Margret Hagerup (H) [11:21:57]: Kjerkol var tydelig på at en ville fortsette å bygge ut eller starte byggingen av trygghetsboliger. Det var litt uklart. Vil statsråden bekrefte at en vil fortsette å se på dette, som en har varslet tidligere?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:22:11]: Ja, trygghetsboliger er én av de boligtypene vi trenger i egentlig hele omsorgstrappen, men jeg tror vi trenger et større mangfold av omsorgsboliger. Vi trenger også å få fart på byggingen av – hva skal vi si – mer ordinære boliger i det ordinære markedet, men som er tilpasset eldre.

La meg ta et eksempel: Det kan være eldre som kanskje bor i distriktene, og har store hus. Det begynner å bli upraktisk, og de har lyst til å flytte til en leilighet, men være sjef i eget liv. De har ikke behov for omsorgsoppgaver, men vil gjerne bo i et fellesskap der det kanskje er et bibliotek, et spiserom, et gjesterom man kan bruke når barnebarn eller tippoldebarn – det blir jo stadig flere av dem etter hvert som vi blir eldre – kommer på besøk. Kanskje det jobber en husvert der, som kan hjelpe til med litt praktiske gjøremål, som å bytte en lyspære – jeg holdt på å si at man jo ikke bytter lyspærer lenger heller – eller andre praktiske oppgaver, gå på butikken, kanskje gå på Vinmonopolet en gang iblant. Sånne type boliger må vi også ha for å skape mangfold, valgfrihet og kvalitet i alle deler av eldreomsorgen vår.

Margret Hagerup (H) [11:23:15]: Jeg hører at etter å ha ventet i budsjettene for 2024, 2025 og 2026, sier statsråden nå at en vil komme med trygghetsboliger etter hvert. Kan da statsråden fortelle når en vil foreslå en tilskuddsordning for trygghetsboliger og om det garanteres at det blir gjort da?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:23:33]: Jeg sa at vi vil legge til rette for at det bygges både flere trygghetsboliger og også et mangfold av andre boliger tilpasset eldre. Da er det ikke bare én boligform vi trenger, vi trenger mange forskjellige, fordi eldre er like forskjellige som representanten og jeg. De har ulike behov, de har ulike ønsker, og jeg mener det skal være valgfrihet.

Det er en fordel at mest mulig av dette kan skje i det private markedet, men det kan godt hende at det er noen markedssvikter eller på annen måte behov for tilskuddsordninger, og det er grunnen til at vi har egne tilskudd for at kommunene kan bygge heldøgns omsorgsboliger. Jeg avviser ikke at det kan være aktuelt med andre tilskuddsordninger, men nå har vi veldig nylig fått en omfattende rapport fra eldreboligalliansen, hvor de private utbyggerne og kommunesektoren selv har fått komme med forslag til hvordan vi kan få opp farten på dette. Det gjennomgår vi nå. En av de tingene de tar opp, er nettopp rammebetingelsene for å realisere sånne prosjekter. Vi får komme tilbake til oppfølgingen av det.

Jeg er glad for at vi tar et viktig nytt steg i statsbudsjettet nå, med denne tilskuddsordningen der eldre kan få hjelp og støtte til å oppgradere egen bolig. Jeg beklager at Høyre ikke er med på det forslaget.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:27:32]: Jeg har tidligere spurt statsråden om regjeringen har et mål om å sikre like rammevilkår som EU, fordi det er viktig å ha konkurransedyktige priser for å sikre tilgang til legemidler, og for at det skal være attraktivt å investere i Norge. Statsrådens svar forrige gang og statsrådens svar denne gangen, er at en best håndterer dette i det europeiske fellesskapet og sammen med EU.

Jeg setter et lite spørsmålstegn ved akkurat den strategien. For det første er ikke Norge en del av det utvidede helsesamarbeidet i EU i dag. For det andre er ikke rammevilkårene i Norge like gode som i EU. Derfor mener jeg det er litt betimelig å spørre helseministeren hvorfor regjeringen tilnærmer seg denne situasjonen som at Norge er en del av det utvidede helsefellesskapet i EU, og hvorfor regjeringen ikke vurderer hvilke grep Norge kan gjøre for å sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang til legemidler i lys av USAs MFN-politikk. Jeg mener det er viktig at vi har en tydeligere strategi også fra Norge, som Storbritannia f.eks. har valgt her.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:28:36]: Som jeg sa i det første svaret, er Storbritannia og Norge to veldig forskjellige land, også når det gjelder offensive og defensive interesser i handelspolitikken, og knyttet til betydningen i det globale legemiddelmarkedet. Og tilknytningsformen til det europeiske fellesskapet er ulik. Det Storbritannia gjør, er ikke nødvendigvis det Norge skal gjøre, eller vice versa.

Så står jeg for det jeg har sagt, at det for Norge alltid vil være viktig å orientere seg om hva andre nordiske land og hva europeiske land gjør. Men så skal vi også fastsette våre strategier og gjøre våre vurderinger ut fra hva som ivaretar norske interesser best. En del ganger vil det være overlappende med nordiske og felleseuropeiske interesser, og andre ganger kan det være at Norge har egne interesser som vi må ivareta på våre måter. Dette jobber regjeringen kontinuerlig med. Litt av utfordringen er at vi foreløpig ikke kjenner hele konsekvensbildet av MFN. Vi vet ikke hvor langt dette kommer til å gå. Foreløpig er det mange ord og ikke så mye handling fra den andre siden, men vi skal være forberedt på det som eventuelt måtte komme.

Erlend Svardal Bøe (H) [11:29:42]: Problemet er at jeg opplever at det ikke er noen strategi. Det er ingen strategi for hvordan Norge som land skal møte dette. Det mener jeg det er viktig å ha. Det er heller ingen nasjonal strategi for hvordan en skal se på endringer i den norske legemiddelpolitikken for å kunne sikre den norske befolkningen fortsatt tilgang til legemidler. Hvis statsråden er opptatt av strategi, burde han være tydeligere på hva den strategien faktisk er.

Noe jeg har lyst til å ta opp, er at Stortinget bl.a. har bedt regjeringen om å utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenestene i Norge basert på norske data. I mellomtiden – innen utgangen av 2025, som vi nå er på vei til å gå ut av – skal regjeringen gjøre en hurtigutredning basert på de tilgjengelige dataene, med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass. Det har Stortinget vedtatt.

Høyre vil understreke viktigheten av at regjeringen faktisk følger opp dette på en god måte, bl.a. opp mot det Storbritannia nå har gjort på terskelverdi. Da mener vi det er behov for en nasjonal strategi. Så spørsmålet er: Vil regjeringen fremme forslag om en ny alternativkostnad for helse- og omsorgstjenesten i Norge i løpet av 2026?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:49]: Vi følger selvfølgelig opp alle vedtak i Stortinget, og det vedtaket representanten henviser til, er jo vi også en del av, så dette er vi enige om, og dette jobbes det med. Jeg må få komme tilbake til den konkrete framdriftsplanen for når vi kan gjøre dette, men vi følger opp den saken.

Vi følger også opp med fortløpende vurderinger av legemiddelsituasjonen, sett i lys av de signalene som så langt har kommet fra Trump-administrasjonen. Det tar vi selvfølgelig på alvor. Vi har dialog med nordiske kollegaer; vi har dialog med europeiske kollegaer. Den operative strategien for hvordan dette skal håndteres, må også ses i lys av de konsekvensene som vil være, og de effektene dette vil ha, og det har vi foreløpig for lite sikker informasjon om. Det er derfor vi nå er i den sonderingsfasen vi er i, hvor vi vurderer ulike alternativer.

Så vil jeg si at vi har tatt vesentlige grep for å styrke den norske legemiddelberedskapen og legemiddelsikkerheten, og det er godt i møte med eventuelle nye helsekriser.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:35:48]: Som man spør, får man svar. Hadde man stilt norske foreldre spørsmålet: Mener du at vi skal forby pepperkakeverksted for barn, tviler jeg på at to av tre foreldre hadde svart at det skal vi ha et forbud mot.

I saken om pepperkakeverkstedene sier Helsedirektoratet at det hadde vært innenfor regelverket dersom bakeriet inviterer familier til å pynte pepperkaker, og så lenge pepperkakene deles ut til de voksne, som selv velger om de vil gi dem videre til barna sine, så er det innenfor. Dette høres jo veldig spesielt ut. Er det sånn å forstå pepperkakene blir noe sunnere dersom foreldrene gir dem til barna, istedenfor at bakeren gir dem til ungene? Og hva er egentlig vitsen med et pepperkakeverksted før jul hvis ikke barna skal kunne ta del i det og spise pepperkakene? Dette er byråkrati på sitt mest absurde.

Så jeg lurer på: Vil statsråden bekrefte at det er på denne måten regjeringen sitt forbud skal forstås, og mener statsråden at dette gir mening?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:36:41]: Ja, det gir mening å forby å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge med den hensikt at de skal kjøpe mer av det som ikke er bra for dem. Det gir absolutt mening å forby, og det er det tre av fire nordmenn støtter, ifølge denne undersøkelsen fra Norstat.

Det er jo ikke nytt at Fremskrittspartiet omtaler folkehelsepolitikk som byråkrati, for Fremskrittspartiet har vel stemt imot nesten alle folkehelsetiltak som har vært av betydning opp gjennom historien. Fremskrittspartiet synes også det er tøvete når regjeringen innfører forbud mot å selge energidrikk til barn under 16 år, enda vi vet at disse energidrikkene inneholder så mye koffein at det kan gå alvorlig ut over nattesøvn, ut over konsentrasjon og skoleresultater, og man kan også få koffeinsjokk og må ha legehjelp på grunn av det. Det er sikkert også unødvendig byråkrati, men vår oppgave er faktisk å ivareta interessene til barn og unge, og da må vi altså ha regelverk som faktisk tør å gjøre det.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:37:46]: Fremskrittspartiet er også enig i at man burde ha noen fornuftige regler, men her går man jo altfor langt.

Bare for å ta litt også om dette med sponsing: Det ble sagt i en debatt i Dagsnytt 18 i forrige uke av statssekretæren til helseministeren, at når det gjelder sponsing av ideelle, er det et ganske vidt og bredt unntak på sponsing av ideelle, og det gjorde vi i samråd med f.eks. idretten. Men Fremskrittspartiet får tilbakemelding om at det overhodet ikke er sånn det oppfattes. Blant annet har eieren av saft- og syltetøy-produsenten Lerum i Sogndal sagt at de nå slutter med all form for sponsing med produkter til idrett, kultur og frivillighet som følge av disse nye reglene. Og det gjelder produkter både med og uten sukker, men også produkter med 80 pst. frukt. Det samme gjør lokale pizzarestauranter, som nå slutter å gi gavekort til idrettslotterier og 17. mai-arrangementer.

Så spørsmålet blir: Er statsråden enig i at dette viser at reglene går for langt og ikke fungerer etter intensjonen, og vil statsråden trekke tilbake forbudet i sin nåværende form?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:45]: Flere av de eksemplene som representanten her viser til, er oppklart en rekke ganger. Når det gjelder pizza, er ikke det på denne listen som vi nå snakker om. Når det gjelder utdeling av gavekort, er det ingenting i forskriften som regulerer det. Det er fullt mulig å sponse idrettsarrangementer, men det må være innenfor regelverket. Det er fullt mulig for disse produsentene å være sponsorer av arrangementene med logo. De kan gi penger, men de kan altså ikke markedsføre enkeltprodukter som er omfattet av denne produktlisten.

Det er jo synd at de samme feilene gjentas igjen og igjen, men det er også fordi industrien ikke vil høre på det som faktisk står i forskriften, og det vi har sagt står i forskriften – og det skjønner jeg, for de mobiliserer mot en forskrift de ikke ønsker, rett og slett fordi det vil påvirke salget av usunn mat og drikke. Men det er jo det som er hele poenget. Vi ønsker ikke at barn og unge skal utsettes for kjøpepress av det som ikke er bra for dem, og derfor tar vi grep, og det støtter det store flertallet av norske foreldre.

Aleksander Stokkebø (H) [11:43:48]: Denne saken er et klassisk eksempel på at teori møter praktisk virkelighet. Siden Arbeiderpartiet la fram forslaget om skattesjokk for 800 småkraftverk, har mange kraftutbygginger stoppet opp og ansatte har blitt sendt hjem.

Flere kraftverk meldte også om at de lå an til underskudd. Slikt blir det ikke mer kraft og lavere strømpriser av. Nå vet vi at løfter fra Arbeiderpartiet ofte blir brutt, enten det er snakk om ferjer eller småkraft, men nå er det Høyre og Stortinget som fatter et vedtak som vi ikke kommer til å la regjeringen bryte for oss.

Jeg spør igjen, siden jeg ikke fikk svar i stad og ber om et klart ja eller nei: Kan statsråden forsikre oss om at regjeringen i denne stortingsperioden ikke vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:44:43]: Det er riktig at det har vært en del medieoppslag om prosjekter som skal være stanset. Småkraft AS lister opp ti prosjekter som nå stanses umiddelbart. Det er ifølge dem allerede besluttet og iverksatt. Departementet har gått gjennom disse ti prosjektene, og ti av de ti prosjektene fikk konsesjon så tidlig som i årene 2014–2018. Alle disse prosjektene har allerede søkt om og fått innvilget utsatt byggefrist til 2025–2027. Det er åpenbart at de fikk tillatelse for mange år siden, og de har fortsatt ikke satt i verk tiltakene, så det kan umulig være et høringsforslag om grunnrenteskatt som gjør at disse prosjektene ikke er iverksatt, for de fikk altså tillatelse for mange år siden. Dette er punkt 1.

Punkt 2: Vi har et godt system med høring. Det er for å få gode forslag, gode vurderinger. Jeg synes ikke man skal være redd for fakta, redd for innspill, eller kritikk selvfølgelig av høringsforslaget. Når vi har gjennomført høring, tar vi endelig stilling til hvordan vi går videre. Da vil vi selvfølgelig også ta hensyn til behandlingen av det forslaget som nå ligger til behandling her som et Dokument 8-forslag.

Aleksander Stokkebø (H) [11:45:50]: Hvis vi skal legge regjeringens usikre og verst tenkelige scenario til grunn, snakker vi om rundt 0,1 TW kraft i mulige tilpasninger. Til sammenligning er det om lag ti ganger så mye småkraft i kø for å bli utbygd. De som skal investere i kraftproduksjon, tar allerede økonomisk risiko. Og når de på toppen får politisk risiko og uforutsigbarhet fra finansministeren, risikerer vi at mange lar være å investere. Da blir det ikke mer kraft, men mindre kraft.

Forslaget som gjelder småkraft er nok et eksempel på skattesjokk mot ren norsk vannkraft, som vi vet er avgjørende for å få mer ren energi og for å få ned strømprisene.

Jeg spør igjen: Hvorfor lager regjeringen så mye uforutsigbarhet for ren norsk vannkraft, og vil regjeringen respektere et stortingsvedtak om å legge bort forslaget om grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:46:48]: Det vi vet, er at de medieoppslagene er feil i den forstand at det er selskaper som har fått konsesjon for lenge siden og ikke brukt dem. Så det minner litt om valgkampen, hvor også høyrepartiene brukte veldig mange feil eksempler på hvordan skatt påvirker investeringer og verdiskaping.

Det andre vi sikkert vet, er at fra 2020 er det satt i drift 180 kraftverk – alle akkurat under 10 MW, mens det knapt er noen, eller egentlig bare ett prosjekt mellom 10 MW og 20 MW. Det indikerer virkelig at her tilpasser man seg skattesystemet og bygger ut mindre enn det man ellers ville ha gjort. Det betyr mindre kraft, større naturinngrep og mindre kraftforsyning til Norge. Så at det er uheldige konsekvenser av det systemet vi nå har, er åpenbart. Derfor har vi sendt på høring et forslag. Vi skal høre alle høringsinnspillene, og jeg mener det er en god norsk tradisjon på det grunnlaget endelig å ta stilling til hva man gjør. Det vi synes er underlig med høyrepartiene, er at de altså benekter det som er et faktum, nemlig at dagens system bidrar til redusert kraftutbygging, og så nekter de å diskutere alternativer i en høringsrunde

Erling Sande (Sp) [11:51:30]: Eg høyrde finansministeren sitt føregåande svar til representanten Stokkebø, og finansministeren argumenterer veldig godt for kvifor småkraft er viktig for å sikre norsk kraftproduksjon no. Det er først og fremst småkrafta som har bidrege med trygg energi dei siste åra også. Difor blir det eit så stort paradoks når den usikkerheita som no er i næringa, fører til at det blir realisert færre prosjekt. Det er ikkje tvil om at det eksisterer ei usikkerheit blant dei som har planar for, eller vurderer, utbygging av småkraft.

Så har finansministeren gjenteke desse tala fleire gonger, også i svaret til representanten Stokkebø, altså 180 kraftverk under 10 MW og 1 over. Det etterlatne inntrykket er at det er 180 kraftverk som hadde potensial til å produsere ein effekt på meir enn 10 MW. Men det er ikkje tilfellet, så då har eg lyst til å stille det som oppfølgingsspørsmål: Kor stor del av desse er det finansministeren reknar med kunne vore bygde med ein større effekt?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:52:34]: Det vi vet helt sikkert, er at norsk vassdragsnatur er ikke utformet slik at det bare er lønnsomt å bygge ut opp til 10 MW, og så er det plutselig stopp opp til 20 MW. Det er helt åpenbart at det skyldes tilpasning til skattesystemet. Kommer en over 20 MW, begynner fordelen ved skala å være så stor at det oppveier skatteulempen, men når det er praktisk talt null utbygging mellom 10 og 20 MW, er det helt åpenbart at det skyldes skattetilpasning.

Det er altså et stort kraftpotensial som ikke utnyttes. Det betyr et samfunnsøkonomisk tap, men det betyr først og fremst mindre kraft og høyere kraftpriser. Det er veldig uheldig at man ikke er villig til å se på hvordan man kan gjøre noe med det, for å sikre mer kraft, mer inntjening til landet og flere større prosjekter.

Vi har en høring, og da skal vi høre alle gode innspill, men vi mener at noe av den skremselen som er i mediene nå, er feil. Vi har undersøkt de ti eksemplene som har blitt offentliggjort av Småkraft AS. Ni av dem fikk konsesjon i 2014 og 2018, og en har utsatt iverksettelsen av disse prosjektene lenge før denne høringen, så det er helt åpenbart at det ikke er høringen som er problemet, det er andre ting, lønnsomheten i prosjektene, f.eks. Så det er synd at Senterpartiet ikke er med på å få ut mer kraft.

Erling Sande (Sp) [11:53:48]: Men det einaste som kan rettferdiggjere høyringa og forslaget, er at skattetilpassingsproblematikken er så stor at ein kan risikere at ein del av dei mindre kraftverka ikkje blir bygde ut på grunn av usikkerheit. Det er det som er tilfellet no. Dette har stortingsfleirtalet sett og påpeika, og det er eit fleirtal i salen som seier klart og tydeleg frå at ein ikkje ønskjer grunnrenteskatt på kraftverk under 10 MW. Så det enkle spørsmålet er: Har regjeringa tenkt å følgje opp det fleirtalet i denne salen tydeleg seier, eller har ein tenkt å fortsetje arbeidet, med den konsekvensen at uroa i denne næringa held fram, og at vi ikkje får realisert ny energi raskt?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:54:36]: Forslaget er ikke behandlet i denne salen ennå. Det er klart at regjeringen legger vekt på og selvfølgelig følger vedtak som fattes i Stortinget, men dette er en sak som er til behandling, og en sak som er på høring. Vi mener det er lurt å gjennomføre høringen, og høringen vil også bli gjennomført, så vidt vi forstår, før saken behandles i salen. Da har man mer kunnskap.

Det andre er at et godt utformet grunnrenteskattesystem vil ikke redusere investeringene. Det er riktig at overskuddet i enkeltprosjekter kan bli mindre, men avkastningen per krone blir den samme, fordi skattesystemet tar noe av inntektene, men tar en tilsvarende andel av utgiftene. Så lønnsomheten, avkastningen per krone som er investert, blir den samme med et godt grunnrenteskattesystem. Derfor har vi grunnrente i oljesektoren, i vannkraftsektoren og på andre områder også, og det bidrar ikke til å hindre investeringer. Men det bidrar til at vi hindrer uheldige tilpasninger. Det er altså ikke slik at norsk vassdragsnatur er slik laget at det er praktisk talt null potensial mellom 10 og 20 MW, det er skattesystemet som gjør det.

Bjørn Larsen (FrP) [15:34:24]: Jeg takker for svaret. Det stemmer at etter jeg sendte inn spørsmålet til energiministeren, har departementet beordret Miljødirektoratet til å sende prosjektet i Trondheimsleia på internasjonal høring. Det er et steg i rett retning.

I 2024 gjennomførte Energidepartementet en høringsrunde for det første av de ni kjernekraftprosjektene som da var meldt inn til departementet. Høringen varte i seks måneder. Slagordet til statsråden har vært at vi trenger mer av alt, raskere. Bør ikke da statsråden starte høring av de øvrige ni prosjektene mens vi venter på kjernekraftutvalgets rapport?

Statsråd Terje Aasland [15:35:06]: Nei, det mener jeg vil være feil. Det er fordi kjernekraft og etablering av det, når vi begynner å komme til realitetene, helt sikkert vil bli mye omdiskutert. Da er det viktig at vi har et best mulig faglig fundament for å gå videre med eventuelt nye, andre søknader. Det får vi gjennom den offentlige utredningen som blir levert i april, som vil belyse spørsmål som er viktig å få avklart i det videre arbeidet knyttet til eventuelt bruk av kjernekraft i kraftsystemet i Norge. Jeg tror også at den konsekvensutredningen en skal gjøre i tilknytning til Aure og Heim kommuner, vil være viktig for å hente inn mer kunnskap om hvordan de private aktørene vurderer hvordan det er mulig – eventuelt ikke mulig – å etablere kjernekraft i det norske kraftsystemet.

Bjørn Larsen (FrP) [15:36:07]: Det er Energidepartementet og statsråden som har ansvaret for å utvikle og ivareta Norges energiforsyning. I løpet av Støre-regjeringens periode har det i praksis ikke vært gitt ny konsesjon til ny kraftproduksjon. Det er lite som tyder på at dette vil endres i løpet av de neste fire årene, med mindre det settes fortgang i behandlingen av kjernekraft. Har energiministeren en målsetting om å gi konsesjon til et kjernekraftverk i løpet av inneværende stortingsperiode?

Statsråd Terje Aasland [15:36:36]: Jeg setter ikke slike mål, men hvis Norsk Kjernekraft svarer ut utredningsprogrammet på en god og tillitsfull måte, slik at det kan tas til konsesjonsbehandling, skal vi sørge for at konsesjonsbehandlingen blir så rask som overhodet mulig. Jeg minner igjen om at dette er det første kjernekraftverket som eventuelt blir etablert i Norge på kommersiell basis, og det er viktig at man har den grundigheten som skal til, for å få belyst ulike sider av kjernekraftproblematikken i tilknytning til det. Ellers er jeg ikke enig i premisset for spørsmålet. Det var da representantens parti Fremskrittspartiet hadde sin regjeringsperiode, at man f.eks. stanset vindkraftutbyggingen på land – stoppet konsesjonsbehandlingen. Nå er vi i gang med det igjen. Vi har flere saker til behandling i NVE. Vi har vannkraft tilsvarende 2 700 MW, som er et formidabelt tall, til konsesjonsbehandling i NVE når det gjelder utvidelse og effektforsterkninger i vannkraften.

Tom Staahle (FrP) [15:41:15]: Jeg kan ikke si at jeg er veldig overrasket over svaret. Men én ting deler jeg statsrådens syn på, og det er at kommunene trenger mer frihet. Men beregningsutvalget viste høsten 2024 at i inneværende års statsbudsjett får kommunene i snitt dekket under 92 pst. av merutgiftene til bosetting og integrering, noe som er en kraftig nedgang fra 97,3 pst. i 2022. Utvalget pekte særlig på økte utgifter til sosialhjelp og boliger, og på at flere som kommer i arbeid, likevel er avhengige av supplerende sosialhjelp. Dette gjelder i høy grad Ullensaker. Mener statsråden fortsatt at kommunene reelt sett blir kompensert gjennom inntektssystemet, når statens egne beregninger viser det motsatte?

Statsråd Kjersti Stenseng [15:41:59]: Integreringstilskuddet skal dekke den gjennomsnittlige kostnaden kommunene har med bosetting og integrering av flyktninger. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre i fellesskap, stat og kommune, er å sørge for at flere blir selvforsørget, at flere kommer seg i arbeid. Ikke minst ser vi at mange kommuner – og Ullensaker er en av de kommunene – får et uforholdsmessig stort antall sekundærflyttinger, altså at de flytter til kommunen fra sin opprinnelige bosettingskommune. Det vet vi er en stor belastning, og jeg forstår at kommuner som Ullensaker synes det er krevende. Men jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre i fellesskap, er å sørge for at flere kommer i arbeid raskt, og sørge for at vi forsterker integreringspolitikken, som også betyr at kostnadstrykket blir mindre for kommunene.

Tom Staahle (FrP) [15:42:50]: Jeg takker for svaret. Jeg blir ikke beroliget. I perioden fra 2015 til 2024 har Ullensaker kommunes frie inntekter ligget på mellom 90 og 94 pst. av landsgjennomsnittet, og vi er nå en av de kommunene i landet som har de laveste frie inntektene per innbygger. Samtidig har altså kommunen hatt landets sterkeste befolkningsvekst, med 35,3 pst., og en markant økning i antallet innbyggere med innvandrerbakgrunn. Bare siden 2019 har befolkningen økt med nesten 7 000 personer totalt sett, og andelen med innvandrerbakgrunn har økt fra rundt en femtedel til nær 40 pst. i samme periode. Fra 2019 til i dag har regnskapsførte utgifter til sosialhjelp for flyktninger isolert sett økt med 562,6 pst. Hvordan ser statsråden for seg at kommuner som både vokser raskt, som Ullensaker gjør, og har høy integreringsbelastning, skal klare å opprettholde tjenestene sine, når de frie inntektene systematisk ligger under landsgjennomsnittet?

Statsråd Kjersti Stenseng [15:43:49]: Kommunene gjør tøffe prioriteringer i budsjettene sine for å klare å prioritere de viktigste velferdstjenestene, og jeg vet at kommuner som Ullensaker, som har en høy andel på sosialhjelp, har forholdsmessig høye utgifter på dette området. Jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre, er å bidra til at vi får spredt bosetting, at vi målretter bosettingen på en bedre måte. Det er også derfor vi har skjerpet anmodningskriteriene, for vi vet at en stor andel av dem som går på sosialstønad, er flyktninger eller innvandrere. Så det å styre bosettingen og se på tiltak som kan forebygge sekundærflytting, slik at folk blir boende i sin bosettingskommune, vil også være et bidrag til at de kommunene som nå opplever en opphopning av levekårsutfordringer, blir avlastet, ved at færre flytter til kommunen og er avhengige av sosialstønad.

Så er det også et privilegium for en kommune å vokse og få nye innbyggere, det betyr jo også skatteinntekter. Men jeg skjønner også at det betyr press på kommunale tjenester.

Marius Arion Nilsen (FrP) [15:48:40]: Jeg takker for svaret, og jeg er enig i at vi er bedre stilt enn EU. Men konkurransen er jo global. Det er lavere strømpriser enn i Europa, og kraftkrevende industri får tilgang på langsiktige kontrakter, men det er ut fra hva strømprisnivået er, og det er en global konkurranse.

Nylig ble en rapport om tyskernes «Energiwende» lagt fram, og flere industriledere og den tyske næringsministeren selv omtaler det som en konkurserklæring. Som det ble nevnt av statsråden, omtaler industriorganisasjonen BDI det som den dypeste krisen siden andre verdenskrig.

Likevel er det til EU vi ser når vi skal lage energi-, industri- og klimapolitikken. Det er det som er veldig paradoksalt. Det som har feilet i Europa, virker å være oppskriften på det man skal gjøre i Norge. Så jeg ønsker fremdeles at statsråden forklarer meg hvorfor man i såpass stor grad ønsker å knytte seg tettere til og kopiere det som har feilet i Europa.

Statsråd Cecilie Myrseth [15:49:45]: Jeg vet ikke helt om jeg følger representanten i det som nå er spørsmålet. Jeg har nettopp svart at dette ikke handler om å kopiere regler fra EU. Om man snakker med Norsk Industri, noe jeg synes alle representanter i denne salen burde gjøre, er de tydelige på at vi nettopp er nødt til å være tett integrert med det som skjer i Europa. Det er det som sikrer industrien, og som sikrer arbeidsplassene i lokalsamfunnene her hjemme.

Ren fornybar og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn i Norge. Man kan ikke sammenligne Norge og Tyskland på pris. Derfor er det viktig at vi også får opp takten på utbygging, noe energiministeren på vegne av regjeringen er godt i gang med. Da er det veldig synd at FrP er imot veldig mye av det som skal til for å få på plass mer fornybar energi som industrien etterspør.

Marius Arion Nilsen (FrP) [15:50:36]: Takk for svaret, men jeg deler ikke den virkelighetsbeskrivelsen. Jeg helt enig i at tilgang på rikelig ren energi har vært et konkurransefortrinn de siste 100 årene og kommer til å være et norsk konkurransefortrinn også de neste 100 årene. Det er derfor det er så rart at regjeringen fører en politikk som reduserer dette konkurransefortrinnet. Man knytter seg stadig tettere til Europa. Man har stadig tettere samarbeid, innen både energi, industri og næring. Og ja, det er riktig at Europa er vårt største marked. Samtidig ser man nå, når det gjelder industri og ferrolegeringers minstepris og toll, at Europa går mot Norge som de selv ønsker, når det passer dem.

Når man ser de varskoene som ropes fra tyskerne, hvorfor tar man ikke rev i seilene og endrer en del av den energi-, nærings- og industripolitikken som føres, sånn at man slipper å gå i fellen? Hvorfor tar man ikke nå en kursendring, når man ser kollapsen og deindustrialiseringen i Europa?

Statsråd Cecilie Myrseth [15:51:39]: Det var mange ord og beskrivelser om både Tyskland og hva man i retorikk mener om politikken som føres i Norge. Men jeg hørte veldig lite konkret om hva man egentlig etterspør. Hvor er det egentlig man mener at man skal gå?

Denne regjeringen har sikret et taktskifte når det gjelder å prioritere å få opp nye prosjekter for fornybar energi. Det kan man se resultatet av nå. Ikke minst må takten opp for å få på plass den infrastrukturen, det nettet, som industrien trenger. Da kan man altså ikke si nei til fornybar energi. Da kan man ikke si nei til at man skal prioritere – hvor også det offentlige skal stille opp for at industrien skal kunne omstille seg til å få på plass nye, grønne, effektive løsninger, som f.eks. virkemiddelapparatet bidrar til, for å sikre konkurransekraften framover.

Jeg mener vi er på riktig kurs. Det betyr ikke at vi ikke har mange oppgaver å løse, for det har vi, og dem skal vi ta tak i framover.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:56:00]: Jeg kan i hvert fall forsikre statsråden om at Høyre, og også Høyre lokalt, er veldig opptatt av denne problemstillingen. At Utdanningsdirektoratets veiledninger kom f.eks. ganske tett influert av det som skjer i Oslo – for Oslo var tidligere ute med retningslinjer på nettopp filtre på skolenes nettbrett – viser den bekymringen som jeg tror kanskje statsråden og jeg deler, nemlig at barns digitale hverdag er like ekte som skolegården, og at det skal være trygt.

Jeg synes det er interessant at statsråden sier at hun skal sende et nytt brev. Jeg tror det er veldig bra med brev og veiledninger, men jeg tror også kommunene opplever at det får de veldig mange av, både pålegg, oppgaver og veiledninger. Så spørsmålet er mer: Kan Utdanningsdirektoratet – og bør statsråden – gå sammen med kommunene og faktisk sikre at de får mer praktisk bistand og veiledning? I kommunene har de ikke over 400 ansatte, som man har i Utdanningsdirektoratet. De har kanskje en halv ansvarlig i IT-avdelingen som skal håndtere denne utfordringen, og da burde kanskje også veiledningen og bistanden fra Udir være litt mer praktisk og litt mindre på skrivebordet i Oslo.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:57:00]: Ja, og det er nettopp derfor vi må ha en god samtale med kommunene om nettopp denne problematikken. Jeg opplever at vi har et felles mål, og vi bør i hvert fall være tydelige på at hvis ikke enhetene er sikret, kan de heller ikke brukes, og i hvert ikke under noen omstendigheter sendes med hjem uten at det er voksne f.eks. der hjemme til stede.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:57:22]: Det er jo fint at den dialogen nå skal skje, men vi står i en situasjon hvor dette er en alvorlig systemsvikt mange steder i landet. Det er mange kommuner som har tatt noen grep, men det er også mange kommuner som ikke helt vet hvilke filtre de eventuelt skal innføre, og hvilke sider eller læringsmidler som skal være tillatt. De retningslinjene som er kommet, er fine, men de er også noe vage – jeg vil si at for en del kommuner er det fortsatt uklart hvordan dette skal iverksettes i praksis.

Jeg er glad for at statsråden svarer på mitt spørsmål, som er hva hun skal gjøre fremover – litt foruroligende at det hun svarer, er et brev. Jeg håper vel at statsråden kan være tydeligere på at hun nå skal sikre at Udir jobber mer praktiskrettet mot kommunene og bistår særlig små kommuner, som kanskje ikke har kompetansen eller ressursene i denne veldig krevende kommuneøkonomien til å håndtere denne utfordringen på toppen av de utfordringene vi ellers har i skolen, som er fallende læringsresultater, særlig i lesing og regning.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [15:58:24]: Jeg vil ikke bare sende et brev, og det var heller ikke det jeg sa i mitt svar til representanten. Jeg vil ha dialog med kommunene, slik som jeg har hatt gjennom disse årene, om nettopp denne problematikken. Det var derfor denne veilederen kom på plass, det er derfor vi også utvikler støttetjenester knyttet til digitaliseringen til kommunene på bakgrunn av den dialogen vi har med kommunene, og det er derfor vi også har en læremiddelkatalog, slik at kommunene kan ta den i bruk for å hjelpe dem med hensyn til digitaliseringen. Vi har altså flere grep som er en pågående dialog med kommunene for å få til bedre resultater, og jeg har sagt tydelig i svar til representanten at jeg også vil vurdere å legge strammere føringer til grunn i den veilederen som gjelder.

Så vil jeg bare gjenta at jeg forstår at anbefalingene kan være krevende å følge opp administrativt. Det er i min verden ikke et godt nok argument for å sende nettbrett og PC-er med tilgang til skadelig innhold med hjem.

Amalie Gunnufsen (H) [16:02:17]: Jeg tror noe av poenget med at det er nettopp arbeidskraftundersøkelsen som fanger opp denne typen ledighet, handler om at man der stiller spørsmålet: Har du søkt en jobb? Jeg er enig i at noen av disse tendensene skyldes at det er flere som ønsker å jobbe. Det er ikke så rart at folk rett og slett ønsker å spe på en stram studentøkonomi. Det er mange som har fått dårligere råd i Norge de siste årene. Når man ser at ledigheten fra Q1 til Q3 har økt fra 4 pst. Til 4,7 pst, ser man at det særlig er dem i alderen 15–24 år den har økt hos.

Det er noe grunnleggende rart på gang i arbeidsmarkedet, for mens bedrifter og kommuner etterspør arbeidskraft, ser man fra både statistikk og eget nettverk at innstegsjobbene for nyutdannede synker, og at gruppen med dem som er ferdig utdannet, sliter med å få sin aller første jobb som ikke bare er deltids- og sommerjobb.

Statsråd Kjersti Stenseng [16:03:21]: Det er bra at flere unge vil jobbe, og så er det å anerkjenne fullt ut fra regjeringens side at det er mange som sliter med å betale regningene sine nettopp fordi vi har hatt og har en periode der økonomien har vært krevende for veldig mange.

Jeg er opptatt av at vi prater ærlig om hva som er problemet her, og ikke prøver å tegne noe glansbilde. Jeg er glad for at sysselsettingsandelen er høy blant unge, og det at flere vil inn i arbeidsmarkedet er bra. Den store bekymringen min og regjeringen sin er dem som verken er i utdanning eller i arbeid. Det er derfor vi setter inn mest ressurser og tiltak der. Det er også arbeidskraft vi trenger, og det er sløsing med ressurser at de ikke er i arbeid.

Jeg har ingen tall som viser at det er vanskeligere å få jobb som nyutdannet nå. Vi vet at mange som er nyutdannet og ikke har praksis og erfaring, strever en stund, men vi ser også at de som er utdannet, er ledige i en kortere periode.

Amalie Gunnufsen (H) [16:04:28]: Det man vel ser, er i hvert fall noen indikasjoner på at det kan være færre antall innstegsjobber. Så er det sånn at det skjer noe i arbeidsmarkedet nå. Som statsråden selv peker på, er det noe knyttet til konjunkturer, og det gir kanskje geografisk konsentrasjon. Når det er ting som er knyttet til industrien langs kysten, er det en mer utbredt utfordring på Sør-Vestlandet. Man ser også fra finn.nos egne tall at det er flere som søker på færre jobber. Så det er noe samtidig som vi vet at både bedrifter og kommuner skriker etter mer arbeidskraft.

Jeg ser fram til å jobbe videre med dette. Jeg vil si at både unge som har falt utenfor, og unge som ønsker å jobbe og får avslag på avslag, og på den måten får lavere selvtillit, er utfordringer som jeg håper vi kan snakke mer om i månedene som kommer.

Statsråd Kjersti Stenseng [16:05:31]: Jeg er helt enig med representanten. Det er en sløsing med ressurser at ikke unge som vil og kan jobbe, får muligheten til å jobbe. Derfor tenker jeg at ungdomsløftet først og fremst skal favne om dem som står litt lenger unna, som ikke er i aktivitet, og som kanskje ikke har fullført videregående opplæring og har den utdannelsen som kreves i mange jobber.

Vi må også senke terskelen og finne flere veier inn. Derfor har vi sagt at vi må ha en mer praktisk skole, gi folk arbeidserfaring og møter med arbeidslivet på et tidligere tidspunkt, slik at alle dem som ikke nødvendigvis skal ha en lang formell utdannelse, men som er dyktige arbeidsfolk, får muligheten til å få praksis, få erfaring og komme inn i et arbeidsliv som roper etter arbeidskraft, og klare å matche dem som står på utsiden og det arbeidskraftsbehovet som er. Det ser jeg også fram til at vi skal både jobbe med og diskutere i tiden som kommer.

Liv Gustavsen (FrP) [16:10:27]: Jeg beklager at statsråden ikke visste hvilken sak jeg viste til, men det var det faktisk sekretariatet som fjernet.

Når det nå er kjent, siden jeg nevnte det i innledningen: Shada-saken er en eldre sak med et verst tenkelig utfall. Det har skapt stor uro i offentligheten i flere år fordi saksbehandlingen fortsatt framstår som uklar, med manglende åpenhet og svake ansvarslinjer. Det er pekt på utilstrekkelig oppfølging og en saksbehandling som ikke holdt nødvendig kvalitet. Saken etterlater seg fremdeles ubesvarte spørsmål, og den skaper bekymring og svekker tilliten til tjenesten.

Jeg vil derfor spørre statsråden: Hva har departementet faktisk gjort i denne saken? Hvilke konkrete tiltak er gjennomført for å sikre bedre innsyn og tydelig ansvar? Og hvordan skal statsråden garantere at en slik svikt ikke skjer igjen?

Statsråd Lene Vågslid [16:11:31]: Det er djupt tragisk når eit barn eller ein ungdom døyr mens dei er under omsorga til barnevernet. Eg tenkjer fyrst og fremst på dei som står igjen etter ein slik situasjon, på familiane, på vener – og på tilsette som òg har gjort sitt aller beste i ein vanskeleg situasjon.

Helsetilsynet gjekk i 2023 gjennom sakene til åtte barn som døydde i perioden 2018–2023. Den rapporten har gjeve oss viktige læringspunkt, og me tek dei på aller største alvor. Me har følgt opp med konkrete tiltak for å hindre dødsfall og andre alvorlege hendingar i institusjonane, og eg kan nemne eitt av dei – eg ser eg ikkje rekk så mykje meir.

Me har innført ei tydeleg plikt frå 1. januar for kommunar og institusjonar til å varsle statsforvaltaren om eit barn i barnevernet si omsorg blir utsett for livstrugande hendingar, seksuelle overgrep eller i verste fall døyr. Dette gjev betre oversikt og raskare reaksjon, og er ein viktig del av kvalitetsløftet i barnevernet.

Liv Gustavsen (FrP) [16:12:40]: Jeg er veldig glad for å høre det statsråden sier, for det viser at de tar dette på alvor. Det er veldig viktig, for det er, som statsråden sier, flere som sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål, og det er grunnleggende for at saken kommer opp.

Shada-saken har vært et alvorlig varsku, og jeg forventer at læringen av denne saken blir tatt inn i videre arbeid, og at man sjekker for akkurat det som statsråden påpekte, at statsforvalteren skal inn, og at tilsyn er viktig. Det var jo det som manglet i denne saken.

Jeg takker derfor for svaret. Men jeg håper det kanskje fortsatt er en mulighet for at man kan gi de pårørende og de rundt et tydelig svar og mer innsikt i saken og hva som skjedde, for det er fortsatt åpent, og det vil fortsatt være spørsmål der ute om det.

Statsråd Lene Vågslid [16:13:45]: Eg har òg behov for å seie at rapportane frå Helsetilsynet er opne og offentleg tilgjengelege for alle som vil lesa dei. Me har òg etablert ei nasjonal eining for undersøking av svikt mot barn, forkorta til NUBA. Ho skal undersøkje dei mest alvorlege sakene, òg når dei skjer mens barnevernet har omsorg for barna, og her er målet å avdekkje svikt, lære raskt og sikre at det ikkje skjer igjen.

I den nye innretninga for institusjonsbarnevernet legg me òg særleg vekt på betre samarbeid mellom barnevernet og helsetenestene. Me veit jo at mange av dei ungane me har ansvaret for i barnevernsinstitusjonane, har samansette behov. Me veit òg at det er stort behov for helsehjelp. Det me no gjer i kvalitetsløftet, vil ha stor betydning for at ungane får betre behandling. Me veit òg at det er avgjerande at tenestene jobbar tettare og meir heilskapleg.

Erlend Larsen (H) [16:18:45]: Takk for svaret. Det er interessant å høre svarene, og en viktig grunn til at vi i det hele tatt tar opp spørsmålet, er selvfølgelig å løfte tematikken og få litt mer oppmerksomhet rundt betydningen av dette.

Rapporten sier at dagens virkemidler og tiltak bare i liten grad bidrar til å nå klimamålene, så mitt spørsmål da er: Hvilke tiltak vil landbruksministeren gjøre for å nå målene i klimaavtalen?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:19:12]: Jeg nevnte et tema i stad, eksempelet avl. Vi ligger langt framme i Norge på avl, og man ser at man kan avle på dyr som har høyt fôropptak og lave utslipp som egenskap. Det gjøres det bl.a. i Norge på melkeku, gjennom Geno, som er en forsknings- og utviklingsorganisasjon med veldig høyt faglig nivå på sitt arbeid. Det er et eksempel.

Vi vil fortsatt ha behov for å utvikle enda bedre fôrkvalitet. Nå har fiskeriministeren og jeg akkurat mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som har jobbet med bærekraftig fôr. Der kommer det innspill som er veldig viktige for oss inn mot det videre arbeidet og de kommende jordbruksforhandlingene. Hvordan kan vi øke fôrproduksjonen på egne ressurser og også øke kvaliteten, sånn at vi blir bedre selvforsynt, men samtidig gjør det på en måte som er effektiv og smart i dyreholdet vårt.

Erlend Larsen (H) [16:20:14]: Jeg er kjent med det siste statsråden nevnte, og det er veldig interessant. Jeg håper vi kan få noe positivt ut av det også.

Mitt neste tema innenfor samme område er at rapporten sier at reduksjonen i matsvinn så langt ikke har vært tilstrekkelig, og at Stortinget flere ganger har etterlyst sterkere virkemidler når det gjelder matsvinn. Regjeringen har latt bevilgningene til Matsentralen og Geitmyra stå i ro, noe som kunne bidratt til mindre matsvinn – nå økte det vel litt i kompromisset, men like fullt har f.eks. Matsentralen stått i ro over flere år. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å få ned matsvinnet?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:20:57]: Ja, her er representanten inne på et veldig viktig tema, så jeg er glad for at han også stiller spørsmål om det. Matsentralene var blant dem vi skjermet for kutt. Jeg vet at representanten Larsen også er opptatt av bl.a. forsvar, og i dette budsjettet har vi gjort mange små og store prioriteringer for å få regnestykket til å gå opp til slutt. På mitt område var det kutt på mange mindre og mellomstore poster, men vi kuttet ikke til matsentralene, samtidig som matsentralene nå får 5 mill. kr ekstra i nysalderingen som skal vedtas i denne salen.

Jeg vil si at framfor oss ligger det et viktig arbeid med oppfølgingen av den loven som er vedtatt her i salen. Forskriftssiden er ikke sluttført ennå, men det skal jeg ta ansvar for og jobbe hardt videre med, for jeg har veldig tro på det gode arbeidet som bransjen gjør. Vi ser bl.a. at butikkene har blitt enda flinkere til å tilby matvarer til reduserte priser. Det er bra for miljøet, og det er bra for forbrukeren. God mat skal i magen, ikke i søpla.