Styrket kontroll av markeds­føringen av usikret kreditt

Omfanget av usikret kortsiktig kreditt har vært økende de siste årene. Finansieringsselskapene formidler dette i form av både forbrukslån, betalingsutsettelse og kontokreditt. Det var i 2003 registrert 19 finansieringsselskap og 10 kredittforetak i Norge. Offisiell statistikk gir ikke oversikt over hvor stor del av husholdningenes gjeld som er usikret. Det antas likevel at nordmenn i dag har 2,2 millioner i lån uten noen form for sikkerhet. Usikrede lån har høyere rente enn lån med sikkerhet, ettersom utlåner må beregne en større risikopremie. Forskjellen i rentenivå er imidlertid ofte skyhøy. De siste årene har renter på over 20 pst. ikke vært uvanlig for forbrukslån. Volumet av misligholdte lån er økende. Ifølge Kredittilsynet hadde finansieringsselskapene en økning i netto renteinntekter og andre inntekter i første til tredje kvartal 2003 sammenlignet med året før, men betydelig økte tap på utlån førte likevel til stabil resultatutvikling. Finansieringsselskapene reklamerer ofte med kort saksbehandlingstid og enkle krav til låntaker. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om dette fører til uforsvarlig kredittvurdering. Bankklagenemnda har behandlet flere saker hvor dyre forbrukslån er innvilget til personer som åpenbart ikke har hatt forutsetninger for å betjene lånet. Enkelte oppslag i media kan dessuten tyde på at enkelte aktører i markedet ikke har fått med seg at barn og unge under 18 år ikke lovlig kan stifte gjeld. Likevel driver flere selskap svært aggressiv markedsføring av forbrukslån og andre former for usikret kreditt. Ofte framgår ikke betingelsene i tilstrekkelig grad av reklamen, og det fokuseres på at man kan låne store summer i løpet av få minutter via sms eller e-post. Regelverket om markedsføring fokuserer særlig på kredittyters opplysningsplikt. Det voksende omfanget av ufullstendig og aggressiv markedsføring tyder imidlertid på at denne plikten enten ikke overholdes godt nok, eller ikke er streng nok. En styrket kontroll av markedsføringens form og innhold er derfor nødvendig. De reelle betingelsene, for eksempel renten, må gå klart og tydelig fram av annonser og annen reklame.