Til Stortinget
Det er for tiden rekordstore rovdyrbestander mange steder i landet.
Dette medfører et høyt konfliktnivå og
en uakseptabel situasjon i forhold til dyrevern, utmarksnæringer
og livskvaliteten til folk flest. Livskvalitet knyttet til trygg
bruk av naturen er en grunnleggende verdi som mange steder er i
ferd med å bli svekket. Denne våren har brakt
rekordstore bestander av rovdyr i Elverum, Lierne, Meråker,
Saltdal og Pasvikdalen. Kun det jerveproblemet som kunne ha blitt
svært høyt flere steder, men spesielt i Saltdal,
har etter forslagsstillernes oppfatning møtt en tilfredsstillende
håndtering.
Flere av våre rovviltarter, særlig ulv og bjørn,
har langt større bestander i Sverige og Finland enn i Norge.
Dermed er svensk og finsk rovviltforvaltning av største
betydning for den samlede forekomsten av artene. Våren
2001 vedtok Riksdagen i Sverige et forslag fra Den svenske regjeringen
om fremtidige målsettinger for rovviltforekomsten i Sverige
(R.prp. 2000/01:57 Sammanhållen rovdjurspolitik).
For gaupe, bjørn og kongeørn ble det satt minimumsnivåer omtrent
som dagens bestandsnivå i Sverige, mens det for jerv og
ulv ble bestemt foreløpige etappemål som omtrent
innebærer en dobling av dagens bestander. Minimumsnivåene
skal betraktes som det minste antall ynglinger som årlig
skal finne sted i Sverige.
Etter forslagsstillernes mening er en av de store konfliktene
i rovviltdebatten diskusjonen om bestandsstørrelse. Lokale
vurderinger om lokale forhold og bestandstall blir i for liten grad
tatt hensyn til når de offisielle tallene blir fastlagt.
Regjeringen har også pekt på behovet for å fremskaffe
mer nøyaktige bestandstall for flere rovdyrarter.
Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 15 (2003-2004),
jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004), vedtok flertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre følgende nasjonale bestandsmål:
Ulv: | 3 årlige ynglinger. |
Bjørn: | 15 årlige ynglinger. |
Jerv: | 39 årlige ynglinger. |
Gaupe: | 65 årlige ynglinger. |
Kongeørn: | 850-1 200 hekkende par. |
Tallene er hentet fra NINA og Skandulv:
Ulv: | 2 norske ynglinger og 2 norsk/svenske ynglinger.
Til sammen 41 ulver er registrert i Norge denne vinteren. |
Bjørn: | 3-6 ynglinger de siste årene. Til
sammen mellom 35-55 bjørn antas å oppholde seg i
landet. |
Jerv: | 62 ynglinger. Stabilt høyt og over bestandsmålet
siste tre år. Til sammen består bestanden av ca.
330 individer. |
Gaupe: | 51-56 familiegrupper. Totalt mer enn 300 gauper
i Norge. |
Kongeørn: | 850-1 200 hekkende par og dermed
på bestandsmålet. |
Forslagsstillerne vil påpeke at det er knyttet usikkerhet
til å bruke antall ynglinger som mål på bestandene.
En del ynglinger vil aldri bli registrert, og dette vil bety at
det reelle antallet dyr kan bli høyere enn det bestandsmålene
tilsier. Lokale fagfolk og lokale myndigheter må alltid
tas med i drøftingene når en skal bestemme metodene
for bestandsregistrering, og når en skal vurdere resultatene.
Under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004), mente Fremskrittspartiet
og Senterpartiet at det ikke var riktig å øke
bestandsmålene for flere rovviltarter, slik flertallet
gikk inn for, samt at det ved behov skulle åpnes for jakt
og uttak av skadedyr selv før bestandsmålene blir
nådd.
Interessen for å jakte, synker sterkt i områder
med rovdyr. En av grunnene til dette er faren for å miste jakthunden,
slik mange jegere i Østfold og Hedmark har gjort de siste
par årene. Dette har ført til at harejakt med
hund er sterkt redusert i disse fylkene. Forslagsstillerne viser
til at jakt og fiske er en kilde til livskvalitet, fysisk utfoldelse
og rekreasjon både for distrikts- og bybefolkningen. Redusert
utleie av jaktterreng medfører også et økonomisk
tap for grunneierne. Det kan også vises til tilfeller der
rovdyr har angrepet hunder, mens de har stått fastbundet
på gårdsplassen hjemme. Nationen meldte den 18. mai
2006 at bjørnen tok elg på innmarken til bonde
Petter Økseter i Strandbygda på Elverum. Angrepet
skjedde bare 100 meter fra sandkassen til barna på 2 og
4 år. Når rovdyr blir så lite redd for
mennesker at de praktisk talt kommer inn på gårdsplassen,
er det grunn til å reagere.
Under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004), uttalte komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, at man ønsket at
det skulle utredes om nødvergeretten også bør
omfatte hund som direkte angripes av rovdyr. Det bør etter
forslagsstillernes oppfatning vurderes hvorvidt nødvergeretten også bør
gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke
lar seg skremme bort.
Forslagsstillerne viser til den vedtatte St.meld. nr. 15 (2003-2004),
med bestandsmål som betyr økt forekomst av store
rovdyr i Norge. Samtidig var redusert konfliktnivå et høyt
prioritert mål med den nye forvaltningen. Disse to målene
innebærer en formidabel utfordring. Suksess i dette arbeidet
krever en forvaltning som legger til rette for og stimulerer til lokal
deltagelse og reell regional politisk medbestemmelse.
Forslagsstillerne mener at Stortingets vedtak, jf. Innst. S.
nr. 174 (2003-2004), og departements forslag til forskrift, ikke
har lykkes i å legge til rette for en forvaltning som kan
skape økt tillit og redusert konfliktnivå. Tvert
imot kan det tyde på at forskriften med sine klare begrensninger
av rovviltnemndenes handlingsrom og manglende bidrag til alminneliggjøring
av forvaltningen av store rovdyr, fører til økt mistillit
mellom lokalbefolkning og sentrale myndigheter. I stortingsvedtaket
ble det også opprettet en ulvesone øst
for Glomma. Til tross for ulvesonens anselige størrelse,
har det funnet sted en fortetning av ulv i noen få kommuner
rundt Elverum. Dette kunne etter forslagsstillernes oppfatning umulig
ha vært flertallets hensikt under behandlingen av Innst.
S. nr. 174 (2003-2004).
Både lovverket og ny forskrift for forvaltning av rovvilt
må tilpasses det store behovet for økt tillit, mer
samarbeid og bedre kommunikasjon mellom alle parter i rovdyrforvaltningen.
Det betyr at de regionale rovviltnemndene må få et
meningsfylt handlingsrom som kan brukes til å bygge en
tillitvekkende rovdyrforvaltning nedenfra, i samarbeid med lokale myndigheter
og berørte aktører i lokalsamfunnet.
Forslagsstillerne mener at dagens rovviltforvaltning fungerer
dårlig, siden lokale og regionale vedtak ofte blir gjenstand
for ankebehandling og omgjort. Lokale vedtak fattet av rovviltnemndene
blir dermed ikke gjennomført. Lokalsamfunnet må få delta
mer aktivt i rovviltforvaltningen. Det var en målsetting som
også ble fremhevet i St.meld. nr. 15 (2003-2004). Forslagsstillerne
mener at de vedtatte virkemidlene bare i liten grad bidrar til å oppnå dette.
De som kjenner problemene ut fra egen erfaring, må ha sterkere
innflytelse over hvordan den praktiske forvaltningen skal være.
Det er derfor nødvendig å innføre mer
lokal forvaltning. Større åpning for lisensjakt
på rovdyr vil kunne gi god virkning. Rovdyrene ville få tilbake
mer naturlig skyhet, og det blir mulig å ta ut de dyra
som gjør mest skade før skadene blir for store.
Etableringen av seks store regioner gir, etter forslagsstillernes
syn, for liten lokal forankring. Med 4-7 berørte fylker
i hver av rovviltregionene, vil hvert fylke få maksimalt én
representant i de regionale rovviltnemndene. Regionene har dessuten
for tilfeldige grenser. Det er viktig at også ulveforvaltningen
innlemmes i de regionale nivå. En viktig forutsetning er at
vedtak kan gjøres raskt når en situasjon med fare for
store skader av rovvilt oppstår, samt at det i større grad
må bli åpnet for jakt før bestandsmålene
blir nådd.
For å sikre økt lokal forankring, bør
man foreta en ny gjennomgang av rovviltregionene. Forslagsstillerne
er av den formening at forvaltning av rovdyr bør skje regionalt/lokalt,
hvor en folkevalgt rovviltnemnd fatter endelige avgjørelser
om jakt og uttak av rovdyr som gjør skade, eller skaper
utrygghet for befolkningen. Forslagsstillerne har tillit til folkevalgte på lokalt
nivå, og mener at disse er seg sitt ansvar bevisst og klarer å forvalte
rovdyr på en skikkelig måte som ivaretar befolkningens
interesse. Forslagsstillerne er av den formening at beslutningene
foretatt av rovviltnemndene bør være endelige
så lenge uttaket skjer innenfor de nasjonale måltall.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for fleksibel forvaltning
av rovdyrpolitikken og legge til rette for stimulering til reell
regionalpolitisk medbestemmelse. Beslutningene foretatt av rovviltnemndene
bør være endelige og nemndene må få full
tilgang til virkemiddelapparatet og Statens naturoppsyns kompetanse.
II
Stortinget ber Regjeringen gi Mattilsynet myndighet til å kreve
at skadedyr tas ut når dette er den mest hensiktsmessige
løsningen for å forhindre dyretragedier og beitenekt.
Dette må gjelde både bufé og rein.
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av viltloven § 11.
Herunder bes det om at nødvergeretten endres i tråd
med de endringer som er gjort i Sverige, og utvides til å gjelde
rett til nødverge ved rovdyrangrep mot hund, og når
rovdyr opptrer aggressivt på innmark.
16. juni 2006