Til Stortinget
Gjennom årene er flere områder i Norge blitt
rammet av omfattende flom som har gjort store materielle skader.
Dette er naturhendelser som lokalsamfunn alene vanskelig kan sikre
seg mot på forhånd eller rydde opp i etterpå.
Dette skaper vanskelige situasjoner for disse lokalsamfunnene.
Et eksempel er flommen i Ørsta den 27. september
2004. Da stod Ørsta sentrum i vann. Kjellere og butikker
ble oversvømt. Veier, bruer og mobilnett brøt
sammen.
Tilsvarende var det storflom i Møre og Romsdal den 14. og
15. august 2004. Det vil koste over 50 mill. kroner å utbedre
skadene på veiene. Summen tilsvarer et normalt investeringsbudsjett
på fylkesveiene.
I 2003 forårsaket flom skader for nærmere 112 mill.
kroner, mens storm og stormflo forårsaket skader for godt
og vel 150 mill. kroner.
Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader
blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger
av naturskadeforsikringsloven. Det offentlige organet Statens naturskadefond
yter erstatning for naturskader som ikke dekkes av alminnelige forsikringsordninger,
f.eks. skade på dyrka mark, skog, privat ledningsnett,
hageanlegg, veier og bruer. Naturskadefondet medvirker også til å fremme sikring
mot naturskader gjennom tilskudd til sikringstiltak og samarbeid
med andre aktører innenfor sikringsområdet. Fondet
dekker 85 pst. av utgiftene etter at en egenandel på 10 000
kroner er trukket fra.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal dekke utgiftene
til å sikre vannveiene, slik at de renner der de skal,
og for å unngå flom. NVE dekker 100 pst. hvis
liv, helse eller store verdier står på spill. Men
ved "vanlig" arbeid dekker staten 80 pst. av kostnadene, og det øvrige
dekkes av "lokalsamfunnet". Dette kravet rettes normalt mot kommunen, som
kan rette det videre mot private grunneiere.
I tillegg er kommunene selvassurandører og i utgangspunktet
selv ansvarlige for utgifter til akuttiltak og skader på kommunal
eiendom. Fylkesmannen kan eventuelt tildele skjønnsmidler
for å kompensere for ekstraordinære utgifter.
Utfordringen er likevel at kostnadene for nødvendige
sikringstiltak kan være høye, og selv regninger på noen
millioner kroner kan være vanskelig for små, utsatte
områder. I tillegg har det vært flere tilfeller
av forskjellsbehandling, blant annet rundt flommene i 1995 og 1997,
hvor staten etter vedtak i Stortinget dekket 100 pst. av kostnadene.
Dette oppleves som meget urettferdig av personer i områder
som også har blitt rammet, men som ikke får dekket
alt av staten.
I tillegg kan den skadelidte komme i likviditetsproblemer, all
den tid behandling og utbetaling av erstatning fra Statens naturskadefond
ikke skjer umiddelbart. Dette fordi utgifter til utbedring av skaden som
regel må betales raskt, mens det tar lengre tid å få en
avklaring i fondet.
Sikringsarbeider etter flomkatastrofer bør behandles
likt. Det vil ikke være rimelig at lokalsamfunnene i noen
tilfeller skal sitte igjen med betydelige kostnader. Det er derfor
behov for å ta en grundig gjennomgang av dagens regelverk
og praktiseringen av det, slik at en sikrer et effektivt og rettferdig
system hvor en unngår forskjellsbehandling. I tillegg bør det
innføres en generell regel om at staten dekker flomsikringskostnadene
fullt ut i slike situasjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverk og praksis
med hensyn til distriktsandel på nytt, for å gjøre
dette mer treffsikkert og rettferdig, slik at flomforbygning og
opprydding etter flom dekkes av staten fullt ut. Endringen skal
inkludere flomskadene som fant sted sensommeren/høsten
2004.
28. oktober 2004