Krav og retningslinjer til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu
Jeg viser til brev av 14. april vedrørende krav og retningslinjer til et IT og kunnskapssenter på Fornebu.
1. Terminalbygningen
Bakgrunn
Stortinget vedtok 25. februar 1999 følgende; «Terminalbygget legges inn i det felles eierselskapet. Virksomheten skal igangsettes i Terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.» I brevet til Nærings- og handelsdepartementet sies det at Terminalbygningen skal tas i bruk for å komme raskt i gang med kunnskapssenterets første fase og ikke benyttes for andre formål enn utdanning, bedriftslokalisering og inkubatorvirksomhet.
Svar
I krav og retningslinjer til et IT og kunnskapssenter på Fornebu vises det til Stortingets vedtak om at Terminalbygget skal legges inn i det felles eierselskapet, og det påpekes spesielt at planene som utarbeides skal innrettes etter dette. I tillegg er det vist til Spjøtvoll- utvalgets faglige vurderinger som konkluderer med at Terminalbyggets utforming gjør det lite egnet for utdannings- og forskningsformål. Utvalget sier at «det vil bli svært vanskelig å få til et attraktivt senter av internasjonal betydning i dette bygget.» I de fleste nyskapingssentra legges det ned et betydelig arbeid for å gi lokalene en fysisk utforming som fremmer samspillet mellom ulike aktører (eks. utdanning og bedrifter).
I Innst. S. nr. 99 står det:
«Flertallet vil presisere at utdanningsdelen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu skal styres og organiseres gjennom et samarbeid mellom eksisterende offentlige utdanningsinstitusjoner.»
«Organiseres” må her forstås slik at deres råd om hvilke lokaliteter som er egnet også må tillegges vekt. Representanter for ledelsen ved våre to største universiteter deltok i Spjøtvoll-utvalget. Derfor har departementet funnet det korrekt - og i samsvar med Stortingets klare understreking av de etablerte offentlige utdanningsinstitusjonenes rolle - å åpne for at interessenter eventuelt kan legge fram andre forslag om lokalisering i tillegg til planer for Terminalbygget. Det står likevel fast at alle aktuelle interessenter primært må legge fram planer for Terminalbygget.
Jeg må få ta avstand fra påstanden om at åpningen for annen anvendelse av Terminalbygningen skulle tyde på et ønske om å trenere saken. Spjøtvoll-utvalget som har problematisert Terminalbyggets egnethet, ble bl a satt ned for å følge opp de ovenfor siterte synspunkter fra komiteen om de etablerte offentlige utdanningsinstitusjonenes avgjørende rolle i dette spørsmålet. Utvalget fullførte sitt arbeid på 3 uker.
«I stortingsvedtakets punkt 5. (andre ledd) står det: «Virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets føringer i denne og tidligere innstillinger.»
Departementet har antatt at det her bl a siktes til flertallets formuleringer i Innst S nr 232 (1997-98), som også er referert av flertallet i Innst S nr 99 (1998-99):
«Det ble pekt på at Terminalbygget peker seg ut som egnet til dette etter noe ombygning, og at det bør vurderes om det kan opprettes en leieavtale mellom bruker og staten inntil videre.»
Jeg vil understreke at regjeringen arbeider for å imøtekomme Stortingets vedtak om at virksomheten skal igangsettes i terminalbygget fra høsten 1999. Etter planen skal det innen 1. juni velges ut hvem som har den beste planen for IT- og kunnskapssenteret. Deretter skal det forhandles med staten om den endelige utforming av senteret. Først etter dette vil nødvendig ombygging av eksisterende bygninger på Fornebu kunne starte. Virksomheten i Terminalbygget som skal igangsettes fra høsten 1999, vil derfor måtte basere seg på midlertidige leieavtaler. Staten vil medvirke til dette, men igangsetting vil på den annen side også være avhengig av at de aktuelle aktører ønsker å starte virksomheten i midlertidige lokaler på et så tidlig tidspunkt. Hva gjelder de «etablerte offentlige utdanningsvirksomhetenes» medvirkning vises det til at de tidligere har gitt utrykk for at de ikke ønsker å flytte studenter og vitenskapelig personell til Fornebu før det er etablert IT-relatert næringsvirksomhet som en kan samarbeide med.
Jeg viser i denne forbindelse også til hva utdanningsministeren sa i Stortingets debatt om saken 25. februar 1999:
«I forslaget til vedtak går fleirtalet i Stortinget inn for at det skal setjast i gang verksemd i Terminalbygget allereie frå hausten 1999. Det er det 6-7 månader til, og altså berre tre månader etter fristen Stortinget foreslår for utpeiking av utviklingsselskapet. Eg håper Stortinget her har noko is i magen. Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF er allereie i gang med etter- og vidareutdanningsverksemd som er planlagd flytta til Fornebu. Men det ligg føre eit stort arbeid i å klargjere lokala og finne dei teknologiske løysingane som gjer det mogleg å vere operativ på Fornebu. Stortinget har vidare streka under at eit viktig punkt ved etablering av eit IT-senter på Fornebu skal vere samspelet mellom utdanning, forskning og næringsverksemd. I dag ligg det altså ikkje ei einaste IT-bedrift på Fornebu.»
2. Helhetlig plan eller delplan for senteret
Bakgrunn
I brevet til Nærings- og handelsdepartementet sies det at en samlet plan for senteret og evnen til å gjennomføre den må danne grunnlag for de forhandlinger staten inngår med en tilbyder. Et stykkevis opplegg vil kunne underminere muligheten for å virkeliggjøre det kunnskapssenteret som er forutsatt. Det bes om en presisering av dette.
Svar
Jeg vil understreke at Regjeringen har et ansvar for at det er en helhetlig plan bygd på en overordnet visjon som skal danne grunnlag for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Den beste helhetlige planen kan imidlertid både bestå av planene til flere private aktører eller en aktør. Det kan være fordeler ved begge disse løsningene og det er vanskelig å gi ett svar på dette før vi har gjennomgått planene fra aktuelle aktører etter 18. mai. Aktørene kan ha ulike styrker og svakheter, og i et slikt perspektiv kan et samarbeid gi positive bidrag og gjøre helheten i prosjektet enda bedre.
Dersom en slik situasjon oppstår må det kunne åpnes for at departementet ber aktører med ulike planer som utfyller hverandre om å samordne sine planer som et utgangspunkt for videre forhandlinger. I samråd med en slik samordnet gruppe kan det da fastsettes hvilket område som kreves for å gjennomføre planene for et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning.
3. Fastsettelse av arealbruk til IT- og kunnskapssenteret
Bakgrunn
I Innst S nr 99 (1998–99), vedtak punkt 2 bes regjeringen: «I samråd med dette selskapet fastsette hvilket område som kreves for å gjennomføre planene for et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning.» I brevet til Nærings- og handelsdepartementet vises det til kravene og retningslinjene for senteret, hvor det åpnes for å legge til grunn både et større og mindre areal enn de 270 dekar som er foreslått i utgangspunktet. En forutsetter at dette også gjelder sammensetningen av arealbruken, og at den endelige fastsettelsen av hvilket område det er behov for, blir fastsatt i samsvar med Stortingets vedtak gjengitt ovenfor.
Svar
I krav og retningslinjene er det lagt til grunn 270 dekar som et utgangspunkt for interessentene. Det er samtidig åpnet for å foreslå både større og mindre areal for IT- og kunnskapssenteret. Dette gjelder også sammensetningen av arealbruken. Den endelige fastsettelsen av hvilket område som det er behov for, vil bli endelig fastsatt i samsvar med vedtaket pkt 2, og innenfor de rammer som fastsettes gjennom endelig reguleringsplan utarbeidet av Bærum Kommune.
På denne bakgrunn anser jeg at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer i krav- og retningslinjene.