Bakgrunn

Det norske veinettet preges av et stort etterslep på vedlikeholdssiden. Manglende dekkefornyelse er en viktig årsak til vedlikeholdsetterslepet. Den dårlige standarden på veidekkene medfører store unødvendige kostnader for samfunnet, blant annet ved trafikk­ulykker, -uhell, i form av slitasje på kjøretøy, økt drivstofforbruk og tidstap.

Selv om hovedtendensen de senere årene har vært en klar nedgang, er ulykkesutviklingen fra 2005 til 2006 negativ og bekymringsfull. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens vegvesens årsrapport for 2006 omkom 243 personer i vegtrafikken. Dette er 19 flere enn i 2005. Årsakene til økningen i ulykker er sammensatt, men forslagsstillerne finner grunn til å rette søkelyset på undervurderingen av den betydning veidekket har for trafikksikkerheten.

I Statens vegvesens årsrapport for 2006 opplyses det at bevilgningene til veidekker på riksvegnettet var på om lag 670 mill. kroner i 2006, mens det burde ha vært 800-900 mill. kroner for ikke å forringe kvaliteten ytterligere. For å redusere etterslepet kreves ytterligere økninger i bevilgningene til veidekkene.

Vegdekkene klassifiseres som svært dårlige dersom spordybde eller jevnhet ved måletidspunktet ligger under kravene i vedlikeholdsstandarden. Dersom en strekning har behov for tiltak innen ett til to år, betegnes tilstanden som dårlig. I 2006 er andelen av riksvegnettet hvor tilstanden klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, 37,4 pst. (10 180 km). Dette er en økning på 5,8 pst. (558 km) fra 2005. Det siste året har det vært en spesielt stor økning i spordybden for høytrafikkerte veger (mer enn 5 000 kjøretøy i døgnet).

Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen utarbeidet en forskningsrapport: "Veidekkets tilstand og trafikksikkerhet, TØI rapport 840/2006". Rapporten konkluderer med at økt spordybde fører til økt ulykkesrisiko. Hjulspor og dårlig veidekke vanskeliggjør også funksjonskontraktenes krav til friksjon og maksimal snødybde i vinterdriften. Dette har konsekvenser for både framkommelighet og ulykkesrisiko.

Tall fra Asfaltentreprenørenes Forening viser et stort misforhold mellom Statens vegvesens kjøp av asfalt og trafikkutviklingen siden 1995.

Prosentvis utvikling (1995-2006) i trafikkarbeid (kjørte km) og Statens vegvesens asfaltforbruk.

De ovenfor nevnte forhold dokumenterer at det er behov for å øke bevilgningene til dekkefornying utover økningen i 2007.

I funksjonskontraktene er det formulert krav til maksimal snødybde på veinettet som entreprenørene må etterleve. På samme måte bør det innføres en fastlagt grense for når ny asfaltering skal foretas. Statens vegvesen fastslår i årsrapporten for 2006 at andelen av riksvegnettet hvor veidekket klassifiseres som dårlig eller svært dårlig, er på hele 37,4 pst. Dette gjør det åpenbart at nåværende grense ikke er god nok.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utrede og fremlegge for Stortinget forslag til en minstegrense for reasfaltering i løpet av høsten 2007/våren 2008.