Til Stortinget
Utbygging av bredbånd til hele landet, utvikling av
ny bredbåndsteknologi og bruk av bredbåndstjenester
er en viktig politisk sak som Stortinget så langt ikke
har fått anledning til å debattere i sin fulle
bredde. Stortinget bør nå få mulighet
til å legge en politisk strategi på bredbåndsområdet.
Det er tverrpolitisk enighet om at bredbånd er viktig blant
annet i forhold til næringsliv, helsetilbud, distriktspolitikk,
utdanning og offentlig tjenesteyting. Men det er ulike oppfatninger
om hvordan man skal sikre bedrifter, offentlige instanser og privatpersoner
tilgang på bredbåndsteknologien. Den politiske
debatten står på mange måter på stedet
hvil, noe som også har påvirket aktørene
slik at de er tilbakeholdne med å satse.
Stoltenberg-regjeringen la i oktober 2000 frem en handlingsplan
for bredbåndskommunikasjon. Målet i handlingsplanen
var at markedet skulle tilby alle grunn- og videregående
skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner bredbånd
innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. En rapport fra
Norsk Telecom AS fra juli 2001 viste at målene ikke ville
bli nådd. En KS-undersøkelse fra februar 2002
viser at under 1 av 10 skoler har bredbåndstilknyttning,
og at i hele 65 pst. av kommunene har ikke en eneste skole bredbånd.
Hele 53 pst. av kommunene har ingen tidsplan på når
skolene skal være tilknyttet bredbåndsnettet.
Norge er dårligst på bredbånd i Norden,
ifølge en OECD-oversikt fra 2001. Bare en av 300 nordmenn har
bredbånd. Til sammenligning har 9,2 pst. av befolkningen
i Sør-Korea bredbånd, 1,2 pst. av befolkningen
i Sverige, 0,7 pst. av befolkningen på Island. Norge er
på jumboplass med en dekning på 0,34 pst. (Tall
fra Digi-today.no.)
I tillegg til at utbyggingen av bredbåndsnettet ser ut
til å gå sakte, er det også en utfordring
at det har oppstått prisforskjeller på bredbånd
mellom sentrale strøk og distriktene. I distriktene kan
en bredbåndslinje koste 20 000 kroner måneden,
mens i Oslo får du bredbånd for 300 kroner måneden.
Stortinget bør dermed også ta stilling til hvorvidt
bruk av denne infrastrukturen skal ha lik pris i hele landet.
Stortinget bør ta en grundig debatt på hvilken
rolle staten skal spille i forhold til å tilby bredbåndsteknologi
- og tjenester i hele landet. En del av debatten handler om økonomiske
bidrag fra staten. Frankrike har vedtatt å bruke 36 mrd.
kroner på å bygge ut bredbåndsnett, mens
den svenske staten skal bruke 8 mrd. kroner til formålet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om snarest mulig å legge
frem sak om bredbåndspolitikken.
22. april 2002