Finn Krokeide (FrP) [11:31:31]: Takk for svaret. Det var ordrikt, om ikke annet. Det legges til grunn et premiss om at tilbudet skal økes samtidig som Steffensrud ikke får forlenget sin kontrakt og da avvikles. Pasientenes lovbestemte rettigheter er jo ikke endret. Pasientene og deres behov for spesialisert helsehjelp er der fremdeles. Pasientrettighetene er der fremdeles, men de spesialiserte helsetjenestene ved Steffensrud blir borte. Helsehjelp i kommunal regi er heller ikke spesialisert helsehjelp, så mitt spørsmål er: Hvordan kan statsråden se på at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten bygges ned på denne måten?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:32:13]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Som jeg sa i det første svaret, er det ikke riktig at kapasiteten bygges ned. Med den anskaffelsen som Helse sør-øst nå har gjort, vil flere enn i dag få tilbud om rehabilitering i private institusjoner. I tillegg til det bygges kapasiteten opp i offentlig regi. Det har vært en faglig utvikling på dette feltet over tid der mer har blitt dagbehandling, mer har blitt poliklinisk behandling, og flere får hjelp og støtte hjemme eller andre steder. Noe av det Riksrevisjonen har tatt opp og vært veldig tydelig på, er at til tross for stor faglig utvikling på rehabiliteringsfeltet har de regionale helseforetakene i stor grad hatt avtaler basert på tidligere framskrivninger eller tidligere faglige vurderinger. Når vi bruker milliarder av kroner av skattebetalernes penger på å kjøpe privat kapasitet, som jeg er for at vi skal gjøre, er det også viktig at vi følger med i den faglige utviklingen og får mest mulig ut av hver skattekrone.

Finn Krokeide (FrP) [11:33:18]: Takk for svaret. Når steder som Unicare Steffensrud avvikles, gjøres det samtidig irreversible grep ved at de spesialiserte fagmiljøene som er der, brytes opp. Konsekvensene er at kompetanse og forskning forsvinner fra spesialisthelsetjenesten. Samtidig står Norge overfor en demografisk utvikling som vil være preget av en aldrende befolkning. Hvordan kan statsråden i lys av det ønske en slik svekkelse av kompetansen i rehabiliteringen i spesialisthelsetjenesten, som avviklingen av steder som Unicare Steffensrud da vil føre til?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:56]: Kompetanse er helt avgjørende for at vi skal ha gode helsetjenester, og jeg er ikke enig i at kompetansen bygges ned, snarere tvert imot. Det at vi har en velfungerende konkurranse, at det er åpenhet, og at det er de beste tilbyderne som får levere sine tjenester til fellesskapet, betalt av skattebetalerne, er et viktig prinsipp. Alternativet ville jo vært at private aktører nærmest hadde evigvarende avtaler med det offentlige, og det tror jeg ikke ville stått seg med tanke på det regelverket vi har, og heller ikke de prinsippene vi har om at det er de beste tilbyderne som skal nå opp. Da er det dessverre sånn at når det er levert anbud som langt overstiger det som er behovet – selv om en her legger opp til et behov der flere enn i dag skal få hjelp fra private aktører, og det bygges opp kompetanse i det offentlige – vil noen få en kontrakt og andre ikke få en kontrakt. For de som ikke får den kontrakten, forstår jeg at det er en krevende situasjon.

Lars Rem (FrP) [11:39:01]: Takk for svar.

Dette krever et oppfølgingsspørsmål. Stortinget har ikke endret retten til helsehjelp, heldigvis. Hvordan kan statsråden godkjenne at Helse sør-øst reduserer antall enheter som gir kreftrehabilitering, fra seks til en, slik at mange pasienter mister tilbud?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:39:32]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Som sagt, er det helseregionene som foretar behovsvurderinger av hvilke tjenester det er behov for både i det offentlige og det som kjøpes inn fra ideelle og private aktører. Her legger man bl.a. vekt på befolkningens behov for helsetjenester, den faglige utviklingen på feltet, hvilke typer tjenester som egner seg for hvilke typer pasienter og hvordan en får brukt den samlede offentlige og private kapasiteten på en effektiv og god måte. Selvsagt skal det være til det beste for pasientene. Det er helt riktig som representanten sier, at pasientene har sine rettigheter. Det er ingen som har foreslått å endre dem eller svekke dem med tanke på rehabilitering. Men det er opp til fagfolkene i helseregionene å vurdere behovet. Noen behov vil gå opp, andre behov vil kunne gå ned. Rehabilitering kan gis på nye måter, mer effektive måter, og det er viktig at vi har et rehabiliteringsfelt som er i pakt med utviklingen.

Lars Rem (FrP) [11:40:34]: Takk for svar.

Kreftrehabilitering som døgnopphold er fjernet og erstattes med dagbehandling med overnatting. Hvordan sikrer statsråden lik tilgang for pasienter som bor langt unna, f.eks. kan flere statuere at de har 9-10 timers reisevei, og som har alvorlige stråleskader, sår eller svært kraftig og vedvarende utmattelse?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:05]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Dette er en veldig viktig pasientgruppe. I tråd med at vi kan behandle stadig flere kreftsykdommer og det skjer medisinske framskritt hele tiden, må vi regne med at det blir flere krefttilfeller framover. Det betyr også at behovet for rehabilitering alltid vil være til stede og sannsynligvis også øke.

Det representanten tar opp, er nettopp grunnen til at Stortinget under behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan var veldig tydelig på at dersom en skal gå fra døgnbehandling til dagbehandling må en ta hensyn til at det er store avstander i Norge, og at det er viktig at disse tjenestene finnes både i by og land, øst og vest og nord og sør. Og som representanten tar opp, de som har lang reisevei, kan ikke dra fram og tilbake i timevis til dagbehandling. Det er nettopp derfor helseregionen nå har inngått eller vil inngå avtaler om dagbehandling med døgnopphold, slik at pasienter som har reisevei og dette behovet, da kan bli over natten, og at behandlingen fortsetter dagen derpå.

Margret Hagerup (H) [11:45:24]: Samhandling er bra, men det forutsetter jo at kommunene som står i den andre enden, er klare til å samhandle, og nå er det mange kommuner som roper varsku om at sterke fagmiljøer og institusjoner raseres. Det får konsekvenser for rehabiliteringskapasiteten og -kvaliteten nasjonalt og kompetansearbeidsplasser lokalt, og det vil gi en større belastning for det kommunale helsetilbudet.

Riksrevisjonen er tydelig på at over 60 pst. av kommunene mener at det er vanskeligere å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester, og kommunene har i dag verken tilstrekkelig økonomi eller fagkompetanse til å overta disse tjenestene. Det statsråden gjør, er å velte kostnadene over på kommunene. Det mest alvorlige i denne saken er at det er pasientene som faller mellom stolene og ikke vil få den hjelpen de trenger, fordi kommunene ikke klarer det.

Hvordan kan statsråden mene at kommunene er rustet til å ta enda mer og flere komplekse pasienter når Riksrevisjonen er så tydelig, og vil helseministeren garantere at kapasiteten før og etter det nye anbudet er uendret?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:26]: Takk for oppfølgingsspørsmålet, men som jeg sa i det første svaret, legges det altså ikke opp til å overføre oppgaver til kommunene, slik representanten Hagerup hevder i spørsmålet sitt. Det må være basert på en misforståelse eller feiltakelse. La meg si det nok en gang: Det er ikke slik at kommunene skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, men det er en utfordring i dag at det er for mange pasienter som blir kasteballer mellom kommunen og sykehuset som ikke opplever at de får et helhetlig og sammenhengende løp, og som gjerne vil ha en oppfølging som henger sammen, uansett hvem det er som gir den hjelpen. Det er nettopp det dette tiltaket skal bidra med, nemlig at fagfolkene nå kan sitte sammen og også bidra til at kommuner som trenger å få økt sin kompetanse innenfor disse spørsmålene, får mer kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Men kapasiteten i spesialisthelsetjenesten må til enhver tid innrettes etter behovet, og med den anskaffelsen som nå er gjennomført i Helse sør-øst, vil enda flere pasienter enn i dag få hjelp av private.

Margret Hagerup (H) [11:47:32]: Da er det rart at det ropes varsku over hele Norge fordi en er bekymret for rehabiliteringstilbudet. Flere kommuner kommer og sier: Vi er redd for at vi ikke skal kunne gi gode nok tjenester til våre pasienter. Det er ingen tvil om at mange gode tilbud nå står i fare for å raseres. Jeg var nylig på Godthaab i Bærum. Der var budskapet fra pasientene klart: Vi vil tilbake i jobb. Det er det aller viktigste for dem. Vi satser mye på å redde liv, men det å hjelpe reddede liv til å leve, er vi ikke så gode på, og rehabilitering er helt avgjørende for å koble helse og arbeid. Det er 320 000 som mottar helserelaterte ytelser, og skal en få flere i jobb, er nødvendig rehabilitering helt avgjørende. Kommunene er viktige premissgivere for dette, men Bærum er en av mange kommuner som frykter for at pasientene ikke skal få dette tilbudet. Pasientene er redd for at de skal få lang reisevei, og at de skal få manglende nærhet i tilbudet.

Hvis statsråden har så god kontroll, hva slags initiativ er tatt overfor kommunene for å sikre forsvarlig behandling av pasientene når kommunene får skjøvet over mer ansvar uten en plan?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:40]: Nok en gang: Det er altså ingen som har foreslått å flytte behandlingsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Så forstår jeg veldig godt at aktører – om de er ideelle eller private – som har hatt avtaler med det offentlige, og som ikke får forlenget de avtalene, opplever det som krevende. Det forstår jeg kjempegodt. Men det er nå engang slik at de regionale helseforetakene må forholde seg til norsk lov, de må forholde seg til loven om offentlige anskaffelser og anskaffelsesreglene. Og som jeg har sagt tidligere fra denne talerstolen: I Norge har vi noen prinsipper om at det skal være konkurranse, det skal være åpenhet. Når vi bruker store summer av skattebetalernes penger på å kjøpe ideelle og private tjenester – som jeg mener er positivt, for min del kan vi gjerne gjøre mer av det – må vi også med jevne mellomrom sjekke den kvaliteten vi får, og det bør være konkurranse mellom tilbydere. Da vil det være slik at noen får en kontrakt og er veldig glad for det, og de som ikke får den kontrakten, er selvfølgelig lei seg. Jeg skjønner det godt, men jeg vet ikke hva som skulle vært alternativet til denne måten å gjøre det på, og det var heller ikke slik at det ble gjort under den forrige regjeringen.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:53:39]: Jeg forstår at det er behov for å gjøre et grundig arbeid, men det er ikke alltid en motsetning mellom å gjøre noe grundig og å gjøre noe raskt. Det går altså an å være både grundig og raskt på samme tid hvis man vil og ønsker å prioritere det. Særlig når det gjelder grunnleggende trygghet for liv og helse, burde det være mulig å være nettopp både grundig og raskt. Når kan Stortinget forvente å få framlagt nødvendige endringer i lover og eventuelt annet som sikrer at de som har som jobb å redde liv, ikke må frykte for sitt eget liv mens de er på jobb for å trygge oss andre?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:17]: Nå ligger den nevnte proposisjonen til behandling i Stortinget. Hvis Stortinget er enig med regjeringen i at dette er et forslag som bedre balanserer behovet for at helsepersonell får tilgang til nødvendige helseopplysninger – altså at vi har et regelverk som legger til rette for bedre deling av informasjon mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som i praksis også vil kunne bety at ambulansemedarbeiderne får mer informasjon – med samtidig å overholde reglene for taushetsplikt, mener jeg at det er positivt og tar dette feltet videre.

Helsedirektoratet vil som sagt jobbe nå med dette kunnskapsgrunnlaget som handler mer om beslutningsstøtte for medisinsk nødmeldetjeneste. Hvis vårt faglige direktorat der kommer til at vi også bør gjøre andre endringer, kommer vi selvsagt til å foreslå de endringene. Hvis representanten har andre forslag til hva som kan gjøres, lytter jeg selvsagt gjerne til det.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:55:14]: Sånn jeg da tolker svarene fra statsråden, mener han at de lovendringene som nå ligger til behandling i Stortinget, er tilstrekkelige og nok for å trygge arbeidsdagen for ambulansepersonellet. Jeg registrerer også i oppslag i media at det framkommer at det er veldig ulik praksis ved de ulike AMK-sentralene dette landet når det gjelder hvordan man merker eller flagger – velg hvilket ord man ønsker – farlige pasienter.

Er det korrekt oppfattet at de lovendringene som nå ligger til behandling i Stortinget, er tilstrekkelige, eller mener statsråden også at det kan være nødvendig med ytterligere lovendringer, for å trygge arbeidsdagen for dem som er på jobb for å trygge oss andre?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:02]: Takk for at representanten lar meg presisere det, fordi det jeg sa, var at vi allerede har tatt grep med et lovforslag som nå ligger til behandling i Stortinget, som bedre skal ivareta disse behovene – at vi har en god og praktisk balanse mellom behovet for informasjon og samtidig behovet den enkelte har for å ivareta taushetsplikt og sine individuelle rettigheter, noe som også er viktige rettsprinsipper i vår rettsstat. Jeg sa også at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å se på disse spørsmålene. Og som jeg også sa: Hvis en der ser at det er behov for en felles standard – som representanten tar opp – fordi praksisen er ulik i ulike deler av landet, mener jeg det kan være et godt forslag, og da vil vi foreslå det. Om det da skal være gjennom oppfølgingen og styringen av sykehusene, i dialogen med kommunene, eller om det vil være behov for endringer i lovverk eller forskrift, vil være for tidlig å si. Men jeg mener at vi kan gjøre mer enn dette, og da må det være basert på faglige vurderinger.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:00:47]: Takk for det, og takk til statsråden for svar. Vi er helt enige om at det er raskere helsehjelp som er det viktigste for pasientene. Det er for mange som venter for lenge. De siste tallene viser at antall avvisninger også går dramatisk opp. Det er bekymringsfullt. Når det har vært utfordringer med disse kontraktene, mener Fremskrittspartiet at regjeringen bør få bedre oversikt over kontraktene som inngås, framfor å flytte kontraktsansvaret og med det svekke pasientens rettigheter. Regjeringen gjør noe som minner om å sikre at bukken sitter med havresekken. Helseforetakene, som er ansvarlig for at frister brytes – frister for det som er vurdert å være den ansvarlige og forsvarlige medisinske behandlingen for pasienten – vil med regjeringens forslag være de samme som skal sikre at pasienten får sine rettigheter oppfylt. Det mener FrP er å svekke sikkerhetsnettet til pasienten. Hvilke insentiver vil helseforetakene da ha til å sikre at pasientens rettigheter sikres med denne ordningen?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:01:49]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. La meg da igjen si at ingen har foreslått å svekke pasientenes rettigheter. Det må være basert på en misforståelse. Hvis en har oversittet fristen, skal helseforetakene fortsatt, akkurat som i dag, melde fra om dette til Helfo, og de skal så formidle pasientene til private leverandører det er inngått avtale med. Dette handler ikke om pasientenes rettigheter, for de er akkurat like gode som de har vært før. Det handler om hvem som skal inngå kontrakten. Er det Helfo, eller er det de regionale helseforetakene? Jeg trodde ærlig talt at Fremskrittspartiet ikke var så opptatt av systemer, men heller opptatt av at innbyggerne våre faktisk fikk raskere helsehjelp. Det er i hvert fall det jeg er opptatt av. Og jeg tror det kan være mange fordeler med at det er de regionale helseforetakene som nå gjør dette. Så har også regjeringen sagt at vi nå vil se på hvordan vi kan forsterke fritt sykehusvalg, som Arbeiderparti-regjeringen innførte for 25 år siden. Vi vil også se på hvordan vi kan inngå mer langsiktige rammeavtaler med private leverandører, slik at vi får brukt kapasiteten godt, og ventetidene fortsetter å gå nedover.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [12:02:54]: Her er vi nok uenig i hva som inngår i pasientens rettigheter. Du har helt rett i at Fremskrittspartiet ikke er en systemvokter, men en vokter for at pasientens rettigheter skal ivaretas. Det handler om å holde to tanker i hodet på en gang: både sikre at pasientene får sine rettigheter til behandling oppfylt, og sørge for bedre oppgavedeling mellom offentlige og private helsetjenester. Det regjeringen nå gjør, er ingen av disse tingene. Vi skal ikke sløse med skattebetalernes penger. Hver krone vi forvalter i den salen her, skal forvaltes med respekt. Nettopp derfor må vi også benytte privat kapasitet til det private aktører er gode på. Private helsetjenester er gode på mange av de behandlingene der det nå er lange ventetider. Det gjør pasientbehandlingen raskere og mer effektiv. Her flyttes pasientene sikkerhetsnett fra Helfo, altså disse kontraktene, uten at en krone følger med, og det er i realiteten et effektivt kutt på 8 mill. kr i de regionale helseforetakene. Hvilke kontrollmekanismer vil statsråden da sørge for å ha på plass for sikre at pasientens rettigheter blir oppfylt?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:03]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er glad for å høre at Fremskrittspartiet ikke er systemforsvarere. Det jeg ikke forstår, er at når det er avdekket dokumenterte svakheter med dagens system, mener da representanten at regjeringen skal tvinne tommeltotter og ikke gjøre noe med det? Vi vet at det har vært mangelfull kontroll med omfanget og kvaliteten på tjenestene som ytes av fristbruddleverandørene. Vi vet at det har vært manglende kontroll på kostnadene. Vi vet at det har vært manglende og ulik rapportering til fristbruddportalen. Vi vet om svakhetene i måtene prisen reguleres på gjennom Helfos anbudsavtale. Vi vet at det har vært problemer i Helfos formidlingsprosess. Vi vet at det har vært svakheter i datagrunnlaget, herunder da grunnlaget for ISF-refusjonene til RHF-ene. Det er dette vi nå gjør noe med, men pasientene skal ikke ha svekkede rettigheter. Snarere tvert imot skal ventetidene for norske pasienter å fortsette å gå nedover.

Jeg har et helt pragmatisk syn på hvordan vi løser dette. Det har vi bevist gjennom ventetidsløftet. Det er derfor vi har fått ned ventetidene så merkbart som vi nå har fått. Da trenger vi både sterke, gode offentlige sykehus, vi trenger også hjelp fra det private, og det er det vi gjør. Å flytte kontraktsansvaret til RHF-ene som allerede kjøper private tjenester for over 18 mrd., mener jeg er en god idé.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:08:15]: Jeg skjønner at dette er en krevende sak, men jeg synes fortsatt at det er uklart hvordan regjeringen har tenkt å møte denne situasjonen, som kan bli ganske alvorlig for Norge. I dagens situasjon er det å sitte stille i båten det samme som å gjøre Norge irrelevant. Jeg hører statsråden si at en skal følge med, men skal vi være et land som tiltrekker seg forskning, produksjon og lansering av nye medisiner, som er viktig for pasienter i Norge, må regjeringen legge fram mer konkrete tiltak for hvordan en skal møte denne situasjonen, enn bare å følge med på situasjonen.

Det er viktig å ha konkurransedyktige priser for å sikre tilgang til legemidler og for at det skal være attraktivt å investere i Norge. Når USA legger europeiske priser til grunn, som en gjør i MFN, kan det føre til at tilgangssituasjonen blir enda mer krevende for Norge. Det gjør det heller ikke attraktivt å investere i forskning og produksjon i Norge. Da blir oppfølgingsspørsmålet mitt:

Hva vil regjeringen gjøre, helt konkret, for å møte den situasjonen vi ser nå, og som kan bli ganske alvorlig, og når vil det skje?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:09:21]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Svaret avhenger helt av hva USA faktisk gjør. Én ting er hva den amerikanske presidenten sier, noe annet er hva USA faktisk gjennomfører. Om denne MFN-prisingen vil skje, og om denne tollen på 100 pst. på legemidler vil gjennomføres eller ikke, er fortsatt høyst uklart. Vi må først vite hva som er problemet, før vi setter inn tiltak. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, er det viktig for oss at Europa står samlet i dette. Så her vil vi selvfølgelig ha nær dialog med andre europeiske land og EU-kommisjonen. Vi vil selvfølgelig også ha dialog med næringen og industrien og vil da være beredt til å gjøre det vi må gjøre for å sikre våre interesser. Men inntil vi vet mer om hva dette er, er det det vi kan si per i dag.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:10:24]: USA har jo også signert en presidentordre om å innføre MFN-prising, så det er helt tydelig. Det betyr at en kommer til å legge seg på det samme prisnivået som Europa. Det bør ikke være noen tvil om at det er intensjonen med dette. Det gjør at en vil ha en utfordrende situasjon. Én ting er det som nå skjer på det internasjonale markedet for legemidler, og hvordan det påvirker hvor konkurransedyktige prisene blir for Norge, men vi har også en del andre situasjoner i Norge når det gjelder legemidler. Det handler bl.a. om legemiddelmangel, legemiddelberedskap og annet, som gjør at situasjonen er veldig krevende.

Det er flere ting regjeringen kan gjøre. Det første er å klargjøre og være helt tydelig på hvordan regjeringen har tenkt å møte situasjonen. Det synes jeg en ikke gjør godt nok her. Det andre kan være å jobbe for å sikre like rammevilkår som EU i dialog med EU, for det jobbes med dette i EU. Det tredje er å følge opp det som Stortinget har vedtatt gjentatte ganger, og legge til grunn alle de legemiddelpolitiske målene. Så oppfølgingsspørsmålet blir litt det samme som jeg stilte i sted:

Hvordan har en tenkt å møte industrien og aktørene i Norge når det gjelder dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:29]: Som jeg har sagt et par ganger allerede, mener vi at slike utfordringer som dette best kan håndteres i det europeiske fellesskapet og sammen med EU. Det er derfor vi vil ha dialog med både EU-land og EU-kommisjonen om dette. Det vil alltid være et mål for regjeringen å sikre så like rammebetingelser som mulig for Norge som det er for andre land. Det er også grunnen til at vi legger ned et betydelig arbeid og innsats i forhandlingene med EU om å delta i det utvidede helsesamarbeidet. Vi ser at både når det gjelder det å ha tilgang til medisinske mottiltak i en helsekrise, som sannsynligvis, på et eller annet tidspunkt, vil skje igjen, og når det gjelder spesielle spørsmål som dette, er det bedre at vi står sammen enn hver for oss. Det er denne regjeringens europapolitikk, som vi jobber med hver eneste dag.

Det er tatt betydelige grep de siste årene for å styrke norsk legemiddelberedskap, noe som representanten vet fordi vi har hatt mange diskusjoner om det i denne salen allerede. Jeg mener at legemiddelberedskapen nå er styrket. Den kan alltid bli bedre, og vi vil alltid vurdere nye tiltak for å bidra til å nå alle de målene.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:16:18]: Det virker som at man har en omfattende liste over nye tiltak som skal utredes, nye retningslinjer som skal gis, og vi har fått beskjed om at det er mer som er på vei når det gjelder opptrappingsplaner. Men det som virker som et veldig feilforstått bilde fra regjeringen ut til kommunene, er kommunenes faktiske kapasitet til å levere nye tjenester. Det er et enormt omfang som kommunene forsøker å levere på etter beste evne, men når vi ser at det er en firedobling blant små gutter og en femdobling blant små jenter som har fått en sånn diagnose, er det ikke noe som kommunene har fått økte ressurser til faktisk å håndtere. Da lurer jeg på om statsråden har vært ute i de kommunene hvor man ser de største økningene, f.eks. Askøy kommune, som jeg kommer fra. Der er det 369 pst. økning. Hvordan mener statsråden de kan levere på dette?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:17:26]: Jeg forstår veldig godt spørsmålet, og jeg synes det er et godt spørsmål. Som jeg også sa, er det en krevende økonomisk situasjon i mange kommuner.

Dette er ikke nye oppgaver regjeringen har foreslått. Enhver kommune har ansvaret for å ivareta sine innbyggere. Når kommuneproposisjonen legges fram, og når regjeringen foreslår bevilgninger til kommunene og Stortinget til sjuende og sist vedtar en kommuneramme, tar en høyde for de utviklingstrekkene som er. Det kan f.eks. være demografi og en aldrende befolkning, og det kan også være andre viktige hensyn som det er viktig at vi tar inn over oss når vi skal sette kommunene i stand til å kunne levere gode tjenester.

Jeg er litt opptatt av at ikke alle diskusjoner blir en diskusjon om mer penger, for vi bruker altså mer penger på helse og omsorg enn stort sett alle andre land rundt oss. Det er derfor jeg også i det første innlegget viste til noen av de tiltakene vi har som faktisk skal bidra til økt kvalitet, mer effektivitet og mindre uønsket variasjon. Vi må ikke bare bevilge mer; vi må også fornye, forsterke, forbedre og modernisere velferdstjenestene.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:18:32]: Vi ser familiene som står i å prøve å kjempe gjennom å få gode tjenester til sine barn. Vi ser at dette er familier med en mye høyere skilsmisserate, at det er familier som rett og slett rakner – ikke fordi de har fått et barn med spesielle behov, men fordi vi, det offentlige i Norge, ikke klarer å henge med i denne utviklingen og levere et godt nok tilbud. Når statsråden sier at man også må levere på bedre ressursbruk og finne bedre måter å levere tjenestene på: Kan det være at en måte å levere på dette, er å få opp bruken av BPA, brukerstyrt personlig assistent? Det er jo et virkemiddel som fungerer særdeles godt for denne brukergruppen, med tanke på at de har behov for trygghet og trygge voksne som kan følge dem gjennom dagen, både på skolen og på fritiden.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:19:33]: Det kan være et av flere tiltak, og det er også en rettighet mange i vårt land har, men vi har sett at det er til dels store forskjeller i tilbudet en får. Det virker som at relativt like tilfeller kan vurderes ganske ulikt fra en kommune til en annen, og at innbyggere som har flyttet fra en kommune til en annen, også har opplevd å få et helt annet vedtak. Det bekymrer meg litt, for det viser jo nettopp en mulig uønsket variasjon. Det bør ikke være postnummeret som avgjør hvor gode tjenester en får. Det er grunnen til at vi også har sagt at vi vil utvikle denne ordningen videre. Den forrige regjeringen satte ned et utvalg som leverte en veldig god NOU på hva vi kan gjøre, men det var dessverre en del ubesvarte spørsmål, også fordi det var ting det utvalget ikke fikk lov til å utrede. Nå har vi en ekspertgruppe som ser på bl.a. de mest krevende problemstillingene knyttet til denne ordningen, f.eks. hvordan dette skal reguleres og finansieres framover. Så snart det er på plass, vil jeg komme til Stortinget med forslag om nødvendige endringer.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:24:54]: Takk til statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for å høre at statsråden har høyere ambisjoner når det gjelder gjennomføring av pakkeforløpene for flere. Det er en ambisjon vi naturligvis deler.

Jeg kunne likevel tenke meg å høre litt mer om hva som nå gjøres konkret ved sykehusene for å bringe manglende rapportering i orden, hvis det kan utdypes. Jeg kunne også tenke meg noen refleksjoner fra statsråden på hva konsekvensene av manglende rapportering og for så vidt mangelfull måloppnåelse er både for den enkelte pasient, dens familie og den alvorlige situasjonen kreftpasienter står i, og ikke minst også for den samlede tilliten til helsevesenet.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:25:48]: Først av alt vil jeg bare si at jeg mener vi skal holde det vi sier i oppdragsbrevene. Det er mange pakkeforløp som har tydelige tidsfrister, og de skal selvsagt holdes – akkurat på samme måte som at vi sier at pasienter skal få helsehjelp innen rimelig tid, når ventetidene har vært så lange som de har vært, helt fra 2017 og fram til vi klarte å snu denne trenden realt nå i år. Jeg mener det er uttrykk for akkurat det samme, at når ting ikke fungerer godt nok, må vi ta tak i det og gjøre det bedre.

Det pågår nå som sagt mange tiltak. For å være konkret akkurat når det gjelder Helse Midt-Norge og St. Olav, pågår det der nå et arbeid for å optimalisere løsningen for registrering av pakkeforløpskodene i journalsystemet. Det handler også om opplæring av personell. St. Olav har initiert flere tiltak for å sikre nettopp korrekt registrering, sånn at vi faktisk vet i sanntid. Det vil også bidra til å bedre kodekvaliteten ut i klinikkene. De sier også at de nå har normal kapasitet og høyere aktivitet enn noen gang, og at de ikke har generelle utfordringer knyttet til utredning og behandling. Det er positivt å ta med seg.

Henrik Gottfries Kierulf (H) [12:26:55]: Takk igjen for svaret. Det er også betryggende å høre at det gjøres tiltak.

Jeg er likevel bekymret for at rapporteringen ikke blir gjort ordentlig. Jeg kunne gjerne tenke meg å høre litt mer fra statsråden om det jeg var inne på i mitt forrige spørsmål: Hvordan tenker statsråden at dette påvirker ikke bare den enkelte pasient, men også befolkningens tillit til helsevesenet og de høye forventningene vi med rette skal ha til norsk helsevesen?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:27:31]: Takk for oppfølgingsspørsmål – det gikk litt fort på slutten der, men det var det jeg forsøkte å komme inn på da jeg sa at St. Olav i dette konkrete tilfellet representanten spør om, melder om både normal kapasitet, at de har høyere aktivitet enn noen gang, og at de ikke ser noen generelle utfordringer nå knyttet til utredning og behandling av pasienter med kreftsykdom.

Jeg mener igjen at vi må ta med oss at det er stadig flere som overlever kreft i Norge. Det skjer rask utvikling i behandlingstilbudet. Det at vi får stadig mer pasienttilpasset og persontilpasset medisin bidrar ikke bare i dag til bedre kreftbehandling, men her kan noe av kimen til de virkelig store gjennombruddene innen kreft nasjonalt og internasjonalt ligge i årene framover. Vi vet også at det med mer persontilpasset medisin ofte tar lengre tid å utrede og sette riktig diagnose, rett og slett fordi det er mer personspesifikt enn for pasientgruppen som helhet. Det er derfor Helsedirektoratet nå oppdaterer disse faglige retningslinjene og pakkeforløpene, slik at vi tar den medisinskfaglige utviklingen inn i pakkeforløpene.

Tom Staahle (FrP) [12:31:17]: Det var et interessant svar, spesielt sett i lys av at dere har vært for optimistiske tidligere år med tanke på prognosene på boliginvesteringene. I statsbudsjettet for 2024 var bommen på rundt 15 pst., og i statsbudsjettet for inneværende år ser det ut til at bommen kan bli på opp mot 20 pst. Det framstår da som litt merkelig at man i statsbudsjettet for 2026 igjen spår at markedet går kraftig oppover, når andre mener det går ned. Når det er så stor forskjell som det åpenbart er mellom Finansdepartementets og SSBs anslag, på opp mot 14 prosentpoeng, må jeg stille spørsmålet: Er det slik at Finansdepartementet vet noe som SSB eller de andre ikke vet eller forstår?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:32:02]: Anslag er usikre. Anslag er alltid beheftet med usikkerhet knyttet til hva som blir den faktiske utviklingen. Det er ikke bare Finansdepartementet som har feilvurdert når oppslaget i boligbyggingen kom til å komme. Det har også andre tunge analysemiljøer som Statistisk sentralbyrå og Norges Bank gjort. Vi redegjorde ganske grundig i revidert nasjonalbudsjett i år for hvorfor anslagene ble feil, og forklarte hvorfor anslagene bommet.

Det er mange analysemiljøer som nå deler Finansdepartementets vurdering av at det kommer til å komme en økning i år. DNB tror på over 8 pst. Økning, og Norges Bank tror på over 7–7,5 pst. økning. Det er usikkerhet, og så får vi se hva det endelige resultatet blir.

Jeg vil også understreke at anslag i Finansdepartementet ikke er politiske; de er laget av embetsverket. Jeg tror det er viktig at fagfolkene gjør det, og at ikke politikerne blander seg borti anslag.

Tom Staahle (FrP) [12:33:07]: Vi kan være uenige om at det er enighet blant de ulike aktørene i markedet, men de aktørene som har fingeren tettest på pulsåren, har varslet denne usikkerheten over tid og forsterker den også i tråd med de varslingene som departementet har lagt til grunn.

Det er et paradoks å høre finansministeren når vi vet at regjeringen fremmer en politikk i sitt budsjettforslag som vil svekke boligbyggingen. Dere legger opp til et kutt til Husbanken, dere har foreslått en ordning som gjelder tvangsborettslag, der dere har sendt et lovforslag om å pålegge utbyggere å bygge borettslag, dere har innført en småhusstopp i småhusplanen i Oslo, og dere har foreslått å stenge for bruk av den skattemessige borettslagsmodellen.

Ser finansministeren at det er en motsetning mellom det som er målsettingen deres, om vekst i boliginvesteringene, og den politikken dere legger opp til i budsjettforslaget, og tror finansministeren bransjen finner de virkemidlene som dere foreslår her, som rett medisin for å stimulere til å investere i boligutbygging?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:34:08]: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt boligbygging. Det har vi bl.a. gjort ved å bruke Husbanken, men det viktigste tiltaket er å holde orden i norsk økonomi. Når vi etter noen år med faktisk fallende reallønninger, altså nedgang i kjøpekraften, i fjor og i år og etter alt å dømme også neste år lykkes med at lønningene vokser mer enn prisene, øker folks kjøpekraft. Det gir grunnlag for å investere mer i bolig, og det kombinert med at rentene nå er satt ned to ganger, bidrar til at ikke bare Finansdepartementet, men også andre prognosemiljøer, tror at omslaget nå har kommet, og at det vil bli en økning.

Løpende statistikk fra nasjonalregnskapet og fra Norges Banks regionale nettverk rapporterer om det samme. Det er en økning i igangsettingstillatelser og en økning i nyboligsalget, noe som tradisjonelt har indikert hvordan det går med boligbyggingen.

Summen av dette – økt reallønn, lavere rente og at omslaget ser ut til å ha kommet allerede – gjør at Finansdepartementet har lagt fram de prognosene det har.

Tom Staahle (FrP) [12:37:14]: Takk for det. Jeg registrerer at finansministeren løfter fram dette med igangsettingstillatelse. Det har jo sammenheng med aktørene i bransjens muligheter til å sette i gang når de har fått denne igangsettingstillatelsen.

På denne regjeringens vakt har det altså vært tretten renteøkninger og to rentekutt. Vi kan også legge til grunn at det med det kommende statsbudsjettet er en risiko for høyere prisvekst og mer penger inn i norsk økonomi, noe som med stor sannsynlighet fører til at renten vil holde seg høy framover. I tredje kvartal var det 33 pst. flere konkurser i eiendomsbransjen enn i samme periode i fjor. Bare i september måned var det 158 pst. flere konkurser i eiendomsbransjen enn i september 2024. Dette er altså bedrifter som skal bygge de 130 000 boligene som dagens regjering har sagt man skal ha fram til 2030. Mange av dem har gått konkurs eller er i ferd med å gå konkurs. Hvem er det da som skal bygge disse boligene? Vi ser også at særnorske byggekrav gir høyere byggekostnader i Norge enn f.eks. i Sverige, hvor vanlige boligkjøperes tilgjengelige likviditet antas svekket.

Sier ikke dette finansministeren noe om både deres forståelse av markedet og at den er helt diametralt motsatt av det aktørene i bransjen merker?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:38:28]: Først når det gjelder disse anslagene: Anslag er de beste prognoser fagfolk kan gjøre om noe som skal skje et år fram i tid. Det er vel veldig sjelden at anslag treffer. De er anslag, og det ligger i deres natur at de er beheftet med stor usikkerhet. Jeg mener det er ganske viktig at Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og selvfølgelig også Finansdepartementet lager anslag, og jeg mener det er ganske viktig at politikerne ikke politiserer anslagene, men lar fagfolkene lage de beste anslag. Det er altså redegjort for i revidert nasjonalbudsjett hvorfor anslagene ble feil, dels fordi sammenhengen mellom igangsettingstillatelser og boligbygging ikke er slik den har pleid å være, og dels fordi det også kan være noen svakheter i modellene. Alt dette er det redegjort for, og alt dette blir det tatt hensyn til når nye anslag lages.

Når det gjelder situasjonen i bygg- og anleggsnæringen, har den vært vanskelig, det er ingen tvil om det. Derfor er det gledelig at det nå ser ut til å snu. Det har rapportene i Norges Banks regionale nettverk vist – og også at det er en viss vekst i sysselsettingen i bygg og anlegg

Tom Staahle (FrP) [12:39:33]: Takk for svaret. Vi kan være enige om at anslag er viktige, men de må også være riktige. Finansdepartementet og finansministeren synes jo å være veldig glad i avgifter. En avgift som framstår som en ren melkeku for staten, er dokumentavgiften, som er en særavgift på 2,5 pst. av kjøpesummen. Et grelt eksempel på hvordan den virker, er at den bidrar til mindre effektiv ressursutnyttelse og gir økte klimagassutslipp i byggesektoren. Dersom deler av et bygg gjenbrukes, f.eks. byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 pst. på overføringen av hjemmelen. Dersom hele bygget i stedet rives og det oppføres et helt nytt bygg, betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomten. Det er jo et paradoks at det for en boligutvikler kan bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke.

Sett opp mot regjeringens mål om å redusere klimautslipp og ha økt boligbygging, lurer jeg på om finansministeren synes dette framstår som en effektiv ressursbruk og innretning på dokumentavgiften.

Statsråd Jens Stoltenberg [12:40:30]: Vi ser utfordringer med dokumentavgiften. Det tror jeg alle partier har gjort. Nå er det slik at representanten både har vært bekymret for økt pengebruk og foreslått å fjerne avgifter. Utfordringene til Fremskrittspartiet er at de er et parti som virkelig ønsker å øke pengebruken og dermed kan bidra til å presse opp prisstigningen og også legge grunnlag for økt rente.

Fremskrittspartiet satt nesten åtte år i regjering, hadde finansministeren i mange år og gjorde ingenting med dokumentavgiften – fordi Fremskrittspartiet også ser at her må ting gå opp når det gjelder forholdet mellom utgifter og inntekter.

Vi har invitert til et bredt skatteforlik, vi har invitert til en bred skattekommisjon, nettopp for å se på innretningen av skattesystemet og få til riktige skattevekslinger. Da er selvfølgelig også dokumentavgiften en del av det som kan vurderes i den sammenheng, men det må finansieres, og det må gjøres på en ansvarlig måte.

Mats Henriksen (FrP) [12:43:19]: Jeg takker for svaret og registrerer at statsråden ikke kan tidfeste når ny E6 står klar. Det er riktig som statsråden sier, at det nå er Bane NOR som har tatt over rasområdet. De har startet jobben med å rydde rasgropen og fylle den igjen.

Hvilken formell rolle har Statens vegvesen på rasstedet nå, og hvordan er dialogen mellom Bane NOR og Statens vegvesen? Bane NOR har jo anslått at jernbanen vil være gjenoppbygd i juni 2026, og da synes jeg det er rart at Statens vegvesen ikke kan si når ny E6 står ferdig.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:44:02]: Bare for å være helt krystallklar på det: Den bekymringen som representanten tar opp her, er det ikke grunnlag for. Det er altså ingen planer for å utsette veiprosjektet og eventuelt vente på et nytt veiprosjekt som kommer på et senere tidspunkt. Det vil bli en gjenoppbygging og reetablering, og det vil selvfølgelig være tett dialog mellom Bane NOR og Statens vegvesen.

Med respekt å melde: Det er vanskelig å gi presise anslag og prognoser for når en vei eller bane blir ferdigstilt. Det har vært brukt begreper som «før sommeren», og så vil ikke noen av oss kunne sette to streker under det svaret, for det skal tross alt gjennomføres prosjektering og settes i gang arbeid. Ting kan noen ganger ta lengre tid, men noen ganger går det raskere. La oss håpe at det går så raskt som overhodet mulig.

Mats Henriksen (FrP) [12:44:52]: Jeg takker igjen for svaret, og for at statsråden er tydelig på at det skal skje innen rimelig tid, i hvert fall.

Statsråden har tidligere uttalt til mediene:

«Jeg kan forsikre om at det ikke skal stå på verken penger eller ressurser for å gjenopprette E6 og jernbanen så snart situasjonen på stedet er mer avklart.»

Vi vet at gjenoppbyggingen av E6 er krevende på grunn av grunnforhold. Det er kvikkleire i området. Er det aktuelt å se på muligheten for å gjenoppbygge E6 på ny trasé på berg, med firefelts motorvei, når man uansett skal inn med anleggsmaskiner og gjøre et arbeid i området?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:45:34]: Jeg tror at jeg skal være forsiktig med å utelukke alternativer, men slik jeg forstår saken, er det mest aktuelle å reetablere i eksisterende trasé. Samtidig må ikke «eksisterende trasé» nødvendigvis bety absolutt samme linjeføring. Her vil man være avhengig av å finne de beste løsningene med tanke på – nettopp det som representanten sier – to fakta. Det ene er at det har gått et ras der, og det andre er at det er usikre grunnforhold, og at det må håndteres på best mulig vis for å gjenskape et godt transporttilbud. Der har jeg stor tillit til at Vegvesenet og Bane NOR er i stand til å finne gode løsninger.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:49:45]: Statsråden nemnde ikkje fylkeskommunen. Mykje av auken i antalet alvorlege ulykker og dødsulykker er faktisk komen på fylkesvegane. Fylkesvegane står for 80 pst. av vegnettet. Meldinga frå fylkeskommunen er at dei kuttar i trafikktryggingstiltak og vedlikehald, rett og slett fordi dei ikkje har råd til det. Kravet om nullutslepp på både buss, ferje og bil – ja, på det meste – gjer at ein ikkje har midlar til å kunne gjennomføre det, og ein kuttar no i både trafikktrygging og vedlikehald. Ein stor del av ulykkene skjer på grunn av dårlege vegar og mangel på vedlikehald. Forstår statsråden at veldig mange ute i distrikta no er bekymra, i heile Noreg? Det er jo fylkesvegar overalt, både i byane og i distrikta. Dei er bekymra fordi det aukar så kraftig på fylkesvegane, og fylka har ein så dårleg økonomi at dei ikkje er i stand til å levere.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:50:39]: Jeg er enig med representanten Sve i at man ikke får bukt med utfordringene med trafikksikkerhet og ulykkesutvikling uten at man også håndterer dette i fylkeskommunene. Samtidig er det et lite og viktig element i påstanden fra Frank Sve, som jeg egentlig adresserte i mitt første innlegg, nemlig at det ikke er veiens beskaffenhet som er utslagsgivende for ulykker – den kan være medvirkende, men det er veldig sjelden veien i seg selv. Det er adferdsrelaterte forhold – fart, rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr – som er de mest utslagsgivende faktorene i ulykker, men selvfølgelig betyr veien noe. Jeg er opptatt av at fylkeskommunene er med på denne ferden sammen med oss, med tanke på trafikksikkerhetsarbeid. De er veldig tett og godt integrert i arbeidet med å lage nye tiltaksplaner. Det er også et faktum at bevilgningene og bruken av penger på fylkesveg har vært jamt stigende de senere årene. Da snakker jeg ikke om de statlige bevilgningene, men om summen av penger som brukes til fylkesveg i fylkeskommunene. I 2024, som er det siste tallet vi har, er det, hvis jeg ikke husker feil, nær 25 mrd. kr som benyttes til fylkesveg i sum.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:51:41]: Det er fakta i mange rapportar at ca. 30 pst. av ulykkene skjer på grunn av kvaliteten på vegen. Sjølvsagt er både vintervedlikehald og anna vedlikehald medverkande årsaker. Det er ikkje berre trafikanten. Sjølvsagt er det også det, men det er ikkje berre det. Eg høyrer statsråden skryte veldig av det ein har gjort, men i statsbudsjettet for neste år har regjeringa lagt opp til å kutte i lokale trafikktryggingstiltak. Trafikkadferd, eit frittståande samarbeidsforum for personar som driv utøvande haldningsarbeid overfor ulike trafikantgrupper over heile landet, reagerer kraftig på at det vert kutta i desse tiltaka. Dei lokale tiltaka er hjartet i det arbeidet. Når statleg støtte forsvinn, svekkjer det både tiltaka og motivasjonen hos dei som brenn for arbeidet. Mange legg ned tallause timar frivillig og er drivne av eit engasjement og eit ønske om å redde liv.

Kva er grunnen til at regjeringa ikkje vil satse på trafikktrygging, men er så småleg at dei kuttar i slike tiltak, som er så viktige for det lokale engasjementet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:52:43]: Det handler nok mer om hvordan vi tenker at vi kan bruke pengene på mest mulig fornuftig vis. Tilskuddsordninger er ofte byråkratiske. Både må søkerne bruke masse ressurser på det, det må brukes masse byråkratiske ressurser på å tildele, og det er relativt sett små penger i den store sammenhengen. Det er bl.a. av effektivitetshensyn at vi nå ikke lenger benytter den måten å jobbe med trafikksikkerhetsarbeid på. Det betyr ikke at vi ikke fortsetter å jobbe med trafikksikkerhetsarbeid. Vi har betydelige bevilgninger til bl.a. Trygg Trafikk, og gjennom prosjekter i samferdselssektoren har vi selvfølgelig mange veiprosjekter og andre prosjekter som vil være med og skape bedre veistandard. Jeg er ikke uenig med representanten Sve i at veien betyr noe. Jeg bare sier det som er et veldig viktig poeng: Veiens beskaffenhet kan ha medvirkende årsak i 30 pst. av ulykkene, mens de fleste ulykker skyldes adferden til trafikanten.

Andreas Breivik Ormevik (MDG) [12:56:54]: Jeg vil takke statsråden for et godt og utfyllende svar, og at han framhever viktigheten av nullvekstmålet, for nullvekstmålet er god og framtidsrettet politikk. Dessverre viser tallene at politikken ikke har lykkes med å følge opp dette målet. Det nyeste trafikantbarometeret til NAF viser at reduksjonen i bilbruk i og rundt de største byene i Norge har stoppet opp, og at flere bruker bilen enn i 2023.

Økt biltrafikk i en by som Bergen har store konsekvenser både for bymiljøet, som blir utrivelig, utrygt og bråkete, og for folks helse. Vi risikerer nå at det nye Sotrasambandet gjør situasjonen enda verre. Så jeg lurer på: Deler statsråden min bekymring for konsekvensene av en ny motorvei i et vekstområde, og mener han at det er gjort tilstrekkelige tiltak for å begrense veksten i biltrafikk?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:57:43]: Det er litt diskusjoner, ser jeg, i offentligheten rundt tallene til NAF. Legg nå det til side. Det som vi kan være enige om, er at det er behov for å gjøre tiltak for å nå nullvekstmålene i de store byene våre. Men så langt mener jeg å huske at både Bergen og Oslo ligger «on track», hvis en ser på det som er glidende gjennomsnitt, altså det som er tidsperioden da de skal nå målet sitt. Men det er behov for å gjøre flere tiltak for å nå målene framover, og det er nettopp derfor vi satte i gang arbeidet med byutredningene. For byutredningene er et kunnskapsgrunnlag – en kan godt kalle det en slags utvidet verktøykasse – hvor partene sammen må finne ut av hvilke verktøy man er villig til å bruke.

Fra statens side vil vi i utgangspunktet ikke være veldig opptatt av å bruke virkemiddel A, B eller C. Vi er opptatt av at målet nås, og det å nå nullvekstmålet vil staten være veldig tydelig på. Så må det være opp til de lokale partene å komme fram til hvilke verktøy de mener tar dem dit.

Andreas Breivik Ormevik (MDG) [12:58:40]: Vi kan nok være enige i at Sotrasambandet er en sårt tiltrengt utbygging, men det illustrerer også paradokset i norsk samferdselspolitikk: Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av kø, men vi prøver likevel.

Så vil jeg understreke at en elektrisk bilpark, som vi lykkes langt på vei med, ikke løser problemene med biltrafikk, selv om klimagassutslippene går ned. Økt trafikk betyr fortsatt mer støy, mer svevestøv og flere ulykker. Elbiler tar like mye plass, og bysentrumene blir ikke større. Å innføre kollektivfelt er et av de mest effektive tiltakene for å redusere biltrafikken på belastede veier inn med store byområder, som også statsråden peker på at byutredningen for Bergen peker på.

Mitt siste spørsmål er: Vil regjeringen føre en politikk som gir kollektivtrafikken best mulige vilkår ved å være villig til å sette av mer veiareal på innfartsårene inn til de største byene, sånn at vi kan innfri nullvekstmålet på en effektiv måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:59:37]: La meg først si at jeg deler representantens syn på at det er ikke slik at fordi vi kjøre elektriske biler, og de har nullutslippsløsninger, så er problemet løst, for det er nettopp slik, som representanten sier, at disse bilene trenger også plass. De trenger plass i byene våre til parkering, de trenger plass på veiarealene våre, og de har også det ved seg at de har miljøforurensning, ved støy og støv og alt det som hører med.

Jeg er enig i at vi fortsatt må ha nullvekstmål framover, og jeg er enig i at man må se på ulik virkemiddelbruk i de ulike byene knyttet til å nå det målet, men det at jeg skal si noe helt eksakt om bruk av felt på den enkelte strekning, det er å forvente for mye av meg i debatten akkurat nå. Det vil være en lokal prosess, hvor man velger ut hva man ønsker å satse på og prioritere – og så er selvfølgelig det med bruk av felt en del av virkemiddelpakkene. Det foreligger nå en utredning, som vi også etter hvert skal vurdere, om hvordan vi skal bruke feltene våre for eventuelt å stimulere også andre kjøretøy som skal over på nullutslippsløsninger.

Oda Indgaard (MDG) [13:02:54]: Staten har altså brukt 2 mrd. kr på å elektrifisere en linje som bare skal brukes to ganger i døgnet. Det er stort engasjement i denne saken. Lokalt, i regionen, er det tverrpolitisk enighet om at en mer tverrgående forbindelse hadde vært å foretrekke. Næringslivet sier det samme. Også blant den gjengse trønder er det en forundring over pengene som brukes på å elektrifisere en jernbane som nesten ikke skal være i bruk. Blant togselskapene hører vi også at det er stor tro på markedspotensialet på sikt.

Hvordan kan statsråden da lene seg tilbake og se muligheten til å ta et steg mot en mer framtidsrettet transport gå til spille? Vi vet at vaner bygges over tid, og skal vi endre en uvane, fra hyppige helgeturer med fly til helgeturer med litt sakteregående tog, må vi starte et sted. Hvor er visjonene til statsråden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:04:01]: Det er to ting å si om det. For det første er det sånn at når man bygger jernbaneinfrastruktur, og man har en rutestruktur som ligger der i dag, eller de nærmeste årene, utelukker ikke det utvikling over tid. En jernbanestrekning ligger der i hundre år, minst, så der vil det selvfølgelig alltid være et potensial. Det som imidlertid har vært effektpakken, og det som har vært viktigst å nå her, er elektrifisering for å kutte klimagassutslipp. Det er selvfølgelig en helt åpenbar analyse, vil kanskje mange si, at det er det regionale togtilbudet som er viktigst. Det blir godt. Så vil det være muligheter for å bruke overganger og reise videre inn i Sverige.

Det er også et faktum at de tilbudene man har fått, har vist en veldig høy kostnad per passasjer, så sånn jeg har forstått Jernbanedirektoratet, er det vanskelig å forsvare å inngå en kontrakt om det.

Oda Indgaard (MDG) [13:04:55]: Det er altså brukt kundeundersøkelser fra 2022 på et eksisterende tilbud til å spørre om folk kunne tenke seg å reise til et annet sted. Med Jernbanedirektoratets tankegang oppleves det litt sånn at vi også burde sagt nei til f.eks. alle broinvesteringer i Norge, med bakgrunn i kundedata som sier at ingen svømmer på strekningen i dag, så derfor er det heller ikke behov for å ta seg over den fjorden.

Det er heller ikke sånn Statens vegvesen opererer når vi skal velge hvilke veier vi investerer i. Vi har eksempelvis en stor visjon for Hordfast til 50 mrd. kr, hvor man prognostiserer med firegangen i trafikkvekst sammenlignet med den trafikken som går på ferjen i dag. Hva tenker statsråden om at disse etatene opererer med totalt ulike måter å beregne både tilbud og kapasitet på, men alltid i favør av bilen og i disfavør av kollektiv, og tilsynelatende aldri medberegnet Stortingets vedtatte mål om verken klimagassutslipp eller nullvekstmål?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:06:01]: La oss begynne med det siste. Her leveres det på et oppdrag fra storting og regjering om å elektrifisere, slik at man når nullutslipp på jernbanestrekningen. Det legges til rette for et regionalt togtilbud som blir bedre, med bedre komfort. Det vil selvfølgelig gå i den retning som representanten spør om.

Det som representanten er opptatt av i tillegg, er hvorvidt man skal ha et reisetilbud som går direkte til Stockholm, hvis jeg forstår representanten rett. Det har vist seg så langt, med den kunnskapen man har, at det blir veldig kostbart, og at det er lite etterspørsel – og det er sikkert med utgangspunkt i undersøkelser som er gjort tidligere. Så kan man selvfølgelig alltid stille spørsmål ved om det ville sett annerledes ut om man hadde spurt i dag. Det kan man ha tanker og meninger om, men det er nå den måten vi jobber på, for å vurdere hvordan vi skal bruke samfunnets felles ressurser, for det er jo ikke sånn at en krone ikke har alternativ verdi. Hvis man, for å sette det på spissen, skal bruke alle pengene til et togtilbud som det kan se ut som få vil benytte seg av, går jo det ut over noe annet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [13:10:34]: Jeg takker for svaret. Statsråden snakker her om flere tiltak. Han nevner bl.a. reindriftsavtalen. Jeg mener at det ikke skal være sånn at det er reindriften som skal betale kostnadene diverse utbyggere påfører dem, for det er ikke enkeltmennesker og reindriften som ønsker og ber om en utbygging.

Statsråden har også kommet med en rekke tiltak tidligere. Så jeg har lyst til å spørre: Mener statsråden at disse tiltakene har gjort at jobben for reindriften blir lettere? Altså: Har de tiltakene virket? Om statsråden mener det, vil jeg gjerne få konkrete eksempler på hvordan de tiltakene har virket.

Statsråd Terje Aasland [13:11:36]: Jeg godt komme tilbake til representanten med en nærmere beskrivelse av hvordan tiltakene har fungert, og har da en oppfordring om at det gjerne blir i et svar på et skriftlig spørsmål.

Vi er opptatt av at reindriften skal kunne ha innflytelse over de konsesjonsprosessene som er. Det har vi presisert, og det har NVE nå presisert i det arbeidet som skal gjøres i tilknytning til industri- og kraftløftet i Finnmark. Det er viktig at de stemmene og de vurderingene og den kompetansen de har, blir tatt med i denne konsesjonsprosessen og i de vurderingene som skal gjøres i tilknytning til det. Så bør også reindriften, i likhet med alle andre næringer, i den grad de skal uttrykke seg og være med i denne prosessen, noe jeg har forventninger om at de gjør, gjøre det på basis av det som er situasjonen. I reindriftsavtalen og i andre forhold har det vært avsatt penger til rådgivningstjeneste, oppfølging og redusering av den økonomiske byrden for reindriften knyttet til dette med f.eks. arealforvaltning samlet sett.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [13:12:41]: I 2024 skrev statsråden i brev til Čorgaš reinbeitedistrikt at Energidepartementet ikke kan gi et tilsagn eller en garanti om økonomisk bistand, slik de ønsket. Det har også statsråden bekreftet her, ved at han heller ikke støtter en slik ordning.

Tidligere i dag fremmet jeg et representantforslag som ville gjøre at statsråden kan pålegge utbyggere å gi reinbeitedistrikter økonomisk støtte, f.eks. til Čorgaš for den enorme jobben som er pålagt dem, med sju vindkraftparker. Čorgaš er faktisk ikke alene om disse sakene. Sakene øker. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt i Nordland har fått fire vindkraftutbyggingssaker i fanget nå, rett før jul. Dette er absolutt helt umenneskelig. Vil statsråden be Arbeiderpartiet på Stortinget støtte forslaget?

Statsråd Terje Aasland [13:13:35]: Jeg var ikke kjent med at det var fremmet et forslag i dag. Det som støttes av Arbeiderpartiet i Stortinget, avgjøres av Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og det kan sånn sett ikke statsråden avgjøre.

Så er det en vesentlig forskjell med tanke på det lovverket som gjelder. Etter vassdragsreguleringsloven gis det kostnadsdekning for vannkraftutbygginger som ender opp med konsesjonssøknad. De forholdene som tas opp her, altså vindkraft, omhandler energiloven. Skal da alle elementer i energiloven i utgangspunktet kostnadsberegnes? Det er mange dilemmaer rundt det som ble godt drøftet i Stortinget da Stortinget behandlet dette sist, så sent som i våres.

Jeg mener at det er klokt å forholde seg til det regelverket som er, og at det ikke gis den type kostnadsdekning som eventuelt det forslaget representanten fremmet i dag i Stortinget.

Hege Bae Nyholt (R) [13:18:29]: Vi skal en liten tur til mitt barndomsfylke, Innlandet. Udir bruker Innlandet fylkeskommunes befolkningsframskrivninger, som estimerer en stor nedgang på nesten 20 pst. i forventet tall på ungdommer i Innlandet i årene framover, for å bevise at den nyopprettede privatskolen ville føre til vansker for den offentlige. Dette skiller seg markant fra prognosene til SSB, som viser en nedgang på under 5 pst. fram til 2033 i samme område.

Fylkeskommunens prognoser har allerede vist seg å være lite treffsikre. Tallene tilsa at det skulle være like mange elever på videregående skole i år som i fjor, men det viste seg å bli 200 flere elever. At fylkeskommunens estimater bommer såpass for en kort tidsperiode, sier noe om hvor lite troverdige fylkeskommunens tall for de neste 15 årene er. Og når avslaget på Jotunheimen videregåendes søknad er grunnlagt i disse tallene, er det all grunn til å stille spørsmål.

Hva mener statsråden om at befolkningsframskrivningen Udir ligger til grunn, er utarbeidet av prognosene til administrasjonen i Innlandet fylkeskommune framfor av SSBs, og at disse skiller seg markant fra SSBs offisielle prognoser for den framtidige ungdomsbefolkningen i Innlandet og i regionen til Jotunheimen videregående skole? Jeg beklager tempoet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:19:41]: Det går bra, det er mye som skal få plass på kort tid. Det kjenner jeg meg igjen i.

Jeg kan ikke gå inn og kommentere enkeltsaker konkret, i hvert fall ikke hvis man leser det som står i pressen, for da kan man fort havne på eget bord. Det er viktig at jeg har et ryddig forhold til det.

Det jeg kan si på generelt grunnlag, er at det er viktig at man har gode administrasjoner i kommunene som jobber kunnskapsbasert og faktabasert, og at man er åpen om eventuell usikkerhet som knytter seg til tall som legges fram til politisk behandling. Det er ekstremt viktig at det er høy grad av redelighet og oppmerksomhet knyttet til nettopp de vurderingene som de lokale folkevalgte står i knyttet til dette.

Hege Bae Nyholt (R) [13:20:29]: Dugnad er et positivt ladet ord i Norge, og det drives i både by og bygd. I Lom har lokale krefter gjennom en real dugnad samlet inn over 70 mill. kr fra lag, organisasjoner, bedrifter, kommuner og privatpersoner for å finansiere gratis videregående skole for ungdommene sine etter at det offentlige sviktet. Likevel har både Innlandet Arbeiderparti og Udir vendt tommelen ned for godkjenning av skolen, til tross for at alle krav i privatskoleloven er oppfylt.

Mener statsråden at lokalsamfunnet i Lom dermed har sløst bort pengene sine?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:21:02]: Dette er knyttet til forvaltningslovens område og enkeltvedtak. Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt uttale meg om en pågående sak som jeg eventuelt skal få til behandling på eget bord, så jeg vil avstå fra å svare ytterligere.

Bjørnar Moxnes (R) [13:23:59]: Fiskarlaget skriver i brev til Forsvarsdepartementet at vraket av KNM Bergen antakelig har ødelagt store deler av dette feltet. De peker også på at fiskerinæringen er et fundament for matberedskap, både i Norge og for våre allierte, og at norske fiskere er en sentral del av totalforsvaret og bidrar sterkt til aktivitet og det å hevde suverenitet både i territorialfarvannet i norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Forsvaret trenger et godt forhold til fiskerne og vice versa. Det er det motsatte som er gjennomført av Forsvaret, med departementets velsignelse. Fiskarlaget spør og ber om svar, få avklaringer – få ryddet opp. Spørsmålet er både om vrakdeler vil bli fjernet, innen når, og også om rutiner for å hindre at man ødelegger viktige fiskefelt i framtiden.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:25:03]: Det er en risiko for at fiskeredskaper kan feste seg i vraket. Lokasjonen som ble valgt, er derfor helt i utkanten av Svensgrunnen. I det området har det historisk blitt brukt passive redskaper som garn, jukser og line, og i mindre grad aktive redskaper som hales eller slepes langs bunnen. Forsvaret bekrefter at fregatten sank rett ned og ligger på den planlagte lokasjonen. Forsvaret vil sørge for at det gjøres tilgjengelig for fiskerne, f.eks. via BarentsWatch og FiskInfo. Jeg har forståelse for at området også brukes til fiske, og Forsvaret søkte derfor å finne den minst belastende løsningen som samtidig innfridde de operative behovene denne våpentesten krevde.

Bjørnar Moxnes (R) [13:25:51]: Det er jo en god regel at hvis man gjør en feil som får konsekvenser for andre, er det fint å få ryddet opp i det etterpå. Jeg tolker statsrådens svar dit hen at man ikke har tenkt å fjerne vrakrestene, selv om Fiskarlaget skriver i brevet sitt at dette viktige fiskefeltet i stor grad blitt tatt ut av bruk hvis det ikke ryddes opp. Med respekt å melde: Jeg tror Fiskarlaget vet litt mer om fiske enn både meg og forsvarsministeren. Så spørsmålet gjenstår: Er det virkelig sånn at regjeringen ikke har tenkt å rydde opp i dette vraket, så det blir vanskelig å få fisket i dette området i framtiden? Eller har man en plan om å si «ålreit, det ble som det ble, vi skal i hvert fall sørge for å rydde opp i det rotet vi nå har skapt, på havbunnen på Svensgrunnen», så det blir mulig å fiske hele området, også i framtiden?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [13:26:56]: Senkingen av KNM Bergen er valgt av operative behov og et kompromiss gjennom de faglige rådene man fikk. Fiskeridirektoratet anbefalte å senke på dypere vann, men da de operative behovene tilsa at man måtte ankre opp på maks 125 meter, valgte man det minst belastende området, etter veiledning fra Fiskeridirektoratet. Behovet for øvelsen er beskrevet, og den ble vellykket gjennomført. Saken er ikke optimal, men av ulike onder valgte man det minste. Derfor senket man i utkanten av Svensgrunnen, der det var minst miljøbelastende, etter dialog med Fiskeridirektoratet.

Remi Sølvberg (R) [13:28:58]: I mitt fylke står vi foran en utbygging av Kalnes sykehus i Østfold. Nytt stråle- og somatikkbygg skal bygges der. Det vil styrke kreftbehandlingen i regionen. Kostnadsrammen er på rundt 4 mrd. kr, men altså uten at det planlegges et tilfluktsrom eller noen form for integrert beskyttelse. Et nytt tilfluktsrom, en ny kjeller, vil koste opp mot 200 mill. kr. Det blir altså nok et sykehus uten beredskap, og det betyr at pasienter, ansatte og avgjørende funksjoner igjen blir stående helt sårbare. Vi har sett Drammen sykehus åpne opp for litt siden og her om dagen Stavanger universitetssjukehus – begge to uten tilfluktsrom, til tross for at vi vet at disse formålsbyggene er ekstra utsatt i krig. Rekker vi det?

Hva vil statsråden si til innbyggerne i Østfold, et fylke som har en NATO-havn, som har en militær flyplass, og som er en akse E18/E6, og er porten ut til Europa? Vi trenger tilfluktsrom.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:30:01]: Jeg er enig i at vi trenger tilfluktsrom. Det er også grunnen til at regjeringen og Stortinget har sagt at vi må på plass forskrift knyttet til det å ha tilfluktsrom. I dag er tilfluktsrommene inndelt i kategoriene private tilfluktsrom og offentlige tilfluktsrom. Jeg tenker det er litt forvirrende begreper, for et tilfluktsrom knyttet til et sykehus er definert som et privat tilfluktsrom, selv om det er det offentlige som eier det.

Det vi gjør nå i disse dager, er å følge opp Stortingets vedtak og jobbe for å ferdigstille et utkast til høringsnotat om ny forskrift om tilfluktsrom. Der legger vi opp til å gjeninnføre plikten til å bygge private tilfluktsrom i visse typer bygg med forhøyet risiko for krigshandlinger.

Remi Sølvberg (R) [13:31:04]: Vi vet at sykehus er veldig utsatt i moderne krigføring. Vi ser det i Gaza, og vi har sett det i Ukraina. Under dagens foretaksmodell overlates dette til det enkelte helseforetak, som må veie beredskap opp mot drift, økonomiske resultatkrav, investeringstakt osv. Resultatet blir at dette ikke blir prioritert. Det er ikke noe økonomisk handlingsrom for dette. Foretaksmodellen strekker ikke til. I Rødt har vi vært tydelige på én ting: Beredskap må være et statlig ansvar, ikke et avvik i et eller annet foretaks regneark.

Jeg er spent på tidslinjen i dette. Jeg bryr meg om alle de framtidige sykehusene, men Kalnes er nå mitt lokalsykehus, og der går spaden snart i jorden. Vil vi kunne se en endring i lovverket snarlig?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:32:04]: Vi holder på med denne forskriften, og den vil vi sende på høring så raskt som mulig. Den vil som sagt knytte seg til private tilfluktsrom, som betyr f.eks. knyttet til et sykehus, et borettslag eller en skole.

Jeg mener at det er et viktig grunnleggende premiss at vi sørger for mest mulig forutsigbarhet for både offentlige og private aktører når vi jobber med reguleringer og ulike krav. Derfor mener jeg at vi først må få på plass et nytt regelverk som kan gjøres gjeldende, og så må vi se på eventuelle overgangsregler. Det blir fra forskriften kommer på plass og framover at en også regulerer hvem som skal ha en plikt til å bygge tilfluktsrom.

Det er klart at en må se på mulige overgangsregler også, nettopp for å sikre alle som har behov for å få tilgang til et tilfluktsrom, eller som er i området hvor en vil definere at det er viktig, og en kan også se på hvordan en kan få på plass tilfluktsrom i allerede eksisterende bygg.

Liv Gustavsen (FrP) [13:36:51]: 8. oktober fikk Nes kommune pålegg fra statsforvalteren da det ble avdekket at de over en lengre periode i 2024 ikke hadde behandlet bekymringsmeldinger i tråd med barnevernsloven § 2-1. I september behandlet kommunestyret årsrapporten for 2024 for barnevernet i Nes, som var positiv på alle punkter. Det er bare to år siden den samme kommunen fikk påvist alvorlig svikt i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Altså: Rapportene som politikerne forholder seg til, har intet å påpeke. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Vi får stadig høre om tilsvarende brudd i andre kommuner. Mener statsråden at dagens tilsyns- og rapporteringsordning faktisk er god nok til å sikre barna den beskyttelsen loven skal gi dem? Hvis ikke forventer jeg at statsråden vurderer konkrete endringer, slik at sårbare barn som det varsles om, får hjelp, og at forskningen ikke blir liggende i en skuff.

Statsråd Lene Vågslid [13:38:05]: Me må heile tida streve etter å bli betre, og difor er det så viktig at ein òg brukar kommunane sin eigenkontroll, ikkje berre for å avdekkje avvik, men òg for å setje i gang forbetringar. Som eg viste til i mitt første svar, har Stortinget slutta seg til ei rekkje tiltak som skal styrkje kompetansen i det kommunale barnevernet. Det me veit, bl.a. frå Helsetilsynet, er at dei gongene det skjer svikt i barnevernstenestene, skuldast det ofte mangelfull styring, leiing og internkontroll. Difor meiner eg det er så viktig at me har etablert nye opplæringsprogram for leiarar, bl.a. i internkontroll. Me har etablert leiarnettverk mellom kommunar. Det har eg veldig tru på – at ein kan lære av kvarandre. Me har òg oppretta ny vidareutdanning for barnevernsleiarar. Det er alvorleg når det er brot på barnevernslova, og difor er det så viktig med både internkontroll og eit statleg tilsyn.

Liv Gustavsen (FrP) [13:39:06]: Det var godt å høre at man har innført mange kontroller, og at internkontrollen er styrket, men fortsatt ser vi brudd på barnevernsloven. Mener statsråden virkelig at dagens ordning er god nok til å beskytte disse barna, selv etter pålegg fra statsforvaltere fra forskjellige kommuner om avvik og brudd? Er ikke da tiden inne for å ta tydelig ansvar for å sikre at loven faktisk følges i hele landet, og at barn kan trygges gjennom det ansvaret vi faktisk har?

Statsråd Lene Vågslid [13:39:48]: Alvorlege brot på barnevernslova skal følgjast opp. Alle barn i Noreg skal få god hjelp frå sitt barnevern, og det er difor eg innleidde med å seie at veldig mange – dei aller fleste barn – får det. Då me styrkja kommunelova sine reglar om internkontroll for nokon få år sidan, var det bl.a. basert på at ein såg behovet for styrking. At ein har sette i verk fleire kompetansetiltak, veit me betyr mykje. Det eg nemnde i stad, at me er i gang med etterutdanning for leiarar i barnevernet, både når det gjeld kvalitet og internkontroll, har òg stor betydning. Eg meiner vidare at statsforvaltarane gjer ein veldig viktig jobb, ikkje berre med å avdekkje avvik eller svikt, men òg med å gje råd og rettleiing. Det er ulike føresetnader i kommunane, og difor er det en enormt viktig oppgåve for statsforvaltaren å gje råd og rettleiing når alvorleg svikt er avdekkja.