Til Stortinget
Stortinget har vedtatt at staten skal kunne følge egne
regler for innkreving av tilleggsgebyr fra kundene ved forsinket
betaling. Dette innebærer blant annet at dersom betalingen
skjer etter forfallsdatoen, kreves det inn et tilleggsgebyr som
er langt høyere enn det som er normalt for alle andre.
Dette gjelder blant annet lån til Statens lånekasse
for utdanning, NRK-lisensen og årsavgiften for motoriserte
kjøretøy. Dette er regler som er helt spesielle
for staten, og som bidrar til vesentlig forskjellsbehandling mellom statlige
og private kreditorer.
Studielån i Statens lånekasse for utdanning
forfaller normalt fire ganger i året, men lånekunden
kan velge månedlig innbetaling. Dersom betalingen er forsinket,
gjelder et eget regelverk for gebyr som gir langt høyere
gebyr enn banker, næringsdrivende eller andre er berettiget
til ved forsinket betaling. I Statens lånekasse for utdanning
er forsinkelsesgebyret ved første purring 280 kroner, mens
ordinært forsinkelsesgebyr ved første purring
etter inkassoforskriften er 56 kroner, jf. inkassoforskriften.
Dersom Statens lånekasse for utdanning purrer for 2.
gang, og med det varsler oppsigelse av lånet, koster det
låntakeren 490 kroner i tillegg til de første 280
kroner. Totalt vil Statens lånekasse for utdanning ta inn
770 kroner for to purringer. Andre fordringshavere vil ved annen
purring normalt kun ha rett til 112 kroner som erstatning for purregebyrene/inkassovarselet.
Staten tar altså inn nærmere sju ganger mer enn private
kreditorer i dette tilfellet.
I verst tenkelig fall skulle en lånekunde som har valgt
månedlige innbetalinger og som av ulike årsaker
misligholder sitt lån hver måned med noen dager, risikere å måtte
betale 3 360 kroner i purregebyrer. Dersom det samme skjer
med en privat kreditor, vil beløpet være 672 kroner.
Staten tar altså inn fire ganger mer enn en privat aktør
(differansen er på 2 688 kroner).
Statens lånekasse for utdanning er gitt særlig
unntak fra bestemmelsene om gebyr ved innkreving av gjeld. Selv
begrunner Statens lånekasse for utdanning unntaket på denne
måten:
"Hvorfor Lånekassen tar gebyrer
Lån i lånekassen er gitt uten sikkerhet. Dette
er en forutsetning for å oppnå Lånekassens
mål, nemlig lik rett til utdanning. Fyller du vilkårene
for lån, skal du få det "på ditt ærlige
ansikt", ikke fordi noen kan stille sikkerhet for deg. Den strenge
gebyrpolitikken er et virkemiddel for å få pengene
inn igjen, slik at staten ikke taper penger."
Statens lånekasse for utdanning vil altså sikre
seg bedre enn andre kreditorer fordi det er statens penger som skal
kreves tilbake. På denne måten etableres et system
hvor statlige midler blir satt inn i en helt egen kategori. Forslagsstillerne
mener at en slik praksis er ulogisk og uheldig og derfor bør
oppheves snarest mulig.
Det er viktig at lånekundene i Statens lånekasse for
utdanning betaler rettidig. Det er også viktig for private
banker at deres lånekunder betaler rettidig. Likevel gjelder
det fullstendig ulike gebyrordninger mellom Statens lånekasse
for utdanning på den ene siden og private banker på den
andre. De fleste private banker tilbyr i dag private lån
uten sikkerhet. Det er derfor et dårlig argument at Statens
lånekasse for utdanning sine kunder har fått lån
på basis av sitt ærlige ansikt. Faktum er at Statens
lånekasse for utdanning neppe ser ansiktet på sine
kunder overhodet, og de er satt til å administrere en finansieringsordning som
ivaretar statens interesse i å gi alle lik mulighet til
utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Statens lånekasse for utdanning skal altså først
og fremst bidra til at alle som ønsker utdanning, på visse vilkår
skal få lån. Dette er en politisk målsetting,
vedtatt av Stortinget. Det er vanskelig å se noen åpenbar begrunnelse
for at lån gitt av staten skal medføre høyere
gebyr enn lån gitt av private banker. Sanksjonsmulighetene
ved mislighold er for øvrig ganske like. Hovedforskjellen
er at låntakere med forsinket betaling betaler høyere
gebyrer på vei mot oppsigelsen av lånet.
Forslagsstillerne mener det fremstår urimelig at Statens
lånekasse for utdanning stilles i en særlig posisjon
som kreditor når det gjelder gebyr ved forsinket betaling.
Det er ingen åpenbare årsaker til at lån fra
Statens lånekasse for utdanning skal stilles under en strengere
gebyrordning enn andre kreditorer. Det er heller ingen dokumentasjon
på at det gjeldende gebyrregulativet for Statens lånekasse
for utdanning faktisk fører til en lavere misligholdsgrad
enn for andre kreditorer. Det er derfor ingen spesielle
grunner til å opprettholde denne forskjellsbehandlingen.
TV-lisensen er i realiteten betaling for tilgang til den statlige
mediekanalen NRK. TV-lisensen er imidlertid underlagt et særlig
innkrevingssystem med forhøyet gebyr ved forsinket betaling.
Forslagsstillerne viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007), hvor det bl.a. fremgår følgende:
"Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling
for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes av folk
flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift
er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke
er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta
hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse
og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen.
Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år
for år, at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler
eller alle radiokanaler eller at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett
fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen.""
Dersom kunden ikke treffer betalingstidspunktet ved noen av årets
forfall av TV-lisens, må vedkommende betale ca. 315 kroner
i gebyr (15 pst. av ubetalt beløp). Dersom ordinære
rutiner skulle vært fulgt, ville gebyret vært
112 kroner.
Årsavgiften på motorkjøretøy
er også underlagt et særlig gebyrsystem som medfører
tilleggsavgifter langt over det andre fordringshavere kan drømme om.
Ved forsinket betaling av årsavgift på bil må det betales
et tillegg på 250 kroner, mot "normalt" 56 kroner.
Det finnes heller ikke her noen god forklaring på hvorfor
staten som fordringshaver skal ha særlige rettigheter,
etter forslagsstillernes mening. Når det gjelder årsavgiften,
vil det offentlige ha svært strenge sanksjonsmuligheter
ved mislighold i tillegg til ekstraavgiften. Ekstraavgiften fremstår
derfor først og fremst som et virkemiddel for å gi
staten særlige inntekter, ikke ut fra hensynet til betalingsvilligheten.
Forslagsstillerne mener det ikke er noen særlig grunn
til å gi staten denne typen fortrinn, og mener det er nødvendig
at også staten innretter seg etter de samme vilkår
som andre fordringshavere.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
for å innordne statlige fordringshavere det ordinære
gebyrsystemet ved forsinket betaling.
25. mai 2007