Til Stortinget
Fri ferdsel i utmark er en gammel lovfestet rett i Norge. En
slik ferdselsrett gjelder imidlertid ikke for motorferdsel. Lov
10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
ga en større grad av kommunal bestemmelse over kjøring
i utmark, men dette ble igjen begrenset i 1988 da Stortinget innførte
en felles nasjonal forskrift som avløste de kommunale forskriftene
for motorkjøretøyer. Denne endringen overlot i
realiteten forvaltningen av motorisert ferdsel i utmark til embetsverket
hos fylkesmannens miljøvernavdeling. Formålet
med sistnevnte endring var å gi færre dispensasjoner
til nyttekjøring, som også begrenser behovet/ønsket
for å eie egen snøscooter. Dermed medførte
dette at man naturlig nok fikk en mer konsekvent, men samtidig også en
langt mer ”firkantet” håndhevelse av
lovverket. Lokale variasjoner og tilpasninger får i liten
grad spille inn i utøvelsen av motorisert ferdsel. Endringen
har medført at verdiskaping og rekreasjon rundt motorisert
ferdsel ikke blir ivaretatt og fremstår som ensidig tuftet på naturverninteressenes
fokus på ro og stillhet. Dette har bidratt til å skape
en betydelig konflikt mellom ulike interesser. Umyndiggjøringen
av lokale myndigheter, kombinert med kompromissløs håndhevelse
av regelverket fra fylkesmannens miljøvernavdeling, bidrar
til å bryte ned respekten for loven.
Forslagsstillerne vil understreke at man erkjenner behovet for
lovregulering av motorferdsel i utmark og vassdrag, og at det ikke
er i noens interesse å ha en "lovløs" situasjon
rundt motorisert ferdsel i utmark. En stadig økende utbredelse
av terrenggående motorkjøretøyer i privat
eie fordrer et lovverk som avgrenser og begrenser bruken av disse
i sårbare områder. Spesielt gjelder dette bruk
av barmarkskjøretøyer generelt og firehjulinger
spesielt. Disse kjøretøyene kan etterlate sår
i naturen som ofte tar mange år å lege. Forslagsstillerne
mener slike barmarkskjøretøyer også i
fremtiden bare bør kunne benyttes når det er tvingende
nødvendig og der naturens evne til restituering er størst.
Beltedrevne kjøretøyer som snøscooter
og beltevogn skader imidlertid ikke faunaen så lenge de
blir brukt på snødekket mark. Likevel er det også sterke restriksjoner
på disse kjøretøyene, og man opplever ofte
et betydelig konfliktnivå mellom lokalbefolkningens interesser
på den ene siden og den statlige forvaltningen på den
andre siden. Den følelsesmessige intensiteten i disse konfliktene
stiller store krav til saksbehandlingen hos avgjørende
myndigheter. Mange reagerer på det de opplever som kompromissløs
håndhevelse av regelverket fra fylkesmannens miljøvernavdeling,
hvor man i liten grad ønsker eller kan praktisere noe lokalt
skjønn i det hele tatt. Landet vårt har store
avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag sterkt
knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og
fiske. Dette tilsier at man burde ha en langt mer fleksibel holdning
til snøscooterbruk i mange deler av landet.
I en anerkjennelse av de mange lokale variasjonene inviterte
Miljøverndepartementet i 2000 åtte kommuner (Sirdal,
Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og
Kautokeino) til å være med på et 3-årig
forsøk for å prøve ut kommunal forvaltning
av motorferdselsloven. I ettertid er forsøksperioden utvidet
med to år. Forsøksordningen er grundig evaluert
i de tre rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt for naturforskning
(NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune laget en egen evalueringsrapport "Forsøk
med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark."
Rapportene fra NINA kan vise til en rekke positive effekter av
prøveprosjekter. I mange av kommunene har det blitt mindre
ulovlig kjøring, mer taxi- og turistkjøring, mindre
kjøring i de mest sårbare områdene, bedre
kommunal planlegging og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning
til å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper,
som har latt både tilreisende og lokalbefolkningen komme
seg ut i marka. Ikke alle deltakerkommunene har etablert slike løyper,
for eksempel har Sirdal ikke etablert slik rekreasjonsløype.
Fauske kommune er en av kommunene som har etablert løype,
den ligger i Sulitjelma. Ordningen med rekreasjonsløyper
har gjort at eldre og funksjonshemmede har kunnet komme seg ut i
naturen også på vinterstid. Likeens har det ført
til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine gjester
naturopplevelser på snøscooter, slik alle svenske
og finske reiselivsbedrifter har mulighet til. Stor-Elvdal har etablert
en rekreasjonsløype, men den er bare for medlemmer av den
lokale scooterklubben. Disse tre tilnærmingene til rekreasjonsløyper
viser at det er gjort lokale tilpasninger til beste for det lokale miljøet,
fritidstilbudet og næringslivet. Alle kommunene har til
felles at det bare er marginale deler av kommunene som har blitt
regulert med mulighet for snøscootertrafikk i medhold av
regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Evalueringen fra Hattfjelldal peker på at det er primært
voksne mennesker (snittalder på 42 år) som har
benyttet seg av dette tilbudet. Ungdommene som er interesserte i
motoriserte hobbyer, kjører i stor grad på bane
i rekreasjonsøyemed. Videre at forsøket har vært
"et av de mest positive initiativ som har skjedd de senere år
for innbyggernes trivsel." I evalueringsrapporten fra Hattfjelldal
vises til at Den norske kirke i Hattfjelldal støtter prosjektet.
I et brev i rapporten kommer det frem at: "For Hattfjelldal menighet
har det vært en stor glede de to siste årene å kunne
samarbeide med Hattfjelldal snøscooterklubb om "Scootergudstjeneste"
i påsken." og at: "regulert bruk av snøscooter
ser vi i kirken på som et positivt tiltak, og det kan bli
enda et hjelpemiddel til å føre folk nærmere
hverandre." Evalueringen fra Hattfjelldal konkluderer med at: "Resultatene
av evalueringen av forsøket viser at Hattfjelldal kommune
har klart å oppfylle intensjonene gjennom lokal forvaltning
av motorferdselsloven. Med å begrense omfanget av motorisert
ferdsel… En forventer derfor at erfaringene fra forsøket
legges vekt på og resulterer i en ny motorferdsellov som
bygger på lokal forvaltning og har ramme som åpner
for kjøring i faste løyper også til rekreasjon
og friluftsliv." I kommunestyret i Hattfjelldal er 10 av 17 Arbeiderpartirepresentanter.
I Vinje kommune peker ordfører Arne Vinje (SV) på at
"Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande
arbeid blant medlemmene sine" og at "Prøveordninga med
rekreasjonsløyper har utan tvil ført til mindre
ulovleg kjøring." og at "Dersom dagens ordning skulle falle
vekk og ein er tilbake til gamle ordningar for 700 lovleg innkjøpte
skuterar som stort sett vil vera ulovleg å bruke, er ein
straks tilbake til tilstandar som skapar konfliktar og liten respekt
for lovar og regelverk." (Varden 27. januar 2006).
Norge, som er et langstrakt land med store områder som
ikke er befolket, har gode forutsetninger for å utvikle
turisme i tilknytning til snøscooterløyper uten
at det kommer i konflikt med annen turisme eller friluftsliv. For
mange næringssvake områder i Distrikts-Norge vil
en åpning for en slik form for vinterturisme kunne gi positive
resultater for både næringsliv og befolkning,
noe også prøveprosjektet har vist.
Dagens generelle ordning hvor myndighet er tillagt fylkesmannens
miljøvernavdeling, er ikke egnet til å tilgodese
lokale forhold og krav til tilpasning og variasjoner. Dersom man
gjennom lovverket legger seg på en linje som bryter sterkt
med tyngdepunktet i folks rettsoppfatning, vil man bryte ned respekten
og forståelsen for og nødvendigheten av lovverket.
Resultatet kan meget vel bli det motsatte av lovmakers intensjon;
- en ukontrollert og lovstridig bruk av motorkjøretøyer
i utmark. Dette vil kunne skje uten at lovmaker og kontrollmyndigheter
har noen mulighet til å gjenvinne kontrollen over situasjonen.
I den omtalte forsøksordningen har fylkesmannens miljøvernavdeling
en større grad av fleksibilitet for å gi tillatelse
til å kjøre snøscooter, men samtidig
opprettholdes en betydelig påvirkningskraft på hvor
det skal kunne kjøres snøscooter. Fylkesmannen
vil gjennom sin innsigelsesrett til kommunalt planarbeid kunne påvirke
hvilke områder som åpnes for motorisert ferdsel
i utmark. Men fylkesmannen vil ikke lenger få noen direkte
innflytelse på hvem som skal få kjøre
i de områder som er åpnet i det kommunale planverket for
motorferdsel.
Erfaringene fra "Forsøk med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark" viser at det er en overvekt av positive erfaringer
ved å overlate forvaltningen av lov om motorferdsel i utmark
til lokale myndigheter. Forslagsstillerne mener alle kommuner bør
få retten til å forvalte motorisert ferdsel i
utmark. Dette vil medføre økt vilje i kommunene
til å gjennomføre god kommunal planlegging og
kartlegging av de mest sårbare naturområdene.
Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at en evaluering av "lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag" skal gjennomføres
våren 2007. Forslagsstillerne ber Regjeringen å stå fast
ved sine løfter.
Det fremmes derfor følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å gi kommunene
adgang til å forvalte lov om motorferdsel i utmark.
22. februar 2007