Til Odelstinget
Minnegaven ble den 4. juli 1914 overlevert til Stortinget av
representanter for det norske utflytterfolk i Nord-Amerika. Gavebrevet,
som er underskrevet av «mindegavekomiteen» som
ble valgt i Minneapolis i 1909, inneholder bl.a. følgende
utsagn:
«Denne komité overdrar herved som et vidnesbyrd om
utflytterfolkets kjærlighet og taknemmelighet den innsamlede
sum kr. 245 000 til Norges Storting som repræsentant
for Norges folk. På givernes vegne ber vi i ærbødighet
Stortinget at motta denne mindegave som en hædersgave og
forvalte den efter følgende bestemmelse: De midler, som
repræsenterer mindegaven, anbringes i absolut sikre papirer
og skal utgjøre et urørlig fond, hvis renter anvendes
i veldædige øiemed efter Stortingets nærmere
bestemmelse.»
Statuttene for Minnegaven ble vedtatt av Stortinget 8. januar
1915 og endret ved stortingsvedtak 20. februar 1939. Ifølge
statuttene skal Minnegaven utgjøre en egen stiftelse. Minnegavens
styre skal bestå av fem medlemmer som velges av og blant
Stortingets medlemmer. Styret skal forvalte stiftelsens midler og
treffe avgjørelse om anvendelsen av de disponible renter
som bestemt i statuttene. Hvert år skal styret avgi en
beretning til Stortinget om stiftelsens virksomhet. Den siste årsberetning
fra styret for Minnegaven - for året 2000 - ble fremlagt
for Stortinget ved Presidentskapets Innst. S. nr. 309 (2000-2001) og
ble behandlet av Stortinget 11. juni 2001.
§ 6 i statuttene bestemmer at Minnegavens midler kan
brukes til følgende formål: 1) «til avhjælp
av uforskyldt nød og trang, som er foraarsaket ved særlige
ulykker, og hvor stat, kommune eller offentlige insitutioner eller
den store almenhet ikke træder til», og 2) «til
støtte for særlig almennyttig virksomhet». Bare
de årlige renter kan anvendes til disse formål. Stiftelsens
grunnfond må aldri angripes, heter det i § 2.
I gavebrevet er brukt uttrykket «urørlig fond». Etter
forutgående kunngjøring finner utdeling av bidrag
sted som regel den 4. juli hvert år.
Minnegavens kapital (grunnfond) var pr. 31. desember
2000 kr 1 151 939. Bidrag fra regnskapsåret
2000, som er utbetalt i 2001, var kr 55 000, fordelt på åtte
mottakere.
Lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. gjelder
for Minnegaven, som er en offentlig stiftelse i forhold til bestemmelsene
i denne loven, det vil si at den er undergitt offentlig tilsyn etter
forskrift gitt av Kongen. Tilsynet ivaretas av Fylkesmannen. Minnegavens
regnskap blir revidert av Riksrevisjonen. Den nye loven av 15. juni
2001 nr. 59 om stiftelser er ennå ikke trådt i
kraft. Reglene om omdanning av stiftelser er i hovedsak videreført
i den nye loven.
Stiftelsesloven åpner adgang til «omdanning» av stiftelser.
Omdanning kan bl.a. bestå i endring av bestemmelser i stiftelsens
vedtekter eller at stiftelsen oppheves. Det siste kan skje ved at
grunnkapitalen tillates brukt til formålet eller at stiftelsen
slås sammen med en eller flere andre stiftelser som i det vesentlige
har likeartet formål. Bare Kongen har kompetanse til å omdanne
en stiftelse, herunder forandre vedtektene. Denne myndigheten er
delegert til Fylkesmannen. (Det loven kaller vedtekter, tilsvarer statuttene
for Minnegaven.)
Stiftelsesloven setter strenge vilkår for endring av bestemmelser
som gjelder stiftelsens formål eller andre bestemmelser
som det må antas at det ble lagt vesentlig vekt på ved
opprettelsen. Derfor er det lite sannsynlig at Fylkesmannen vil
akseptere at hele Minnegavens grunnfond blir delt ut, selv om det
skjer til de formål som er fastsatt i statuttene. Det er
større adgang til omdanning som går ut på at
forvaltningen av Minnegaven overføres til andre enn Stortinget,
eller at den slås sammen med en eller flere andre stiftelser
med i det vesentlige likeartet formål. For slik omdanning
er det et vilkår at bestemmelsen på grunn av endrede
forhold viser seg å være «uheldig eller uhensiktsmessig».
Styret for Minnegaven har i brev av 14. juni 2001 skrevet følgende
til Presidentskapet:
«Styret v/lederen og sekretæren
har hatt kontakt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å drøfte om
det var mulig å overføre legatets midler til et
annet, helst offentlig legat med tilsvarende formål som Minnegaven.
Styret har fått brev tilbake. Styret drøftet saken
på styremøte i dag, og ble enige om at det ikke var
noen av legatene som pekte seg ut som aktuelle. Styret besluttet
derfor å sende brev til Presidentskapet og anmode om at
legatets midler blir overført til Kirkens Bymisjon, eventuelt
til Frelsesarmeen.»
Forslagsstillerne viser til at styret ikke finner det hensiktsmessig å overføre
Minnegavens midler til et annet legat. Etter dette gjenstår
den mulighet - innenfor rammen av stiftelsesloven - å forsøke å få en
organisasjon til å overta styret og forvaltningen av Minnegaven,
men opprettholde denne som en egen stiftelse med stort sett nåværende
formål.
Ifølge stiftelsesloven må en søknad
om omdanning av en stiftelse fremmes enten av «stifteren» eller av
styret for stiftelsen. Før det blir gjort vedtak om omdanning,
skal det innhentes uttalelse fra stifteren, om han er i live, og
fra stiftelsens styre. Hvis stifteren er død, bør
det innhentes uttalelse fra slektninger og andre som har stått
ham nær, og fra organisasjoner, offentlige myndigheter
og andre som omdanningsspørsmålet naturlig vedrører.
Trolig må «utflytterfolket» sees som «stifter» av
Minnegaven. Uttalelse bør derfor i tilfelle forsøkes
innhentet fra en organisasjon som nå kan sies å representere
det norske utflytterfolket i Nord-Amerika.
Forholdene i Norge er nå på mange måter
helt annerledes enn de var i 1914, og forutsetningene for det nord-amerikanske
utflytterfolkets gave må langt på vei sies å være
bortfalt. Det første formålet i statuttene (avhjelp
av uforskyldt nød og trang som er forårsaket ved
særlige ulykker) har fått redusert mye av sin
betydning etter at forsikringer og offentlige trygder og andre støtteordninger
er utbygd. Til det andre formålet (støtte for
særlig almennyttig virksomhet) kan det fortsatt finnes
anvendelse for bidrag, men fordi de årlige beløp
som kan utdeles er så små, er det vanskelig å se
at det er fornuftig å opprettholde Minnegaven som en egen
stiftelse.
Etter nåtidens forhold må det sies å være åpenbart uhensiktsmessig
at denne stiftelsen blir forvaltet av Stortinget gjennom et styre
bestående av stortingsrepresentanter. Etter en helhetsvurdering
har forslagsstillerne kommet til at i stedet for at det stortingsoppnevnte
styret eventuelt skal søke Fylkesmannen om omdanning av
stiftelsen etter reglene i stiftelsesloven, bør det vedtas
en egen lov om avvikling av Minnegaven og overføring av
stiftelsens kapital til et bestemt formål.
Forslagsstillerne går inn for at Minnegavens kapital
bør overføres til et formål som har sammenheng med
utvandringen fra Norge til Nord-Amerika og som derfor kan sies å oppfylle
noe av intensjonen med utflytterfolkets gave i 1914. Et slikt formål
er etter forslagsstillernes mening «Norsk Utvandrermuseum»,
som ble etablert i 1988 og ligger på Åkershagan
ved Hamar. Dette er Norges eneste nasjonale museum som er viet norsk
utvandring til oversjøiske land. Museets formål
er å øke kunnskapen om norsk utvandring og hjemvandring,
utvandrernes kulturelle utvikling i innvandringslandet og deres
forhold til Norge og norsk kultur. Museet samler og konserverer historisk
materiale og formidler forskningsresultater gjennom utstillinger,
publikasjoner, undervisning og andre media. Museet har to avdelinger: 1) Friluftsmuseet,
som i dag består av fem hus pluss en kirke som er under
gjenoppbygging ved museet. Videre har museet fire hus stående
i USA og som skal føres til Norge når midler blir
tilgjengelige. 2) Dokumentasjonssenteret, som inneholder
brev, fotografier, mikrofilmer, bibliotek, gjenstandssamling m.m.
Museet er organisert som en stiftelse. I stiftelsens representantskap
er bl.a. følgende representert: De fire norske universitetene,
Norsk Folkemuseum, Høgskolene i Hedmark og Lillehammer,
Hamar kommune, Nordmanns-Forbundet og Riksarkivaren.
En overføring av Minnegavens kapital til «Norsk Utvandrermuseum» vil
også være et bidrag til ivaretagelse og dokumentasjon
for kommende slekter av historien til «det norske utflytterfolk
i Nord-Amerika».
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om avvikling av stiftelsen «Mindegaven til Norge 1914
fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» og overføring
av stiftelsens kapital til stiftelsen «Norsk Utvandrermuseum»
§ 1
Stiftelsen «Mindegaven
til Norge 1914 fra det norske utflytterfolk i Nord-Amerika» avvikles.
Stiftelsens kapital overføres til stiftelsen «Norsk
Utvandrermuseum».
§ 2
Ikrafttredelses-
og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft
1. januar 2002.
Styret for «Mindegaven» fastsetter
stiftelsens årsregnskap for 2001 og avgir beretning til
Stortinget om virksomheten samme år.
24. oktober 2001