Flere kredittgivere innvilger store usikrede lån på bakgrunn av en kort telefonsamtale. Det er ingen tvil om at de som takker ja til denne formen for kreditt selv har et stort ansvar for å vurdere muligheten for tilbakebetaling, men kredittgiverne bør bære en større risiko for manglende tilbakebetaling enn tilfellet er i dag.

I dag kan forbruksgjeld forfølge skyldneren hele livet. Det bør innføres en absolutt foreldelsesfrist for forbruksgjeld på fem år. Dette vil bidra til å redusere kredittinstitusjonenes ekstreme utlånsiver og motivere til mer grundige vurderinger av den enkelte kundes muligheter for tilbakebetaling.

Det bør dessuten innføres en plikt for kredittkjøpselskapene til å fraråde kundene om å ta opp lån dersom de ser at tilbakebetaling vil bli vanskelig. Tilsvarende bestemmelse finnes i finansavtaleloven § 47.

Dersom en frarådingsplikt for kredittinstitusjonene skal bli reell, må kredittyter ha mulighet for å skaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere kundens kredittverdighet. Det bør utredes om man bør lage et nytt og mer omfattende register hvor gjeldsbyrde og andre relevante opplysninger gjøres tilgjengelig for kredittytere på en bedre og mer helhetlig måte enn i dag.