Til Stortinget
I 1984 ble det, etter initiativ fra Statens kulturminneråd,
arrangert et seminar på Røros der bevaring og
gjenreising av gamle håndverk ble satt på dagsorden.
Som et videre arbeid nedsatte Kirke- og undervisningsdepartementet
en arbeidsgruppe med mandat til å utrede behovet for bevaring
og videreføring av gamle håndverk og håndverksteknikker.
Arbeidsgruppa leverte NOU 1986:15 Dokumentasjon, vern, vidareføring
og atterreising av gamle handverk. Gruppa konkluderte med at behovet
for å ta vare på, dokumentere, videreføre
og gjenreise slike håndverk var stort.
Ett av resultatene av arbeidet var at det etter hvert ble opprettet
opplæringskontorer i Trondheim, Oslo og Akershus. Siden
opplæringskontorene ble opprettet er det blitt utdannet
ca. 100 personer med kurs/svennebrev i gamle håndverksfag.
Det er grunn til å anta at det knapt hadde vært lærekontrakter
i disse fag uten opplæringskontorene.
Det har blitt bevilget tredobbelt tilskudd for å stimulere
bedriftene til å ta inn lærlinger i gamle håndverksfag
som er definert som «verneverdige» og som har
et lavt utdanningsbehov.
Fra 1990 og fram til innføring av Reform 94 ble det
etter søknad også bevilget tilskudd til fag der gamle
teknikker/restaureringsteknikker var en viktig del av opplæringen.
Ordningen omfattet fag som i utgangspunktet ikke ble definert som
verneverdige.
Tilskuddet til gamle verneverdige fag var tredobbelt i forhold
til andre fag. Det tredoble tilskuddet er videreført for
lærlinger som er over 21 år. Rettighetselevene
får om lag det samme over et 2-årig løp.
Fram til 1. september 1999 hadde arbeidsmarkedsetaten en ordning
med lønn til statlige lærlinger som var i statlige
bedrifter/organisasjoner.
Kontorene er hovedsakelig finansiert med inntekter fra tilskuddene.
Det er viktig at fag som ikke har behov for å utdanne
mange med fagbrev kan fortsette å få dokumentert
dette gjennom fag-/svennebrev.
Det er også viktig at fagkompetanse som er i ferd med å bli
borte kan ivaretas for ettertiden. Fag som er i ferd med å forsvinne
må derfor sikres. Listen over små og verneverdige
fag må justeres jevnlig.
I dag dekker de tre opplæringskontorene fylkene Nord-
og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og
deler av Nordland, Oppland, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold.
Det er viktig at en får til en organisering som dekker
hele landet. Landet bør derfor deles inn i regioner (5-6)
med hvert sitt kontor. Kontorene må dekke flere fylker.
Det vil være hensiktsmessig å legge kontoret til
utdanningsadministrasjonen i ett av fylkene som skal dekkes av kontoret. Årlig
drift av kontorene må sikres gjennom egen statlig bevilgning.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes
kontorer for bevaring av gamle håndverks- og industrifag
som dekker hele landet. Listen over små og verneverdige
fag justeres årlig. Kontorene finansieres med egen bevilgning
over statsbudsjettet.
1. mars 2000