Til Stortinget
Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble iverksatt høsten
2003, og formålene med reformen var blant annet å øke
intensiteten på utdanningen og å øke
studiepoengproduksjonen blant landets utdanningsinstitusjoner. Institusjonene
skal, etter denne reformen, benytte lærings- og vurderingsformer
som legger til rette for at studentene gjennomfører studiene
på normert tid. I tillegg ble studiefinansieringen endret
slik at studieprogresjon nå blir belønnet, mens de
studentene som ikke klarer å gjennomføre studiene
på normert tid, får en lavere stipendandel enn
de gjorde tidligere.
En hensikt med endringene var altså å skape økonomiske
incentiver for at studenter skal følge normert studieprogresjon.
På bakgrunn av dette ble utdanningsstipendet, etter endringen
i 2003, gitt med 40 prosent av kostnadsnormen på 8 000
kroner, hvor 25 prosent av stipendet ble utbetalt ved studiestart
og de resterende 15 prosentene ble gitt som stipend avhengig av
om studenten bestod eksamen. Fra 2004-2005 ble denne ordningen utvidet
slik at hele basisstøtten for de studenter som er omfattet
av støtteordningen for høyere utdanning, nå blir
utbetalt som lån, og dette lånet blir etter hvert
semester konvertert til utdanningsstipend basert på hvert
studiepoeng som er bestått. Etter dette systemet kan maksimum
40 prosent av lånet bli omgjort til stipend hvert semester.
Det pekes i St.prp. nr. 1 (2006-2007) på at denne endringen
har ført til at tallet på stipendmottakere, stipendutbetalinger
og gjennomsnittsstipend gikk ned i 2004-2005 og 2005-2006, mens
låneutbetalingene gikk opp i de samme årene. Mens
gjennomsnittsstipendet i 2003-2004 var på 25 015
kroner, var det i 2004-2005 og 2005-2006 på henholdsvis
18 814 og 21 549 kroner. I evalueringen av Kvalitetsreformen,
som ble lagt fram i januar 2007, vises det til at studiepoengproduksjonen
har økt etter reformenAamodt, Per Olaf, Elisabeth
Hovdhaugen og Vibeke Opheim (2006): "Den nye studiehverdagen". Delrapport
6. Evaluering av Kvalitetsreformen, 2006. Norges Forskningsråd,
Rokkansenteret, NIFU Step, Oslo.. Normert studieprogresjon
i dag er 60 studiepoeng i året, mens det i gjennomsnitt
ble avlagt 42 studiepoeng pr. registrerte student i studieåret
2004-2005. Dette er en liten økning fra foregående år.
Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir at en tredjedel av
studentene oppnådde 60 studiepoeng eller mer, mindre enn
en tredjedel oppnådde mellom 30 og 59 studiepoeng, og resten
oppnådde mindre enn 30 studiepoengSSB (2006):
Studiepoengproduksjon per registrerte student i høyere
utdanning. Studieåret 2004/2005.. Denne statistikken
tyder både på at det er en del deltidsstudenter
og at mange studenter fortsatt ikke klarer å gjennomføre
studiene på normert tid.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at et studiefinansieringssystem
som belønner studenter som klarer å gjennomføre
studiene på normert tid, var riktig vei å gå for å øke
studiepoengproduksjonen ved utdanningsinstitusjonene våre,
og for å sette høyere krav til studentene. Viktigst
er likevel at den nye ordningen sender ut signaler til studentene
om at det skal lønne seg å gjøre det
bra, og at hardt arbeid og beståtte eksamener skal belønnes økonomisk.
Dette er også holdninger det er viktig for studentene å ta
med seg når de senere skal ut i arbeidslivet.
Tallene for studieåret 2004-2005 fra Statistisk sentralbyrå viser
at nesten 10 prosent av studentene oppnådde mer enn 60
studiepoeng, og ved de vitenskapelige høyskolene er dette
tallet så høyt som 17,9 prosent. To av målsettingene
ved kvalitetsreformen var å få studentene til å bruke
mer tid på studiene sine og redusere forsinkelser, og derfor
bør studenter som bruker mye tid på studiene og
avlegger flere studiepoeng enn normert, belønnes tilstrekkelig
for dette. Signaleffekten dette sender ut, er av stor viktighet ved
at effektivitet belønnes allerede i studietiden, og i tillegg
vil utgiftene over offentlige budsjetter bli redusert ved at studentene
gjennomfører studiene på kortere tid og kommer
seg ut i arbeid.
Forslagsstillerne mener at studenter som gjennomfører
studiene sine på kortere tid enn normert, bør
bli ytterligere belønnet gjennom studiefinansieringen ved
at en større del av lånet kan bli omgjort til utdanningsstipend,
og mener at studenter som tar flere studiepoeng enn normert, bør
få stipend utover 40 prosent av kostnadsnormen. Disse studentene
sparer samfunnet for store kostnader, og de øker studiepoengproduksjonen
ved utdanningsinstitusjonene.
Forslagsstillerne vil anmode Stortinget om å be Regjeringen
endre studiefinansieringssystemet slik at studenter som tar flere
studiepoeng enn det som er normert, får omgjort en større
del av lånet til utdanningsstipend. En slik ordning bør
følge dagens modell slik at hvert enkelt studiepoeng studenten
avlegger, fører til at en gitt andel av lånet
blir omgjort til stipend. Maksgrensen på 40 prosent bør
imidlertid økes slik at studentene, ved stor studiepoengproduksjon,
kan få omgjort en større andel av lånet
sitt til utdanningsstipend. Slik sikrer man at dyktige studenter belønnes
gjennom studiefinansieringssystemet. Dette vil på sikt
trolig føre til flere heltidsstudenter, siden studentene
ved et slikt system vil ha økonomiske incentiver til å øke
sin studieprogresjon, og får unna studiene på kortere
tid enn i dag.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre at studenter som tar flere studiepoeng enn det som er normert, kan få omgjort en større del av lånet sitt til utdanningsstipend.
25. april 2007