En stadig større del av befolkningen er aleneboere. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSBs) folke- og boligtelling 2001 (FOB2001) kan om lag 740 000 mennesker regnes som aleneboende i Norge. 1/3 av landets husholdninger består av bare én person. Særlig i de store byene er det mange enpersonhusholdninger. I Oslo bor over en fjerdedel av befolkningen alene. Det er særlig mange aleneboende i aldersgruppen 20-29 år og blant de over 70 år. Unge aleneboende er overrepresentert blant permanent fattige. Ser man bort fra studenter, formuende og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn i gruppen med vedvarende lav inntekt i Oslo, viser statistikken at mer enn fire av ti personer tilhører gruppen aleneboende under 45 år.

Aleneboende har merutgifter på en rekke områder i forhold til husholdninger med to inntekter. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil én person bruke 100 000 kroner på å oppnå tilsvarende standard for livsopphold som koster en topersonshusholdning 140 000 kroner. Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) forskning på området konkluderer med at aleneboende har en merkostnad på over 4 000 kroner i måneden i gjennomsnittlige utgifter i forhold til topersonhusholdninger. Særlig kan det være vanskelig for éninntektshusholdninger å komme seg inn på boligmarkedet. En del typer avgifter som ikke betales etter faktisk forbruk, gir også aleneboende større utgifter enn personer i topersonhusholdninger.

Gruppen aleneboende er en svært uensartet gruppe, og en rekke andre forhold enn boform vil være avgjørende for den økonomiske situasjonen til mennesker i denne gruppen. Boform er likevel et viktig spørsmål i fordelingspolitikken. Det er derfor av betydning å få økt innsikt i hvordan politiske tiltak på ulike områder slår ut for de mange som bor alene. Særlig boligpolitikken, innretningen på offentlige velferdstjenester, arbeidsmarkedspolitikken og studiefinansierings- og pensjonsordninger vil være viktige her. De siste årene er det ikke foretatt utredninger i offentlig regi som fokuserer spesielt på aleneboendes levekår. Det bør derfor lages en stortingsmelding om aleneboendes levekår, hvor ulike politiske tiltak rettet inn mot denne gruppen kan vurderes. Det er i tillegg naturlig at en slik melding ser nærmere på aleneforsørgernes situasjon, siden disse vil møte mange av de samme problemstillingene som mennesker som bor alene har.