Til Stortinget
Norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske
gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt
i museenes egne lokaler, eller hos andre museer eller institusjoner.
Kanskje er utstillingsandelen et sted mellom 5 og 10 pst. av det totale
antall. De gjenstander som ikke er utstilt er i all hovedsak i museenes
magasiner. Av de gjenstander som er magasinert, er det en viss andel
som ikke har særskilte lagringsbehov, men som allikevel
sjelden blir stilt ut. Det kan berike landet hvis noe av den magasinerte
kunsten kan lånes, eller leies ut til privatpersoner, næringsliv
eller offentlige virksomheter.
Et viktig trekk ved de norske museene er at de er mange små og
selvstendige enheter spredd over hele landet. Det ligger mye privat
og lokalt initiativ til grunn for etableringene, mens den viktigste
oppgaven for det offentlige har vært å bevilge
driftsmidler og å gi investeringstilskudd.
I St.meld. nr. 22 (1999-2000) - kjelder til kunnskap og oppbevaring,
fremgår det at det er registrert ca. 800 museer og samlinger
fordelt på 700 administrative enheter. Museene forvalter
til sammen 5 000 verneverdige bygninger, 9 millioner fotografier
og 15 millioner gjenstander. To tredjedeler av gjenstandene har
naturhistorisk tilknytning, 3,6 millioner blir kategorisert som
kulturhistoriske og 0,6 millioner som kunsthistoriske.
Museene kan deles inn i fire typer etter tematisk ansvarsområde:
1. Kunstmuseer og kunstindustrimuseer.
2. Kulturhistoriske museer, omfatter blant annet arkeologiske
og tekniske museer.
3. Naturhistoriske museer, som i praksis vil si det naturhistoriske
museet ved Universitetet i Oslo samt noen andre.
4. Museer som er en blanding av kulturhistoriske og naturhistoriske
museer, de viktigste her er Bergen Museum, Vitenskapsmuseet i Trondheim, Tromsø Museum,
Stavanger Museum, Arkeologisk museum i Stavanger, Norsk Skogbruksmuseum
og Norsk Bergverksmuseum som de viktigste.
På museets hjemmeside kan man lese:
"Bergens Sjøfartsmuseum forteller historien om sjøfartens
utvikling og betydning for Bergen og Norge gjennom tidene. Samlingene
favner blant annet spektakulære skipsfunn fra vikingtid,
hansakogger, stolte fullriggere, robåter, "gamle dampen"
og supertankere."
Museet har også en liten samling maritim kunst, og en
del av disse kunstgjenstandene er utlånt gjennom en deponeringsordning
til bedriftsmedlemmer; rederier, advokatkontorer o.l. som har en
tilknytning til det maritime, og som ønsker maritime gjenstander i
sine kontorer. Bakgrunnen for ordningen er at museet ikke har tilfredsstillende
lagringsmuligheter for denne kunsten, og man vurderer at gjenstandene
"vil ha det bedre" ved en slik deponering i kontorer enn i museets
eget magasin. Betingelsene for lån er at gjenstandene forsikres,
og at museet har en mulighet for jevnlig tilsyn med de deponerte
kunstgjenstandene. Bergens Sjøfartsmuseum låner
også ut gjenstander som tåler en litt røff
behandling, til for eksempel Den Nationale Scene, eller ulike typer
utstillinger.
Stortingets utredningsavdeling har gjennomført en kartlegging
av enkelte norske kunstmuseers magasinbeholdninger. Utredningsavdelingen
har vært i kontakt med Norsk museumsutvikling som opplyser at
noen total oversikt over antall utstilte og magasinerte kunstverk
i norske museer ikke forefinnes. Utredningsavdelingen har imidlertid
vært i direkte kontakt med noen museer om dette, som de
2 statlige museene Nasjonalgalleriet og Bergen Museum og de 6 såkalte
knutepunktmuseene, som er private stiftelser, men som får
ca. 60 pst. fra offentlige bevilgninger. I samtalene med disse har
avdelingen søkt å kartlegge hvor mye museene har
utstilt i forhold til det som befinner seg i magasiner.
Nasjonalgalleriet opplyser at av en malerisamling på 4 470
bilder er rundt 700 utstilt. Selv om det understrekes at ikke alle
de 4 470 bildene ville være aktuelle å henge
opp til utstilling, sies det klart at forholdet mellom samlingen
totalt og antall bilder til utstilling er et uttrykk for at museet
har for liten utstillingsplass. Konsekvensen blir at flere bilder
derfor må magasineres, noe som igjen fører til
stor plassmangel i magasinene.
Dette kan for eksempel bety at når museet har spesialutstillinger,
som den nåværende "München i norsk maleri",
må bilder fra den faste samlingen tas ned og lagres i museets
saler. Det betyr i sin tur at disse salene stenges og de utstilte
bildene der blir utilgjengelige i den perioden spesialutstillingen
varer.
Når det gjelder grafikk, trykk og skisser har Nasjonalgalleriet
er samling på flere tusen. Her vil en helt vesentlig del
være i magasiner fordi denne typen kunstverker kan ta skade
av lys og derfor ikke kan henge oppe mer enn ca. 3 måneder
ad gangen. Ellers blir en del av museets gjenstander, som for eksempel avstøpninger,
skulpturer og lignende, oppbevart i magasiner utenfor museet.
Ved dette museet er det både en naturhistorisk og en
kulturhistorisk samling. Den sistnevnte oppgis å ha ca
300 000 gjenstander, i tillegg kommer en omfattende arkeologisk
samling. Det er stor variasjon mellom de ulike samlingene når
det gjelder hva som til enhver tid er utstilt. Mens for eksempel
alt innen middelaldersamlingen er fremme til enhver tid, er myntsamlingen
kun å finne i magasiner.
Hva malerisamlingen angår skulle man, ifølge museet,
gjerne hatt plass til å stille ut flere bilder. Også her
blir det opplyst at grafikk og akvareller, den såkalte
papirkunsten, kun er fremme i kortere perioder på grunn
av at denne typen kunst er mer utsatt. Generelt blir det uttalt
at det er "enormt mye mer i samlingen enn det som er utstilt". Man
antyder her et forhold 90 pst. til 10 pst. i forholdet mellom magasinerte
og utstilte kunstverker.
Munch-museet har litt vanskelig for å fastslå hvor mye
som er oppe til enhver tid fordi de rullerer utstillingen av sin
samling. Men det opplyses at de har utstillingskapasitet til å ha
fremme de bildene som de til enhver tid ønsker å vise.
Heller ikke Museet for samtidskunst har hele sin samling fremme
permanent, men her kunne man ønske å vise frem
mer dersom utstillingskapasiteten tillot det.
Når det gjelder Lillehammer kunstmuseum, opplyses det
at de holder til i et relativt nytt bygg som ble bygget som museum
og som har tilfredsstillende forhold, også hva magasinplass
angår. Av en samling på 1 000 bilder
er rundt 250 utstilt, noe som ifølge museet er en veldig
bra situasjon. For Bergen Kunstmuseum, som består av Stenersen-samlingen,
Rasmus Meyers samling og Bergen billedgalleri, varier utstillingsomfanget
mellom disse samlingene. For Stenersen-samlingen er ca. 30 pst.
utstilt, i hovedsak maleriene, mens for Rasmus Meyers samling, som
består av 960 kunstverk/gjenstander, også i
hovedsak maleriene, er ca. 40 pst. utstilt. For samlingen Bergen
billedgalleri, som for tiden ikke er fremvist, men skal inn i den
ombygde Lysverkbygningen, og som består av mellom 8 000
og 9 000 verk, regner man med at ca. 5 pst. blir utstilt.
Ved Trondheim Kunstmuseum har man en samling på 3 200
verk og det opplyses at man har ca. 120 verk på utstilling
til enhver tid. Museet ønsker også å vise
en del av sin papirkunst, og prøver derfor å ha
en del av dette oppe, selv om det er mer utsatt. Sørlandet
kunstmuseum opplyser at de ønsker å vise så mye
som mulig av samlingen fra Kristiansands billedgalleri som utgjør
kjernen i samlingen, og som ikke hadde vært vist før
Sørlandets Kunstmuseum overtok samlingen i nye lokaler år 2000.
Museet er også pålagt hvert 2. år å fremvise nye
innkjøp. Det betyr at minst 10 pst. av den totale samlingen
på 1 208 verk er fremme til enhver tid.
Når det gjelder de to øvrige knutepunktmuseene, Rogaland
Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum, opplyser Rogaland Kunstmuseum
at deres samling er på ca. 2 100 gjenstander,
i hovedsak malerier og papirkunst, men også noen skulpturer.
Hoveddelen av malerisamlingen henger fremme permanent. Nordnorsk
Kunstmuseum, som er et relativt nytt museum, stiftet i 1985, har
bygget opp en samling på ca. 1 000 objekter. Dette
omfatter både malerier og kunsthåndverk. Det anslås
at ca. 100 gjenstander er fremme på utstilling til enhver
tid.
Mange museer har en utleie- og deponeringsordning. Mens de statlige
museene opplever det som et ansvar at en del av kunstverkene blir
utlånt til, og dermed utstilt i, viktige statlige bygninger,
som vårt eget Storting, vil knutepunktmuseene føle
et visst ansvar for kommunale og fylkeskommunale bygninger. Men
det er åpenbart at de fleste i hovedsak låner
ut til andre museer, særlig andre knutepunktmuseer. Man ser
andre museer som "museale partnere" når det gjelder å sikre
at kunstverkene er sikre og får de riktige betingelser
hva gjelder lys og klima. Det opplyses at det bare rent unntaksvis
lånes ut til private.
Utlån og deponering er forbundet med utgifter til frakt,
forsikring og tidvis tilsyn, samt kostnader til restaurering som
det kan være behov for i etterkant. Det er noe ulik praksis
i de enkelte museene med hensyn til hvordan slike utgifter dekkes,
men det forekommer at det tas leie. Det opplyses at uklarheter om
dekning av slike kostnader, særlig mellom de mindre kunstsamlingene
og de større museene, kan vanskeliggjøre utlån.
I forbindelse med utleie vil museet sette betingelser for hvor og
hvordan bildet blir hengt opp, og det blir lagt vekt på forhold
som sikkerhet og klima.
Fra enkelte hold opplyses det om en utvikling i retning av en
mer restriktiv praksis for utleie. Norsk museumsutvikling underbygger
den mer restriktive holdning til utlån av kunstgjenstander
til private organisasjoner som er inntrykket fra de enkelte museene.
Hensynet til gjenstandene og mangelen på incentiv er nok
de viktigste årsakene til denne stadig mer restriktive
holdningen. Det er rimelig å anta at utlån og
utleie vil kunne sees som mer positivt også for museene
hvis man kan finne frem til modeller som sikrer kunst- og kulturgjenstandene,
gir museene en økonomisk "gulrot" og øker publikums
tilgjengelighet til vår felles kulturarv.
Det er i utlandet etter hvert kommet en rekke gallerier som driver
med utleie av kunst til næringsliv, offentlige institusjoner
og privatpersoner. I den grad også mer tradisjonelle museer
leier ut kunst, synes dette å være som en tilleggsfunksjon
og gjerne med utgangspunkt i spesielle samlinger for utleie.
Mältinranta kunstsenter er et galleri i Tampere i Finland
som har som hovedmål å presentere samtidskunst
av høy kvalitet. I år 2000 etablerte museet en "art
lending service" som tilbyr utleie av kunst til mellom 50 og 250
finske mark i måneden. Den som leier et kunstverk kan ha
dette så lenge han ønsker, og når innbetalt
leie utgjør prisen på kunstverket, kan dette,
om ønskelig, bli vedkommendes eiendom. Det er også mulig å kjøpe
kunstverket på et tidligere tidspunkt, og da vil innbetalt
leie bli trukket fra prisen. Utleievirksomheten er rettet mot næringslivet
og andre institusjoner. Tjenesten er nylig utvidet med også å tilby
veiledning i hvilken type kunst som passer i de ulike omgivelser,
og å tilby den enkelte institusjon en form for rullerende
utsmykking. Dette siste fremheves som en kilde til glede og inspirasjon
i disse institusjoner.
Et annet museum som også har et utleietilbud, er Seattle
Art Museum. Dette er et museum av mer tradisjonell art, som blant
sine rundt 23 000 kunstverk har spesialsamlinger av gammel
gresk, romersk og egyptisk kunst, av europeisk og amerikansk kunst, både
tilbake til det 16. århundre og frem til moderne kunstnere.
I tillegg har de et "rental sales gallery" med mer enn 1 000
kunstverk, både billedkunst og kunstgjenstander, som er
til utleie for næringslivet, offentlige institusjoner og
privatpersoner. Kunstnerne kommer fra den nordvestlige delen av
USA, og utleievirksomheten er også en støtte til
disse kunstnerne.
Også Seattle Museum viser til hva kunst kan bety i form
av energi og inspirasjon, og oppfordrer til leie av et kunstverk
for kun $25 for en periode på 3 måneder.
Hovedformålet er utleie, men ifølge museet er dette
også en fin måte "å leve med et kunstverk"
som man senere kan ønske å kjøpe. Dersom
kjøp er ønskelig, blir halvparten av leien trukket
fra prisen på kunstverket.
Også Art Gallery of Nova Scotia er en institusjon som
kombinerer en mer tradisjonell museumsrolle med utleievirksomhet.
Hovedmål er oppbyggingen av en permanent samling, hovedsakelig
av kunstnerne fra Nova Scotia-området, og utstilling av
denne samlingen som i dag utgjør rundt 10 000
kunstverk. I tillegg har galleriet de siste 30 årene hatt
et "art sales and rental gallery" hvor publikum har kunnet velge fra
en kunstsamling bestående av rundt 230 bilder. Prisen for
leie er 12,50 kanadiske dollar pr. måned, og kunstverket
kan leies i en periode på fra 1 til 6 måneder,
med mulighet for kjøp og i så fall fratrekk for betalt
leie.
Dette museet har for øvrig et spesielt utleieprogram
for barn mellom 4 og 16 år, "grow with art". Ordningen
er basert på medlemskap som koster 5 kanadiske dollar for
en familie og 10 dollar for en skole eller institusjon, og innebærer
en mulighet for å leie et kunstverk for 2 kanadiske dollar
pr. måned.
Et interessant tiltak er Artbank som har vært i funksjon
i Australia siden 1980, og som sorterer under et departement (Department
of Communication, Information, Technology and the Arts). I Artbank inngår
mer enn 8 600 kunstverk, både billedkunst, fotografier
og gjenstander, som er kjøpt inn fra rundt 2 500
australske kunstnere. Artbank har den største samlingen
av samtidskunst i landet, og leier ut til næringsvirksomheter,
til offentlige institusjoner og til privatpersoner over hele Australia,
samt til australske ambassader. Ideen bak Artwork er å bygge
opp en voksende samling av kunst som skal gjøres tilgjengelig
gjennom utleie.
Utleien kan skje ved at man velger fra en trykt oversikt over
alle kunstverkene, oppsøker et av Artbanks utstillingslokaler
og der diskuterer sine kunstbehov, eller får besøk
av en konsulent fra Artbank. Den som leier et kunstverk, må sørge
for forsikring. Ellers settes det opp en kontrakt for et år,
med mulighet for fornyelse, og utleieprisen betales på forskudd. Prisene
vil selvsagt variere avhengig av kunstverk, men som eksempel kan
nevnes at årsleien for et maleri av medium størrelse
kan variere fra 150 til 3 000 australske dollar, mens en
gjenstand av glass eller keramikk kan variere mellom 100 og 3 500
australske dollar. Næringslivet kan trekke leien fra på skatten.
Det kanskje viktigste punkt i enhver modell for utlån/utleie
av kunst- og kulturgjenstander, må være at den
tekniske stand ikke forringes nevneverdig. Derfor bør den
som leier slike gjenstander også betale tyveri- og skadeforsikring
samt alle kostnader forbundet med vurdering av teknisk stand, konservering og
reparasjon.
I enhver slik modell bør museene også sikres
muligheten til å selv stille ut sine gjenstander i den
utstrekning de ønsker/har mulighet til det.
Hvis en modell for utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander fra norske museer blir riktig utformet, vil den
kunne bidra til økte inntekter for museene og at kunst
og kultur som ikke normalt blir sett og opplevd av publikum, igjen
kan berike oss.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om ulike modeller for å låne og/eller leie ut kunst fra museer til privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter.
2. april 2003