Sommeren år 2003 henvendte stortingsrepresentant Ulf
Erik Knudsen seg til Stortingets utredningsseksjon, med en forespørsel
om å få utredet hvordan de enkelte fylker i Norge
praktiserer elevers rett til fritt skolevalg. Dette på basis
av at det er kjent at enkelte fylker gir elever ved de videregående
skolene et fritt valg over hele fylket, mens andre knytter valget til
geografisk bosted.
Undersøkelsen konkluderte med at i Aust-Agder, Oppland,
Rogaland, Vestfold, Akershus, Møre og Romsdal, Sogn og
Fjordane, Finnmark, Nord-Trøndelag og til en viss grad
i Oslo (karakterer er avgjørende), kan elever til de videregående
skolene søke fritt over hele fylket. De andre fylkene opererer
med regioner som søkerne må holde seg innenfor.
I noen fylker kreves det at elevene skal søke skole i hjemkommunen.
Graden av strenghet varierer fra fylke til fylke.
Hovedkonklusjonen er altså at norsk ungdom behandles
svært forskjellig avhengig av hvilket fylke man bor i.
Forslagsstillerne mener dette ikke er riktig. Elevene bør
ha den samme rett til fritt skolevalg uansett i hvilken del av landet
man er bosatt.
For å bli tatt inn i en videregående skole
må en normalt ha gjennomgått tiårig grunnskole
eller tilsvarende utdanning.
Når det gjelder søkere med lovfestet rett,
gjelder følgende: For å få skoleplass
i videregående skole må det sendes søknad,
der tre grunnkurs settes opp i prioritert rekkefølge. Selv
om man har rett til videregående opplæring, har
man ikke rett til å komme inn på det grunnkurset
man helst ønsker å ta, men til ett av de tre grunnkursene
man har satt opp. Dersom det er flere søkere til et kurs
enn antall elevplasser i fylkeskommunen (eller den del av fylkeskommunen
man har mulighet til å søke innenfor), vil elevplassene
bli fordelt etter poengberegning av karakterer. Etter grunnkurset
har elevene rett til to års videregående opplæring
som bygger på grunnkurset.
Søkere uten lovfestet rett har ikke krav på inntak til
ett av tre valgte grunnkurs, eller videre løp som bygger
på grunnkurset. Fylkeskommunen skal likevel ta hensyn til
at søkerne så langt det er mulig, kan tas inn
til videregående kurs som bygger på grunnkurs
eller videregående kurs som søkeren tidligere har
gjennomgått. Dersom det er flere søkere enn elevplasser,
blir inntaksrekkefølgen regulert slik at søkere
uten videregående opplæring, og søkere
som ikke har fullført videregående opplæring,
blir prioritert fremfor søkere med tidligere fullført
studie- eller yrkeskompetanse. Innenfor begge grupper fordeles elevplassene
på grunnlag av poengberegning av karakterer.
Elevene har i utgangspunktet ikke rett til å velge hvilken
skole de vil gå på. Det er det fylkeskommunen
som bestemmer. Tidligere stod det eksplisitt uttrykt i opplæringsloven.
Det har nå kommet til uttrykk i forarbeidene til den nye
opplæringsloven, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) om lov
om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) side 54 hvor det bl.a. heter:
"Dessutan sluttar departementet seg til framlegget frå utvalet
om skoleval i den vidaregåande opplæringa. Det
vil seie at fylkeskommunen framleis skal avgjere kva skole elevane
i vidaregåande opplæring skal knyttast til. På same
måte som utvalet ser departementet det som unødvendig å gi
særlege reglar i lova om dette."
Av utredningen laget av Stortingets utredningsseksjon fremkommer
følgende opplysninger om de enkelte fylker:
Selv om det i Akershus i utgangspunktet er fritt skolevalg, har
politikerne bestemt at de svakeste elevene skal skjermes ved at
10 pst. av elevplassene reserveres for dem med dårligste
karakterer.
Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor
hele fylket. En samarbeider også med Vest-Agder for de
elevene som bor i grenseområdene, og som kanskje har kortere
vei til en skole i nabofylket. Dette innebærer at fylket
ikke har styrt inntak i den forstand at man plasserer elever på skoler
innenfor bestemte geografiske regioner.
Inntakskontoret opplyste at fylket er delt inn i regioner og
at man har en ganske streng praksis. Hovedregelen er at elevene
skal søke seg til nærmeste skole. Dersom elever
søker utenfor sin region, blir det rettet på av
Inntakskontoret. Man skal ha en god begrunnelse for å avvike
fra hovedregelen. Eksempler på slike begrunnelser
kan være at man ønsker å komme seg bort
fra et uheldig miljø eller at man er utsatt for mobbing.
Dersom eleven på grunn av fagkombinasjon uansett må bo
på hybel, er valget noe friere.
Finnmark opplyser at de har fritt skolevalg. Det presiseres her
at det frie skolevalget også omfatter elever fra Båtsfjord
kommune, der man har et forsøksgymnas hvor kommunen administrativt
er som en "fylkeskommune", og elevene derfor ville være å anse å komme
fra "et annet fylke". Man viser også til at om en ønsket
fagkombinasjon ikke finnes i Finnmark fylke, så kjøper
fylket skoleplasser i andre fylker.
Ifølge Inntakskontoret opererer fylket med inntaksregioner,
og at det kun er fritt valg innenfor regionene. Det er truffet politisk
vedtak om dette. Dersom noen søker utenfor sin region og
det finnes tilbud innenfor, blir vedkommende styrt tilbake til regionen,
med mindre det foreligger særlige grunner.
Inntakskontoret opplyste at hovedregelen er at elever skal søke
seg til den nærmeste skole som har det tilbudet en ønsker.
Elever fra kommuner utenfor Bergen, som søker seg inn til
Bergen, blir styrt til skoler i sine kommuner. En har prioritert å bygge
ut tilbudet i distriktskommunene, slik at i hvert fall når det
gjelder grunnkurs, så skal elevene finne tilbudet i sine
respektive kommuner. For den videre utdannelsen vil det være
avgjørende hvor man finner den fagkombinasjonen man ønsker.
Det opplyses at når man har begrenset skolevalget til grunnkurset,
har dette sammenheng med økonomien fordi det betyr reduserte
utgifter til skoleskyss. I Bergen by blir alle elevene delt inn
i tre poenggrupper. Alle skoler får deretter tildelt elever
fra samtlige tre poenggrupper. Dette for å unngå at
det får utvikle seg såkalte "gode" og "dårlige"
skoler. Det ble opplyst at en har hatt denne ordningen i ca. 10-12 år.
Ifølge Utdanningsforbundet har Møre og Romsdal
fritt skolevalg.
Det ble opplyst at fylket er delt opp i regioner, og at hovedregelen
er at elever må søke seg til nærmeste skole.
Dersom nærmeste skole eller andre skoler i regionen ikke
har tilbudet det søkes om, står eleven fritt til å søke
skoler over hele fylket. Inntakskontoret opplyser at de har en streng
praksis. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom
særlige grunner foreligger - dvs. sosiale eller faglige
grunner.
Det blir videre opplyst at en i Nordland praktiserer den særregel
at dersom eleven skal bo utenfor regionen hos en nær slektning,
er det mulighet for å søke seg til en skole i
nærheten, selv om denne ligger utenfor elevens/foreldrenes
bosted.
I Nord-Trøndelag har man et system som man ikke finner
i noe annet fylke. Her har elevene fritt skolevalg både
når det gjelder grunnkurs, VK1 og VK2, men de får
tilleggspoeng dersom de velger nærmeste skole.
Ifølge Inntakskontoret kan elevene søke fritt innenfor
hele fylket. Et lite forbehold er at dersom det er vanskelig med
skyss mellom bosted og skole, har en mulighet til å overstyre.
En legger da vekt på hvilken vei transportmidlene går.
Det er imidlertid greit dersom eleven flytter på hybel
i nærheten av den skolen vedkommende ønsker å gå på.
Inntakskontoret opplyste at inntakskriteriene i Oslo baserer
seg kun på karakterer, og ikke på bosted. Videre
ble det opplyst at det var ca. 750 plasser som stod tomme i fjor.
Av den grunn ble 30 klasser lagt ned i år. Dette har medført
at det har vært veldig tøft å komme inn
på de videregående skolene dette skoleåret.
Inntakskontoret opplyste at en har hatt fritt skolevalg i fylket
siden 1995-1996. En har hatt gode erfaringer med ordningen. Det
er ikke ordinær skoleskyss i fylket, med unntak av for
noen elever som bor vanskelig til. Elever har tilbud om å kjøpe
et såkalt ungdomskort (ca. 250 kroner) som gjelder på de
fleste transportmidler i fylket. Videre fikk vi opplyst at ca. 90
pst. av elevene kommer inn på det kurset de har satt opp
som førstevalg. Ca. 80 pst. kommer inn på det
kurset og den skolen de har satt opp som førstevalg.
Sogn og Fjordane har ifølge Utdanningsforbundet fritt
skolevalg.
Når det gjelder Sør-Trøndelag, blir
det oppgitt at det er fritt skolevalg i Trondheim, men at man i
fylket for øvrig må søke seg til nærmeste
skole.
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret er gjeldende
hovedregel at elever skal søke seg til nærmeste skole
i forhold til bosted. Dersom man imidlertid bor slik til at en ikke
kan komme seg til den nærmeste skole ved hjelp av offentlige
kommunikasjonsmidler, så gis man adgang til å velge
en annen skole.
Det foreligger imidlertid nå et forslag om endringer
i denne ordningen som skal behandles i fylkestinget i nær
fremtid. Forslaget går ut på at det blir åpnet for
fritt skolevalg innenfor bestemte geografiske regioner for VK1 og
VK2. Når det gjelder grunnkurs, skal elever fortsatt gå på den
nærmeste skolen.
Ifølge opplysninger fra Inntakskontoret er hovedregelen
at elever skal søke nærmeste skole i forhold til
bosted. Fylket er delt inn i fem regioner. Hovedregelen gjelder
så lenge det finnes tilbud i regionen. Vanskelige geografiske
og kommunikasjonsmessige forhold gjør at mange elever må bo
på hybel uansett om de skal gå på den
nærmeste skole. I slike tilfeller hvor elever må bo
på hybel, kan en velge hvilken skole en ønsker å gå på.
Videre ble det opplyst at en har lagt seg til en mer liberal praksis
enn tidligere etter at den nye opplæringsloven og forskrifter
til den, ble vedtatt.
Her vil fylkeskommunen behandle spørsmålet
om fritt skolevalg senere i høst, etter at det har vært
foretatt en vurdering av fordeler og ulemper med et slikt system.
I dag er situasjonen at i Kristiansand må elevene gå på den
skolen som er nærmest når denne har den fagkombinasjonen
man ønsker. Det opplyses for øvrig at man nå i
mindre grad frykter såkalte "A- og B-skoler" dersom fritt
skolevalg skulle bli innført i Kristiansand. Også ellers
i fylket må elevene gå på den skolen
som ligger nærmest bosted, når denne har den fagkombinasjonen
man ønsker.
Inntakskontoret opplyste at elever fritt kan velge skoler over
hele fylket. Fylket har bestandig hatt denne ordningen, og en har
positive erfaringer med den.
Inntakskontoret opplyste at en har to ulike ordninger. Elever
som skal inn på grunnkurs, kan bare søke på kurs,
ikke skole. Disse blir fordelt etter noe som kalles postnummerordningen.
Dette innebærer at de blir styrt til nærmeste
skole ut fra bostedets postnummer. Dersom denne skolen ikke har
plass, blir de styrt til nest nærmeste skole osv. Elever
som søker VK 1 eller VK 2, kan fritt velge skole innenfor
hele fylket. Dersom spesielle grunner foreligger, kan Inntakskontoret
etter en skjønnsmessig vurdering gjøre unntak
fra ordningen med fordeling etter postnummer. Det kan være
sosiale (familiære grunner, spesielle fritidstilbud) eller
faglige grunner (spesielle fag som bare finnes på ett sted).
Det blir opplyst at kontoret behandler ganske mange søknader
om unntak.
Som før nevnt er det altså slik at i Aust-Agder, Oppland,
Rogaland, Vestfold, Akershus, Møre og Romsdal, Sogn og
Fjordane, Finnmark, Nord-Trøndelag og til en viss grad
i Oslo (karakterer er avgjørende), kan elever til de videregående
skolene søke fritt over hele fylket. I Vest-Agder vil spørsmålet
bli tatt opp til høsten, og det kan synes som en viss mulighet
for fritt skolevalg i Kristiansand.
I de fleste fylkene opereres det med regioner som søkerne
må holde seg innenfor. I noen fylker kreves det at elevene
skal søke skole i hjemkommunen. Forutsetningen er imidlertid
at det finnes tilbud innenfor regionen eller kommunen. Selv om fylkene
fører en streng praksis som hovedregel, gjør de
fleste unntak dersom det foreligger særlige grunner. Imidlertid
synes grunnlaget for slike unntak å variere fra fylke til fylke.
Det synes også klart at de fylker som praktiserer fritt
skolevalg, er fornøyd med denne ordningen. Forslagsstillerne
mener det også må være uakseptabelt at man
har en betydelig forskjellsbehandling fra fylke til fylke, og at
mange unge mennesker er fratatt retten til selv å velge
skole, som følge av sitt bosted.