Til Stortinget
Det eksisterer mange oppfatninger om hva bredbånd er.
I EU er man i gang med å diskutere seg frem til en definisjon
av bredbånd. Det er vanskelig å måle bredbåndspenetrasjonen
når denne er en ukjent størrelse. Forslagsstillerne
mener at dette er en uholdbar situasjon, og at det nå må lages
en minimumsstandard for hva bredbånd er. Det vil også bli
langt enklere for forbrukerne å velge riktig hastighet
når de har en klar definisjon å forholde seg til.
I dag markedsføres alt fra 128 kb og opp som bredbånd.
En definisjon vil på sikt også kunne skjerpe priskonkurransen
og tvinge frem nye og raskere overføringsteknologier. Norge
henger i dag betydelig etter i utbyggingen av ADSL 2+,
kanskje nettopp fordi det ikke er fokus på hva kundene
får av hastighet i Norge. I Sverige har f.eks. 1.4 millioner
husstander tilgang på bredbånd som kan gi trippel
play dvs. bredbånd, telefoni og TV i én og samme
kabel med høy overføringshastighet. I Norge er
tilsvarende tall 220 000 husstander.
Skal de politiske myndigheter rapportere bredbåndsutbyggingen
i Norge, må man ha et gitt parameter å gå ut
ifra. Dette er også noe som vil komme til nytte for forbrukerne
fordi begrepet bredbånd i dag er svært svevende.
Båndbredden sier noe om overføringskapasiteten.
Tilgjengelig overføringskapasitet avgjør hvilke
tjenester bruker har mulighet til å benytte, og hvor mange
tjenester man kan benytte samtidig. Eksempelvis kan nevnes at overføring
av tekst og tall krever liten båndbredde, mens det kreves
en betydelig større båndbredde for å sende
levende bilder med høy kvalitet. Det finnes i dag ingen
entydig definisjon på hvor grensen går mellom
bredbånd og smalbånd. I EU arbeider man med saken
og vurderer å definere bredbånd som minimum 2
MB. Fordi båndbredden er så avgjørende
for kvaliteten på de tjenestemulighetene som tilbys, kreves
det en opprydning hva gjelder begrepsbruk og en klar definisjon
av hva som er bredbånd.
Når det ikke eksisterer en klar definisjon på hva som
er bredbånd, så gjør dette det enklere å nå mål for
bredbåndspenetrasjon. Begrunnelsen for å hevde dette
er at det ikke er fullt ut klarlagt hva som skal måles.
Definisjonen av hva som er bredbånd kan endres over tid.
Likevel er det et stort behov for en definisjon nå slik
at det er mulig å måle den reelle bredbåndsutbyggingen
i Norge. Det er i dag en bra utbygging rundt store sentra, mens
man i store deler av landet får et tilbud med en langt
dårligere kapasitet og kvalitet. Dette vil virke hemmende
for næringsutviklingen på sikt.
Hva våre viktigste handelspartnere gjør på området,
er av stor interesse. Hvis man på europeisk nivå legger
til grunn en minstestandard, så vil det kunne gi oss en
konkurranseulempe dersom vår infrastruktur er av en dårligere
kvalitet enn det våre handelspartnere har. Vi kan ikke
akseptere en situasjon der vi bygger elektroniske kjerreveier mens
våre naboland bygger motorveier. Vi må skape oss
et best mulig grunnlag for å følge den tekniske
utviklingen også i Norge.
Når det gjelder spørsmålet om båndbredde
og hva som skal kunne kalles for bredbånd, operer SINTEF, som
et eksempel, med tre klasser: Smalbånd opptil 256 Kbit/s
(ISDN), mellombånd opptil 2 Mbit/s (ADSL) og bredbånd
over 2 Mbit/s.
Når det i dag er snakk om norsk bredbåndsdekning,
ser man virkningen av at man ikke har en myndighetsbestemt minimumsstandard å ta
utgangspunkt i. Resultatet er at eksempelvis ADSL, som av SINTEF
regnes som en mellombåndsløsning, regnes i dekningsprognosene
for å være bredbånd.
Når man på europeisk nivå søker å få laget
en minstestandard for hva som skal kunne kalles bredbånd,
og man i eksempelvis Sverige har en bevisst satsing på høyhastighetsbredbånd
basert på fiber, er det viktig at vi også i Norge
kan få en myndighetsbestemt minstestandard for hva som
skal kunne kalles bredbånd.
En offentlig definisjon kan for eksempel brukes som et minstemål
på hva som er lov å markedsføre som bredbånd.
Utbyggingen av bredbåndsnettet vil være viktig for
utviklingen av det fremtidige Norge. Når det i dag eksisterer
så stor uklarhet med hensyn til hva som er bredbånd,
er det av stor betydning at vi får et måleparameter
som gjør det mulig å måle den reelle
bredbåndsutbyggingen i Norge. En entydig og klar definisjon
vil også gjøre det langt enklere for forbrukerne å orientere
seg i jungelen av ulike tilbud, og en definisjon vil trolig også kunne
bidra til at konkurransen på bredbåndsmarkedet
blir skjerpet. Forslagsstillerne mener det er av stor viktighet
at vi får en myndighetsfastsatt definisjon av hva som er
bredbånd, noe som vil være en forutsetning for å kunne
sammenlikne vår utbygging av infrastruktur med hva man
gjør i nabolandene våre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en definisjon på bredbånd.
9. februar 2005