De senere år har vært preget av flere tragiske ulykker til sjøs langs kysten vår. Ulykkene var svært forskjellige. Mens en krevde store tap av menneskeliv var andre begrenset til naturødeleggelser. En kystnasjon som Norge vil dessverre alltid oppleve risikoen for alvorlige ulykker.

Vår beredskap for bergingsarbeid blir satt på prøve. Den siste sjøulykken – forliset med lasteskipet «John R» – viste hvor viktig Forsvaret er for beredskapen til sjøs. Kystvakten spiller en helt sentral rolle i både overvåking og bergingsarbeid til sjøs.

Den 1. mars 2001 trer Schengen-avtalen i kraft. I den forbindelse vil Norge få nye oppgaver i forbindelse med grensekontroll. Samtidig er det behov for en betydelig økt innsats mot fiskefusk og økt innsats for overvåkning av en forsvarlig forvaltning av fiskeressursene. Norge har også sterke interesser knyttet til petroleumsvirksomheten i nordområdene. Denne innebærer imidlertid også en risiko knyttet til forurensning ved eventuelle ulykker. En annen risikofaktor som er spesiell for vår langstrakte kyst er at den fungerer som transportrute mellom Europa og det nordlige Russland.

I lys av dette er det grunn til å spørre seg om ikke Kystvakten burde tilføres større ressurser for å løse sine oppgaver. I budsjettet for år 2001 er imidlertid det motsatte tilfelle. Kystvakten vil få redusert aktivitet som følge av budsjettvedtaket, noe som også blir påpekt av en enstemmig forsvarskomité i Budsjettinnst. S. nr.7 (2000-2001). Dette skjer samtidig som vi har fått alvorlige påminnelser om hvor sårbare vi er og Kystvakten har blitt tilført nye oppgaver.