig prioritering av Helse nord med ekstra midlar for å møte deira utfordringar og sikre forsvarlege helsetenester i regionen. Samtidig står Helse Møre og Romsdal utan tilsvarande støtte, til tross for at føretaket har brukt driftskreditt i 12 av dei siste 14 åra. Dei forventar underskot på over ein halv milliard kroner i 2025, og det er betydelege ekstrakostnader knytte til helseplattforma. Helse Møre og Romsdal har i perioden 2017–2023 levert helsetenester med svært høgt produktivitetsnivå målt i kostnader per DRG-poeng. Dette tyder på at utfordringane føretaket står overfor, i hovudsak har årsak i underfinansiering, ikkje ineffektiv drift. For å sikre forsvarlege helsetenester til befolkninga i Møre og Romsdal er det behov for ei særskild redningspakke på 300 mill. kr.

Vil statsråden ta initiativ til ei slik ekstraløyving på linje med tiltaka for Helse nord, for å sikre ei likeverdig helseteneste og berekraftig drift i heile helseregionen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:25]: Helseforetaket og sykehusene har et sørge-for-ansvar, og befolkningen i Møre og Romsdal skal ha like gode helsetjenester som resten av landet. Vi følger selvfølgelig med på det som skjer. Når det gjelder kapitalkostnadene, utgjorde de om lag 2,5 pst. både i 2019 og i 2024 for dette helseforetaket, og så vil det øke i både 2025 og 2026, som følge av de nye store investeringene. Det er også grunnen til at helseforetaket har fått lov av Helse Midt-Norge til å gå med underskudd. Det er et budsjettert underskudd på nesten 300 mill. kr i 2025, hvis jeg ikke husker feil. Det handler om å få mer tid til å tilpasse seg situasjonen, omstille virksomheten og bidra til mest mulig forutsigbarhet. Helseforetaket har faktisk en egenprognose med negativ resultatutvikling helt fram til 2029, så jeg tror ikke det er realistisk at en skal komme til sorte tall med en gang. Derfor er det også viktig at dette omstillingsarbeidet fortsetter. Så får vi vurdere situasjonen etter hvert, men per nå foreligger det ikke planer om ekstrabevilgninger, nei.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:36:33]: Når vi står her i Stortinget og eg stiller statsråden eit spørsmål – om statsråden er villig til å gje ei ekstraløyving, altså ei redningspakke til Møre og Romsdal – forventar eg at statsråden svarer på det spørsmålet. Heile Møre og Romsdal er utruleg bekymra med bakgrunn i at vi er redde for at vi får helsetenester frå ein heilt annan planet enn i resten av landet. Det er alvor på gang. Vi er redde for helsetilbodet vårt. Vi er redde for at det skal kuttast til sjukepleiarar og legar for å dekkje inn eit nytt sjukehus. Eg vil ha svar på om helseministeren har tenkt å gje ei redningspakke på lik linje med det regjeringa har gjort i Helse nord.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:37:14]: Som jeg sa på slutten av det forrige svaret, er det per nå ikke planer om å gå inn med ekstrabevilgninger til Helse Møre og Romsdal, men la meg understreke at innbyggerne i Møre og Romsdal skal ha like gode og trygge helsetjenester som i resten av landet. Det er ikke sånn at innbyggere i Møre og Romsdal, som representanten antydet, skal ha helsetjenester fra en annen planet. De skal ha helsetjenester etter norsk standard. Det betyr at det skal være gode sykehus, det skal være medisinsk-teknisk utstyr, vi skal ha gode medisiner, vi skal ha gode behandlingsmetoder, vi skal ha kortere ventetider, og det skal selvfølgelig også være gode arbeidsplasser for alle dem som jobber i helsetjenesten vår. Det er absolutt en situasjon å følge med på. Denne omstillingen er krevende og kommer til å bli krevende, men det er altså sånn at Stortinget gjennom alle år har forutsatt at helseforetakene må svare opp til de budsjettene de har fått. Hvis en i enkelte helseforetak har et merforbruk, bl.a. knyttet til at man har hatt en økning i personelltetthet, må en da se på hvordan en kan komme til et nivå som er i tråd med det Stortinget har forutsatt.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:42:29]: Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden viser til både planer og prosesser, og i kjent stil skyver han helseforetakene foran seg. Fakta er likevel at mange akuttsykehus fortsatt står uten geriatrisk kompetanse, seks år etter Stortingets vedtak. Hvor mange flere utredninger og planer må til før regjeringen faktisk leverer resultater for de eldre pasientene? Det virker nok en gang som at det er mye prat og lite handling fra statsråden. Når vil statsråden ta ansvar for at Stortingets vedtak fra 2018 blir oppfylt i praksis?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:04]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Nå har jeg nettopp redegjort for de tiltakene som er satt i gang. Det er en utfordring at det er mangel på enkelte spesialiteter også innenfor geriatri. Da kan vi vedta hva vi vil, men hvis fagfolkene ikke finnes, eller de ikke er tilgjengelige, hjelper ikke det så fryktelig mye.

Det har kanskje gått sport i at jeg viser til helseforetakene, som representanten sa, men det går også sport i at representanten viser til at jeg viser til helseforetakene. Det er denne modellen Stortinget har besluttet at vi skal styre sykehusene etter. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre vedtok denne modellen for 25 år siden, og inntil vi har en annen modell, må nesten enhver sittende helse- og omsorgsminister forholde seg til det. Hvis jeg ikke gjorde det, hadde jeg egentlig ikke gjort det Stortinget ba meg om å gjøre. Representanten må dessverre bare smøre seg med litt tålmodighet. Jeg kommer til å vise til – også i fortsettelsen – hva som er helseforetakenes ansvar, og hva som er vårt ansvar. Invitasjonen til Fremskrittspartiet om et samarbeid om en ny modell for helsetjenesten vår står imidlertid absolutt ved lag. Jeg håper at alle partiene på Stortinget vil være konstruktive og sette seg ned sammen for å se på om vi kan finne bedre modeller enn den vi har i dag.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:44:09]: Når det gjelder omsorgen for landets eldre, gamle og syke, har jeg ingen tålmodighet. Der er Fremskrittspartiet veldig utålmodige med tanke på at man skal få konkrete resultater raskt. Jeg vil si at det er et svik mot de eldre når regjeringen lar mangelen på kompetanse ved sykehusene om sykdommer og helseproblemer hos eldre fortsette år etter år etter år, selv om Stortinget slo fast allerede i 2018 at dette skal på plass ved alle akuttsykehus. Kan statsråden svare for hvorfor regjeringen ikke har klart å sørge for at sykehusene har fått på plass denne nødvendige geriatrikompetansen, når Stortinget har slått tydelig fast at det skal være på plass?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:44:51]: Som jeg sa i innledningen til denne replikkvekslingen, er det utfordrende å rekruttere riktig kompetanse mange steder. Det gjelder ikke bare innenfor spesialiteten geriatri, det gjelder innenfor mange fagområder. Jeg må minne representanten om at denne regjeringen overtok en fastlegekrise. Mange fastleger sluttet, og antallet nordmenn uten fastlege var sterkt økende. Dette går ut over hele befolkningen, men det rammer spesielt de eldre, som har sammensatte helseutfordringer, kronikere – dem som trenger mye og ofte helsehjelp – når fastlegeordningen ikke fungerer. Der har vi jo fått til en enorm snuoperasjon og kan si at den ordningen nå er stabilisert. Vi er ikke helt i mål, men vi vil komme i mål i løpet av det neste året eller halvannet året. Det har vært et kjempeløft, så vi tar jo disse utfordringene én etter én, men det grunnleggende spørsmålet her er hvordan vi skal sikre nok kompetanse og nok fagfolk framover. Der er jeg enig med representanten i at det trengs flere tiltak, og det er det vi nå inviterer til samarbeid om.

Margret Hagerup (H) [11:49:47]: Jeg kan være enig i at ting tar tid, men nå har vi hatt et kvinnehelseutvalg og en kvinnehelsestrategi, og regjeringen har nå lagt fram sitt femte statsbudsjett. Fortsatt prioriteres ikke kvinnehelse. I dette budsjettet kuttes det i abortrådgivning, få måneder etter at Stortinget lovfestet at kvinner skulle ha rett til dette. Det kom ingen nye midler til hormonbehandling eller endometriosebehandling. Kvinnehelseutvalget anbefalte hormonbehandling på blå resept allerede i 2023, men det er fortsatt ikke fulgt opp, og som statsråden sa: Det kan ha ganske god effekt på mange kvinner som står i arbeidslivet.

Kvinnehelse virker først og fremst å være et kommunikasjonsprosjekt for regjeringen, og ikke et faktisk løft i helsetjenesten. Det er f.eks. vanskelig å forstå at regjeringen utsetter tiltak som kunne ha lindret overgangsplager for mange kvinner og redusert sykefraværet i kvinnedominerte yrker. Spørsmålet er: Er statsråden etter fem budsjetter fornøyd med hva regjeringen har gjort for kvinnehelse så langt?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:50]: Jeg er veldig stolt over å ha fått æren av å legge fram den første egne kvinnehelsestrategien i Norge noen gang. Det kom ingen sånn kvinnehelsestrategi på Høyres vakt. Jeg er også veldig glad for at 55 av de 75 tiltakene som kvinnehelseutvalget foreslo, er under oppfølging allerede. Nå viste jeg til noen tiltak – hadde vi hatt bedre tid, kunne jeg ha redegjort for langt flere tiltak som er satt i gang.

Samtidig må alt det vi gjør, være basert på faglighet og skikkelighet. Det å tilby hormonbehandling på blå resept, er jeg grunnleggende sett positiv til at vi nå skal utrede skikkelig, men det kan implisere ganske store kostnader. Da må vi også vite hvilke pasientgrupper eller hvilke deler av befolkningen som skal ha dette – hvor er nytten størst, hva skal det koste, hvordan skal det prioriteres opp mot andre viktige hensyn som vi diskuterer i denne salen hver eneste dag? Vi må ha et beslutningsgrunnlag, og det fikk vi altså fra Direktoratet for medisinske produkter, DMP, for få uker siden. Det er vi nå i gang med å følge opp, og jeg kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan vi kan følge opp dette videre. Ambisjonene ligger fast.

Margret Hagerup (H) [11:51:55]: Ja, regjeringen Solberg satte jo i gang et viktig arbeid med kvinnehelse. Det er fulgt opp med en strategi, men det mangler faktiske midler. Brenna og Vestre snakket i VG rett før valget om sykefraværsstatistikken, som helt riktig viser at kvinnedominerte yrker konsekvent har høyere sykefravær enn mannsdominerte yrker. Det er et faktum, og det er alvorlig.

VG utfordret da ministerne på at det ikke kom noe pengeløft rundt dette, og på hva det ville koste. Da svarte Brenna: «Hva koster det å ikke gjøre dette?» Vestre fulgte opp med:

«Vi har ikke eksakt tall på dette, men det er ikke gratis noe av det vi skal gjøre her. Så dette må vi prioritere innenfor helsebudsjettene våre.»

Dette kom rett før valget, og jeg trodde ærlig talt at det kom midler til dette varslede kvinnehelseløftet. Jeg forutsetter, når ansvarlig statsråd i etterkant av regjeringens budsjettkonferanse i en nasjonal avis lover et kvinnehelseløft, at det er hold i dette løftet. Hvorfor er det da ikke satt av penger til f.eks. hormonbehandling i dette budsjettet – man var så vidt inne på det – og hvilke garantier vil helseministeren gi norske kvinner det neste året?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:53:02]: Disse sju punktene er planen for fireårsperioden. For tredje gang, med all respekt: Rapporten fra Direktoratet for medisinske produkter om hvordan en kan bruke blåreseptordningen, fikk vi først for noen dager siden. Det er noe vi har bedt om fordi vi mener alvor med dette, men vi kan altså ikke fra den ene dagen til den andre dagen iverksette dette. Det jobbes med det.

Statsbudsjettet innebærer en økning av bevilgningene til helsetjenestene våre, også sykehusene, på godt over 3 mrd. kr. Det skal dekke demografi, det skal dekke kostnadsvekst, og det er noe til aktivitet oppå der. Det er mange viktige prioriteringer. Vi har et spesialisthelsetjenestebudsjett på 238 mrd. kr, hvis jeg ikke husker helt feil. Nå har vi f.eks. fått ned ventetiden – som Høyre heller ikke trodde at regjeringen skulle få til – på mye lavere nivåer, ikke minst innenfor kvinnehelsefeltet. Jeg kan vise til flere eksempler hvor vi snakker om måneder med redusert ventetid, og det har vi klart innenfor de sykehusrammene regjeringen har lagt for dagen. Sånn kommer vi også fortsatt til å prioritere dette arbeidet.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [11:57:53]: Takk til statsråden for svaret. Det er ikke noe galt med at arbeidsgivere inngår helseforsikring for sine ansatte. Den retten vil vi i Fremskrittspartiet forsvare. Utfordringen er bare at dette er noe arbeidsgivere ser seg nødt til å gjøre, all den tid de ikke stoler på at det offentlige tilbyr helsehjelp til sine ansatte når behovet oppstår. Det er dyrt å ha ansatte borte fra jobb. Statsråden nevner Ventetidsløftet. Disse pengene er ikke rene, friske penger. Det er for det første en effektivisering, og det er også en demografisk endring her.

Det er dyrt å ha ansatte borte fra jobb. Når det er opptil 57 ukers ventetid for operasjon av en nakkeprolaps, eller når ventetiden for å fjerne mandlene er oppimot ett år, eller når en hofteoperasjon har 68 ukers ventetid, er det ikke rart at arbeidsgivere ser at det er god økonomi i å forsikre sine arbeidstakere.

Hva vil statsråden si til arbeidsgivere som betaler prisen for at statsråden og Arbeiderparti-regjeringen ikke vil ta i bruk den ledige kapasiteten som finnes – den er klar til å benyttes – og heller lar pasienter vente?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:59]: La meg først si at deler av denne beskrivelsen deler jeg, og jeg tror jeg sa noe som var ganske likt da jeg ble helse- og omsorgsminister. Jeg er enig med representanten i at jeg tror det er grunn til å si at økning i private behandlingsforsikringer er uttrykk for en uro for at velferdsstaten ikke leverer når den skal. Det mener jeg også, og jeg har sagt det flere ganger. Det er derfor det er så viktig at vi får ned ventetidene i vår felles helsetjeneste.

Folk skal få behandling både i offentlige og private sykehus. Det var en Arbeiderparti-regjering – for snart 25 år siden – som innførte fritt sykehusvalg, som gjør at alle som har rett til helsehjelp, kan velge å få behandling enten i offentlige sykehus eller i private sykehus som har avtale med det offentlige. Denne regjeringen har sagt at vi vil se på hvordan vi kan forsterke fritt sykehusvalg. Jeg har også sagt at vi vil se på hvordan vi nå kan vurdere mer langsiktige avtaler med private, slik at vi får brukt kompetansen og kapasiteten godt.

Vi får se hva de endelige tallene blir, men for å si det sånn: Jeg tror ikke de offentlige sykehusene har kjøpt mindre privat kapasitet under denne regjeringen enn under den foregående.

Så dette jobbes det med hele tiden. Ventetidene skal videre nedover, og vi leverer resultater.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:00:07]: Dette budsjettet legger ikke opp til noen stor aktivitetsvekst i sykehusene, etter hva vi kan se. Det er store demografiske endringer i samfunnet vårt. Men det er også store menneskelige kostnader ved ikke å få behandling i tide. Livskvaliteten påvirkes dramatisk for mange, og for deres pårørende, men også privatøkonomien påvirkes, og den er for veldig mange familier nå ganske så presset. Det er mennesker som må vente så lenge på en operasjon at rettighetene til sykepenger går ut. Samtidig finnes det løsninger ved å ta i bruk ledig privat kapasitet. De som har arbeidsgivere som tegner en forsikring for dem, eller har råd til å gjøre det privat, kan velge bort den offentlige køen. De som ikke har råd, eller som ikke har en arbeidsgiver som gjør det, de må vente.

Er det ikke slik at statsråden og Arbeiderparti-regjeringen i dag sørger for klasseforskjeller i Helse-Norge?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:02]: Vi har tall fra Teknisk beregningsutvalg som viser at veksten i sykehusbudsjettene har vært til dels betydelig større med denne regjeringen enn med den foregående, og de budsjettene vi nå snakker om, kompenserer altså fullt ut for demografien. Jeg tror at man i samtlige av de statsbudsjettene Fremskrittspartiet hadde ansvaret for i forrige periode, og i perioden før der igjen, ga kun 80 pst. kompensasjon for demografi. Vi har nå lagt om systemet, slik at det kompenseres 100 pst. for demografi. Vi kompenserer også fullt ut for kostnadsveksten og noe for aktivitet oppå der igjen.

Men vi bevilger allerede 238 mrd. kr til sykehusene. Det kan ikke bare handle om hvem som bevilger mest. Vi må også stille oss noen spørsmål: Får vi igjen det skattebetalerne betaler for? Er vi effektive nok? Har vi tilstrekkelig produktivitet? Bruker vi ressursene riktig? Det er folks penger vi forvalter, så jeg kommer ikke ukritisk bare til å foreslå økninger og økninger og økninger uten å være trygg på at dette brukes effektivt, og da må det bl.a. brukes på å få ventetidene ned. De er redusert med 17 dager det siste året, og de skal videre nedover.

Kjersti Toppe (Sp) [12:06:16]: Takk for svaret. Det er sant at det er mange funksjonar som ikkje er til vurdering, men dei tusen som kom på folkemøtet, var jo opptekne av dei funksjonane vi skal mista. Det trur eg vi skal ha veldig stor respekt for.

I helseføretakslova, som òg statsråden må forhalda seg til, er det ein § 30 som seier at det er nokre enkeltsaker som er av ei så vesentleg betydning at føretaka ikkje sjølv skal kunna avgjera dei endeleg, men at dei må opp på statsråden sitt bord i eit føretaksmøte. Det er saker av vesentleg karakter, med samfunnsmessig verknad. Eg meiner at ein del av desse forslaga, slik som å ta vekk ortopedi, som er ei stor teneste ved Lærdal sjukehus, vil få konsekvensar. Er statsråden einig i den vurderinga?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:23]: Akkurat hvor grensen går, er det litt vanskelig å svare helt konkret på. Det som jo er til vurdering her, er barseltilbudet, skadepoliklinikken i Nordfjord og Lærdal og elektiv ortopedi i Lærdal, altså planlagte behandlinger innenfor ortopedi, som for øvrig er et veldig godt fagmiljø. Alt det som er av indremedisinske funksjoner, alle de andre tjenestene som er på disse stedene, er ikke oppe til vurdering. Om dette er store eller små endringer – vel, tjenestestedene skal jo bestå. Som jeg sa i replikkvekslingen, og som også jeg har uttalt tidligere, mener jeg at en i dette arbeidet også må se på om det er noe en kan styrke lokalsykehusene med.

Nå skal Helse Førde få gjøre denne jobben grundig, og det var det jeg mente med at vi må puste med magen. Jeg synes det er viktig at fagfolkene lokalt først må få fortelle hva de mener, og så håper og tror jeg at man kommer til å finne noen klare og gode løsninger. Jeg er ganske sikker på at Helse Førde også har merket seg det store folkelige engasjementet som er og var – ikke minst på folkemøtet – og lytter til det.

Kjersti Toppe (Sp) [12:08:32]: Vi er nok ueinige om at denne prosessen er veldig bra for Helse Førde – for rekruttering der, for fagmiljø og for innbyggjarane. Dei opplever ei stor uvisse, og eg meiner det skulle vore parkert.

Det statsråden seier, òg i intervjuet med Nationen, om at ein ikkje berre skal sjå på kva oppgåver ein skal ta frå lokalsjukehus, men òg kva oppgåver ein kan gi til lokalsjukehus, har ikkje eg sett at er vurdert éin plass i Helse Førde sine planar. Dei skal spara 100 mill. kr. Det er snakk om kutt på kutt, ikkje om å desentralisera oppgåver. Spørsmålet mitt er – om vi tar statsråden på ordet: Vil statsråden gi eit direktiv, eller be Helse Førde om òg å koma med eit konkret forslag om å flytta fleire oppgåver til lokalsjukehusa i Sogn og Fjordane?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:09:32]: For å svare helt konkret på det: Jeg legger til grunn at styret merker seg den debatten som har vært og uttalelsene fra både meg og andre, og også ser på dette som en del av vurderingen.

Når vi nå – forhåpentligvis – skal gjennomføre en helsereform sammen, hvor vi skal se med friskt blikk på både styring, organisering og finansiering, mener jeg det er veldig viktig at vi også der løfter lokalsykehusdimensjonen. Enkelte oppgaver er det veldig gode faglige grunner til at bør ligge til de store akuttsykehusene, regionalsykehusene og universitetssykehusene, og det tror jeg også folk forstår og er enig i, men du verden hvor mange eksempler det er på tjenester som det er bedre at vi desentraliserer: Vi får en aldrende befolkning, det vil være flere med sammensatte helseutfordringer, flere kronikere, flere som oppsøker tjenestene oftere, og de kan få vel så god hjelp der.

Jeg vil ha et like sterkt engasjement framover for lokalsykehusene som for de store sykehusene. Vi trenger begge deler, og dette mener jeg vi sammen bør prøve å finne gode løsninger på framover, også i Stortinget.

Bjørn Larsen (FrP) [12:14:00]: Takk for svaret. Helseministeren har tidligere forsikret de ansatte ved Helgelandssykehuset om at de intermediære sengene skal videreføres, og at tilbudet skal være trygt og faglig forsvarlig. Kan statsråden bekrefte at de intermediære sengene kan brukes til å gi nødvendig behandling og observasjon for pasienter som trenger det, innenfor ordinær drift, og at det kun er akutte tilfeller utenom kontortid som er unntatt fra dette, sånn at all annen behandling og oppfølging kan gjennomføres ved sengeposten?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:14:31]: Dette er jo medisinskfaglige spørsmål – hvilken behandling som skal gis, og hvor. Intermediære senger har noen egenskaper som gjør dem egnet for visse typer pasienter og visse typer behandlinger og oppfølginger, og det må det være fagfolkene i tjenestene som vurderer. Vi går ikke inn som politikere og definerer hvilke pasienter som skal ligge hvor og på hvilken avdeling, eller hvilken type forsvarlig helsehjelp de skal få. Det må vi ha tillit til at klinikerne vurderer.

La meg bare igjen understreke viktigheten av å få dette på plass, for det er en del av en helhetlig og samlet løsning for Helgelandssykehuset. Strukturen på Helgeland har vært diskutert i sikkert 30 år, kanskje også mer. Nå har en fått på plass en permanent løsning, med to akuttsykehus, Sandnessjøen og Mo i Rana, og at vi har et Distriktsmedisinsk senter i Brønnøy. Det at vi skal ha gode helsetjenester også i Vefsn, i Mosjøen, bl.a. med mye elektiv behandling, men også med denne intermediære sengeposten, mener jeg er en så viktig del av helheten at dette må vi få på plass. Men igjen: Det fordrer at de partene som har ansvar for dette, finner løsninger, inklusive Vefsn kommune.

Bjørn Larsen (FrP) [12:15:38]: Jeg legger merke til at helseministeren ikke ønsker å gi samme bekreftelsen på denne talerstolen som han ga til de ansatte da han var i Mosjøen 19. juni, men jeg legger til grunn at statsråden ønsker at den intermediære sengeposten ved Helgelandssykehuset i Mosjøen skal være et permanent tilbud, som det har blitt gitt løfter om til de ansatte.

For at et sånt tilbud skal være permanent, må det også ha stabile inntekter, og for å ha inntekter må det var kirurgisk aktivitet knyttet til posten. Kan statsråden bekrefte at det forutsettes kirurgisk aktivitet dersom dette skal være et reelt og varig tilbud, og at det ikke bare skal være et symbolsk vedtak uten faglig og økonomisk bærekraft?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:16:21]: Som sagt er det medisinskfaglige vurderinger som ligger til grunn for akkurat hvilken type behandling som skal gis, men i protokollen fra det nevnte foretaksmøtet 4. juli 2025, under foretaksform, listes det opp en lang rekke funksjoner som skal være i Mosjøen. Det inkluderer dagkirurgi innenfor ortopedi, urologisk dagkirurgi og poliklinikk, dagkirurgi innen plastikk-kirurgi og generell kirurgi, indremedisinsk poliklinikk med øyeblikkelig hjelp-funksjoner, døgnbasert slagalarm, nevrologisk og nevrofysiologisk poliklinikk, dialyse, kreft- og infusjonspoliklinikk, fødepoliklinikk, øyepoliklinikk, hudpoliklinikk og lysbehandling, og radiologi og laboratorietjenester. Det er en lang rekke funksjoner som skal være der. Men igjen: Hvilke pasienter som skal ligge på hvilken sengepost, det må nesten fagfolkene i tjenesten vurdere.

Det som er sagt, er absolutt noe vi skal gjennomføre. Det er slått veldig tydelig fast i dette foretaksmøtet, og protokollen ligger jo tilgjengelig på Helsedepartementets nettsider. Nå ble dette behandlet i Vefsn kommunestyre for få dager siden, og jeg håper at alle nå får opp farten, sånn at dette kan etableres så fort som mulig. Jeg ville gjerne hatt det på plass før nyttår, og det ser vanskelig ut, men da må det i hvert fall komme på plass snarest neste år.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:21:08]: Takk for svaret. Jeg er helt enig i at det viktigste i kreftbehandlingen er behandlingen som pasienten får, men det er også bekymringsverdig når en ser at pakkeforløpene trekker ut i tid, for det handler jo om hvor lenge pasienten er en del av systemet, og at en ikke når de fristene og den standardtiden en har satt. En ser f.eks. at «pakkeforløp hjem for pasienter med kreft», som også var noe Høyre lanserte, ikke er rigget godt nok for at det er flere pasienter som får delta i den oppfølgingen etter kreftbehandlingen.

Kreftforeningen er også veldig tydelig. De sier at dette er de dårligste tallene de har sett siden vi innførte ordningen med pakkeforløp for kreft, og de sier også at de håper regjeringen prioriterer å gjøre noe med denne situasjonen raskt. Det er jeg også opptatt av.

Statsråden nevner noen tiltak i sitt svar på mitt spørsmål, men spørsmålet er hvordan regjeringen har tenkt å følge det opp helt konkret. Jeg opplever av og til at en sier her i Stortinget at en skal gjøre det ene og det andre, og så tar ting tid. Dette er mennesker som ikke har den tiden. Spørsmålet er: Hvordan skal statsråden innenfor den tidsfristen sette i gang disse tiltakene, sånn at en får raske forbedringer i pakkeforløpene?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:22:17]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det er selvfølgelig mitt ansvar at de regionale helseforetakene leverer på de oppdragene vi har gitt dem. Jeg tror ikke det er nok bare å fortsette å gi et oppdrag som en ikke klarer å oppnå. Da er det som sagt tilbake til de tiltakene jeg sa, både at vi må følge godt opp de regionale helseforetakene, oftere stille spørsmål og følge med på dette gjennom året. Det er ikke tid i denne replikkvekslingen, men hadde vi hatt tid – det kan kanskje egne seg for et skriftlig spørsmål – kunne jeg gjerne informert Stortinget mer detaljert om hva de ulike sykehusene og helseforetakene nå setter inn av tiltak, for det settes inn mange tiltak over hele landet.

Jeg vil også løfte dette inn i det partnerskapet vi har med Kreftforeningen, for å se på om vi kan bruke det til å finne og ta bort flaskehalser. Det kommer som sagt en ny faglig revisjon også av disse pakkeforløpene til neste år, der vi da vil vurdere forløpstidene.

Som jeg sa innledningsvis: Dette er for dårlig, vi kan bedre enn dette, og vi skal få til bedre enn dette.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:23:20]: En ting er tidsanbefalinger for standardforløpet på pakkeforløpene, men det vi også ser, er at det til tross for at sykehusene behandler stadig flere pasienter, er det en økende andel pasienter som får nei fra spesialisthelsetjenesten når fastlegen er tydelig på at pasienten trenger hjelp og henvises til sykehus. Vi ser også at andelen avviste pasienter har økt med 60 pst. nasjonalt under Arbeiderparti-regjeringen, og en sånn økning bør bekymre alle.

Høyres hovedhypotese er at kapasiteten i sykehusene er for lav. Det ser vi også på pakkeforløpene for kreft. Dette handler altså om mennesker som etter å ha blitt henvist til sykehus fra fastlegen, i stedet mottar et brev som sier at de ikke har rett på helsehjelp. Høyres bekymring er at stadig sykere pasienter avvises fordi sykehusene har fått strammere rammer og dermed også må prioritere hardere.

Når vi ser at andelen avviste pasienter øker så mye på fire år, mener Høyre det er betimelig å spørre statsråden om han mener at kapasiteten i sykehusene er god, med tanke på at flere blir avvist, og sett opp mot at pakkeforløpene ikke leveres til standard tid.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:24:27]: Jeg svarer gjerne på dette også. Avvisningsproblematikken er et helt annet spørsmål. Jeg vil bare være veldig tydelig på at jeg håper ikke representanten nå insinuerer at spesialistene i sykehusene våre ikke rettighetsvurderer pasientene på riktig måte, for det er litt det som ligger under dette spørsmålet. Jeg la også merke til at partiet Høyre insinuerte dette i valgkampen, og de fikk ganske kraftig svar på tiltale fra fagfolkene i helsetjenesten om at dette ikke er politikk; dette er faglige vurderinger som gjøres.

Det er ikke fastlegene som skal vurdere om pasientene har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, det er det spesialistene i spesialisthelsetjenesten som skal gjøre. De gjør det helt uavhengig av hvilke bevilgninger vi gir dem, hvilke føringer vi gir dem, og hvilken kapasitet de har. De har kun én oppgave, og det er å vurdere: Skal denne pasienten behandles ved dette sykehuset, eller ikke. Hvis de kommer til at pasienten er henvist feil og skal ha behandling et annet sted, er det medisinskfaglige vurderinger og beslutninger, det er ikke politiske beslutninger. Det må vi også være litt forsiktige med å insinuere eller forsøke å insinuere.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:29:11]: Jeg takker for svaret, men jeg må si at når statsråden har vært så opptatt av at vi bruker helsekronene våre på rett måte, blir jeg litt forundret når vi ser at man prioriterer å gi gratis og dekke tannlegetjenester til friske unge, å bruke fellesskapets midler på at det skal være prioritert, mens vi ser at det er 7 500 eldre langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmetjenestene som er på etterslepslisten og ikke får et helt nødvendig tilbud. Vi vet også at når våre eldre på sykehjem og i hjemmetjenestene ikke får nødvendig tannhelsehjelp, går det ut over matlyst og fører til underernæring. Det får store konsekvenser for dem det gjelder. Dette er noe Fremskrittspartiet valgte å prioritere på tannhelse da vi satt og styrte.

Er det ikke på tide at man vrir om på prioriteringene, sånn at vi gir den hjelpen til dem som trenger den mest?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:30:16]: Som jeg sa, er fylkeskommunene styrket for å øke kapasiteten, ansette flere og kunne ta ned etterslepet. Og igjen, som jeg nevnte: For enkelte av pasientgruppene som representanten viser til, har etterslepet faktisk gått noe ned fra 2023 til 2024.

Det er også et politisk spørsmål hvem man skal prioritere. Jeg ser at det er ulike argumenter for om man bør prioritere de unge, de eldre eller alle, og dette er også noe vi ba tannhelseutvalget om å utrede. Jeg mener at når vi nå går i retning av å utvikle og videreutvikle tannhelsetjenestene våre, bør det være basert på faglige argumenter.

Jeg må også si at jeg har møtt flere tannleger som er veldig positive til nettopp at vi har satset på de unge. De vektlegger f.eks. argumenter som at de unge bør få gode vaner for hele livet. Tannlegen er jo gratis for de yngste, og det at man får sterkt rabatterte tannhelsetjenester inn i voksenlivet, bidrar til gode rutiner tidlig, noe som kan forebygge. Vi ser også at økende syreskader er et stort problem blant de unge. Det kan da forebygges og behandles bedre tidlig. Så her har vi gjort det vi mener har vært riktig.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:31:23]: Når statsråden viser til at det har vært en liten reduksjon i etterslepet for de eldre – det var fra 8 100 til 7 500. Tidligere, før pandemien, lå dette etterslepet et sted mellom 4 000 og 5 000 mennesker, så det har vært en vesentlig økning mens man har pløyd pengene inn i friske unges tannbehandling.

Jeg må også ta opp en ting som er veldig graverende. Det er at samtidig som man prioriterer unge og friske, så kutter man nå i den ordningen som gir gratis tannlegehjelp til dem som har alvorlige utfordringer med egenomsorg, f.eks. amputerte og psykisk syke, og som har et stort behov for å ta igjen et etterslep på å ta vare på tennene sine. Det er de som ender opp med å måtte betale regningen for å skulle gi gratis tannlege til en velgergruppe. Er det rettferdig?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:32:27]: Vi baserer ikke prioriteringene i tannhelsepolitikken på hvem som er velgergrupper. Vi prioriterer det etter faglige og politiske vurderinger av hva som er mulig å få til. Jeg tror ikke representanten skal si at alle opptil 28 år som nå får sterkt rabatterte tannhelsetjenester, har friske tenner. Jeg nevnte f.eks. et tiltakende problem med syreskader blant en del unge, og det er også andre som har alvorlige problemer, og som har dårlig økonomi til å finansiere dette selv. Det er ikke sånn at disse pengene forsvinner; de går jo til at brede, store lag av befolkningen får rimeligere tannhelsetjenester. Vi har valgt å bruke penger på det framfor mange andre formål.

Vi er klar over at det er en kapasitetsutfordring. Det er viktig at fylkeskommunene har god kapasitet. Som jeg sa: Hvis de kan muliggjøre mer kjøp av privat kapasitet for å øke kapasiteten, kan det være positivt.

Vi har også flere ordninger som skal støtte opp under tannhelsefeltet. Den ordningen representanten viser til, er en ganske skjønnsmessig vurdering, og det er en vurdering det i forslaget til statsbudsjett er redegjort for hvorfor er gjort.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:36:56]: Jeg takker statsråden for svaret.

Apropos tillitsvalgte: Statsråden har sikkert registrert at hovedtillitsvalgte ved UNN Harstad beskriver situasjonen som noe som har bygd seg opp over lang tid. Resultatet av dette er lav tillit til ledelsen, utmattede ansatte og en avdeling der nesten ingen sykepleiere har mer enn fem års erfaring.

Når 19 ansatte har sluttet på ett år og erfarne rollemodeller forsvinner, er ikke det et tydelig tegn på systemsvikt – ikke bare lokale utfordringer? Mener statsråden det er akseptabelt at arbeidsforholdene på et sykehus han har det øverste ansvaret for, har fått utvikle seg slik, og hva vil statsråden konkret gjøre for å stoppe flukten og gjenopprette tilliten blant de ansatte?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:37:43]: Her er det viktig å se på alle tallene, inklusiv turnovertallene, på både dem som slutter, og dem som begynner. Hvis det er sånn at erfarne leger og sykepleiere slutter og det begynner mindre erfarne leger og sykepleiere, kan det være en utfordring. Det betyr ikke nødvendigvis at det gis dårligere helsehjelp, men det er i hvert fall noe en bør følge veldig nøye med på.

Jeg mener at vi alltid skal lytte til de tilbakemeldingene som kommer fra fagfolkene. Hvis arbeidsbelastningen er for stor, hvis det er noe i arbeidsmiljøet som gjør at en ikke ønsker å jobbe der, er det et lederansvar å ta tak i det. Det lederansvaret ligger først og fremst til det lokale sykehuset og det lokale helseforetaket, men det er også et lederansvar som alle har, på alle nivåer – også jeg. Det er litt vanskelig her og nå å gå inn og si hva som skal til i enkeltavdelinger på enkeltsykehus. Der må jeg nesten ha tillit til at de lokale lederne finner så gode tiltak de kan. Så merker vi oss den situasjonen som er, og følger den, og hvis det skulle være behov for mer innsats også fra oss, vil vi selvfølgelig vurdere det.

Kristian August Eilertsen (FrP) [12:38:51]: Da forventer jeg egentlig at statsråden tar turen til UNN Harstad og tar inn situasjonen ved selvsyn. Man kan også spørre seg hvor mange varsler, bekymringsmeldinger og oppsigelser som må til før statsråden vil si at helseforetaket har mistet kontrollen over bemanningssituasjonen ved medisinsk avdeling ved UNN Harstad. I kjent stil vil statsråden sikkert skyve helseforetakets styre og administrerende direktør foran seg, så jeg vil heller spørre statsråden om han vil kontakte Arbeiderparti-ordføreren i Harstad og sørge for at kommunen tar imot de utskrivningsklare pasientene, slik at manglende lokal satsing på eldreomsorgen ikke bidrar til å forverre situasjonen ytterligere.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:39:33]: Vi må rett og slett bare forholde oss til helseforetakslovgivningen som Stortinget har besluttet, som altså innebærer at det er helseforetaket som har ansvaret for sine ansatte. Det er ikke Stortinget eller regjeringen som har arbeidsgiveransvaret for den enkelte ansatte.

Det vi i hvert fall må unngå, er en ansvarspulverisering hvor alle har ansvaret for alt, for da har plutselig ingen ansvaret for noe. Så lenge vi har denne modellen, vil jeg stå veldig fast ved at den må få virke, og at det er de lokale lederne som her må ta ansvar for å finne gode løsninger sammen med sine ansatte. Jeg har ingen grunn til å tro at det ikke er vilje til det. Snarere tvert imot opplever jeg at den lokale ledelsen tar dette på alvor og er opptatt av å finne gode løsninger sammen med sine ansatte. Jeg tror alle arbeidsgivere ønsker at de ansatte skal trives, blomstre, ha det godt og være i tjenesten. Det er et felles ambisjonsnivå.

Så til spørsmålet om utskrivningsklare pasienter: Det er en utfordring flere steder. Kommunene har et klart og tydelig ansvar, og det forutsetter jeg at de tar.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:44:29]: Takk for svar som hadde veldig mange ord, men eg har fleire spørsmål, og dei gjeld at psykiske plagar dessverre har blitt veldig vanleg blant ungdomar. For jenter i alderen 13–24 år har andelen som rapporterer uro og stress, auka veldig mykje dei siste ti åra. Norske studiar viser at rundt 7 pst. av barn og unge mellom 4 år og 14 år har ei psykisk liding, samtidig som opptil ein av fem får avslag frå spesialisthelsetenesta. Statssekretær Karl Kristian Bekeng sa til TV 2 i februar at fleire tilvisingar og fleire avslag kan kome av ein trend i sosiale medium der unge blir oppfordra til å stilla eigne diagnosar.

Me i Framstegspartiet meiner utfordringane heller handlar om manglande kapasitet og lite tilgjengelege tenester for barn og unge. Kva vil statsråden konkret gjera for å sikra at fleire barn og unge får rask hjelp i spesialisthelsetenesta, og at færre får avslag?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:45:29]: Takk for oppfølgingsspørsmålet, som også er viktig.

Det er mange ting vi må gjøre samtidig. Det å bygge ut lavterskeltilbud i alle landets kommuner vet vi er viktig, for en del psykiske utfordringer kan behandles tidlig – de kan forebygges, slik at vi unngår at det blir psykiske lidelser med diagnoser som det kan ta årevis å komme seg ut av. Det er noe vi styrker gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Nå er det vel – tror jeg – om lag 70 pst. pluss av kommunene som har lavterskeltilbud, ikke alle. Her må vi se på hvordan vi kan sørge for at disse ressursene kommer fram, slik at dette etableres. Dernest er det for unge spesielt helt avgjørende med kortere ventetider. Det at vi har fått ned ventetidene såpass markant i psykisk helsevern for barn og unge – og for øvrig også for voksne – det siste året, mener jeg er veldig godt nytt for de unge.

Så mener jeg vi skal jobbe mer med å ta i bruk såkalte én-vei-inn-løsninger, der spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste vurderer henvisninger sammen. Det gjør at flere får riktig hjelp på riktig sted, færre avvises, og vi kan starte hjelpen tidligere. Dette ruller vi nå ut.

Anne Grethe Hauan (FrP) [12:46:37]: Eg høyrer at statsråden snakkar veldig mykje om satsing på psykisk helsevern, og det er veldig bra, men fleire DPS-ar blir no lagde ned, f.eks. i Seljord, på Storslett, på Storsteinnes og på Tynset. I eit svar til Stortinget har statsråd Vestre skrive at dei regionale helseføretaka har fått i oppdrag å laga ein konkret og tidfesta plan for korleis den samla døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal bli auka fram mot 2030. Fristen for å levera planane var 1. november, og departementet går gjennom dei no, håpar eg. Når kan Stortinget venta å få ei forklaring på statsråden sin plan for korleis den samla døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal bli auka fram mot 2030, i staden for at døgnplassar i psykisk helsevern skal bli bygde ned?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:47:27]: Regjeringen har klart å stanse en mangeårig utvikling der det har blitt lagt ned mange døgnplasser. Jeg tror det ble lagt ned om lag 500 døgnplasser innenfor psykisk helsevern av den forrige regjeringen. Den nedbyggingen har vi stoppet, men jeg nøyer meg ikke med det – ambisjonsnivået er høyere, vi skal øke antallet døgnplasser igjen. Derfor har regjeringen bestilt denne utredningen fra de regionale helseforetakene. Den har vi nylig mottatt. Jeg har ikke selv gått gjennom dette ennå, men det skal jeg selvfølgelig gjøre snarest mulig. Vi kommer til å legge til grunn, kan jeg si i dag, allerede i oppdragsbrevene til sykehusene fra neste år at de må øke kapasiteten i tråd med de prognosene og framskrivningene de har. Det tyder på at det er et ganske stort behov i årene framover. Det gjelder fram mot 2030, men også fram mot 2040. Det må rett og slett prioriteres. Da kan man enten gjøre det i egen regi, eller man kan kjøpe privat kapasitet for å sørge for at den kommer opp i antall døgnplasser. Det forutsetter jeg at skjer senest fra og med 2026.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:50:45]: Når det gjelder bevilgningene til å bygge flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, ser vi at dette ikke er i nærheten av å være tilstrekkelig til å dekke behovet, så også der underleverer regjeringen. Samtidig lurer jeg litt på om dette målet er samme type mål som klimamålene. Innen 2030 skal man ha bygget 139 000 nye boliger, og innen 2030 skal vel også utslippene være tatt ned, og alle er enige om at det er fullstendig urealistisk at man når målet. Er det sånn å forstå at dette er av samme karakter?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:51:29]: Jeg tror kanskje det vil være en fordel om vi diskuterer på en mest mulig saklig måte.

Vi har satt et mål som vi vet er ambisiøst. Om representanten velger å gå inn i diskusjoner rundt det målet med en høy grad av pessimisme, så får det være et personlig valg. I alle diskusjoner jeg har hatt, har jeg vært åpen på at dette er et ambisiøst mål, og at det finnes skjær i sjøen for å komme dit, men vi ruller ut en rekke tiltak for å legge til rette for at vi skal komme oss dit.

I 2026 foreslår vi 89 mill. kr til et nytt tilskudd til privatpersoner til oppgradering av egen bolig. Det nevnte jeg ikke i stad, jeg vil nevne det her nå. Det er også sånn at vi styrker digitaliseringen i Direktoratet for byggkvalitet, noe som kan få ned tidsbruken på både behandling av plansaker og byggesaksbehandling. Vi gjør også en rekke andre tiltak som skal bidra til at vi når det målet. Om vi når det, får tiden vise. Jeg velger å gå inn i det med optimisme og pågangsmot, og så er det opp til representanten hvordan han vil vurdere det.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:52:38]: Det er på ingen måte mitt personlige valg som gjør at vi er litt pessimistiske. Det har jo å gjøre med de resultatene som vi ser ute i byggenæringen. Det er en næring som ligger nede for telling, som er overregulert og stadig får nye krav, og som alltid møter en offentlig sektor som stiller flere krav og ønsker mer saksbehandling.

Vi ser også at statsforvalteren er og har vært en kjempeutfordring for veldig mange gode byggeprosjekter som kunne vært alderstilpassede boliger. Vi ser også at fylkeskommunene tar på seg en enormt stor og ny rolle i det å skulle stille krav, og det blir flere og flere og flere byråkrater som sitter og skriver papirer, fram og tilbake, og sender regningen til dem som faktisk skal bygge boligene. Det er årsaken til at vi er litt pessimistiske på om man når dette målet.

Så vil statsråden sette inn kraftfulle grep for at man tar ned dette byråkratiet og sørger for at det blir vei i vellinga på boligbygging?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:53:44]: Ja, og vi er godt i gang. Jeg har et mål om at vi skal klare å gjøre forenklinger på et nivå som svarer på de utfordringene som vi står i.

Jeg deler deler av den virkelighetsbeskrivelsen som representanten legger fram her. Det er åpenbart at det er behov for forenklinger. Jeg er også helt sikker på at digitalisering vil bety noe, for da kan man få automatisert prosesser. Jeg besøkte Direktoratet for byggkvalitet og fikk eksempler på at prosesser som hadde tatt opptil åtte–ti uker, kunne løses på to minutter. Det gjør meg oppglødd. Det viser at hvis vi ikke bare bedriver retorikk, men faktisk bedriver politisk håndverk, så kan vi oppnå resultater. Det vil jeg fortsette å gjøre, og jeg håper det kan bidra til at vi når det ambisiøse målet som vi har satt oss.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:58:34]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at statsråden deler synspunktet om at dette er en alvorlig sak, men det er vel kanskje heller en skandale at dette har skjedd. Helsetilsynet har sviktet i sitt aller viktigste oppdrag – å trygge helsetjenestene våre. Vi kan ikke opprette et tilsyn for tilsyn av Helsetilsynet. Dette er leger som har blitt avskiltet som lege i hjemlandet sitt, og som har mistet autorisasjonen sin fordi de har utgjort en fare for pasientsikkerheten. Likevel har de fått jobbe i Norge, ikke fordi Helsedirektoratet har kvalitetssjekket og gjort en sikkerhetsvurdering av dem, men rett og slett fordi kontrollen av disse legene har sviktet fullstendig. Disse legene har potensielt utsatt pasienter for en risiko gjennom sin behandling.

Vil statsråden nå gripe inn og sikre at leger som jobber på norske sykehus, ikke kan utgjøre en fare for pasienter?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:59:33]: Jeg vil bare igjen understreke at saken er alvorlig, og med en gang vi ble gjort kjent med saken, tok vi umiddelbart grep. Helsetilsynet har også tatt grep. De har jobbet veldig grundig med dette og har sendt over sin foreløpige redegjørelse. De jobber nå som sagt med å gå igjennom samtlige av disse sakene.

Jeg er helt enig med representanten i at hvis pasienters sikkerhet har blitt utfordret på noen som helst måte, må det selvfølgelig komme fram. Man må nå gå opp alle rutiner, alle systemer og all praksis, både for å forstå hvordan dette kunne skje, for å lære av de feilene som har skjedd, og for å sørge for at det ikke skjer igjen. Det er kanskje det viktigste.

Dette har høy prioritet hos oss, og vi kommer til å følge det opp så lenge det er behov for det, og selvfølgelig svare på alle spørsmål i sakens anledning.

Vi har foreløpig ikke alle fakta på bordet, rett og slett fordi Helsetilsynet nå gjennomgår samtlige av disse sakene. De jobber hurtig, men de skal også jobbe grundig. Derfor mener jeg det er viktig at de nå får mulighet til å gjøre dette på en ordentlig måte, og så får vi komme tilbake til andre spørsmål etter det.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [13:00:40]: Jeg er glad for å høre at dette har høy prioritet. Statsråden sa også i sitt forrige svar at man skal se på om Helsetilsynet er riktig organisert, for framover vil vi kanskje få vite litt mer om hvilken risiko disse legene faktisk har utgjort for pasienter ved norske sykehus. Fremskrittspartiet mener at man som pasient som blir behandlet ved et norsk sykehus, må kunne forvente at man er trygg i denne behandlingen. Her er det avdekket at det på norske sykehus jobber leger som har knivstukket naboer, som har utnyttet pasienter seksuelt under behandling, og som har skrevet ut store mengder narkotiske stoffer til pasienter. De har mistet autorisasjonen i hjemlandet, men får lov til å jobbe som lege i Norge – på tross av at ansatte i Helsetilsynet har varslet og sagt ifra til ledelsen om at det mangler rutiner og systemer for å følge opp disse legene. Her virker det som om ledelsen bare har lukket øynene fullstendig for noe som har foregått rett foran dem.

Statsråden forteller oss ofte at vi skal ha verdens beste helsevesen, men hvordan kan en så grov feil som dette skje i verdens beste helsevesen?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:01:47]: Jeg er i stor grad enig i virkelighetsbeskrivelsen, og spesielt det som handler om at alle pasienter ved norske sykehus, i kommunehelsetjenesten, i eldreomsorgen – uansett hvor det jobber helsepersonell – skal være helt trygge på at helsepersonellet har autorisasjon, er kvalifisert til å gjøre den jobben de skal, og ikke har saker på seg. Men det handler også om sikkerheten til de andre ansatte og til samfunnet for øvrig. Så de spørsmålene representanten reiser, er jo de samme spørsmålene vi stiller til Helsetilsynet. Hva er omfanget av dette? Hvordan kunne dette skje? Hvor har det gått galt? Har dette reelt sett også utfordret pasientsikkerheten? Kan det ha vært gjort feilbehandlinger, eller kan det ha skjedd ting som ikke skulle ha skjedd, knyttet til de personene dette gjelder?

Her mener jeg at alle fakta må på bordet. Det skylder vi folk, og det er et ansvar vi selvfølgelig kommer til å ta. Jeg opplever også at Helsetilsynet tar dette på det største alvor. Det er jeg veldig glad for. Jeg tror også de opplever at vi er veldig på. Så får vi svare på alle de spørsmålene som kommer, når vi har den fulle oversikten.

Kjersti Toppe (Sp) [13:06:22]: Eg er einig i at det er bra at talet på LIS1-stillingar er auka dei siste åra, men i forslaget til statsbudsjett vert den endringa oppfatta på ein annan måte. Blant anna omtalte Yngre legers forening dette som den største overraskinga i statsbudsjettet. Dei viste til at det er ein stor mangel på spesialistar, og om vi skal utdanna fleire spesialistar i Noreg, må vi begynna med LIS1-stillingane. Ansvaret ser ut til å verta overlate til kvart enkelt sjukehus, som har sine stramme budsjett, og då vert ein jo veldig bekymra.

Med det som statsråden seier no, er det slik at med denne endringa vil det framleis vera nasjonale mål for kor mange LIS1-stillingar det skal vera, eller vil det då verta ført over til dei regionale helseføretaka å bestemma dette med den nye ordninga?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:07:22]: Ja, som sagt ansvaret for nasjonal dimensjonering av LIS1-stillinger ligger fast i den sentrale helseforvaltningen. Jeg kan også legge til at vi har bedt de regionale helseforetakene, RHF-ene, om å utarbeide tallgrunnlag for utvikling av personell, kompetanseutvikling, utdanning og også en nasjonal oversikt over behov for legespesialister. Dette har RHF-ene kommet langt i å utvikle. Så den framskrivingen RHF-ene selv gjør av behovet for nye ressurser framover, vil selvfølgelig bli viktig framover, for å sikre at vi har en god nok dimensjonering av tilbudet.

Jeg kan også bare legge til at det har vært gjort andre endringer i denne ordningen de siste tiårene og de siste årene. Regjeringen er også åpen for å diskutere videreutvikling av LIS-ordningen og om det er forhold ved den som kan forsterkes og forbedres også i årene framover, for å sikre at unge leger kommer i spesialisering, og andre også.

Kjersti Toppe (Sp) [13:08:27]: No svarte statsråden på det spørsmålet eg skal stilla no. Det er om statsråden ser behovet for å gjera ei evaluering av korleis LIS1-tenesta, og særleg inngangen til ho, fungerer i dag. Det vart jo gjort ei omlegging frå loddtrekning om plass til ei søkbar ordning. Vi får no klare tilbakemeldingar om at legestudentar prioriterer å jobba under studiet fordi det er erfaring som vert lagt vekt på når ein skal søkja om LIS1, og ein prioriterer det i staden for å prioritera studiane. Vi ser òg at det er mange legestudentar med lisens som jobbar i stillingar på sjukehus i påvente av å få ein LIS1-plass. Dette er eigentleg ein ganske utfordrande situasjon. Eg meiner at vi treng ei ny nasjonal framskriving, og at vi treng ein gjennomgang av heile denne ordninga. Då kan jo statsråden få svara igjen på om han vil bidra til det.

Statsråd Jan Christian Vestre [13:09:35]: Svaret på det er ja. Jeg synes det høres fornuftig ut.

Margret Hagerup (H) [13:13:07]: For mange er Ventetidsløftet bare at en kommer i en ny kø for neste behandling, og jeg tror at for mange av de kvinnene som venter på denne typen behandling, hjelper det ikke å høre at en jobber med Ventetidsløftet.

Tall fra Helse Norge viser f.eks. at den lengste ventetiden for operasjon for urinveislekkasje er 122 uker, de fleste i Norge må vente i ett år, operasjon på grunn av fødselsskade kan ha en ventetid på 80 uker – og jeg kunne fortsatt. Disse behandlingene kan bety forskjellen på god og dårlig livskvalitet. Jeg kan bare tenke meg hvordan det er å gå uten å kunne holde på urinen, hva det gjør med sosiale interaksjoner og arbeidsliv, og de smertene det medfører.

Dette handler jo ikke bare om tall og statistikk, men det handler om kvinner som venter, og kvinner som venter lengst. Det kvinner lider av, blir ikke prioritert.

I 2024 sa helseministeren at regjeringen ikke opererer med ideologiske skylapper, og at en ville øke kjøp av tjenester fra private og ideelle aktører for å redusere ventetiden. Hvorfor har ikke regjeringen kjøpt flere tjenester fra private og ideelle aktører?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:14:16]: Som jeg har svart mange ganger i denne salen, vil de regionale helseforetakene i år kjøpe tjenester fra private for godt over 18 mrd. kr. Jeg er ganske sikker på at vi nå nærmer oss rekordhøye nivåer, og for min del må de gjerne kjøpe mer hvis de mener at det er hensiktsmessig. Det viktigste for meg er at pasientene får raskere helsehjelp, og da må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste i bunnen. Jeg synes imidlertid det er veldig positivt at vi også samarbeider både med ideelle og private, så lenge det er offentlig styrt, finansiert og organisert.

Så viste representanten til noen tilfeller med veldig lange ventetider. Vi har fritt sykehusvalg i Norge. Det er en rettighet Arbeiderparti-regjeringen innførte for 25 år siden. Jeg mener at vi bør styrke den rettigheten, og den innebærer at en kan velge behandling fritt mellom offentlige sykehus og private sykehus som har avtale med det offentlige. Jeg kan også vise til eksempler fra Kvinneklinikken her i Oslo, hvor jeg mener å ha hørt at ventetiden for operasjoner for urinlekkasje er halvert i løpet av det siste året. Det er veldig positivt, men ventetidene må videre nedover.

Margret Hagerup (H) [13:15:22]: Det er gledelig at helseministeren sier at en gjerne må kjøpe mer. Da er spørsmålet: Vil statsråden instruere helseforetakene om å øke kjøpet av privat kapasitet i 2026?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:15:32]: Jeg forstår ikke hva det skal være godt for, for det viktigste må jo være at pasientene får raskere helsehjelp, og nå har altså ventetidene gått ned med 17 dager det siste året. Det er bedre tall nå enn da denne regjeringen tiltrådte. Det er nesten 50 000 færre i helsekø, og vi ser at tiden det tar å få behandling, er på vei nedover. Partnerskapet virker, arbeidstakerne slutter seg til dette, og arbeidsgiverne slutter seg til dette. Vi følger det opp måned for måned og legger hver eneste måned ut tall på Helsedepartementets nettsider basert på offisielle tall fra FHI.

Dette er et av de aller viktigste prosjektene for denne regjeringen og for meg, og så lenge vi ser at ventetidene jevnt og trutt går nedover, mener jeg det ville vært litt feil om jeg skulle gå inn og overstyre hvilke tiltak en velger der ute. Dette vil være tiltak fra alt fra utvidete åpningstider ved poliklinikkene, bedre ansvars- og oppgavedeling, mer bruk av KI-teknologi og fjerning av tidstyver til mer bruk av privat kapasitet. Jeg har tillit til at våre lokale sykehus velger de tiltakene som er best, og hvis det er hensiktsmessig å kjøpe mer privat kapasitet, må de gjerne gjøre det.

Helge André Njåstad (FrP) [13:19:31]: Det er vel typisk at ein seier at det er fagfolka som har gjort ei berekning når ein er usikker på om ein kan stå inne for ho. Går ein tilbake og ser på anslaga for dei andre åra, har ein bomma ganske kraftig. I fjor trudde ein òg at det skulle vera ein vekst på 12 pst., og så var det ein nedgang på 10 pst. som vart fasiten. Statistisk sentralbyrå, SSB, som er eit anna miljø, sette òg set sine eigne anslag, og dei har anslått ein nedgang på 2,7 pst. i staden for den oppgangen som Finansdepartementet har sett.

Sett i lys av historikken der ein har bomma dei seinare åra og ikkje vore i kontakt med byggjenæringa og kva dei sjølve seier – for dei veit kva som er selt og kva som blir bygd, og dei veit kor byråkratisk det er – er det liten grunn til å tru at dette anslaget vil bli oppfylt; det er vel meir ein ønskedraum frå regjeringa for å nå målet om 130 000 bustader innan 2030, enn det er reelt at ein faktisk vil oppnå det. Kva er grunnen, trur statsråden, til at SSB har eit heilt anna anslag som faktisk trur på ein reduksjon, mens Finansdepartementet er optimistiske og trur på ein enorm auke som ingen andre trur på?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:20:36]: Representanten vet godt at Finansdepartementets anslag for norsk økonomi utarbeides av embetsverket alene, og det skjer ingen form for påvirkning fra politisk ledelse på det. Målet med disse anslagene er å gi en best mulig faglig og forventningsriktig beskrivelse av utsiktene for norsk økonomi, til beste for planleggingsformål. Så er det riktig at anslagene ikke alltid treffer, og det har vi også vært helt tydelige på, senest beskrevet i revidert nasjonalbudsjett i 2025. La meg likevel understreke at også Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har vært nødt til å justere anslagene sine i takt med at foreløpige tall har indikert lavere investeringer enn tidligere ventet. En årsak til de anslagene som har vært, har også vært at boliginvesteringene har falt mer enn hva modellerte empiriske sammenhenger tilsier. Vi ser også at boliginvesteringene har utviklet seg svakere enn hva ledende indikatorer kunne tilsi.

Sånn vil det alltid være: Noen ganger treffer anslagene, noen ganger er de for optimistiske, noen ganger er de for pessimistiske – men det er altså det de beste fagfolkene kan legge til grunn, og så får politikere fatte beslutninger deretter.

Helge André Njåstad (FrP) [13:21:40]: Eg trur me får vera einige om å vera ueinige om desse anslaga er gode eller ikkje.

Utfordringa er iallfall at ein neppe når verken målet til regjeringa om å byggja nok bustader innan 2030 eller Framstegspartiets mål om å gjera det endå enklare å byggja bustader. Det hjelper ikkje berre å setja anslag og ei målsetting dersom ein ikkje følgjer opp med politikk. Me har etterlyst, og kjem i dag til å etterlysa, kva politikk ein har tenkt å føra. Skal det bli lettare å regulera og planleggja? Skal det bli billigare å byggja? Skal ein gjera andre grep? Har regjeringa nokon som helst overordna plan om å gjera det lettare å byggja bustader, få ned saksbehandlingstida, få ned reguleringstida og leggja til rette med anna enn eit anslag for å nå sitt eige mål og sørgja for at folk får billige, trygge og gode bustader å bu i?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:22:29]: Det er ikke anslagene som legger grunnlaget for om det investeres i boligbygging eller ikke. Det er helt andre faktorer. Anslagene er den beste vurderingen av hva en tror blir utfallet, og som sagt: Noen ganger vil de anslagene være for optimistiske og andre ganger for pessimistiske, og det gjelder egentlig uansett hvilket fagmiljø en spør. Det er ingen som kan spå med sikkerhet om framtiden, men det er likevel bred politisk enighet om at vi skal la fagfolkene gjøre anslagene, og så får politikere deretter fatte beslutninger om rammebetingelser, om budsjettprioriteringer og om finanspolitikken.

Jeg skulle gjerne svare på hva regjeringen gjør for å legge til rette for mer boligbygging, men det spørsmålet bør først og fremst stilles til kommunalministeren. Målet om igangsettelse av 130 000 flere boliger er ambisiøst, det ligger fast, og der vil det være en bred portefølje av tiltak som er viktige. Det å avbyråkratisere saksbehandlingsprosesser og digitalisere prosesser, og at kommunene kan regulere mer raskere, er selvfølgelig viktig. Det aller viktigste er likevel å holde orden i norsk økonomi – holde ledigheten lav og få prisveksten ned – slik at rentene etter hvert kan settes ned av Norges Bank. Det får opp investeringene.

Bård Hoksrud (FrP) [13:26:56]: Det er bra at man hadde et mål om å nå dette i 2025, og at de fleste biler som nå blir solgt, er elbiler – for dem som ønsker det – men det har skjedd mye annet i verden etter det. Vi er altså i krig, og beredskap og sikkerhet løftes nå opp. Elektrifisering av bilparken svekker jo samfunnets beredskap, og i en krisesituasjon er det gjerne sånn at strømmen er noe av det man tar ut aller først.

Et teknologimonopol basert på bare elektriske kjøretøy gjør samfunnet svært sårbart. Det fratar oss valgfriheten, og bortfallet av mangfold svekker også innovasjonen. Ser statsråden at elbiler med rekkeviddeforlenger som en del av et teknologimangfold vil bidra til en bedre kjøretøyberedskap, større valgfrihet og faktisk løse noe av det som er en normal elbils svakheter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:27:44]: Uavhengig av energibærer – om det er diesel, bensin, strøm eller eventuelt hydrogen – vil det jo alltid være slik at et samfunn har behov for å tenke redundans: om det finnes sårbarheter, og om man må gjøre tiltak for å sørge for at en energikilde er til stede hvis man kommer i en krevende situasjon. Det gjelder ikke spesifikt for elektriske biler. Det er ikke vanskeligere å håndtere elektrisitet enn andre energibærere. Norge er som kjent et land som er ganske rikt på elektrisitet. Vi er også ganske avhengig av elektrisitet og kanskje enda mer avhengig av elektrisitet i andre og mer sårbare deler av samfunnet vårt enn akkurat i bilparken. Jeg er enig i at representanten har et poeng i det, men det er ikke dermed sagt at man bør gjøre endringer som rett og slett gjør det billigere å kjøpe akkurat den typen biler som representanten er opptatt av.

Bård Hoksrud (FrP) [13:28:38]: Statsråden sa vel noe sånt som at det ikke er bra for verken økonomien eller klimaet at man bruker bensin- og dieselbiler osv., og derfor er det bra med elbiler. Likevel er det ikke noen tvil om at han som egentlig skulle stått her, finansministeren, vet vi har vært glad i å sørge for at bilistene tar store deler av regningen og betaler en skyhøy avgift. Mange vil oppleve det nesten som en melkeku for staten, og det ser man jo tydelig nå.

I mange markeder er det faktisk for elbiler med rekkeviddeforlenger man nå opplever aller størst vekst. Hvorfor vil regjeringen da bruke avgiftssystemet for å hindre at norske bilkjøpere får tilgang på bilmodeller hvor man unngår den tradisjonelle elbilens begrensninger og ustabile rekkevidde? Bør det ikke være sånn at norske bilkjøpere har den samme valgfriheten som i veldig mange andre markeder rundt omkring i verden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:29:29]: Det er jo ikke slik at de som kjøper bil i Norge, er fratatt en valgmulighet, men et spørsmål om hvordan man har innrettet avgiftene eller momsen for rett og slett å nå et samfunnsmål, som jeg er ganske sikker på at Fremskrittspartiet har sluttet seg til, nemlig at vi skal nå fullverdige nullutslippsløsninger for personbiler i Norge innen 2025. Det målet er jo nå nådd. Det jeg sa, var at det ikke er bra for verken økonomien eller klimaet å bruke momssystemet for å premiere forbruk. Det var det jeg sa i mitt innlegg, ikke det som representanten forsøkte å tillegge meg.

Remi Sølvberg (R) [13:32:50]: Punktlighet og effektivitet er viktige mål, men det mister mening dersom togene ikke stopper der folk faktisk skal på. Brakerøya er ikke en tilfeldig valgt stasjon; det er inngangsporten til et nytt sykehus som staten selv har valgt å plassere der. Da må staten også sørge for at infrastrukturen rundt faktisk støtter opp om det. Mye av argumentasjonen i forkant gikk også nettopp ut på at beliggenheten var veldig god. Det er et lokalsykehus som betjener 170 000 mennesker, med 4 000 ansatte og hundrevis av daglige konsultasjoner.

Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hvordan veier man hensyn til punktlighet og raskest mulig reise fra A til B kontra det at toget er tilgjengelig for av- og påstigning, mange steder langs etablerte stasjoner og toglinjer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:33:39]: Først vil jeg si at jeg er opptatt av at man har god lokaliseringspolitikk i staten, og jeg er opptatt av at byvekst- og bymiljøavtalene vi har, sørger for at vi lokaliserer arbeidsplasser og store, publikumsintensive virksomheter sånn at både de ansatte og besøkende til institusjonen eller sykehuset kan bruke kollektivtransport. Det har man fått til i Drammen, og det synes jeg Drammen skal være stolt av. Så er det selvfølgelig vår oppgave – der vi har ansvaret for det – å legge til rette for at det er best mulig tilbud dit, men ikke på en måte som gjør at det skaper dårligere tilbud for mange andre reisende. Jeg har i hvert fall tillit til at Bane NOR og de som sitter med den kunnskapen, er best til å avveie det, og det tror jeg representanten også sikkert vil ha. De vil jo aldri gjøre avveininger som i sum gir dårligere tilbud til befolkningen, men det vil kunne være sånn at det blir dårligere tilbud på enkelte løsninger for at det skal bli bedre for mange andre.

Remi Sølvberg (R) [13:34:42]: Flytoget er nå et datterselskap av Vy-gruppen. Det ble vedtatt på generalforsamlingen 31. mars. Nå vil reisene deres fortsette som før fram til 2028. Jernbanereformen er jeg og statsråden enige om at har vært ødeleggende. Ser samferdselsministeren for seg at vi nå er i ferd med å samle Tog-Norge under en ny paraply, og at vi kan bygge ned barrierene i de forskjellige trafikkpakkene, slik at det blir større flyt, mer fleksibilitet og større muligheter for personell og materiell til å forflytte seg mellom disse trafikkpakkene? Og vil det da, etter 2028, være større muligheter for f.eks. Brakerøya stasjon, fordi vi har en større fleksibilitet når trafikkpakkebarrierene har blitt brutt ned mer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:35:33]: Når det gjelder jernbanen og jernbanens organisering og struktur, har denne regjeringen tatt en rekke grep på det området allerede. Representanten var selv inne på noe av det, som handlet om å integrere Flytoget i Vys trafikkpakke på Østlandet. Vi har også gjort tiltak hvor vi har flyttet virksomhet tilbake i Bane NOR-selskapet Spordrift. Vi har også gjort andre organisatoriske tiltak, men først og fremst har vi sett på hva slags ansvarsforhold og fordeling av roller man har i de ulike virksomhetene innenfor jernbanen.

Når det er sagt, er nok det aller viktigste vi kan gjøre for norsk jernbane framover, å sørge for at vi bruker nok penger på drift, vedlikehold og fornying, slik at den eksisterende infrastrukturen virker best mulig. Det vil gi best mulig tilbud til de reisende. Som representanten er inne på: Når Flytogets ruteleier blir inkludert, gir det større kapasitet på Østlandet, og det vil da kunne være mulig å ta grep som gir bedre tilbud, f.eks. på Brakerøya.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:39:46]: Takk. Det er positivt å høre at det er ting på gang.

Erfaringer fra andre steder i Europa, f.eks. Tyskland, viser at det er helt grunnleggende for å kunne regulere korttidsutleie at man har et pliktig system for registrering, slik at det er mulig å vite for lokale myndigheter, sameier og borettslag hvor mye hver enkelt bolig brukes til korttidsutleie. Det påpekes også i denne utredningen fra Tromsø kommune at det vil kreve uforholdsmessig store ressurser å skulle bruke f.eks. plan- og bygningsloven som redskap for å regulere korttidsleie. Det sier noe om at en kanskje ikke hadde tatt høyde for korttidsutleie da den loven ble laget. Da lurer jeg på om man også ser til de reguleringene som er gjort andre steder i Europa enn i de nordiske landene, og som har hatt stort trykk på korttidsutleie, når man utreder dette.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:40:42]: Jeg ser ingen grunn til at vi skulle lukke øynene for det som foregår utenfor Norges grenser, og jeg var senest i forrige uke på et nordisk kommunalministermøte der også dette var tema. I Danmark – hvis jeg kan gi en overordnet kortversjon – er jo erfaringen med det de har gjort i København, at det ikke helt fungerer etter hensikten. For meg er det et klart signal om at vi skal utrede ordentlig før vi eventuelt iverksetter noe, sånn at vi er trygge på at vi oppnår ønsket hensikt og ikke får utilsiktede virkninger.

Representanten var inne på det med registrering, som er helt grunnleggende for at vi kan få til noe som helst. Her pågår det et arbeid i EU, og det er Nærings- og fiskeridepartementet som holder i Norges tilknytning til det. Når vi vet at det kommer en ordning for innsamling av data gjennom EU-systemet, ville det være dumt om vi skulle bruke masse penger på å lage en annen ordning.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:41:51]: Takk for det. Når man har klart å lage et system for registrering andre steder i Europa, er følgende et stort spørsmål: Hvor lang tid vil sporet som går gjennom EU-regulering, ta? I Tromsø har vi ikke tid til å vente – nå må vi vel vente denne sesongen, men vi har ikke tid til å vente også ut neste sesong. Vi snakker om 60 000 turister i måneden i vintersesongen som kommer til Tromsø, bare med direktefly, i en by som har under 80 000 innbyggere. At dette er en akutt krise, vil jeg gjerne understreke. Har man klart det andre steder, vil jeg innstendig oppfordre til å kunne si noe om hvor lang tid det vil ta før vi kan få på plass reguleringer. Jeg er helt enig i at vi må tenke oss om før vi vedtar nye regler, men jeg vil også si at man tjener mer på korttidsutleie i Tromsø enn i store byer som Oslo, London og mest sannsynlig også København, og Tromsø er en bitte liten by.

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:42:55]: EUs forordning om innsamling og deling av data knyttet til korttidsutleietjenestene ble vedtatt i fjor. Den skal gjelde i EU fra 20. mai 2026. Det som pågår nå, er at Norge, etter de prosedyrene vi har, jobber sammen med EØS-/EFTA-landene for å innlemme denne forordningen i EØS-avtalen. Når det er gjort, kan arbeidet i Norge starte med å gjennomføre den i norsk lov. Jeg kan ikke stå her og forutsi hvor lang tid det tar, men det er et viktig arbeid. Det vil være helt grunnleggende for at vi skal kunne iverksette nye rammeverk, hvis det er det vi lander på at vi vil gjøre. Som jeg sa i mitt første svar: Vi går i gang med det arbeidet, så vi også kan ha gjort nok til at det kan gå videre når lovverket er på plass.

Erlend Wiborg (FrP) [13:46:57]: Jeg bet meg merke i statsrådens innledning da han snakket om at han deler Fremskrittspartiet bekymring om at det er dyrere å komme seg inn på boligmarkedet. Det er det hyggelig at statsråden sier, men regjeringen, og spesielt Arbeiderpartiets politikk, viser jo det motsatte. Denne regjeringen har gjort det dyrere for folk å komme inn på boligmarkedet, og man har gjort det dyrere å eie bolig, bl.a. takket være Arbeiderpartiets iver etter å øke eiendomsskatten og motsette seg forslag som Fremskrittspartiet fremmer, om å redusere eiendomsskatten – og aller helst avvikle hele eiendomsskatten.

Jeg bet meg merke i at statsråden brukte tid på å ta æren for en rentenedgang. Tar statsråden også ansvaret for de 13 renteøkningene?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:47:54]: La det ikke være noen som helst tvil: Regjeringen tar ansvar. Derfor legger vi fram et budsjett som er basert på at vi må ha trygg og ansvarlig økonomisk styring. Vi har faktisk klart – på i overkant av tre år – å komme ut av en rente- og inflasjonsspiral som følge av at krigen brakte dyrtiden til Europa. Jeg tør minne representanten om at sist vi hadde en tilsvarende situasjon, med prisvekst og renteoppgang etter jappetiden på 1980-tallet, tok det over ti år før man fikk kontroll over norsk økonomi igjen, slik at man kunne begynne å få ting til å gå i riktig retning.

Jobben er likevel ikke ferdig, vi ser det. Derfor er det budsjettet som regjeringen lagt fram, et budsjett som er tilpasset denne situasjonen, der trygg og ansvarlig økonomisk styring er viktig. Vi vet at hvis vi gjør vår del av jobben politisk, både i regjering og i storting, vil Norges Bank ha et mye bedre grunnlag for å kunne sette ned renten.

Erlend Wiborg (FrP) [13:49:00]: Jeg registrerer at statsråden er glad i slagord og talepunkter, men det er noe både statsråden og jeg deler interesse for, som har slagordet «You’ll never walk alone». Når det gjelder boligbygging, derimot, virker det som om regjeringen går alene uten å få med seg kommunene og utbyggerne, noe kommunalkomiteen nylig fikk et tydelig budskap om da vi hadde budsjetthøring. Der kom det fram mildt sagt veldig negative skussmål til regjeringens arbeid på dette feltet.

Mitt spørsmål er da: Hva vil statsråden gjøre for at aktørene faktisk drar i samme retning, eller går i samme retning, for å nå målet om 130 000 nye boliger?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:49:49]: Min opplevelse er at mange kommuner bidrar veldig tungt inn i dette. Vi har også et godt samarbeid med byggenæringen. Da vi startet med dette forenklingsarbeidet i vår og satte ned en arbeidsgruppe der kommunene, byggenæringen og staten var representert, tok det bare et par måneder å få fram en ganske stor mengde med konkrete forslag til hvordan vi kan forenkle, slik at det systemet vi arvet etter forrige regjering, kan forenkles og gjøres til et bedre system, og slik at vi i løpet av perioden kan klare å legge til rette for at tidsbruken og kostnadene knyttet til plan- og byggesaksbehandling går ned. Vi er også i gang med å gå gjennom TEK-en og se på hvordan vi kan gjøre forenklinger der som kan bidra.

Hvis representanten heller velger å se på hva vi konkret legger på bordet i stedet for å gi seg hen til slagord og retorikk, kan vi kanskje finne løsninger vi kan være enige om, og som bringer dette rett vei.

Finn Krokeide (FrP) [13:53:12]: De fire foregående årene har gjennomgangsmelodien fra regjeringen vært at man utreder, ser på og følger nøye med. Det hjelper lite på boligmangelen, snarere tvert imot bidrar den sendrektigheten til å forsterke dette problemet.

Kan statsråden nå garantere at det vil bli gjennomført tiltak som får en praktisk effekt på det problemet vi søker å løse, som i dette tilfellet er en effektivisering av plan- og byggeprosesser?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:53:41]: Det er nettopp det som er det viktigste jeg er i gang med på boligfeltet – å sørge for at vi får mer effektive plan- og byggesaksprosesser, at vi får ned saksbehandlingstiden, at vi får større forutsigbarhet rundt tidsfrister, osv. Når det gjelder innsigelser, som dette spørretimespørsmålet startet med, har jeg lyst til å slå fast at mitt mål er at det skal fremmes så få innsigelser som mulig, men så mange som er nødvendig for å ivareta nasjonale interesser i planleggingen.

Vi må se hva som skjer i praksis når det gjelder innsigelser. De aller, aller fleste sakene er det ikke innsigelser i. Når det gjelder de sakene det er innsigelser i, handler ikke alle om bolig. Det kan være helt andre formål som gjør at det kommer innsigelse til en plan. De aller fleste innsigelsessaker løses også gjennom dialog mellom kommunen, som er planmyndighet, og statsforvalter. Da jeg var ordfører og la fram tre bebyggelsesplaner, opplevde jeg selv å få innsigelse til alle tre, men vi fant ut av det. Det er noen ytterst få som havner på mitt bord.

Finn Krokeide (FrP) [13:54:54]: Skal jeg da oppfatte statsråden dit hen at når det gjelder statsforvalters rolle og betydning i å nå målet om 130 000 nye boliger, ser man ikke for seg å gjennomføre noen konkrete, håndgripelige tiltak for å redusere antallet innsigelser, men vil nøye seg med å uttale en målsetting om at det er det man ønsker?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:55:18]: Vi er allerede i gang med et eget innsigelsesprosjekt, der vi skal gå igjennom hvordan vi kan få prosessen knyttet til innsigelse til å være mer effektiv, for vi ønsker jo ikke at det skal være med på å dra ut tidsbruken. Når jeg sier at vi skal ha ned tidsbruken og kostnadene knyttet til plan- og byggesaksbehandling, gjelder det også den tiden som går med i de tilfellene der det leveres innsigelse. Vi er altså i gang med et slikt prosjekt, som jeg har forventninger til at skal kunne skape større forutsigbarhet, og bidra til at det som ligger til grunn for innsigelser, skal være kjent for plan- og bygningsmyndighetene så tidlig som mulig, slik at man kan tilpasse planer til det man vet vil komme av hindringer.

Rune Midtun (FrP) [13:58:30]: Jeg vil takke statsråden for svaret. I Sverige har man enklere tekniske krav til universell utforming, lyd, dagslys, ventilasjon m.m., noe som gjør det billigere og raskere å bygge i Sverige enn i Norge. For eksempel er det norske kravet på 1,5 meter snusirkel i alle rom. I Sverige er kravet lavere, men kvaliteten er ikke noe dårligere enn i Norge. Vil statsråden endre de tekniske kravene til f.eks. universell utforming, lyd, dagslys og ventilasjon for å sikre at vi kommer i gang med å nå målene som regjeringen har satt?

Statsråd Bjørnar Skjæran [13:59:05]: Jeg er kjent med at det er gjort sammenligninger av byggekostnader og tekniske krav mellom Norge og Sverige, men det er også sånn at det er et omdiskutert tema. Kravene i Norge og Sverige er ulike på flere områder, og det er ikke nødvendigvis rett fram å sammenligne dem. Det er fordi det er flere regelsett i samspill på tvers av sektorer som gir et samlet kravnivå. Vi kan være strengere i ett regelverk for så å være lempeligere på et annet område, mens andre land kan ha valgt motsatt. Jeg tenker derfor at man skal være forsiktig med å konkludere med at de tekniske kravene i TEK alene er årsaken til differanse i byggekostnader.

Vi går igjennom TEK, vi ser til andre land, og vi tar med oss de erfaringene som er å hente. Jeg tenker at min inngang er at vi må finne ut hva vi må regulere, og det vi kanskje kan eller bør regulere, kan vi like godt la være.

Rune Midtun (FrP) [14:00:07]: Regjeringen har i fire år hatt mulighet til å løse boligutfordringene vi ser i dag, men lite har skjedd, bortsett fra at regjeringen har satt ned et utvalg. Samtidig ser vi at det de siste årene har vært en kraftig økning i konkurser i byggebransjen, og utbyggingen går veldig tregt. Fremskrittspartiet er opptatt av å handle istedenfor å sette ned utvalg. Fremskrittspartiet fremmet i forrige periode flere forslag som ville bidratt til å få fart på boligutbyggingen.

Regjeringen påstår at det framover vil være en god økning i oppstart av nye prosjekter og bygging av nye boliger, men bransjen sier det motsatte. Hvorfor har regjeringen gjort så lite når byggenæringen har varslet om utfordringer i flere år, og hva konkret vil regjeringen gjøre?

Statsråd Bjørnar Skjæran [14:00:55]: Jeg har en lang liste over tiltak som vi allerede er i gang med, pluss at jeg har stått her nå og signalisert hva vi vil jobbe med videre framover.

Min opplevelse er at vi har et veldig godt samarbeid med kommunene. I forrige uke var jeg på en stor konferanse med byggesaksbehandlere der vi gikk gjennom forventningene vi har til kommunene, både til hvordan de kan forenkle, og til hvordan de kan bruke de forenklingene som vi legger til rette for.

Vi har også god kontakt inn mot byggenæringen, senest i morges på frokostmøte med Norske Boligbyggelags Landsforbund. Der utfordrer man hverandre, og kommunene konkurrerer om hvem som er flinkest til å klare å legge til rette. Det ble faktisk også delt ut en pris i morges, og det synes jeg var skikkelig trivelig. Det viser at ved å inspirere hverandre, stimulere hverandre, legge til rette for konkurranse og sette dette i fokus kan vi oppnå resultater hvis vi samarbeider godt.

Regjeringen må gjøre sin del av det, men det gjelder også de andre aktørene hvis vi skal klare å nå målet, og jeg har troen på det.

Bjørn Larsen (FrP) [14:05:01]: Takk for svaret. Et tiltak som regjeringen har vært opptatt av, er å tillate at kommunene skal få innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. OBOS melder om at et sånt krav vil øke kostnadene på en bolig i Oslo med mellom 150 000 kr og 300 000 kr, og det er et konservativt estimat. Dette vil føre til dyrere boliger for kunder, eller at boligene ikke blir bygd. Næringen trenger færre krav, som sikrer billigere boliger, og ikke flere krav, som gjør boligene dyrere.

Hva ønsker statsråden å si til boligkjøperne som må betale 150 000 kr til 300 000 kr mer som følge av regjeringens politikk?

Statsråd Bjørnar Skjæran [14:05:44]: Det å ta steg inn mot det samfunnet som vi alle sammen etter hvert skjønner at vi skal inn i, lavutslippssamfunnet, har alltid sine sider. I Norge har vi kommet langt på noen områder. Vi ligger i front når det gjelder å elektrifisere bilparken, vi har også masse spennende på gang når det gjelder maritim industri og skipsfarten, og vi stiller etter hvert krav som gradvis øker når det gjelder hvordan vi skal ta ned utslippene fra byggeplasser. Det at vi klarer å gjøre dette steg for steg, der vi leverer på Parisavtalen og samtidig innretter oss på en sånn måte at de ulike næringene klarer å omstille seg, tror jeg er helt grunnleggende. Den linjen som jeg egentlig opplever at mange i Fremskrittspartiet følger når det gjelder klimapolitikken, at man bare skal sitte og vente, tror jeg er en linje som jeg vil advare mot. Jeg tenker i så måte på at vi i Norge ikke skal ende opp som han i tegneserien Flintstone endte opp, som den eneste som satt igjen i en annen alder.

Bjørn Larsen (FrP) [14:06:53]: Jeg la merke til at statsråden valgte å ikke sende en hyggelig melding tilbake til innbyggerne i dette landet.

Forrige måned oppfordret statsråden kommunene til ikke å bygge ned myr, i påvente av et varslet framtidig forbud. Dette vil bidra til å stoppe utbyggingen av boliger samt stoppe kommunenes frihet til å utvikle sitt lokalsamfunn. Som statsråden kanskje kjenner til, er halvparten av Andøya kommune dekket av myr. Et slikt forbud vil ramme Andøya hardt, og Andøya er avhengig av mer utbygging for å utvikle sitt lokalsamfunn. Slike eksempler finnes det også andre steder i landet. Hvorfor er det så viktig for regjeringen å innføre forbud, som vil sette en stopper for utviklingen av lokalsamfunn og bidra til mindre boligbygging når behovet er så stort?

Statsråd Bjørnar Skjæran [14:07:41]: Jeg tror at det er rett å ta inn over seg at det forbudet mot nedbygging av myr som nå er nedlagt, etter all sannsynlighet er begynnelsen på hvordan framtiden vil se ut. Det betyr at de kommunene som har store myrarealer, er nødt til å være enda flinkere til å se på hvordan de kan utvikle andre arealer. Denne prosessen er jo ikke helt fullført, så jeg tror ikke jeg skal stå her og være spåmann når det gjelder hvordan det til slutt vil ende, og hva slags handlingsrom som vil finnes. Men at det også på dette området vil være noen stramme rammer som vi som samfunn må forholde oss til, er jeg ganske så sikker på.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:11:59]: Jeg er også veldig glad for at vi landet et barnehageforlik, men hele forutsetningen for et barnehageforlik er jo at det man blir enig om – det man har gitt, og det man har tatt – faktisk følges opp, også når det koster penger. Utfordringen her er at Arbeiderpartiet har sittet i et forhandlingsrom i ett og et halvt år og landet på et helhetlig finansieringssystem for private barnehager og på at man skal få dekket de dokumenterte pensjonsutgiftene – og at de skal være likeverdige, som statsråden også nevner – men så gått bort fra det fordi det koster penger som man ikke er villig til å prioritere.

Det er da jeg mener at barnehageforliket er brutt, og det er da jeg mener at Arbeiderpartiet faktisk kanskje må stå ansikt til ansikt med dem i private barnehager – dem de har lovet at skulle få utgiftene dekket, men som nå ikke får det.

Mitt spørsmål til Nessa Nordtun er da egentlig: Opplever hun at dette er en god invitasjon til at Stortinget skal fortsette med forlik, altså at man inngår et forlik, men så legger fram et budsjett der man ikke tar regningen for det, fordi man forhandler budsjett med noen andre enn dem man inngikk forliket med?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:12:57]: Gjennom barnehageforliket har Stortinget gitt oss flere føringer for arbeidet med den nye finansieringsforskriften, bl.a. at søknadsordningen for pensjonsutgifter skal dekke dokumenterte pensjonsutgifter, som representanten nå selv var inne på, men også at ordningen skal ha et rimelig tak. Vi har utarbeidet et forslag som balanserer disse to hensynene, og som følger opp føringene så langt det lar seg gjøre innenfor gjeldende budsjettrammer. I forslaget til nytt system for tildeling av tilskudd til pensjon har vi fokusert på å gjøre tilskuddet mer treffsikkert og gi en mer rettferdig fordeling innenfor rammen vi har. Vi mener at sektoren samlet sett blir godt kompensert for pensjonsutgiftene med forslaget som har vært på høring, men i høringen ble det også synliggjort noen alternativer som var dyrere, og som forutsetter budsjettbehandling i Stortinget. Hvis vi skal legge oss på et høyere nivå enn dagens ramme, må Stortinget bevilge midler til dette.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:13:51]: Det er helt riktig at vi ble enige om ulike føringer, men føringen var nettopp at man skulle få dekket pensjon opp til kommunens tak, og det at man så langt det lar seg gjøre, har det innenfor dagens budsjettramme – som statsråden nå har vist til to ganger – var ikke en del av vedtaket i Stortinget.

Da er jeg litt tilbake til mitt hovedpoeng, som er at slik jeg forstår statsråden nå, mener hun at hvis vi inngår forlik med Arbeiderpartiet på Stortinget, har det ikke noe å si hvis det koster penger: Arbeiderpartiet kommer ikke til å følge det opp fordi de forhandler budsjett med noen andre. Det er en veldig dårlig invitasjon for å søke bredt forlik på Stortinget når man er en mindretallsregjering, og for at man skal føle at de løftene som Arbeiderpartiet har gitt, blir fulgt opp.

Nå er det åtte av ti barnehager som ikke får dekket sine pensjonskostnader med det regjeringen har lagt fram. Så vidt jeg forstår statsråden nå, har hun heller ingen intensjon om å legge de pengene fram for Stortinget, eller om å legge forslaget om en riktig søknadsordning fram for Stortinget. Det mener jeg er oppsiktsvekkende, og da er mitt spørsmål: Kommer regjeringen til å foreslå bevilgninger eller ikke?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:14:50]: Private Barnehagers Landsforbunds beregninger forutsetter at pensjonskostnadene øker betydelig i 2026, altså for åtte av ti medlemsbarnehager, som representanten viste til i sitt spørsmål. Det er uklart for oss hva den forutsatte økningen bygger på, og hvor stor del av veksten som eventuelt er engangskostnader som følge av tilslutning til AFP-ordningen. I våre beregninger som bygger på faktiske regnskapstall for hele sektoren, er det kun om lag to av ti barnehager som har utgifter over det foreslåtte taket for dekning av pensjonsutgifter. Modellen vi har hatt på høring, vil gi et mer treffsikkert tilskudd enn i dag. Det mener vi er viktig, og beregningene våre viser at finansieringen av pensjonstilskuddet er høyere enn sektorens samlede pensjonsutgifter.

Erling Sande (Sp) [14:19:21]: Lat meg fyrst seie at eg er glad for svaret. Eg synest det klargjer på ein veldig tydeleg måte handlingsrommet til kommunane i denne saka. Vi kan tenkje oss, som eit eksempel, eit stort bustadområde som ligg mellom to skular. Der kan det vere hensiktsmessig for kommunane å velje ei anna grense, eller la grensa gå på ein måte som ikkje utelukkande handlar om fysisk avstand til ein eller begge skulane, men òg f.eks. om det å sikre ein naturleg lærarressursbruk, kapasitet, klasseoppfylling.

Forstår eg statsråden rett når ho seier det skal vere eit betydeleg handlingsrom for kommunane i denne typen grenseinndelingar?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:20:10]: Det er riktig forstått. Jeg vil bare gjenta at det er veldig viktig i slike saker at kommunen tydelig begrunner valgene sine og vekter de relevante hensynene i en konkret vurdering. Det må også komme tydelig fram hvordan nettopp avstand er vurdert, som representanten var inne på i sitt eksempel, og hvordan eventuelt andre hensyn har blitt vektet opp mot dette. Og en må være tydelig på at det ikke er lagt vekt på forhold som regelverket sier at kommunen ikke kan vektlegge.

Erling Sande (Sp) [14:20:40]: Då trur eg berre eg takkar for svaret og oppsummerer med at det handlingsrommet som statsråden her gjer greie for at eksisterer rundt i kommunane, er mogleg for kommunane å leggje til grunn når dei gjer desse viktige vurderingane, for å få ein heilskapleg og god situasjon og utnytting av kapasiteten i sine kommunar.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [14:21:05]: Ja, opplæringsloven er eksplisitt på at kapasiteten på skolene kan være et legitimt hensyn i disse sakene, og statsforvalterens vedtak kan ikke endre på det.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [14:24:33]: Som nevnt i spørsmålet mitt forelå det ikke tall på antall besøk og utstedte pass ved de nye passkontorene før april i år. Likevel initierte regjeringen nedleggingsprosessen allerede i mars, antakelig som et ledd i å finne innsparinger til statsbudsjettet. Når vi nå kjenner tallene, ser vi at regjeringen har forregnet seg, og at passkontorene er godt besøkt og et populært tilbud. Ikke bare foreslår Arbeiderpartiet å fjerne et populært tilbud, men også å øke gebyret på pass og ID-dokumenter. Folk skal altså betale mer for et dårligere tilbud – en dårlig deal.

Hva er den faglige begrunnelsen bak regjeringens beslutning om at tilbudet til innbyggerne blir dårligere samtidig som gebyret blir høyere?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:25:14]: Representanten legger inn et premiss her om at det blir et dårligere tilbud. Som jeg sa i mitt første svar, er vi fra regjeringens side i forslaget til statsbudsjett helt tydelig på at de kontorene vi foreslår lagt ned, ikke skal legges ned før en har fått på plass enten et like godt eller et bedre tilbud gjennom passbusser.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [14:25:40]: Jeg takker for svaret. I brevet med politifaglige råd fra Politidirektoratet til Justisdepartementet datert 2. juni står det:

«Gitt alt annet likt, vil det være mulig å spare om lag 23 millioner kroner i konsept 1, noe som gir en reduksjon i gebyrnivået på 20 kroner per dokument sammenlignet med dagens modell.»

Politiet skriver altså rett ut at et dårligere tilbud gir grunnlag for å senke gebyret, men Arbeiderpartiet tar med begge hendene – dårligere tilbud og høyere pris. Dette stemmer dårlig med at det i proposisjonen står at regjeringens beslutning er fattet på bakgrunn av politifaglige råd.

Hvordan vil statsråden forklare at politiet foreslår å sette gebyret ned ettersom tilbudet blir dårligere, men at Arbeiderparti-regjeringen gjør det motsatte og foreslår å sette prisen opp?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:26:29]: Igjen: Vi baserer vår politikk og våre forslag til Stortinget på politifaglige råd. Så er det ikke alltid vi mener at de politifaglige rådene er helt i tråd med politiske ambisjoner og målsettinger. Det er ikke slik at politiet bare kan bestille hva de vil ha fra oss politikere. De kommer med sine råd, og så kommer vi med våre politiske framlegg for Stortinget.

Igjen legger representanten inn et premiss om at det skal bli et dårligere tilbud. Igjen vil jeg minne om at vi sier at det skal det ikke. Det kan også tenkes at en passbuss vil gi et bedre tilbud, ikke bare til f.eks. Røros, som er ett av de passkontorene vi har foreslått nedlagt, men også til omkringliggende kommuner, ved at denne passbussen da kjører fra ett sted til et annet.

Når det gjelder pris, er dette selvfinansiert, og det kommer jeg tilbake til i svar på det neste spørsmålet, fra en annen representant.

Maren Grøthe (Sp) [14:31:14]: Statsråden viser i svaret til at pass er gebyrfinansiert, og at dette kan bidra til å holde gebyrene nede. Da er det veldig interessant at Arbeiderpartiet velger å gjøre det motsatte i forslaget til statsbudsjett: å sette opp gebyrene. Det virker som om statsråden ikke lyttet til det min kollega trakk fram i sitt spørsmål tidligere, så jeg vil gjerne gjenta det. Jeg leser da direkte fra brevet med politifaglige råd som statsråden viser til:

«Gitt alt annet likt, vil det være mulig å spare om lag 23 millioner kroner i konsept 1, noe som gir en reduksjon i gebyrnivået på 20 kroner per dokument sammenlignet med dagens modell.»

Politiet sier altså rett ut at det å legge ned passkontoret på Røros og alle andre plasser rundt om i landet vil gi et direkte dårligere tilbud til innbyggerne, men det kan tas inn ved at man kan få et lavere passgebyr. Da lurer jeg på: Hvordan vil statsråden forsvare at man gir et dårligere tilbud til innbyggerne, som også politiet selv sier at det blir, men at man likevel velger å svare på det ved å øke gebyrene for folk?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:32:20]: Dette er gebyrfinansiert. Pass- og ID-kortutstedelse er gebyrfinansiert, og det betyr at det skal dekke f.eks. anskaffelse av passbusser. Så er spørsmålet hva kostnadene ved det vil være, sammenlignet med hva kostnaden ved passkontorene vil være. Også denne representanten har med seg et premiss om at det vil bli et dårligere tilbud, og der vil jeg igjen vise til hva vi i skriver i budsjettframlegget, dvs. at vi ikke skal legge ned noen passkontorer før tilsvarende eller bedre tilbud gjennom passbusser er på plass.

Maren Grøthe (Sp) [14:33:08]: Nylig besøkte jeg politiet på Røros, og de forteller selv at de opplever at passkontoret har vært veldig vellykket. Det er godt besøkt fra hele regionen, gir dem en mulighet til å møte innbyggerne i lokalsamfunnet oftere, og de trakk også fram at det tar ned trykket fra passkontoret i Trondheim. Jeg sjekket nylig og fant ut at hvis man skal ha seg et pass i Trondheims-regionen nå, må man vente til april. Det er lange ventetider. Man skulle jo tro at behovet for passkontor og flere passkontor var veldig til stede ute i lokalsamfunnene. Jeg registrerer at statsråden bl.a. trekker fram at økningen i gebyr kan skyldes at man skal se på hvordan tilbudet med passbusser kan bli organisert. Da lurer jeg på: Vet ikke statsråden hva kostnaden ved å innføre passbuss istedenfor passkontor vil være? Risikerer man nå å måtte betale mer fordi man får en passbuss istedenfor et passkontor?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:34:04]: Når det gjelder trykket i Trondheim, viser vi i budsjettframlegget til at vi skal ha et like godt eller bedre tilbud gjennom bruk av passbusser. Det betyr at en vil kunne få utstedt pass eller ID-kort i Røros gjennom den bussen. Da er det kanskje også slik at folk fra mange omliggende kommuner eller kommuner mellom Røros og Trondheim ikke trenger å reise inn til Trondheim for å få utstedt pass, fordi en passbuss da vil kunne tilby disse tjenestene. Når det gjelder gebyr, er det anslått i budsjettet at nedleggelsen av disse kontorene vil medføre en besparelse på om lag 23 mill. kr i helårseffekt, og det vil gi en reduksjon i gebyrnivå på 20 kr per ID-dokument. Det er det som er beregningene som er lagt inn i statsbudsjettet, og som representanten sikkert kjenner til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:38:07]: Jeg har besøkt Flisa og polititjenestestedet der. Til media har polititjenestedet sagt at hver eneste time som har blitt lagt ut, har blitt bestilt. Altså: Hver gang de har lagt ut en time, har den blitt bestilt – det er fullt hele tiden. Det er et faktum. Det har vist seg å være veldig bærekraftig å ha det. Investeringene er også gjort; man har brukt ressurser til å bygge det om. I praksis er det en halv stilling som man allerede hadde der, som brukes på det.

Hver eneste time er brukt – det er fullt hele tiden, og det er også ventetid framover – men statssekretæren i Justis- og beredskapsdepartementet velger likevel å begrunne nedleggelse med at det har vært for lite besøkt. Når er det da nok besøkt? Hvis alle timer er fylt opp, og investeringen er gjort, hva skal man da spare på å legge ned en tjeneste som allerede er der? Hva er nok, når hver eneste time er opptatt?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:39:00]: I statsbudsjettet vi har lagt fram, framgår det at nedleggelsen av 14 av disse 15 kontorene vil medføre en besparelse på om lag 23 mill. kr i helårseffekt. Det er det man har lagt inn som en besparelse ved det, at det faktisk er en besparelse ved å legge ned disse kontorene. Og igjen: Det betyr ikke at man ikke skal få dekket behovet for pass og ID-dokumenter, men det vil bli dekket ved at man har en passbuss, som presumptivt kjører gjennom mange kommuner på vei til de stedene hvor den da er et passkontor. Det vil kunne gi et tilbud helt nært der folk bor, og på enda flere steder enn man vil kunne klare ved å ha et fysisk kontor.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:39:55]: Jeg tror ikke statsråden tror på det hun selv sier engang, for det gir jo ingen mening. Staten har investert i å bygge om. Det er en tjeneste hvor man skriver ut pass – med en maskin – og det er en ansatt som uansett sitter i resepsjonen, som gjør jobben. Alle timer er opptatt – absolutt hver eneste time som blir lagt ut, blir brukt. Det er ikke slik at det går flere måneder uten at det kommer folk dit. Regjeringen har gått på autopilot og ikke gjort en individuell vurdering fra kontor til kontor. Man har behandlet alle likt.

Justis- og beredskapsdepartementet bruker som en begrunnelse at det brukes for lite, men når alle timer er fylt opp, brukes det jo fullt og helt. Da er det ikke slik statsråden sier, at det ikke er bærekraftig. Det er jo fullstendig bærekraftig.

Jeg ber statsråden tenke seg om, gå inn i saken og besøke disse tjenestestedene. Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil hun bli med meg til Åsnes for å se om det er bærekraftig eller ikke, eller vil hun bli med Maren Grøthe til Røros for å se om det er bærekraftig eller ikke? Da vil statsråden se at det er bærekraftig. Vil hun bli med på tur?

Statsråd Astri Aas-Hansen [14:40:58]: Å få en invitasjon til å bli med på tur med senterpartifolk er alltid lovende. Erfaringene tilsier at det blir både nyttig og hyggelig. Jeg ser gjerne på muligheten for å kunne bli med på tur, og jeg gleder meg også til at vi, representanten Slagsvold Vedum og jeg, skal på tur sammen om to uker.

Når representanten sier at han ikke tror at statsråden tror på dette selv engang, må jeg få lov til å fortelle ham at jo, dette tror jeg på. Jeg tror på politifaglige råd. Når politiet kommer med sine faglige vurderinger av hva som er klokt når det gjelder å gi både gode og effektive tilbud, tror jeg faktisk at de kommer med nettopp politifaglige råd. Derfra er det hva man går inn for og mener er gode løsninger for folk der ute. Da mener altså vi at det er en like god eller bedre løsning å få passbusser i stedet.

Tage Pettersen (H) [14:45:23]: Takk for svaret. Høyre har også vært tydelig på at bosetning må være styrt og spredt, og at flyktninger som hovedregel ikke skal bosettes i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel på over 25 pst. Jeg er glad for at regjeringen har strammet noe inn allerede.

Fredrikstad har bosatt over 1 000 flyktninger de siste årene, og i 2025 – altså i år – valgte bystyret å si nei til å bosette flere. Det var ikke et uttrykk for manglende vilje til å hjelpe, men et resultat av en kommuneøkonomi og et tjenesteapparat som er presset til bristepunktet. Samtidig har regjeringen fjernet tilskuddet til utleieboliger i 2024, mens vi har foreslått å øke dette, nettopp for å lette bosetningen.

God dialog bosetter ingen, og dekningsgraden for kostnader knyttet til integrering har falt fra 97 til rundt 91 pst. på få år. Det merker kommunene. For å gjenta det første spørsmålet: Hva vil statsråden faktisk gjøre hvis kommunene ikke sier ja til å bosette de 13 000 som er anslått å komme? Blir det da tvang?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:46:24]: Det er kommunene selv som avgjør hvor mange flyktninger de ønsker å ta imot, og hvor i kommunene de skal bli bosatt. Regjeringen oppfordrer kommunene til å unngå at flyktninger bosettes i områder med store levekårsutfordringer.

Sammen med kommunalministeren har jeg også tenkt å besøke nettopp Sarpsborg og Fredrikstad neste uke, for jeg vet at det der er store utfordringer, press på tjenester og ikke minst et press på boliger. Jeg skjønner veldig godt både frustrasjonen og bekymringen våre lokalpolitikere har, for de har gjort en enormt stor innsats, men nå begynner presset å bli for stort.

Jeg er opptatt av å understreke at det er kommunene selv som bestemmer hvor mange de vil ta imot. Jobben vår er å fordele dem som kommer til Norge, på en slik måte at de kommunene som har kapasitet til å ta imot flere, kan gjøre det, mens de som ikke har kapasitet til å ta i imot, skal slippe det.

Tage Pettersen (H) [14:47:20]: Da slipper jeg å invitere statsråden på tur i dette replikkordskiftet, for hun er allerede invitert – det er bra.

Jeg flytter meg til Sarpsborg. Der er andelen innvandrere i dag 24,4 pst. mot 20,8 pst. for landet. I tillegg viser tallene deres at nær 51 pst. av innvandrerbefolkningen i byen har bakgrunn som flyktninger. Tallet på nasjonalt nivå er 34 pst. Derfor har politikerne i Sarpsborg bestemt at de skal lage en strategi for hvordan de kan redusere andelen flyktninger.

Vi vet at varig integrering handler om arbeid. Høyre vil legge betydelig vekt på kommunenes integreringsresultater i bosetningspolitikken og særlig overgang til arbeid. Per nå står nettopp mange ukrainske flyktninger lenge i kø for kvalifisering, mens kommunene mangler kapasiteten til norskopplæring og et hurtigspor. Vil statsråden kunne forplikte seg til en modell der bosetningsanmodningene kobles til konkrete arbeids- og kvalifiseringsløp, og der kommunene med best overgang og de som lykkes best med dette arbeidet, prioriteres nettopp for bosetning og også økonomiske virkemidler?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:48:23]: For at flyktninger skal komme raskt i arbeid og bli integrert, er det representanten peker på, helt avgjørende. Som en del av regjeringens bosettingspolitikk er vi opptatt av at bosettingen skal være styrt, spredt, rask og treffsikker, og at det også skal handle om muligheter for å komme seg i arbeid. Vi har bl.a. gjort endringer i introduksjonsprogrammet, slik at det skal være mer arbeidsretting, og at flere skal komme raskere inn i arbeid, for vi vet at kvalifisering i veldig stor grad foregår på arbeidsplassen.

Jeg er opptatt av at vi hele tiden må følge med og se. Klarer vi å bosette det antallet prognosene sier skal komme? Er det behov for å gjøre ytterligere innstramminger i regelverket fordi ankomstene til Norge kanskje blir forholdsmessig mye større enn til de andre nordiske landene? Det er viktig for meg å kommunisere at jeg er villig til å gjøre endringer dersom vi ser at vi ikke klarer å integrere godt nok dem som kommer til landet vårt.

Tor André Johnsen (FrP) [14:53:20]: Sånn jeg forstår ministeren, er kanskje de formelle utfordringene nå ryddet av veien, og at vi kun venter på en endelig godkjenning, som har ligget hos kinesiske myndigheter helt siden mars i år. Da er jeg interessert i å høre fra ministeren hva norske myndigheter gjør for å purre og sørge for at vi får framdrift i saken. Jeg er også litt nysgjerrig på å høre hva ministeren tenker om de svar Norsvin har fått når de ønsker å gå inn i andre markeder i Asia. De har da fått tilbakemelding fra Mattilsynet om at det har de ikke kapasitet til, da må de la Kina ligge på vent.

Er det slik at det er manglende prioritering eller ressurser fra Mattilsynet som skal kunne sette standarden for norsk eksportaktivitet, eller er det mulig for ministeren å se på ressurstilgangen til Mattilsynet, slik at en kan få flere ansatte som kan jobbe med sånne saker?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [14:54:27]: Jeg takker for gode spørsmål.

Jeg tar det første spørsmålet først, som går konkret på Norsvin. Slik jeg nevnte i svaret mitt, tok statssekretær Brekken under sitt besøk opp akkurat det temaet som Johnsen på en god måte legger fram, og dette er et arbeid som vi fra regjeringens side ønsker å fortsette.

Så til det andre spørsmålet som Johnsen stiller, som også er et viktig tema, om ressurser i Mattilsynet. Det er helt riktig at Mattilsynet også må gjøre sine prioriteringer. For regjeringen er det å følge opp EØS-avtalen og sørge for at vi tar ned EØS-etterslepet, en viktig prioritet. Der har også Mattilsynet en sentral rolle fordi det største antallet rettsakter innenfor EØS-avtalen ligger på matområdet. Mattilsynet skal både bidra til å vedlikeholde avtalen og sørge for at vi har en EØS-avtale til fordel for norsk næringsliv, i tillegg til å sikre dyrevelferd og mattrygghet hjemme.

Tor André Johnsen (FrP) [14:55:30]: Da er jeg nysgjerrig på to spørsmål. Det ene er hva ministeren forventer av framgang nå for Norsvins del. Jeg vil tro at vi bør kunne få et svar raskt, dvs. kanskje i løpet av en måned eller to, maks. Det andre jeg lurer litt på, er hva ministeren tenker om følgende: Slik jeg oppfatter ham, prioriteres arbeid med EØS-avtalen framfor å bistå med nødvendige sertifikater for å kunne eksportere til Asia. Er det ministerens politikk framover at Asia da må ligge litt på vent fordi det er EØS og Europa som skal prioriteres, og at Norsvin og andre aktører som ønsker å eksportere til de voksende markedene i Asia, rett og slett ikke får de nødvendige sertifikater til å kunne eksportere. Det burde egentlig være ganske enkelt å få et eksportsertifikat.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [14:56:23]: Som jeg innledet med i mitt svar, er det et langvarig arbeid som har ligget bak for bl.a. den avtalen som ble signert i forrige uke, som startet opp helt tilbake i 2018, så det er nok ikke alle prosesser som er like enkle når vi skal ha adgang til andre eksportmarkeder utenfor Europa. I svaret mitt påpekte jeg også at vi bl.a. i retur fikk et omfattende spørreskjema, så vi må vi jo jobbe godt og grundig med de kravene som mottakerlandene av norske landbruksprodukter stiller.

Så til hovedspørsmålet Johnsen stilte, om det er slik at EØS prioriteres over Asia. EØS-avtalen er for norsk næringsliv vår aller viktigste avtale, så det er klart at regjeringen er veldig tydelig på at vi skal følge opp våre forpliktelser, men saken som vi fikk presentert sist uke, med at vi har åpnet nye muligheter, bl.a. for brunost i Kina, viser jo at vi kan lykkes med begge deler. Jeg vil imidlertid understreke at dyrevelferd og mattrygghet for norske innbyggere her hjemme også er en viktig del av Mattilsynets oppgaver.