Helge André Njåstad (FrP) [10:11:12]: Eg vil òg takka statsråden og samarbeidsministeren for nordisk samarbeid for ei god utgreiing for to dagar sidan.

Nordisk samarbeid er viktigare enn på lenge, noko presidenten viste i går med å ha Zelenskyj på besøk på kontoret sitt. Vi lever i ei tid då Europa er i krig, då auka geopolitisk uro og nye truslar mot våre samfunn pregar oss. I ein sånn situasjon er det naturleg at me søkjer tettare samarbeid med dei landa som er våre vener, og som står oss nærmare. Våre nordiske naboar deler same historie, kultur og verdiar og i stor grad også same utfordringar. Difor er det mykje i utgreiinga til utviklingsministeren som eit samla politisk Noreg kan slutta seg til.

For Framstegspartiet er det nokre punkt med det nordiske samarbeidet som er spesielt viktig. For det fyrste: Beredskap og sikkerheit er politiske område som er veldig viktige for oss. Det er positivt at Norden no står samla i NATO, og at me kan samarbeida tettare om forsvar. Noreg var vertskap for ein konferanse med våre forsvarssjefar i september. At me fokuserer på transportberedskap, forsyningssikkerheit og totalforsvar, er viktig og bra, for ingen av dei nordiske landa kan møta framtidas truslar aleine, og når me samarbeider, vil det styrkja heile Norden.

For det andre er kampen mot kriminalitet viktig. Me veit at kriminelle nettverk ikkje forheld seg til landegrenser. Me ser at gjengkriminalitet, menneskehandel, narkotikasmugling og digital kriminalitet opererer på tvers av grensene våre i Norden. Difor må politiet, tollmyndigheitene og justissektoren samarbeida tettare, og me må fjerna grensehinder og reguleringar som gjer det vanskeleg med sånt samarbeid. Ministeren trekte i si utgreiing fram den norsk-svenske politistasjonen som eit godt eksempel. Det er sånt me treng meir av.

Framstegspartiet meiner Norden bør gå føre i kampen mot organisert kriminalitet. Informasjonsutvekslinga må bli betre, grensekontrollen må styrkjast når situasjonen krev det, og reaksjonen mot kriminelle nettverk må samordnast og vera streng. Tryggleik er ei grunnleggjande oppgåve for ein stat.

Det siste punktet som er viktig for oss i eit nordisk samarbeid, er innvandrings- og flyktningpolitikk. Her sakna eg tydelegare ambisjonar i utgreiinga. Dei nordiske landa har møtt mange av dei same utfordringane knytt til integrering, utanforskap og belasting på velferdsordningane. Difor må me samarbeida om ein meir ansvarleg og streng innvandrings- og flyktningpolitikk. Det er i alles interesse at Norden ikkje blir ein region der ulike regelverk fører til at presset blir flytta frå eitt land til eit anna, noko me har sett. Når naboane våre har stramma til innvandringspolitikken sin, har Noreg vorte meir attraktivt. Det er viktig at me samarbeider om ein streng og rettferdig innvandringspolitikk, sånn at utfordringane ikkje flyttar på seg, for me har sett at nokre av våre nordiske land har hatt meir av dette enn det me har hatt så langt.

I tillegg må me samarbeida tettare om andre grensehinder. Helse er eit stikkord. Når nokon blir sjuke nær grensa, er det viktig at kompetanse og kapasitet på den andre sida kan finna kvarandre sånn at folk får den hjelpa dei treng. Pasientar er òg avhengige av å få hjelp, og viss me kan samarbeida tettare om både forsking, medisin, osv., er det veldig viktig. Det er òg viktig at me ikkje opplever grensehinder som er reguleringsbaserte. Når det gjeld dette med reseptar, forventar veldig mange av innbyggjarane våre at om ein er på besøk i eit anna nordisk land, må ein kunna ta med seg resepten ein har og henta ut medisin på apotek i det landet. Det er viktig at me fjernar dei grensehindera som svekkjer mobiliteten til innbyggjarane våre.

Framstegspartiet ønskjer eit sterkare nordisk samarbeid, som me jobbar for kvar einaste dag, og samarbeidet må vera jordnært, resultatorientert og nyttig for innbyggjarane. Eg trur innbyggjarane forventar at me løyser dei utfordringane som finst. Meir enn at me berre seier at me skal samarbeida, må me òg byggja ned dei grensehindera som oppstår innanfor mange ulike felt, og ein forventar at ein får resultat. Norden er sterkare når me samarbeider. Det betyr noko for folk, og det bør både Nordisk råd og ministerrådet jobba for å oppfylla.

Me ser fram til eit godt samarbeid og ønskjer den norske regjeringa lykke til når dei skal ha formannskapet i 2027, og håpar at det blir til glede for både Norden og landet.

Tage Pettersen (H) [10:16:23]: La meg også starte med å takke statsråden for en god redegjørelse.

Det er lett å omtale det nordiske samarbeidet som noe helt selvfølgelig. Vi deler historie, språk, kultur og verdier. Men i den sikkerhetspolitiske situasjonen Europa nå befinner seg i, er det nordiske samarbeidet viktigere enn på veldig lenge. Som medlem av Nordisk råd er jeg særlig opptatt av at det nordiske samarbeidet må gi konkrete resultater for innbyggerne våre. Målet har helt siden etableringen vært å finne felles løsninger som har positiv effekt for menneskene som bor Norden.

Etter at Sverige og Finland ble en del av NATO, har vi fått helt nye muligheter for nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Regjeringen viser blant annet til samarbeidet i NORDEFCO, felles nordisk transportberedskap og tettere samarbeid om totalforsvar. Det er viktig, og det haster med å utnytte mulighetene som ligger i at hele Norden nå er samlet i NATO. Jeg har lyst til å løfte fram det veldig tydelige signalet det var da de nordiske forsvarssjefene og sjefene for den sivile beredskapen deltok sammen på NORDEFCO-seminaret her på Stortinget tidligere i høst. Den tydelige bestillingen som jeg oppfattet lå igjen etter seminaret, var at Norden nå må intensivere nedbyggingen av grensehinder som fortsatt hindrer sømløse bevegelser i forbindelse med øving og samtrening på tvers av landegrensene. På tross av Nordisk råd og på tross av at Sverige og Finland nå er sammen med oss i NATO, er det fortsatt for mange barrierer i hverdagen også for Forsvaret.

Så må jeg løfte fram støtten til Ukraina, som naturlig nok – og dessverre, kan vi også si – måtte stå sentralt gjennom hele 2025 og så langt i 2026. De nordiske landene er blant dem som har tatt størst ansvar i Europa. De siste dagene har vi sett sentrale aktører, med Zelenskyj i spissen, her i Oslo med Norge og Finland som vertskap. Igjen viser det at Norden både har troverdighet og tar ansvar. Hva som kommer ut av disse samtalene, gjenstår selvfølgelig å se, men jeg er helt sikker på at dette er noe vi kommer til å følge opp med de nordiske regjeringene i Helsingfors allerede neste uke.

Vår sikkerhet handler om mye mer enn militærmakt. Den handler om kritisk infrastruktur, energiforsyning, matberedskap, digitale systemer og robuste transportårer. Her mener Høyre at Norden bør ha ambisjon om å ligge helt i front. Samtidig må vi være opptatt av økonomisk sikkerhet. Redegjørelsen peker på at Norden samlet har over 28 millioner mennesker og en økonomi blant verdens 15 største. Men regjeringen viser også til utfordringer med innovasjon, tilgang til kapital og evnen til å skape bedrifter som kan vokse. Her må åpenbart ambisjonsnivået opp. For et par uker siden presenterte Nordisk ministerråd en rapport utarbeidet av Copenhagen Economics med interessante funn som vi må løfte også her hjemme i Norge. Norge kommer godt ut på flere grunnleggende konkurransekraftmål, men ligger tydelig bak Sverige, Danmark og Finland på særlig innovasjon, FoU, patenter og fremveksten av nye vekstselskaper. Her må vi rett og slett hive oss i ringene og både lære av, og ta mål om å bli like gode som, våre naboer.

I en verden preget av skjerpet global konkurranse må Norden bli et enda sterkere hjemmemarked for våre egne bedrifter. Det betyr mindre byråkrati, færre grensehindre og bedre rammevilkår for innovasjon, investeringer og nye arbeidsplasser. Kunstig intelligens, kvanteteknologi og romvirksomhet trekkes frem i redegjørelsen som områder for nordisk samarbeid. Det er etter Høyres syn helt riktig. Men da må målet være at Norden ikke bare skal regulere fremtidens teknologi. Vi skal utvikle, bruke og kommersialisere den. Skal vi klare å gjøre oss mer uavhengig av de store amerikanske TEK-selskapene, må Norden og Europa ta et større ansvar for også å utvikle alternativene.

For meg er det her kjernen i det nordiske samarbeidet ligger: Det skal være enkelt å studere, arbeide, etablere bedrifter og bevege seg på tvers av grensene, men fremdeles møter mennesker og bedrifter regler som gjør dette vanskeligere enn nødvendig. Arbeidet med å fjerne slike grensehindre er derfor fortsatt blant de viktigste oppgavene i det nordiske samarbeidet. Når Norge overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2027, bør vi derfor sette oss noen konkrete mål som handler om et tryggere Norden, et mer konkurransedyktig Norden og et Norden der grensene betyr stadig mindre for mennesker, kompetanse, teknologi og næringsliv.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [10:21:36]: Jeg vil takke statsråden for redegjørelsen, som tar opp veldig mange viktige temaer. Nordisk samarbeid er viktigere enn på lang tid, og det nordiske samarbeidet bør styrkes, slik at vi nå står sammen i Norden om å beskytte vår felles velferdsmodell, for den er under angrep.

Jeg vil fokusere på det følgende i min tale i dag: kraft, KI og Norden. Vi samarbeider nordisk om kunstig intelligens, og vi samarbeider om energi, men vi mangler fortsatt en samlet nordisk oversikt over den infrastrukturen som binder nettopp disse to områdene sammen. Det mener SV at vi bør gjøre noe med. Vi snakker ofte om kunstig intelligens som om den finnes et sted oppe i skyen, men skyen står på bakken og er i omgivelsene våre. Bak KI ligger store datasentre, som vi vet trenger store mengder kraft, strømnett, areal, kjøling og vann. Det finnes et nordisk samarbeid om KI allerede. Nordic AI Hub arbeider med forskning, utdanning og ansvarlig bruk av KI, og Nordisk ministerråd har tidligere fått analysert mulighetene for datasenterindustrien i Norden. Men det vi fortsatt mangler, er et felles kunnskapsgrunnlag som gir oss svar på noen helt grunnleggende spørsmål i Norden. Hvor bygges datasentrene? Hvor mye kraft skal de bruke? Hvor mye nettkapasitet vil det kreve? Og hva får samfunnet faktisk igjen? Norden har veldig mye av det verdens største teknologiselskaper ønsker seg. Vi har fornybar kraft, kjølig klima, god digital infrastruktur og stabile samfunn. Slike nordiske konkurransefortrinn er også pekt på i tidligere arbeid fra Nordisk ministerråd. Det gjør oss svært attraktive, men attraktivitet kan ikke være et mål i seg selv. Kraften vår begynner å bli en veldig knapp ressurs, også i den nordiske regionen. Nettilgangen er begrenset, og natur og areal er heller ikke gratis. Når store datasentre etableres, må vi derfor vite hva ressursene går til, og hvilken verdi disse etableringene faktisk skaper. Det er viktig, også i en nordisk sammenheng.

Derfor mener vi at Norden bør etablere en felles oversikt over større KI- og datasentre. Den må skille mellom det som bare er annonsert, det som planlegges, det som har fått tillatelser og nettilknytning, og det som faktisk bygges og settes i drift. Vi bør ha et felles kunnskapsgrunnlag i Norden om hvor mye kraft og nett disse prosjektene krever, hva de betyr for natur- og ressursbruk, og hva de faktisk gir tilbake i form av konkrete arbeidsplasser, kompetanse og lokal verdiskaping. Det er viktig for å styrke vår felles nordiske velferdsmodell. Og vi bør løfte blikket, for vi ser dette i ulike verdensdeler nå. Hva betyr egentlig den samlede veksten av datasentre? Hva betyr den for Norden nå fram mot 2030, 2035 eller 2040? For teknologiselskapene tenker allerede nordisk og internasjonalt. Kraftsystemene henger sammen her i Norden, og da kan jo ikke politikken stanse ved landegrensene.

Jeg håper at vi på dette området i Norden også kan samarbeide – for vi er gode på samarbeid i Norden. Det handler ikke om å være for eller mot kunstig intelligens. Det handler om hvem som skal styre utviklingen, fordi kraft og f.eks. vann kan bli knappe ressurser også her. Norden kan være ledende på teknologi, men vi skal jo ikke konkurrere med hverandre om hvem som kan tilby mest kraft, mest natur og mest offentlig tilrettelegging. Vi bør heller konkurrere om hvem som klarer å skape mest samfunnsverdi og det som gjør at vi tar vare på vår felles nordiske velferdsmodell. Da må vi vite hva som skal bygges, hva det krever av våre ressurser, og hva vi får tilbake. Jeg håper at statsråden og regjeringen vil ta med seg disse innspillene og løfte dette opp, for vi trenger å samarbeide om disse store utfordringene som ikke stopper ved landegrensene.

Geir Inge Lien (Sp) [10:26:38]: Det nordiske samarbeidet er viktigare enn på lenge. Vi lever i ei tid med krig i Europa, større geopolitisk uro og auka press mot våre nærområde. Då treng vi meir nordisk samarbeid, ikkje mindre.

For Senterpartiet handlar det nordiske samarbeidet først og fremst om å finne praktiske løysingar saman. Det gjeld forsvar og tryggleik, men også beredskap, energi, transport, helse og forsyningstryggleik. Dei nordiske landa er kvar for seg små, men saman står vi sterkt.

Utviklinga rundt Grønland dei siste åra har understreka dette. Grønlands framtid skal avgjerast av grønlendarane sjølve. Det er eit grunnleggjande prinsipp. Samstundes må vi stå saman om tryggleiken i Norden og i Arktis.

Senterpartiet meiner difor det er positivt at Grønland, Færøyene og Åland får ein sterkare og meir likeverdig plass i det nordiske samarbeidet. Ambisjonen om at dei skal verte fullverdige medlemer av Nordisk ministerråd, er eit viktig skritt i rett retning.

Nordisk samarbeid må også merkast i kvardagen til folk. Vi må samarbeide betre om samfunnsberedskap, mat- og energitryggleik, digitale system og kritisk infrastruktur. Vi må sikre gode transportforbindelsar mellom landa våre, og vi må sørgje for at også distrikta, kystsamfunna og grenseregionane får ta del i moglegheitene det nordiske samarbeidet gjev. Skal Norden verte den mest integrerte regionen i verda, kan ikkje integrering berre handle om hovudstadene våre. Det må gjelde heile Norden.

For Senterpartiet handlar eit sterkt nordisk samarbeid om sjølvstendige land som vel å løyse oppgåvene saman, basert på tillit, demokrati, folkestyre og respekt for nasjonalt sjølvstyre.

I ei meir uroleg verd er det nordiske samarbeidet ikkje berre verdifullt. Det er viktigare enn på lenge.

Hans Edvard Askjer (KrF) [10:29:26]: Dette er en debatt i denne salen som viser at vi alle har mye til felles. De aller fleste har sagt at det samarbeidet som vi i dag snakker om, er viktigere enn på lenge. Det slutter jeg meg til. Takk til statsråden for en god redegjørelse. Alle som har hatt et innlegg, har hatt poenger som gjør at jeg kunne stryke mye av mitt. Derfor vil jeg fokusere på noen ting som jeg tenker er spesielt viktige.

Det nordiske samarbeidet handler om veldig mye mer enn at vi er naboer. Det handler om tillit, om felles verdier og om at vi står sterkere når vi står sammen. Vi lever i en mer urolig verden, og da må dette samarbeidet også bli mer konkret. Vi må samarbeide tettere om beredskap, energiforsyning, kritisk infrastruktur og kampen mot grenseoverskridende kriminalitet.

For KrF er én ting særlig viktig: Vi er nødt til å bruke det nordiske fellesskapet vårt til å beskytte barna våre bedre. Regjeringen varsler samarbeid om aldersverifisering, skadelig innhold, digitale overgrep og rekruttering av mindreårige til kriminalitet. Det er bra. Men nå må vi gå fra gode ambisjoner til konkrete tiltak, og vi må stille tydelige krav til de store tekselskapene.

Beredskap handler heller ikke bare om planer og systemer. Det handler også om kultur, språk, frivillighet og sterke lokalsamfunn. Et samfunn står sterkere når menneskene kjenner tilhørighet, slik vi gjør i Norden, og tar ansvar for hverandre.

Derfor er mitt spørsmål nå: Hvilke konkrete resultater vil regjeringen forplikte seg til i 2027 når det gjelder barns digitale trygghet og arbeidet mot rekruttering av mindreårige til kriminalitet?

Statsråd Åsmund Aukrust [10:32:15]: Takk for muligheten til å redegjøre om det nordiske samarbeidet. Jeg kan avsløre at da vi begynte å skrive denne redegjørelsen, var den nesten dobbelt så lang, for arbeidet med det nordiske samarbeidet er så bredt. Jeg vil tro at denne debatten også viser det – at vi finner hverandre på veldig mange områder. Takk også for veldig mange gode innlegg så langt, som virkelig viser bredden av hva vi er opptatt av – om det er arbeidstakernes rettigheter, politisamarbeid, grensehindre, KI eller barn – og ikke minst viktigheten av at dette er et samarbeid som ikke først og fremst handler om hovedsteder, men handler om hele landet for oss i Norden.

Gjennomgangstonen så langt i debatten er helt riktig at vi lever i en skjebnetid. Møtene som var på Stortinget i går, var kanskje den beste illustrasjonen på hva det er som står på spill. Internasjonal politikk har aldri vært så ferskvare som den er akkurat nå. Jeg tror hovedordet for å beskrive den tiden vi lever i nå, er usikkerhet – det er usikkerhet om veien framover og hva som skal skje. Det som er helt sikkert, er at vi i et land som Norge trenger å ha sterke partnere og venner. Ingen står oss nærmere enn de nordiske landene. Jeg vil egentlig si at vi er ikke bare venner, vi er som familie, og for veldig mange i Norge er dette bokstavelig talt familie.

Hvis det er noe vi har lært i internasjonal politikk de siste årene, er det at vi ikke kan ta noe for gitt. Alt samarbeid må hele tiden fylles med innhold og være relevant. Der vil jeg takke Nordisk råds delegasjon for virkelig å gjøre det, for å ta det konkrete arbeidet i det nordiske fellesskapet tilbake til Stortinget. Min jobb er å heve det nordiske blikket internt i regjeringen, og jeg vet at Nordisk råds delegasjon gjør det samme i sine komiteer og i sine partigrupper.

Hva er det som er spesielt ved Norden? Jeg tror at mange ville sagt at den nordiske modellen kjennetegnes av at vi er åpne samfunn, at vi har sterke rettsstater, og at vi har høy tillit til hverandre. Igjen: Det er ingen ting i genene til oss i Norden som skulle tilsi at det er slik. Dette er verdier vi hele tiden må forsvare og fornye. Vi ser at det også i Norden har blitt en mer polarisert offentlighet. Det er desinformasjon, og det er forsøk på digital påvirkning som kan svekke både deltakelsen i og tilliten til demokratiet. Derfor har vi fra Norges side sagt at i vårt formannskap vil vi samle innsats på tvers av sektorer og land for å se sammenhengen mellom demokrati, samfunnssikkerhet og bærekraft. Vårt mål er at vi skal få på plass konkrete resultater på dette området. Jeg er også veldig glad for at Nordisk råd, og jeg vil si spesielt Nordisk råds delegasjon i Norge, virkelig ser verdien av dette. Vi har merket oss det som var anbefalingen fra Nordisk råd om å ha en nordisk demokratikonferanse, og som jeg nevnte i redegjørelsen, legger vi opp til at visjonskonferansen for 2027 skal ha demokrati som tema.

Vi vil også styrke nordisk beredskap, forsyningssikkerhet og samfunnets samlede motstandskraft. Det betyr tettere samarbeid om energi, kritisk infrastruktur, helse, matsikkerhet, digital sikkerhet og bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet. Det betyr selvfølgelig også å delta veldig aktivt i de debattene som nå pågår om kunstig intelligens og bruk av ny teknologi. Også her ser vi kraften når vi går sammen. I forbindelse med FNs generalforsamling lanserte vår statsminister sammen med Finlands president et opprop om regulering av kunstig intelligens som fikk med seg land fra alle verdensdeler – et kraftfullt signal om hva vi kan få til når vi arbeider sammen.

Et annet område mot slutten er selvfølgelig arbeidet med klima og et grønt Norden, spesielt innenfor hav, natur, plast og grønn skipsfart. Ingen ting får vi til helt alene på disse områdene. Her er vi gjensidig avhengig av hverandre. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med Nordisk råd om disse spørsmålene, for jeg vet at dette er høyt prioritert, også i Nordisk råd. Vårt mål er at vi skal ha en veldig klar sammenheng mellom det som er formannskapet vårt i 2027, og det som blir formannskapet til Nordisk råd i 2028, og at summen av det skal være et sterkt norsk avtrykk på det nordiske samarbeidet for de neste to årene. Vi ser veldig fram til å jobbe sammen, for det er det vi gjør, og vi får det til allerede når vi skal møtes i Helsingfors til uken.

Kristine Løfshus Solli (A) [10:47:49]: Jeg vil takke utviklingsministeren for en god og innholdsrik redegjørelse.

Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden slutten av andre verdenskrig. Den internasjonale rettsordenen er under sterkt press fra flere hold. Stormaktsrivaliseringen tiltar, verden er mer uforutsigbar – noe de siste ukene også er et eksempel på – og et spekter av trusler utfordrer både sikkerheten vår og tilliten i samfunnet. Det gjelder alt fra hybridangrep på infrastruktur til målrettet desinformasjon for å påvirke oss som folk.

I en urolig verden trenger vi sterke vennskap, og ingen står oss nærmere enn våre nordiske naboer. Det nordiske samarbeidet bygger på noe helt grunnleggende: Vi deler mange av de samme verdiene, vi har høy tillit til hverandre, og vi har ikke minst vilje til å finne løsninger sammen. Dette er en gave som må forvaltes klokt. Vi må bruke det aktivt, videreutvikle det og sørge for at det gir konkrete resultater.

I redegjørelsen viste statsråden hvordan sikkerhet, forsvar og beredskap har fått en langt mer sentral plass i det nordiske samarbeidet. Hele Norden er nå samlet i NATO, og gjennom NORDEFCO styrkes samarbeidet om bl.a. landstyrker og totalforsvar.

Samtidig har de nordiske landene lagt frem en felles strategi for transportberedskap. Det er viktig, for et troverdig forsvar og et sterkt totalforsvar er avhengig av at personell, materiell, varer og tjenester faktisk kan bevege seg raskt over grensene våre.

Det samme gjelder den sivile beredskapen. Samarbeidet om helseberedskap, matforsyning, kritisk infrastruktur og forsyningssikkerhet viser at nordisk samarbeid ikke bare handler om høytidelige møter. Det handler om evnen vår til å beskytte befolkningen og holde samfunnene i gang når en krise rammer.

Nordisk samarbeid handler også om folks hverdag. Norden har hatt et felles arbeidsmarked siden 1954, og det nordiske passamarbeidet har i mer enn 70 år gjort det enklere å reise og bosette seg på tvers av grensene. Likevel møter arbeidstakere, lærlinger, studenter og næringsdrivende fortsatt unødvendige grensehindre.

Statsråden viste til to konkrete grensehindre som nylig er blitt løst. Svensk- og danskspråklige lærlinger slipper nå å avlegge norskprøve for å gå opp til fag- eller svenneprøve i Norge, og en ny avtale mellom Norge og Finland gjør dessuten at drosjepassasjerer ikke lenger må skifte bil ved grensen.

Dette kan høres ut som små saker, men det forenkler livet for dem det gjelder, og slike tiltak har stor betydning for fellesskapet i Norden. Det illustrerer et viktig poeng: Skal Norden bli verdens mest integrerte region, må vi være villige til å endre også våre egne systemer når de skaper unødvendige hindre.

Hver for oss er vi små land, men til sammen har Norden over 28 millioner innbyggere og utgjør en økonomi i verdensklasse. Når vi opptrer samlet, er vi en kraft å regne med i verden. Arbeidet i Nordisk råd viser bredden i samarbeidet. Rådet har bl.a. arbeidet med klima og natur, barns digitale trygghet, fallende skoleresultater, antibiotikaresistens, likestilling, kulturberedskap og fri bevegelse over grensene.

Nordisk råd fyller 75 år neste år. Det er en anledning til å feire det vi har oppnådd, men det er også en anledning til først og fremst å se fremover. Det nordiske samarbeidet har verdi for oss fordi det gjør oss tryggere, mer konkurransedyktige og bedre rustet til å møte utfordringer som vi ikke klarer å løse alene. Dette er et samarbeid som merkes i folks hverdag, og som samtidig styrker vår felles stemme både i Europa og ute i verden ellers.

I en urolig tid må svaret på mange av spørsmålene vi stiller oss, være mer nordisk samarbeid – og et Norden som står sterkere sammen.

Kari Baadstrand Sandnes (A) [10:52:48]: Jeg vil takke statsråden for en god redegjørelse.

I en tid preget av krig i Europa og økende uro i våre nærområder blir verdien av det nordiske samarbeidet enda tydeligere. For Arbeiderpartiet handler dette om noe helt grunnleggende: trygghet, fellesskap og evnen til å finne gode løsninger sammen.

Som medlem av utvalget for et holdbart Norden i Nordisk råd ser jeg hvordan spørsmål om beredskap, verdiskaping og bærekraft henger stadig tettere sammen. For Arbeiderpartiet handler dette også om rettferdighet. Folk skal føle seg trygge på at samfunnet fungerer, også når vi møter kriser. Da trenger vi sterke fellesskap, høy tillit og godt samarbeid mellom de nordiske landene.

Det er nettopp dette som har vært Nordens styrke gjennom generasjoner. Vi har vist at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med små forskjeller, høy sysselsetting og sterke velferdsordninger. Det er en styrke vi ikke må ta for gitt.

Derfor er jeg glad for at regjeringen løfter fram samarbeidet om matforsyning og forsyningssikkerhet. Pandemien, krigen i Ukraina og en mer urolig verden har vist hvor sårbare vi kan være. Da må Norden stå tettere sammen om matproduksjon, ressursforvaltning og beredskap.

Beredskap handler ikke bare om å håndtere kriser når de oppstår. Det handler også om å bygge robuste samfunn i fredstid. Investeringer i kunnskap, forskning, infrastruktur og bærekraftig ressursforvaltning er derfor også investeringer i beredskap.

For Norge er havet veldig viktig. Havet gir oss arbeidsplasser, inntekter og mat. Derfor er et sterkt nordisk samarbeid om bærekraftig forvaltning av havressursene god miljøpolitikk, god næringspolitikk og god beredskapspolitikk på samme tid.

Det samme gjelder den grønne omstillingen. Skal Norden lykkes, må vi både kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Da trenger vi mer samarbeid om forskning, teknologi og innovasjon.

Kunnskap er vår viktigste ressurs. Derfor må vi fortsette å gjøre det enkelt å studere, arbeide og bruke kompetanse på tvers av de nordiske landegrensene. Når unge kan ta utdanning i ett nordisk land og jobbe i et annet, styrker vi både arbeidsmarkedet, verdiskapingen og det nordiske fellesskapet.

Jeg vil også trekke fram naturmangfoldet. Vi skal bruke naturen, men vi skal også ta vare på den. Naturen er grunnlaget for både verdiskaping og velferd. Når vi beskytter naturen og tilpasser oss klimaendringene, investerer vi samtidig i framtidig trygghet og motstandskraft.

Utfordringene vi står overfor, stopper ikke ved landegrensene. Klimaendringer, tap av natur og press på havressursene er felles utfordringer som krever felles løsninger. Derfor er det nordiske samarbeidet så viktig.

Nå går Norge inn i et formannskapsår med store muligheter. Vi kan bidra til et Norden som kombinerer trygghet, arbeid, kunnskap, grønn omstilling og sterke fellesskap.

Vi har gjennom generasjoner visst at samarbeid gir bedre resultater enn å stå alene. Det gjelder i sikkerhetspolitikken, i klimaarbeidet, i utdanningspolitikken og i arbeidet for gode liv i hele Norden. Det er den nordiske modellen på sitt beste, og det er derfor det nordiske samarbeidet er viktigere enn på lenge.

Monica Molvær (H) [10:57:18]: Vi trodde vi levde i etterkrigstiden, men vi levde i mellomkrigstiden. Det er et av sitatene som er uttalt av Gunnar Sønsteby etter andre verdenskrig. Et av de landene som fortsatt lever i mellomkrigstid, er et av våre nordiske land, Finland. De har aldri senket garden etter krigen, og vi har veldig mye å lære av våre naboer.

En annen ting vi også kan lære av våre naboer, er når vi sender ut brosjyrer fra DSB til alle våre innbyggere som spør om folk er forberedt dersom noe skulle skje. Det er en fin norsk innpakning som går hjem til alle postkasser, mens både Sverige og Finland har mye tydeligere budskap. De spør innbyggerne rett ut: Er du forberedt på krig?

Hvordan kan vi forberede alle på å være en robust del av befolkningen, uansett hva som skulle skje – om det er strømbrudd, naturkatastrofe eller krig? Da trenger vi at alle har kunnskap. Ofte når jeg er rundt og snakker med folk, ber jeg folk rekke opp hånden når jeg spør: Har du alt du trenger hjemme for å klare deg i minst sju dager, slik som DSB anbefaler oss? Vanligvis er det under halvparten av forsamlingen som rekker opp hånden. Det er ganske skremmende. Vi vet at enkelte ting funker. Hvert eneste år er det tusenvis av barn i Norge som gjør sine egne hjem tryggere fordi de har hatt besøk av brannbamsen Bjørnis på skolen. Da går barna hjem etter det de har lært, og utfordrer foreldrene sine: Har vi sjekket om brannalarmen fungerer? Har vi en rømningsvei? Har vi en plan hvis huset vårt begynner å brenne? På den måten tror jeg også at vi kan gjøre Norges befolkning mer robust – ved å ha egne holdningsskapende kampanjer og ikke minst opplæring av barna, som kanskje er de aller beste på oppdragelse av sine egne foreldre.

Jeg sitter i kunnskaps- og kulturutvalget i Nordisk råd, og der har vi også mange andre viktige temaer vi skal diskutere nå framover. Vi har PISA-undersøkelsen, som har vist sjokktall for Norge, men også i andre nordiske land. Vi har også andre felles interesser som filmindustri og hvordan vår fantastiske natur kan trekke folk fra hele verden til å oppleve naturen vår, men ikke minst at vi får skapt verdier og arbeidsplasser.

Vi lever nå i en ny tid, og på nyhetene i går kunne vi lese om en storøvelse mellom Norge og Sverige, hvor man hadde alle beredskaps- og nødetatene som samarbeider på tvers av landegrensene. I et av intervjuene etterpå sa de at det var radiosignaler som var det vanskeligste hinderet for at de skulle kunne klare å kommunisere på tvers av landegrensene. Det viser at vi er nødt til å tenke videre. Noen av de største sårbarhetene vi har, er silotenkning, ikke bare på tvers av de nordiske landene, men også innad i Norge.

Det er også et kjent sitat som sier: Det finnes tiår der lite skjer, mens det finnes uker der tiår skjer. Vi har vist at vi kan. Når det er pandemi og når det er krise har vi klart å lage digital hjemmeskole bare på et par dager, og vi har laget smittesporingsapp. Vi vet at vi kan hvis vi må, og det viktigste av alt er at vi evner å omstille oss i fredstid på tvers av landegrensene, slik at vi er klare for absolutt alt som kan komme vår vei sammen med våre nordiske naboer.