Det bør være liten tvil om at valg over Internett vil øke tilgjengligheten til valgsystemet, og da spesielt i et land som Norge der enda flere bruker Internett og mobil til daglig. Alle undersøkelser og erfaringer forslagsstillerne har sett nærmere på, viser at en stor andel av velgerne ønsker å ha muligheten til å stemme over Internett, og at en stor andel også vil benytte seg av denne muligheten.

Det virker som kommunal- og regionalminister Åslaug Haga undervurderer hastigheten i utviklingen av ny teknologi og nordmenns vilje og evne til å ta den i bruk, ettersom Regjeringen vil skynde seg langsomt med å arbeide for å modernisere dagens valgsystem. Det er eksempelvis ikke mange år siden det var få som trodde at så mange ville bruke nettbank, men man kan i dag se at nesten halve Norges befolkning har tatt i bruk nettbank. Det er nok veldig få som i dag vil gå tilbake i tid og ta seg fri fra jobben for å betale regninger. Forslagsstillerne mener det samme bør gjelde for å avgi sin stemme ved valg. Forslagsstillerne vil samtidig minne om at dagens valgordning med papirvalg ikke er sikker nok, ettersom Norge senest ved siste valg fikk kritikk fra internasjonale valgobservatører. Det bør være en tankevekker til dem som er skeptiske til stemmegivning over Internett.

Målet med stemmegivning via Internett og SMS er for det første å øke valgdeltakelsen, både gjennom å "beholde" velgere og å øke interessen blant unge. For det andre er det å tilpasse stemmegivning til et moderne IKT-samfunn (informasjons-, kommunikasjons- og teknologisamfunn) og gjøre det mer bekvemt å avgi stemme. For det tredje er det uten tvil noe som vil komme funksjonshemmede, eldre og uføre, samt småbarnsforeldre og travle forretningsreisende, til gode. Altså at de som av fysiske grunner har vanskeligheter for å komme til valglokalet samt de som er i den "berømte" tidsklemma, da vil få det enklere med å avgi stemme. For det fjerde vil stemmegivning via Internett eller SMS gi dem som bor langt fra kommunesentrene, samt nordmenn bosatt i utlandet, en bedre mulighet til å benytte seg av stemmeretten sin.

Elektronisk stemmegivning vil i tillegg ha en rekke administrative fordeler, både ved at presisjonen på valgoppgjøret bedres og at de endelige resultatene vil foreligge raskere. Elektronisk stemmegivning vil også bidra til å redusere en rekke manuelle prosedyrer og kontrollrutiner som i dag er ressurskrevende. Ved elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser (via Internett og SMS), kan man også forvente økonomiske besparelser.

En av de rapportene som har blitt presentert, er en rapport til Europarådet om e stemmegivning i lokalvalgene i 2005 (kan finnes på www.vvk.ee/engindex.html). Gjennom en spørreundersøkelse har forskere bl.a. funnet følgende:

• Yngre velgere stemte forholdsmessig mer over Internett enn eldre velgere, og menn noe mer enn kvinner

• Bruken av Internett til stemmegivning var uavhengig av utdanning, bosted og politisk partipolitisk tilknytning

• Innføring av valg via Internett ser ut til å ha økt unge velgeres deltakelse

Rapporten "Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter" utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet, ble fremlagt i 2006. Arbeidsgruppen anbefaler å tilby elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser (bl.a. via Internett) til alle velgere som et supplement til tradisjonell stemmegivning. Dette for å sikre økt tilgjengelighet, reduserte kostnader på sikt, og raskere og mer nøyaktig opptelling av stemmene. En slik ordning krever endringer i valglovgivningen. Inntil slike endringer er på plass, foreslår gruppen at det gjennomføres forsøksvirksomhet.

Ønsker nordmenn å stemme via Internett og SMS?

I forbindelse med lokalvalgundersøkelsen 2003 ble det stilt spørsmål til norske velgere om de kunne tenke seg å stemme elektronisk via Internett hvis dette var mulig. Alt i alt hevder 6 av 10 at de ønsker å stemme via Internett. Det er imidlertid store forskjeller knyttet til alder, utdanning og inntekt. Mens 8 av 10 under 44 år kan tenke seg å stemme via Internett, gjelder dette for 56 prosent i aldersgruppen 45-66 år, og bare for 18 prosent i aldersgruppen over 67 år. Det må allikevel sies at det er en relativt stor andel som er positive til å benytte seg av denne muligheten.

En undersøkelse gjennomført av ErgoGroup (datterselskap av Posten Norge AS) februar 2007, viser at nordmenn har blitt enda mer positive til stemmegivning over Internett. Undersøkelsen viser at 2 av 3 nordmenn tror muligheten for å stemme over Internett eller SMS vil øke sannsynligheten for at de stemmer ved neste valg. Undersøkelsen viser også at det er de unge, og de som bor i våre tynnest befolkede landsdeler, som er mest positive til å kunne stemme over Internett eller via SMS. Av de under 30 år, svarer 2 av 3 at mulighet for å stemme over Internett eller SMS ville økt sannsynligheten for at de stemmer. Nesten halvparten av de spurte ville vurdert å stemme via SMS ved høstens kommunevalg, dersom det var mulig.

Befolkningen har de siste årene blitt mer og mer komfortabel med å bruke Internett og mobil, både unge og eldre, både når det gjelder å avgi elektronisk stemme eller respons i kommersielle konkurranser, og ved innlevering av selvangivelse. De senere år har også befolkningens opplevelse av sikkerheten økt betydelig, og tilliten til elektroniske løsninger bekreftes også ved at ca. 2,3 millioner nordmenn benytter nettbank.

Ettersom det ikke er så lenge siden parlamentsvalget i Estland i mars 2007, er det ennå ingen forskningsrapporter eller store undersøkelser som gir en fyldig, omfattende analyse av hvordan stemmegivning over Internett påvirket valget der. Det kan allikevel ikke være tvil om at det har vært en suksess, og at Estland kommer til å videreføre og sannsynligvis videreutvikle denne valgordningen.