Bakgrunn

Norge har et stort potensial for å ta i bruk mer alternativ energi, og behovet for å utvide bruken er stort. Med alternativ energi forstås energi som er produsert fra biobrensel, vind, varmepumper, spillvarme, energigjenvinning, solstråler, bølger og annen ny fornybar energi. Fornybar energi påvirker ikke klimaet og gir lite miljøskadelige utslipp. Den lave miljøkostnaden bør gjenspeile seg i et lavt avgiftsnivå for alternativ energi.

Bioenergi, varmepumper, avfallsgjenvinning og spillvarme

Årlig strømforbruk i Norge er ca. 125 TWh. Av dette blir ca. 46 TWh brukt av husholdningene og ca. 30 TWh innenfor tjenesteytende virksomheter. I husholdningene er det beregnet at ca. 41 pst. av strømmen blir brukt til oppvarming og ca. 24 pst. til vannvarming. Strøm er en svært edel form for energi som kan brukes til svært mange formål. Det er derfor råflott å bruke så mye strøm til oppvarmingsformål. Mye av dette bør erstattes av bioenergi, varmepumper, avfallsgjenvinning og spillvarme.

Norsk Bioenergiforening regner med at det er et potensial for å bytte ut 13 TWh elektrisk strøm brukt til oppvarming i husholdninger og tjenesteyting med bioenergi. I tillegg kan ca. 13 TWh olje erstattes med bioenergi. Dagens bruk av bioenergi innenfor disse sektorene er ca. 6,7 TWh.

Total norsk produksjon fra bioenergi (inkludert bruken i industrien) er ca. 16 TWh, mens den svenske bioenergiproduksjonen er på hele 100 TWh. Sverige har brukt langt sterkere virkemidler enn oss for å øke bruken av bioenergi. Det var for eksempel momsfritak på 1980-tallet, og det er ulike støtteordninger rettet både mot leverandører av bioenergi, husholdninger og andre brukergrupper. Finland har i dag momsfritak på investeringer og brensel i bioenergianlegg og på levert fjernvarme.

I Norge tar vi ut ca. 61 pst. av balansekvantumet i skogen. Økt uttak av tømmer forutsetter at det kan selges som massevirke eller som energivirke. Det bør være en målsetting å få til en vekst i bruken av bioenergi på 1 TWh per år. Dette kan frigjøre strøm til andre formål enn oppvarming.

Bioenergi er arbeidsintensivt, og hver TWh bioenergi genererer 300–500 nye arbeidsplasser. I Sverige har de beregnet at hver ny TWh bioenergi gir 65 mill. kroner i inntekter til staten i form av skatt på arbeidsinntekt, arbeidsgiveravgift og spart arbeidsledighetstrygd. Bruk av bioenergi reduserer dessuten samfunnets kostnader med å reparere skader på natur, mennesker og materiell som skyldes oljefyring.

Vindkraft, solkraft og bølgekraft

Fra naturens side er det er et svært stort potensial for å kunne produsere mer vindkraft i Norge, og det foreligger omfattende planer for å bygge ut nye vindkraftanlegg. Bare de allerede planlagte prosjektene vil produsere 10–12 TWh ny energi. Det foregår en omfattende teknologiutvikling, men vindkraft er med dagens teknologi og energipriser ikke lønnsom i Norge. Det er nødvendig med ordninger som stimulerer utbygging av vindkraft, og som gir stabile rammebetingelser. Det er et minstekrav at målet om 3 TWh vind innen 2010 blir nådd.

Det foregår utprøving av anlegg for å utnytte solenergi og bølgeenergi i større skala. Dette må stimuleres videre. Norge er ledende i utvikling av teknologi på disse områdene.

Behov for nytt virkemiddel

Det skjer en gradvis økning i bruken av bioenergi og annen alternativ energi. Høy strømpris har f.eks. ført til mer vedfyring og at noen har installert pellets­kaminer. Likevel går utviklingen i bruken av bioenergi og annen fornybar energi for langsomt. Det er behov for flere tiltak for å bygge ut et godt fungerende marked.

Barrierer for å ta i bruk mer alternativ energi er blant annet svingninger i prisnivået på fyringsolje og elektrisitet, høye investeringskostnader, at alternativ energi i større målestokk er nytt, at vi mangler kunnskap og erfaring, og at avgiftene på energi ikke reflekterer miljøkostnadene ved bruken av dem.

Med dagens høye strømpriser er flere former for alternativ energi konkurransedyktig med strøm. Likevel kvier folk seg for å investere i f.eks. vannbåren varme og pelletskaminer fordi investeringskostnadene blir så høye. Det trengs derfor flere og sterkere virkemidler for få fart i etterspørselen etter alternativ energi. Momsfritak vil være et nytt virkemiddel med stor effekt.

Det eksisterer allerede et fritak for å betale merverdiavgift på energi levert fra alternative energikilder til husholdningene i Nordland, Troms og Finnmark i merverdiavgiftsloven § 16 pkt. 9. Forslagsstillerne ønsker å utvide momsfritaket for alternativ energi til å gjelde hele landet. Det foreslås også å innføre fritak for å betale merverdiavgift ved installasjon av varmeanlegg i boliger.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endring av lover og forskrifter slik at:

• 1. Fritaket for å betale merverdiavgift på energi levert fra alternative energikilder utvides til å gjelde hele landet.

• 2. Det gis fritak for å betale merverdiavgift på varer og tjenester i forbindelse med installasjon av varmeanlegg for alternativ energi i boliger.