De siste årene har norske bedrifter hatt gode nasjonale
og internasjonale rammevilkår. Det har gjort at eksisterende
bedrifter har kunnet vokse og kanskje like viktig, nye bedrifter
har blitt skapt. Lønnsomme og sunne bedrifter trenger kloke
hoder og gode rammebetingelser for å kunne fortsette veksten
fremover. Mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er ennå ikke
etablert. Den raske endringstakten og den stadig åpnere
verdenshandelen som følge av globaliseringen, stiller større
krav til at den nasjonale politikken er dynamisk og moderne. Næringspolitikken må være
fremtidsrettet og kunnskapsfokusert, og den må gi rom for
omstilling, nyskaping og konkurranse.
Det er viktig å legge til rette for gründere
og andre med ideer som kan bli til verdiskaping og arbeidsplasser.
Forslagsstillerne ønsker med dette forslaget å peke
på konkrete utfordringer som Regjeringen må ta tak
i for å sikre veksten fremover for norske bedrifter, og
med det vår felles fremtidige velstand. Lønnsomme
bedrifter er en av de viktigste bidragsyterne for å finansiere
vår felles velferd, og lønnsomme bedrifter kan
ansette flere mennesker. Forslagsstillerne mener at de politiske
prioriteringene Regjeringen har gjort siden den tiltrådte
høsten 2005 har gitt bedriftene, særlig de små og
mellomstore, større byrder. Det gjelder blant annet økt
formuesskatt, skjerpet utbytteskatt, reversering av Bondevik II-regjeringens
forslag om økt avskrivningssats for maskiner, varslet gjeninnføring
av den utdaterte og ubruklige ervervsloven, opphevet fleksibilitet
i den nye arbeidsmiljøloven, redusert Forskningsfondet
med 25 mrd. kroner og kuttet bevilgningen til forskning og innovasjon
i forhold til det som var foreslått fra Bondevik II-regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2006, samt innstrammingene i sykelønnen
som ble varslet i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Forslagsstillerne mener
at disse omprioriteringene både på kort og lengre
sikt vil svekke veksten i norsk økonomi. Investeringene
i industrien hindres av at Regjeringen holder fast på å ha
de laveste avskrivningssatsene i Europa, og vi svekker innovasjonsevnen
når det kuttes i forskning og innovasjon.
Mer enn 99 pst. av alle norske bedrifter har mindre enn 100 ansatte
- disse står for 65 pst. av jobbene i næringslivet.
97 pst. av alle bedrifter har mindre enn 20 ansatte - disse står
for 34 pst. av jobbene i næringslivet. 85 pst. av alle
bedrifter har mindre enn 5 ansatte - disse står for 10
pst. av alle ansatte i næringslivet. De små bedriftene
er viktige både for norsk økonomi og som arbeidsgiver
for veldig mange arbeidstakere. De små bedriftene har dessuten
muligheten til å vokse og bli store og gi flere mennesker
arbeid i fremtiden.
Antallet elever og studenter som har deltatt i elevbedrifter
og studentbedrifter har økt merkbart, og erfaringer tyder
på at de som deltar i slikt arbeid i større grad
enn andre elever våger å satse på en
tilværelse som gründer.
På over 300 av 500 videregående skoler lærer
i dag elevene å starte sine egne bedrifter. De utvikler forretningsideer,
designer, reklamerer, gjør innkjøp, konstruerer,
produserer og selger. Forskning viser at 20 pst. av dem som har
vært med i en ungdomsbedrift, senere starter egen virksomhet.
Stipendordning for etablerere fra studentbedrifter må videreutvikles. Forslagsstillerne
mener det er viktig å motivere unge til å bli
småbedriftsledere og skape mer positive holdninger til
næringslivet. I den sammenheng er det viktig å øke
satsingen på entreprenørskap blant unge og styrke
samarbeidet mellom næringsliv og skole. Forslagsstillerne
mener at innen høyere utdanning bør det integreres
mer kunnskap om bedriftsetablering og entreprenørskap.
Ordningen med karrieresenter bør utvides og styrkes med
entreprenørskap.
Forslagsstillerne viser til forslag i innstillingen til Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 fra Høyre og forslag lagt frem
høsten 2006 (Dokument nr. 8:113 (2005-2006)) om like trygderettigheter
for selvstendig næringsdrivende som for andre ved svangerskap, fødsel
og omsorg for små barn, og mener det er et viktig forslag
for å stimulere til at flere kvinner etablerer bedrifter.
Etableringen av landsdekkende og distriktsrettede såkornfond
er i ferd med å bli gjennomført. Det er eksempel
på gode ordninger for å sikre gründere
som mangler kapital, lettere tilgang på egenkapital. Forslagsstillerne
viser til at det i andre land er etablert ordninger for å sikre
tilgang på kompetent privat risikokapital som kan være
med på å realisere gode forretningsideer. Erfaring
fra blant annet USA og England viser til positive resultater med
såkalte "Business Angels". En "Business Angel" er en privatinvestor
som går inn i tidligfase i prosjekter, ofte i eget nærområde,
med både kapital og med sin kompetanse. Han følger
opp investeringen sin nøye og er gjerne aktiv med i utviklingen
av bedriften eller ideen. Denne typen investeringer stimuleres gjennom skattesystemet
i England. I Norge er det god tilgang på kapital, men kapital
til såkornfase/tidligfase er mer utfordrende.
En slik ordning kan være med på å realisere
gode ideer som i dag ikke får se dagens lys på grunn
av at de ikke kommer igjennom den første fasen.
Det er positivt at private satser sine egne penger og investerer
i verdiskaping. Slik skaper vi det beste næringslivet over
tid. Private som satser sine egne penger er krevende eiere og de
følger opp investeringen sin. Forslagsstillerne mener det
er behov for mer kunnskap om "Business Angels" og ber om at ordningen
må sees på med norske øyne.
Mye av veksten i forskningen de neste årene skal også skje
på private hender. Selv om det er betydelig privat forskningsinnsats
i Norge, bl.a. som følge av SkatteFunn-ordningen, mener
forslagsstillerne at eksisterende ordninger må styrkes,
og nye må etableres for å nå de ambisiøse
målene i forskningsmeldingen. Det er viktig at disse ordningene
også etableres og innrettes på en slik måte
at bedrifter i alle størrelser motiveres til å satse
på forskning og utvikling. Samtidig må den offentlige
forskningsinnsatsen innrettes på en måte som gjør
den mer relevant for næringslivet. Myndighetene må,
etter forslagsstillernes syn, ta et initiativ til at samarbeidet
og dialogen mellom forskningsmiljøene i Norge blir tettere.
Offentlige anskaffelser beløper seg til rundt 260 mrd.
kroner i året. Størsteparten av kunngjøringene
i den nasjonale basen Doffin (Database for offentlige innkjøp)
er nasjonale anskaffelser. Anskaffelsesreglene skal både
sikre at potensielle leverandører får like muligheter
til å oppnå kontrakter med det offentlige og sikre
en effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) har gjennomført to spørreundersøkelser
vedrørende heving av nasjonal terskelverdi fra 200 000
til 500 000 kroner. Den ene undersøkelsen angår
kommuners og fylkeskommuners anskaffelser mellom 200 000
og 500 000 kroner, mens den andre undersøkelsen
relaterer seg til bedriftenes tilgang til innkjøp mellom 200 000
og 500 000 kroner etter heving av nasjonal terskelverdi.
De viktigste funnene for begge undersøkelser er stort sett
i samsvar med hverandre. Mens 58 pst. av kommunene sier de ikke
bruker doffin.no for disse anskaffelser, får drøyt
halvparten av de spurte bedriftene sin totale oppdragsmengde via
Doffin. Rundt halvparten av kommuner og bedrifter oppgir at direktekontakt
uten kunngjøring på forhånd er en innkjøpsprosedyre
som brukes. Etatene bruker i liten grad sine internettsider til
offentliggjøring av kontrakter. Hver fjerde bedrift mener
det er vanskeligere å få tilgang til offentlige
kontrakter etter forhøyelsen av nasjonal terskelverdi.
Dette bekrefter at det er behov for en enkel obligatorisk kunngjøring
av små kontrakter.
Dokument nr. 8:12 (2005-2006) om å innføre
forenklet kunngjøringsplikt under anbudsterskel fikk ikke
støtte fra regjeringspartiene. Regjeringen varslet i Soria
Moria-erklæringen at de ville heve anbudsterskel til 1,8
mill. kroner. Dette vil unnta meget store deler av offentlige innkjøp
fra åpen konkurranse, og være dramatisk for bedrifter
som har dette som sitt marked. Et slikt "lokk" på offentlige
innkjøp vil også øke risikoen for korrupsjon
og kameraderi betydelig.
Forslagsstillerne ønsker en forenkling av bedriftenes
krav til innhenting av dokumentasjon i forbindelse med offentlige
anskaffelser, og foreslår at ansvaret legges til en sentralisert
enhet. Det betyr at leverandører kan innhente dokumentasjon
ett sted, eller at innkjøper ved et enkelt tastetrykk etter
tillatelse fra leverandørene kan få den informasjon
som er nødvendig. Dette gjelder dokumentasjon som skatteattest,
dokumentasjon av registrering, godkjenning og HMS-opplysninger.
I forbindelse med innføring av nytt regelverk for offentlige
anskaffelser, er det to nye attester som allerede etterspørres
av innkjøper: "bedriftsvandelsattest" og "korrupsjonsattest".
Fornyings- og administrasjonsdepartementet må ta ansvaret
for at slik dokumentasjon utarbeides og forefinnes på det
norske markedet.
Forslagsstillerne vil gjøre det lettest mulig for bedriftene å konsentrere
seg om det de skal jobbe med, og i hvert fall sørge for
at det ikke legges unødvendige hindringer i veien fra politikere
eller byråkrati. En langsiktig og stabil økonomisk
politikk vil alltid være den viktigste næringspolitikken.
Uten stabilitet og forutsigbarhet blir det vanskelig både
for små og store bedrifter å klare seg.
Forslagsstillerne ønsker en bred gjennomgang av rammebetingelsene
for små og mellomstore bedrifter, som også sammenligner
norske rammevilkår med rammebetingelsene i sammenlignbare
land. Følgende må vektlegges:
Det må ligge til grunn en
stabil og langsiktig økonomisk politikk som sikrer trygg
vekst og gode konkurransevilkår for norske bedrifter. Det
er avgjørende for veksten til bedriften hvor mye den sitter
igjen med etter at alle utgifter og skatter er betalt. Dess mer
bedriften sitter igjen med til nyinvesteringer, dess større
vekstpotensial i fremtiden.
Formuesskatten er en av de mest veksthemmende skattene vi
har. Konsekvensen av den skatten er at penger ofte må tas
ut fra bedriften for å betale eiernes skatter på kapital
som er i arbeid i selskapet. Det må legges frem en plan
for endelig fjerning av formuesskatten i løpet av inneværende stortingsperiode,
slik forutsetningen i skattereformen var.
Arveavgiften er også en avgift som koster norske bedrifter
store summer i forbindelse med generasjonsskifter. Dette gjelder
mange av de bedriftene som ble etablert rett etter krigen. Arveavgiften kunne
blitt brukt til nyskaping og utvikling av disse bedriftene. Det
må tas initiativ til å gjøre arveavgiften
mindre belastende ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.
Små og mellomstore bedrifter bruker mye ressurser
på papirarbeid. Aksjeselskapslovgivningen er tilpasset
store selskaper og oppleves som komplisert og byråkratisk
for mindre aksjeselskaper. Derfor må det lages et forenklet
regelverk for små aksjeselskaper. Som et eksempel må fjerning av
revisorplikten for små aksjeselskaper utredes nærmere.
Moderniseringen av offentlig sektor må intensiveres.
Det er viktig at det holdes et trykk på moderniseringen
i alle deler av offentlig sektor. Bedriftene skal bruke tiden sin
på å skape verdier, ikke på å fylle
ut skjema til staten eller vente på svar på byggesøknader
fra staten. Målet om at opplysninger fra næringslivet
til det offentlige skal rapporteres én gang og til samme
nettsted, må prioriteres. Altinn må videreutvikles.
Arbeidet med å redusere skjemabelastningen, regel- og lovforenklingsarbeidet
for næringslivet må trappes opp, og gebyrene bedriftene
betaler må reduseres. Gebyrer som ikke går til å dekke
direkte relaterte kostnader for det offentlige må reduseres. Det
må tas et initiativ til at også kommuner og fylkeskommuner
kommer sterkere med i arbeidet med en enklere og mer moderne offentlig
sektor.
Infrastruktur handler for mange bedrifter rundt omkring
i landet om vei. Veistandarden i Norge må bedres gjennom økte
bevilgninger til bygging, vedlikehold og sikring av stamveiene.
Konkurranseutsetting på utbyggings- og vedlikeholdsfunksjoner
i de store samferdselsetatene og økt bruk av OPS (offentlig-privat
samarbeid) ved større samferdselsprosjekter, er tiltak
som vil kunne bidra til mer og bedre veier, også i distriktene.
Det er viktig at arbeidet med å få mer gods over
på bane og sjø prioriteres.
En viktig forutsetning for den nordiske modellen, som flere
land i Europa har sett på, er det fleksible arbeidsmarkedet
Norge har. Norsk økonomi er omstillingsdyktig fordi vi
har spilleregler for arbeidsmarkedet som gir arbeidsgiverne og arbeidstakerne
spillerom og trygghet til å sikre lønnsomhet og
trygge arbeidsplasser fremover. Mer fleksible arbeidstidsbestemmelser
og regler for ansettelser styrker denne fleksibiliteten og gjør
at terskelen for å få seg arbeid er lavere. Den økte
fleksibiliteten betyr aller mest for små bedrifter, og
dermed også for å sikre at gründerbedrifter
og andre små virksomheter får muligheten til å vokse
og bli lønnsomme. Arbeidsmiljøloven må i
større grad enn i dag åpne for midlertidige ansettelser
for å sikre fleksibilitet i arbeidsmarkedet.
Forskning og innovasjon er nøkkelen til vår fremtidige
velferd. Forskningsfondet må økes for å sikre
en fremtidig god avkastning av fondet. SkatteFunn-ordningen som
er en ubyråkratisk ordning med skattefradrag for utgifter
til forskning og utvikling, har siden den ble etablert
vært en stor suksess og må tilpasses brukerne
og utvides ytterligere. Industrielle rettigheter får en
stadig viktigere rolle - ikke bare som et defensivt virkemiddel,
men også brukt aktivt for å fremme bedrifters
innovasjonsevne og konkurransekraft. Det er behov for å iverksette
tiltak for å heve kompetansen omkring dette. Dette kan
best gjøres ved at det utvikles en overordnet, nasjonal
politikk på dette området.
Virkemiddelapparatet må i større grad
enn i dag tilpasses de kunnskapsbaserte bedriftene for å sikre
underveksten av de ufødte bedrifter og stimulere til flere
kunnskapsbedrifter. Virkemiddelapparatet representert ved Innovasjon
Norge, SIVA (Selskapet for industrivekst) og Norges forskningsråd
må bli mer fokusert på innovasjon, omstilling
og nyskaping. Det er nødvendig å styrke innovasjonsaktiviteten
i virkemiddelapparatet. Det er helt avgjørende at de ulike
deler av virkemiddelapparatet samarbeider mer reelt enn i dag. Brukerne
bør møtes med adekvat bistand uansett hvilken
del av virkemiddelapparatet de henvender seg til. Om det innebærer
at de må henvises videre, må ikke brukerne slippes
før saken tas under behandling ved kontoret de er henvist
til. Saksbehandlerne som møter brukerne må ha
en minimumsoversikt over hva de andre delene av virkemiddelapparatet
kan tilby.
Tilgang på arbeidskraft er en utfordring for norske
bedrifter. Mange av de som i dag er i arbeidsfør alder
og som går på ulike trygdeordninger, ønsker å komme
over i arbeid. De må få muligheten til det. Regelverket
for å ta inn arbeidskraft fra utlandet må forenkles,
og det må settes i verk tiltak for mer aktiv rekruttering
av kompetent arbeidskraft fra utlandet. Utenlandske utdanninger må lettere
bli godkjent i Norge.
Kommunene er viktige bidragsytere for å legge til
rette for næringsvirksomhet. Det er viktig at kommunene
stimuleres gjennom inntektssystemet til å legge til rette
for næringsvirksomhet. Ved at kommunene får beholde
en større andel av selskapsskatten, stimuleres de til å oppmuntre
til næringsetablering som igjen vil skape merinntekter
til samfunnet. En større andel av selskapsskatten må tilfalle
kommunene.