Bakgrunn

Det eksisterer mange oppfatninger om hva bredbånd er. I EU er man i gang med å diskutere seg frem til en definisjon av bredbånd. Det er vanskelig å måle bredbåndspenetrasjonen når denne er en ukjent størrelse. Forslagsstillerne mener at dette er en uholdbar situasjon, og at det nå må lages en minimumsstandard for hva bredbånd er. Det vil også bli langt enklere for forbrukerne å velge riktig hastighet når de har en klar definisjon å forholde seg til. I dag markedsføres alt fra 128 kb og opp som bredbånd. En definisjon vil på sikt også kunne skjerpe priskonkurransen og tvinge frem nye og raskere overføringsteknologier. Norge henger i dag betydelig etter i utbyggingen av ADSL 2+, kanskje nettopp fordi det ikke er fokus på hva kundene får av hastighet i Norge. I Sverige har f.eks. 1.4 millioner husstander tilgang på bredbånd som kan gi trippel play dvs. bredbånd, telefoni og TV i én og samme kabel med høy overføringshastighet. I Norge er tilsvarende tall 220 000 husstander.

Innledning

Skal de politiske myndigheter rapportere bredbåndsutbyggingen i Norge, må man ha et gitt parameter å gå ut ifra. Dette er også noe som vil komme til nytte for forbrukerne fordi begrepet bredbånd i dag er svært svevende. Båndbredden sier noe om overføringskapasiteten. Tilgjengelig overføringskapasitet avgjør hvilke tjenester bruker har mulighet til å benytte, og hvor mange tjenester man kan benytte samtidig. Eksempelvis kan nevnes at overføring av tekst og tall krever liten båndbredde, mens det kreves en betydelig større båndbredde for å sende levende bilder med høy kvalitet. Det finnes i dag ingen entydig definisjon på hvor grensen går mellom bredbånd og smalbånd. I EU arbeider man med saken og vurderer å definere bredbånd som minimum 2 MB. Fordi båndbredden er så avgjørende for kvaliteten på de tjenestemulighetene som tilbys, kreves det en opprydning hva gjelder begrepsbruk og en klar definisjon av hva som er bredbånd.

Situasjonsbeskrivelse

Når det ikke eksisterer en klar definisjon på hva som er bredbånd, så gjør dette det enklere å nå mål for bredbåndspenetrasjon. Begrunnelsen for å hevde dette er at det ikke er fullt ut klarlagt hva som skal måles. Definisjonen av hva som er bredbånd kan endres over tid. Likevel er det et stort behov for en definisjon nå slik at det er mulig å måle den reelle bredbåndsutbyggingen i Norge. Det er i dag en bra utbygging rundt store sentra, mens man i store deler av landet får et tilbud med en langt dårligere kapasitet og kvalitet. Dette vil virke hemmende for næringsutviklingen på sikt.

Hva våre viktigste handelspartnere gjør på området, er av stor interesse. Hvis man på europeisk nivå legger til grunn en minstestandard, så vil det kunne gi oss en konkurranseulempe dersom vår infrastruktur er av en dårligere kvalitet enn det våre handelspartnere har. Vi kan ikke akseptere en situasjon der vi bygger elektroniske kjerreveier mens våre naboland bygger motorveier. Vi må skape oss et best mulig grunnlag for å følge den tekniske utviklingen også i Norge.

Når det gjelder spørsmålet om båndbredde og hva som skal kunne kalles for bredbånd, operer SINTEF, som et eksempel, med tre klasser: Smalbånd opptil 256 Kbit/s (ISDN), mellombånd opptil 2 Mbit/s (ADSL) og bredbånd over 2 Mbit/s.

Når det i dag er snakk om norsk bredbåndsdekning, ser man virkningen av at man ikke har en myndighetsbestemt minimumsstandard å ta utgangspunkt i. Resultatet er at eksempelvis ADSL, som av SINTEF regnes som en mellombåndsløsning, regnes i dekningsprognosene for å være bredbånd.

Når man på europeisk nivå søker å få laget en minstestandard for hva som skal kunne kalles bredbånd, og man i eksempelvis Sverige har en bevisst satsing på høyhastighetsbredbånd basert på fiber, er det viktig at vi også i Norge kan få en myndighetsbestemt minstestandard for hva som skal kunne kalles bredbånd.

En offentlig definisjon kan for eksempel brukes som et minstemål på hva som er lov å markedsføre som bredbånd.

Konklusjon

Utbyggingen av bredbåndsnettet vil være viktig for utviklingen av det fremtidige Norge. Når det i dag eksisterer så stor uklarhet med hensyn til hva som er bredbånd, er det av stor betydning at vi får et måleparameter som gjør det mulig å måle den reelle bredbåndsutbyggingen i Norge. En entydig og klar definisjon vil også gjøre det langt enklere for forbrukerne å orientere seg i jungelen av ulike tilbud, og en definisjon vil trolig også kunne bidra til at konkurransen på bredbåndsmarkedet blir skjerpet. Forslagsstillerne mener det er av stor viktighet at vi får en myndighetsfastsatt definisjon av hva som er bredbånd, noe som vil være en forutsetning for å kunne sammenlikne vår utbygging av infrastruktur med hva man gjør i nabolandene våre.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en definisjon på bredbånd.