Til Stortinget
Pornografi kan ha en uheldig påvirkning både
på samfunnet og på den enkelte bruker av slikt
materiale. Særlig bekymringsfullt er den negative påvirkning pornografien
kan ha på unge mennesker som ikke har en ferdig utviklet
identitet og selvforståelse. Bekymringsfullt er det også at
pornografiske skildringer kan bidra til et nedsettende kvinnesyn.
Dette påpekte også flertallet i Innst. S. nr.
270 (2003-2004).
Den 7. desember 2005 avsa Høyesterett en kjennelse (sak
nr. 2005/1084) om rekkevidden av pornografibestemmelsen
i straffeloven § 204. Kjennelsen flytter grenser
for hva som er å anse som lovlig pornografi - skildringer
som tidligere har vært forbudt, tillates nå. Bakgrunnen
for dette er at retten tolker begrepet "støtende" annerledes
enn tidligere.
Det er vanskelig å se positive verdier og effekter av økt
tilgang til pornografi. Pornografi er i stor grad beskrivelser av
seksuelle handlinger totalt løsrevet fra etisk og sosialt
ansvar. Ukritisk forbruk av pornografi kan derfor bidra til undergraving
og uthuling av fellesverdier som samfunnet trenger og har rett til å beskytte. Å tillate
grovere pornografi er et uheldig signal å gi i et samfunn
der det offentlige rom allerede er betydelig preget av kommersiell
utnytting av seksualitet.
Norge har erfart at en konsekvens av en relativt restriktiv pornografilovgivning
er at den forhindrer fremvekst av en nasjonal pornoindustri og et
tilstøtende markedsføringsapparat på norsk
jord. Det er ikke et savn at en slik næring stort sett
er fraværende her i landet.
Deler av pornobransjen er knyttet til handel med kvinner og barn.
I mange tilfeller presser bransjen kvinner og mindreårige
til å delta i produksjon av pornografi, og mange av aktørene
er rusavhengige. Også dette tilsier at grensen for tillatt
pornografi ikke bør senkes.
Ytringsfrihet er en fundamental menneskerettighet. Ytringsfriheten
skal verne sannhetssøking, individets frie meningsdannelse
og demokratiet.
Begrunnelsen for og de formål ytringsfriheten skal tjene,
gjør at denne friheten på den ene side må sies å ha
et kjerneområde hvor retten til å ytre seg er absolutt.
På den andre side foreligger det ulike grenseområder
hvor innskrenkninger og reguleringer av den frie rett til ytring
prinsipielt sett kan forsvares ut fra en nærmere interesseavveining.
Det er vanskelig å se at friheten til å motta
pornografiske ytringer eller skildringer kan forankres i ytringsfrihetens
begrunnelser. En nærmere regulering av spredning av pornografiske
skildringer er derimot hensiktsmessig av flere grunner, jf. ovenfor.
Straffelovens pornografibestemmelse tar ikke opp i seg at pornografi
kan ha en uheldig påvirkning på barn og unge.
Den reflekterer heller ikke at pornografi ofte fremstiller kvinner
på en nedverdigende og krenkende måte, og reduserer
henne til et seksualobjekt uten eget menneskeverd. Disse forhold
bør telle med ved avgjørelsen av om vi har å gjøre
med pornografi i straffelovens forstand, og lovteksten bør
følgelig endres med dette som utgangspunkt.
En mer liberal forståelse av pornografibestemmelsen,
som Høyesterett legger til grunn i avgjørelsen
av 7. desember 2005, kan danne grunnlag for etablering
av pornoindustri i Norge.
Vi vet at det i tilknytning til produksjon av pornografi skjer
overgrep og at rusmiddelmisbruk er utbredt. Ingen ønsker
at egne barn skal arbeide i denne bransjen. Det er dessuten liten
tvil om at pornobransjen ofte driver annen ulovlig virksomhet, som
narkotikaomsetning, og at den er involvert i handel med kvinner
og barn.
Selv om deltakelse i pornoproduksjon etter omstendighetene allerede
kan rammes som medvirkning til utgivelse og salg, jf. straffeloven § 4
første ledd bokstav a), er det ønskelig at et
forbud mot produksjon av pornografi uttrykkelig fremgår
av straffeloven. I straffeloven bør det derfor inntas et
tydelig forbud mot produksjon av pornografi for utbredelse. Forbudet
bør først og fremst ramme involverte på produksjons-
og finansieringssiden.
Utgangspunktet for saken som ble avgjort av Høyesterett
7. desember 2005 var at bladet "Frie Aktuell Rapport" sommeren 2002
uoppfordret ble distribuert til samtlige stortingsrepresentanter
og på gaten i Oslo. Bladet inneholdt pornografiske bilder
som selv redaktøren av bladet mente var i strid med lov
og praksis på tidspunktet for utgivelsen, og ble politianmeldt
av stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti,
Lena Jensen.
For å hindre at pornografi distribueres til personer som
ikke har bedt om det, bør det innføres et forbud mot
spredning av pornografiske bilder i form av utsendelse, utdeling
eller annen form for distribusjon til personer som ikke har bestilt
slikt materiale. Tilsvarende forbud har man i både Sverige,
Finland og Danmark.
Det offentlige rom er allerede betydelig preget av kommersiell
utnytting av seksualitet. Barn og unge utsettes for et betydelig
press i retning av å oppfatte også seksualitet
og seksualliv som en vare som kan tilbys og etterspørres.
Dette påpekte også flertallet i Innst. O. nr.
92 (1999-2000).
Høyesteretts avgjørelse medfører at
grovere pornografi er tillatt, utstilling, distribusjon og salg
av slikt materiale er følgelig også tillatt. Det
betyr at forsidene på blader og filmer med pornografisk
innhold vil kunne endre karakter og virke ytterligere ubehagelig
på personer som ikke ønsker å bli eksponert
for slikt materiale. Særlig er det nødvendig å sikre
barn og unge mot å bli eksponert for pornografi når
de handler i kiosker og lignende. På denne bakgrunn bør det
innføres et forbud mot utstilling av pornografisk materiale
som er tillatt etter straffeloven § 204.
Forbudet bør begrenses til å gjelde utstilling
i ervervsvirksomhet, og innebære at produkter som rammes
av utstillingsforbudet må plasseres slik at de ikke umiddelbart
kan sees av publikum. Forbudet bør gjelde på offentlig
sted, bl.a. dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner.
For å oppnå formålet med et straffesanksjonert
utstillingsforbud er det tilstrekkelig at de overordnede og ansvarlige
for virksomheten rammes. Et sentralt hensyn med et utstillingsforbud
må være at forbudets innhold og rekkevidde skal
være forutberegnelig og at bestemmelsen skal la seg håndheve
effektivt. Et utstillingsforbud kan håndheves effektivt
ved å bøtelegge ervervsvirksomhet som ikke etterlever
bestemmelsen, der bøtene er av en slik størrelse
at det blir en merkbar utgift.
Enkelte representanter fra kioskbransjen har uttalt til media
at de neppe vil distribuere grovere pornografi fordi det vil medføre
reaksjoner fra mange kunder. Dette er en konsekvens av at flere
bedriftseiere er seg sitt samfunnsansvar bevisst, videre er det
en konsekvens av at forbrukerne i stadig større grad utøver
sin forbrukermakt.
Kampen mot grov pornografi kan ikke utelukkende kjempes ved hjelp
av straffelovgivning. Det er nødvendig å innlede
en dialog med dem som distribuerer pornografi for å få disse
til å avstå fra å selge denne type materiale.
Flere andre land tillater langt grovere pornografiske skildringer
enn Norge. Vissheten om at pornobransjen skjuler overgrep og kriminalitet,
og kunnskap om at pornografi kan ha skadevirkninger både på samfunnet
og på den enkelte bruker, tilsier at man bør arbeide
internasjonalt for å sikre et strengt lovverk mot pornografi.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring i straffeloven § 204 for å sikre
at kjønnskrenkende skildringer omfattes av forbudet, og
for å sikre at hensynet til uheldig påvirkning
av barn og unge tillegges vekt ved vurderingen av hva som er pornografi
i lovens forstand.
2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot
produksjon av alle former for pornografi for utbredelse.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot
spredning av pornografiske bilder i form av utsendelse, utdeling
eller annen form for distribusjon til personer som ikke har bestilt
materialet.
4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot
i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder
eller kjønnslige skildringer som er egnet til å vekke
anstøt.
5. Stortinget ber Regjeringen innlede en dialog med representanter
for bl.a. kiosk- og bensinstasjonsbransjen for å få disse
med i en bred mobilisering mot pornografi.
6. Stortinget ber Regjeringen arbeide internasjonalt for å sikre
et strengt lovverk mot pornografi.
13. desember 2005