Bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel. For at beboeren skal kunne motta bostøtte må boligen enten være en utleiebolig på minst 40 kvm eller ha husbanklån.

I husstander som mottar bostøtte, må minst én av husstandens medlemmer være under 18 år, over 65 år eller trygdet. For trygdede gjelder ikke kravet til boligstørrelse eller påhvilende husbanklån.

Bostøtteordningen baseres på at det for den enkelte fastsettes en såkalt "godkjent boutgift". Fra dette trekkes en "rimelig boutgift", en egenandel som fastsettes individuelt ut fra den enkeltes inntekt. Av differansen mellom godkjent boutgift og rimelig boutgift gis 70 pst. som bostøtte. Bostøtteordningen ble styrket av Stoltenberg-regjeringen gjennom statsbudsjett for 2001 ved at maksimalgrensen for godkjente boutgifter ble hevet med kr 5 000 og i 2002 ved at denne grensen ble hevet med ytterligere kr 5 000 i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

I 2000 ble det totalt utbetalt om lag 1 640 mill. kroner i bostøtte. Om lag 1 190 mill. kroner gikk til trygdede mottakere, mens barnefamilier m.fl. mottok om lag 450 mill. kroner. Om lag 103 000 husstander mottok bostøtte. Gjennomsnittlig godkjent boutgift pr. husstand var om lag kr 7 660 pr. måned og gjennomsnittlig utbetalt bostøtte ca. kr 1 400 pr måned. Bostøtta bidro til at den andel av inntekten som gikk til bolig ble redusert fra om lag 50 pst. til om lag 30 pst. av inntekten for disse husstandene. Tallene for 3. termin 2000 framgår av tabell 2 nedenfor.

Tabell 2 Hovedtall for innvilget bostøtte ved hovedkjøring 3. termin 2000 (hentet fra NOU 2002:2)

Det er ulike vilkår for bostøtte til trygdede og for andre målgrupper både når det gjelder hva slags boliger man kan ha, hva slags inntekt man kan ha og hva som inngår i beregningsgrunnlaget for bostøtta. Flere av våre naboland har valgt å etablere egne bostøtteordninger for ulike målgrupper og det kan være hensiktsmessig også i Norge.

Tabell 2 over viser at dagens bostøtteordning slår svært ulikt ut for pensjonister og for barnefamilier. De barnefamiliene som mottar bostøtte har klart høyere totale boutgifter i prosent av inntekt etter bostøtte enn gruppen pensjonister som mottar bostøtte. Barnefamiliene har altså den høyeste boutgiftsbelastningen i forhold til inntekten, og er også mest avhengig av sosialhjelp. Dette tilsier at bostøtteordningen bør deles med en ordning for pensjonister og en ordning for barnefamilier. Samtidig er det et klart behov for å styrke bostøtten for barnefamiliene.

Det er særlig behov for å heve grensen for hvor høy inntekten kan være for å kunne motta bostøtte. En enslig forsørger med inntekt over 143 600 kroner har i dag ikke rett til bostøtte. Tilsvarende har en husstand med to voksne og et barn en øvre inntektsgrense på 157 300 kroner. Denne grensen bør økes kraftig.

Boutgiftstaket begrenser hvor høye boutgifter som kan medregnes ved beregning av bostøtte. En betydelig andel av de barnefamiliene som mottar bostøtte har boutgifter over boutgiftstaket. Dette taket bør heves.

I dag kan barnefamilier bare få bostøtte dersom de bor i boliger med påhvilende husbanklån. Dette kravet bør avvikles. Så lenge boligen ellers er innenfor de krav til nøkternhet som stilles av Husbanken, må det være inntekt og boutgift som skal være avgjørende for om du kan få bostøtte, ikke hvilken bank som har finansiert den boligen du bor i.

Bostøtten innvilges og utbetales for 4 måneder om gangen. Dette skaper likvide problemer for mange fordi man må forskuttere boutgiftene i 4 måneder før man får bostøtta utbetalt. Overgang til månedlig utbetaling av bostøtta vil være viktig.

Det foreslås:

• å dele bostøtteordningen i to, én for pensjonister og én for barnefamilier og andre mottakere av bostøtte

• å styrke bostøtta for barnefamilier ved å øke inntektsgrensen med 50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner utover dagens nivå

• månedlig utbetaling av bostøtta

• å fjerne kravet om at boligen skal ha lån i Husbanken som vilkår for bostøtte.