Bakgrunn

Ved behandlingen av rovviltmeldinga i mai 2004 fastsatte Stortinget et norsk bestandsmål for ulv på 3 årlige ynglinger. Når det gjelder grenseflokkene av ulv kom det få avklaringer, bortsett fra at disse skulle forvaltes sammen med Sverige. Bestandsregistreringer viser at det er omtrent like mange ulver som dels lever i Sverige og dels lever i Norge, som det er helnorske ulver. Sist vinter var det flere ynglinger i grenseflokkene enn i de helnorske flokkene. Dette betyr at vi har et svært uklart bestandsmål for ulv i Norge. Vi kan komme til å ha langt flere ulver i Norge enn det bestandsmålet tilsier. Denne uavklarte situasjonen legger også sterke begrensninger på mulighetene for å forvalte grenseulvene i tråd med det som er norsk rovviltpolitikk. En slik situasjon er ikke tilfredsstillende, og derfor bør grenseflokker som har minst halve reviret sitt på norsk grunn, inkluderes i det norske bestandsmålet og omfattes av norsk rovviltforvaltning.

Grenseflokkene

Forholdet til grenseflokkene vil skape store forvaltningsmessige vanskeligheter, og vil kunne få dramatiske konsekvenser. Under stortingsdebatten 13. mai 2004 uttalte daværende miljøvernminister Børge Brende at ”… en grensegruppe er selvsagt en grensegruppe. Det er altså en familiegruppe som har sitt revir på både svensk og norsk side.”

Ut fra denne fortolkningen vil følgelig en familiegruppe som har 1 prosent av sitt revir i Sverige måtte defineres som en grensegruppe. Slik forslaget til ny forskrift om forvaltning av rovvilt fremstår, vil slike grupper av ulv ikke kunne forvaltes av norske myndigheter. Dette gjelder også utenfor ulvesonen. Tatt i betraktning det svenske delmålet på 200 ulver, vil en slik definisjon kunne gi en betydelig bestand av ulv langs hele grensen mot Sverige, også i områder av landet der Stortinget har uttalt at en ikke ønsker ulv. Disse ulvene vil per definisjon ikke kunne håndteres av norsk forvaltning.

Forslagsstillerne mener at det vil være mer funksjonelt å definere en grenseflokk som norsk når den har mer enn 50 prosent av sitt revir på norsk side, og at den da kommer inn under det norske bestandsmålet og norsk lovgivning. Det er også verdt å peke på at ingen annen vill dyreart defineres som norsk eller svensk i grenseområdene, annet enn etter hvor de befinner seg geografisk. Ifølge tidligere uttalelser fra Miljøverndepartementet er det ingen som eier noe vilt før det eventuelt er felt.

Bestandsregistreringer

St.meld. nr. 15 (2003-2004) oppgir at det vinteren 2002-2003 ble registrert 2 familiegrupper og ett revirmarkerende par i Norge. Totalt sett ble det anslått å være 17-20 helnorske ulver. Denne vinteren ble det registrert 2 familiegrupper og 3 revirmarkerende par som oppholdt seg på begge sider av grensen. Det er ikke oppgitt noe tall på antall grenseulver totalt. Det blir oppgitt å ha vært 2 ynglinger hos de helnorske ulvene og 2 ynglinger i grenseflokkene.

Statusrapport for vinteren 2003-2004 oppgir at det totalt sett har vært 23-26 helnorske ulver og 20-22 grenseulver. Det har vært 2 familiegrupper i Norge og 3 familiegrupper i grensetraktene mot Sverige. Det har vært 2 revirmarkerende par i Norge og 2 revirmarkerende par på grensen. Det blir oppgitt å ha vært 2 ynglinger hos de helnorske ulvene og 3 ynglinger i grenseflokkene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen presisere bestandsmålet for ulv, slik at grenseflokker som har minst halve reviret sitt i Norge inngår i det samlede bestandsmålet på 3 årlige ynglinger og kommer inn under den ordinære norske rovviltforvaltningen.