Marius Arion Nilsen (FrP) [10:26:09]: Vi behandler et representantforslag fra Venstre om en ny næringspolitikk for en ny tid, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i saken.

Representantforslaget inneholder 18 anmodningsforslag som spenner fra skatter og kapitaltilgang til forenkling og EØS-oppfølging, FoU og innovasjon, kompetanse og rekruttering, innovative offentlige anskaffelser, framvoksende teknologier og bruk av SPU-avkastningen.

Statsråden viser i sitt svarbrev til komiteen til at flere av temaene allerede er under arbeid gjennom meldinger, strategier og veikart, herunder industrimeldingen. Flere av forslagene berører områder med pågående arbeid og tverrsektorielle hensyn, og enkelte forutsetter budsjettmessig oppfølging og/eller EØS-rettslige avklaringer.

Jeg vil videre i mitt innlegg legge fram Fremskrittspartiets syn, og jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkter.

Det er flere av forslagene i representantforslaget som er i tråd med Fremskrittspartiets politikk innen forenkling, arbeidslivsfleksibilitet, bedre skattevilkår for næringslivet, bedre offentlige anskaffelser og tydeligere teknologisatsing. Samtidig er det flere andre forslag som ville være svært uheldige for norsk næringsliv, bl.a. nye klimaforpliktelser, ukritisk implementering av EØS-regelverk og økt bruk av virkemiddelapparatet.

Mange av forslagene hører hjemme i behandlingen av statsbudsjettet og i forhandlingene om et eventuelt skatteforlik. Det vil være hensiktsmessig å behandle flere av forslagene ved en senere anledning, og vi velger i denne omgang ikke å støtte forslagene nå.

Det er på sin plass å påpeke at etter fire år med Arbeiderparti-regjeringen er vi langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr. Samtidig har regjeringen innført en rekke nye regler og krav til rapportering. Innleie ved arbeid av midlertidig karakter ble opphevet i 2023, og det ble innført totalforbud mot innleie i byggebransjen i østlandsområdet, et forbud som har skapt utfordringer for mange bedrifter med å få tak i mannskap, og det har også hevet terskelen for arbeidsledige for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Stortinget har vedtatt å styrke opsjonsrettordningen, men regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket. Regjeringen har derimot fjernet ordningen med skattefordel knyttet til eierskap i egen bedrift. Aktører i finans- og næringslivet peker på behovet for medeierskap for å tiltrekke nøkkelkompetanse, og forskning tilsier at opsjoner er med på å akselerere veksten til oppstartsbedrifter og øke sannsynligheten for å lykkes.

Innretningen på skatte- og avgiftssystemet har stor betydning for næringslivets utviklings- og vekstmuligheter, og regjeringens politikk svekker norsk eierskap og næringslivets konkurransekraft. Det er nødvendig med et skattesystem som legger til rette for vekst og verdiskaping, noe som vil føre til høyere skatteinntekter over tid.

Store endringer i rammevilkårene under nåværende regjering har ført til politisk risiko for investeringer i Norge. Uforutsigbarhet rundt rammevilkår skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt.

Med det vil jeg ta opp forslagene nr. 1–6, som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.

Ruth Mariann Hop (A) [10:29:36]: Takk til komiteen for godt arbeid. Jeg må si at representantene har gjort et solid stykke arbeid med de mange forslagene som er kommet inn, og som foregående taler sa: Forslagene spenner fra skatt til kapitaltilgang, innovasjon, kompetanse, offentlige anskaffelser, nye teknologier og bruk av SPU-avkastningen – for å nevne noe.

Vi står foran store utfordringer: Vi skal nå klimamålene, vi skal sikre nødvendig kompetanse, og vi skal omstille økonomien i møte med endringer som vi både kjenner og ikke kjenner i dag. Arbeiderpartiet er derfor enig i at vi trenger en ny næringspolitikk for en ny tid, og noe av det som er utfordrende, er at den nye tiden kommer hele tiden. Derfor jobber regjeringen kontinuerlig med dette.

Regjeringen har satt i gang arbeid som dekker mye av det som foreslås, bl.a. gjennom industrimeldingen, den nye gründermeldingen, strategiplanen for næringslivets FoU-investeringer, langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, utsynsmeldingen, profesjonsmeldingen, Virkemiddelapparatet 2.0 «En vei inn», og veikartet for teknologibasert næringsliv. I tillegg jobber regjeringen med å få på plass en tverrpolitisk skattekommisjon, som skal sikre forutsigbare rammer for norsk næringsliv.

Ett av forslagene fra representantene gjelder å fjerne forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft. Det er viktig å understreke at det ikke finnes et generelt forbud. Innleie er fortsatt tillatt. Virksomheter med tariffavtaler kan avtale tidsbegrenset innleie med tillitsvalgte, og produksjonsbedrifter kan fortsatt leie inn arbeidskraft av hverandre. Kartlegginger viser dessuten at dagens regler gir flere faste og direkte ansettelser – nettopp det som var formålet.

Arbeiderpartiets mål er at norsk næringsliv skal ha stabile og rettferdige rammer, og flere skal komme i jobb. For å få til dette jobber vi nå for å få 150 000 flere i arbeid gjennom satsing på kompetanse og rekruttering. Vi skal videre sørge for stabile skatter og videreutvikling av EØS-avtalen, og vi skal jobbe for økt forskning, innovasjon og private investeringer for grønn omstilling.

Jeg er glad for budsjettenigheten som kom på plass denne uken, og Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å føre en aktiv næringspolitikk, der staten spiller på lag med næringslivet gjennom risikoavlastning. Sånn skal vi sikre trygghet for arbeidsplassene våre og næringslivet vårt framover.

Bård Ludvig Thorheim (H) [10:32:32]: Det er helt klart behov for en ny, bedre og mer framtidsrettet næringspolitikk. Vi har hatt fire år med en regjering som har doblet eierbeskatningen, stadig endret viktige rammevilkår og innført politisk risiko.

Vi ser nå en tørke av privat risikokapital, talenter og norsk kapital flykter ut, mens lokaleide bedrifter i distriktene selges til utenlandske hedgefond.

I tillegg har vi hatt en såkalt aktiv næringspolitikk, som måles i hvor høye subsidiene er til i utgangspunktet ulønnsomme prosjekter. Nå ser vi et budsjett – vi skal ta det i debatten i morgen – men hvor subsidiene er på vei ned, men skattenivået er like høyt, så i sum kommer næringslivet enda dårligere ut.

Jeg vil berømme Venstre for å fremme forslag og ideer, mange av dem veldig gode, til en ny og mer framtidsrettet næringspolitikk. Det er et utrolig viktig arbeid vi gjør her på Stortinget. Vi må få en ny start i næringspolitikken med langt bedre rammevilkår. Noe er selvfølgelig også i gang, som det er nevnt med skattekommisjonen, og det er veldig viktig. Det er også veldig mye mer arbeid som må gjøres.

Jeg må samtidig vise til innlegget fra representanten fra Fremskrittspartiet, som jeg er enig med, og som nevner at veldig mange av disse forslagene hører hjemme i andre diskusjoner og i andre prosesser i stortingsarbeidet. Jeg håper vi kommer tilbake til disse forslagene i andre sammenhenger senere. – Jeg ser ikke behov for å utdype mer og viser til det som allerede ble sagt i det innlegget.

Geir Pollestad (Sp) [10:34:45]: Eg vil takka saksordføraren for den jobben han har gjort og sluttar meg i hovudsak til dei vurderingane av forslaga som er gjorde frå saksordføraren.

Det er mykje som er bra i dette forslaget, det er mange ting som likevel trekkjer i feil retning. Konklusjonen på det vert at Senterpartiet stemmer mot alle forslaga i denne saka, unnateke forslag nr. 20.

Me vil koma tilbake til desse spørsmåla i andre samanhenger, fyrst har me i morgon i samband med behandlinga av statsbudsjettet og den budsjetteinigheita som ligg føre.

Eg vil knyta nokre kommentarar til forslag nr. 20 på vegner av ei rekkje parti i Stortinget, om å utsetja innføring av nye grenseverdiar for kadmium i lauk frå 1. juli 2026 til 1. juli 2027. Kvifor er dette nødvendig å gjera? Jo, det er heilt nødvendig å gjera, for det er gjort ein for dårleg jobb frå regjeringa og landbruksministerens side i denne saka.

Noreg har ein stor laukproduksjon. No får ein nye reglar som gjer at det vert vanskelegare å produsera lauk. Det vert veldig usikkert om ein våger å planta til våren. Forslaget går på å utsetja dette eit år og bruka tida godt. Me treng å vera sikre på at bøndene vert ivaretekne, me treng å vera sikre på at norsk matproduksjon vert ivareteke. Den jobben har ikkje regjeringa gjort. Regjeringa har ikkje hatt god nok dialog med næringa. Regjeringa har ikkje kome med gode nok ordningar til dei bøndene som er ramma. Regjeringa har ikkje gjort nok for å sikra norsk matproduksjon i denne saka.

Dette er igjen eit eksempel på at omsynet til EU er viktigare for regjeringa enn folk i Noreg, enn norske bønder. Eg må seia eg er sjokkert over at landbruksministeren har gått med på dette når ein veit at det ikkje ligg føre nokon kompensasjonsordningar og når ein veit at ein ikkje har nokon plan for korleis dette skal gjennomførast. Det må det neste året brukast til.

Me vil òg frå Senterpartiets side ta stilling til om me skal støtta innføring av dette, om dei kompenserande tiltaka er gode nok, eller om det er behov for å utsetja ytterlegare når me kjem til den tid. Det me treng no, er tid til å stoppa dette. Stortinget gjer vedtak i dag. Då har regjeringa moglegheit til å stoppa denne prosessen, at det ikkje vert innlemma, og me får tid til å gje norske bønder den tryggleiken dei fortener.

Harry Valderhaug (KrF) [10:37:53]: Det er absolutt behov for å styrkje næringspolitikken i landet vårt. Frå dag 1 har Støre-regjeringa, etter vårt syn, svekt det private norske eigarskapet. Skattane for norske eigarar av bedrifter er auka med 30 mrd. kr sidan Støre tok over, og det betyr nesten 200 mill. kr i auka skattar kvar einaste veke. Mangel på stabile rammevilkår er øydeleggjande. Vi har fått nye skattar, vi har fått midlertidige skattar, og vi har til med fått skattar med tilbakeverkande kraft. Gründerar vel å byggje bedriftene sine frå utlandet, og bedriftseigarar med over 50 mrd. kr i formue har forlate landet. Det skadar investeringar, arbeidsplassar og vekst i Noreg.

Noreg vert bygd nedanifrå gjennom bedrifter, bønder og frivilligheit over heile landet. I generasjonar har dei små og mellomstore bedriftene vore berebjelkar i samfunnet vårt. Dei bidreg til fellesskapet gjennom inntekter, verdiskaping, sysselsetjing og investeringar i lokalsamfunnet.

Mange eigarar av små og mellomstore bedrifter må tappe bedriftene sine for kapital for å kunne betale formuesskatt. Dette er ressursar som i staden for kunne vore brukte til vidareutvikling av bedrifter, folk sine arbeidsplassar og lokalsamfunn. For oppstartsbedrifter er situasjonen ekstra ille, då mange må selje aksjar i eiga verksemd, gjerne til utanlandske eigarar, for å betale den urettferdige formuesskatten. I tillegg favoriserer skatten utanlandske eigarar, som ikkje er omfatta. Skal vi sikre at bedriftene kan utvikle arbeidsplassane vidare, og at bedriftene ikkje flyttar frå Noreg, må formuesskatten på arbeidande kapital fjernast. Noreg har tradisjonelt hatt ein god entreprenørskapskultur. Fleire målingar indikerer beklagelegvis at han er svekt dei siste åra.

Vi i KrF vil støtte intensjonen i mange av forslaga frå Venstre. Samtidig er måten dei vert fremma på, litt uheldig – i eit representantforslag der det er kasta inn ei mengd heilt ulike forslag om skatte- og forenklingspolitikk, EØS-oppfølging, risikokapital, forsking og innovasjon, arbeidsliv og kompetanse, offentlege anskaffingar, teknologi, KI og finanspolitiske innretningar. Dette gjev eit dårleg utgangspunkt for ei reell behandling trass i at fleire av forslaga isolert sett er gode. Vi vil kome tilbake til desse når dei kjem fram ved eit seinare høve, men vi vil stemme imot i denne saka.

Abid Raja (V) [10:41:06]: Flere partier sier at våre forslag hører hjemme i andre saker. Samtidig fremmer de samme partiene løkforslag som overhodet ikke hører hjemme i denne saken – for noe løk, kunne man ha sagt.

Vi i Venstre mener at Norge står foran en omfattende omstilling de neste tiårene, fra en olje- og gassøkonomi til en ny kunnskapsbasert økonomi. Dette er langt på vei også erkjennelsen i det stortingsflertallet natt til i går ble enige om å nedsette en egen kommisjon til å se på. Det er bare så synd at det samme flertallet ikke prioriterer konkrete tiltak som legger til rette for omstillingen, men heller prioriterer ytterligere økninger i offentlige utgifter og gratis ferjer også for bobilturister.

Norge henger etter på innovasjon. Av de 30 største selskapene i Norden er bare to norske, Equinor og DNB. Vi burde og kunne hatt flere, fordi norske gründer- og teknologimiljøer er fulle av talent og ideer. Det står på politisk vilje til å legge til rette for et mangfoldig og kreativt norsk næringsliv. Vi trenger en ny næringspolitikk for en ny tid. Næringspolitikken under dagens regjering og stortingsflertall har vært preget av uforutsigbarhet, skatteøkninger og kutt i ordninger og forskning som bidrar til innovasjon og bedriftsetableringer. I tillegg har en vedvarende høy rente, høy pris på innsatsfaktorer, et stadig mer komplekst regelverks- og rapporteringsregime og mangel på kompetent arbeidskraft gjort hverdagen for mange norske bedrifter mer utfordrende.

Resultatene av den politikken som er ført de siste fire årene, er nedslående. Norsk næringsliv er tappet for flere titalls milliarder kroner i økte skatter og avgifter, det går i sneglefart med forenkling for næringslivet, tilgangen på risikovillig kapital er på et rekordlavt nivå, og Norge er dårligst i Norden når det gjelder FoU, for å nevne noe. Samtidig har oljepengebruken økt med over 220 mrd. kr.

Dette er det mulig å gjøre noe med, men stortingsflertallet vil ikke. Én ting er at det næringsfiendtlige flertallet ikke vil, det som derimot er mer overraskende, er at Høyre skjuler seg bak en formulering som «komme tilbake til flere av forslagene i andre komiteer og i budsjettbehandlingen».

Tilsvarende vil jeg gi ros til Fremskrittspartiet, og til dels MDG, som faktisk har tatt dette på alvor og gått inn i flere av forslagene. Venstre støtter selvfølgelig alle forslagene som FrP og MDG fremmer.

Norge trenger ikke mer av den politikken som har vært ført de siste fire årene, og som beviselig gir dårlige resultater. Det Norge trenger, er en stor satsing på innovasjon, på forenkling i næringslivet, på at det skal bli enklere å starte egen bedrift, på forskning og på et konkurransedyktig skattesystem. Norge kan mer enn dagens regjering og flertall får til. Med det tar jeg opp Venstres forslag.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:44:23]: Først vil jeg takke for forslagene og muligheten til å diskutere næringspolitikken bredt så tidlig i den nye perioden. Denne saken fikk plutselig flere lag, derfor kom også landbruksministeren joggende hit. Jeg skal ikke påstå at jeg har noen stor kompetanse om løk.

Jeg mener det går bra med hensyn til næringspolitikken i Norge. Det står godt til i norsk næringsliv, men det betyr også at vi har utfordringer vi er nødt til å håndtere. Vi er også nødt til å planlegge for en framtid der vi må ivareta både konkurransekraften og markedsadgangen og ikke minst bli grønnere. Det skal også denne regjeringen følge opp.

Forslagene i denne saken spenner rimelig vidt. På mange måter reflekterer den også næringspolitikkens store bredde. For regjeringens del arbeider vi selvfølgelig kontinuerlig med å utvikle rammevilkårene for næringslivet, men også med å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det innebærer også at vi gjennomfører nødvendige omstillinger, som næringslivet i Norge er gode på. Man er god på å omstille seg i Norge. Det er det man har gjort gjennom generasjoner. Samtidig skal man etterstrebe å ha forutsigbarhet, i en mer uforutsigbar tid.

Vi deler nok alle synet på viktigheten av gode og forutsigbare rammevilkår. Som komiteen selv er inne på, berører forslagene flere punkter regjeringen allerede jobber med. La meg ta opp noen av dem – først om virkemiddelapparatet.

Regjeringen har lagt fram den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, en strategi for å øke FoU-aktiviteten i næringslivet, og vi har også satt i gang prosjektet Virkemiddelapparatet 2.0. Prosjektet skal forenkle og øke effektiviteten i virkemiddelapparatet, også med den digitale løsningen Én vei inn. Vi fikk en diskusjon om virkemiddelapparatet i valgkampen. Tonene fra opposisjonen da var ikke på hvordan forbedre det, men mer hvordan fjerne det.

I likhet med representantene er regjeringen opptatt av å redusere næringslivets skjema- og rapporteringsområde. Derfor jobber vi med å effektivisere regelverk og digitalisere rapporteringsløsninger. Vi har f.eks. satt i gang skatteetatens store regulerings- og digitaliseringsprogram, Fremtidens innkreving, og forslaget om pliktig bruk av digital bokføring og elektronisk fakturering. Vi er ikke ferdig med det arbeidet. Det er et kontinuerlig arbeid vi må ha høyt fokus på skal man klare å forenkle. Jeg kan garantere at vi skal fortsette å ha trykket oppe på det.

Vi står overfor store utfordringer i årene som kommer: klimaendringer, en mer urolig verden, å sikre markedsadgang til næringslivet. Det er noe vi fra regjeringens side kommer til å ha veldig høyt på vår agenda.

Tor André Johnsen (FrP) [10:59:00]: Jeg vil takke Venstre for et godt og viktig representantforslag. FrP er med og støtter flere av forslagene. Vi deler absolutt mye av intensjonen i forslaget – om effektivisering, kutt av kostnader og bedre rammevilkår for næringslivet.

Et annet viktig næringspolitisk poeng er at vi må stå opp for norsk matvareproduksjon. Det er absolutt en ny tid og ny politikk når det gjelder å dyrke løk i Norge. Om EU-kravet som ligger der nå, blir innført uten at næringen får mer tid til å omstille seg, vil det føre til rasering av store deler av norsk løkproduksjon. Saken har tydeligvis gått litt under radaren til hele Stortinget, inkludert meg selv. Først nå tror jeg de fleste av oss virkelig har forstått alvoret, for det er virkelig alvorlig ettersom nesten halvparten av norsk løkproduksjon kan bli berørt.

Vi er stort sett selvforsynt med løk i Norge. 45 pst. av den kommer stort sett fra Innlandet og rundt Mjøsa. Årsaken til at vi dyrker løk rundt Mjøsa, er gode naturgitte forhold, som tilgang til mye vann, store, flate og fine jorder, og store, dyktige og kompetente produsentmiljøer. Vi har Norges største pakkeri på området, Mjøsgrønt, og det er et godt etablert og sterkt fagmiljø. Det er lange tradisjoner gjennom flere generasjoner. I tillegg til det har vi gode naturgitte forhold, som godt klima og jordsmonn.

Likevel er det tydeligvis sånn at de gode naturgitte forholdene som har ført til at vi har dyrket løk i generasjoner rundt Mjøsa, nå skaper problemer på grunn av alunskiferen i jorda. Det er litt ulogisk at naturen skaper problemer for naturen. Dagens grenseverdi for kadmium i løk er 0,05 mg per kilo. Det er lite, men de nye kravene blir enda strengere. Det blir bare 0,03 mg. Norske løkprodusenter rundt Mjøsa klarer 0,05 mg, men sliter med å klare 0,03 mg. Gartnerhallen og produsentene forsker nå å få ned det nivået, men de trenger mer tid. Forskning har bl.a. vist at f.eks. kalking av jorda for å øke pH-verdiene bidrar positivt.

Om vi innfører de nye kravene neste år, 1. juli 2026, vedtar vi et indirekte forbud mot store deler av norsk løkproduksjon. Næringen har bedt om mer tid til å omstille seg, og et bredt flertall i denne salen har valgt å lytte til næringen. Det er selvfølgelig viktig at vi lytter til norske matprodusenter. De ønsker mer tid, og vi vil gi dem mer tid. Da unngår vi at vi raserer norsk løkproduksjon, og vi kan tilpasse oss kravene innenfor de rammer næringen har bedt om.

Vi skal produsere mer mat, ikke mindre mat. Det er vi alle enige om. Ut fra et sikkerhets- og beredskapsperspektiv er det enda mer viktig at vi fokuserer på det. Vi må ikke gjøre det motsatte.

Herved tar jeg opp forslag nr. 20.

Erlend Larsen (H) [11:02:13]: I 2021 ble det kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Helse- og omsorgsdepartementet har sittet på saken i fire år. Nylig ble det kjent at de nye reglene skal ha virkning fra 1. juli neste år. For landbruket er det for kort tid til omstilling. Det er i høst de kjøper inn setteløk eller det de alternativt måtte erstatte produksjonen med. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusentene. Produsentene har verken opplevd trygghet eller forutsigbarhet.

Landbruket driver spesialisert produksjon. De har mange maskiner som er spesialisert til løkproduksjon. Det er ikke gjort over natten å skifte fra å produsere løk til å produsere andre matvarer. Landbruket må ha forutsigbarhet på lik linje med alle næringsaktører.

Kadmium er et stoff vi ikke vil ha i kroppen. Jeg har ikke noe ønske om å øke kadmiuminnholdet hos folk, men om vi hadde så høye verdier, forutsetter jeg at regjeringen hadde innført de nye og strenge kravene mye tidligere.

Fire år er lenge. Regjeringen har hatt god tid til å forberede landbruket til de nye kravene. Forutsigbarhet er viktig. Derfor støtter vi fellesforslaget hvor vi ber regjeringen utsette implementeringen av EU-forordningen med ett år. Vi håper det er tilstrekkelig med tid til at landbruket får områ seg til nye regler.

Jeg vil understreke at dette ikke handler om å nekte å implementere forordningen, men at det rett og slett er den dårlige jobben regjeringen har gjort, som har gjort det nødvendig med ett års utsettelse.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:03:59]: Representanten Raja har helt rett i at spørsmålet om løken egentlig hører til under andre saker enn det Stortinget i utgangspunktet diskuterer i dag, men jeg hadde muligheten til – på litt kort tid – å komme hit til Stortinget og si noe om bl.a. de møtene som Landbruks- og matdepartementet har hatt med næringen.

Dette er et regelverk om forurensende stoffer i næringsmidler, som ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, men det er slik at vi følger opp med næringen. Næringen har vært klar over at de nye grenseverdiene vil bli innført i Norge. Dette er ingen ny sak. De nye grenseverdiene for kadmium i løk ble innført i EU i 2021, så det er mange år siden EU gjorde sitt vedtak om hva som skal være reglene.

Så vil jeg si at i jordbruket har vi gjennom jordbruksavtalen veldig gode muligheter til å diskutere hvilke kompensasjonsordninger som kan løftes i ulike saker, og hvilke tiltak som kan bidra til nye produksjoner der det måtte være ønskelig. Det er også mulig for faglagene å løfte det inn i en slik tematikk i jordbruksforhandlingene. Det har ikke vært gjort i denne saken.

Tidligere statsråd Geir Pollestad var oppe her på talerstolen, og jeg vil si at det også under tidligere statsråd Pollestads tid ble avholdt et møte om denne saken med næringen, på statssekretærnivå, den 3. april 2024. Så næringen har i hvert fall vært kjent med denne tematikken over lengre tid. Vi hadde også møte i Landbruks- og matdepartementet på statssekretærnivå den 25. juni 2025.

Som Tor André Johnsen helt riktig påpeker, er det utfordringer for de løkprodusentene som får nye regler, men det skal sies at selve regelverket handler om hvor mye kadmium det er tillatt å ha i en løk idet vi som forbrukere kjøper den i en norsk butikk. Med mulig rådgivning for f.eks. å kalke jordsmonnet, som Johnsen helt riktig var inne på, vil det være mulig å redusere kadmiumnivået i deler av produksjonen. Det er derfor ikke noe næringsforbud mot å produsere løk på disse områdene, men det handler om kvaliteten på sluttproduktet.

Jeg vil til sjuende og sist avslutte med en tanke som matminister. I Norge er vi veldig stolt over at vi har lav antibiotikabruk i produksjon av kjøtt og mjølk. Vi sier ofte at vi har lite bruk av sprøytemidler i grønnsaksproduksjon. Det er kvaliteter ved norsk matproduksjon som forbrukerne setter pris på, og derfor ønsker jeg ikke at det skal være tillatt med mer kadmium i norsk løk enn i den som importeres.

Rune Støstad (A) [11:07:17] (komiteens leder): I dag skulle vi diskutere næringspolitikk for framtiden. Det skulle jeg gjerne gjort, men dessverre har jeg måttet bruke timene på å undersøke det nye forslaget som er kommet fra flertallet her.

For det første hører ikke det forslaget hjemme her. Dette er en sak som hører hjemme i helsekomiteen. Jeg synes det er litt utfordrende å håndtere slike forslag som kommer over bordet, der det tydelig er et flertall som har samlet seg om og planlagt dette. Det gjør det litt utfordrende å få en forsvarlig behandling av saken. Jeg har forsøkt å undersøke om det er mulig å stoppe dette, for det skal jo opp i EØS-komiteen i morgen. Svaret jeg har fått så langt, er at saken har kommet så langt at det kanskje er vanskelig å få stoppet dette. Hadde dette vært fremmet på ordinært vis gjennom komiteens behandling, kunne vi ha fått en mer forsvarlig behandling av det. Men flertallet bestemmer, og det aksepterer vi selvfølgelig.

Vi har fantastiske matprodusenter i landet vårt, og jeg er klar over at kadmiumsaken er krevende for en del løkprodusenter. Dem må vi ha god dialog med for å finne løsninger. Norge har hele tiden vært involvert i regelverksprosessen til EU, og næringen har vært klar over dette i lang tid, noe også landbruksministeren har gjort rede for. Vi kan ikke fire på matkvalitet og -trygghet. EUs begrunnelse for å gjøre justeringer på kadmiumnivå i løk handler bl.a. om at det er kreftframkallende. Kadmium er et giftig tungmetall.

Denne saken handler ikke om å være snill mot EU. Den handler om å beskytte norske forbrukere mot helseskadelige stoffer i maten. Vi ønsker at familier skal være trygge på at maten de kjøper, holder samme standard som maten i andre europeiske land. Det er kjernen i saken.

I behandlingen av saken har det vært full åpenhet. Det har vært en ordinær prosess. Saken har vært i Stortingets europautvalg. Ingen partier har hatt kommentarer eller stilt spørsmål underveis i håndteringen av saken. Hvis Stortinget skal drive slik håndtering, er jeg redd for at vi havner i feil bane, for en slik hopp og sprett-metode egner seg dårlig i så viktige saker.

Jeg mener at norske forbrukere fortjener den samme mattryggheten som resten av Europa. Denne saken ser ut til å få flertall, men jeg vil oppfordre partiene til å tenke seg godt om med tanke på hva en stemmer for her i dag.

Tor André Johnsen (FrP) [11:10:33]: Jeg har lyst til å kommentere litt rundt det min gode kollega Rune Støstad er inne på. Han sier det kanskje er vanskelig å stoppe. Ja, på lørdag den 6. desember er det for seint. Da har toget gått, da er det umulig å stoppe. I morgen er det mulig å stoppe. Det er det Stortinget nå gir klar instruks til regjeringen om, at EU/EØS-ambassadøren og de folkene våre som skal møte og representere Norge i morgen, skal få klar beskjed om at blant alle de vel 152 sakene – det er ganske mange som har ligget der, som jeg tror Senterpartiet kanskje har holdt litt på, så det blir hastebehandlet ganske mange nå – er det en liten justering: at vi må få utsatt frist.

Jeg registrerer at både ministeren og Sandtrøen prøver å skape et inntrykk av at det er ja eller nei til mattrygghet og ja eller nei til kadmium i maten. Det er ikke den debatten vi har lagt opp til. Vi har lagt opp til å lytte til næringen, som tydeligvis har en helt annen virkelighetsoppfatning av om det har vært en god prosess i forkant enn det ministeren og Støstad prøver å skape et inntrykk av. Vi lytter til næringen, sånn at de får tid til å omstille seg. Det har næringen bedt om. Det er respektløst, vil jeg si, og ganske overraskende av en landbruksminister ikke å være litt mer på tilbudssiden overfor de aktørene en minister representerer, og sørge for at de får den tiden trenger for å omstille seg til nettopp å innføre de nye EU-kravene, som jeg oppfatter at de fleste er opptatt av.

Hvis en ser litt på intensjonen bak forslaget fra EU, vil jeg si at det egentlig kan oppfattes ganske logisk og forståelig, for i EU har de et helt annet kosthold enn i Norge. Fransk løksuppe er det mange som kjenner til, i Italia er det et forbruk av løk som er fire–fem ganger høyere enn i Norge, og noen europeiske land har også vannet med urenset avløpsvann ute på åkeren. Det er klart at man da får mye dritt – for å bruke det begrepet – inn i grønnsakene. Det gjør vi ikke i Norge. Vi bruker ferskt, rent vann fra Mjøsa. Det er drikkevannskilde for store deler av befolkningen i Innlandet. Vi bruker ferskt vann fra innsjøer og elver, så vi har ikke den utfordringen og det problemet.

Vedtaksforslaget er ganske klart og tydelig. Vi har vurdert ordlyden. Det står ikke at vi oppfordrer regjeringen til å følge opp dette i morgen, at vi ber regjeringen prøve å følge det opp eller en eller annen sånn rund formulering. Det står at regjeringen skal sørge for at vi får ett års utsatt frist. Det er minste motstands vei. Vi kunne ha prøvd å legge opp til en diskusjon om ja eller nei til å innføre det EU-direktivet. Vi kunne ha lagt opp til en diskusjon om å bruke mer penger på å subsidiere løkproduksjonen, siden vi nå har en stor risiko og ikke tør å fortsette med løk på grunn av det nye kravet. Vi valgte minste motstands vei. Det er en liten justering av fristen, som næringen selv har bedt om, for å få innføre de nye kravene.

Vi ser fram til møtet på fredagen og til den gode nyheten på lørdagen, om at dette er ryddet opp i.

Geir Pollestad (Sp) [11:13:46]: Først litt om formalia til saken: Ja, dette kunne vore lagt fram på ein annan måte. Det kunne vore lagt fram som eit representantforslag som me berre må hastebehandla. Eg synest det var ganske hensiktsmessig at det vart fremja til denne saka.

Så til det formelle når det gjeld EØS-komiteen: Den føreset jo konsensus om forslaget. Det er kanskje for seint å trekkja det frå lista til møtet, men ein må jo tru at eit møte i EØS-komiteen er eit reelt møte, der det sjølvsagt går an å seia at me må koma tilbake til denne saka. For her er det ikkje ein diskusjon om for eller mot eit veto til dette direktivet.

Eg er einig med representanten Støstad i at norsk mat skal vera minst like trygg som mat i EU. Det er òg viktig å seia at det er ingenting som tyder på at det er farleg å eta løk produsert i Noreg. Det denne saka handlar om, er at når ein gjennomfører avbøtande tiltak og andre ting, så hender det nokre gonger at ein kanskje kjem over grenseverdiane, og då er det eit spørsmål om risikoavlasting for det. Viss den enkelte produsent skal bera den risikoen sjølv, då vil ein ikkje våga å setja denne løken på våren. Og dette er avgjerder som ein tek no rundt på norske gardsbruk.

Landbruksministeren seier at dette kan handterast i jordbruksforhandlingane: Det er jo for seint. Men det er mogleg å gjere det viss ein får eitt års utsetjing, sånn som fleirtalet har føreslått. Då kan ein ta det opp der.

Så må eg seia at eg vart litt glad då landbruksministeren kom joggande ned til Stortinget. Eg veit at han er glad i å jogga, og eg veit at han er glad i å vera i Stortinget, men eg vart litt overraska då eg høyrde kor lite møte det hadde vore om denne saka i forkant av dette. For det er ingen tvil om at det vert store konsekvensar viss ein no gjennomfører dette utan å ha hatt ein konkret dialog med næringa: Korleis kan me utforma ulike ordningar som avlastar den risikoen som ligg? Det er det som må skje når ein har fått denne utsetjinga på plass.

Så får ein ta vurderinga av fordelar og ulemper med å ha andre grenseverdiar enn det EU har: Er det andre land som har fått tilpassingar fordi dei har spesielle forhold? Alt dette er relevant.

I den tida som Senterpartiet sat i regjering, hadde me ein veldig klar tanke om at dette ikkje skulle gjennomførast før det var på plass skikkelege ordningar som ivaretok bøndene, som ivaretok norsk matberedskap og norsk matproduksjon. Det viste me i andre saker, og det ville me gjort i denne, men det har etter regjeringsskiftet ikkje vorte gjort i denne saka. Difor treng me utsetjinga.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [11:17:06]: Viktig saksinfo: Norge har bedt om en tilpasningstekst om utsatt gjennomføring av grenseverdien for kadmium i Norge til 1. juli 2026 og har fått gjennomslag for dette av EU. Her har det nettopp vært gjort et arbeid for å få til en lengre periode, sånn at det går an å tenke på omstilling.

Det er ikke riktig, som representanten Pollestad nå forsøkte å si, at jeg sa at vi kan gjøre noe framover. Det kan man selvfølgelig gjøre, men jeg pekte på det som hadde skjedd historisk, i de tidligere jordbruksoppgjørene. Tidligere landbruksminister Pollestad sier at han hadde en tanke om å gjøre det, men da jeg kom inn i landbruksdepartementet, opplevde jeg ikke at det lå en klar plan fra tidligere landbruksminister Pollestad for hvordan den kompenseringen eventuelt skulle utformes. Det er det viktig å informere om.

Så synes jeg det er overraskende, ut fra en større næringspolitisk kontekst, at Høyre har signalisert og tenkt å stemme for dette forslaget, for dette inngår jo i en større debatt om vårt forhold til Europa og å stå opp for EØS-avtalens troverdighet. Derfor er det viktig for regjeringen å få ned EØS-etterslepet, og det sier jo Høyre at de ønsker i andre sammenhenger. Det har kommet litt uklart fram hvorfor det her er flere partier som har snudd. Som representanten Støstad helt riktig var innom, har det vært en ordinær behandling i Europautvalget. Så mitt klare råd til Stortinget er fortsatt det at i Norge skal vi være ledende på mattrygghet, og da har det noe å si om forbrukeren i de kommende månedene kan være trygg på at vi har minst like gode mattrygghetsstandarder i Norge som det vi importerer fra andre land. Vi kan ikke på den ene hånden argumentere for at vi er veldig sterke på bl.a. lav antibiotikabruk, mens vi tillater høyere innhold av andre helseskadelige stoffer i andre produksjoner. Det mener jeg er en dårlig linje, som over tid kan bidra til å svekke oppslutningen om norsk mat.

Dette er allerede klarlagt og ligger klart til behandling i morgen, som det har vært vedtatt. Så jeg ber Høyre og andre partier som har andre standpunkter når det gjelder til EØS-avtalen i andre saker, tenke seg godt om når det gjelder hva man eventuelt ønsker å stemme for i denne saken.

Tor André Johnsen (FrP) [11:20:05]: Dette er faktisk en liten sak for EU, og det er helt korrekt som ministeren sier, at EU er på tilbudssiden her. Vi har fått utsatt fristen. Vi har de gode argumentene vi har – vi har vært veldig gode, troverdige argumenter. Vi skal innfri kravet. Vi trenger bare litt mer tid. Når du først har fått ja en gang og har fått en utsatt frist, og så vil få justert litt på datoen – selvfølgelig er det mulig. Det er nesten så jeg har lyst til å tilby meg å fly til Brussel i kveld selv og bli med på det møtet, for jeg overbevist om at det ikke er noe problem å få gjennomført dette. Jeg er veldig tydelig på og vil gjenta det til ministrene her – jeg har gleden av å ha Sandtrøen her og også næringsministeren – at vi forventer at dette blir lojalt fulgt opp, et så sterkt og tydelig signal fra Stortinget om at vi skal sørge for at vi får en ny frist. Det forventer vi at vi får. Hvis Norge sier nei i morgen, blir saken utsatt. Så enkelt er det. Det er ikke sikkert at de blir enige i morgen, men bare si nei, så blir fristen utsatt, da blir saken utsatt, og da har man lykkes med det næringen ønsker.

Dette er en liten sak for EU og en stor sak for Norge.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:21:21]: Eg merkar meg at Arbeidarpartiet og regjeringa er opptekne av forsvarleg saksbehandling. Det er jo i utgangspunktet noko fleire sjølvsagt kan ønska seg – at me sørgjer for at eit forslag blir levert i god tid og er tilstrekkeleg greidd ut, vurdert og belyst frå alle moglege sider. Det er likevel litt rart at det argumentet kjem kort tid etter at regjeringa valde å snu på hælen og endra heile det etiske rammeverket for oljefondet gjennom lause forslag i Stortinget.

Det er jo òg ein annan måte å vurdera forsvarlegheit på, og det er forsvarlegheit overfor produsentane og overfor norsk matproduksjon og beredskap, for det er det denne saka handlar om. Er det mogleg å utsetja saka. Ja, sjølvsagt er det det. Det er både mogleg og nødvendig å utsetja denne saka i eit år, slik me no føreslår, for at produsentane og landet skal ha tid til å tilpassa seg og omstilla seg. Viss statsråden meiner at me her i landet allereie har hatt god tid til å omstilla oss og tilpassa oss, er det overraskande at regjeringa ikkje har brukt den tida til i det minste å finna ei god kompensasjonsordning for laukprodusentane, som no står i fare for å mista heile næringsgrunnlaget sitt.

Eg merkar meg òg at det blir stilt spørsmål ved om det er tilrådeleg i det heile å eta norsk lauk, eller om det kanskje kan vera helseskadeleg å eta lauk produsert i Noreg. Det er ikkje noko faktagrunnlag per i dag som tilseier at det på nokon måte er skadeleg å eta norsk lauk. Det må òg seiast klart og tydeleg frå denne talarstolen. Forskinga så langt tilseier tvert imot at desse grenseverdiane og denne forordninga er dårleg tilpassa norske forhold og norsk matinntak, bl.a. fordi me et mindre lauk her enn i søreuropeiske land. Dette er eit generelt regelverk som er dårleg tilpassa dei faktiske norske forholda. Eg et norsk lauk med glede og kjem til å fortsetja med det.

Erlend Larsen (H) [11:24:10]: Jeg er helt enig med Arbeiderpartiets representanter i at nivået av kadmium i maten vår må ned. Kadmium er overhodet ikke ønsket i maten vår. Hadde det vært et så stort problem i Norge som det nå kan gis inntrykk av fra statsråden og fra representanten Støstad, ville Mattilsynet ha senket kravet for lenge siden, og EU-regelverket som ble innført i 2021, ville blitt innført også i Norge i 2021, eller kort tid etter.

Når landbruksministeren sier at det har vært møte med næringen 3. april 2024, er det halvannet år siden. Det kunne vært interessant å vite hvem som ble informert, og i hvilken grad. Det er selvfølgelig en viktig bit av dette.

Det er ikke slik at Høyre har noe som helst tvil til EU-avtaler eller Norges troverdighet, heller ikke gjennom denne saken. Når et nær sagt samlet storting, utenom Arbeiderpartiet og kanskje Venstre, går sammen om denne saken, tror jeg det er en helt tydelig kritikk av regjeringens håndtering av saken. Det er det det dreier seg om. At regjeringen ikke på en god nok måte har informert landbruksnæringen om reglene som blir innført allerede fra 1. juli neste år, skaper manglende forutsigbarhet og manglende trygghet for en næring som består av enkeltmennesker, som skal stå for en stor investering med å kjøpe setteløk for hundretusenvis av kroner, noe som kan være et stort inngrep i deres økonomi og ende opp med at de går på et stort tap.

Det tapet kan vi bare ikke være med på. Det må være en forutsigbarhet, og derfor mener vi det er forsvarlig å si at innfasingen av reglene må utsettes i ett år. Det handler ikke om Norges troverdighet i EU, det handler mer om regjeringens troverdighet i forhold til landbruket og de som produserer maten vår. Det er det denne saken dreier seg om. Det er det som er løkens kjerne.

Solveig Vitanza (A) [11:26:35]: Det har jeg stor forståelse for.

Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle stå her og snakke om løk i dag, men jeg er veldig opptatt av norsk matpolitikk, og jeg har kjempet hardt for at vi skulle få en god selvforsyningsplan, der Norge skulle øke produksjonen av god, sunn norsk mat, og at vi skulle sørge for at folk ønsket å velge norske produkter. Det var særlig grøntnæringen jeg hadde hovedfokus på.

Jeg er rett og slett litt bekymret, for det er jo ikke et næringsforbud som er foreslått – ikke i det hele tatt. Hvem som helst kan fortsette å produsere løk. Det folk som kommer i butikken, nå ikke vet, når de skal handle løk de neste årene, er om den løken de kjøper, er innenfor eller utenfor terskelverdien. Det vil skape usikkerhet. Man må huske på at det meste av løken i Norge uansett vil være under terskelnivået, men dette kan påføre mye større kostnader for hele næringen ved at forbrukerne kanskje ikke har tillit til å kjøpe norsk løk framover. Det sprer seg kanskje videre til andre typer grøntprodukter, så sånn sett kan vi nå rett og slett bidra til å redusere tilliten til norsk grøntproduksjon, og spesielt til løken. Dette er krise for den enkelte bonde, som vil tape inntekt på salg av sine produkter. I tillegg får det en stort miljøkonsekvens i form av at det vil bli kastet norsk mat. Det kan jeg ikke støtte, verken det ene eller det andre.

Jeg mener vi skal sørge for at norske forbrukere ønsker å kjøpe norsk mat fordi det er det beste de kan kjøpe. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til næringslivet og bøndene. Derfor har det forarbeidet som har blitt gjort fra departementet, vært viktig, der de har hatt gode møter med næringslivet. Vi har også hatt full åpenhet for denne sal om alt arbeidet som er gjort. Det er ingenting som har blitt holdt bak lukkede dører her. Vi kunne godt ha behandlet denne saken for ett år siden, så hadde det skapt god forutsigbarhet for våre norske bønder.

Geir Pollestad (Sp) [11:29:15]: Eg er einig i at alt som burde ha vore sagt, var sagt, fram til representanten Vitanza heldt sitt innlegg, for det synest eg var eit grovt overtramp når det gjeld å snakka ned den maten som vert produsert i Noreg i dag. Det er ikkje sånn at tidspunktet og datoen for implementering av dette direktivet avgjer om det er trygt å spise løk i Noreg eller ikkje. Det er trygt å eta løk i Noreg.

Dette kunne ha vore handtert i jordbruksavtalen i vår. Det vart det ikkje. Viss me utset det eit år, kan me i ein ny jordbruksavtale diskutera korleis ein får på plass risikoavlastande tiltak for dei løkprodusentane det gjeld.

Det vil i dei aller fleste tilfella gå heilt fint, og ein vil vera godt under grenseverdiane, men det me er opptekne av, er dei gongene me av ulike årsaker, vêr, klima, kva som helst, kjem over grenseverdiane. Det skal ikkje vere den enkelte bonden som eig risikoen for det, for då vil ein ikkje våga å setja denne løken om våren, og norsk matproduksjon går ned.