Sylvi Listhaug (FrP) [11:31:18]: Jeg legger merke til at tilbudet i Kristiansund ikke blir nevnt av statsråden. Styreleder Herlof Nilssen sier at det er stilt spørsmål ved om det rett å bygge ned spesialisthelsetilbudet i Møre og Romsdal. Det spørsmålet har han reist til helseministeren og til alle han har snakket med.

Svaret er tydeligvis at man bare prater og prater og ikke tar inn over seg det som blir sagt. Faktum er at helsetjenesten i Møre og Romsdal nå er i ferd med å bli bygd ned. Man ser på døgnberedskapen når det gjelder nyre, man se på kutt i ambulansetjenesten, og man vurderer også å legge ned døgnplasser i psykiatrien, til tross for at Stortinget har vedtatt at dette skal økes og ikke legges ned. Det hjelper faktisk ikke så mye for folk som bor i Møre og Romsdal, om de må reise til Trøndelag for å få dette tilbudet. Det bør være nær der de bor.

Jeg spør nok en gang hvorfor statsråden mener å vite så mye mer om dette enn dem som sitter med det daglige ansvaret og sier at krisen er her, og at budsjettet ikke vil hjelpe på det.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:32:26]: Takk for oppfølgingsspørsmålet, og takk også for påminnelsen om Kristiansund. La meg være veldig tydelig på at vi skal ha gode spesialisthelsetjenester i Kristiansund også framover. Vi har bl.a. gjennomført et foretaksmøte hvor det er lagt tydelige føringer på hvilke tjenestetilbud som skal være i Kristiansund. Et samarbeid mellom sykehus og kommune er viktig, og vi jobber selvfølgelig for at det skal gjennomføres.

Det er helt riktig, som representanten tar opp, at det er noen krevende omstillinger en nå står foran. Jeg mener at helseforetaket må få anledning til å gjennomgå alle deler av driften sin med et kritisk blikk, se på om vi får mest mulig helse ut av hver skattekrone, og se på om det er deler av dette tilbudet som bør organiseres bedre. Men det jeg har vært helt tydelig på, er to ting: Det ene er at ingen helseforetak kan bruke mer penger enn det Stortinget har bevilget. Det andre er at det ikke er aktuelt å gjøre større strukturelle endringer som går ut over tryggheten til innbyggerne i Møre og Romsdal. De skal selvfølgelig ha et godt og forsvarlig tilbud også i framtiden.

Sylvi Listhaug (FrP) [11:33:30]: Det hjelper ikke at statsråden sier det, når praksisen er at det ikke er omstilling, men det er nedbygging av tjenestene. Det er ikke bare Fremskrittspartiet som sier det. Det sier leger, sykepleiere og de som sitter og leder disse helseforetakene – alle dem som ser på nært hold hva som skjer.

Statsråden hevder også at det drives så veldig ineffektivt i Møre og Romsdal. De tallene som blir brukt, har også i seg kostnader som går til renteutgifter. Man har innført en helseplattform, som Fremskrittspartiet advarte mot, og som har gjort at utgiftene til IT er økt med 400 mill. kr. Det er 1,1 mrd. kr som altså er 400 mill. kr til IT og 700 mill. kr i renteutgifter for nybygg i Molde og opprustning i Ålesund. Hvorfor i all verden vil man ikke snart våkne og se at vi ikke kan ha et system som gjør at man bygger ned tjenestene fordi man bygger nytt, og at det ikke lenger nytter å vente før man løser dette? For mens man venter på at utredningene kommer, bygges tjenestene ned. Det er realiteten for folk her og nå. Tryggheten blir undergravd.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:47]: Det var dette med liv og lære da. Vi kan gjerne diskutere Helseplattformen, men kontrakten med leverandøren av Helseplattformen ble inngått i 2019, da Fremskrittspartiet hadde en statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Vi kan også gjerne diskutere renter, men det var altså en finansminister fra Fremskrittspartiet som ba sykehusene om å betale markedsrente på sykehusbyggeprosjektene sine, mens denne regjeringen har justert rentene til at de nå er basert på statens innskuddsrente. FrP, som hadde medansvar for budsjettet i åtte år under den borgerlige regjeringen, ga bare 80 pst. kompensasjon for demografikostnader. Vi har økt det til 100 pst. Vi har aldri hatt høyere bevilgninger til sykehusene enn det vi har nå.

Til tross for det må altså alle sykehus forholde seg til de budsjettene som Stortinget vedtar, og det betyr at de må drive innenfor de rammene som nasjonalforsamlingen har besluttet. Det er gjort en rekke tiltak for å lette situasjonen i Helse Møre og Romsdal. Det er jeg stolt over. Vi kan også vurdere ytterligere tiltak for sykehusene våre, men da må det være basert på en rettferdighet som gjør at alle sykehusene får sitt, og at ikke noen får ekstraordinær støtte som andre ikke får.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:39:43]: Det er på grunn av den ødelagte sykehusøkonomien, hvor sykehusene har blitt gjeldsslaver til staten, at Fremskrittspartiet har sett seg nødt til å måtte tilleggsbevilge vesentlige summer – det var over 2,5 mrd. kr i vårt alternative statsbudsjett sist – så det er jo et spørsmål om prioritering, og vi ønsker å prioritere sykehusene høyere. Med hensyn til dette konkrete prosjektet handler det ikke bare om hvor mye penger vi skal bevilge til helse, for grunnen til at dette vil koste 4,1 mrd. kr mer, noe som i et hvilket som helst byggeprosjekt ville vært skandale, om det var en sprekk, er måten man fordeler investeringsmidlene på, som gjør at man må strekke det over tid. Det er utelukkende på grunn av finansieringsmodellen at det vil koste 4,1 mrd. kr mer. Er det ikke da maktpåliggende for statsråden som har øverste ansvar, å gripe inn og hindre en sånn skandale?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:47]: Jeg tror ikke vi skal omtale et framtidig sykehusutbyggingsprosjekt som en skandale før det har tatt til. Jeg tror jeg har litt mer tillit til fagfolkene i helsetjenesten som har ansvar for dette, enn det representanten i hvert fall ser ut til å gi uttrykk for. Det er viktig å understreke at dette ikke er en sak som er avgjort. Dette er spørsmål som Helse Bergen og Helse vest jobber med. Jeg hadde et møte med dem om dette senest denne uken. Jeg er helt enig med representanten i at det bør være et mål for ethvert prosjekt at vi får mest mulig helse ut av hver skattekrone, og at vi bygger så rasjonelt og effektivt som overhodet mulig. Derfor jobbes det nå med å optimalisere dette prosjektet. Siste ord er ikke sagt – ei heller når det gjelder over hvor lang tid byggeprosjektet skal gå. Vi må huske på at dette er et veldig komplekst prosjekt, for det skal bygges samtidig som en skal ha sykehusdrift. Det er en av de store delene av Haukeland-kroppen, for å si det sånn, som skal bygges ut, samtidig som titusenvis av pasienter skal ha pasientbehandling og ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø. Det er komplekst, men jeg håper det er mulig å finne gode løsninger, for behovet er absolutt til stede.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [11:41:54]: Jeg er veldig glad for at det i hvert fall nå virker som statsråden modererer seg lite grann og ser at det her kan være grunner til å endre kurs, for foreløpig har svarene vært at dette er modellen og sånn blir det. Jeg håper inderlig at selv om Fremskrittspartiets forslag om å skille drift og investering og at Stortinget skal ta ansvaret for å betale for nye sykehusbygg, skulle falle, og at det nå bare skal utredes, går statsråden inn i dette. Det ville vært en skandale om vi ender opp med at det blir vedtatt – det som egentlig bare er en ren budsjettsprekk på 4,1 mrd. kr, som pasientene ville måttet ta kostnaden ved i form av ytterligere kutt i Helse Bergens behandlingstilbud.

Igjen vil jeg spørre statsråden: Vil han være villig til å kunne unnvike fra den finansieringsmodellen i et så stort og viktig prosjekt?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:57]: Vi likebehandler jo sykehusene våre. Hva i all verden skulle vi sagt til alle på Innlandet som ønsker seg et nytt mjøssjukehus, hvis det var slik at Helse Bergen fikk særbehandling? Eller hva skulle vi sagt til alle dem som er opptatt av at vi skal komme videre i byggetrinn 2 i Stavanger, hvis det var slik at Bergen fikk særbehandling? Jeg tror ikke på den måten å drive politikk på. Jeg mener det er viktig at vi har noen overordnede rammer, at det er en rettferdig fordeling mellom helseregionene, og at sykehusinvesteringsbeslutninger tas tett på der hvor fagfolkene jobber, og der hvor pasientene får behandling. Det å flytte alle disse beslutningene inn til Oslo – jeg vet ikke om det blir bedre sykehusbygg av det enn om fagmiljøene våre i Bergen selv kan få definere prosjektet sitt.

Det er ingen overraskelse eller noen nyhet at regjeringen er åpen for å endre sykehusfinansieringen. Arbeiderpartiet gikk til valg på en helsereform, og vi satte ned et helsereformutvalg lenge før Stortinget foreslo å skille drift og investeringer i denne stortingsperioden, så vi ligger foran, og vi skal følge opp vedtakene. Vi vil gjerne ha et samarbeid i Stortinget om en bedre modell for sykehusene våre framover, men det må være basert på ordentlige vurderinger, ikke etter innfall.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:47:07]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må ærlig innrømme at dette var det vi kaller for et bla-bla-svar. Det jeg spurte helt konkret om, var: Hva mener statsråden om at økonomiske innsparingskrav i Finnmarkssykehuset tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten? Jeg spurte ikke om meldeordningen. Jeg spurte ikke om nye rutiner. Jeg spurte ikke om det andre som statsråden ramset opp. Jeg spurte om hva han tenker om at økonomiske innsparingskrav tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten.

Jeg registrerer at klinikksjefen på Kirkenes sykehus har uttalt:

«Pasienten er alltid viktigst, og vi vil understreke at hensynet til økonomi aldri skal komme i veien for riktig og nødvendig behandling av pasienter.»

Det er et direkte sitat fra klinikksjefen.

Kan innbyggerne har tillit til dette, når man ser de alvorlige varslene som NRK har avdekket, om at økonomiske innsparingskrav kan ha medført at en pasient mistet livet? Jeg ber på nytt statsråden svare på spørsmålet jeg faktisk stilte, og ikke alt det andre.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:08]: Dette er en veldig alvorlig sak. Jeg synes det er hensiktsmessig da også å opplyse om hva som er gjort av forbedringsarbeid, hvilke rutiner vi har fått på plass for å sikre at vi lærer av feil, og ikke minst også at vi har evne til å forebygge feil og forhåpentligvis redusere antall feil så mye som mulig.

Representanten svarer for så vidt også på sitt eget spørsmål ved å henvise til hva Finnmarkssykehuset selv har sagt, for Finnmarkssykehuset har vært veldig klare og tydelige på at de avviser at økonomiske hensyn går foran pasientsikkerheten. Det ville også vært svært alvorlig hvis det var tilfellet, simpelthen fordi pasientsikkerhet er noe vi aldri skal kompromisse med. Administrerende direktør har også vært tydelig på at de aldri kommer til å sette økonomi foran pasientsikkerhet, og det legger jeg til grunn, både for Finnmarkssykehuset og for resten av helseforetakene og sykehusene våre.

Kristian August Eilertsen (FrP) [11:49:06]: Jeg besvarte på ingen måte mitt eget spørsmål. Jeg synes egentlig det er oppsiktsvekkende at statsråden igjen prøver å skyve helseforetaket og klinikksjefene foran seg, istedenfor å svare på det spørsmålet jeg faktisk stiller ham. Spørsmålet jeg stiller til ham, er: Hva mener statsråden om at økonomiske innsparingskrav i Finnmarkssykehuset tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten?

Altså: Jeg spør om hva statsråden tenker og mener om dette, ikke hva klinikksjefen i Finnmark og på Kirkenes tenker, ikke hva systemet mener. Jeg spør om hva statsråden tenker om dette. Det har han nå to ganger ikke gitt et konkret svar på, så jeg gir ham en tredje mulighet.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:44]: Med all respekt, og med fare for at vi snakker litt forbi hverandre: Jeg har sagt at pasientsikkerhet aldri er noe en skal kompromisse med, at pasientsikkerhet aldri kan settes til side for økonomiske innsparinger eller økonomiske omstillingstiltak. Som jeg også har sagt, sier også Finnmarkssykehuset at det ikke forekommer, og det legger jeg til grunn.

Jeg har tillit til at det de som har sørge-for-ansvaret for innbyggerne i Finnmark, som i dette tilfellet er Helse nord og Finnmarkssykehuset, sier, medfører riktighet, at det de sier, er korrekt – og jeg kan bare slutte meg til det: Pasientsikkerheten skal aldri utfordres av omstillingstiltak. Pasientsikkerheten kommer først.

Margret Hagerup (H) [11:54:19]: Jeg må si det er urovekkende når statsråden sier en ikke er trygg på at det er gode nok tjenester i dag, og så vil en forankre det i kommunene, som nettopp viser at det er store utfordringer. Det er ingen tvil om at Livsglede for Eldre mobiliserer frivillige, skoler, barnehager og lokalsamfunn rundt eldreomsorgen, og de har én million timer frivillig innsats årlig. De kommer ikke bare inn for å arrangere en hyggelig aktivitet og så dra igjen. Dette handler om å bygge strukturer, gi opplæring og faglig veiledning og følge opp ansatte og ledere over tid. De hjelper de kommunene en er bekymret for, med å gjøre aktivitet, frivillighet, psykososiale behov og personsentrert omsorg til en del av den ordinære driften.

Dette handler om forutsigbarhet og om kompetanse som er bygd opp. Hva slags signal mener statsråden det sender til frivillige organisasjoner som bygger opp langsiktige tilbud og samarbeider tett med kommunen, når den statlige støtten fjernes uten at en har forutsigbarhet for hvordan arbeidet skal videreføres?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:55:19]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

La meg først svare på det første. Det handler om kvaliteten i tjenestene ute i kommunene. Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at det er kommunene som skal ha ansvaret for eldreomsorgen. Da mener jeg vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe kommunene til faktisk å levere god kvalitet. Noe av dette handler om bevilgninger. Derfor øker vi overføringene til kommunene, men alt løses ikke med mer penger. Det må også en systematikk inn i arbeidet.

Jeg er veldig glad for at regjeringen i kommuneproposisjonen har varslet at vi nå også jobber med en ny oppfølgingsordning. Der hvor det er kommuner som over tid har svikt i styringen som gjør at de ikke kan levere gode nok tjenester til innbyggerne sine, må staten ha mulighet til å kunne gripe inn, gjennom veiledning, oppfølging og på andre måter, sånn at vi får opp kvalitetsnivået og får ned forskjellene.

Jeg kan bare være enig med representanten i at Livsglede for Eldre gjør veldig mye bra. Dette er en budsjettprioritering, der vi mener at de midlene bør være i en annen ordning. Så vil det være Stortinget som vedtar til slutt. Dette er et forslag, dette skal det forhandles om, og så er det Stortinget som beslutter. Vi føyer oss etter Stortinget.

Margret Hagerup (H) [11:56:27]: Jeg skulle gjerne vært flue på veggen når en sitter og bestemmer at en skal avvikle tilskuddet til Livsglede for Eldre, for det er ingen tvil om at dette er et konsept som virker. Da jeg besøkte det tidligere i år, fortalte en ansatt om flere krevende år – faktisk tre–fire år – med å implementere arbeidsmetoden. Hun beskrev også en viktig endring: Før var en opptatt av tellekanter på håndklærne og ryddige rom, nå er en opptatt av hvordan de som bor der, faktisk har det.

Det er dette kulturarbeidet som er krevende. Det krever ledelse, kompetanse og systematikk. Det er det Livsglede for Eldre bidrar med – å sette dette arbeidet i system. Jeg synes det er urovekkende at statsråden ikke har en større bekymring for denne kompetansen som er bygd opp gjennom mange år, som understøtter kommunene i dag, når den bare blir avviklet og en fjerner et tilskudd som går til dette.

Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden sikre at kommunene ikke mister denne opparbeidede kompetansen, de etablerte samarbeidsstrukturene og systematikken i det personsentrerte omsorgsarbeidet, når tilskuddet nå avvikles?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:26]: Takk også for det oppfølgingsspørsmålet.

Jeg må bare igjen si at det regjeringen har foreslått, er å avvikle et særskilt tilskudd, men pengene er fortsatt søkbare. Omstillingstilskuddet skal bl.a. gå til arbeidet med at kommunene skal levere gode helse- og omsorgstjenester, herunder god eldreomsorg, og gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner og andre.

Jeg nevnte at vi har innført en ny ordning i år som heter aktivitetstilskudd, på 70 mill. kr – som vi foreslår å øke til 90 mill. kr neste år. Det er i høyeste grad også midler mange organisasjoner som jobber med eldre, kan søke på. La meg komme med et eksempel: Stiftelsen Livsglede for Eldre Kristiansand mottok i år 650 000 kr over denne ordningen. Lokalforeningen i Strand – i representantens fylke og mitt fylke også, for så vidt – mottok 58 000 kr over samme tilskuddsordning. Det er fortsatt mulig å få penger, men da i brede tilskuddsordninger, ikke i en særskilt ordning – hvis dette forslaget overlever budsjettforhandlingene, for å si det sånn.

Kjersti Toppe (Sp) [12:01:46]: Eg er framleis bekymra. Eg var sjølv på besøk på Frambu for ikkje så mange veker sidan, og dei var bekymra for kva som kunna koma i statsbudsjettet. Dei oppfattar ikkje at dei hadde nokon pengar til overs for å vidareføra det tilbodet, som kostar mykje å driva. Det er eit kompetansesenter som jo òg er avhengig av å rekruttera dei gode medarbeidarane dei har, og det er eit utruleg viktig tilbod for mange barnefamiliar som har barn med alvorleg, livstruande sjukdom. Verdighetsenteret har brukt den ekstramillionen sin veldig godt. Det er etterspørsel etter kursa dei har, f.eks. for å hevja kompetansen blant dei som jobbar i eldreomsorga. I tillegg ser eg at ein i statsbudsjettet kuttar 5,9 mill. kr i løyvingane til lindrande einingar og omsorg ved livets slutt, og 13,9 mill. kr i kompetansehevjande tiltak for lindrande behandling, som går inn i det store omstillingstilskotet. Det er altså fleire kutt. Synest statsråden dette er tryggjande for palliasjonstilbodet i Noreg?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:57]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg mener vi fortsatt skal ha et godt tilbud innenfor bl.a. palliasjon også med dette statsbudsjettet. Nå diskuterer vi jo noen av tilskuddspostene og tiltakene som er veldig spesifikke, men dette er store temaer som det jobbes bredt med i hele helse- og omsorgstjenesten vår. Det er helt riktig, som representanten sier, at dette er viktige tilskuddsordninger og viktige programmer som hjelper mange. Derfor foreslår vi jo i stort å videreføre disse bevilgningene på ganske høye nivåer. Noen av reduksjonene begrunnes med at det har vært et mindreforbruk de siste årene, og da mener vi det er rimelig å vise fram det i statsbudsjettet, simpelthen fordi en krone alltid kan brukes til et annet godt formål, og det er jo det dette handler om – å prioritere ressursene. Noen av disse kuttene er også begrunnet i at det har vært særskilte bevilgninger som ikke var ment å være permanente, men som har vært for ett år om gangen, som da tas bort.

Kjersti Toppe (Sp) [12:04:04]: Det er veldig ulik oppfatning av om desse aukane var meint til å vara meir enn eitt år eller ikkje, for det var jo Senterpartiet som bl.a. fekk inn ein auke til Verdighetsenteret og meiner det er viktig. I ei tid der dødshjelp vert diskutert, det er stor oppmerksemd rundt det og forslag på Stortinget, er mi bekymring at vi med eit anna politisk fleirtal kan risikera å få ei utvikling slik som i Nederland. Da er jo svaret at vi må betra palliasjonstilbodet. Vi må ha tryggleik for lindrande behandling. Sjølv om dette kan seiast å vera eit godt statsbudsjett for palliasjon, er det jo ikkje eit betre statsbudsjett for palliasjon når ein tar bort fleire satsingar og avviklar ein del tilskotsordningar og øyremerkte tilskotsordningar for kompetanseheving, som jo er veldig viktig. Det går inn i ein stor pott som ein da ikkje veit om skal gå til dette lenger. Spørsmålet mitt er om ikkje statsråden deler denne bekymringa.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:11]: Jeg deler en del av de bekymringene som representanten tok opp i innlegget sitt – ja – også knyttet til den debatten som nå pågår. Jeg mener at vi må gjøre det vi kan for å sikre at det er god lindrende behandling og et godt palliasjonstilbud både for barn og unge og for voksne over hele landet. Det er ganske presist oppsummert av representanten når hun sier at dette jo ikke er et bedre budsjett for palliasjon enn det vi har i år. Det er helt riktig. Vi har gjort noen justeringer, bl.a. begrunnet i at ordninger ikke har blitt brukt helt opp tidligere, og da mener vi det er riktig budsjettering å flytte de midlene over på områder der de kan brukes opp. Jeg har stor respekt for at det er Stortinget som skal vedta dette budsjettet, men hvis dette er viktige saker, som jeg hører det er – jeg vet at representanten over tid har hatt et stort engasjement for dette – mener jeg at vi må sette oss ned sammen og se hvilke løsninger det er mulig å få til.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:10:16]: Statsråden er glad i å snakke om gamle dager, selv om det er fem år siden Høyre gikk ut av regjering, men vi hadde jo en fordeling som var 50–50 mellom innsatsstyrt finansiering og rammefinansiering. Det gjorde at ventetidene gikk ned med tolv dager. Det var flere som fikk hjelp da Høyre satt i regjering, enn i dag, for i dag er det flere som avvises. Sykehusøkonomien var også sunnere da vi satt i regjering tilbake den gangen.

Hvis utgangspunktet for argumentasjonen til statsråden er at det er fagfolk som forteller at ISF er bra, er jo det helt riktig, for i kunnskapsoppsummeringen til sykehusutvalget var konklusjonen nettopp at økt ISF gir økning i antall behandlede pasienter, det gir økning i effektivitet, og det gir reduksjon i liggetid. Pasientene fikk altså raskere hjelp og kom raskere tilbake igjen.

Da er mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Hvorfor stoppe på 40 pst., hvorfor da ikke gå opp igjen til 50–50, slik det var da Høyre satt i regjering og fikk de resultatene vi faktisk hadde, på både ventetid, sykehusøkonomi og andre statistikker?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:11:21]: Med fare for at jeg ikke husker de siste tallene, er det vel nå 60 000 færre i helsekø enn da Høyre satt i regjering, og ventetidene er kortere enn da Høyre satt i regjering. Det har vi altså klart med en ISF-andel på 30 pst., mot 50 pst. da Høyre satt i regjering, så ISF løser ikke alle problemer.

Jeg skal gi anerkjennelse til Høyre for konsekvent å ha ment at ISF-andelen skal opp. Det er selvfølgelig teoretisk mulig å øke den ytterligere, men vi må være klar over at det også har noen bivirkninger. En av de bivirkningene høy innsatsstyrt finansiering kommer med, er at det kan svekke sykehusenes evne til beredskap, og det kan ha negative vridningseffekter der en bruker mer kapasitet på det som enkelt genererer aktivitet, kanskje i stedet for gode pasientforløp og god forebygging. Vi mener altså at 40 pst. er riktig.

Spørsmålet var om dette er «hopp-og-sprett»-politikk. Det er det altså ikke, for vi har hele tiden vært tydelig overfor Stortinget på at vi skal justere denne kursen, og når vi nå har satt et nytt ventetidsmål, justerer vi kursen i tråd med det vi sa til Stortinget.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:12:26]: Helsekøene er tilbake på nivået de var på da Høyre gikk ut av regjering, men det hjelper ikke at det blir færre i helsekø når det er enda flere som får nei til helsehjelp, og det har vi og statsråden kranglet om før.

Jeg vil også bygge litt videre på det som dreier seg om innsatsstyrt finansiering. Høyre mener at det er bra, vi mener at det fører til økt aktivitet, det gir sykehusene gode insentiver, og det får pasientene raskere tilbake til hverdag og arbeidsliv. Samtidig er det ikke sånn at innsatsstyrt finansiering er en slags hellig ku for Høyre. Vi også mener at det er mulig å gjøre endringer. Én av endringene vi ønsker å gjøre, er å fjerne innsatsstyrt finansiering for føde- og barselomsorgen, men heller øke den betydelig på områder der sykehusene kan planlegge.

Da er spørsmålet mitt: Når regjeringen tydeligvis har snudd i spørsmålet om innsatsstyrt finansiering, hva er grunnen til at regjeringen fortsatt vil opprettholde innsatsstyrt finansiering for føde- og barseltilbudet, og ikke støtte Høyre som vil fjerne den for føde og barsel og heller øke den på andre områder der det er mulig å planlegge behandling?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:13:26]: Jeg skal svare på det, men la meg bare først si at det er litt rart å stå og forsvare sin egen ordning. Det var altså Arbeiderpartiet som innførte innsatsstyrt finansiering – det var ikke Høyre – og det har alltid vært innsatsstyrt finansiering på sykehusene når Arbeiderpartiet har sittet i regjering. Under åtte år med rød-grønn flertallsregjering med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV lå den innsatsstyrte finansieringen på 40 pst., så det at vi nå er på 40 pst., er ikke «mot normalt», for å si det sånn – det er sånn det pleier å være når Arbeiderpartiet styrer. Også vi justerer jo kursen underveis når vi ser at nye behov oppstår, og det var fullt mulig å nå de målene vi satte oss i Ventetidsløftet versjon 1.0. Vi nådde de målene før den fristen vi ga oss selv, selv om flere Høyre-representanter var på talerstolen og sa at det kom vi ikke til å få til. Det klarte vi altså med en innsatsstyrt finansiering på 30 pst.

Likevel, når vi skal gå fra i snitt fire og en halv måned til behandling ned til at alle normalt skal ha fått behandling innen to måneder, krever det så mye mer aktivitet. Derfor gjør vi de tre grepene jeg viste til. Jeg viste også til at jeg er villig til å se på om noen områder skal ut av ordningen, herunder svangerskap, føde og barsel, så det kan vi gjerne diskutere mer.

Simen Velle (FrP) [12:17:23]: Jeg vil benytte anledningen til å gratulere statsråden med gode, synkende fraværstall. Det er en ambisjon Fremskrittspartiet deler, og som jeg er glad for å se effekten av. Jeg må likevel få lov til å bite meg litt merke i dette. Det er riktig at det som defineres som politisk arbeid, skal være unntatt fraværsregelen, men det er også riktig at skolene praktiserer dette ganske forskjellig, og det er grunnen til at jeg stiller spørsmålet. Jeg tror at alle er enig i at man i en ideell verden kunne vurdert dette i hvert enkelt tilfelle, men dessverre kan man se – og jeg har selv opplevd det, som ungdomspartileder – at rektorer på noen skoler håndhever et helt annet regelverk enn det rektorer på andre skoler velger å gjøre. Det skaper da noe ulike forutsetninger for ungdommenes politiske virke, noe jeg tror ingen er tjent med. Spørsmålet mitt er: Skal det være opp til den enkelte lærer å definere hva som er godkjent eller adekvat politisk arbeid, eller skal man ha noen regler for dette? Er statsråden villig til å skrive et rundskriv eller komme med noen styringssignaler?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:18:27]: Det er jo gøy å høre at Fremskrittspartiet tar til orde for økt byråkrati og flere rundskriv fra myndighetenes side. Det er hyggelig. Jeg kan også dele opplevelsen som representanten beskriver at han har hatt som ungdomspolitiker. Den hadde jeg også da jeg var med i AUF og gikk på videregående skole. Det var forskjeller mellom rektorene og skolene i hvordan man praktiserte dette. Samtidig må vi unngå å detaljregulere absolutt alt og at det skal brukes veldig mye tid og penger på det. Jeg har tillit til at fylkeskommunene og skolelederne løser dette på en god måte, og vi må akseptere at vurderingen kan være noe ulik. Det er også en viktig læring for den enkelte elev å tenke at det er ikke alltid verden er helt rettferdig.

Simen Velle (FrP) [12:19:25]: Det er ikke meningen å være frekk, men jeg må tillate meg selv å minne statsråden på at hun gikk på videregående før fraværsgrensen ble en greie, så de reglene som statsråden selv erfarte, er ikke relevante for dagens debatt.

Utfordringen vi ser, er at skoler praktiserer dette forskjellig. Man kunne kanskje lagt til grunn et signert fraværsskjema fra et politisk parti, hvor f.eks. en med en ledende rolle i dette politiske ungdomspartiet definerte det som politisk arbeid. Hvis det hadde holdt, kunne det sånn sett vært fullstendig byråkratiløst, og man hadde hatt en lik praksis over hele landet. Utfordringen er at enkelte rektorer og lærere rundt omkring på norske skoler på en måte forhøyer seg til en eller annen posisjon hvor de få lov til å definere hva som er godkjent politisk arbeid og ikke. Det er en vei jeg vil anbefale at vi ikke går ned. Jeg skulle ønske at statsråden kunne svare bekreftende på at man ønsker å la de politiske organisasjonene selv definere hva som er politisk arbeid, og tillate at elever innenfor de rammene som finnes i forskriften, får muligheten til å delta i det politiske arbeidet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:20:27]: Riktignok gikk jeg på videregående før 2016, men fraværsføring og ulik praksis i videregående skole kan jeg likevel bekrefte at det var, også knyttet til politisk fravær og eventuell aksept for det.

Jeg holder fast ved at her er det viktig at det gjøres vurderinger lokalt. Det er ingen absolutte rammer for hva som faller inn under politisk arbeid, og hvis vi skulle satt i gang det detaljreguleringsarbeidet, frykter jeg at vi kunne havne galt av sted. Det vil også være tilfeller med unntak av andre fraværsårsaker, f.eks. fravær på grunn av velferdsforhold eller hjelpearbeid. Jeg tenker at det aller, aller viktigste her er at det er mulighet for politisk fravær, f.eks. ved å delta i kommunestyremøter eller landsstyret til et politisk parti, men den store hovedregelen er at elevene skal være på skolen, delta i læringsfellesskapet og gjøre det de skal gjøre når de er der.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:24:41]: Jeg prøvde å lytte virkelig nøye til det kunnskapsministeren sier. Det hun nå sier, slik jeg forstår henne, er at hun går tilbake på det Arbeiderpartiet lovet, som var at det var tre årskull som skulle få dekket sin pensjon. Jeg vil bare understreke at det ikke var Høyres forslag. Det er Arbeiderpartiets forslag. De kom inn i barnehageforliket og sa at disse tre årskullene må bli ivaretatt. Statssekretæren til Nessa Nordtun kom inn og hadde en beregning på hvor mye det ville koste, og man lovet at man skal da skulle innføre det fra 2027. Det var et løfte fra Arbeiderpartiet.

Nå ble akkurat en storstreik i private barnehager avblåst i påvente av statsbudsjettet. Det vi nå kommer til å se, er en storstreik til våren. Vi kommer kanskje til å se svekkede pensjonsavtaler til de ansatte, og vi kommer til å se at private barnehager, som er gode barnehager for familiene, legges ned, fordi Arbeiderpartiet bryter et forlik som de initierte, og som de nå åpenbart ikke har ønske om å følge opp.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Erkjenner hun – det var det spørsmålet egentlig var – at de tre årskullene var noe Arbeiderpartiet mente skulle bli dekket gjennom forliket og av staten?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:25:39]: I budsjettforslaget for 2027 har vi videreført det økte taket i søknadsordningen, i tråd med Stortingets vedtak. Med den nye ordningen vil tilskuddsutbetalingene øke, og langt flere barnehager vil være omfattet enn tidligere.

Det er PBL-barnehager som ennå ikke har inngått en avtale om medregning for ansatte født mellom 1968 og 1970, og som sagt er ikke kommunene finansiert for å dekke utgifter som barnehagene ikke ennå har pådratt seg. Dersom det inngås en avtale om medregning, er dette noe vi må komme tilbake til.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:26:19]: Jeg forstår at det er forhåndsskrevne innlegg, og at statsråden leser dem høyt, men mitt spørsmål var jo ikke det. Mitt spørsmål var: Erkjenner hun at det var noe Arbeiderpartiet kom inn med forlik om, og noe som Arbeiderpartiet hadde en kostnad på?

La oss være ærlige: De 100 mill. kronene som er inne i den søknadsordningen, er ikke i nærheten av å dekke det løftet Arbeiderpartiet kom med til de tre årskullene. Det er en mye høyere prislapp. Min bekymring nå er vi står foran en storstreik, og det kommer til å være Kari Nessa Nordtun sitt ansvar og sin skyld, for dette var et løfte Arbeiderpartiet kom med.

Man lurer private barnehager til å inngå dyrere pensjonsavtaler enn de har råd til, og så stikker man fra regningen, selv om man lovte å ta regningen. Da er spørsmålet mitt: Var det planen hele veien, at det skulle ende opp slik at private barnehager har tært ned på sin egenkapital, og at de ansatte får utrygghet framover? Eller var planen kanskje å få det finansiert, men at statsråden ikke har fått gjennomslag i regjeringen for å finansiere det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:27:10]: Vi er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk, og jeg kan ikke forskuttere budsjettvedtak for utgifter som ennå ikke er påløpt. Jeg kan love at vi fortsetter dialogen mellom partene.

Finn Krokeide (FrP) [12:31:12]: Oppdrett og produksjon av rakfisk i Valdres er en litt særegen næring. Det illustreres også her, ved at det vel ikke er så ofte fiskeri- og havministeren møter stortingsrepresentanter fra innlandet her i Stortingets spørretime. For Valdres er imidlertid dette en viktig næring, og produktet er en godt etablert og velrenommert regional merkevare. Det har fra næringen blitt pekt på at det regulatoriske regelverket ikke er tilpasset de faktiske forholdene ved slik innlandsoppdrett som rakfiskprodusentene i Valdres driver med. Statsråden var likevel i sin besvarelse av en litt annen oppfatning enn næringen på det punktet. Spørsmålet mitt blir da: Kan statsråden garantere at produsentene i Valdres ikke er regulert på samme måte som kystoppdretterne?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:32:01]: Fra regjeringens side er vi veldig opptatt av å ha en variert akvakulturnæring. Både de som driver lakseoppdrett på Helgelandskysten og ørretoppdrett i Valdres, er viktige. Det betyr arbeidsplasser, matproduksjon og også ivaretakelse av matkultur og historie, som vi er veldig stolte av.

Det er viktig i all regulering, om det er på land eller i havet, at produksjonsformen bidrar til størst mulig verdiskaping, men aller viktigst er det at det også skjer innenfor bærekraftige rammer. Ja, man er underlagt reguleringer, men det er altså i stor grad funksjonsbasert, hvor målsettingen som sagt er lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd. Det er fordi det i en rekke ulike anlegg er funksjonsbaserte driftsregelverk.

Når vi nå jobber videre med å se på hvordan skal følge opp havbruksmeldingen, ønsker vi også å se på at man kan ha driftskrav. Det bør først og fremst følge av forskrift og ikke være et vilkår i tillatelsen, som i dag – men det er altså ulikt hvordan det reguleres ut fra funksjon og driftsregelverk.

Finn Krokeide (FrP) [12:33:07]: Jeg vil nevne ett konkret eksempel, som det har blitt pekt på når jeg har møtt rakfiskprodusenter i Valdres, og det er et krav om brønnbåtkurs for å kunne transportere settefisk. Det vil si at en produsent i Valdres ble pålagt å gjennomføre et brønnbåtkurs for å hente settefisk på Leira, en transport som ble gjennomført med traktor med tilhenger. Det er vanskelig å se noen god begrunnelse for kravet om båtkurs for å frakte fisk på traktor og tilhenger.

Mitt siste spørsmål til statsråden blir derfor: Er statsråden enig i at det ikke bør være et krav om gjennomføring av brønnbåtkurs for å frakte settefisk på traktor med tilhenger?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:33:50]: Dette er en sak som har kommet for mitt øre også tidligere, og det er et godt spørsmål.

Det jeg kan si, er at de kursene som tilbys, ofte er digitale nettkurs, og ikke nødvendigvis alltid skreddersydd for den enkelte virksomhet. Det er likevel et regelverk som er veldig tydelig på at det er næringens ansvar å utvikle og tilby egnede fiskevelferdskurs, og at virksomhetene da har ansvar for å gjennomføre relevant opplæring.

I henhold til Mattilsynet, som jeg også har sjekket saken nærmere med, sier de i dag at det er 276 ulike godkjente transportenheter for akvatiske dyr i Norge, og omtrent 100 av disse er ulike landbaserte transportmidler, altså ikke brønnbåter. Så overordnet vil jeg si at vi skal ha krav, og vi har både veiledning og vedtak som handler om å gjennomføre fiskevelferdskurs, og også se det opp mot transportregelverket.

Mahmoud Farahmand (H) [12:38:00]: Jeg takker for svaret og er enig i at vi skal utstyre personellet vårt med riktig materiell for at de skal kunne løse oppdragene sine. Samtidig mener jeg det er stor forskjell på effektmål og øvingsdøgn. Øvingsdøgn er målbart, mens effektmål er litt verre å måle. Det er en sammenheng mellom lengre øvelser, altså øvingsdøgn, og soldatenes evne til å kunne operere i lag, patruljer og i større sammenhenger.

Det som blir utfordringen her, er at vi bevilger penger, slik som statsråden sier, og Stortinget må også ha kontroll på hva vi får for de pengene, ut av respekt for skattebetalerne. Jeg spør igjen, for jeg får ikke et helt konkret svar: Er det slik at øvingsdøgn er kuttet, hvilke avdelinger har måttet kutte, og hva har effekten av det blitt i andre enden?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:38:56]: Tallene som Forsvaret oppgir for 2026, er fortsatt kun prognoser og vil være heftet med usikkerhet. Enheten øvingsdøgn viser til øving i Hæren, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker. Prognosen fra Forsvaret for 2026 er at øvingsnivået vil være på om lag samme nivå i 2025 for disse tre områdene. Om det er behov for detaljerte tall, kommer jeg gjerne tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, og gjerne i dialog med utenriks- og forsvarskomiteen.

Jeg vil igjen understreke at dette må være opp til forsvarssjefen å balansere, sammen med sine ulike avdelinger, og at det å øke kunnskapen, kompetansen og effekten for Forsvaret også henger sammen med at vi er i en evig operasjon i Norge. Vi opererer i våre nærområder. Det er økt aktivitet. Jeg kom tilbake i morges etter å ha vært i Polen og besøkt Camp Jomsborg i går. Blant annet der har Hæren stor aktivitet og tar til seg mye lærdom, ikke minst også fra ukrainerne.

Mahmoud Farahmand (H) [12:39:58]: Ja, de operasjonene som går der ute, bl.a. i Polen, er viktige, og det bidrar til viktig læring til våre soldater. Samtidig er det ikke mangel på dokumentasjon i åpne kilder om at øvingsnivået kuttes. Det er avdelinger som måtte kutte i grunnutdanning for soldater. Det blir vanskelig å gjeninnhente den kuttede grunnutdanningen, for i operativ avdeling er det vanskelig å kunne gjenoppta det.

Stortinget har, med Høyre i spissen, vedtatt historisk høye bevilgninger til Forsvaret. Det forplikter regjeringen til å vise hva skattebetalerne får igjen for disse pengene. Jeg er glad for at statsråden sier at han kommer tilbake til Stortinget med konkrete tall.

Jeg må si at det er fullt mulig å bruke mye penger uten å få den effekten man ønsker. Da må jeg spørre igjen: Når vil statsråden komme tilbake til Stortinget med konkrete tall på hvor mange øvingsdøgn som er kuttet i hvilke avdelinger, og hvilke konsekvenser det vil få?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [12:40:56]: Som sagt er de tallene vi har per nå fra Forsvarsstaben, på de ulike og helhetlige grenene. Der vises det at det er på samme nivå som det var i 2025. Det er planlagt både trening og aktivitet på samme nivå, og kanskje opp og ned på noen avdelinger også til neste år. Dette kommer til å variere over år.

Jeg er helt enig med representanten: Er det noe som er viktig, er det at skattebetalerne må vite at vi får igjen for de skattepengene vi bruker. Det vi skal ha igjen, er jo operativ effekt for Forsvaret. Landet skal holdes trygt. Vi skal være sikre på at man har den kompetansen man har behov for. Nettopp det er det jo forsvarssjefen, gjennom sitt system, som er den beste til å vite noe om. Om statsråden eller Stortinget skulle detaljstyre hvordan operasjoner og aktiviteter skal gjennomføres, er jeg litt usikker på om effekten blir det vi ønsker oss. Da er faren stor for at vi roter bort skattebetalernes penger istedenfor å få den effekten vi ønsker.

Tom Staahle (FrP) [12:45:17]: Jeg takker for svaret, og jeg så vel ikke at jeg ville få noe annet når det gjaldt dette med økt ressursbruk. Men dette handler om så mye mer enn det, og nasjonal sikkerhet er av de viktigste kjerneoppgavene som en regjering skal ivareta. Når Riksrevisjonen da konkluderer med at Justisdepartementet styring av PST har vært svak og utydelig, og at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad fulgte opp PSTs egne signaler om kapasitetsproblemer – og ikke bare knyttet til økonomi – mener da statsråden at departementet har gjort jobben sin godt nok? Og hvem tar i så tilfelle det politiske ansvaret når Riksrevisjonen har trukket så alvorlige konklusjoner?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:45:56]: Det er jeg som nå er justis- og beredskapsminister, og det er jeg som har det konstitusjonelle ansvaret. PST ligger, som også representanten er veldig godt kjent med, under Justis- og beredskapsdepartementet, hvor jeg har det øverste ansvaret. Undersøkelsesperioden for riksrevisjonsrapporten er, som representanten kjenner til, fra perioden 2019–2024 – før min tid. Det er et nyttig dokument – som jeg også sa i høringen i Stortinget – i det arbeidet som pågår hver eneste dag for å sikre at PST er den organisasjonen den skal være, at den er det viktige verktøyet som PST er i lys av sitt samfunnsoppdrag når det gjelder, som representanten også sier, å bidra til å trygge den nasjonale sikkerheten.

Tom Staahle (FrP) [12:46:44]: Jeg er klar over at denne justisministeren ikke har sittet i hele denne perioden, men det er nå vitterlig denne regjeringen, under Støre, som har sittet med mesteparten av styringen over Justisdepartementet og PST i den perioden Riksrevisjonens rapport tar for seg. Det er veldig alvorlige funn som framkommer i den ugraderte versjonen. Da er det jo slik at vi som politikere må stille deg noen kritiske spørsmål, for – som du sier selv – ansvaret ligger nå hos deg. Jeg føler at du ikke svarer godt nok på hvordan du skal sørge for at de alvorlige funnene som er avdekket i Riksrevisjonens rapport, blir fulgt opp. Og hvorfor har ikke regjeringen reagert raskere når PST selv varslet om nettopp disse kapasitetsproblemene? Hvor lenge mener statsråden det er akseptabelt at PST eller andre deler av sikkerhets- og etterretningstjenestene våre varsler om risiko før en regjering faktisk handler?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:47:46]: Dette ble jo grundig satt under lupen av Stortinget i og med kontrollkomiteens behandling av riksrevisjonsrapporten – først i en åpen og så i en lukket høring. Dette er noe som ble fulgt opp fra Stortingets side, og vi svarte for oss – alle som hadde et ansvar gjennom revisjonsperioden, og også jeg, som sitter med ansvaret nå.

Så til hvordan vi følger opp. Det er helt åpenbart at det må være en bredde i oppfølgingen, bl.a. å sikre at man er ressurssterk – da handler det om folk, kompetanse, budsjetter – at man er i stand til å levere på hele bredden av samfunnsoppdraget, som jo også var tema i riksrevisjonsrapporten når det gjaldt beskyttelse av myndighetspersoner versus de andre delene av oppdraget. Så gjelder det også å ha lovhjemler, at en har teknologi, og at en har etterretning og fenomenkunnskap.

Mari Holm Lønseth (H) [12:52:27]: Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at justisministeren egentlig har en lang redegjørelse om ulike tiltak for å bedre rettssikkerheten for både levende og ikke minst avdøde barn. Jeg mener den avsløringen VG har hatt, viser veldig tydelig at dette er en person som egentlig har krav på beskyttelse, men som opplever å bli misbrukt – at likbilder blir spredt, at det ikke blir tatt ned. Det er veldig alvorlig at det får lov til å pågå over så lang tid.

Statsråden kan helt sikkert ha rett i at Datatilsynet kanskje ikke har foreslått endringer i akkurat personvernregelverket, men de har jo kommet med flere anbefalinger likevel, som de mener det er naturlig at følges opp. Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at anmodningsvedtaket om å sende ut et forslag på høring om å gi advokat til avdøde barn skal følges opp før 1. januar, og hun sier at det da er naturlig å vurdere også tilgrensende regulering. Betyr det at statsråden vil se på disse anbefalingene fra Datatilsynet i forbindelse med den høringen?

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:53:26]: Jeg mener det sentrale her ikke er hvilke regelverk – altså hvilke verktøy – vi benytter for å ivareta barns rettssikkerhet, også døde barns, inkludert på internett, men at vi gjør det. Det er alvorlig, og det er utrolig smertefullt å oppleve for dem som er nær dette barnet. Det er saker vi kan kjenne til – vi går ikke inn og kommenterer enkeltsaker, verken representanten eller jeg – hvor en ser at dette er en fortsettelse av krenkelser som også var der mens barnet levde. Dette er noe vi skal virkelig se på, og det er naturlig å se det inn i den høringen, men om det kommer der, kan jeg ikke love nå.

Mari Holm Lønseth (H) [12:54:28]: Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig at vi får regulert det, ikke hvordan det gjøres, men jeg mener det er bra og også viktig at regjeringen ser på nye former for regulering av det. Den henvisningen til at det allerede i dag kanskje kan være i strid med straffeloven, åndsverkloven eller andre lover, viser i praksis at det ikke har blitt fulgt opp på en god nok måte, når det har vært tydelig at den formen for bildespredning har pågått over år, uten at politiet egentlig har grepet inn i det. Jeg opplever at Datatilsynet nærmest – med mindre jeg misforstår dem – sier at det vil være mulig for dem å ta ned bilder og kreve det av folk som lever, men ikke der den det spres bilder av, er død. Det er behov for en klargjøring her, og det håper jeg statsråden vil komme tilbake til.

Et litt annet spørsmål også: I forbindelse med oppfølgingen av det nevnte anmodningsvedtaket er det særlig døde barn vi snakker om. Spørsmålet er om statsråden vil begrense det til der barnet antagelig er utsatt for noe kriminelt, eller om man ser på det i en videre kontekst.

Statsråd Astri Aas-Hansen [12:55:36]: Nå skal jeg huske siste delen av spørsmålet. Når det gjelder premissene for første del av dette oppfølgingsspørsmålet, som går på selve lovreguleringen, tenker jeg at både lovreguleringen, henvisningen til politi, straffeloven og for så vidt også åndsverkloven, viser at en lovregel også vil kunne avhenge av at man faktisk håndhever det.

Så til spørsmålet når det gjelder høringen innen 1. januar, om advokat for avdøde barn: Jeg er ikke nå forberedt på å kunne svare ut hva slags personkrets dette vil gjelde, men det kommer jeg gjerne tilbake til, og iallfall innen 1. januar.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [12:59:23]: Jeg kommer fra nord, og det er en region som er utsatt for hybride trusler. Det skjer til stadighet uønskede hendelser. Senterpartiet er opptatt av at man skal ha politi tilgjengelig der det trengs, og når det trengs.

Politiet har fått et effektiviseringskrav på 135 mill. kr fra Arbeiderpartiet i forslag til statsbudsjett for 2027. Hvor konkret mener statsråden det skal effektiviseres i politiet, og hva i politiet skal nedprioriteres – også sett i lys av den hybride trusselsituasjonen vi står overfor? Skal man gå ned på antall ansatte i Oslo, i Karlsøy i Nord-Troms eller på Evenes, eller er det andre ting som skal kuttes?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:00:03]: Dette er et område hvor representanten kan se at det er endret politisk ledelse i Justisdepartementet. Det var derfor jeg brukte tid på dette innledningsvis i mitt svar. Når det gjelder hvor og hva, er poenget mitt med effektiviseringskrav – som alle virksomheter som utgangspunkt bør møtes med – at det ikke er vi som politikere som skal gå inn og fortelle hva som skal gjøres, og hvor dette skal gjøres. Vi skal fortelle hvilke effekter og resultater vi vil ha. Som jeg sa innledningsvis, er det et politi som bidrar til at alle i Norge er trygge, uansett hvor man bor og hvilken bakgrunn man har, et politi som hele tiden er i stand til å møte den kriminalitetsutfordringen man står i rundt om i landet. Da er det ikke innsatsfaktorer jeg styrer på.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [13:01:02]: Når jeg snakker med politifolk rundt omkring i nord, får jeg tilbakemelding om at ressursene er strukket. Det er trusselsituasjoner og utfordringer de står overfor, som de rett og slett ikke kan dekke opp. Responstiden i min egen region kan i helgene være opptil 5 timer hvis det skjer et eller annet.

Det er realiteten. I ordinær spørretime i mai sa justisministeren på spørsmål fra meg at strukturspørsmål skal komme på justisministerens bord, og at vi skal se struktur i sammenheng med politirolleutvalgets anbefaling. Det er klokt og noe jeg er helt enig i, men det er ikke det som skjer når effektiviseringskravet kommer før utvalget har gjort sitt arbeid.

Hvorfor kommer det krav fra Arbeiderpartiet om effektivisering av politiet på 135 mill. kr før politirolleutvalgets rapport om hva politiets oppdrag skal være, er framlagt?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:01:55]: Når det gjelder ressursene i politiet, er politiet styrket i alle årene Støre-regjeringen har sittet. Det har vært et betydelig løft av politiet, det har aldri vært flere politifolk på jobb. Allikevel ser vi at politiet er utfordret. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og kriminalitetsbildet ellers treffer politiet. Politiet er utfordret, og ressursene er strukket. Derfor satser vi også på politiet.

Noe av det aller viktigste regjeringen gjør i budsjettet når det gjelder forsvar og sikkerhet, er at vi nå foreslår for Stortinget en digitalisering av politiet – helhetlig digitalisering av politiet. Det vil ha betydning for politikraften. Det vil ha betydning for tilstedeværelsen og for både å forebygge, avdekke, oppklare og iretteføre.

Struktur er noe annet enn effektivisering, og representanten vet hvordan reglene er for å gjennomføre strukturreformer. Det skal involvere politikere.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:06:33]: Jeg tenker at vi her kan oppsummere noen fakta. Det ene er at uansett om personen er asylsøker, men har fått avslag, snakker vi om mennesker som har flyktet, som har søkt asyl i Norge, og som er internert på Trandum. Flere har blitt tvunget til å møte delegasjoner fra hjemlandet, et land de altså har flyktet fra. De får ikke vite hvem de snakker med. Noen har etter hvert fått lov å ha med seg advokat, men ikke alle, og selv de som har fått ha med seg advokat, har ikke fått ha med seg tolk, og advokaten må sitte bak en sperrevegg, sånn at de verken kan se hva som skjer, eller forstå hva som blir sagt. Så kommer det fram at det er etiopisk etterretningstjeneste som møter dem, og dette er justisministeren fullt klar over. Dette er etterretningstjenesten i et land som har store menneskerettighetsutfordringer – en etterretningstjeneste som er en mektig institusjon i det etiopiske samfunnet, tett knyttet til regimet og som spiller en nøkkelrolle i å holde kontroll på regimekritikere. Mener virkelig statsråden at dette er helt forsvarlig og innenfor?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:07:33]: Jeg kan i alle fall si det sånn at jeg ser at flere aktører uttrykker uro og bekymring knyttet til prosessen med framstillinger. Mitt ønske er selvfølgelig at de prosessene skal være tillitsskapende. Det skal være noe vi kan stå sammen om, så langt det er mulig innenfor balanserte rammer. Jeg vil derfor fortsette en dialog med etatene om mulige grep for å synliggjøre enda bedre hvilke mekanismer som virker, for å sikre at prosessene er trygge. Departementet har, som representanten er kjent med, et pågående arbeid med et høringsnotat for å utvikle regelverket rundt framstillingsprosessene, og her vil vi også ta med oss innspill og bekymringer i vurderingene.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:08:33]: Det er bra, men det er også viktig at prosessene innenfor de rammene som er, er trygge for dem det gjelder. NOAS frykter at Norge kan ha sendt mennesker tilbake til forfølgelse. Begrunnelsen fra statsråden for praksisen med å legge til rette for at etterretningstjenesten fra Etiopia får avhøre internerte mennesker, er at norske myndigheter mener det er avklart at det ikke foreligger beskyttelsesbehov. Men hva hvis norske myndigheter tar feil? Vi vet begge at asylsaker er komplekse, at man aldri kan være hundre prosent sikker på at man ikke tar feil. Det vil alltid være en risiko knyttet til avslag og tvangsretur, og jeg mener den risikoen er betraktelig økt med denne praksisen, hvor etterretningstjenesten får avhøre. Det er også risiko for at mennesker som ikke var i etterretningens søkelys før de ble framstilt for delegasjonen, kan komme i etterretningens søkelys på grunn av dette. Hva skal til for at norske myndigheter vil kunne si ok, her tok vi feil, og hvilke muligheter vil en person i en slik situasjon ha til å fortelle hva som har skjedd og bli trodd av norske myndigheter?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:09:38]: Det følger uttrykkelig at utlendingsloven at hvis det oppstår noe i returprosessen som utlendingen mener gir grunn til en ny vurdering av beskyttelsesbehovet, skal politiet forelegge spørsmål om utsatt iverksetting for vedtaksmyndigheten, som da vil vurdere det. I lovverket er det sikkerhetsmekanismer for dette.

Lars Rem (FrP) [13:12:59]: Grunnen til at jeg stiller spørsmålet igjen her i dag, er at jeg ikke var fornøyd med svaret.

Jeg var så heldig at jeg fikk hospitere to dager på LePro i sommer og ble kjent med hva de gjør, og jeg ble kjent med dem som er der på kurs og opplæring. De har fått lov til å lage et spørsmål for meg, som jeg vil stille. Flere av brukerne på LePro mente at de blir forskjellsbehandlet, sammenliknet med bl.a. innvandrere og asylsøkere, som også var i en prosess med å få seg jobb, osv. Hva kan statsråden svare til disse?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:13:39]: Det skal være grundige vurderinger av hver enkelt person som er inne i arbeidsrettede tiltak, og har et løp med Nav der det vurderes om man skal bruke det ganske strenge unntaket som er der, for å finansiere førerkort. Vurderingene av hva slags type arbeidsmarkedstiltak den enkelte trenger, vil alltid ta utgangspunkt i den enkeltes behov og situasjon på arbeidsmarkedet. Ofte er det et ganske langt løp som ligger til grunn i tilfellene der førerkort klasse B innvilges som et opplæringstiltak. Så mitt svar er egentlig at det viktigste vi gjør, er å sørge for at den enkelte får et så godt løp som mulig, uavhengig av om en er født i Norge og har bodd her hele livet, eller om en er innvandrer. Så mener jeg at førerkort klasse B, som vi bruker både til og fra jobb, men som vi også bruker for å løse hverdagen vår, spesielt i distriktene, først og fremst skal finansieres av den enkelte selv.

Lars Rem (FrP) [13:14:44]: Jeg ønsker selvfølgelig også at så mange som mulig skal få mulighet og hjelp til å komme seg ut i jobb. Jeg mener selvfølgelig ikke at førerkort klasse B skal dekkes i stor stil, men at det kan være en del av det å hjelpe enkelte ut. Vi har dystre tall fra Nav som sier at over 48 000 mellom 20 og 66 år i Innlandet ved utgangen av 2025 sto utenfor arbeid og utdanning. Av disse var nær 7 000 unge under 30 år. Det er nesten 17 pst. av befolkningen under 30 år. Hva er statsrådens plan for å få redusert utenforskapet og å få flere av disse ut i enten utdanning eller fast jobb?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:15:44]: Jeg er bekymret over de tallene som representanten refererer til, og en av mine og regjeringens aller viktigste oppgaver er å sørge for at vi senker terskelen og får flere inn i arbeid. Vi gjør mange grep med Ungdomsløftet, med ungdomsprogrammet, der unge skal få en fast kontaktperson, et godt løp og en god oppfølging, med mål om utdanning eller arbeid. Så er det mange tiltak på gang: Senest mandag satte vi i gang Et enklere Nav, som både skal senke terskelen og gi et bedre og enklere løp for den enkelte.

Jeg vil gjenta at jeg mener regelverket som ligger der i dag, er godt nok for unntaksvis å kunne bruke førerkort som et opplæringstiltak. Jeg mener det ikke er riktig å bruke mer ressurser på det som en del av arbeidsmarkedstiltak.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [13:20:08]: At dette har hatt en sterk innvirkning på arbeidslivet, er det nok liten tvil om. Fremskrittspartiet mener at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men for mange er ikke veien dit rett fram, og for å sikre flere arbeid må det også finnes flere veier inn.

Regjeringen foreslår 13 mrd. kr til arbeidsmarkedstiltak i 2027, og viktigere enn summen er hvordan, og spørsmålet er om denne pengebruken faktisk er den mest effektive måten å få flere i arbeid på – når man da samtidig stenger flere av inngangsportene inn i arbeidslivet.

Nå ser vi at mange har gått fra å ha fast stilling i et bemanningsbyrå til å falle helt ut av arbeidslivet. Arbeidsgivere forteller jo nettopp dette, at det hever terskelen for å ansette, og da må jo staten fylle på med dyre tiltak som trolig er langt mindre virksomme. Hvorfor tviholder statsråden på en modell som øker terskelen inn i arbeidslivet, all den tid vi trenger å senke den for at flere skal få komme inn i arbeid?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:21:14]: Vi er nok litt uenige om premisset for hva som gir en god inngang inn i arbeidslivet. Regjeringen mener jo at de regelendringene vi har gjort på innleieområdet, virker etter hensikten, at flere arbeidstakere ansettes fast og direkte i et topartsforhold.

Det er helt riktig at vi bruker mange milliarder i året på arbeidsrettede tiltak, og vi må alltid se på hvordan vi bruker dem best mulig. Ikke minst er det en del av det arbeidet vi nå gjør med Nav: Hvordan sørger vi for at de som skal inn i et arbeidsløp, får raskere kontakt med arbeidslivet, og at det blir et enklere løp? Så jeg er veldig opptatt av at de pengene blir brukt på en best mulig måte. Men jeg mener altså likevel at svaret ikke er å åpne opp for mer midlertidighet. Jeg mener at vi kan senke terskelen på mange andre områder. En kan fortsatt ansettes i deltid. En kan også bruke midlertidighet, f.eks. i høysesong, slik at jeg mener at det er mange veier inn i arbeidslivet, og dem må vi fortsette å senke.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [13:22:18]: Jeg må si jeg synes det er veldig spesielt å høre at statsråden mener at innstrammingene virker etter hensikten, all den tid om lag halvparten av dem som har mistet jobben i bemanningsbransjen, har forsvunnet ut av arbeidslivet og ikke har arbeid. Vi hører igjen at statsråden nekter å anerkjenne bemanningsbyråenes som en del av arbeidet med å få flere inn i arbeid. Dette er en bransje som har spesialisert seg gjennom tiår på å matche mennesker sammen med arbeidsgivere, til å se hva de trenger, og finne en arbeidsgiver som faktisk trenger dem.

Hva mener egentlig statsråden er best: å være på tiltak i Nav, eller å få finansiert en praksisplass i Nav, eller å ha en fast stilling gjennom et bemanningsbyrå? Er det bedre å ha en praksisplass – betalt av staten og norske skattebetalere – enn å være fast ansatt av en arbeidsgiver som er fullt villig til å betale for ditt arbeid? Mitt svar på det ville jo vært nei, men hvordan mener statsråden dette skiller seg fra hverandre?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:23:21]: Bemanningsbransjen gjør en viktig jobb, og som jeg sa i stad, samarbeider Nav med bemanningsbransjen på mange områder. Så jeg mener at representanten tegner et bilde her som er veldig svart-hvitt.

Jeg mener, for å gjenta det, at det aller beste er at folk blir ansatt i et topartsforhold, i faste ansettelser. Mange kommer inn gjennom en mindre deltidsstilling og kan etter hvert trappe opp i fulle, faste stillinger, men det er altså slik at kartlegginger, også fra Institutt for samfunnsforskning, viser veldig tydelig at det var klart flere som fikk faste ansettelser enn midlertidige ansettelser etter regelendringene. Det er vårt mål, og derfor gjentar jeg at jeg mener at regelendringene virker etter hensikten. Målet er at flere skal få faste ansettelser.

Vi vet at det er et ganske stabilt nivå nå på hvor mange som er ansatt i bemanningsbransjen, ca. 50 000, og parallelt med at regelendringer har trådt i kraft, har det også vært en ganske kraftig konjunkturnedgang i byggebransjen, noe vi vet påvirker tallene i ganske stor grad.

Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) [13:27:13]: Jeg blir bekymret når det kommer en rapport som viser at det er en systematisk svikt eller en manglende forståelse av hvordan sosialtjenesteloven er ment å virke, og hva som egentlig er Stortingets vilje og intensjon, når man ser hvordan det blir fulgt opp i praksis. For det denne rapporten viser til, er at Stortingets vilje og intensjon ikke blir fulgt, og at såkalte bør/kan-vurderinger gjøres om til må/skal-vurderinger. Da hindres også det faglige skjønnet til den enkelte saksbehandler.

Statsråden svarer at det er direktoratet som har ansvar for å følge opp disse veilederne, men jeg undrer jo på om statsråden er enig i at det er statsrådens ansvar å sørge for at Stortingets vilje og intensjon i praksis blir fulgt i forvaltningen.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:28:07]: Ja, jeg er arbeidsminister og har det øverste ansvaret også for underliggende direktorater på mitt område, så det er slett ingen ansvarsfraskrivelse jeg driver med her. Det jeg understreker, er at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som tolker loven, og som har det løpende ansvaret. Det jeg selvfølgelig også legger til grunn, er at direktoratet vurderer endringer når det er behov for det.

Det er også slik, og det har jeg hatt dialog med KS om, at du skal finne en god balanse mellom å gi god nok og tilstrekkelig veiledning til dem som skal anvende et lovverk. Du skal selvfølgelig alltid være innenfor rammen av det loven og Stortinget har gitt, og så skal du ha rom for skjønnet som skal ligge der. Den balansegangen skal alltid være til stede.

Jeg vil gjenta det jeg sa i stad: Vi har tatt initiativ til en dialog med direktoratet og Helsetilsynet om det sakskomplekset, rett og slett fordi vi er opptatt av at rundskriv og veiledere skal være av god nok kvalitet.

Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) [13:29:10]: Jeg er glad for at statsråden og jeg er enig i at det er regjeringens ansvar å sikre at lovgivers vilje og intensjon følges. Men statsråden legger altså til grunn at det er direktoratet som tolker, og at de tolker korrekt. Jeg forstår at det er en enkel måte å håndtere det på, men man får altså en rapport som viser at tolkningen ikke er i tråd med sosialtjenestelovens innhold, potensielt i hvert fall, det er sikkert ulike juridiske synspunkter rundt det. Det er i hvert fall alarmerende at en slik rapport avdekker den type problemstillinger. Da lurer jeg på om det er noe annet enn dialog rundt veiledere og rundskriv statsråden vil sette i verk – altså noe annet enn det hun nå foreløpig signaliserer.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:29:56]: Jeg tror jeg må gjenta det jeg sa i stad: Vi tar rapporten på alvor. Vi har tenkt å følge den opp, og har dialog med direktoratet om hvordan den skal følges opp.

Rapporten har også anbefalinger til departementet om å vurdere om det er behov for bredere gjennomgang av forholdet mellom statlige instruksverk. Kommunalt selvstyre på tvers av sektorer er også et område KS og kommunene er veldig opptatt av. For sosialtjenestefeltet anbefales det også tydeligere at rundskriv og tolkningsuttalelser er veiledende, og at det også presiseres som en del av hele saksbehandlingen statsforvalterens klagesaksbehandling, som også skal prøve sine vedtak mot lovens krav og ikke mot rundskriv.

Jeg er opptatt av å se på hele det komplekset, for å sørge for at veiledere og rundskriv er av så høy kvalitet som mulig, men at de også gir god nok veiledning til å praktisere regelverket.

Geir Pollestad (Sp) [13:34:32]: Det er jo klokt å følgja opp den inngåtte jordbruksavtalen. Viss ikkje trur eg både landbruksministeren og kollegaene hans måtte finna seg noko anna å gjera på om dagane.

Eg har besøkt eit gartneri på Talgje i Rogaland. Dei produserer tomatar. Tomat er ei vare som har eit svakt tollvern og har konkurranse frå bl.a. Nederland og Spania. Dei driv definitivt med det som statsråden kallar løpande matproduksjon. Plantene et CO₂ som vert førd inn i drivhuset, og me har eit stort behov for å auka norsk produksjon av frukt, bær og grønt. Desse har då opplevd, i det forslaget til statsbudsjett som er lagt fram, ein auke i CO₂-avgifta på 185 pst. Kva vurdering opp mot sjølvforsyning har regjeringa gjort når dei føreslår ein auke på 185 pst. i CO₂-avgifta for veksthus?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:35:33]: Jeg takker for oppfølgingsspørsmålet. Det er riktig, som representanten viser til, at statsbudsjettet også har lagt fram forslag til endringer i avgifter, herunder den nevnte avgiften som han trekker fram. Forslaget til statsbudsjett skal nå behandles i Stortinget, og formelt sett er jo dette med avgifter under finansministerens ansvarsområde, men jeg kan i hvert fall si at vi vurderer det sånn at både frukt- og grøntproduksjonen og drivhusnæringen vil være svært viktige også i året som kommer, og at vi fortsatt skal legge til rette for både økt produksjon og økte markedsmuligheter. I den forbindelse kan vi nå legge til at det er ganske gode tall innenfor grøntnæringen, både for produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt, og det gleder vi oss til å jobbe sammen om videre, med våre rød-grønne budsjettpartnere, for å sikre en best mulig framtid for denne viktige delen av norsk matproduksjon.

Geir Pollestad (Sp) [13:36:34]: Eg trur at når norske bønder ser statsbudsjettet, er dei glade for at jordbruksavtalen sjølvsagt vert følgd opp, men det ligg òg ei anna gåve til dei der. Eg er nokså sikker på at dei fleste bøndene i Noreg opplever at diesel er ein del av kostnaden, og at det er dyr diesel. Denne prisen har altså Arbeidarpartiet tenkt at var litt låg, så ein har føreslått å auka prisen på diesel til norske bønder og andre med 71 øre. Det vert ofte peika på at ein skal ha ei omstilling. Kva konkrete omstillingstiltak er det statsråden ser føre seg som denne avgiftsauken på diesel skal pressa fram?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:37:21]: Jeg takker for et spørsmål som minner om det forrige oppfølgingsspørsmålet. Nå har Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet akkurat lagt fram en rapport som går litt inn på det temaet som representanten tar opp, om maskiner. Det viser seg, som jeg antar at representanten vil fram til, at det per i dag er vanskelig å se for seg gode alternativ til de tyngre landbrukskjøretøyene.

Når det gjelder neste år, som jeg var inne på i hovedsvaret mitt til å begynne med, har årets jordbruksavtale tatt høyde for at en del sentrale faktorer i produksjonen vil øke i kostnad, eksempelvis kunstgjødsel, og at det vil være en viss kostnadsøkning også for andre innsatsfaktorer for produksjonsåret 2027.

Hege Bae Nyholt (R) [13:41:41]: Takk for svaret. Så lenge jeg har vært innvalgt på Stortinget, har vi snakket om kompetansekrisen i det norske samfunnet. Det er til sammen ca. 100 000 udekte stillinger innenfor en rekke nøkkelposisjoner. Det er et høyt tall i et lite land. Tyskland har 400 000 slike og 80 millioner innbyggere. Cirka like lenge som vi har snakket om den varslede krisen, har vi vist til fagskolen som en viktig løsning – kanskje ikke for alle de 100 000, men for ganske mange av dem. Fagskolenes forse er nettopp å kunne møte arbeidslivets behov raskt og opprette fagtilbud som fører til økt etterspurt kompetanse. Jeg opplever at statsråden deler dette positive synet på fagskolen, men når studieplassene fortsatt ikke fullfinansieres og studentene til og med på offentlige fagskoler i flere fylker må betale skolepenger på flere tusen kroner i semesteret, er det nødvendig å spørre om fagskolen har de rammene som trengs for å kunne være en vei ut av kompetansekrisen.

Statsråd Eileen Fugelsnes [13:42:37]: Vi vil alltid være åpne for å diskutere rammene for fagskolesektoren og høyere yrkesfaglig utdanning. Vi bygger nå opp en egen søyle for høyere yrkesfaglig utdanning, nettopp for å kvalitetssikre og sørge for flere studieplasser i fagskolen, og for å få til et mer komplekst kunnskapsgrunnlag i fagskolen.

I fagskolemeldingen som kom på et par år siden, har vi vurdert dette med gratisprinsippet. Vi ser at det er stor betalingsvillighet også i arbeidslivet for å betale for fagskoleplasser. 75 pst. av alle fagskolestudenter tar dette på deltid. Vi ser at det ikke er hensiktsmessig å ta bort bruken av skolepenger, for det vil gå ut over kapasiteten. Dette er det fylkeskommunene selv som kan bestemme, i hvilken grad de skal ta skolepenger, og vi ønsker at det fortsatt skal være de som vurderer dette.

Hege Bae Nyholt (R) [13:43:35]: I går feiret vi at studiefinansieringen endelig knyttes til grunnbeløpet. Det var både en seier og et viktig gjennomslag for studentbevegelsen, i tillegg var det hyggelig. Men bakteppet er alvorlig. Årets utgave av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT, viser at 37,8 pst. av fagskolestudentene mellom 18 og 34 år ikke kunne håndtere en uforutsett regning. 37,1 pst. av disse studentene hadde hatt vanskeligheter med å håndtere løpende utgifter, og så mye som 20,7 pst. hadde gjeld de ikke skjønte hvordan de kunne betale tilbake. Det er til tross for at det er en ganske høy andel av fagskolestudentene som har lønnsarbeid ved siden av studiene – som statsråden var inne på. Nesten halvparten rapporterer at de opplever at jobben går ut over studiene. Det er foreslått 1,25 G, med framtidig økning og justering. Kan statsråden redegjøre noe for denne økningen og når den vil komme?

Statsråd Eileen Fugelsnes [13:44:24]: Jeg deler representantens omsorg for studentene og bekymring rundt i hvilken grad de kan møte sine utgifter. Vi har gjort mye for å øke studiestøtten og for den økonomiske hverdagen til studentene, bl.a. ved å bygge flere studentboliger, som er den største utgiftsposten studentene har. Vi har også økt utdanningsstøtten. Gjennom å knytte det til grunnbeløpet i år vil den økningen være på til sammen 51 000 kr siden 2021, da vi overtok regjeringskontorene. Vi vil alltid være opptatt av å se på mulighetene for å bedre studentenes økonomi, sånn at de kan finne en god balanse mellom arbeid og studier.

Helge André Njåstad (FrP) [13:47:58]: Statsråden listar opp ei rekkje ting. Ho kunne jo lagt til at Vestland har vore eit føregangsfylke i å sikra nullutslepp. Ein har gjort massevis, òg før statlege krav kom. Som eg peikte på i spørsmålet mitt, er utfordringa når ein ser på kva det vil kosta med nye ferjeanbod, at dei vil bli dyrare på grunn av ei rekkje faktorar. Då har fylkesdirektøren sett seg nødt til å seia at dersom ein ikkje får kompensert reelle kostnader for den same auken som staten har hatt på sine eigne ferjesamband, òg på dei fylkeskommunale ferjesambanda, er ein nødt til å skalera ned tilbodet til folk på kysten. Det folk lurer på, er om staten tek ansvar og fullfinansierer òg fylkeskommunen sine ferjer, eller om det er sånn at det skal vera ein standard for dei som staten driv, og ein annan standard for dei som fylkeskommunen driv.

Statsråd Kamzy Gunaratnam [13:48:49]: Jeg setter pris på at representanten er framoverlent på vegne av nullutslippssamfunnet. Det er flere muligheter for unntak, både når det blir for dyrt, og når det f.eks. er manglende infrastruktur. Staten har styrket finansieringen av fylkeskommunenes omstilling, og det gis kompensasjon for krav om nullutslipp i nye ferjeanbud. Denne støtten har økt fra 50 mill. kr i 2025 til 132 mill. kr i 2026, og i 2027-budsjettet er det foreslått ytterligere økning. For det andre er det sånn at ferjefylkene får tilført ekstra midler gjennom inntektssystemet for å gjøre det lettere å prioritere lav- og nullutslippsløsninger. Fylkeskommunene har fått en betydelig vekst i de frie inntektene de siste årene, bl.a. begrunnet med behov innen kollektivtransport og samferdsel. Stortinget har for 2026 bevilget en samlet vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,15 mrd. kr.

Helge André Njåstad (FrP) [13:49:48]: Det blir no lese opp ein del summar. Det høyrdest ut som at staten er raus med fylkeskommunane. Når fylkeskommunane sit og registrerer sine budsjett, ser dei at dei ikkje i det heile får nok til å kunna gje det tilbodet dei har i dag, og det tilbodet som er forventa av næringsliv og folk framover. Er det då slik at statsråden er fornøgd med det staten gjev fylkeskommunane, eller vil ein koma Vestland og andre fylkeskommunar i møte for at dei skal kunna gje eit betre ferjetilbod i framtida enn det dei har i dag, slik fylkesdirektøren i si sak påpeiker er ei stor utfordring i Vestland akkurat no?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [13:50:23]: Jeg synes vi som politikere aldri skal bruke ordet «fornøyd». Det synes jeg ikke. Jeg er imidlertid veldig glad for alt det vi gjør, kombinasjonen av de ulike virkemidlene, og at vi har unntak både når det er for dyrt, eller når infrastruktur ikke er på plass. Det er eksempler på unntak som kan brukes. Jeg er veldig glad for finansieringen av fylkeskommunenes omstilling – dette er kjempeviktig – jeg er veldig glad for at ferjefylkene får tilført ekstra midler, og jeg er veldig glad for at det har vært betydelig vekst i fylkeskommunenes økonomi. Jeg synes ikke vi skal stå her og kimse av en styrkning på 2,15 mrd. kr i fylkeskommunenes frie inntekter.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:53:23]: Jeg takker for svaret, men det var absolutt ikke noe svar på det jeg spurte om. Jeg ba statsråden om å gjøre rede for hvilke samferdselsprosjekter hun nå mener er luksuriøse og gigantiske, og hvilke kriterier hun legger til grunn for å vurdere dette. Oppramsingen over alle de prosjektene vi er enige om, kunne jeg klart å lese ut av papirene eller ta fra egen husk – så, igjen: Hvilke samferdselsprosjekter mener statsråden er luksuriøse og gigantiske, og hvilke kriterier har hun lagt til grunn for å mene dette?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [13:53:57]: Jeg vil ikke peke på ett enkelt prosjekt. Det jeg er opptatt av, er retningen for samferdselspolitikken. Vi må ikke sette i gang så mange store prosjekter at vi ikke har penger igjen til det viktigste, nemlig å ta vare på infrastrukturen vi har, og sikre en trygg reisehverdag for folk og næringsliv.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:54:19]: Nok en gang fikk jeg altså ikke svar på det jeg spurte om, og det synes jeg er svakt. Når man er så tydelig i talen på Facepbook, bør man også klare å være tydelig i talen i salen.

La meg da snakke om et litt annet prosjekt, som statsråden har brukt mye tid på i det siste, og det er fellesprosjektet ny E16, Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen, som er et prosjekt som skal redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen med om lag en time. Nå har statsråden sagt at det er rikstunellen, bare for å presisere det, men stortingsflertallet vedtok i behandlingen av NTP at prosjektet FRE16, altså samarbeidsprosjektet, skulle starte opp så raskt som mulig. Likevel har regjeringen trenert prosjektet og satt av null kroner i budsjettet for 2027. Hvorfor følger ikke regjeringen opp Stortingets vedtak, men forsøker heller å skrinlegge prosjektet for n-te gang?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [13:55:14]: Jeg er ikke enig i den beskrivelsen. En nasjonal transportplan er en tolvårsplan. Godt er det, for da kan vi planlegge litt fram i tid og ha en felles retning, der jeg også ofte opplever at Arbeiderpartiet og Høyre kan finne sammen. Finansieringen kommer man tilbake til i de årlige budsjettene, og så er det delt i to, første del og andre del.

Jeg ser fram til å diskutere med representanten Linnestad hva som skal være prioritert oppover. Samtidig skal et ansvarlig Høyre også prioritere tydelig hva som må vente for at vi skal kunne ferdigstille prosjekter vi har startet på.

Jeg vil legge til at vi bygger også nytt, og penger er bundet opp i mange nye, viktige prosjekter. Det er jeg veldig glad for, for å få framgang og rasjonell framdrift.

Liv Gustavsen (FrP) [13:58:54]: Egentlig vil jeg minne ministeren på at det er en gledens dag i dag, for i dag er det faktisk bare 63 pst. av banen som er innstilt. Vi har opplevd den siste uken at det er 95 pst., så det er en gledens dag at det for R23 mellom Oslo og Ski er bare er 63 pst.

Bane NOR oppgir at stasjonene på L2 skal være tilpasset de nye togene innen utgangen av 2026. Som statsråden sier, er det nesten alle, men det er faktisk – ifølge Bane NOR selv – ikke alle. Norske tog arbeider mot levering av N05-togene våren 2027, men levering er ikke det samme som å si at togene er klare til å frakte passasjerene.

Hvor mange nye togsett må være godkjente for å bli satt i trafikk for at de L2X-avgangene kan gjeninnføres, og når er planen at dette antallet skal være tilgjengelig? Hvor mange av dem er det eksakt?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:00:03]: Tusen takk for spørsmålet.

Jeg tror vekslende regjeringer gjennom mange, mange år har sviktet vedlikehold og bestilling av nye tog, som gjør at vi står i situasjonen vi står i i dag. Jeg er glad for at togene er på vei, og at vi har fått opp innsatsen på vedlikehold på jernbanen vår.

Når det er sagt, kan jeg ikke komme med eksakt dato for når togene vil være på plass, men vi håper og tror at det kan skje i løpet av året som kommer.

Liv Gustavsen (FrP) [14:00:32]: Statsråden gjentar egentlig det hun har svart også i sitt skriftlige svar. Det er veldig fint, det, men i det skriftlige svaret som er gitt, står det at statsråden viser til eksisterende busstilbud i området, og at pendlerne kan bruke det. Egne erstatningsbusser vurderes altså ikke som hensiktsmessig. Svaret dokumenterer ikke at bussene og de gjenværende togavgangene faktisk har kapasiteten til å ta alle passasjerene i rushtiden. Pendlerne kan ikke være en reserveplan ved å måtte finne andre måter å komme seg på jobb på.

Vil statsråden sørge for kapasiteten dersom tilbudet ikke dekker behovet til L2X er tilbake? Kan statsråden garantere det? En reserveplan kan ikke være at pendlerne selv skal være planen.

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:01:34]: Jernbanedirektoratet har vurdert å sette inn erstatningsbusser, slik representanten påpeker, men erfaringene fra denne strekningen tilsier at de reisende i liten grad bruker disse. Når det blir trangt på togene velger mange heller det ordinære busstilbudet i området. Jeg kan ikke stå her og garantere hva vi kommer til å gjøre, men jeg håper og tror at vi kan følge med på utviklingen og eventuelt komme tilbake hvis det er behov.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [14:03:45]: Jeg registrerer at statsråden viser til midler til arealavklaring ved Stavanger stasjon og Skeiane stasjon, men arealavklaringen i seg selv vil jo ikke gi flere avganger eller bedre plass med togene. Så jeg ønsker å spørre igjen: Kan statsråden konkretisere hvilke kapasitetsforbedringer disse tiltakene vil gi for de reisende, og når kan passasjerene forvente og merke en faktisk forbedring?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:04:13]: Pengene til dette prosjektet ligger i andre del av Nasjonal transportplan, og som jeg henviste til i et tidligere spørsmål, er Nasjonal transportplan på 12 år. Reguleringsarbeidet og planleggingsarbeidet foregår fortsatt, og jeg som statsråd bør jo ikke gå inn og forskuttere resultatet av et planleggingsarbeid.

Så er det sånn at pengene må vi komme tilbake til i de årlige budsjettene, og det er ikke sånn at aktiviteten står på stedet hvil. Det er mange prosjekter satt i gang der pengene bindes opp til å få rasjonell framdrift i disse prosjektene, så dette må vi komme tilbake til i de årlige budsjettene.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [14:04:54]: Jeg takker for svaret.

Vi vet at Rogaland er en viktig region for næringsliv og verdiskaping, og Jærbanen er jo ryggraden i kollektivtilbudet på Nord-Jæren. Jeg har tidligere tatt opp spørsmålet om nye tog til Jærbanen, og regjeringens svar har vært at nye tog først skal fases inn på Østlandet, og så skal tog frigjøres og eventuelt overføres til bl.a. Jærbanen. Mener statsråden det er en god løsning at passasjerene på Jæren må vente til andre deler av landet har fått nye tog først? Er dette regjeringens forståelse av en rettferdig fordeling av jernbanesatsingen?

Helt til slutt: Hvorfor blir ikke Jærbanen prioritert for nye togsett?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:05:39]: Jeg tror vi deler et felles engasjement for at vi mangler nye togsett i det store og det hele, og at vi har hatt forsømmelse av vedlikeholdet, som igjen har skapt utfordringer for jernbanen generelt over hele landet. Derfor er jeg glad for at regjeringen satser på både drift og vedlikehold, som jeg også hører at flere partier er enig i, og at vi har bestilt nye tog som er på vei, i tillegg til å forbedre de togene vi allerede har.

Så vil jeg igjen minne om at pengene ligger i andre del av Nasjonal transportplan, som er på 12 år. Reguleringsarbeidet foregår fortsatt, og jeg ønsker ikke å forskuttere konklusjonene i det planlagte arbeidet.

Bård Hoksrud (FrP) [14:09:16]: Dette er litt morsomt, for statsråden har selv kommentert at luksuriøse og gigantiske samferdselsprosjekter er hun imot. Jeg synes fellesprosjektet Arna–Stanghelle er et fantastisk bra prosjekt, men det er jo det største prosjektet i moderne tid. Statsråden må da svare meg på følgende: Er det prosjektet på Strynefjellet som er for stort, er det E10 Nappstraumen–Å som er for stort, er det rv. 19 fra Moss opp til E6, eller er det Ofotbanen med kapasitetsøkning og at man kanskje skal bygge ut dobbeltspor der? Er det Stokke–Torp–Sandefjord som er problemet, eller er det kanskje Rikstunnelen, som muligens er et enda større prosjekt hvis man skal snakke om gigantiske og luksuriøse samferdselsprosjekter? Det må statsråden svare på. Hun kan ikke bare stå her i spørretimen og ikke svare når man utfordrer på det hun har kommentert og ment. Hvilke er de gigantiske og luksuriøse prosjektene? Er E39 mellom Stavanger og Kristiansand et gigantisk luksusprosjekt?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:10:21]: Jeg synes representanten Bård Hoksrud stiller et veldig godt spørsmål, for hva skjedde under behandlingen av Nasjonal transportplan? Jo, Stortinget samlet seg om å legge til mange ulike prosjekter, uten å bli enig om hvilken prioritering disse prosjektene skulle ha. Jeg synes at enkeltvis og isolert sett er alle prosjektene veldig fine. De er geografisk rettferdig, og det er mange gode argumenter for å ha dem på listen, men vi må samtidig ha inndekning for prioriteringene vi gjør. Det er mange nye prosjekter som er satt i gang. Som representanten Hoksrud selv nevner, er han for mange av prosjektene som er satt i gang, men det binder også opp ressurser. Det er jeg glad for – samtidig som vi ivaretar vedlikeholdet på både vei og jernbane.

Jeg er med representanten Bård Hoksrud på at vi skal ha disse prosjektene, men vi må også ha en viss prioritering i arbeidet vi gjør hvert eneste år i statsbudsjettet.

Bård Hoksrud (FrP) [14:11:16]: Det står ikke i stil med kommentarene til samferdselsministeren, og jeg synes man må være redelig og ærlig og si hvilke prosjekter som er gigantiske, som er luksuriøse, og som man ikke vil ha. Det er bare å gå tilbake til før Arbeiderpartiet kom i regjering, og se på den nasjonale transportplanen vi behandlet da. Da var flere av disse prosjektene en del av den. Da var Arbeiderpartiet heller ikke så opptatt av å finne finansieringen. Det er altså et flertall på Stortinget som har gitt en marsjordre til samferdselsministeren og regjeringen om å sørge for å gjøre noe med disse prosjektene.

Jeg har lyst til å utfordre. Jeg skjønner at statsråden gjerne vil snakke opp Rikstunnelen. Problemet er at hun samtidig snakker ned Ringeriksbanen på en måte som ikke stemmer særlig godt med jernbanens egne tidligere utredninger. Da må jeg spørre statsråden helt konkret: Mener statsråden Ringeriksbanen bør vente til Rikstunnelen? Mener hun også at utbygging av E16 Skaret–Hønefoss skal vente, en strekning hvor det skjer mange ulykker? Det må statsråden også svare på, for det er en konsekvens ved ikke å gå videre med Ringeriksbanen.

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:12:19]: Regjeringen har fulgt opp vedtaket om Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet ved å videreføre dette som et fellesprosjekt under Nye veier. Det sa jeg i mitt første svar.

Det dette handler om, er en retningsendring siden 2021. Vi erkjenner at vekslende regjeringer har forsømt vedlikehold av riksveiene våre. Vi erkjenner at vekslende regjeringer har forsømt vedlikeholdet av jernbanen vår. Det å ta bedre vare på det vi har, er noe av det viktigste vi gjør – utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Jeg har ramset opp en rekke prosjekter som går under «vi bygger nytt». Representanten Hoksrud sier han er for dette, men da må han også forstå økonomien i at ressurser bindes opp, og at man dermed må vente på tur på de andre prosjektene.

Rune Midtun (FrP) [14:15:18]: Statens vegvesen kan planlegge og gjennomføre, men det er Stortinget og regjeringen som bevilger pengene og prioriterer i budsjett. Statens vegvesen har uttrykkelig gitt uttrykk for at det må nevnes i budsjettet, men der feiler regjeringen.

I februar kalte Arbeiderpartiets lokale stortingsrepresentanter dette en gladsak for hele Haugalandet. Beskjeden var at Husøyvegen skulle ut på anbud i oktober. Noen måneder senere kom kontrabeskjeden: Det var ikke penger til å gjennomføre prosjektet, og byggestarten høsten 2026 ble utsatt.

Prosjektet er ferdig regulert. Veien er for smal, mangler et forsvarlig tilbud for gående og syklende og er avgjørende for tungtransporten til og fra Karmsund havn. Næringslivet trenger ikke flere formuleringer og prosesser, de trenger en vei. Kan statsråden nå oppgi i hvilket år byggingen skal starte, eller må vi konstatere at Arbeiderpartiets løfte til Haugalandet ikke blir innfridd?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:16:18]: Jeg er enig i at E134 Husøyvegen er viktig for framkommeligheten og tilkomsten til Karmsund havn. Jeg har veldig sympati for dette. Nettopp derfor arbeider Statens vegvesen videre med å forberede prosjektet. Samtidig må prosjektet, som andre mindre investeringstiltak, vurderes innenfor de samlede økonomiske rammene.

Rune Midtun (FrP) [14:16:41]: Nok en gang: Statens vegvesen har sagt at det må nevnes i statsbudsjettet som en prioritet før de kan prioritere dette.

Hvis statsråden fortsatt ikke kan si i hvilket år byggingen skal starte, er realiteten at Husøyvegen fortsatt er utsatt på ubestemt tid. Stortinget har tidligere vedtatt at prosjektet skal prioriteres, og at det skal settes av midler. For Karmsund havn og næringslivet på Husøy handler dette om investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping som skjer nå, ikke en gang i uavklart framtid.

Karmsund havn fikk nettopp bevilget over 60 mill. kr av staten for videre utvikling, som de ikke får bruke før veien er igangsatt. Statsråden har tidligere bedt oss om å vente på statsbudsjettet for 2027, og nå er budsjettet lagt fram, uten konkret finansiering. Spørsmålet er: Vil statsråden forplikte seg til å arbeide for at Husøyvegen får finansiering og byggestart i neste statsbudsjett, eller vil hun ikke gi Haugalandet det løftet?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:17:44]: Jeg tror det hadde vært veldig uansvarlig av meg, gitt svarene jeg allerede har gitt, å komme med garantier og løfter. Det jeg er veldig glad for, er at Statens vegvesen jobber videre med dette prosjektet. Samtidig er det sånn, som for andre mindre investeringstiltak, at dette må vurderes innenfor de samlede økonomiske rammene.

Amalie Gunnufsen (H) [14:20:42]: Jeg vil bare minne statsråden om at det for en vanlig pendler, og dette er et felles bo- og arbeidsmarked, koster 50 000 kr å reise til og fra jobb hvert år, bare i bompengeutgifter. Nå står en altså i fare for at takstene vil øke ytterligere. Det tror jeg er helt feil vei å gå. Vi registrerer også at Vegdirektoratet til tross for lokal motstand ønsker at det skal være sideveibom på sideveien. Regjeringen ønsker ikke å sanere gjeld i prosjektet, og da er egentlig det eneste andre alternativet å sette ned bompengene og forlenge nedbetalingstiden. Det er det flertall for i Stortinget og i fylkestinget i Agder. Men vi opplever en regjering som ikke lytter til landsdelen, og som ikke tar på alvor det som er vedtatt. Jeg må bare si at dette er et problem som er ytterligere forsterket av en regjering som ikke har lagt inn nok penger til Nye veier, slik at prosjektet er forsinket. Det stemmer heller ikke overens med det lokalpolitikerne ble forespeilet da de vedtok bompengeopplegget lokalt.

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:21:49]: Jeg er ikke enig i at vi ikke bryr oss eller ikke følger dette opp. Dette er en sak som har vært fulgt opp i flere omganger og i tett dialog med lokale myndigheter. Den helhetlige gjennomgangen viser at reduserte takster ikke kan finansieres gjennom forventet trafikkvekst alene. Dersom takstene skal reduseres, må inntektsbortfallet dekkes inn på en annen måte, og rapporten peker på at dette vil kreve betydelige eksterne bidrag. Spørsmålet om statlige bidrag hører hjemme i budsjettprosessen. Så må Agder fylkeskommune som garantist vurdere hva de vil gjøre for å unngå restgjeld.

Om lokal motstand mot sideveibom: Jeg har registrert at det er ulike syn på dette lokalt. Samtidig peker Statens vegvesen på at tiltak for å redusere trafikklekkasjen må vurderes i sammenheng med prosjektets samlede økonomi.

Amalie Gunnufsen (H) [14:22:40]: Da vil jeg gjerne stille noen oppfølgingsspørsmål. Det første er: Hvem skal bestemme om risikoen er for høy eller ikke til å forsøke lavere bompengetakster, i hvert fall for en liten periode? Er det fylkeskommunen som faktisk bærer risiko og ikke har muligheten til å påvirke bomsatsene, eller er det statsråden? Og kanskje aller viktigst for folk som kjører på disse veiene: Er statsråden villig til å sette opp sideveibom uten lokal støtte? For det er helt klart et flertall i fylkestinget som sier nei til sideveibom. Jeg registrerer også at statsrådens partikollegaer lokalt, både gruppeleder i Lindesnes Arbeiderparti og gruppeleder i Kristiansand, Arbeiderparti, er frustrert over at vi har brukt 4,7 mrd. kr på ny vei som folk ikke kan bruke fordi den er for dyr å kjøre på, og fordi det har tatt altfor lang tid. Er statsråden enig med situasjonsbeskrivelsen til sine lokale kollegaer?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:23:36]: Som statsråd snakker jeg med både Stortinget og lokale kollegaer. Men jeg lytter også til den helhetlige gjennomgangen, som viser at reduserte takster ikke kan finansieres gjennom forventet trafikkvekst alene. Det er også viktig å si at Agder fylkeskommune som garantist må vurdere hva de vil gjøre for å unngå restgjeld.

Anna Molberg (H) [14:26:37]: Takk for svaret.

Forberedelsene som statsråden viser til, har ingenting med prosjekt Hamar stasjon å gjøre. Som jeg nevnte, er dette et prosjekt som er kvalitetssikret to ganger eksternt. Det er klart for utlysning i entreprenørmarkedet, og styret i Bane NOR har vedtatt og sagt at man kan løfte prosjektet for investeringsbeslutning allerede nå. Det er ikke noe mer å planlegge. Prosjektet er byggeklart og har vært det lenge. Bygging av Hamar stasjon kan og bør skje uavhengig av forsinkelsen som er varslet på dobbeltsporet mellom Sørli og Åkersvika.

Regjeringen bevilget 200 mill. kr i forprosjekteringsmidler i fjor og varslet beslutningsinvestering for Hamar stasjon i valgkampen i 2025. Det er ingenting som tilsier at byggingen nå ikke kan starte, med mindre regjeringen har ny informasjon som bør deles med Stortinget. Den eksterne kvalitetssikringen sier at Hamar stasjon kan frikobles fra selve dobbeltsporutbyggingen. Er statsråden enig i dette?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:27:39]: Jeg tror ikke vi har informasjon som representanten ikke har tilgang til. Jeg tror det er veldig viktig å se på den synergien og avhengigheten vi merker mellom prosjektene, og som vi er nødt til å ta hensyn til. Det er også veldig viktig for meg å understreke at det ikke betyr at arbeidet med ny Hamar stasjon står helt stille. Forberedelsene er i gang, og det omfatter bl.a. å skifte ut masser samt tiltak for å begrense støy. Dette er aktivitet som sikrer framdrift i prosjektet, og som jeg er sikker på at representanten også er enig i.

Anna Molberg (H) [14:28:12]: Igjen: De forberedelsene som statsråden viser til, har ingenting med prosjektet Hamar stasjon å gjøre. Regjeringen ser i statsbudsjettet ut til å koble forsinkelsen på Sørli–Åkersvika med byggingen av Hamar stasjon, og det er det som bekymrer meg, det er det som bekymrer næringslivet på Hamar, og det er det som bekymrer innbyggerne på Hamar.

Det er planlagt 2 000 arbeidsplasser, et tilsvarende antall boenheter i nærheten av stasjonen, og grunnlaget for pendling kommer til å øke massivt. Hamar er i ferd med å bli en del av Oslo-regionens bo- og arbeidsmarked, og da er vi nødt til å få bygget ut stasjonen nå, for å imøtekomme denne utviklingen. Hvis man nå setter dette på pause i et år eller to eller tre, får man jo ikke ut gevinstene. Vi har investert 30 mrd. kr. Vi får ikke noe ut av gevinstene på dobbeltsporet hvis ikke noe gjøres nå. Vil statsråden vurdere å ta initiativ til å lyse ut anbud i markedet allerede nå, slik at vi kan starte bygging av Hamar stasjon i 2027?

Statsråd Kamzy Gunaratnam [14:29:18]: Premisset til representanten er at de forberedende arbeidene ikke betyr noen ting på Hamar stasjon, og det premisset er feil. Dette premisset er viktig for byutviklingsprosjektet. Vi har snakket om den nye bydelen som skal vokse fram. Oppgraderingen er nødvendig for å få på plass flere og lengre kombigodstog mellom Oslo og Trondheim. Oppgraderingen av Hamar stasjon er ikke nødvendig for å realisere forbedringen i togtilbudet fra ett til to tog i timen i grunnrute. Så det er mye som skjer, mye som legges av premisser her for at det skal bli bra. Det står ikke på stedet hvil i 2027, og jeg gleder meg til å fortsette engasjementet for jernbanen helt opp til Hamar, sammen med representanten.